En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål med Holmen og Krog, og i denne episoden snakker vi om eksistensielle tanker som har ploppet ned i hodene på meg og Frida gjennom uken som har vært. En kulturpersonlighet sin bursdag, og ikke minst de vi våre tanker på en kaffeskålers relasjonsproblematikk. Da var det vanskelig å holde tunga i timen! Kaffeskål! Kaffeskål! Brrrr!
It's cold out here. It must be something with the atmosphere. Jeg tenkte på... Hvordan er den? I said burr, ja. Tror du det var noe mer? Noe mer sånn klapping og... Nei, jeg tror bare det er akkurat sånn burr. It's cold out here. It must be something with the atmosphere. Nei, så sier man det laget. It must be some cheetahs in the atmosphere. I said burr.
Ja, der, ja. Ok, jeg tenkte på noe i dag, og det var akkurat det at jeg var sånn, se for deg nå, at det egentlig er den største, jeg vet at det er global opparbeiding, men at det er den største jordkrisa som ikke vi, så du vet sånne filmer, sånne filmer hvor en person finner en portal eller et eller annet, og så fikser de hele verden, mens alle er helt oblivious.
Ja, jeg vet ikke at det skjedde. Ja, sånn at det er Ragnarok nå. Ragnarok har startet, for det starter jo med den verste vinteren. Ragnarok skal starte med en vinter så kald at man er helt sjokkert, ikke sant? Og så skal det gå over til at verden går under. Når vinteren har kommet, så er det sånn, bare noen få uker da, så skal verden være helt under i nørdmysterologi. Og da har jeg begynt å tenke på det. Se for deg, det er Ragnarok nå, og vi er helt og blittvis sånn, brud, det er faen meg kaldt!
Å gå til jobb og hutre litt, og så er det bare sånn noen som jobber for harde livet nå for å prøve å stoppe Ragnarokk. Ja, fordi vi tror bare at det er vinter. Tilfeldig at Ragnarokk kom på vinteren. Det kunne kommet på sommeren, og da hadde vi skjønt det. Jeg var så for meg, så jeg sa det er litt funny. Det er litt funny. Ikke klart, nå som jeg har bodd alene i snart en uke, så har jeg ikke klart å legge meg tidlig en dag. Jeg legger meg etter klokken, ja, cirka klokken tre hver dag. Det er veldig irriterende.
Jeg har veldig laken skrekk. Men når jeg først legger meg, sovner jeg da. Og det er en veldig positiv ting i forhold til før. Og det er jo fordi jeg har kuttet ut energidrikker. Det er ikke derfor, men jeg mener jeg har tatt litt tiltak da. Og jeg slutter å drikke kaffe etter klokka fire. Så jeg har blitt som er som å si sånn, nei, jeg kan ikke drikke kaffe så sent. Ja, men de fleste må jo det. Det er jo, it makes sense. Alle søvneeksperter sier det. Sånn, det er det første du burde prøve,
Så er det jo det der å legge fra seg mobilen. Det har jeg ikke klart helt enda, men jeg prøver det også. Men kutt ut koffeinholdet i drikket tidlig på dagen, og legg fra deg mobilen en stund før du skal hoppe til køs. Det er så sykt å høre om folk som har søvnproblemer for en person som er så trøtt, som jeg er, på en måte. Men det handler ikke om å være trøtt. Nei, jeg vet det, men jeg mener som for å sove så momentant. Det er det jeg mener med trøtt, at jeg er bare natta, ikke sant? Og da er det sånn, jeg hører det, jeg sier sånn, det gir så mening, selvfølgelig burde man ikke det. Og så går jeg gjennom og sier sånn,
Jeg kan lage meg en kokkaffe klokka eller på kvelden som en snack. Det gjør jeg ofte. Det gjorde jeg før. Med melk da. Da tar jeg ikke en kaffe uten melk. Det gjør jeg ikke. Det er rart. Det blir rart. Det er rart, og jeg synes ikke den smaken smaker kveld. Det smaker ikke snack. Nei, det må smake snack. Så da kan det være at jeg tar meg en liten latte
på kvelden. Men jeg føler at hvis jeg skal ha en kaffekopp for å få energi, da er det digg med en svart kaffe. Skal jeg ta en kaffekopp som en liten snack, da skal jeg ha noe melke, ja. Enig, for da er det liksom en liten soup. Og jeg gjør jo disse tingene, jeg drikker ikke så mye, jeg har ikke drukket så mye energidrikk i det siste, men jeg er veldig glad i den kaffen på kvelden og sånt, og jeg sovner jo som en bare jeg er så trøtt, altså det er helt, det må være en gutts gave, jeg håper det aldri går bort. Jeg håper det aldri går bort, for folk sier det går bort med årene.
Det håper jeg ikke. Nei, for folk sier det, skjønner du. Fordi han nå nærmer seg 30, så det lover godt. Ja, det er sant, det lover ganske godt. Ja, for jeg føler at når folk sier det går bort med årene, så er det faktisk som etter 25, så begynner du å kjenne på hvordan voksenlivet egentlig skal være. Vi har en til venninne som også har sånn sove... Issues? Nei, sovehjerte, sånn som meg. Hvem da? Maria.
Ja. Ja, for hun også snakket med meg om dagen. Hun bare, jeg vet ikke hva det er for meg. Men hvis jeg ikke har på vektløkket, så kan jeg sove evig, liksom. Og jeg kan legge meg norsk som helst, og jeg kan stå opp norsk som helst, på en måte. Men det som jeg synes er litt interessant, fordi jeg kan legge meg norsk som helst og sove når jeg er borte fra på kveld. Ja, det må da være noe psykisk. Det er noe psykisk, ja. Det tviler jeg ikke på. Nei. Det er noe spinn...
Spinner opp i topplokket da Da åpner det seg opp Oi, oi, oi, oi Du skal nå avslutte denne dagen Burde du det? Har du gjort nok denne dagen? Er du klar for neste dag? Hvordan skal du? Jeg så en TikTok her Som jeg En repost da? Ja Jeg har Jeg følger en jente på TikTok Som
Jeg kan ikke gjøre noe i natt. Jeg må sette på reality-tv som bakgrunnsnøys, og da gjøre noe i min minde som jeg bør bry seg om, som jeg da kan distrakte meg fra med telefonen.
Det var veldig øyenkår. Det er veldig meg. Jeg kan ikke henge meg for stressa over noe som ikke eksisterer. Jeg kommer ikke til å ta tak i det heller. Jeg kommer bare til å distrahere meg selv for det. Det er for overveldende. Så du bare er på mobilen og har noe lyd? Jeg er på mobilen og har noe lyd som kan roe meg ned i bakgrunnen. Det gir mening.
