En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog. Og i dag forteller Frida om A Series of Unfortunate Events. Ja, takk til Måte Talen, for jeg er altså så dårlig på å uttale engelske unnganger. Og vi svarer på lystespørsmål. Musikk
Kaffeskål! Deluxe!
Åja! I feel the apple, right from the core. Ok, men her er det i hvert fall. Klart. Very good, this apple. Det er crispy. Kanskje vi skal begynne med ASMR? Å, det er juicy.
Tenk at folk elsker å høre på sånne ting. Liker du det på kvelden? Jeg tror jeg kunne likt det litt, men jeg liker veldig godt sånne videoer som er sånn knuseting og moseting. Men lydene liksom. Fordi jeg har en sånn greie med ASMR, at jeg liker veldig godt de tørre lydene, og ikke
ikke så godt juice-lyder, våte lyder, sånn smatting. Men jeg føler det er fine line. Og jeg liker viskinga og alt det der, og de som gjør sånn med negler på mikrofonen. Så jeg har liksom noen, når det popper opp, så er det noen som jeg tenker, å dette var deilig, og noen som får veldig seksuelle kontonerasjoner. Ja, så ser jeg det veldig med sånn...
Hvis du skjønner Sånn kjus i pussi liksom Jeg var sånn Jeg synes det blir litt Lite calming Ja, hvis jeg kom enig Ja Det tror jeg kan si meg enig i Men jeg liker å se sånne videoer Hvor det er sånn leire Eller sånn pulver og sånt Som de dytter ned i kopper og sånt Så blir det helt perfekt Ja
Ja, jeg liker også sånn. Og så skjærer de av toppen. Ja, du vet, sånne ting. Og det er de samme hvor det er sånne mange små hull, så dytter du noe gjennom, så kommer det sånn vrung ut. Det liker jeg altså. Men det kommer alltid en historie ved siden av de, for det er sånn duett da. Ja, det er alltid en historie ved siden av deg. Og da er det gjerne noen som spiller alle rollene i historien. Du vet, sånn som finner på historier, sånn. Så, how do you want your hair today?
Oh, did you reschedule? No, it was me. Ja, den også er det den der. Get ready with me while I tell you that my husband is a serial killer. Og så er det sånn, wow! Eller den her. Har du fordelt den her? Hun som jobber i barnehage. Så for alle eldrene som... En barna har forskjellige situasjoner som oppstår. Definitivt, det er også en som er... Oh, Sophie! Det er også en som er sånn kontordame, som snakker om...
Hun er jo sånn sjef om Gen Z-ansatte hun har, hvordan slags ting de sier på jobb, og når de ringer inn syke, hva de forskjellige grunnene deres er. Det er kjempe nødvendig. Ja, og de jentene som har laget den der, som har laget sånn der series, hvor det er greier, de er altså, enten så er det hun i barnehagen, og så er det hun som jobber på en restaurant, og så er det hun som er på som frisør. Og de tre, de er det så mye av. Og det som jeg er kjent av, de kommer alltid med en sånn annen video om noe
ASMR digg greier å se på, og så finner du aldri partout.
Fordi du ser det fra den ASMR-kontoen, og de gidder ikke å ha med parker. Så prøver du å finne hvem er det original creator. Og de tagger ikke original creator. Det synes jeg er utrolig litterert. Jeg vil inn her og høre mer about the serial killer husband. Ja, det er veldig gøy. Eller hun der som var så frekk, hun Karen som kom inn på den der frisørsalongen. Jeg vil vite hva som skjedde. Fikk hun highlights? Eller ble det? Måtte hun betale full pris for highlights? Ja.
Hvorfor er man helt gal? Ja, det er bare å gå og se. Fy da. Vet du hvor høy skjermtid jeg hadde siste uke? Nei. Nei. Nei, men det er helt sykt. Nei, si det. 9 timer hver dag. Ja, det er høyt. 9 timer hver dag! Det høyeste jeg har hatt på en dag er 12 timer.
Det skulle ikke vært lov. Nei, men jeg har hatt det hele dagen. Det som skjer hvis jeg får det, det er jo fordi at også hvis jeg har laget videoer og sånn, så er jeg jo i apper. Selv om jeg lager videoer, så filmer jeg jo, og da bruker jeg telefonen på det. Så da er det de gangene jeg har gjort det i tillegg til å være med på mobilen, er da det blir sånn skyhøyt. Men jeg skal få det ned på tre timer om dagen. Det er sånn reisedøgn og sånn på meg, hvor det er sånn hvert sekund. Jeg er på mobilen hvert sekund. Og så er det sånn, den tid i dag. Og så holdt jeg timmer, du er ikke våken uten å være på mobilen. Nei.
Det er ikke rart da, Frida, at jeg går på gata og ser en situasjon og tenker, nå må jeg spole tilbake. Nei, for det tok jeg opp her så her om dagen, for vet du hva jeg sa? Det var i går. Det var i går. Det var over i går. Og det er mye å fortelle fra denne hendelsen, for jeg var på bar. Mye som skjedde. I hvert fall på bar. Og da fortalte jeg
Disse venner jeg satt med Om at du hadde tenkt at man kunne spole tilbake på gaten Og det kom jeg på Utløst av at jeg gjorde noe lignende nemlig For vi satt der på Brun Larsen Og det var en ny kunstinstallasjon Bakerst i en av de vinduene Der det pleide å være en dalmantiner før Ja, riktig Så sitter jeg og ser på den hele kvelden Og så irriterer jeg meg og ser på den hele kvelden Hva er det der for en stigg kunstverk Så sa de at den er grusom Helt grusom den er ny Det er en av de stamkunder som bare har laget og satt der Håper ikke det er en kaffeskåler
Nei, nei, det er sånne raringer som sitter der laget ut av dagen og preiker og later som man jobber der litt. Jeg skjønner, jeg skjønner. Hjelper til å rydde litt og sånn. Ja, ja, ja. Han har bare satt en installasjon der uten å spørre på en måte. Og så... Det synes jeg er ganske bra. Ja, han er gøy. Han er kul. Han gjør gøye ting også. Det er funnig. Det er sånn bygd-original type vibe da. Ja. Så sier de sånn, ja, det er en kunde som har satt den der da. Så sier jeg, jeg synes den var stig. Ja, dere burde slette den. Sånn.
Så bare så jeg for meg at man kunne klikke den bort. -Klikke den og dra den ned til det søppelkassetegnet? -Ja, bare klikk. Fordi dere burde slette den, og så var det liksom sånn: "Vi kan ikke ødelegge den." -Det høres ut som du mener det, Frida. -Jeg bare: "Slette den, den du gjorde." -Jeg ville bare ikke ha den i eksistens. -Dere burde slette den? -Det var utrolig, og da var jeg sånn:
Så fortalte jeg da om denne... Jeg tenkte du skulle si noe, så vil jeg se litt nøye på den, så jeg tenkte nå må jeg zoome, tenkte jeg. Jo, for da fortalte jeg igjen Maria om at hun jobber i den barn, og at hun hadde hatt en kunde som spurte kan jeg kue en sang, og de har som regel på Brun Larsen at de sier nei. Rett og slett, for hvis man sier ja, så må man si ja til alle, og det er mange dårlige musikksmål. Og så begynner folk å være sånn, kompis min har pluppet låt, spill den klokka, så shut the fuck up.
Ingen bryr seg om kompisen sin. Alle kompiser i Oslo har stoppet låt som skal spilles klokka da. Og ingen bryr seg om kompisen din, bortsett fra deg. Og da må det være... Det er bra du bryr deg om kompisen din. Det burde være en ny regel da, at jeg sa, dere kan jo svare sånn, åja, er kompisen din Frank Ocean? For hvis ikke, så har vi ikke lyst til å høre. For det er jo noen unntak. Jeg har vært jævlig... Jeg har vært unna de Rihanna, for vi har ventet lenge på album fra hun. Ja, det er sant. Ja, men hvertfall, da hadde hun sagt... Det er kult, Frida, å svare sånn tilbake til noen som spør. Jeg har høflig vurdert å henge opp sånn skilt. Sånn der, hvis kompisen din er...
