En podcast fra Simple.
Starte deg en test nå, for 1 euro per måned, på shopify.de.
Jeg tror det er det. Det kan jo være regnet litt feil frem nå. Dere tenker, her kommer det ikke en til. Og da gjør det nok det. Men nå har jeg gått litt sur i makten. Vi føler det. Så jeg tror dette er siste. Før nytt år. 2025-øyn, er du klar? Ja, jeg er det. Det blir et bra år, tror jeg. Jeg trodde nesten vi var i 2025 allerede. Jeg er skikkelig klar. Jeg synes det er litt rart at det ikke er 2026.
Jeg er helt enig. Jeg er litt framme på. Det er min tvil om at du er. Jeg er faktisk helt utrolig klar for 2025. Jeg er altså klar. Jeg skal grabbe dem. By the balls. Grabbe i hvert fall 2025 da.
Og så... Takk for at du takk på. Og bare... Nei, men det her er blanke ark og farvestefter til. Jeg synes faktisk, jeg er jo en person som får veldig, veldig, veldig sterk nyttårsfølelse. For meg er det liksom sterkere enn julestemning, og sterkere enn bursdag og alt det er. Nyttårsaften for meg er en utrolig monumental dag. Veldig slitsom. Jeg er helt enig. Ja.
Det er veldig på en... Det ligger et år bak meg! Jeg blir gått veldig inn i minneboka, veldig på hva jeg ser gjennom, og veldig begynner å se fremover og sette veldig tydelige mål, og allerede forberedt meg på skuffelser. Skjønner du? Jeg er helt der. Jeg er jo ganske dårlig på å se tilbake det vi snakket om før. Og jeg snakket med snøkkeprinsen om det her om dagen, at...
Jeg opplever veldig ofte at folk rundt meg, nær meg, ser mye i kamerarullen sin og mimrer tilbake og sånn. Jeg gjør jo aldri det. Det er utrolig sjelden. Jeg ser bare fremover, og det samme gjelder et år. Jeg tenker null på det året som har vært. Er det fordi du blir litt for emosjonell av det? Ja.
Jeg liker det ikke Mamma sier det samme Jeg er sånn som drar frem de samme albumene Hver gang jeg er hjemme Dette har jeg gjort siden jeg var 18 år Det er like gøy hver gang jeg ser samme sydenbildene Så det er så gøy hver gang Og der var jeg morfar Og jeg skjønner jo at det er trist å se sin far Som er død på bilder, det forstår jeg Men likevel, jeg er så sykt nostalgisk Så jeg synes det er så sykt fint Men hun får en overveiende tristhet Av å se på livet som har vært
Ting som har vært Hun lever seg veldig inn i det Det kan jeg ikke relatere til Nei For meg blir det mer sånn Jeg gleder meg så mye som dette som skal skje Så jeg har aldri Jeg tenker ikke, det er bare ikke eksisterende At jeg tenker over Ting som har vært Det er litt rart Jeg tror det er en vanlig ting Man er enten eller person
Men ja, jeg synes hvertfall den dagen gjør det veldig, veldig, veldig sånn. Det er en utrolig slitsom dag, hvor man i tillegg skal ha det gøy, fordi det er veldig, veldig mye som skjer inni meg. Det er en veldig emosjonell dag. Jeg synes det er en veldig tung dag, og jeg er veldig glad dagen etter.
For da er det i gang. Men jeg liker ikke at det er sånn, dette er siste dagen i dette året, og det er veldig press. Det er veldig sånn, dette er siste dagen i dette året. Det er ikke lenger dette året i morgen, ikke sant? Da har den bare en veldig sånn følelse, og det har jeg alltid følt fra jeg var liten, at det er veldig vemodig, og så synes jeg det er veldig nydelig dagen etterpå. For da er det som om det eneste jeg ser er tomt. At det bare lander. Det er bare tomt foran meg. Det er som om jeg ser for meg en vidde som er tom.