Og så gjør jeg det i veldig mange timer, og så har dagen gått, og jeg kunne egentlig gjort masse ting. Og så er jeg enda dårlig i samvittighet, for jeg har ikke gjort det jeg skulle gjøre. Og jeg har heller ikke brukt den på noe konstruktivt, eller hengt med venner, eller hatt det gøy. Det er det som er mitt største issue i livet, det er det jeg har lyst til å slutte med akkurat der. Og det er så gøy, for hun, akkurat denne profilen som jeg følger da, hun setter også veldig ord på det med å ikke svare på meldinger.
hvor overveldende det er å få meldinger som man ikke svarer. Og det har jo kanskje flere kaffeskålere erfart, at når de sender inn meldinger til oss, så er det lite svar å få. Jeg leser jo seriøst 90% av alle meldingene jeg får. Det er 10% som
gå meg hus forbi. Så det skjer jo det også, selvfølgelig. Ja, det er fordi noen ganger er det noe du har lest som ikke jeg har lest. Ja, og det kan også være på min private, at jeg bare ikke får det med meg. Det skjer, 100%. Men det er for overveldende for meg å svare, og forhåpentligvis så svarer jeg jo på noe i denne podden, da. Og det er jo viktig at det blir sett, og man setter ekstremt pris på det. Men det er rett og slett en sykdom, tror jeg. Men jeg tror akkurat der, Øyvind, vi homo sapiens, vi
Vi har hjerner som, ja, vi har utviklet teknologi og alle de type tingene her, så ja, vi er adaptable til ganske høy teknologi og sånne type ting, men akkurat det vi har gjort med å gjøre oss selv så tilgjengelig for alle i omverdenen, det er det minst naturlige som finnes. At et menneske skal stå på morgenen og tenke dårlig samvittighet, fordi
fordi folk jeg ikke kjenner har sendt meg melding. Det gir ikke mening. Jeg skal ikke våkne opp jeg og dårlig samvittighet for en eller annen tilfeldig som bare har sagt hvor jeg bukset de fra, og jeg har ikke svart. Det gir ikke mening. Det er ikke naturlig for et homo sapiens, skjønner du? Det gir ingen mening. Nei, og jeg tror også det handler om, hvis jeg hadde fått de spørsmålene i virkeligheten, hadde jeg jo svart på alle. Ja, men det gir ikke mening at de tingene skal henge over oss i en sky, og så skal det som bare pumpe
Pumpe, pumpe dårligst. Jeg tror også før jeg fikk denne jobben her, ikke bare podcast, men det å være type influencer av en profil, allerede da hadde jeg vanskeligheter med å være så tilgjengelig. Du var jo kjent for å aldri ta telefonen. Ja, jeg synes det var ekstremt overveldende. På videregående også. Du tok ikke tella.
Nei, jeg gjorde ikke det. Men jeg, i virkeligheten, så er jeg veldig på å i møte komme og liksom kan lytte og høre og ja, være veldig til stede. Men jeg er slet med det i den virtuelle virkeligheten da. Jeg synes det er naturlig. Og
når jeg da endte opp med å bli influencer, så er det jo snakk om, det må jeg jo si, det er jo overveldende mye meldinger som er, jeg har bare bestemt meg for at jeg kan ikke tillate meg selv å bæde over det. Det kan ikke være et nytt stressmoment i livet mitt. Og så kan jeg heller, når det faktisk passer seg inn i det livet jeg lever, å gi et svar, enten det er i podcasten eller jeg møter personen, eller jeg har fått så mye spørsmål om samme ting at jeg da velger å svare alle samtidig. Da må det hele være...
Det må være svaret da.
Jeg tror man bare må kutte helt den tanken på at det er noe som du kan få gjort noe med. Bare tenk at det ikke er noe jeg får gjort noe med. Jeg får sikkert hvertfall ti meldinger om dagen fra fremmede mennesker som lurer på ting. Det kan være alt fra be meg på date, hvor buksa mi er fra. Det kan være skikkelig fine meldinger, som er helt fantastiske meldinger. Du vil svare på. Jeg vil jo svare på, men jeg vil gi et svar som er verdig. Det krever mye mer enn at du bare kan svare i farta. Da ender det opp med å ikke svare. Ja, da skjer det ikke.
Og det kan være hatmeldinger, det kan være alt mulig, men det er cirka ti mennesker som gir meg en eller annen respons om dagen, og i noen perioder er det mye, mye, mye mer. Og da er det rett og slett for overveldende. Jeg synes det er naturlig. Jeg synes det er verre med sånn, for jeg kan jo relatere til det telefongreiene, men jeg har en veldig
Det er verre med vennene mine og sånt da. Hvis du skjønner at jeg plutselig kan gå en dag og være sånn at jeg orker ikke å åpne meldingen. Ikke for det er noe med den personen, men bare fordi jeg har ikke plass inni... Og du vet at du må gi den responsen, og det er ikke... Og så tror jeg... Jeg har merket det litt at når jeg ser på mobilen min, så har det noen apper som gir meg mer...
angst på en måte da, eller mer den der typen anxiety og noen som gir meg free space og liksom TikTok er free space jeg kunne aldri gått inn på TikTok og følt at noen skal ha tak i meg noen maser på meg fordi noen bare sender meg noen moro, men det er ingen som forventer svar så den gir meg ingen angst den appen, når jeg ser den den er veldig trygg, Instagram kan gi meg litt sånn for da vet jeg at her er det mye greier for å holde seg til her er det noen som vil ha svar
Her er det noe jeg har glemt. Her er det noe jeg skulle ha gjort. Her er det mer sånn. Og jeg merker også at når jeg er dårlig å svare på ting, og jeg har fått en tekstmelding av vedkommende, så svarer jeg sånn. For tekstmelding har jeg ikke. Jeg vet at du ikke relaterer til det. Men jeg merker at på tekstmelding så er det mye mer konkret for meg. Det er veldig sånn...
Bam, du vil ha tak i meg. Bam, det lurer du på. Boom, her får du svar. Men så fort det er internett-apper, så klarer jeg ikke å føle på at jeg trenger å svare. Det er en leike-app på mobilen min. Ikke vær her og være sinnet på meg for at jeg ikke svarer. Og den faller nedover også i løpet av dagen, for det var for mange DMs. Og den faller ned der. Den går nedi. Den forsvinner? Ja, du sekker den. Men jeg får ikke så mye tekstmeldinger. Så når jeg får en tekstmelding, så er jeg sånn, Åja, du vil virkelig ha kontakt. Hei!
