#89 Dette er yrkene dere faller for!

En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og i denne episoden snakker vi om hvordan yrker vi ønsker på våre partnere. Agnes er på tråden, og helt til slutt lytter han om nettroll. Kaffeskål! Kaffeskål! Hei, hei, hei! Da var det tid for en ny episode her i studio, og vi har en så frisk og ny energi. Frida sutter litt på sin joende ljus. Joende ljus. Power shake der altså. Ikke en kappa joel. Ikke en kappa joe, for det er bare en helt vanlig kappekopp. Det er det jeg drikker! Du drikker en kappa joe! Nei, jeg har en skvett med havremjølkopp i. Barista-versen fra Oatly. Ikke noe reklame der, rett og slett bare reklame. Som vi ikke får betalt for. Nå er jeg nødt til å sette opp vinduet litt, for jeg trenger litt ny frisk luft her. Det er bare å kjøre på det. Jeg forteller deg en ting. En gang skulle jeg spille inn en episode av Kaffeskål med Galvan Mahidi. Og da kom jeg opp hit, var låst. Det skulle være åpent, var låst. Fant et vindu som var åpent, så jeg hoppet inn og gikk og åpnet opp på han. Spilte inn en hel episode. Visste at det ikke var minnekort i opptakeren. Dere gjorde brekk for ingen grunn. Vi gjorde brekk for ingen grunn. Og det er surt. Vet du hva som var gøy? Da var det vinduet som var oppe, var kontor til sjefen. Så da var jeg rett inn på kontor til sjefen. Det var rett og slett en glippe, bokstavlig talt, på vinduet. Det er kanskje ikke noe vi burde reklamere for, at vinduet er så på blått her. Det er bra. Apropos galvan med Heidi Vi skal spille inn en promo-video Til showet vårt i morgen Ikke showet vårt i morgen, men promo-videoen skal vi spille inn i morgen Og da har vi lyst på sånn innmari stilig Litt sånn gammel rød bil Tenk hva rød? Gjerne rød Det er fett med rød, ja. Ja, det er fett med rød. Men uansett så husker du jeg at i sommer, når Galvan skulle være gjest i podden, som ikke ble noe av, så plukket jo han meg opp i en sånn ordentlig gammel Ford rød, som var så kul. Så da tenkte vi, vi ringer onkel Galvan og hører om han kan stille med bil. Han blir såret når han hører at du kaller han onkel. Vi ringer prins Galvan og spør om han har mulighet til å stille med bil. Visere at den var du innbrud i når han knuste vinduet på den bilen. Skjønner jeg godt. Det er så fint at det... Ja, og Stjal litt av hvert er der inne i villen, og den har stått på reparasjon på verksted i flere måneder. For da hadde han bare sagt, ta dere tid med den, så slipper jeg å betale for parkeringsplass her i byen. Ja. Hva lurt. Så den er fortsatt på reparasjon, ja. Men vi har noen andre muligens cooks in the making, så vi får se da, dere. Det som er veldig gøy er at vi har sendt en melding til alle først, Som kunne være taxi-sjåfør? Bjørnar Moxnes. Ja. Bjørnar Moxnes sendte vi en DM til på Instagram, eller manageren vår gjorde det for mange, mange uker siden. Han har rett og slett ikke svart oss. Det er så utrolig sjokkerende. Det kjenner jeg veldig godt. Så han har ikke svart, så det blir ikke Bjørnar Moxnes i promovideoen. Kanskje han kommer på showet? Tror ikke det. Nei, men vi har fått med en hel haug med menn. Skal være med i vårt show. Ja, det blir så bra. Det blir så bra. Det er bare å ta den vårekåtte lille fitta si og komme seg ned dit. Ja, for det blir så mange menn. Om det blir menn, ja. Vi vet jo at det kommer til å være 99% kvinner i salen, så da må vi få på noen menn på scenen for å få litt like vekt. Jeg gleder meg sånn. Men vi har skaffet prinser da, er det rett og slett? Ja. The prinsen. Ja, for vi må jo ha noe afterparty også, ikke sant? Og det blir jo litt kjedelig i lengden hvis det bare skal være oss kvinns. Pussyparty? Ja. Og hva er det man kaller det da? Fordi pølsefest er jo nå en ting. Pussyparty, er det ikke det? Jeg vet ikke, jeg bare fant det på helt i right on the spot her, altså. Jeg vet ikke om jeg har hørt det før. Men i hvert fall. Puppeparty? Ja, sentrumsene, ja. Ja, bak i Toyotaen til Megdi. Men jeg likte den viben. Jeg kunne jo hørt meg Megdi om han fortsatt har en Toyota. Jeg har jo hørt en hel podcast om hvordan Megdi møtte hun dama si. Han fridde jo til henne bak i Toyotaen. Det er helt mye. Når de skulle på andre date, så møttes de halveis. Og da møtte de på en bakkeringsplass i hans Toyota. Og så kjørte han til samme stedet og fridde til henne frida. X antall år senere. Ikke så mange år tror jeg, hvis jeg ikke husker helt feil. Og da hadde den klart å bli rico på den tiden. Jeg tror ikke det. Var det lettere å si ja? Jeg tror ikke det. Akkurat samme fetisje altså. Var ikke bare struggle rapper lenger. Nei, det var du som sa det i denne podden her. Vi har sagt akkurat det samme før. Har jeg det? Tror du jeg har ikke sagt det her før? Nei. Da er det rett og slett bare du og fetisjen som er så like at jeg ikke klarer å skille dere. Vi begynner på F begge to. Ja. Og vi har liksom en rapstar, ikke en struggle rapper. Jeg har ikke lyst på rap da heller. Apropos hva man har lyst på, vi hadde jo en poll. Vil du vite hva resultatet ble, Frida? Gjerne det, gjerne det, gjerne det. Vi hadde en poll fordi det har vært veldig mye snakk om hvordan type menn som får damene. Og det har veldig vært... Hvem er det som får damene? Ja, og det har vært veldig mye snakk om det. At menn har snakket om hvordan type menn som får damene. Men så tenkte vi, vi spørre hvordan menn og damer vi har da. Ja. Ikke sant? Og da gikk vi rett og slett på yrke, for det er enkelt, ikke sant? Det er enkelt og greit. Da kan man liksom dele litt inn. Det er vanskelig å dele inn i alle mulige personlighetstyper. Her er resultatet på at vi rett og slett skrev en med fagbrev. En riking typ finans. En med et kreativt yrke. Og annet sender en DM. Og da er det sånn at en riking har fått 20 prosent. Ja, det er jo ikke all verdens. Nei, men da likevel da. Det er folk som er sånn, fuck it, jeg tar en riking. Ja, det forventer jeg. Så er det en med et kreativt yrke har fått 34 prosent. Mens en med fagbrev 40 prosent. Det er faktisk ganske det jeg tenkte at det kom til å være. Ja. Og det synes jeg egentlig... Ja, vi er jo litt biased med tanke på at vi har våre type lyttere. Det motbeviser litt det de sier, at vi bare skal ha de rikene hele tiden. Ja, de fleste vil ha... En person med en jobb du synes er vittelitt nyttig eller interessant. Ja, og vi skriver jo også send DM hvis dere har noen andre ting. Og det er jo det vi har fått på DM da. Og det tenker jeg sånn selvfølgelig, vi setter jo på spissen med å si yrker. Men veldig mange har svart sånn, det er ikke så viktig hva mannen min driver med. Men det er viktig at han brenner for det. Det er viktig at han er engasjert og at han liksom... at jobben hans er noe han synes er noe som gleder han noe som gleder han da enten det er at det skaper en forskjell i samfunnet eller rett og slett bare at det er noe