Frank Ocean, Rihanna. Så blir det ikke noen ny låt klokka 12. Ja, det hadde vært gøy. I hvert fall, så hadde hun spurt. Det var midt på dagen, hun hadde dagvak. Det var god stemning i barnet, det var bare dem der, ingen andre folk. Og hun var i godt humør, følte seg reis og sa ja. Hun spurte og hun sa ja. Ja, kan kue en sang. Fordi ingen andre kunne vittne at dette skjedde, ikke sant? Hvorpå da hun går inn på Spotify og skal liksom søke opp denne sangen. Hvor hun da må da være i reiseshop, kommer rett bak kassa.
Ta fingeren på skjermen på Mac'en og bare begynner å dra opp. Og dette var ikke en touchscreen. Det er ikke en Mac, det er en gammel stasjonær PC. Og bare drar og drar. Og bare, hva er det for en greie? Og Maria, det er en PC. En god gammeldags computer. Man bruker musa, liksom. Og det er sånn vi lever. Det holder vi på. Det var helt en godt forskjell. Det var som om vi hadde en baby...
Jo, jeg var i Lofoten bare, så kom det noen og besøkte snekkeprinsen, og det var en liten baby. Og han da, på klokka til hun som holdt ham,
Det var ikke moren, skjønner du, det var venninna moren. Det var litt gøy. Det kom et par på døra. Så tenkte jeg, å, hyggelig par. En dame og en mann og en baby. Så tenkte jeg jo, kjærestefar og barn. Viste seg at de var ikke kjærester, og det var ingen av dem sitt barn. Det var veldig gøy. Ja, det er veldig, ikke det utfallet man gjetter, nei. Det var to venner som hang og passet på barnet til en helt annen person. I hvert fall, til babyen.
Drev med touchklokka da. Og dro opp og opp og klikket seg inn og rundt omkring. Fy faen, det er helt sjukt.
Det er litt skummelt. Skummi. Vet du hva? Der er en ekte millennial. Skummelt er det. Med sånn tørts. Apropos å være millennial. Jeg satt jo da på den barn en kveld, og jeg sa jo i forrige episode, at hvis jeg møter en dobbeltgjengel, så skal jeg si hei. Hvordan gikk det? Hun kom inn, og jeg fikk øyekontakt. Og jeg må bare si, hvis hun hører på podden, at det beklager, men jeg klarte ikke. Jeg ble bare så satt ut, og jeg ble genert. Lignet det i real life? Mye mer. Det var som å se et speil.
Og jeg hadde håret bakover, heldigvis. Og det var for hun hadde frem? Ja. Hun kom, jeg satt ute og var midt i en samtale, så bare møtte jeg øyekontakten til meg. Følte jeg. Hva er det som er siste feil? Og derfor...
Jeg stivnet litt da, og så tenkte jeg faen, jeg burde jo si noe, jeg burde prikke unn på skuldrene og si sånn hei, men så er det også sånn litt, hva sier man sånn, du ligner på meg, jeg vil jo ikke si det heller, og hun får jo høre det en del. Du synes sikkert det er litt annoying å høre det så ofte? Ja, så jeg var sånn, jeg vil ikke være den. Du ligner jo på seg selv, du ligner på deg. Ja, jeg vet det, men så var det kanskje hun sier noe, fordi det er jo litt
Det er jo litt et elefant i rommet, det er det jo. Med tanke på at vi begge får tags, liksom. Så jeg tenkte sånn, hun håper hun sier noe for jeg blir... Hvor gøy er ikke det at hun kom inn på brun Larsen? Ja, det var helt absurd. Og så tenker jeg bare sånn, ok, herregud, shit, hva skal jeg gjøre? Jeg må si noe.
Så ble jeg forgenert. Jeg ble rett og slett genert. Jeg klarte ikke, og jeg begynte å være sånn, å nei, jeg tør ikke. Rett og slett fordi også man ikke vil være intruding. Hun er på en kveld med sine venner, og jeg kom bort og prikket hun på skulderen og sier, du ligner på meg. Altså, det er liksom ikke noe å si heller. Så jeg håper at hun gjorde det på meg, men hun gjorde det heller ikke. Så jeg tror, jeg vet ikke om det er bare jeg som er kjempeovertenker og følte på det som en litt rann elefant i rommet situasjon, men jeg tror også hun gjorde det på ekte. Fordi det som skjedde var at det kom flere mennesker da opp til meg i barnet,
For jeg satt i barn, og hun satt i andre rommet på brulansjen, og sa, «Jeg vet ikke om du vet det her, men det er en klone av deg her i dag.» Og da sa jeg, «Det er jeg fullt klar over.»
Tenk å ligne så mye på noen At folk kommer opp og sier det til meg Jeg trodde det var du som satt der borte, og så sitter du her Og da følte jeg meg enda mer bitch som ikke sa noe Fordi da var det en greie plutselig Det var virkelig en elefant Alle i rommet var klare Flere kommentarer, bare har du sett? Og så kommer bartenderen, som jeg kjenner da Og sier sånn der Hun som ligner på deg som ung Ja
Og alle sier det også, som ung. Så det gir veldig tydeliggjøring av min alderdom. Og det er jo helt greit, jeg tror hun er 9 år yngre enn meg, eller sikkert 20 eller et eller annet. Og det er jo åpenbart at hun ser yngre ut enn meg, men det er bare, ingen har også gitt meg denne bemerkelsen uten å også bemerke at jeg er betraktelig eldre. Ikke sant? Jeg skjønner veldig godt. Jeg føler meg gammel.
Og helt like en annen person. Og flau. Veldig genert. Og så var venninna min sånn, du kan jo si noe, jeg vet det. Men kanskje vi heller kan create en situasjon hvor du sier noe. Hvor du sier til henne når hun står i barn. Vet dere to at dere ligner innemaripoder? Og så kan du se på henne og si, ja, det vet vi. Men min venninne var da ukomfortabel med å gå inn i karakter og skuespill. Noe som også er utrolig forståelig.
Og jeg ser det så for meg. Og jeg skjønner så godt at du...
Ja, at du feiger ut på en måte. Ja, det var bare skummelere enn jeg trodde. Også fordi det virkelig ikke er noe å bemerke hvis det hadde vært sånn at du og jeg har chatta på internett eller noe, men vi har jo aldri det, så det er jo bare en sånn du og jeg ligner. Det er ikke noe spessant å si. Og så kommer din veninne, plutselig din danseveninne fra Stockholm-tidene dine. Martha? Hun vet det, hun kom bort og bare, hva skal jeg gjøre mitt? Det er en jente her inne. Ja.
Det var helt litt det Og da fikk jeg helt lett til å spørre Det var tema da For å si det sånn Og så kom en andre danspinnende fra Sverige Tilda
Var Tilda på besøk i Oslo? Hun var på Brunn Vars. Herregud, jeg skulle jo vært på Brunn Vars. Og jeg var på en Long Island Ice Tea Ting, for det har jeg funnet ut at er den beste drinken i verden. Har du smakt en Long Island Ice Tea? Nei, jeg tror det blir en Long Island Ice Tea på meg i dag. I dag, ja? Ja, for vi skal jo på... Men hvertfall, poenget er at jeg har aldri prøvd Long Island Ice Tea, og tenkt at det er sikkert iste og noe sprit fra Long Island. Hva er det egentlig? Det er ikke noe iste i det. Det er mange typer sprit.
Så mange shots av spris, så det er veldig høyt på alkohol. Og god blanding. Men de smakene harmonerer med hverandre. Og så tar de fire senter liter cola på toppen og litt is. Sitron? Coke? Cola! Coca-Cola-pris. Da har de fire senter liter Coca-Cola-pris og bittelitt squish av sitron på toppen. Så smaker det magisk, helt som en is det. Det smaker helt som is det.