Jeg skjønner. Det er ikke fylt opp med noe enda. Og jeg kan ha ønsker og fantasier jeg ser fremover der, men det er ikke i realitet. Det er bare tomt. Og det er bare så digg, fordi i motsetning til dagen før, så er det da den vidda fylt opp. Og du ser på ting, og det er nødvendigvis som oftest veldig mye hyggelige ting, men også ting som du ikke var så fornøyd med. Det er bare mye dritt på det som var vitt for bare et år siden. Stod du på det punktet og tenkte alt er vitt. Og så har du...
bygd opp ting på denne vidda di og nå så skal du etterlate den vidda og du har en ny hvit vidde foran deg og det er veldig deilig, men etterlatelse er noe andre jeg er aldri helt klar for det var et interessant bilde å se på det jeg tror man klarer å se på det på den måten jeg er veldig sånn alle vinkler er helt åpent
Veldig nydelig bilde. Nå skal du bygge det nye året. Det er en veldig fin måte å se det på da. Det er jo bokstavlig talt blankark. Ja, men det er veldig, det er alltid relatert veldig til orsaken blankark, ja. Det er veldig enkelt, men jeg har alltid tenkt at det er akkurat sånn det føles. Og jeg tenker jo alltid at alt kan skje, og det er liksom å være litt sånn dramatic eller dyster, fordi jeg er veldig sånn åpen for alt, hvis du skjønner. Fordi folk er veldig klare i planene sine ofte, og det tør ikke jeg. Jeg er veldig sånn, det er hvitt.
Nytt år er alltid vitt, uansett hva jeg ønsker. Fordi jeg er for redd for å tro at jeg skal kunne sette noe der før jeg er der. Hvis du skjønner.
Ikke sant? Så det er også litt en del av melankolien da. At nå må jeg vende meg til at det er noe nytt og vitt. Og skummelt. Men også håpefullt og fint. Ja, for det er jo sånn at når jeg begynner å snakke om nyttårshaften til Frida, det vet jeg at jeg er veldig forsiktig i min approach til å begynne å snakke om det. For da reagerer du rett og slett veldig dårlig på. Jeg liker ikke den dagen så godt. Men samtidig veldig godt. Gjerne sånn at jeg kan begynne i starten av desember da. Begynne litt sånn...
Har du tenkt noe på hva dere vil på nyttsaften? Og da vet jeg at første respons, det kommer til å være en eller annen form for en litt sånn utagering på å stresse ved at jeg nevner at den dagen kommer. Så det kommer til å være noe sånn, vet du hva, jeg kommer til å bli helt jævlig sikker uansett. Det kommer til å være svaret. Ja, men det er også en dag som ofte er veldig kjedelig og skip. Også er det en dag jeg synes er så viktig inni meg, og jeg synes den er så utrolig sånn,
avgjørende og avrundende og den er så tung og stor og den fyller mye inn i meg, og da at den alltid utspiller seg i veldig luftige dritting det er alltid liksom så sykt skuff da, skuff uten at man liksom, er mulig å få det til å føles sånn som jeg vil at det skal føles på en måte så ja, det er jo bare at i desember begynner jeg å formidle meg på den dagen der jeg skjønner, jeg hadde jo, jeg gleder meg veldig til kjøkkenet og leiligheten er ferdig for meg, for da er
vet jeg at jeg kan alltid være sånn vi kan være hos oss, og jeg vet at det kan være hele kvelden og vi må ikke noe ut eller videre og vi kan bestemme helt selv hvordan det er og da føler jeg at det hadde vært en trygg ting å si til deg, skjønner du sånn vet ikke hva du vil på nyttsjaften, men hva som du vet skal vi hostes, det er bare å komme hvis du vil men nå, så er jeg jo sånn, hva skjer da? skal du hoste? ja, ikke det jeg har jo faktisk hostet nyttsjaften ganske mye opp igjennom og jeg synes det er en veldig fin dag å hoste jeg synes ikke det er noe sånn ille, for det jeg synes
alltid å dra til andre steder av skuffene fordi folk ikke har pyntet nok, eller jeg synes det er sånn folk gjør det dårlig, det er liksom sorry altså, men sånn, tenn et lys liksom, kom igjen eller sånn der, make an effort og jeg synes aldri det blir bedre når jeg gjør det selv, men jeg synes aldri det er særlig bra da, hvis du skjønner den beste utstraften jeg har hatt, faktisk
Det har vært noen der som har vært oppe og nikke. Men vi hadde en veldig bra gang. Det var meg, deg og Stine Solvang, vår venninne fra videregående, som feiret hjemme hos dere. Og så hadde vi med en kompis. Abdi var der. Dro vi ned på Chateauneuf etterpå.