han koser seg veldig mye med og det tenker jeg det er vi jo helt enige det er hverken rødt flagg eller grønt flagg hvilken jobb du har på en måte men likevel hvis jeg skal velge hvis jeg skal være sånn ok jeg tror flest med denne jobben her er menn for meg Ja, det har jo mye med personlighetstyper igjen å gjøre, ikke sant? For det er jo sånn, er du en veldig kreativ person, så passer du bedre med en annen. Jeg har jo lyst til å reise rundt i hele verden og bo i forskjellige land, og da blir det veldig kjipt hvis jeg får med en person som har lyst til å bo i hjembygd hans i hele livet, og er veldig flink å snakke med, og det er flott det, men det er jo kjipt for meg, for da kommer jeg til å føle at jeg hele tiden ikke irriterer han fordi jeg har lyst å dra eller holde meg tilbake. Så det blir jo en dårlig vekt, og det gir jo mening at det blir jo igjen etter personlighetstyper, så hvis jeg da skal tenke en ideell partner selv, så er det mest sannsynlig går han på et studie jeg ville gått på. Det er en mindre sannsynlighet at jeg finner han på BA mest sannsynlig. Eller kanskje større sannsynlighet, fordi der er det ofte veldig mye sånn, bo i Singapore et år, bo der et år. Men man må prøve å tenke litt... Tenk litt da. Det er ofte der det ligger. I personligheten. Ikke i jobben. Nei. Men det er litt for opplagt, ja. Jobben kommer av personligheten. Ja, og det er gøy. Jeg synes det er gøy når man ofte hører sånne ting slengt ut. Sånn, ja, men har vi bare det, bare det? Så er det sånn, hei, hei, hei, vil man egentlig det? Og da er det deilig å få litt sånn, det er faktisk overhodet ikke det som, i hvert fall våre lyttere da, er ute etter når de tenker sånn, ok, hvis jeg skulle tenkt en ideal jobb for min mann, så er det faktisk flest som vil ha noen som er ordentlig. Det er jo ofte det fagbrev kanskje representerer da, vil jeg si. At det er sånn, der er du litt god på noe. Det er en ferdighet, liksom. Ja, det er en skill. Det er en skill, ikke bare sånn for at da kan du bygge huset vårt, men det er litt sexy at du har en skill. Som jeg kanskje ikke har. Det er jo liksom hot. Og det kan jo også være en skill innenfor vitenskap, det kan være en skill innenfor, ikke sant? Og da tenker jeg sånn, ja, jeg vil også gjerne ha en som er superengasjert i et eller annet. Men da er det jo veldig viktig at det er noe jeg er enig i, på en måte. Det er jo liksom sånn cheap å ha en som er superengasjert for strengere innvandringspolitikk. Ja, da finner vi jo hverandre, mest sannsynlig. Nei, det er sant. Jeg tror ikke det. Jeg vet ikke hvordan jobber de folka for seg. Jeg tror ikke det er en veldig spesiell type jobb. Jobben? Imot innvandrerejobben. Jeg vet ikke hvilken jobb det er. Det er mange av de som jobber i utlendingslønnen. UDI da? Ja, det må jeg nesten tro at var det altså. Det må jeg bare si. Det må være UDI. Ikke NAV Men NAV, altså det er veldig mye folk jeg har møtt på NAV Og fordi man skulle tro at NAV var et sånt der Saksbehandler, det er et tørt yrke Men man skulle også tro det var Et litt nobelt yrke, sånn der Her skal jeg hjelpe folk å komme ut i arbeid Og liksom gi de en skikkelig deilig Mottagelse utifra Men det er altså så mange folk Som jobber i NAV, i alle mine opplevelser Det er ikke people People persons, holdt jeg på å si Det er ikke bra Vet du hva jeg tror det som også kan ha skjedd dessverre er yrkeskade At de har møtt så mange som er vanskelig å forholde seg til. At i sluttet så bare det er... Rett og slett som du kan bli skadet av et forhold, så kan du bli skadet av jobben din. Og du setter opp murene med en gang. Kommer en inn. Muren opp. Jeg skal gjerne ha hjelp, men nei! Da må du ta det skjema her, og det skjema her, og det skjema her, og gå bort til kroken der og ikke plage meg. Rett og slett ditt yrkeskade, tror jeg. Ja. Ja. Helt vild stemning på NAV-kontoret. NAV er jo en utrolig fin løsning. Det er jo en utrolig fint system. På mange måter, det sørger jo for, eller meningen er i hvert fall at det skal sørge for, og det gjør jo det i en stor grad, selv om det er masse feil og skavanker med systemet, at folk ikke skal falle utenfor. Og det er veldig interessant hvordan vi som samfunn skal hate så på NAV, når Når det er en av de tingene som gjør at alle skal med. Ja, men det har vi snakket mye om, for det var jo sånn, det var jo covid da, når vi alle var permitterte, veldig mange av oss da, da var jo alle innom dette systemet, som vi ellers bare snakker om at er for folk som er syke, eller folk som, ikke sant, trenger hjelp til ditt og datt. Og da fikk liksom alle kjenne litt på det, hvor vanskelig systemet faktisk er, og da skjønner man hvor få som faktisk utnytter det jeg ser med systemet, fordi det er så lett, og de ikke gidder å jobbe. For tro meg, å gå på jobb er jævlig mye lettere enn å fylle ut de papirene på NAV. Å, for faen, ja! Ja, for da hadde jeg de samtalene med flere venner, og jeg var så der, ja, de fordommene, de kommer til å gå greit vekk nå, altså, for nå folk faktisk får kjenne på hvor jævlig mye jobb det er å skuffe ut. Det er en fulltidsjobb! Skal vi si noe? NAV er tung å ro med. Å, ja! Å, er det to? Det er jo det. Ja, og ja, du skal ha permisjonspenger fra da og da. Å ja, ok. Ja, fint, da må du fylle litt det skjema. Så gjør du det da. Finner ikke det skjema. Du får ikke beskjed om hvor det er. Du bare finner det, ordner det, sender det. Ja. Nei. Nå var det liksom en desimalfeil der på grunn av det var en adresse du... Altså, det er så mye rart. Og så er det sånn, ja, ok, greit, da gjør jeg det på nytt. Nei, nå må du gjøre hele saken på nytt. Ja, ja. Hver gang. Hver gang det er en kommafeil, så må du gjøre hele saken på nytt. Jeg kom på at jeg ble fermentert. Jeg var ikke influenserykkord nå. Nei. Nei, du var fermentert også. Jeg var fermentert, det var jeg. Det var i hvert fall jævlig tungt å danse med dem. Og du prøver å være sånn, ja, men kom igjen da, vær på lag med meg liksom. Du skjønner jo hva jeg mener her nå. Ja, nei. Men det kan vi ikke. Kan ikke være på lag med deg nå. Men du kommer til å få alle pengene så lenge du gjør alt på nytt ti ganger til. Og da er det litt sånn, da skjønner jeg at mange bare ikke gidder. Da går jeg hele blakket i to måneder enn å gidde det greiene. Ja, hvit var jo de verste i denne kategorien. Jeg er en av de. Det var sånn jeg husker når jeg fikk lønnet min tidligere arbeidsgiver. Og det var altså så mye feil på de lønningene. Og jeg retta ikke en gang. Jeg har sikkert tapt mange, mange, mange. Sikkert 100 000 de sammen. Det er jo overdrivet. Men i hvert fall en tusenlapp eller to per lønning, ja. Det var et helt år hvor jeg kunne fått NAV fra covid, siste året i covid liksom Da kunne jeg fått covidpenger fra NAV og hvor jeg ikke fikk det Fordi det var noe adresseopplegg som ikke jeg bare klarte å ta stilling til