Og det er bare alkohol! Ok, ok, ok. Jeg er solgt! Er så gøy! Jeg skulle egentlig akkurat til å si at jeg har bestemt meg for å kutte enda mer ned på alkoholen. Jeg så at... Det er ikke long highly nice, it's a way to go. Nei, jeg skjønner det da, men kanskje det blir en av dem i stedet for 15 av dem og annet da. Men jeg så nemlig at Linnea Myhre og Emil Gukilt
De har bestemt seg for å slutte alkohol, og skal jeg være helt ærlig, det frister. Det frister meg jo, og det kommer til å skje. Jeg vet at jeg ikke kommer til å leve et helt liv med alkohol, fordi jeg rett og slett ikke er en av de kroppene som tåler det best. Nei, ikke heller. Du åpenbart tåler det jo ikke, fordi du blir psykotisk. Hvorfor den tater du flatt, hører du? Og jeg tåler det veldig fint i form av at rusen ikke merker seg veldig godt, men jeg tåler det ikke i form av fysisk
utfordringer. Jeg er enig i dagens jobb. Jeg får migraine i det jeg drikker det, og det er 50-50 sjans i det jeg tar alkoholstip på om kvelden er ødelagt fra nå, eller om det faktisk går bra. Noen ganger går det bra, men
Og så er det veldig, veldig vondt dagen etterpå. Jeg sliter med nervene mine. Jeg blir veldig, veldig selvbevisst dagen etterpå. Føler meg som en taper. Føler meg som et jævlig menneske. Og jeg har frynset det. Det er ikke bra for syken min, rett og slett. Med den come down halveringstiden på alkohol. Og da tror jeg egentlig bare ikke alkohol er noe for meg. Nei.
Men jeg liker et glass rødvin når det er en hyggelig date. Og det kommer jeg til å gjøre for alltid. Ja, ja, ja. 100% rødvin er en stager, altså. Fordi jeg pleier ikke å drikke sykt mye rødvin heller. Jeg pleier å holde med et glass. Og et glass, for vi snakket om det her, at vi var sånn, et glass rødvin er den perfekte rus. Ja, det er det. Jeg har det perfekt, spesielt hvis du drikker vann sammen med det glasset. Ja, og det skal ikke være en sånn norsk glass rødvin. Nei, man har en godt glass, ja. Et og hele hjemme, liksom. Ja, et fullt glass rødvin.
Er den perfekte rus? Jeg har det aldri bedre enn når jeg er på et glas rødvin, skjønner du? Tura på et glas rødvin. Det er god rus. Det er bedre enn noe annet. Og det... Det er sant, jeg... Kan du kåte meg på? Jeg har jo faktisk fullt.
En var bagende i Henningsvær. Ja, det var jo sikkert gøy for snekkeprinsen å bli kjent med kjæresten sin på nye måter. Ja, han har jo sett meg beruset før, men jeg har jo sagt for at jeg liker ikke å bli full, og jeg burde ikke bli full, og da ble jeg full. Og da sa han fra for sent, ikke sant? Han sa fra sånn, Øyen, jeg tror du burde drikke litt vann, når du allerede var for god i gassen. Nei, nei, det skulle jeg ikke.
Jeg tror ikke du burde drikke mer i, men jeg sprit flaska deg. Var det den kvelden hun jenta tok deg i panna og sa at du var... Nei, ikke den kvelden. Jo, det var det! Men det var lenge etter da, men det var den kvelden faktisk. Du var allerede litt på å bedøve deg. Nei, jeg fikk heldigvis lagt frem av det fort. Men ja, så da fikk han møtt en ganske beruset øyn. Jeg husker veldig litt det, men jeg fikk se en film dagen etterpå. Han har vi vandret hjem over fra...
Festivalen, det var jo jævlig usjarmerende, for det er jo noe med blikket, ikke sant? Det er ikke så søtt, det er gangen og blikket som er altså så utrolig usexy. Og av å se det, så fikk jeg liksom bare skrekk for å være full igjen. Og så er det sånn at jeg våknet opp neste morgen og hadde
så jævlig vondt, jeg var så bakfull så lå jeg og så på snøkkeprinsen tenkte jeg sånn, han der må jeg aldri miste fordi han holdt ut med meg i går kveld ja, men det er en virkelig test det er virkelig test altså nå er øynene mine med den der, er det meg eller Joyn?
Nå refererer Frida til en historie hvor jeg spurte en mann. En mann jeg datet så vidt, sa jeg, du må velge mellom meg eller weed. Som jeg er helt sykt i. Jeg brev meg overhovedet ikke på det tidspunktet. Du må ta en røyk av weed. Du ble det ikke om han heller. Det var ikke sånn at du skulle bli hans. Nei, det var... Sånn at du må velge. Jeg ville være dramatisk. Jeg ville være dramatisk. Ja, det var sykt spennende. Hun kom bort og koppet nesten med hånda.
- Jeg klo den jointen uten ånda. - I hvert fall, såknet jeg opp og hadde det helt grusomt. Fikk selvfølgelig ikke sove, for det får jeg ikke når jeg er sånn bakfull. Og så plutselig, litt ut på dagen da, så fikk Snøkvist en melding. Noen som hadde funnet bankkortet mitt. - Ja, for da hadde du liksom ræva rundt meg. Pelget meg rundt. - Og om jeg hadde, for da hadde jeg...
Har du vært bestemt der nå? Nei, det har blitt ganske personlig. Ok, nå... Jeg kan, det trenger ikke være full for det, synes det kan være gøy å...
Nei, jeg har ikke det. Sex uten dørs. Sex uten dørs. Jeg tenkte meg det var det du skulle si. Men jeg har lyst til å ha sex med. Åpenbart! Hva faen? Ja, men det jeg mente var at det er sånn, det er ikke hvem som helst. Jeg skal være jævlig forelsket. Skjønner du? Ja, ja, ja, greit. Vi synes ikke du er sløtt i unn. Det er helt greit. Nei, det går bra at dere synes det også, men det var bare for å være litt sånn. Ok, da går jeg videre. Jeg skulle bare si at vi...
Det kortet ble funnet et veldig rart sted. For det stod en gravemaskin der. Med den der gravemaskintingen. Den skuffen? Den skuffen opp ned, så det lagde en hule liksom under. Og der...
Det er noe på en bankkort mitt. Og så er det veldig flaks at det var der, for det er jo også sånn, skal ikke jeg være sånn der, og du vil si kjendis, og alle bare, men du driter ikke, og det er ikke det, men likevel, det kan jo være når fulle folk finner kortet til en person de vet hvem er, og tenker å ta mye penger, at man begynner å kjøpe drikke med det.
Det hadde vært veldig fort gjort. Ja, men det var noen som hadde funnet morgenetter fordi de hadde... De bodde i noe bovilje eller noe, ikke sant? Så skulle de bare kaste ut vannet fra oppvasken sin. Ja. Tenkte de, unna, det er bra. Og der lå det et rødt Norwegian kreditkort da, vet du. Og det var kreditkort da, og der er det bare å tøppe i vei. Måtene var flyttet rundt. Ja, det var veldig søtt for da. Den som fant det var jo vennen av snekkeprinsen. Åja. Så han var jo sånn, der er dama di sitt kort.
Ja, det er veldig lite der oppe, skjønner jeg. Ja, og det er det også usjarmerende her at damen disse kortene har bare tømt det vi prøver å gi tilbake. Ja, selvfølgelig. Jeg tror ikke de hadde gjort det, men på festivaler er det jo alltid sparet for at hvis man mister kortene så blir det brukt på alkohol. Ja, men de fant det hvertfall der og leverte det tilbake til meg, og det var jo helt fantastisk. Men det var bare så mange ting som beviste at jeg ikke så veldig lyst til å være så full igjen. Nei, det er jeg helt enig i. Jeg har sagt det siden du var 20. Flott!
20 år, Øyn. Og snart er du endelig 29. Nå nærmer det seg. Nå nærmer det seg faktisk med stormskrytt, altså. Ja. Gribler? Gribler faktisk ikke så veldig mye. Nei. Jeg har ikke sånn... Nei, jeg har et ganske avslappet forhold til å bli 29. Beste alderen. Ja, er det det? Du har jo vært det allerede et halvt år, du. Ja, ja, jeg har snart sett. Jeg er veldig... Nei, men hvis du skjønner. Det snakker jeg og Maria om nå, for vi har skjønt det er jo...
Nå er det snart et halvt år til jeg er 30 bare. Det er liksom ikke mye i det hele tatt. Det nærmer seg at det er en big age.