Ding, svar, ding Det føles mer direkt som et brev Skjønner du? Ja, og det er jo den der virtuelle virkeligheten Som på en måte krasjer med det å være menneske noen ganger Og så tenker jeg sånn Herregud, jeg har så mange ting Jeg har lyst til å ta tak i i livet mitt og bli bedre på Jeg tror faktisk den der Eller å svare hele tiden Og være så på i den virtuelle virkeligheten Tilgjengelig det er, det er ikke en av de tingene Det er ikke en prioritering Og hvertfall sånn, jeg føler at det
Jeg kommuniserer så godt med de som har lyst til å gjøre igjennom denne podcasten her. Hvis det er noe veldig viktig som kommer, så svarer vi jo selvfølgelig på det. Det er jo noe helt annet hvis det er en veldig viktig henvendelse. Men ellers så tenker jeg at det må være litt levende. Og hvis man ikke har fått svar en gang, kan man få svar en annen gang. Så du den meldingen forresten, apropos vi fikk over hundviga tips før jul? Ja, det var det. Det har jeg funnet frem nå. Jeg har funnet frem det på mobilen nå. Apropos, for den hadde jeg heller ikke svart på, men den var så koselig. Ja, det var akkurat det. For en liten stund tilbake i denne podcasten, så...
tok vi opp problemstillingen som vi hadde fått av en av dere lyttere. Og det var at hun var frustrert over sin situationship, for de hadde holdt på i et halvt år, og han ønsket enda ikke å kalle de kjærester. Men de gjorde alt som kjærestepar vanligvis gjør. Og de var 100% eksklusiv. Hun var litt forvirret. Da kom vi med tipset, fordi det hun la til i denne meldingen var at det hadde vært avstandsregister
situationship. Han bodde abroad. Han bodde abroad. De hadde hatt en sommerflørt, og så hadde han reist abroad, og de hadde hatt et avstandssituationship. Og vi hintet da til at vi trodde at kanskje han hadde lyst å komme hjem og prøve å bo litt i samme by før dere lokka det. Lokka det og tok på dere kjærestetitel. Rett og slett fordi at det kanskje er en titel som vi i dag setter litt
høyere enn det man gjorde før. Fordi vi har funnet på så veldig mange andre titler underveis. Ja, det finnes masse andre titler å ta av. Så nå fikk vi rett og slett et svar om hvordan det har gått. Først fikk vi et svar hvor hun sa at vi hadde helt rett. Hun tok det opp med han igjen. Hun hadde vist episoden til han. Hun hadde fått han til å høre på episoden. Og han sa at det er nok det som gjør at det sitter litt i. At han...
vil gjerne prøve å være ekte sammen. Det er heftig å vise at hun har sendt spørsmål og sånt. Det er veldig kult. Og nå har vi altså fått en ny update. Hei! Jeg tenkte å sende dere en liten update. På nyttårsaften så ble vi kjærester. Yay! Men noe jeg glemte å nevne er jo at jeg flytter til London i januar-februar. Så det vil si at han kommer hjem
Men hun flytter til London. Åh, fyseren. Jeg tror det kommer til å gå bra, men vi tar det bare som det kommer. Så dette vil jo si at det er jo en veldig fin ting. Jeg tror kanskje du og Inderprinsen kan relatere litt til at dere tenkte at han skulle flytte, og han skal jo det fremdeles. Men til slutt likte dere hverandre så godt at skitt sammen, nå må vi bare... Da ble det litt for dumt, ja. Nå er det oss, liksom. Ja, sånn, nå skal vi sabotere for å selte.
For fremtidig og selv. Det gir ikke mening. Nei, og det virker jo litt som at nå som han har kommet hjem fra Sveit, selv om det ikke skulle være før etter jul da, så de har ikke prøvd å bo sammen i samme by enda, men likevel så virker det som at shit samma, dette blir oss, og det blir for dumt å ikke være kjærester. Det er koselig. Det er veldig koselig, så vi gratulerer med kjærestetittel. Med en, hva skal man si, permanent prins. Wow.
Og så selvfølgelig så krysser vi fingrene for at dette skal gå bra, også når du flytter til London. Ja. Og han bor i Norge. If it's meant to be, it will be. Yes. Og hvis det ikke er meant to be, it won't. It won't, and that's okay as well. Ja, for det er jo noe med det, det har jeg brukt som argument også, når folk er sånn, er du ikke redd for at han skal flytte? Og så er jeg sånn, jo, jo,
Jo, jo, jeg er jo det. Men skal jeg ikke være sammen med noen jeg liker å være sammen med? Fordi det gir ingen mening det heller. Og så er det også sånn, ja, alle slår opp når de bor fra hverandre. Ja, men der slår vi opp da. For hvis vi er et par som ikke er et par, fordi vi ikke ser hverandre hver dag et år, det er ikke det min drømmeprins. Det vil jeg veldig gjerne at min fremtidige husband skal klare da. Å være fra meg et år uten at det ødelegger oss. Ja, helt klart. Eller to, eller tre. Og hvis ikke det går, så...
Da ville jeg ikke det. Da ville jeg ikke det. Da ville jeg være med noen andre. Så jeg føler det er veldig sånn, sånne type ting løser seg selv. Man må ikke overtenke det. Man må ikke overtenke det. Man må være litt i det, og bare se. Ja. Frida, på fredag så var vi i bursdag til, jeg vil si, en kulturprins av Norge. Ja, en Oslo-boy. En Oslo-boy. Dette er en kar som heter Steiger, som vi ble kjent med for veldig, veldig mange år siden, når vi flyttet til Oslo, og
Og han, hva skal man si, Steiger skjønner alle. Han skjønner alle i Oslo. Han skjønner alle, og alle skjønner Steiger. Han hjelper til der det trengs. Og han er en veldig, veldig trivelig kar. Vi liker ham veldig godt. Vi liker ham. Første gang jeg faktisk ble kjent med Steiger, var at jeg var, jeg husker da var det noe som het Stratos. Og så fikk jeg jo kontakt med en fyr i klubben, som da var Steiger. Det var ikke noe, vi har aldri vært noe flirt, men så la vi meg til på Instagram neste dag da.
Og så fikk jeg en invitasjon til bursdagen hans. Det er så morsomt. Og siden da, så har jeg vært med med steger og alltid kommet til bursdagen hans. Det er litt veldig funnig, for det ble på en måte brått et bursdagenskap. At det ble sånn... Ja.
Ja, du inviterer i bursdag, og vi inviterer deg i bursdag. Nå er han i bursdager, som nummer én på gjestelista. Det var veldig gøy, for jeg hadde aldri møtt han før den kvelden jeg var på Stratos. Og etter det så har jeg møtt han. Han er overalt. Det er helt sykt. Det er helt sykt, og det er som hver festival jeg er på. Hver backstage jeg går inn på, så er han. Ja, alltid faktisk.
Og det er veldig gøy. Og han har alltid godt humør og god stemning. Ja, bare super inkluderende og super, bare sånn kjempe people person. Sånn flinkeste med folk. Og jeg snakket med en annen på denne bursdagen på fredag, og vi var liksom, men han var også litt god til å velge seg folk, eller? Fordi, som sagt, jeg ble venn med han her for lenge før jeg hadde noe karriere. Kulturkarriere. Hva skal man si? Og du ble venn med han også. Og
Og plutselig står vi der, og det er sånn 90% av de folkene i det rommet her driver med kunst og kultur. Ja, det har jo tydeligvis en smak. Ja, i hvert fall. Vi dro på denne bursdagen, og jeg har jo hvit i januar. Og det her er også da, det må si, det er den festen i året hvor man blir dritt av. Ja. Det er det. På Steigersteinbursdag blir man dritt av. I fjor så var jeg altså så full. Ja, det var du. Det var ikke bra.