Jeg prøvde og prøvde og så var det sånn at jeg prøvde ikke tre ganger Da blir det ikke penger Fuck it, selger ting på tøys i stedet Frida, jeg går til fortsatt regnskapsværelsen min Nei, øyen Hun er der for å hjelpe deg, du må huske hun er på ditt lag Han ja Han er på ditt lag. Han er så snill også. Han er på ditt lag, enn. Men jeg vet hva det er. Hver dag så står det på lista mi. Regnskap. Utrustegn, utrustegn. Det må du gjøre. Ja, for du sa det i går også. Skal hjem og ringe meg. Gjør det, liksom. Og jeg bare... Dagen min går. ...på meg til å ha gjort det. Og jeg også da ender opp med å gjøre masse andre ting som ikke er det jeg egentlig skal gjøre. For jeg venter jo bare på å gå og gjøre det. Så jeg kaster jo bare tiden ut av vinduet, altså. Du gjør det. Tid og penger. Jeg får det fortsatt ikke til. Jeg tror det er veldig mange som kan relatere til det og har noen oppgaver som de bare, det er som om kroppen dem nekter å gjøre det, og jeg vet at det svarer er ta deg sammen og gjør det. Så det er ikke det at jeg sier noe at jeg har egentlig en sykdom som gjør at jeg ikke kan, nei, nei, nei, jeg er bare åpen om at det er ikke så lett å ta seg sammen alltid. Det er ikke så lett, og jeg har også hørt, uten å på en måte plassere noe, nå sier jeg at jeg har hørt at når folk som er umedisert som er drenerte for ADHD, prøver ADHD-medisin for første gang, opplever at de type tingene går vekk. At det er sånn, åja, det er sånn her andre folk har det. Herregud, Frida, kanskje jeg skulle smuglet til meg noe av det hodemunnet sin? Tror ikke du trenger å smugle, så jeg bare tar en kjapp utregning. Så får du det på resept. Men jeg har hørt at det er en stor greie. Folk fremstiller det med TikTok-videoer før de fikk Ritalin. At det var masse lyder. Og så får de fokus. Ja, for det går ikke. Jeg har satt en hel dag til å gjøre det, og det går ikke. Jeg klarer ikke. Og jeg åpner PC-en, og så får jeg opp med den tiden og sånn. Og så plutselig har det gått fem timer. Preaching to the choir, det er en grunn til at det er en veldig, veldig, veldig viktig kvalitet jeg ser etter nede i partneren jeg skal ha kjæreste, at det er sånn du må ikke være redd for å ta, eller du må ha kapasitet og lyst til å ta ansvar for at jeg tar ansvar. Skjønner du hva jeg mener med det? Du må ha lyst og tid i din timeplan til å si du må bringe regnskapsføreren, og jeg går ikke ut av stua før du har gjort det. Jeg må ha det presset, ja. Jeg må ha det Og hvis ikke jeg får det, så ringer jeg ingen Det skal X-min ha, det var en god Da sa han sånn Nå skal vi smelte opp PC-en Skal vi gå gjennom dine Skal vi fikse at du får MBA Altså han lærte meg det da Som også var veldig fint For nå kan du gjøre det nå Skal faen meg ha Når det brant som ordentlig Så var det nå er det på tide at du slukker det Og jeg holder deg hånda igjennom, selv om jeg måtte gjøre det selv. Ja, ja, samme her. Indeprisen er god, vet du. Da griner jeg, for jeg bare griner plutselig. Så bare, hva er det du griner for? Jeg har holdt det inne, men jeg har egentlig utsatt noe sykt viktig i to måneder. Og så er det sånn, hva faen? Og da er han sånn, men Gud og Jesus, vi må jo bare ta og gjøre det noe med en gang. Vi gjør det i dag. Og da sier han vi, og det føles mye lettere da. Men det er jo jeg. Men det er han sånn, vi. Ikke sant? Og det er bare det at noen føler. du føler at det er en gruppeinsats da kan ikke du skuffe han da må jeg gjøre det og da sitter han der og ser på meg og jeg ringer på høytaler og hallo, jeg har ikke tatt telefonen på tre uker da kommer jeg og ringer med lua i hånda og da har jeg en press som sitter der og det er helt nødvendig for giftemål for meg at noen gjør det ja, men det er det, sorry Ja, det er en egenskap du vet sånn, den kommer så utrolig til nytte. Jeg kan ikke ha en partner som har samme type ulempe. Det er umulig, fordi vi kommer til å ødelegge hverandres liv og barna våre, og de kommer ikke til å få skolegang, for vi kommer til å, altså det går ikke. Du kommer til å glemme å melde dem inn på skolen. Ja, melde dem inn på noe, og glemme den turen greia, de skulle jo egentlig på turenstevne, glemte å sende den. Det ble ikke noe turenstevne, ikke sant? Det går ikke. Barna må på turenstevne! De må det. Fordi da, history is about to repeat itself, altså. Hvorfor det? Vi har jo snakket om at når vi bodde sammen, Så mistet vi jo påskgassnøkkelen i noen måneder. Har du gjort det nå? Husker du jeg mistet den da vi bodde sammen? Da var du der kanskje to måneder uten påskgassnøkkel. Nå er det gått tre måneder siden du flyttet ut. Jeg har ikke fikset opp påskgassnøkkel. Og nå står det, nå tyter du ut av strekken. Du tyter brev ut av strekken. Hva da må vi gjøre, Øyvind? Øyvind Kroak står på denne påskgassen. Hva er det jeg skal si? Nesten en steg. Riva en annen påskgassnøkkel. Her bukker jeg. Må jeg gå med lua mellom beina? Halve mellom beina er det vel, eller lua i hånda? Ja, det stemmer. Han sitter bare i kjeledretasjen, så han kan fikse det. Det er også sånne ting du ikke klarer å gå for å påstå. Jeg synes det er ikke noe problem å fikse en ting som gjør at jeg kan fikse det på stedet. Men hvis det er flere hakk, jeg vet at nå må jeg begynne en prosess, som setter i gang en prosess, som jeg må ta tak i en senere. Det gir man fort opp, ja. Da gir jeg opp før jeg begynner. Hvis jeg skal sende en pakke, returnere når jeg ser på nett da. Hvis jeg vet at det bare er å returnere, null stress og kom penger inn på konto, så gjør jeg det sånn. Men hvis for eksempel jeg returnerer til utlandet, og jeg vet at da må jeg finne den lappen først, og så må jeg returnere det, og så må jeg paske på at tollen kommer, jeg må følge med på denne prosessen, da blir den pakken liggende hjemme hos meg altså. Ja, da mister du meg. Da mister du meg. Og det samme er med, jeg skulle fikse nøkler da, for vi klarte å miste nøkkelknipet med alle nøklene på. Da gikk jeg ned til vaktmesteren, det her er da for fem måneder siden, og sa at jeg mistet nøklene. Han sa at det går bra, vi fikser nye skipper til å komme inn og nøkler, det fikser vi på stedet. Men postkassnøkkelen må vi bare ta, for da må postmannen være her. Så vi må gjøre det når postmannen kommer, så jeg må kontakte med han og vite når han kommer. Jeg bare ja, ok, så han sa at jeg tar kontakt med deg senere. Da har det ikke passet noe, han har tatt kontakt med meg. senere, og nå vet jeg at hvis jeg går ned på det kontoret der da så må vi planlegge en prosess med postmann, og for meg er det for mye det blir et ledd for mye det blir et ledd for mye, ja Det er interessant hvordan det er. Jeg vil veldig gjerne ha en psykolog som forteller hva greia er, fordi jeg relaterer så utrolig, og det gir jo ikke mening. Det er jo så teit. Logisk sett er det sånn, men hvis du gjør det, så er det et steg nærmere løsning. Ja, det