Jeg synes jo at jeg har vært det beste, absolutt. Hver alder jeg blir, synes jeg er bedre. Det er jo helt fantastisk. Det har aldri vært bedre å være yngre. Jeg har aldri følt at jeg hadde det bedre enn jeg var da. Nei, og jeg gleder meg. Bortsett fra da jeg var ungdom, da hadde jeg den litt greia, at det var sånn, faen så digg det var å være 15 og 16, når jeg liksom var 19 og 20. For det var så sykt voldsomt mye ansvar for meg, for jeg måtte flytte hjemmefra tidlig, og det var bare veldig mye ansvar, veldig, veldig ut av det blå. Og så...
Da liksom dagdrømmet til veldig problemfri hverdag, hvis du skjønner. Det synes jeg var, det er vel den eneste gangen jeg følte at jeg savnet å være 15 og 16. Ja, det er meningen. Men aldri å være liksom 22, 23, 24, 25. Nei, jeg har ikke savnet å være yngre heller. Så jeg gleder meg til å bli 29, altså akkurat den alderska jeg er. Men når jeg tenker litt på bursdagen min, da har jeg altså de laveste forventningene. Ja, skal vi feire? Nei, ja, of.
Jeg synes bare å feire på våre alder er så kjedelig. Det er så kjedelig. Folk er ikke med på det, liksom. Det er ikke en vibe. Enten man må ha fest, eller man må bare drite i det nesten. Ja, og hadde leiligheten min vært ferdig, så ville jeg nok hatt en fest hjemme. Men i og med at den ikke er det, så tror jeg kanskje bare at jeg lar det stå til. Da tror jeg heller bare jeg drar ut med den, eller de som har mulighet til å dra ut den dagen. Hva med snekkeprinsen? Er han hvor er han på bursdagen din? Eh,
Han er jo i Lofoten da, han har jo 94 jobbet litt med, han har bursdag på onsdag, så det... Det går ikke det. Han har ikke 94, han har 64, han står opp jævlig tidlig. Men ja, jeg tror han kommer rundt bursdagen min, så kommer han til Oslo. Ja, det er hvertfall... Til å prate om meg i helgen, liksom. Det er hvertfall hyggelig. Ja.
Ja, nei, jeg vet ikke, jeg har tenkt mye på det at det er sånn, og i neste år er det 30-årslagssesongen da, alle vi kjenner blir jo 30. Ja, sant det. Og jeg er jo liksom en av de tidligere på, en ganske skip tid da, fordi 30-årslag forbinder man jo da med sånn der utefest i en hage eller et eller annet sånt, men det er liksom mars, og det er kaldt, og det er snø, og det er liksom...
Og jeg liker allerede ikke bursdagfeiringer. Fryda. Jeg vil ikke ha tredjebursdagen. Gruppetur til Greece. Gruppetur til Greece, ja. Fy faen. Det hadde vært faktisk... Sede for deg. Ja, men det er litt ekstra til å være på 30. Jeg føler ikke det er en så veldig age, heller. Ja, men hvis det er de som kan, det er de som vil dra og kan dra den perioden her. Ja, det kunne det vært. Up to you if you wanna come. Det er ikke noe tvang. Herregud, vet du hva pappa gjorde for mamma på tredjebursdagen hennes? Nei. Han overrasket henne med sånn...
stor fest på Nosa, der var det du hadde stor fest på Nosa med alle vennene sine, hennes, og så... Det er litt som en sånn svært fellestun og hus og... Ja, et hus, sånn bygdehus man kan leie, liksom. Når de var yngre var det sånn rental-greier, og mange hadde fester der, bygdefester. Så det var mange venner og ene der, og så var det fest, og så når klokka var 12 eller noe sånn, så tok...
De tok henne ut av huset, og så trillet det en liten boble med en stor sløyfe på, ut som pappa hadde kjøpt en gammel bil og fiksa. Så the bar is pretty high! Og det er gøy, for når jeg hørte da jeg var liten at jeg var sånn... Indieprinsen, hvis du hører på, så er det altså snakk om å få boble trillene ut med sløyfe på. Jeg hadde ikke fortalt det, men jeg var sånn...
Når mamma fortalte det til jeg da jeg var yngre, sånn at når jeg ble 30 så ga jo pappa meg en boble. En gammel boble, sånn vintagebil, og det var veldig koselig, og hei og hå. Så jeg tenkte sånn, ja, dere var jo dritvoksne, liksom. Og nå er jeg sånn, du var 30 og fikk en bil av kjæresten din? Hva faen? Helt fantastisk hyggelig. Nå skjønner jeg sjokkvalgen av den historien. Skjønte ikke helt det da.
Nei, jeg er helt enig. Man blir jo litt stresset for at man tenkte at 30 var så innmari voksent. Nå skjønner jeg jo det. Og det tenker jeg på når jeg... Eller jeg føler i hvert fall det når jeg opplever litt sånn... Unge mennesker sier sånn, æsj så lame at hun gjør det der hun er 30. Da tenker jeg også. Sånn, åh, 30 år, da burde du stoppe å være ute på klubben. Og så er du snart 30 selv. Og så er du sånn, åh, så jævlig dum jeg var. Ja, jeg vet. Jeg trodde at jeg var ferdig med å ha det gøy. Da skulle jeg ha det gøy på andre ting. Da var ikke dette gøy lenger. Og det er jo...
Det er jo mindre gøy. Jeg gjør jo mindre av de tingene jeg kanskje gjør mer av. Jeg er jo mye mindre ute, jeg drikker mindre, jeg oppsøker kanskje andre ting. Veldig typisk, har mer lyst til å gå i frisk natur. Det er jo også en typisk 30-årskrise. Men allikevel, så føler man seg jo null forskjellig. Det eneste grunnen til at jeg visste at det ikke er sånn, det er jo på grunn av sexen i City, som er...
skrevet at vi faktisk har lagd en av verdens største sitcoms om kvinner, om faktisk voksne kvinner. Det er helt konge, og det er engasjert, og de her er overage, og det var før veldig plastisjurgi-vibes også, så de ser ut som de er voksne. De ser ut som de er voksne, og det handler om å være i 30-årene, og 40-årene, og 50-årene. Så det har jo alltid vært en slags påminner på at man har det litt kaotisk i hele livet. Og nå er vi jo ute av vår friends alder snart, og går inn i sexene sitt. Det er funny.
- De fyller 30 på Friends? - Ja, de fyller 33. Når det er 33 er det ferdig. Og første sesong av Sex and the City begynner når hun er 33. Så det går litt mer i overlapp. Det er veldig deilig, da har vi det. Da kan vi gå over i den reisen. - Men det er fint det, det er fire år til med Friends. Og så er det over på Sex and the City. Apropos Sex and the City, så har jeg skrevet ned
cab-teori, for den har vi sagt om før her. Og det er teorien om cab-teori, som handler om menn da, at menn er som en taxi. I New York da. En taxi i New York. Så det er sånn lys på taxiene i New York, så det er sånn der du kan de kan kjøre
sikt mange år rundt å plukke opp folk med en værre unavailable, eller sånn at du tror du skal bli plukket opp, men du blir ikke plukket opp fordi det er rød, og så setter du deg den første som stopper med grønt lys.
Den gifter jeg meg med, på en måte. Den første som ser en taxi med grønt lys. Det betyr ikke at den får den. Så det betyr ikke at du trenger å være den rette. Du var bare til rett tid. Det er litt det det handler om. Det handler bare om at du kan ha vært med en mann som er sykt vanskelig og unavailable, og bare hvorfor vil han ikke? Og han til og med sier den typiske greia. Jeg elsker deg, jeg bare vet ikke. Jeg er ikke klar for det her nå. Den viben der. Og så går det to år, og så gifter han seg med en annen.
Så vidt kjenner. Og så blir man sånn, hva i helvete? Og så er det sånn, fordi hun faktisk så han når han var grønn. Når han var available. Men jeg mener nok at denne teorien er litt feil. Jeg tror jo på at folk er menter mer for hverandre. Fordi, jeg bare tenker over det at jeg har vært begge typene i denne situasjonen her. Jeg har datet menn som har på en måte sagt at de ikke er klar for noe, og at de ikke er...
psykisk og fysisk er, og det, og det, hvis jeg får meg rett, jeg tror jeg det er et mens, om det faktisk, det går an faktisk også, at hvis du hadde møtt denne personen på et annet tidspunkt, så kunne det faktisk vært en annen situasjon. Fordi det kan foregå veldig mye i et liv, som gjør at man ikke er klar til å være følelsesmessig tilgjengelig. Men,
Veldig ofte så tror jeg nok at denne personen kan møte en dame i morgen, og plutselig da være følelsesmessig tilgjengelig. Det er lenge det er rett person. Det er det jeg har jo veldig tro på det. Og jeg tror, ja, timing er åpenbart, men det er mer sånn helt fucka ting, hvis du skjønner. Men...