Men vi synes det var kjedelig. Og da hadde du holdt litt på med en kar, ikke sant? Vi hadde et rave vi kunne komme til. Endte opp på dette rave. Var der hele natta. Var utrolig random. Alt sammen som skjedde var veldig random. Men kvelden eskalerte nye steg. Og det var vittig. Og det var vittig, og det var masse random folk som vi møtte. Og de var morsomme, og det var... Og det var gøy. Det var veldig gøy, og jeg husker at da gikk jeg hjem fra Sinsen. Jeg bodde på Sinsen. Den lange tunnelen, da tenkte jeg. Ja.
Ja, nå er jeg dritsliten klokka åtte på morgenen.
1. januar. Men dette er en av de bedre nyttårsraffene, altså. Det var i hvert fall en ordentlig nyttårsraff. Ja, og det var så utrolig uforventet alt som skulle skje. Jeg tok med meg Stine hjem til ham, så hadde vi overnatting, dere tre. Ja, jeg våknet da, 1. januar, hos denne gutten jeg holdt på med, med Stine. Og dere ringte, og det var noe pizza på senga, og det var noen showwaffler eller noe. Så lagde vi noen pannekaker eller noe. Han hadde jo helt noe
noen diagnoser eller noe, for han var jo spratt opp, og så husker jeg at han sa sånn, i dag kan vi jo feire julaften, eller noe sånt. Styrterik arkitekt. Livet var hans lekeplass. Det var jo det, vi endte jo opp i en guttegjeng som hadde veldig mye penger. Veldig mye penger, og veldig hipsterpenger. Veldig hipstrette, sånn, vi har ikke lyst til å være...
Vi er ikke lurt til å være kege, sånn B-gutter. Men vi er født og oppvokst på Briskeby. Vi er født og oppvokst på Briskeby. Vi kommer fra jævlig mye spenn. Og nå har vi lei dette lokalet, og har hatt denne kokken til å lage middags til oss, og vi har drukket oss sørpedritings alle sammen. Det føltes litt ut som at du kom inn i England på et sorority, som er de rikeste gutta som bare tuller og tar livet useriøst. Tar livet så sykt useriøst. Jeg er skikkelig drittsekker.
Fordi de tar livet så useriøst Men de er veldig sånn presentiøse De har lyst til å være liksom sånn De fokuserer på å få kulturell tyngde og sånn Ja Ja, det føltes veldig sånn Jeg er helt enig Veldig sånn sorority Veldig sånn Logan Hansberger sine venner Ja, og så er det en av dem som plutselig voldtar noen Nei
Nei, gud! Det skjedde ikke da. Nei, det skjedde ikke. Men skjønner du, hva skjer da? Hva skjer da? Alle sammen må dekke for denne ene personen, og så 20 år senere så finner du ut av det, så må alle i fengsel, eller så begynner folk å ta selvmord overalt. Det er som en gossip girl, liksom. Ja, vi hadde det veldig gøy, og det var morsomt med folk, og det var litt stas for oss, fordi de var ganske eldre enn oss, og de var liksom i 30-årene. Ja, og det var random for oss, for vi var plutselig bare tre jenter som havnet inn i dette julebordet nyttårsaften av noe slag. Og alle var så gode venner, og sånn, de hadde det.
Tidene i snittersaften De hadde tidene i snittersaften De var bare på besøk på dem tidene i snittersaften Men for oss var det veldig gøy Fordi vi var så random at vi havna der Og vi var så velkommen Fordi du holdt på med han, så du var liksom Det var en inn Jeg tror ikke de damene som var der fra før Som var liksom sånn ti år eldre enn oss De digga ikke at vi kom og crashet den i snittersaften Det husker jeg Men jeg var også
Så... Jeg var skalla, liksom. Det var hvor truen er det. Ja, men jeg hadde litt dune på toppen der. Men det var... Jeg var ikke i min prime daddy era, hvis jeg kan si det sånn.