gir ikke mening at det skal være så tungt, at det føles så sykt tungt. Det føles som om kroppen er en murstein, en brick. Nå skal jeg gjøre det, og det går ikke. Jeg kan relatere at jeg får en sperre når det er... inn noe i datan. Så det vil si at hvis det er at jeg kan gå ned og møte folk og si påske og snakke, hei, Og det er folk Så er det lett lavere terskel for meg Du har sett i feil tid, ja Ja, for da er det lavere terskel med en gang For da skjønner jeg at jeg bare må møte han Ikke sant? Og så må han snakke med postmannen Den er mer overkommelig Enn for eksempel at jeg bestilte meg en pakke Fra et eller annet sted her forleden Har ikke kommet Tror de jeg har tatt opp den saken Du tenker sånn, den kom ikke Den kom ikke Den fikk ikke jeg de tingene Fikk ikke de Og da er det tapt i livet mitt Jeg har gått videre Jeg sørger ikke det lenger Jeg er så lik Jeg er over det Ja Fordi da må jeg inn i komputeren Og så må jeg plåtte inn og spore og ringe Nei, er det en telefon? Det er det mest teknologiske jeg kan strikke meg til For da kan jeg ta en telefon og det ordner seg der og da på tella Hvis de da sier da må du inn i appen Nei, da skjer det ikke Jeg har nå levd snart 29 år Og jeg gjør ikke noe i appen Det kommer ikke til å skje Apropos 29. fredag Det blir jeg Det er på fredag da Jeg blir 29 på lørdag Men da skal du på spa Vil du høre min bursdag rollout? Ja så jeg tenkte ydmykt at det blir 9 og 10 og det er en ydmyk alder det er ikke 30 det er ikke sånn woo, early let's go on a cruise jeg tenkte, vil ikke ut og spise en tørr middag med venner mine som egentlig ikke er så gode venner med hverandre skjønner du hva jeg mener med det? de er jo venner, men det er ikke sånn naturlige gjengere å sitte og spise middag med nødvendigvis nei, vi er jo der for deg på en måte ja, så det blir den typiske sånn ja, men deia, jeg ser at du har du datet, dater du noe? aah Snork, bork, dork. Det er hyggelig med litt snork, dork, bork. At de må sitte der og betale 600-700 kroner for en vanlig dag for meg. For å preike om hvis hva med en person de aldri hadde hengt med. Det er veldig gøy for deg og dine venner. Jeg er ganske god venner. Ja, men du skjønner hva jeg mener da. Jeg skjønner hva du mener. To a certain extent så er det liksom litt bry. Litt bry som helst. Ja, det er gøyere og noe gøyere, ja. Og så tenkte jeg, men fest orker jeg ikke. Jeg er for gammel. Snart 30, vet du. Går ikke an i, jeg orker ikke. Du har blitt så kjærestejente, ja. Jeg har ikke lyst til det nå. Jeg har ikke lyst til å dra på rave på bursdagen min. Og bare liksom ta meg... Det hadde vært litt moro da. Det hadde vært litt moro hvis du hadde fått med hele gjengen på rave. Og ta masse dop. Jeg har ikke lyst til det egentlig. Hele gjengen på en dema på rave. På bursdagen din, Frida. I dag er det bursdagen min, så jeg setter pris på at alle sammen tar og dropper noen kjuler her. Det hadde vært gøy når jeg ble 40 eller noe sånt. 40 eller noe sånt, skjønner du? At det var litt sånn krisegreie. I må holde you to it. Ja, ikke gjør det. Men i hvert fall, jeg tenkte jeg vikket veldig fest, og jeg vikket snart middag, men jeg vil ha noe litt hyggelig og gøy og underholdende, men jeg kan gå hjem og sove etterpå. Ja. Så da ble det danske båten. Men nei, ble ikke danske båten. Ble danske båten på land. Valmans. Vi skal på show med teretter på Valmans på bursdagen din. Vi skal ha Valmans bursdag. Ja. og det blir show, og det blir dancing, og det blir romper som shaker oppi salaten mens vi sitter her og spiser. Altså, vi kostet oss så mye på den der one-month show night. Vi hadde det time of our life. Han mannen i det badekarret. Å, fy faen. Jeg gleder meg til denne våre skal se det. Ja, det er det jeg gleder meg. Vi kommer til å ha det så lol, og det bare blir veldig lol, liksom, hele greia. Jeg gleder meg skikkelig. Det er så ironisk og gøy at du skal fære bursdagen din på one-month. Det er funny. Det er danske botten på land. Det er Der danskebotten ganger videregående musikkdansdrama. Og sirke senardo. Og de er ordentlig flinke, og det er gøy. Og så er de plutselig oppe og serverer oss også. De er så drittig opp, sorry, men at de er så flinke. Og de må servere. Det er dritgøy. Det er eneste å se da. Kan det hende at det bare var gøy på den der kjendisaften? Nei, nei, nei. De tror til, vet du. De tror til nå. Vet du hva jeg tror Thomas sier? Det blir fræs. Det blir fræs! Og da er det klokka 12, og da har jeg bursdag. Uuuh, frida, uuuh, geni, uuuh, uuuh, uuuh. Hjem, sove, våkne opp, The Well. Da skal selve bursdagen. Du skal tilbake på The Well. Ja, ja, kosa meg der. Bare right back. Så skal jeg feire bursdagen min på The Well. Med kjæreten min. Vi skal kose oss. Og så skal vi liksom ha en hel aften der hvor man bare relaxer i taxi. Og så er det ikke ny, så er det over. Det er ikke mer hopla. Men det er to bra feiringer, synes jeg. Jeg synes du har lagt opp et bra løp. Et solid løp. Et solid løp som på en måte er ganske skuddsikkert. Ja, enig. Jeg liker at det føles trygt. Det er ikke noe sånn der... komponenter som er sånn, ja, men da blir det sykt gøy hvis det er noe, ikke sant? Det er ikke noe hvis som at det, det er som at det. Vet du hva, det er jo det som er litt trist med å være single i en alder av 28, fordi Det har vi snakket om før, det er håpet når du var yngre. Da var det sånn, kanskje han kommer, eller kanskje det skjer. Nå har vi skuffet oss mange ganger at det er ikke det lenger. Det finnes ikke, og det er håpet som gjorde det gøy. Det skjønte jeg ikke der og da. Det er en driven. Det er håpet. Det var ikke så viktig om han kom eller ikke, om du ble skuffet eller ikke. Men den der spenningen før det skjedde. Selv om det ikke skjedde. Jeg må pynte meg for ham. Det var den spenningen som egentlig man burde ta vare på. Men når du da skjønner at det er... så må finne når da i høystaken at det faktisk skjer noe. Så begynner man jo bare ikke å ha så mye spenning. Det er helt sant. Og det er sykt deilig, fordi det stod mellom å bare være på spa, skjønner du hva jeg mener? For det er veldig deilig å bare vite at man har en sikker aktivitet, som er sånn, jeg kommer til å være glad, og jeg kommer til å kose meg, jeg kommer til å være ved kjæresten min, og jeg slipper sånn, jeg styrer av å lage en gjestelist og sånt, skjønner du hva jeg mener? Og de, og den, og du, og hvis jeg tar den, må jeg ta den, og bleh. Men, Men vet du hva? Det gjenstår å se da om dette blir en suksess. Jeg tror det blir det. Jeg tror det er også. Vi gleder oss helt sykt mye. Det skal... Det har faktisk skikkelig høye forventninger. Jeg føler at det er en krem jeg kommer til å spemme fra. Dette vet jeg. Nå vet jeg at jeg arresterer noen av mine veninner og dine veninner, Frida. Men dette er en millennial thing to do som vi millennials må stoppe med. Og når