Det føler jeg ganske, da er det en situasjon, ofte da, som forklarer det. Jeg jobber på en oljeplattform, og noe sånt at det går ikke. Ja, eller sånn, jeg har akkurat mistet faren min, jeg er ikke til stede i livet. Og så hiler jeg, så møter jeg en person. Sånne type ting kan jeg skjønne greia. Men ja, at det er rett og slett, jeg føler jeg har vært begge jentene. Jeg har vært hun jenta som har datet noen, som...
Jeg føler at jeg har blitt avvist på grunn av at den siden ikke er klar. Og så skjønner jeg at det er jo ikke på grunn av at du ikke er klar, det er på grunn av at du ikke er klar for meg. Og det er greit, det er trist, det suger. Men jeg har også vært i situasjonen at jeg opplever at jeg ikke er klar. Og så sier jeg nei til noen på en måte, jeg er ikke klar. Og så møter jeg noen andre og så er jeg klar.
Ikke sant? Så jeg opplevde å være i den sko nå, og jeg har opplevd å møte en person som har trodd at han ikke er klar for å få kjæreste, og tenkte at jeg klarer ikke å forelske meg nå, og så møte meg og forelske seg. Så jeg har jo opplevd alle mulige scenarier av situasjonen, og jeg tror veldig på det. Ja, jeg tror bare det er, eller jeg har alltid tenkt, da liker du meg ikke nok, har jeg alltid tenkt. Eller da liker ikke jeg deg nok, det er bare det det går på. Ja. Dessverre.
Og det suger jo. Det suger jo ikke like noen måte når den er bra person. Jeg føler veldig ofte at i de situasjonene så er det fordi jeg i hvert fall har opplevd at det er veldig mange grunner til at jeg burde like deg nok. Ja, alt stemmer. Det bare er ikke det. Eller det er ikke min person på den måten. Det er bare litt uforklarlig, men det handler om kjemi da. Plutselig er det bare den kjemien som er sånn her trenger jeg ikke å tenke at dette er en belastning for meg. Det her er ikke en belastning. Det her var bare lett. Selv om alle på en måte uten
utenfor sånne faktorer, tilsier at det egentlig er ganske vanskelig, så er det bare veldig lett. Fordi det bare gir mening. Og det, da er det liksom, ja, jeg tror bare det er det. Klaffer når det klaffer, liksom. Og så må man bare tåle at det er mange som bare ikke skal være sammen med deg. Og det er kjipt, altså. Det kan være jævlig kjipt. Ja, det er kjipt, det. Det er veldig uttaknemlig posisjon å være i, for det er veldig sånn, åh,
Ja, jeg skjønner jo det. Jeg må være glad for at du sier det, for jeg vil jo ikke at du skal være sammen med meg for min skyld. Så jeg må jo bare stå i det, men det er jævlig kjipt da. Ja, det er kjipt. Ofte i sånne situasjoner er jo narrativet at den ene er overbevist om at dette er det rette, og den andre er ikke det. Og jeg bare tror at det finnes ikke den rette... Den rette vil aldri være en person som ikke tror du er den rette. Jeg tror den rette hele konseptet med det er at man synes hverandre er den rette. Hvis du skjønner.
Jeg har faktisk en ganske vittig historie. Det er rett og slett, jeg er ikke en person, det vet du, du kan skrive noe på det, som går rundt og sier sånn, å aldri se meg. Jeg er ikke sånn. Nei, du er ikke sånn person. Jeg er positiv.
Og hvis det skjer meg dritt, så tenker jeg ikke at det er fordi det er meg. Nei, det verste du kan si er at dette var en uheldig dag. Ja, eller det var veldig random. Men jeg tenker aldri at det er jeg som tiltrekker meg noe dårlig. Og jeg er også veldig sjeldent sånn, å hele denne dagen er dritt. Da må det være på slutten av dagen, til på at jeg er sånn der, i dag var en tung dag for meg psykisk. Men veldig sjeldent.
Alt skjer mot meg i dag. Det føler alltid når folk sier sånne ting, så himmel jeg litt med øya. Du er bare jævlig negativ. Det er ingenting som skjer mot deg. Det er bare du som bestemmer det, har jeg tenkt. Nå har jeg ombestemt meg. Nei, slutt da. Fordi på søndag lørdag, så skulle jeg i bursdagen til min mormor,
som ble 80 år og jeg vakner opp med jetlaggen min så det å vakne opp klokken 11 er som å stå opp flyplass tidlig du er så trøtt at du er helt sånn hvordan klarer jeg det her kroppen er helt sånn ok jeg klarer det klokka 5 om morgenen og så er den faktisk midt på formiddagen det er helt utrolig men hvertfall så jeg var sinnssykt trøtt
og sjekka bussene, og det starter bare, og det starter, og da ville jeg aldri tenkt, det har startet, ikke sant, før nå i retrospekt, så skjønner jeg at det startet. Men at jeg bare, bussene går ikke ytterligere i dag, andre time, så rart, irriterende, men da kommer jeg ikke fram til mor med før festene er ferdig, så da må jeg ta, jeg må ta en bolt. En bolt, ja. Ja, bestiller en bolt, ser ut, ah, herregud, var ikke så ille pris.
Det var jo overraskende, jeg trodde det kunne koste drit mye. Da kan jeg rekke det. Bestiller bold, nå er det på ti minutter, og jeg åpner opp døren, setter meg inn og får en veldig dårlig følelse. Jeg får en dårlig følelse, så tenker jeg, som jeg alltid gjør,
ikke være en pyse, ikke være dømmende. Fordi det var jo åpenbart faktorer som gjorde at jeg dømte det, og det var at han hadde veldig høy teknomusikk, han hadde drukket fem monster som sto fremme der, og han var litt sjelven på hendene, og da tenkte jeg sånn, herregud, det ser ut som om du har sovet i natt, ikke sant? Og så tenker jeg, men ok, Frida, ikke vær teit, nå er du på vei. Setter jeg inn i bilen, så sier jeg, jeg visste ikke at dere kjørte så langt en gang med Bolt, det er det jeg er veldig glad for. Og så sier han, jo, jo, jo, ikke tenk på det. Og så kjører vi oppover mot Storo, og så bare plutselig avslutter han turen.
Mens jeg sitter inne. Og da er jeg jo ikke lenger i systemet at jeg er på en tur med en sjåfør. Så da er jeg ikke traceable lenger, som gjør meg bekymret. Så jeg sier, hvorfor gjorde du det? Så sier han, nei, jeg gjorde ikke det. Så sier jeg, jo, du gjorde det, du avsluttet turen. Og så sa jeg, da vil jeg ut av bilen. Jeg var veldig ansvarlig. Jeg var sånn, jeg vil ut av bilen. Så sa han, nei, nei, nei, jeg kjører deg, jeg kjører deg, jeg kjører deg. Og da ble jeg litt sånn, åh, dette var ubehagelig. Så sier han, nei, men jeg ville, du har avsluttet turen.
Og så sa han, da får du ingen av pengene dine tilbake. Og så viste han at pengene var trekt, 600 kroner. Og da var jeg sånn, shit, ok. For det skulle jo egentlig bare trekkes. Fire, ja.
Men hvordan ble det plutselig sex? Jeg vet ikke. Det kan være sånn, man kan legge til sikkert sånn waiting fee, eller at han har vært der tidligere, eller sånne type ting. Men hadde han det? Nei, nei, nei, nei. Det var shady. Det er derfor jeg en gang var sånn, hva faen? Og så han trekk 600 kroner, og så sa han, da må du ringe kundeservice for å få det tilbake, og jeg bare så for meg det. Jeg bare, det kommer jo aldri til å skje at jeg ringer kundeservice. Det er liksom en, seriøst, en trussel mot deg, som er legit. Jeg bare, ok. Og så var jeg sånn, greit. Og så sa han, jeg skjønner den, men null stress. Jeg bare liksom,
Kom borti Kom borti?