Det var knestående. Ikke bra. Brått. Men i år så ble jeg overhodet ikke det. Men det må jeg, til ditt forsvar, å være edru er ikke så kjedelig som det er å være edru i stærker sin bursdag. Fordi det er ikke viben. Nei, men det skjønner jeg, fordi alle er fulle. Det er jo det, og hvis alle er fulle,
Det er jo det som er å være edru på fester Det er ikke så ille Fordi folk pleier ikke å rave rundt Det er ikke den viben Og så er det også veldig snakkefest Du går rundt og snakker med folk Det er ikke en dansefest For det hadde også vært en annen ting Hvis det hadde vært sånn at jeg kan danse på dansegulvet Og gjøre ting Men det er minglefest Og minglefest Edru Det var ikke gøy
Det er mingling og shotting. Ja, det er mingling og shotting. Sånn, Steiger, er altså så raus den kvelden. Det er liksom shot på shot. Ja. På hele barn. På hele barn. Så det ble veldig sånn, vi kom dit, og jeg kjøpte noen alkoholfri drinker, og jeg bare innst... Men jeg ble litt sjokkert også, da. For det er jo sånn, oi, shit, ass.
spiller alkohol en så stor del når jeg er ute. Jeg tror jeg har hatt inntrykk av at jeg ikke har gjort det, fordi det er så mange kvelder jeg velger å drikke veldig lite. Men jeg tror det å ikke ha valget, det betyr også at de kveldene jeg hadde valgt å drikke litt mer, de kan jeg ikke gjøre det. Og det er jo de kveldene jeg er
Jeg kjenner på det. Ikke de hvor du hadde satt en pils. Nemlig, de hvor jeg hadde satt en pils hadde jo gått helt bra, selvfølgelig. Men det her var jo ikke en kelle jeg hadde satt en pils. Og det er jo også sånn at når du er på en fest, og det er mye celebert selskap der, så er det litt deilig å ha litt promille. Det må jeg innrømme, altså. Ja, det synes jeg jo. Det blir mer kleint uten. Ja, jeg måtte for eksempel...
Du blir ikke mer kleint hvis man holder seg for seg selv, men du blir mer kleint å mingle. De andre merker jo ikke det. Det er bare at jeg har en mye høyere terskel. Men på et punkt skulle vi dra hjem, så har jeg hengt fra meg jakka mi.
Og der hvor jeg har hengt frem med jakka, så står Skyrag. Ja. Og han står sammen med familien sin. Og han er jo kjempe... De er veldig gode venner med Steiger, så de er jo familien der og sånne ting. Så det er veldig sånn... Det er deres hjørne, liksom. Ja, ja. Og jeg har ikke lyst å gå og si sånn... Unnskyld, jeg må forbi for å få jakka min. Nei, det skjønner jeg. For jeg er jo i tillegg jeg, tror jeg. Ja. Og han er jo en av de som er veldig i miljøet, og som jeg ofte er på fest hvor han er. Men jeg har faktisk aldri hilset på han. Nei, han er jo veldig kjendis. Man går ikke rundt og sier hei til han. Nei.
Nei, han er en sånn ekte, ekte, ekte kjendis. Og jeg innbiller meg heller ikke at han vet hvem jeg er. Det gjør jeg veldig sjelden, men i hvert fall i det tilfellet. Men jeg vet at han spilte padel med eksen min, og eksen min var så sykt fan av Karpe. Så det ble liksom hans greie.
og jeg, ja men skjønner du sånn jeg vet ikke, det har gjort at jeg har fått et enda mer sånn rart forhold til det så det var bare sånn, åh nå må jeg gå bort og si sånn innskyld, åh jeg føler meg dum og så gikk jeg bort og så var jeg sånn, oi innskyld jeg var bare herregud selvfølgelig skal du få jakka til øynene øynene må ha jakka sine og jeg bare, det var skikkelig hyggelig det var jævlig hyggelig så ja, det var litt positiv ting da, å gå ut av det i kveld herregud så teit man er positiv ting å gå ut av kvelden ja, at
At Shira kunne navnet mitt? Sløy, ja. Det er Sløy. Det er Sløy. Sorry, ass, men det trodde jeg ikke. Jo, det er åpenbart. Det trodde jeg. Han var jo venn med exen min. Ja, jeg visste at han kunne navnet mitt, egentlig. Jeg skjønte det. Han var aldri taktøyt. Så det var bare å høre lyden? Nei, fy faen, vi hadde jo å klippe bort her, eller forklare. Nei, Shira ikke sånn navnet mitt. Jeg blir av og de med en gang. Jeg blir av og de med en gang. Hva blir det? Det er bare at en ting skal han ha, liksom. Sånn, la oss være helt ærlige. Shira er den nordiske mest sexy kjendis.
Han er i hvert fall up there. Han er up there. Det må vi jo bare. Ikke fordi jeg aldri har vært en av de som har vært sånn, ah fy faen, drømmen er å være med en skirag. Men helt objektivt så klarer jeg også å se at han har skikkelig sexy feel. Jeg vet ikke om han fortsatt har kjæreste, men hvis han har kjæresten han har hatt før, så er også hun helt fantastisk. Slående vakker. Så fy faen det får et par. Og veldig kul. Jeg heier egentlig veldig på dem da.
Jeg synes det var kult at han kunne navnet mitt. Det tror jeg faktisk er første gang dere får høre meg litt fangirl over noe. Jeg kan fangirl over masse. Jeg synes det er veldig lov å fangirle.
Ja, ok da. Dere kommer til å høre det igjen. Skal du aldri fange over noe igjen? Jeg synes det var litt pinlig. Nei, det er ikke noe pinlig det. Jeg synes det er ikke. Men en ting som jeg også har oppdaget uten akul, og det var ingen tilfelle der hvor jeg hadde egentlig hatt bruk for mine fløteegenskaper. For det var ingen der jeg tenkte litt om jeg hadde lyst til å fløte med. Men jeg tenkte over at hvis jeg hadde hatt lyst, så hadde jeg ikke fått det til. Nei. Det var litt sånn trist å innse hvor mye feiger jeg er i fløtegame når jeg er edru da. Ja.