jeg sier vi, så mener jeg ikke jeg. Lager du en reel? Nei, hva da? Hvis du poster masse på story en dag... aldri unnskyld deg i siste story. Åja, jeg vet det. Det er det verste. Nå vet jeg at mine venner kommer til å føle seg truffet. Men det har jeg alltid sagt. Det går bra. Fordi jeg ser på mine venners story. Jeg elsker når du legger ut ting. Jeg elsker jo at folk legger ut masse. Ja, det er derfor jeg følger dem. Så ser jeg gjennom og tenker hvis de aldri gjør det. Det er ofte de som ikke gjør det så ofte. Da er det enda mer underholdende. Ja, for det er så gøy å se på det her. Gøy, gøy, gøy. Kose meg. Så kommer den til slutt. Sorry for spam. Nå skal jeg slutte. Nei. Nei, og jeg hadde ikke egentlig tenkt over det at det var mye. For du la ut at det var mye. Det er så unødvendig, og det er også en veldig sånn der, unnskyld at jeg er til, samtidig som det også er litt sånn som om du er den eneste de følger på Instagram. Det er ikke sikkert de har fått det opp en gang. Og så kan du ha blitt langt til siden på de der prikkene på toppen der, for å komme til din story, og så er det sånn, åja, tror du at det liksom overveldet meg? Ja, og det her, jeg følger deg jo, det er jo interessant at du legger ut, gjør det med chest, ikke si innskyld for at du har lagt ut noe på en profil som jeg følger deg. Nei. For å se det du legger ut Og ja, jeg skjønner hvis du skal bli helt Isabel Rad Hvor det er sånn, altså de der prikkene på story Er så tette at det Hvis du hadde lagt ut plutselig 100 Stories Da hadde jeg ikke synes det hadde vært millennial Å si sånn, i dag ble det min Da hadde jeg faktisk synes det hadde vært lol Men hvis det er under 10 Da er det faktisk under 10 Det er jo bare å trykke seg videre Hvis man ikke har lyst Hvis man ikke har lyst, så er man ferdig allerede. Man kommer ikke til siste slide. Nei. Man kommer ikke til unnskylden. Nei. De som synes det var irriterende, er ferdig, de. De har ikke sett unnskylden. Og vi andre som har lyst til det. Ja, bare lyst til det. Nå trekker jeg opp noe fra bakdelen min igjen. Rumpa. Jeg vet ikke hva jeg sier om det, men jeg har hørt at det... Du trekker opp noe fra rumpa. Hvis jeg snakker litt rart nå, så er det at jeg har på den reguleringen igjen, dere. Men man trekker opp fra rettighet. Rett fra reva, er det ikke det du pleier å si? Jo, men da tror jeg det er det som er utdraget. Du kan ikke gjøre det penere, det blir helt annet. Det blir så grått. Det blir liksom som å ta et annet ordtag, som for eksempel tenna i tappetten, og så sier du bare sånn tenne i veggen. Du kan ikke bare si noe helt annet. Pissa på leggen, så skal jeg urinere på beina. Nei, du kan ikke det. Nei, jeg skjønner. Men det valgte jeg, for jeg synes det blir for vulgært å si dratt opp av reva. Det låter noe sånn highbrow. Jeg er ikke highbrow, men jeg er en som pleier å si Jeg sier liksom ikke at jeg må på do, jeg sier at jeg må på toalett Weird flex, but okay Det er ikke en flex engang Fy faen, jeg bare synes det er ubehagelig I hvert fall Herregud Hva, fru Krog Har de å anmelde i denne podcast? Ut av din behind Vi er jo født i 1995 Som gjør at vi på en måte akkurat Er den siste millennial Men så har det kommet sånne nye greier om at fra 1994-98 eller noe, så er det en gruppe hvor det var så ekstremt endring med tanke på når man fikk telefon. Når det ble vanlig at alle hadde det. At den lille segmentet der Er det ikke 1994-97? Ja, 1994-97 er et veldig sånn segment som egentlig ikke kommer til å identifisere enten med Melinda eller med Jensi. Bare fordi de har fått et eget navn. Det husker jeg ikke nå. Men bare fordi det var så syk endring i det tiåret. Det burde vært der grensen var. Og det føler jeg traff meg veldig. Jeg har følt veldig på at jeg åpenbart identifiserer veldig mye med millennial-ting. For jeg var stor på Tumblr. Ja, du rea de bølgene. Ja, og jeg hadde Twitter på ungdomsskolen. Du har aldri eidt Tumblr eller Twitter? Og jeg digga disse type tingene og tok disse bildene, akkurat de bildene jeg snakket om, og kjøpte triangle bikini og hele den viben der. Og så identifiserer jeg ikke så veldig mye med den, det er jo veldig typisk da, de blir mobba for de millennialsene. Men jeg gjør også det, fordi jeg er jo teit med, sånn som jeg sier det, med de memes jeg ler av de kattene og, ikke sant? Så jeg er fortsatt litt millennial, men også føler jeg meg ganske med, ikke sant? Så jeg har vært sånn, jeg vet ikke helt det. Så den var veldig for meg, men samtidig så ser jeg at det er veldig mange som er født i 1995 som ikke har noe problem å identifisere seg med millennial. Det er jeg helt enig i. Men ja, jeg tror kanskje det er derfor jeg synes det er deg av mening, er at jeg fikk jo telefonen ganske sent, jeg gikk på Steiner-skolen, jeg var aldri på de der Tumblr har jeg aldri vært på, Twitter hadde jeg brukt, men jeg skjønte aldri hvordan det fungerte. Så den dag i dag så vet jeg ikke hvordan liksom Ekst da, som det heter nå, ser ut, altså jeg har aldri liksom blitt kjent med den profilen, eller den plattformen, og heller ikke noe sånn der ombre hår, jeg hadde aldri det, jeg hadde aldri de små brillene på, vet du, altså alt det der og der, og liksom sånne kopper med quotes på, liksom, jeg fikk onkeren min til å kjøpe Starbucks-kop til meg i LA, og ta med til Norge. Ja. Skjønner du? Sånn at jeg kan ta bilder av den med filter og legge ut på tømleren. Ja, for det er sånn at jeg er nok født i min samtid, så jeg har nok masse millennial i meg, men ikke det trendegreiene. Og heller aldri Jeg har skjønt sånn kattevideoer og sånn. Jeg husker at jeg syntes det var rart. Jeg var sånn, jeg er jo litt utenfor, eller hva er det? Jeg skjønner ikke noe grann der. Men noen som ikke synes det er gøy. Og det er gøy jo. Men baby som spiser i trom. Ja, det synes du er gøy. Det koser jeg meg. For da mister du meg litt i den. Men det er utelukkende venner jeg kjenner det til. Folk som er født i 95 og eldre. Jeg vet at jeg ikke har en venn som går til å le av en pony. Jeg vet det, som er under 1995. Ikke 1996. Vi er kanskje den ene som har barn. Men det er veldig sånn American Funniest Home Video-generasjonen. Det er satsji, sender jeg til. Folk som er født i 1995, vi døver av de kattene. Det er bare helt utåbbannet. Men sender du meg aldre katter? Nei, mest andre typer dyr. Jeg liker veldig godt sånn lamar, geiter, dødskjønner. De er lol. Jeg synes det er mest gøy hvis vi ligner på dem. Ja, og det er ofte det jeg synes man gjør. Og det er det hvor jeg føler nesten... Hvis man hadde gått gjennom min mobil sånn der stjålnart flaut, hva jeg sender mest til deg og kjæresten min, så er det sånn forskjellige dyr, og det står meg, deg, oss. Deg, meg, oss. Men det er veldig gøy da. Helt sykt. Jeg har jo vært med og datet på TV. Fy faen! Det var ikke meningen. Det er blåneks på det, jeg