Ja, avsluttingen av turen. Og da var jeg fortsatt i den staten at jeg var sånn, enten så er du bare skikkelig klønete, for han virker altså sjelvene av deg, eller så er du gæren, og slem og skummel. Ikke sant? Det var en av to. Så jeg var sånn, ok, greit. Og så satt jeg meg inn i bilen, og da var man rett ut på motorveien. Og da kommer man seg ikke av, på en måte. Og så sier han, jeg skal bare kjøre opp om bryn. Så sier jeg, nei. Nei, nei, nei, du skal ikke opp om bryn. Og så sa han, jo, jeg skal opp om bryn, jeg må bytte bil. Så sier jeg, nei, nei, nei.
Nei, så sier han at jeg skal opp om bryn. Jeg bare, du kan ikke bare kjøre opp om bryn, det er dritdårlig tid. Jeg blir ikke med deg til noen varehus eller noe random sted for å bytte bil. Er du syk? Nei, men jeg var jo på motorveien, jeg var jo litt maktesløs, og da var det da jeg ble redd. Så da kontaktet jeg deg på Snap og var bare sånn, følg med, del posisjonen, og du må følge med på posisjonen min. Jeg var inne på Snap, jeg sa, du må passe på at du er inne hvert femte minutt og gir en lyd fra deg, sånn at jeg kan følge med. Ja, for jeg var bare sånn, dette begynner å bli kjemperart. Ja.
Og så sier han sånn, det skjer ikke. Jeg måtte bruke sinne av stemmen. Så var han sånn, greit. Så kjør ryggen. Det er en kortes vei til dit jeg skal. Kjørte han ryggen, så sa han, jeg må stoppe på ryggen og lade.
Og da var jeg så irritert. Og da var jeg sånn, ok, greit. Du må jo bare det da, I guess. Så lente jeg meg frem, og så så jeg at han hadde 40 kilometer på bilen. Og dette er 20 kilometer, eller 25 da, til ytre. Ja, så da hadde han ikke kommet tilbake. Nei, han hadde ikke kommet tilbake. Så da tenkte jeg, ok, greit, I guess. Men så sa jeg, nå skulle jeg vært der. Nå begynte jo hele poenget med denne Uberen å være borte. Ja, ja, ja. Han kunne stadbussen. Ja. Og han klarer ikke å åpne luka til sin egen bil, fordi det er sånn...
Man gir kommando, og han har veldig tykk russisk aksang, så det går ikke. Hvorpå jeg da sitter og er veldig redd, og har bedt deg følge med på map, er for sent i mormors 80-årslag,
Så må jeg da lene meg frem og si åpne ladeluke for han. Det føles for han så syre. Og han var tusen takk, ikke sant? Åpner flyet der. Og da tenkte jeg, nå kan jeg løpe herfra. Men det føles også superdramatisk, fordi han har jo sagt han skal lade, og nå lader han. Og han er på vei. Ja, og han er på vei, så nå har han jo på en måte bevist for meg
at han gjør det han sier. Han er bare sykt uprofesjonell, og dette er helt... Jeg skal lite til for å få tilliten din, vass. Du sa du skulle lade. Det er på en måte en test, for hvis han da hadde sagt at jeg skulle lade, og så skjøtt et annet sted, eller skulle gjort noe farlig med meg, så hadde han jo ikke stoppet på en bensinstasjon. Og så så jeg på batteriet, og det stemte, så da var jeg sånn, ok, ting stemmer litt. Så jeg sitter jo her, og jeg har ingen annen valg. Det er midt på ryen, og jeg bare, yes, flott. Jeg var jo sånn, gå ut av bilen og be onkeren hente deg. Ja.
Ja, men da var det for sent når du skrev det, da var det på motorveien igjen. Vi satt der i ti minutter, cirka. Og så kjørte han ut på motorveien, og så sa jeg, nå har jeg faktisk skikkelig dårlig tid, dette var jævlig irriterende, sa jeg. Jeg var dritsur på han. Og da sa han sånn der, det går bra, jeg kan kjøre i flere hundre kilometer i timen, svarte han.
Og da sa jeg, og da var vi på motveien, og da måtte jeg heve stemmen, og da sa jeg, hvis du ikke kjører forsiktig, så klikker det for meg, sa jeg. Da blir jeg rasende, da ringer jeg noen, det er helt uaktuelt. Han bare, ok, ok, ok, jeg skal kjøre sakte. Jeg bare, ja!
Best believe, du skulle ha sagt at jeg skal ikke dø i den bilen her Åh, faen sier, kjører han til Trøndelag og jeg sitter der og chatter med deg og faen sier det er noe der og han hører på tekno, dritøyt, kjelver jeg tror kanskje han er på coke, et eller annet men da skjønner jeg i hvert fall at
Han kjører meg til ytre. Han kjører meg til ytre. Det er det han gjør. Du kommer frem. Han er på sin livsmissjon på å få meg til ytre. Any vins. Ja, og kjemien vår er grufull, og han prøver å snakke, snakke, snakke. Og det irriterer noe. Ja, og han snakker og snakker, og jeg vil bytte jobb til Uber, og jeg bare, ok, sitter der, kommer frem i selskapet, selskapet er over. Alle er rett hjemme. Mener du det? Ja, og da er man jo sånn, det var jo ikke verdt,
600 kroner på en måte, og holde på å dø. Så kom jeg fram, det er ingen der, bortsett fra moren min som har ventet på meg, og broren min er på vei ut døra, så da var selskapet over, og jeg hadde glemt å se familien min, for det hadde vært seks uker borte, og jeg var allerede litt sånn, faen, det sugde. Greit nok, dette var en skip start på dagen, tenkte jeg allerede der, var ikke negativt.
Og så sier mamma: "Vi drar hjem til meg, så kan vi være der litt før du drar hjem." "Drar hjem til mamma, hvorpå vi finner ut på veien at blinkelyset til mamma ikke fungerer, og vi holder på å havne i ekstremt trafikkulykke, fordi vi må jo blinke opp midt i veien." Så jeg bare: "Du må stoppe bilen, du må signalisere til de bak at du stopper, liksom. Stopper helt." Hvorpå de der bak valgte å skremme oss, og når dere blinker ikke, og bare "vom", kjørte mot bilen, og bare lå på tuten, så vi bare: "Ut av veien!"
Ja, det var helt crazy. Kjempefarlig situasjon. Fordi blinklyset bare sluttet å funke midt på veien når vi skulle blinke oss ut. Helt crazy. Da tenkte jeg at dette var litt mange ganger jeg har hatt høy puls i dag allerede. Og selv til bilsituasjoner. Ja. Så jeg tenkte at jeg skittas gleder meg til å ta bussen hjem igjen til byen faktisk. Ja, det blir bra. Men bussen går jo bare andre hver time. Så sitter jeg og venter en time, tar bussen, setter meg på. Hvor det da setter seg en dame ved siden av meg, tenner en sigg.
Og jeg er veldig bussyk. Jeg sliter veldig med bussyke. Jeg blir veldig, veldig kål. Sitter du med en bussyk inni på bussen? Sitter vi siden av meg, og du tror ikke... Man kan ikke finne det på en gang. Det er det med syre dagen. Jeg sitter der og er sånn... Kvallen, det svinger til vei. Whipper opp blodprinspaka. En rett i munnen. Tenner. Begynner å... Å bare røyke. Røyke inni på bussen med lukka dører og rope. Nei, det burde hun ha igjen! For det er det hun skal? Ja, ja. Bare roper det om og...