Jeg hadde aldri gått bort til en jeg synes var sjekk Helt leder du på en fest Nei, og vært sånn sapp Jeg tror nesten de tre første datene Med Indieprinsen så tok jeg meg en sånn gria Før vi møttes, bare en Bare fordi jeg vil bare være Da vil jeg ikke være full Men da vil jeg være meg selv
Mest mulig avslappet. Og jeg vet jeg ikke er avslappet. Jeg bader, og jeg overtenker det jeg sier. Fro nervene, tilfellet. Ja, og jeg er nervøs, og derfor hjelper du. Hvis jeg hadde sigget, hadde jeg tatt en sigg. Kan jeg innbilde meg at det sikkert hjelper? Helt enig. Men jeg måtte ha en sånn gri av... Man må det, ja. For ellers føler jeg meg veldig sånn... Weird. Jeg føler at han ikke blir kjent med meg. Jeg føler han blir kjent med en litt sånn...
Strebersk versjon Som prøver veldig hardt å være meg selv Men jeg får det ikke helt til Fordi man overtenker Og hvis jeg sier det nå, da starter jeg en samtale om det Jeg vil ikke tenke de type tingene, jeg vil bare snakke Men du har fått en tidlig kveld I denne bursdagen, og huttet deg og var hjemme til Grønland Varveren meg kun på tanken At Kira kunne vane mitt Jeg dør Så absurd Så absurd
Nå er vi jo litt inne på eksensielle tanker, og jeg fikk en til. Ok. Fordi alt er relativt, det er jo tanken. Ikke sant? Alt er relativt. Det er det. Så begynte jeg å tenke på, det her er egentlig en litt skryt til meg selv, så det blir kanskje litt kleint, men jeg gjør det for det. Fordi det kan jo settes i enda større perspektiver, ikke sant? Ja, det kommer an på hva det er. Fordi når du fryser, så kan du begynne å tenke på, hvor lenge kunne jeg klart å fryse så mye? Hvor mye klarer jeg å stå i?
Så det var det jeg tenkte, hvor mye kan den klare å stå i? Hadde jeg aldri fryst i mitt liv, så hadde jeg nok blitt kald veldig mye fortere. Fordi jeg har ikke opplevd den følelsen før.
Og så tenkte jeg på at når du kommer til å bære ting, hente ting og flytte ting og bære ting og bare bære poser hjem, så overdriver jeg alltid hvor mye jeg tror jeg klarer. Så jeg ender opp med å måtte klare veldig mye mer enn det jeg tror jeg klarer. Hvis det er meningen. Ja, det er meningen. Og det har jeg alltid gjort, som har endt opp med at jeg vet at jeg kan egentlig få til ganske mye. Ja.
Og når jeg da møter noen andre mennesker, og vi snakker opp og bærer noen og sier at det hadde ikke gått, det går ikke, så er jeg sånn, oi, de har en helt annen skala. Ja, noen er veldig begrensende på egne evner. Ja, og da møter du så er det sånn, oi, så rart det må være å leve der, for nå tenker du, da må jeg ha en bil, da må jeg ha det. Sånn har jeg heller aldri vært. Nei, men siden andre har hatt det, så blir man veldig sånn, det funker, skjønner du? Ja. Og det synes jeg var så interessant i menneskemøter som har akkurat samme egenskaper som meg.
akkurat like mye grunn til å få til det jeg tror jeg skal få til. Men det går ikke. De har bestemt at fasiten er at det går ikke. Ja, det synes jeg er veldig rart. Men jeg tror...
Jeg har tenkt mye på det. Åpenbart hamner jeg ofte i skinkesituasjoner, fordi jeg også ofte er sånn, det klarer jeg. Jeg klarer det. Jeg klarer å bære denne sofaen gjennom hele byen. Uten bil. Det klarer jeg. Med en person. Det får vi til. Og så får jeg meg noen på det overbevisste rommet. Det er greit. Det får vi til. Og sånn der, ja, jeg kan ta det alene jeg. Opp der. Og så er det sånn, åja, jeg tror...
Og jeg klarer det jo, fordi man klarer jo alt her i livet, så lenge man vil. Men jeg tror kanskje de menneskene stopper på viljen. Jeg tror det er det de mener med at det ikke går. Jeg tror de mener sånn, nei det går ikke, fordi de ikke orker at det er så stress. For jeg tror ikke de tror at de ikke hadde fått det til. Jeg tror de skjønner at de hadde fått det til. Jeg tror bare det, tror jeg ikke de er villige til å prøve ut. Tror jeg, I don't know, fordi det er veldig mange som snakker sånn. Så jeg kan ikke tro at alle de har så begrensende tanker om egne evner.
Hvis du skjønner Nei, for det er jo Og jeg er jo helt enig at det blir veldig mye styr Det kan bli veldig mye slit Men jeg synes det er verdt det Ja, eller jeg synes Hvis ikke kan vi jo ikke gjøre det Det er jo enten hvis det hadde vært et alternativ Vi kan gjøre det hvis vi gjør sånn og sånn Men hvis man ikke har Det er ikke noe alternativ Så det er enten å gjøre
Eller å ikke gjøre det. Da blir jeg så overrasket når folk velger ikke gjøre det. Ja, jeg også. En dag så sto jeg og, for det er veldig samme type greier, da hadde en sånn der utleier som skulle komme og skru ned, for han har snekret en svær sofa, som er snekret med en ramme fast i veggen, som han har skrudd fast, som han snekret selv. Og så har han satt på noen skinner, og det er mye greier for at den skulle passe inn i interiøret, men jeg ville ikke ha den. Så jeg sa til han, jeg får sofa klokka da,
Kunne du kommet og skudd den ned? Og så kom sofaen litt tidligere. Og da er det ingenting inni meg som ikke tenker, når jeg er alene hjemme da, at selvfølgelig kan jeg skru ned den her selv og bære den alene. Ja. Og sette den et sted. Og jeg gjorde jo det. Jeg må jo bare ta flere turer. Det er jo litt styr på en måte. Men det er jo... Jeg tror også at jeg har hatt foreldre, det tror jeg du også har hatt, foreldre som bare har vært sånn, gjør det selv. Ja.
Og jeg tror hvis du har det, alltid sånn, pappa har aldri vært sånn der, ja, men da må jeg gjøre det for deg, for det får ikke du til. Nei, det har jeg aldri vært med på. Nei, for jeg har alltid sagt sånn, å, jeg har lyst til å, jeg har lyst til å ommeblere kjellerstua, og gjøre noe til det og det, og male den veggen, og da var det sånn, ja, da gjør du det. Da gjør du det. Det var helt opp til meg, å gjøre den endring. Ja. Og da gjorde jeg det. Og det kan man jo oppdage også på for eksempel folk som sier, jeg kan ikke lage mat. Mhm.
Fordi du kan jo lage mat. Det er jo bare du vil ikke lage mat. Og så sånn, jeg kan ikke vaske.