angrer på det nå. Hva skal man si? Hva heter det når du faller i vannet, eller du plomper? Plomper? Det plomper jeg litt uti, vil jeg si. Min og din gode venninne Fetisha Williams, hun kom bort til meg på et julebord og sa, du, nå skal jeg pitche noen greier, vi skal lage noen TV-ting. Det hadde vært jævlig gøy hvis du hadde giddig å vært med. Hvorfor? Og du Gadde, du? Og jeg sier: "Herregud, send meg en pitch, liksom. Vi får se på det. Jeg kan jo fremover ha litt tid og ja, ja." Og selvfølgelig, liksom. Erte konsept. Så får jeg mail da fra VG: "Hei, hei. Nå er det den her og den her gjengen som skal være med." Og da var det i utgangspunktet meg, Fetischa, Karoline Nitter og Martha. Og jeg sier ja, gøy. Og så tenker jeg også sånn, det er litt gøy at Martha er med også, fordi det blir en mer sammensatt gjeng. Skjønner du hva jeg mener? Binner mer i gjengen. Ja, eller det blir tydeligere profiler fra forskjellige leirer. Ja. Og det kan bli veldig gøy, på en måte. Men ikke bare Martha, jeg liker jo alle som er der, men det var kanskje nye profiler. For det var snakk om rett og slett å prøve å lage et konsept ut av tindermiddagen som vi hadde for nå over et år siden. Så jeg sier ja. Nå er det jo sånn at... Det skal jo være gøy. Ikke sant? Det er jo ikke sånn at jeg tror jeg finner noen kjæreste. Nei. Det skal jo være gøy. Og dette her spilte inn da i februar. Det er kaldt. Møter opp der. Tatt med noen greier. Tenker ja, ja. Nå kjører vi. Martha har trukket seg. Nei. Martha skal ikke være med hun. Akkurat som på den ekte tiende kvelden. Yes. Da skjedde også det. Da skjedde også det. Fordi da ble vi også med med et ønske om at Martha var der. For da var vi sånn, da har vi det hvertfall lett i sted. Det blir gøy, liksom. Ja. Da. Da har vi det gøy. Og det er gøy med de andre også, men det er ikke noe å stikke rundt stolen at Martha er dritgøy. Så når Martha er der, er det alltid litt gøyere. Og så kunne ikke Martha, vi blir skuffet for det. Det er typisk sånn, hvis du skal være med uten kveld, og så er det sånn, ok, vi skal være med den gjengen, altså en annen gjeng, da er det noen som er litt viktigere å ha med, bare for å balansere det ut. Ja, ja, absolutt. Og Men heldigvis kjempehyggelig, Jeanette ble med i stedet Og hun er jo en helt rå dame Så da ble det rett og slett Satt i gang Og dette har jo kommet ut nå Så jeg håper jo at folk har sett det Eller kanskje jeg håper at de ikke har sett det Det er jo ute nå, vi kan se Når denne podden her kommer ut, ja. Så jeg har ikke sett det. Nei. Jeg har ikke sett noen ting. Åh, gud i land. Spennende da. Jeg gleder meg. Ja, men det som, altså, Frida, de har da funnet våre deiter via Tinder til fetisja. Alle sine via Tinder til fetisja. Så disse guttene må jo da ha matcha med fetisja. Ja. For å kunne dra på deiter med noen av oss. Åja. For det er matchene til fetisja. Men det gir jo ikke mening, for det er veldig mange av de... Man matcher jo forskjellige folk. Man har jo forskjellige smak. Det er jo veldig merkelig. Og det var vel... Når de kom inn, så var det... Jeg fikk jo bare et latis. Jeg klarte ikke å stå på det. Bare fordi det var så tydelig at det her er jo bare... Det her er jo null match for noen. Ja, riktig. Hvordan skal vi klare å lage TV at det her er realistisk? Ikke fordi de ikke er sjekke nok, eller noe av det, men bare... Det er jo et menneske. Du kjenner jo veldig fort vibes, ja. Om vi er en match. Det er jo veldig... Det har jeg snakket om her før. Det tar lengre tid å finne ut Hvis du liker en, er vi faktisk, passer vi sammen. Men det er ganske kort tid til å finne ut at det er uaktuelt. Ja, vi passer ikke sammen. Vi passer ikke sammen. Ja, ja, ja. Så da kommer det jo inn da, en gjeng med menn. Og det var, jeg klarte ikke å holde meg. Jeg bare lo, og jeg lo, og jeg lo. Det er så greit. Ja. Jeg klarte ikke å holde meg. Jeg går ikke. Vet du hvem som kommer inn nå? Nei. Adrian! Jeg dør! Og Adrian tenker man jo da at skal på date med fetisja. Ja. Karoline Nitter. Skulle han på date med Karoline Nitter? Han skulle på date med Karoline Nitter og hadde fått på seg en t-skjorte, som jeg tror det er produksjonen som har gjort at han får ha på seg. Ja. Hvor det står en melding av han sendt til fetisja før. Ja, den du har ikke råd til å date med en gang. Ja. Det er funnig. Men det er jo ikke så veldig funnig å ha på deg når du skal på date med Karoline. Nei, det har jeg ikke noe med Karoline. Det blir jo veldig rart. Veldig. Og før datene kom så fikk vi et hint. Jeg fikk en eyeliner. Hæ? Hadde du en date med eyeliner? Han hadde eyeliner, ja. Og jeg er jo helt for, herregud, gå med sminke som kare, liksom. Gjør hva du vil. Men jeg er jo uttrykt veldig mye at jeg er ikke så veldig glad i feminine trekk. Nei. På gutter på date. Nei. Og det at det kommer inn en med cropped opp og eyeliner, da. Det er jo bare... Det blir bare skit, for nå må jeg liksom... Jeg er jo ikke interessert. Nei. Nå må jeg jo la... Altså, på ingen plan. Ja, ja, ja. Det er jo frustrerende. Jeg skjønner det. Ja. Ja. Men så kan jeg jo innrømme da at det kommer det å bage om seg selv sin etter hvert. Ja, det gjør det. Åh, nei, jeg vet ikke hva som har kommet ut av denne episoden når vi snakker om det her. Så jeg skal lage en ny episode hvor vi snakker om det etter alt er ute. Jeg gleder meg, det her ser veldig lol ut. Hvor jeg virkelig kan servere det i tid, altså. Og det ble lol. Det ble lol, men jeg skjønte når jeg kom hjem at jeg hadde vært på jobb. Ja, ja, men det er jo jobb det. Ja, og det er jo gøy fordi de jentene er jo supersøte. Og de guttene var jo også det. De var jo veldig søte. Ja, de var vel ikke de kjipe liksom? Nei, formodet ikke, men jeg følte at vi spiste dem til frokost. Ja, jeg skjønner. Fordi da la oss ringe Agnes da. Hallo. Kaffeskål. No, kapeskål! Du hørte et litt utviklet ut på kapeskålen. Ja, det var fordi vi prøvde å tilpasse oss. Du hadde en litt rolig stemme. Ja, det er fint. Jeg er for tiden stort sett litt mer på det rolige leie. Det har du kanskje merket? Det er bra. Jeg vil at du skal ha et ærlig svar. Jeg har lurt litt på det selv. Du er flink å ta det, men man merker ikke så veldig at du har vondt, dessverre. Du kommer fra en generasjon hvor man er så heftig, så man tar seg så utrolig mye sammen. Ja, men det ville vært sinnbart hvis jeg skulle begynt å hulgryne på telefon. Neida, men akkurat nå er det faktisk helt innenfor. Det er helt, helt fint og levelig å se det. Ok, levelig. Det er jo det man går for. Man tar det man får. Man går for det levelige. Og dere? Ja. Nei, altså det går fint her også. Vi holder jo på da. Vi podder på. Vi podder på. Agnes, nå for tiden så spiller vi denne uka fem episoder på en uke. Fy fader, jeg er imponert, ja. Takk, takk. Det er nesten. Jeg har jo hørt på poddingene, og jeg er ikke helt ferdig med episoden. Hva