Og hvor alle i bussen har en felles konsensus om at hun er sinnsforvirret, åpenbart. Så ingen grunn til å kontratere det. Så alle lar henne sigge. Alle lar henne sigge. Ingen sier noe. Busseføren lar henne sigge. Alle lar henne sigge. Hun sigger, og jeg blir kalmer og kalmer. Og hun skriker. Og hun har satt seg ved siden av deg. Ja, hun sitter liksom på det over midtgangen. Og jeg tenker, nå begynner det å bli gøy. Nå begynner det å bli litt mye, faktisk. Kommer meg til...
nærmer meg byen og jeg tenker jeg skal hvertfall være med øynene hvorpå øynesiden er syk og jeg er sånn jeg har faktisk ingenting å gjøre det er lørdag og dette har vært en skikkelig sugen dag og nå er øynesiden syk den er grei den er kjedelig da vil jeg finne på noe annet å gjøre lander da sulten sliten og nervøs på Oslo busstermina velger å kjøpe meg en salat på bit hvor det da kommer en homeless mann løpende mot meg og skriker bussmann hjelp meg og jeg bare vet du hva skriker han bussen min hjelp meg at han ikke rekker bussen da
Og jeg bare: "Nå har det skjedd noe. Det har skjedd noe i gatene. Det er en fresh batch of crack ute der, som alle har røykt, og ikke meg." Det var bare så ubehagelig. Og jeg satt der og var sånn: "Å nei!" Og dukket til han. Bestilte meg en bolt der fra opp til Brun Larsen og var sånn: "Nå skal jeg møte Maria. Nå skal jeg finne på noe, og jeg skal være trygg hele veien. Jeg skal ikke ta buss. Jeg skal ingenting. Jeg er livrett."
Du skal være trygg, så du tar en ny bolt. En ny bolt. Derfor, mot mylen min går tom for strøm med det jeg bestiller bolten, så jeg klarer ikke å finne den blant alle taxiene. Nå må jeg gå og spørre alle svarte Teslaer. Er det deg? Er det deg? Til slutt finner jeg den. Han er sur, fordi det har tatt veldig lang tid. Forståelig. Kjør meg. Det rare er over. Hele dagen er nå gud, men da følte jeg at jeg kunne konkludere med at dette var som...
Den filmen, den der A Series of Unfortunate Events. Det har virkelig vært, det har balla på seg. Jeg har vært kidnappet. Det har vært røking. Jeg har gitt glipp av bursdagen til mormor. Det har vært alt. Og jeg har blitt dritfattig. Jeg har bare brukt sykt mye penger og hatt en jævlig opplevelse. Og ikke vært i bursdagen. Så det var hyggelig for mormor. Jeg fikk jo sett mormor da. Men det var bare, fy søren. Ja, det var faktisk veldig underholdende i rett og sprekt da. Ja.
Ja, og nå har jeg lært et par ting, som er, i det jeg setter meg inn i en Uber og har en dårlig følelse, så er jeg bare rett ut igjen. Bim, bim, sorry. Beskjeller det ny. Det er gøy. Jeg skal ikke være den som gir noen en sjanse lenger. Jeg var faktisk så redd at jeg måtte sitte og snakke med deg, og du måtte følge meg på min location. Ellers takk. Men han var veldig tynn. Jeg tror jeg hadde manket han. Ja, det var det du skrev. Det eneste jeg holdt fast med er at han var utrolig tynn. Veldig tynn. Han levde på kokain og energidrink. Det var liksom ikke... Å!
Og han var liksom så bouncy og ristete at jeg var sånn... Du følte at han prøvde å slå deg, og så hadde han bare bomma og trynet seg. Ja, det skal ikke mye til å legge deg i bakken. Det skal det ikke. Så jeg hadde liksom det. Men plutselig har han våpen. Tenkte på det. Og spesielt langs den der landeveien til Ennebakke, hvor det bare er skog, skog, skog. Du stopper der. Du har våpen. Det er ganske fakt.
Det er ganske fakt. Det er du ganske fakt, altså. Det er ganske fakt. Det eneste som var bra da, var at du hadde min location, og jeg hadde beskrevet hvordan han så ut, så da hadde vi i hvert fall funnet ut hvem som drepte meg. Ja, og hadde ikke du svart meg med en gang, og jeg hadde sett at du ikke var fremme, da hadde jo jeg ringt politiet med en gang og sagt, hun er der, hun har ikke svart meg, hun var en supersketchy bolter. Ja.
Jeg lå jo bare hjemme og var syk, så jeg følte jo bare med på den lille prikken, den lille bit-emogen din som du har på Snap. Sitte i en bil og kjøre bortover veien langs Gjenevalk. Lås må på det. I den verste tur. Og det var så da klasse å komme inn til mormor.
Og bare alle gikk ut og sa ha det! Og så var selskapet vår. Han stresset så jævlig for å komme. Men det tok så lang tid. Stopping og lading. Jeg ville ikke at han skulle kjøre i flere hundre kilometer i tid. Det skjønner jeg jævlig godt. Frida, vi skal svare på et lyttespørsmål her på tampen. Yes. Vi har jo alt for mange som har hopet seg opp i sommerferien. Så...
Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, men jeg har lyst til å svare på et spørsmål. Denne personen hadde et spørsmål for lenge, lenge, lenge siden, i januar. Om man trodde man kunne vært litt... Hun hadde bare fått følelser før, for noen som spilte litt spill, liksom. Det er en challenge å få. Og nå hadde hun forelsket seg i en prins, som behandlet henne så bra, og er så tydelig på at han ville ha henne. Og...
Hun klarte ikke å riste seg i følelsen at hun er så vant til å chashe noen, ikke sant? Ja, den frykten. Den frykten kan jo...
Føles ut som kjærlighet. Føles ut som kjærlighet, ikke sant? Og så tror du det er kjærligheten, den avhengigheten. Men i hvert fall, så svarte vi på det, og vi svarte at hun burde utforske dette mye mer, fordi hun fortjener en som faktisk vet at han vil ha henne. Som ikke gir henne følelsen at han skal forsvinne hvert sekund. Ja. Og oppdatering fikk vi da i mai, og det var at han viste seg å være en prins, sparken den kom, og nå er det kjærester.
Og nå har vi fått en ny melding. Den skal jeg lese nå. Ny situasjon? Vi følger den her. Det er gøy å følge noen situasjoner. Hjelp! Vi er fortsatt sammen. The plot thickens. Og nå kommer det første møte med Svigers. Det er skummelt. Vi skal endelig få møte foreldrene hans. Dette skjer neste helg.
Jeg er første kjæresten som han tar med hjem. De bor i Nord-Norge, slik at jeg må fly for å komme dit. Og jeg skal derfor bo med dem noen dager. Jeg er kjempenervøs. Har du noen tips de første møtet? Spørsmål å stille foreldrene? Andre gave? Hvor seg selv bør man egentlig være? Ja, også, of course, mensen de dagene. Er det mulig? Tenk om du ikke har søppelkasse på doen? Kjære kaffeskål, hjelp meg gjennom dette her.
vil så gjerne bli inventert tilbake til nord. Dette kommer til å gå så bra! Og det kommer til å gå så bra! Det kommer til å gå så bra! Og jeg er allerede riktig person, fordi du har tenkt på alle disse tingene her, som er sånn hyggelig når du skal bo hos de og ha med en vertinnegave. Det kan være hva som helst. Hvis du vet om de avholds, ikke ta med vin, men hvis de ikke er det, er det alltid safe med en vin. Liksom sånn type ting. Og så tenker jeg på det der, skal du være deg selv eller ikke være deg selv?
aldri smart å starte med å være seg selv veldig, men å bare være hyggelig. Bare være hyggelig? Som du ville vært mot en lærer første skoledag, sånn helt vanlig, hyggelig, høflig, søt jente, det du vet er en hyggelig, høflig, søt jente som stiller spørsmål og sier, her var det fint, gir komplimenter, sier, sønnen deres tar så godt vare på meg, jeg føler meg veldig elsket, skjønner du, sånn hyggelig ting. Ja, og så...
Etter hvert så merker du jo på stemningen om de er sånne som har litt humor, om du kan være deg selv litt. Det kommer mer og mer. Ja, det kommer man til å forstå. Hvordan de møter deg også. Jeg skjønner jo masse om hvordan jeg står her hjemme, på en måte. Og de fleste svigerforeldre er jo også sånn «Åh, håper hun føler seg velkommen og at hun liker oss». De tenker jo det de også. Ja, jeg tror man må starte der med at de fleste svigerforeldre, som du sier, de gleder seg til å møte barna sin kjæreste. De synes det er stas.