Jo, du kan vaske. Men si faen så dårlig noen er. Ja, men det er faktisk sant. Det er jo takt teknikk også, så noen er dårligere å vaske, uansett om de prøver. Og det er med mat også, noen er jo dårligere, for de skjønner ikke hvilke smaker som passer sammen. Men likevel, alle får det til. Ja, det er det. Til en viss grad. Bra og dårlig, det kan vi ikke begynne å snakke om. Men alle kan få det til. Apropos vasking, sorry, det er veldig avsporing, men jeg blir skjønnet noen av de videoene jeg ser på for vaskeredskaper, hvor de nå gjør
Gjør sånn her når de vasker. De drar bare, se for dere nå, at det er en vaskestolp, holdt jeg på å si, hva heter det? En mop med en sånn flat... En mop, ja. En mop med flat bunn. Ikke sånn... Nei, nei. Flat mop med klut. Ja.
Og så drar de den att og fram. - Ja, så du drar møkka opp og ned på samme spot. - Du kan ikke vaske att og fram! - Nei, det er det ingen som gjør. - Jo, for det har jeg sett folk gjøre, Frida. Det er det samme som når du skal vaske en benk med en klut. Så gjør de sånn. De vasker den fram og tilbake. - Gnukker møkka att og fram. - Uten å... - Samle den og skrupe den. - Du må alltid ha en skru på enden, for du tar med deg tilbake.
fronten på kluten må alltid være fronten på kluten ikke sant? du kan ikke gå fram og tilbake de fleste er jo enige i det, vil jeg tro du kan ikke rygge en klut, det må snu jeg husker jeg vasket jo alltid vi leide ut sommerrytta på Airbnb når vi ikke var der, og da var det alltid jeg som vasket den utrolig kjønns inderte roller, men rett og slett fordi jeg synes jeg digger ikke å vaske mye men jeg egentlig har et ganske åreit forhold til det og synes det kan være litt terror
Terapautisk å vaske. Og eksen min hatet det. Men så var vi på farmen. Og det var da han skulle vaske hytta mellom utleiere. Og første gang vi fikk klage på Reba-vasking.
Det er jo ganske utrolig sånn. Det er utrolig. Hvordan klarer du å vaske så dårlig at det forklager på at det ikke er rent nok når du faktisk har vaska? Det er fikt. Det synes jeg var en så utrolig brukelig oppførsel. Ja, så tilbake til det du sa. Du er flink å vaske, og du kan bære togt. Og du tåler kulla, og du er rett og slett en super... En super menneskefri da. Men det er jo overhodet ikke, for det finnes jo ting som jeg er helt elendig på, ikke sant? Som for eksempel å betale regninger.
Der er det som om jeg ikke får det til. Der er det vondt i vilja. Men jeg er veldig like på det, og det handler jo ofte med at en praktisk oppgave er alltid lett for meg å utføre, mens en mentalt belastende en, akkurat, og så fort det kommer til å betale regning, må jeg inn på noe, tikk noe, inn på mail, tikk.
Der begynner alle allerede obstaclesen å komme Mens det gjør det ikke med en praktisk oppgave For det er ingen ting som hindrer meg fra å skru ned en stor ting foran meg Det er bare Det føles veldig therapeutic å gjøre manns arbeid Hvis du skjønner hva det heter, manns tungt arbeid At man er veldig sånn Fysisk arbeid? Ja, det er veldig slitsomt Men det er veldig konkrete oppgaver Det er veldig sånn, jeg løfter den opp, flytter den ut Da var den borte For en reward Så jeg oppfordrer da
Du som hører på denne podcasten, de fleste har noen sånne problemstillinger de står overfor i livet. Det kan være å betale regninger også, liksom. Det kan være sånn, du får det til. Så det er det, ta på dere hatten, finn ut av det, og få syk mestringfølelse etterpå. Man får det! Og bestem deg for at den mest sannsynlige, den standarden på ting du kan få til, er for lav. Jeg hadde jo besøk av en gammel bekjent for en liten stund siden, og det har vært en greie at liksom
Han lager ikke så mye mat. Og så ville han lage middag da. Tenkte jeg bare, herregud, helt fantastisk. Det støtte jeg 110%. Jeg skal ikke løfte en finger. Og det vil si jeg skal ikke vise hvor knivene er. Jeg skal ikke vise hvor du finner ting på sjøkken en gang. For det er også en sånn greie. Så jeg bare sa sånn, ok, du gjør det. Jeg går på bad og vasker, for jeg skulle vaske badet.
Og da gikk det jo dritbra. Det ble helt sinnssykt digg. Han lagde sånn biff-sandwich. Og det var helt vilt godt. Og jeg kom tilbake, jeg var sjekken, jeg var vasket, og det var gjort. Og jeg var sånn, jeg fikk ikke ett spørsmål om hvor noe var.
Så enkelt var det. Det er jo det da. Det handler bare om vilja. Det handler bare om vilja. Det gjør faktisk det. Hva er det her for noe TED-talk? Og det er vilja jeg må faktisk utfordre meg selv litt på nå, fordi jeg skal jo pusse opp leiligheten, og jeg har seriøst ingen penger. Og det er vilt for de som har sjekket meg på skattelistene, jeg vet at det er noen artikler ute og går om det, og det er jo mye penger utenfor.
som blir tjent med voksenlivet. Og det må man også lære seg før eller siden, at nesten som inntekten vokser, vokser også utgiftene. Og jeg har jo ikke, igjen nå, jeg er sånn, ja, jeg har på en måte talt noe litt mer bold enn vanlig, og jeg har muligheten til å kanskje kjøpe meg litt mer sånn, ikke tenke over prisen på butikken og sånne ting. Ikke så mye nå lenger, sånn som nå som jeg mister leieinntektene fra deg. Det er jo en stor greie selvfølgelig. Men også,
Jeg har ikke råd til å dra på noen luksusferer, eller noen ferer, og det er så fucken, hvordan er det mulig når jeg tjener så mye penger? Men det er jo på grunn av leiligheten. Det er en diger leilighet midt i Oslo sentrum, helt av degene. Det er jo ikke rart. Det sluker penger. Det sluker penger. Og så spør jeg, for her har ikke jeg mye kunnskap om hva som er smart å sitte på eller ikke sitte på. Alle sier jo at det er smart å sitte på den leiligheten. Ja.
Og så er man sånn, hvorfor det? Og jeg er ikke dum, jeg skjønner at dette er en investering, jeg skjønner at dette er penger som jeg kan, det går tilbake i leiligheten, og dette er ikke noe offer, dette er et sykt privilegium å kunne ha den leiligheten, og kunne klare det alene. Men det er ikke sånn at det er overflød av midler jeg kan drive og pusse opp og kose meg med. Så det betyr at jeg er nødt til å gjøre mye selv.