synes du? Det var bra. Hva snakket vi om da? Hva snakket vi om? Jo, det gjorde jeg. Det var det jeg skulle si, men jeg mistet poeng, og det gjør jeg litt. Men Skaldebank, jeg fikk med meg at dere skulle spille masse podder. Det tror jeg dere snakket om. Mamma, nå Når vi har spilt inn en episode, og så skal vi ramse opp ute på kontoret når de sier «Hva snakket dere om i dag?» Og da er det et sekund siden vi er ferdige å spille inn, så sier vi «Andre ikke, jeg husker ikke. Hva var det vi snakket om?» Så må vi gå gjennom fra starten og begynne å minne oss på hva vi har sagt og sånn. Noen ganger når jeg ser noen overskrifter som er på episodene våre, for det er jo ikke vi som lager overskriften til episoden, så får jeg sånn «Hæ? Har vi snakket?» Snakka om det? Ja, jeg også får det. Ja, så blir du litt sjokka bare. Å fy faen, hva kommer nå? Det er noe skiftelig. Det er akkurat som jeg ikke har sagt det. Nei, men jeg husker dere hva dere snakket om. Nei, det kan jo være fem uker siden, ikke sant? Så det aner vi ikke. Jo, snakka om regulering. Å, snakka om regulering, det husker jeg. Ja, det snakker vi om i dag, og ting endrer seg. Og når du spiste noen sånne forskjellige ting, så visste du hva paprika var. Jo, jeg fikk det. Vet du, Magnus, når jeg hører du si hva vi snakket om nå, så skjønner jeg at det er rart å ikke huske det, for det var faen av interessant at jeg ikke klarte å spise burrito med paprika. Det er det vi sitter og snakker om i to timer i podden. Nei, da hadde vi snakket om litt andre ting, og det var bare det som følte seg hos meg, vet du. Det var det som følte seg? Har du noe kvot? Ja, og så det var jeg også. Og så tror jeg at alle burde gå i skolen i form av det var det også. Denne episoden var ganske god, synes jeg. Ja, men du var dritgod. Det var derfor jeg synes det var kjempeslitt at jeg ikke husket det, for jeg lo flere ganger og hygget meg skikkelig. Ja, jeg liker de som er litt moro. Det var moro. Er du enig med skoleuniform? Ja! Jeg satt og lo, og så tenkte jeg ja, det skulle vi hatt. Og så synes jeg det er fint at alle liker. Ikke sånn ellers helt i samfunnet. Jeg synes det er fint at folk har samme hudfarge. Nei, det hørtes fælt ut. Ja, jeg hørte at det kom frem veldig. Nei, vi skjønte hva du mente. Men alle skal være like. Nei, men ikke sant? Det er lov å ta presset av da. Det var det. Ja, jeg er enig. I en alder hvor man mobber hverandre og ting her liksom. Det skal ikke mye til før noe er liksom... Nå holdt jeg på å si har du et kvot som passer deg, Agnes? Så tenker jeg, det kan jeg ikke si til Agnes. For da får den helt panikk. Og man sier, ikke har du et kvot som passer akkurat deg? Nei, du må bare si, har du noe kvot generelt? Helt åpen... Jeg er helt åpen til noe, likevel kanskje litt innomfølte, for det var det jeg la ut i dag på Instagram. Ja, ja. For den går på det med selvbildet. Ja, flott. Ja, ikke sant. Kjære speil, ser du noen feil, hold det for deg selv, for jeg er den samme du smilte til i går kveld. Det var koselig. Det var skikkelig fint. Vi ble litt rørt, vi. Vi skal ikke alltid tro på det. Det er så rart hvordan det er speilbildet. Det tenker jeg på ofte. Den ene dagen ser jeg meg selv i speil og bare «Øy, her er det her stor ting bra til». Nå er jeg fornøyd. Og dagen er bare «Å, fy faen at du gidder å stå opp». Det er helt sant. Vet du hva? Det er veldig bra sagt. Ja. Helt tårer i øyekronken. Tusen, tusen takk. Ja, det var bra. Det var koselig å snakke med dere. Kappesko! Akkurat det med at speilet holder for deg selv. Det tenker jeg kan være veldig overførbart til kommentarer på sosiale medier. Hold det for deg selv. For det blir jo liksom speil som de skal bare si alle ting. Fordi det her skjedde meg her om dagen. Det ble en konflikt hvor jeg igjen måtte finne ut av hvorfor jeg ble så lei meg. For da sto jeg med en venn som sa «Så har jeg sminket meg?» Og så sa han sånn, å forresten jeg så noen hadde kommentert en video av deg at du hadde så hvit overløp. Og når jeg så den videoen igjen da, så var jeg egentlig litt enig. Det var jo litt veldig psykosakt av den vennen din. Ja, men det er jo for at personen kan jo på en måte ikke relatere, for den legger ikke ut sånn, ikke sant? Nei, nei. Det er jo veldig sånn bare at du hadde litt hvit overløp i en video. Ja. Skjønner du? Og da svarte jeg meg sånn, hva er det du gjør nå? Ja. Med en gang. Hva mener du? Nei, hva er det du gjør nå? Jeg står og fikser meg. Og jeg er ikke på internett. Og jeg leser jo ikke kommentarer, fordi det er bare så sykt unødvendig negativt fokus jeg ikke trenger. Ikke sant? I livet mitt. Og så skal jeg stå på mitt eget bad i mitt eget hus og få lest opp en kommentar på en måte som ikke er noe hyggelig når jeg står og sminker meg. Til å gripe dagen. Det er veldig rart å holde for deg selv. Det er veldig rart å holde for deg selv, og det mener jeg fortsatt. Samtidig så er det sånn, jeg ble veldig sur, ikke sant? Jeg ble veldig sinna. Og det var jo overhodet ikke intensjonen å gjøre meg sinna, og Og vedkommende var sånn, men jeg synes alltid du er fin, og jeg synes alltid du er fin sminket, og det var veldig tydelig at i den filmen, jeg så mange andre bilder fra den kvelden, det var jo, og så viste jeg at det hadde vært settingpudder, ikke sant? Eller som hadde på en måte hamnet for mye over leppa mi, så den så veldig hvit ut. Men denne personen vet du heller ikke, det er det... mennesker i livet ditt vet ikke hvor mange sånne type hatkommentarer du får hver dag, hvor stor mengde det er av dem. Fordi det er veldig vanskelig for andre mennesker, og det kan du ikke forvente at de kan holde styr på. Nei, nei. Men sånn som for meg, så er det sånn at uansett når jeg legger ut en video, så får jeg kommentarer på hvordan jeg ser ut, hvordan jeg har sminket meg, hvis det er noe feil. Altså, alle ting du kan se i speilet selv, kommer noen andre til å kommentere og prøve å ta deg på. Og jeg jobber jo med å ikke ta meg selv på det, og jobber jo med at speilet skal beholde de kommentarene. Og da er det veldig vanskelig når andre skriver de. Ja, det er helt utrolig. Ikke sant? Og da er det veldig vanskelig når jeg selv har gått aktivt inn for å på en måte ikke gi de kommentarene noe tyngde. Og så er det en som sier, jeg så en video, leste en kommentar, så videoene igjen. Og var igjen. Og da la jeg merke til det. Nei, Gud. Ja, men da ble jeg veldig sur. Det var det jeg ble veldig sur. Det er forståelig egentlig. Ja, og så endret det med å snakke litt om det. For det er jo veldig forståelig, men det kan også være vanskelig å forstå. for folk som ikke lever i den verden. Ja, fordi det ikke nødvendigvis var en veldig negativ ting, det var bare en observasjon. Det var ikke noe sånn stygg leppe, det var bare noe hvitt på leppa. Ja, det ble hvitt. Og så var jeg bare sånn, jeg sa bare, vis