Og jeg tenker, sånn som du sa med hvert innegave da, mitt tips er å ikke gi den med en gang du kommer inn døra. Mitt tips er å komme inn døra, hilse på, være hyggelig, si at «Oi, så utrolig fint det var her, det er skikkelig hyggelig å se barndomshjemmet til XXX». Og så etter hvert, så er det sånn «Jeg tok forresten med denne, jeg håper dere liker vin, eller håper dere liker rødvin, eller naturvin, eller hva».
Hva noen du har med liksom Eller det kan være, tok med en bok sjokolade Eller en duftlys Det kan også være sånn, jeg visste ikke hva jeg skulle ta med Så jeg tok med det, det er også kjempesøtt liksom Det er bare søtt at du har tenkt på det Ja, det er helt utrolig søtt Og så tenker jeg sånn, det er veldig lov å si fra til kjæresten sin At her trenger jeg litt søtte Please, de første dagene Ikke gå fra kjøkkenet når jeg står der for eksempel Sånn at plutselig jeg står alene På kjøkkenet med Svigers Det er fint om vi er sånn Skal vi gå opp, så gjør vi det sammen
At man gjør alt to og to. Ikke gå fra meg så veldig i starten. I starten. Det er veldig greit. La meg lande litt, liksom. Ja, og se om jeg har en connection før du faktisk går fra meg. Ja. Hvis det er en reell connection. Hvis det er en samtale, så kan du gå, men ikke liksom, ja. Det er greit å lene seg litt på partneren sin da, altså. Vet du hva som skjedde først? Jeg husker mye til foreldrene til bena min. Nei. Jeg hadde grua meg litt, og sånn. Og så blir vi hentet på togestasjonen av faren av han, som er veldig hyggelig. Og jeg ser alltid litt mindre skummelt av å møte far. Ja. Så det var veldig sånn...
chill og møtte han først, og så skulle vi kjøre opp, og så skulle vi inn i huset, og der var mor og alle søsknene, og kjæresten til søsknene, og barna. Så det var liksom alle på en gang. Og jeg var litt redd, spesielt fordi de hadde ikke noe inntrykk av meg annet enn det de hadde sett i Dagbladet. Ja, ikke sant. Og det var bare... Det var vel etter Iselin Guttersen sin podcast G-Punktet. Nettopp. Så det eneste inntrykket de hadde av meg var sønnen vår har fått seg en ny kjæreste, og hun har på G-Punktet sagt at vi knuller masse, og har det bra.
Fy faen! Tror du jeg grua meg, eller følte jeg at jeg var på konfagin? Åh!
Jeg tror jeg hadde sagt et eller annet sånn, vi har det gøy å holde på. Ja, det var en juicy artikkel, jeg husker det. Å fy faen, så flaut. Det er altså ikonisk da. Ja, det var skummelt, og så hadde jo han også prøvd å sagt til vrellene sine, det er litt kjev beskrivelse, hun er veldig over der. Hun er ikke sånne beach-deltaker, ikke sant? Anyways, og så sitter jeg i bilen, og så bare, hei, kom jeg på?
i min kjente stil jeg har ikke på sokker jeg har ikke på sokker og jeg går jo veldig sjeldent med sokker men når jeg skal møte Syger for første gang så skal jeg ville ha på sokker jeg har ikke på sokker og jeg bare sier til Benjamin jeg har ikke på sokker og han bare hva mener du jeg bare jeg har ikke på sokker han bare det går bra jeg bare nei jeg kan ikke komme barebent inn til hele familien din i desember det var midt på vinteren og jeg har to store tatueringer midt eller skjønner det er veldig sånn der jeg vil ikke det
Han synes ikke det er noe stress, men da går jeg på rommet mitt med en gang, henter på sokker, så går du inn på do, tar på sokker, så er vi good. Så du går bare rett inn på do og sier jeg må så tisse to sekler. Så jeg sto med skoene på i gangen og sa sånn, hei, så er det en glemlig forhjelse, jeg må så tisse, og bare løp inn der. Sa du tisse eller på do? Nei, jeg sa at jeg måtte på toalett, det er vanlig folkskikk, og så kommer...
Vennet min å banke på, og åpenbart ikke gjøre den veldig smud, fordi han er jo ikke noe nervøs for det her, han synes ikke det er noe stress. Så han har skjønt her, her er sokkenet til deg! Og da kunne jeg liksom godt bare gått på arbeid. Så da gikk jeg ut da, så tok jeg på de sokkene liksom i døråpningen mens jeg snakket, og var liksom helt vanlig charmerende, hvis du skjønner, og var bare sånn, herregud!
Jeg tok ikke på sokker, jeg var veldig flaut. Og så fikk de jo bare lett i stedet. De var bare sånn, haha, du hadde ikke på sokker. Og så var jeg sånn, nei, jeg synes det var så flaut å komme inn her uten sokker. Så jeg ba benet min løpe og hentet noen med en gang. Men nå er jo det, den mission på en måte litt sabotert. Men det ble litt icebreaker, egentlig. Ja, det tror jeg på. Jeg tror mitt verste varet hadde vært hvis jeg hadde vært hjemme hos Vigers, og så hadde kjæresten min sagt sånn, er det mat snart, og Unna er sulten? Noe sånt.
At jeg hadde sagt til kjæresten min at de ikke hadde hatt sosial intelligens nok til at jeg sier, jeg er sulten. Er det vant snart? Det sier du. Du tar på deg alt. Ja, ja, alt. Men nei, tilbake til spørsmålet da. Så tenker jeg bare, har vi noen sånne... Jeg mener at det er et utrolig bra samtaleemne å begynne å snakke om huset du går inn i. Ja. Eller leiligheten. Du kan spørre hvor lenge de har bodd der, om de har barn, om de har med. Var det koselig? Ofte. Så folk elsker...
elsker å snakke om hjemmet sitt, fordi de har kanskje de har pustet opp noe der kanskje de har liksom, ja den her fikk vi jo inn da og da og det bildet det er jo farfarne til Ole eller hva han heter, som har malt det er mye å snakke om i et hus man kan si også så hyggelig område for eksempel det skjørtiden der og
Og sånn, her gulv har jeg tenkt på, det har jeg lyst til å ha fremtidig i leilighet. Helt på interiør-greia, og hvis ikke det er noen fint interiør, som det kan veldig være. I dag hadde jeg sagt det var fint uansett. Nei, men da hadde jeg begynt på, herregud, det er vel så koselig, og her var det område og hus, og at det er så koselig å se barndomshjem, og mer sånne ting, som ikke handler om sånn, ikke lat som det er fint interiør, hvis de åpenbart ikke bryr seg noe om interiør, sånn der, wow! Den sofaen, sofaen er altså, wing-ping! Nei, men å snakke,
gå om hus, eller leiligheten, eller bare hjemme de er i da, det er en veldig sånn, hvis du ikke har noe, så er det min go-to hvertfall. Også sikkert fordi jeg synes det er litt interessant, så jeg faktisk kan snakke om det ganske lenge. Ja, jeg er enig, men det er jo en go-to å snakke om hus. Så nei, det var i hvertfall mitt tips.
tror jeg bare det er å senke skuldrene for det kommer til å gå veldig bra de har jo laget han der kjælen du er forelsket i og foreldre er bare folk de og det er jo egentlig så er man jo sånn overdreven tøffelig i starten og det er veldig hyggelig at man gjør det men det er jo bare vanlige folk som synes at det er null stress at noen går uten sokker altså det er bare vanlige folk liksom det er jo ikke en sånn der kongen og dronninga det er jo bare to folk og man er så sykt lyst til å imponere de det er derfor man kompliserer det veldig men det er jo bare å være hyggelig og bruke folkeskikk
Jeg møtte jo faren til snekkeprinsen helt uforberedt. Jeg fortalte det, gjorde jeg ikke det? Jo. Men en ting jeg skal si er at nå har det blitt banka inn i vår relasjon at vi skal møte hverandre med pips når vi henter hverandre. Å, det er koselig. Det er veldig koselig. Veldig havametsamada.
Frida sier det på den måten, for hun mobber hvordan jeg uttalte engelsk på videoen min. Vi går ut på den og sier kaffeskål. Dette var søndags Deluxe-episoden, og så høres vi igjen på onsdag. Kaffeskål! Kaffeskål! Deluxe! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!