Så si alt selv. Jeg kan si budsjettet mitt å starte med nå, under 80 000. Under 80 000 kroner, det får ikke pusset opp et bad, et kjøkken, to soverom og en gang. Det får du ikke. Jeg får kanskje fått tak i noen tegninger på hvordan det kan bli, som jeg tror er det første skrittet for så å starte å rive, Frida. Jeg skal dra opp gulvet selv. Jeg skal rive selv. En gulv får du til. Du har gjort det før. Men første steg må være å...
rive da, tror jeg med slegge det er litt gøy da da må jeg finne ut hvor strømmen er trukket i de lettveggene så at ikke du dør når du gjør det jeg kutter strømmen når jeg river det og det blir jo, ja, å faen nei det er overveldende, men jeg skal lage den skalaen, jeg skal plassere meg der jeg føler at jeg kan få det til, det kommer til å bli vanskelig men jeg kan få det til
100% Ok, helt til slutt i dag så skal vi svare på et spørsmål. For en kaffeskåler har sendt inn en problemstilling til oss. I meldingen sin så forteller hun at hun har flere ganger holdt på med padder. Som da har spilt spillet, og hun har deltatt i det spillet, ikke sant? Mye sånn jalousi, mye sånn at man på en måte prøver å spille spillet for å
Og da har hun endt opp med masse følelser på grunn av den spenningen, ikke sant? Følelsen er jo ikke nødvendigvis kjærlighet. Nemlig. Følelsen er jo bare attachment og frykt og... Ja, men det kommer flere så ofte som kjærlighet. Du blir bare obsessed med å vinne den personen. Nå få det, ikke sant? Og det har hun opplevd mye, og det har også vært spennende. Men visst har vært padder. Og nå...
så har hun altså funnet en prins. Hun sier at han behandler henne så bra, og hun vet at han vil ha henne. Det er så hyggelig. Han er alt jeg kunne drømt om, en skikkelig prins. Men når alt er så trygt, så forsvinner også spenningen. Og hun sliter med å på en måte føle at hun har følelse for ham. Fordi alt hun er vant til er ikke det lenger, ikke sant? Og det hun lurer på da er...
Tror dere man kan få følelser for en prins med tiden, eller må den gnisten være der fra start, slik som med alle paddene tidligere? Vanskelig spørsmål, fordi... Om vi sier ja og nei. Ja, eller... Det du har følt tidligere, det er jo ikke nødvendigvis følelser, hvis du skjønner. Så det er jo det først at du kommer nok aldri til å føle deg du har følt tidligere enn deg. Ja.
Det burde du ikke føle. For du har følt frykt, og at du vinner innimellom, og supermestring over å vinne noe vanskelig. Og da er det en avhengighet av en syk rush i kroppen, fordi du er livredd, og så hadde du tok du feil. Men jeg var livredd, for det var utrolig kveld med meg, var ikke det jeg? Det er ikke egentlig å ha følelse for noen. Nei. Det er bare å...
og føle sykt store ting. Jeg håper han, jeg gleder meg, jeg har pyntet meg til at han skal komme, jeg har pyntet meg til at han skal komme, jeg har pyntet meg til at han skal komme, og så kommer han ikke. Og så blir du sykt skuffet. Men så ringer han klokka tre på natta og spør om han kan komme likevel. De følelsene kommer du aldri til å føle, hvis det er en skikkelig fin fyr, men
enten så liker du ikke, eller enten så har du bare ikke følelse for han nye, sånn på ekte liksom, at du rett og slett bare ikke har følelse for han, du liker han sykt godt. For det har jeg også opplevd før, at jeg hadde også en sånn, etter å ha hatt mye sånn hot and cold forhold i mange år, og veldig sånn challenges, så hadde jeg en veldig snill gutt, som var veldig snill mot meg, og som jeg ville veldig, veldig gjerne få følelse for. Ja, men jeg fikk ikke det, jeg bare likte han, sinnssykt godt. Likte han veldig godt, og likte selskapet, og likte...
Men jeg kunne skjønne forskjellen fordi jeg kunne også føle meg litt lei, litt kvelt, litt, ikke sant? De type tingene. Og det klarer jeg ikke å føle når jeg faktisk har følelser. Da blir jeg overveldet av at jeg vil være mye med de, ikke sant? Jeg vil kose og være nær de. Men når man bare liker noen, så er det mer sånn «Åh, jeg liker å være nær deg når jeg vil være nær noen, men ikke hele tiden».
Litt den der. Og det tror jeg ikke man kan snu. Jeg tror enten det er det fra starten, eller så er det ikke det. Men hvis det nå er en case av at du bare rett og slett savner det du pleier å ha. Synes det er kjedelig. Ja, synes det er kjedelig. Da tror jeg bare du må jobbe litt mentalt. Ja, for jeg tror liksom den eneste måten du kan finne ut av det her på, er jo å fortsette ned på en måte denne veien sammen med denne prinsen. For å finne ut om du etter hvert får følelser. At det er ikke mulig å kunne forutse det før det har blitt ordentlig godt kjent, da.
Nei, jeg er enig. Men som du sier, hvis de tingene der kommer opp, hvis du kjenner på det motsatte av følelser, at du liker han veldig godt, og du setter veldig pris på at han verdsetter deg så mye, men samtidig føler du deg kvelt, eller at du heller skulle vært med noen andre, at det er kjedelig, da vil jeg nok si at det mest sannsynlig ikke kommer til å utvikle seg noen romantiske følelser
Etter hvert, tror jeg. Men kanskje en attachment som igjen ikke er sunn. Så det handler mer om hva du føler og hva du ikke føler. Jeg har en liten regel for meg selv. Jeg er så optimistisk. Jeg vil at ting skal være bra, eller at ting skal funke, eller at noen følelser skal komme. Jeg har også vært i sånn situasjon mange ganger, og det jeg har funnet ut av ...
er det litt regel for meg selv, og det er at hvis jeg tar meg selv i rams av positive kvaliteter, så er det ikke en jeg har følelse for.
Du vil aldri ramse av positive kvaliteter med en du har følelse for på den måten som grunnlag til å være med dem. Du vil aldri sitte sånn, ja, men åh, han er så flink til det, og han kommer jo alltid på tid, og åh, han ringer meg alltid da. Du gjør ikke det, fordi da er det bare en selvfølge. Det er den tingen som mangler. Det er en grunn til at du ramser det opp. Du overbeviser deg selv, og du skal være sånn til deg selv, sånn, ja, men han gjør det, det, det, jeg sjekker alle bokser, men case
Hvis du sitter og kjenner på bokstjekking, så er det ikke karen din. Det er et veldig godt poeng. En ting som jeg tror er viktig, er at det går an å ha flere forskjellige type forhold. Et forhold kan være at man er syk og team, og er syk glad i hverandre. Men hvis du er ute til gnisten, så finner du kanskje ikke den der. Men du kan jo finne masse gnist med en som er super toksik, og det vil du jo heller ikke ha. Det kommer helt an på hva man ønsker for seg selv. Og så tenker jeg at hvis han gir deg alle disse bra tingene,
Han viser at han vil ha deg, men du skjønner at ikke han er riktig for deg. Husk at det finnes flere som gjør det. Du fortjener det. Det er bare minimum.