meg den videoen. For du skal ikke lov å si noe sånn som jeg nå kan Nå må jeg få kontroll på det Ikke sant, nå må jeg ha kontroll på hva det var For jeg vil ikke ha de kommentarene For jeg vil ikke måtte trenge å ha kontroll på alt jeg gjør Nei, nei Det er det som fører til en helt syklig kontroll På hvordan jeg ser ut i hvert lys, i hver ting Det er det jeg vil bli kvitt, jeg vil kunne leve livet mitt Uten å måtte forholde meg til alt det For det er ikke viktig Men hvis du først skal påpeke det, vis meg den jævla videoen Vis meg den videoen og vis meg den kommentaren Og så fikk jeg jo se den da, at jeg hadde roet meg jeg ser jævlig hvit ut på overlepa der jeg er helt enig og det er jo uheldig den sminkende det lyser liksom, but it's fine og fikk litt lattis av det også inni meg sånn, jævlig hvit også kunne bare sett det med en gang jeg hadde ikke trengt en kommentar til lenger merke på det der på en måte, men da måtte jeg også være litt sånn, jeg blir jo såret og redd av det som skjer her fordi jeg har en person hjemme mitt eller jeg har en person i min indre sirkel da, det er egentlig det som ikke har skjønt at det kan jeg ikke si til meg, som ikke har skjønt at det fokuset er helt unødvendig, for det er jo ikke et problem. Det er jo ikke sånn at jeg går rundt og har hvite overlepp hele tiden, eller at jeg går rundt og har sminket meg drittstykt. Så det at det har skjedd en gang, kommer ikke til å føre til noe positivt på en måte. Og det at folk skriver sånne ting, og du går inn og leser det, gjør meg mer lei av meg, og så ser jeg videoen igjen for å se etter det. Ja. Fordi det gir en eller annen tyngde til haterne da. Ja, ja, det er sant. Det tenkte jeg at man kan gi som tips da, til folk. Jeg synes bare det er en veldig generasjon med hyperfiksering på observasjoner generelt, som er veldig sånn ja, det er observasjoner på utseendet, så det er ikke sånn det blir bare negativt uansett om det egentlig ikke er ment negativt, fordi jeg trenger ikke mer observasjon. Jeg har observert mitt ansikt nok, og hvis det er noe du har sett som ikke jeg har sett, så vil jeg ikke vite om det. Det er akkurat det. Det var det som det bare ga meg en assosiasjon til. Jeg vet det er å strekke det, men ja. Jeg tror også man får, jeg vet ikke hvordan det funker med algoritmer, men man får ting som passer veldig deg også. Ofte får man andre som snakker om en syk detalj som du kan ha i livet ditt, så er det sånn, jeg trodde ikke det var noen andre. Og så skal du få lese masse om hvor andre hater den tingen. Jeg sa om dagen at En jente som var sånn, jeg har ikke smilehull, men jeg har sånn at når jeg smiler, så kommer det en strek herfra opp hit. Og det har jeg jo på en måte. Hvis jeg smiler skikkelig sånn. Og da sa hun sånn, og det har jeg alltid vært veldig glad for. Jeg bare, det synes jeg er veldig... cute for at jeg har ikke tenkt på det som et smilehull. Jeg har bare tenkt at det er sånn ansiktet mitt smiler. Jeg har ikke tenkt noe på det. Det er en veldig fin ting. Det tror jeg begge vi synes, at bevegelse i ansiktet når man smiler er alltid veldig positivt. Helt nydelig, uansett hvor det er. Jeg har bare ikke tenkt over det annet at jeg liker ansiktet mitt når jeg smiler. Jeg synes det er fint. Og så var hun sånn, hva er det? Hvorfor har jeg en strek ned her og ikke... Et smilehull er det med en dobbelhake forlenget inn i ansiktet. Og så var alle sånn, ja, det heter det. Og det har jeg også. Og hvor stygt det var, og hvordan du kan fjerne det. Og da var jeg sånn, det har jeg aldri. Og det var bare så unødvendig. Og det er ikke sånn at jeg nå fikk en usikkerhet på det. Men tenk at faktisk andre kan se et bilde av meg og tenke, å, hun har det også. Og jeg har aldri tenkt over det. Da begynte du å tenke på det, ja. Det er litt kjipt. Ja, og det er det som er sånn, jeg tror det er derfor man bygger på en måte de murene. Veldig, og det husker jeg når jeg har fått spørsmål av andre influensere som opplever hat, så er det ikke sjelden de snur seg til meg, fordi hvis du faktisk er litt inne i å følge litt med, så... Er det faktisk ganske mye hat Ja, ja Jeg sier ikke at jeg får noe ekstremt mye mer Enn veldig mange andre Det er mange som får den mengden Men jeg er en av de som får veldig mye i Norge da Veldig og solklart Til å på en måte egentlig gjøre ganske lite provocerende ting Enig Til å på en måte ikke ha sex på TV Ikke at jeg synes det er galt Nei Men du gjør lite sånne ting da Og da er på en måte samme beskjed min Er veldig ofte at man må huske å bagatellisere deg Ikke bagatellisere hvordan det får deg til å føle deg Nei, nei Men bagatellisere deres kraft Fordi jeg så en TikTok her om dagen som var veldig morsom Den er frekk da, den er veldig frekk Men det er greit å tenke frekke ting Når du får hatet folk Det finnes ikke pene mennesker som skriver hat til andre. Nei, men det er helt real. Det var bare en tikk som var sånn, jeg har aldri, jeg har ikke en pen person som har skrevet noe hat, fordi de trenger det ikke. De har det fint. Det er veldig utsendet basert. Men det gjelder jo også overfor en som er trygg i seg selv. Det handler om at det er prosjektering veldig ofte. Dette er ting de har problemer med, som ikke har noe med ditt ansikt å gjøre det helt tatt. Det er prosjektering, og det kommer fra folk som ikke er fornøyde med seg selv, og derav mest sannsynlig ikke er Bella Hadid. Ja, og det er det. Jeg prøver å si da, som jeg sa, men det å på en måte bagatellisere det, er mer enn det der er. folk rundt deg kommer ikke til å få med seg at du får så mye hat. Nei. Fordi for dem så vil de ikke, de vil med en gang også rasjonalisere det mer, må tenke sånn, det her er bare folk som ikke har det bra med seg selv. Men vi får heller ikke varsler, så vi ser jo heller ikke halvparten. De bruker tagger i tingene, liksom får det med seg. Men, Noen ganger kan de komme over det da. Og når de først kommer over det da, så tenker de sånn Oi! Oi! Ikke sant? Det treffer dem ikke helt tatt. Nei. Men det er så lett da for de menneskene å si sånn Det er ikke noe viktig. Fordi med en gang det er deg det står om, det er ditt navn, det er ditt ansikt, det er din kropp, så er det veldig vanskelig å ikke la det treffe på noen som helst måte. Ja, selvfølgelig. Men da må du huske hvor mye andre i livet du bagasialiserer deg. Det hjelper. Nemlig. Og når da noen andre i livet mitt velger å ikke bagatellisere det, men ta det opp og snakke om det. Som noe viktig. Da bryter de, ikke sant? Da ødelegger de hele min coping-mekanisme. Som er at det ikke er viktig. Nemlig. Ferdig, ferdig med denne episoden. Ferdig med kaffeskål for alltid. Nei da. Men vi er ferdige å snakke for i dag. Det er vi. Og så snakkes vi mer om en halv uke. Have a good one, old chap. Kaffeskål. Kaffeskål. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!