At han skal vise deg disse tingene. Du skal aldri ha noen som ikke gjør det. Og det betyr også at du ikke skal gå for en som gir deg det. Bare fordi han gir deg det. Da blir du den usunne i hans rapportar. For da blir du den som nøyet deg med han, men egentlig ikke følte de store følelsene. Så dere begge trenger å finne den. Som gir begge deler. Men igjen, så er det en rus, denne toksike behavioren som du har hatt med disse paddene før, som gir en syk spenning.
også det jeg vet er jævlig provoserende å si, men med alderen. Så det går bort. Du har ikke lyst til at magen din skal flippe 360 av at du ikke får svar på melding fordi du er redd. Du har ikke lyst til de tingene. Det er ikke en digg ting. Fordi jeg tror bare sånn, logiske deler av hjernen vår blir bare større og større etter hvert som vi blir eldre, og det blir bare mindre og mindre en nice ting. Og så må jeg bare si en ting til, fordi jeg hadde jo den tanken der når jeg møtte min ex, at
Å nei, hvorfor føles det ikke crazy? Hvorfor føles det ikke? Fordi han sjekker alle boksene, og han møter opp, og han er snill. Og så viser det seg at min eks...
var det mest toksike som finnes. Så det er også litt det, selv om alle de tingene er på plass der, så betyr det ikke at han har vært den beste fyren. Det er nummer én. Så det er også litt viktig å tenke på, at det er sånn, ikke settel fordi du fikk alle de tingene, for det tror jeg var, jeg misforstår meg rett, jeg elsket min eks på et tidspunkt, men helt klart så var jeg sånn, wow, det er første gang jeg opplever noen gi meg den respekten jeg skal ha, og så viser det seg at han er den som har respekt.
respektert meg minst av alle. Etter fire år fant jeg ut av det. Det trenger ikke å bety at han er drømmemannen, at han gjør alle disse tingene, men hvis han er drømmemannen, så betyr det heller ikke at han er din drømmemann. Nemlig, og jeg har også opplevd det, ikke det motsatte, men når jeg møtte kjærgårdsprinsen, så var jeg jo head over heels. Og han var overhodet ikke opptatt av å spille noe spill med meg. Og jeg er veldig lite spillperson selv. Så da var det veldig easy å
men allikevel sykt mye gnist. Ja, for jeg synes det også er veldig mulig. Det er veldig mulig. Det var spennende, det var ikke kjedelig, det var ingen av de tingene, men allikevel var det ikke noen tvil om at vi likte hverandre og ville bare henge med hverandre hele tiden. Jeg har også følt det sånn med Indieprinsen, at det ikke har vært noe... Altså, det har jo vært obstiklet som er at man skal flytte til et annet land, på en måte, men det har aldri vært en sånn følelse av at, oi...
Dette er helt jævlig vondt, hvis du skjønner. Sånn. Frustrasjon, sånn, hvorfor er du sånn? Den har ikke vært der i det hele tatt, men det har aldri vært kjedelig. Og jeg har alltid følt, for det om, man kan føle selv om ting er sunt. Du kan få en sånn, i magen, å være glad selv om ting er riktig for deg, liksom, sunt og hyggelig. Selv om ikke det ble meg og kjærgårdsprinsen, og vi fant ut etter hvert at det ikke kom til å bli oss to, så
Den perioden var veldig det jeg ser for meg hvis jeg forelsker meg igjen. Fordi det var en ekte forelskelse. En ting som vi snakket om er jo litt den der at selv om den personen ikke viser deg noe annet enn at den også har lyst til å være med på den reisen, hvis du liker noen helt sykt godt i starten, så er du konstant livredd for at de skal slutte å like deg. Ja, det er du. Og det er du kanskje et halvt år. Selv om de gir deg all reinsurance, så liker du den personen så godt. Du er sånn, å fy faen, det er
Det er jeg så redd for å miste deg. Selv om ikke den der toksikheten er der, så er du bare, du liker den så godt at du tenker det verste som kunne skjedd nå hadde vært at du hadde sluttet å like meg. Ja, jeg tror det jeg sa i sted, hvis du går og ramser opp positive ting med han,
Og ikke er redd for at han skal slutte å like deg? Nei, og ikke er redd for at han skal slutte å like deg, og at du ikke har den frykten på kvelden, sånn, oi, sa jeg det feil? Eller at du ikke overtenker noen gang, så tror jeg kanskje det ikke er helt riktig, for jeg tror den overtenkingen er en del av at du beundrer noen veldig. Det er akkurat som når du møter en kjendis, da. Se for deg at du møter noen, og så vil du gi et kult inntrykk, eller noen du ser veldig opp til, og så sitter du etterpå og er sånn,
Hvorfor sa jeg det? Hvis du ikke føler det med romantisk partner litt i starten, når dere ikke kjenner hverandre, ikke er trygge på hverandre, da er det vel ikke sånne veldig store følelser der, vil jeg tro. Men det kan hende. You never know. Jeg er ingen ekspert, åpenbart. Men hvis det bare er, det er fullt mulig å ha blitt ødelagt av for mange padder som har ødelagt måten du tror.
kjærlighet skal være. Kjærlighet føles. Og at spenningen, og hva spenningen er, og hva, liksom når, ja, du har fått en attachment style som er veldig sånn, du er vant til at det forsvinner fra deg plutselig, og så må du kjempe for å få tilbake og sånne ting. Det kan hundre prosent ha fucka med hvordan du tror starten på denne her. Da burde han ha hørt på den her også. For da tror jeg at hvis han nå plutselig hadde tatt en 360, og bare vært sånn,
Jeg synes du viser egentlig litt lite for min del, så jeg bare tror vi må ta en uke hvor jeg bare ikke henger så mye med deg, men kjenner litt på deg egentlig, revurderer det. Da tror jeg du hadde bædet heftig hele uka og kjent at det var der hele tiden, det er bare at du behandler meg bra. Det kan også gå til ennå. Så rett og slett, du ble ikke noe klokere, men du fikk kanskje litt refleksjoner. Vi var enige med deg, ja det var vanskelig enn. Og så må jeg bare si at hun har sendt et veldig søtt bilde her da, fra at rett og slett han knyter hennes skjeiter.
Nei. Og akkurat det, det synes jeg er, det er, det var så bra bilde. Det er så riktig bilde på riktig fyr. Princess treatment. Ja, nå skal det sies at min ex, når jeg var kald på føttene, så tok han de opp, tok av seg vanskene sine, la de på magen, og varmet de. Ja, det var hyggelig. Det var hyggelig. Yes, skal vi ut på den, det var en mye fint erroa, det er sånn som sant skal sies. Det er.
Det er det i de fleste fine forhold. Eller i de fleste forhold er det mye fint. En grunn til at man blir sammen med dem. En grunn til at man er sammen i fire år. Den er god. Frida, hold unn. Vi går ut på den. Alright. Fordi dette var alt dere fikk fra oss i dag. Og nå må vi ut. Og nå må vi ut i kulla. Og så høres vi på søndag til Kaffeskål Deluxe. Kaffeskål Deluxe
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!