Det var du ikke. Nei, det var jeg ikke. Men jeg var funky looking. Eller var du i din Pride-baddie-era, tror jeg, helt liksom sånn? Nei. Det vil jeg si var sånn 2016. Og jeg liksom var sånn baddie. Mye mer sånn langt bleka hår. Ja, ok. Ja, og gikk med veldig sånn nettingstrømper og pyppa ut på. Hvis du skjønner. Ja, jeg skjønner. Det var mer der. Ja. Ja. Du faen husker da, måtte du få tak i de der fargede nettingstrømpene. Ja.
Det måtte jeg ha. Ja, jeg husker det så godt. Var det ikke dro du på en seksbutikk til slutt, eller nå fikk du tak i det? Blå nettingstrømper med glitter. Ritt oppi noen sånne, blått over. Jeg husker du sa at, å, en oransje tudde oppå der. Ja, som kjole. Med en blå t-skjorte. Med en blå t-skjorte. Over en oransje tudde som kjole. En blå t-skjorte.
og huden vi synes jeg var så kul og blåene og glytter oppi du platåsko jeg spiste du spiste, og jeg hadde på meg skjvær kammo bukse crop top hvor man så, den var crop top med underhuden hele magen, ja ja, det var hele magen og vel mer til og det blånneste hår som man nesten fikk vondt i øya å se på for det var så vidt og infrarød hud
Med da urenheter Men vi var glad Og du hadde på boots Militærboots De militærboots som du kjøpte den gangen for meg Som jeg ikke tørte å kjøpe Jeg har tatt det i storen før, har jeg ikke det? På Futur Det var ingen tvil om at vi Kunne dukke opp på et event hvor Maserati var Det var stor sjanse for det Og Maserati, for de som da ikke vet Er jo da en, hva skal man si Street artist kunstner Ja, en kunstner som
Det blir for dumt. Det er ikke noe strid. Hva skriver du da? Hva skriver Arten du? Han driver vel med populær kunst, vil jeg si. Eller i hvert fall da. Nå har han jo veldig eget uttrykk da. Ja, og han er jo ekstremt suksessfull. Han har alltid hatt veldig eget uttrykk. Han driver med sånn absurdisme...
Ikke helt abstrakt, men ganske abstrakt og moro Ja, og monstre Absurd Absurd og veldig sterke farger Og han var altså da på vei opp Ofte rette streker Han var på vei opp når vi var unge da Det var noen krokodiller som sto på skateboard Og det var nebedyr i perri med en cigar Og altså det var helt crazy Jeg tror kanskje jeg kan klare å finne fram et bilde Akkurat til alt sitt med den oransje hudet Ja, det husker jeg også Men det tror jeg kanskje må sensureres
Men Frida, nytt år rett og slett Nå gikk vi jo tilbake og mimret om gamle år Ja, var ikke det trivelig å gjøre? Jo, det var litt hyggelig faktisk Jeg synes det er veldig gøy å mimre over Jeg liker veldig godt å mimre over klærne vi hadde på oss
Og jeg er så glad for at vi var crazy klikk bananas Jeg er så glad for det Jeg har alltid vært så glad for det Det er noe man aldri angrer på Det angrer man bare aldri på Og husker du når jeg vokste ut det lille håret mitt igjen Og jeg hadde den donuten på panna hele tiden Det synes jeg er spes Det synes jeg er spes Nå er det mest spes Og husker alle gutter sa til meg Du er så slik med den dotten oppå der Og jeg bare kjørte mitt lønn Jeg elsker det
Jeg elsker det Ja, men jeg setter så pris på det Folk er sånn, ja man kan være flau Og at man gikk og sånn, åh flaut Det er gøy, det er mye gøyere å se det Enn å se sånn Se på disse bildene, ikke akkurat det jeg går i nå Det er en lille sorte liksom, det er kjedelig Jeg gir faen i en lille sorte Det er gøy å se at det var rutete bukser Det var rutete bukser, det var liksom Mye underboob, og det var sideboob Jeg gikk med paraply på skolen som et outfit Det regnet jeg ikke Skjønner du?
Du hadde paraply som en SS-slipp? Ja, jeg hadde dette her antrekk, jeg husker jeg så godt det var planned 2010. Jeg hadde rød slakt over med hvite prikker, altså polka dot. Rød jeans oppi. Jeg likte veldig godt color coordinating på den tiden. Det husker jeg. That was the shit. Hvilken er det? Dette er ikke etter videre råd, men. Nei, det er bare...
i skjune låtene. Hvorpå jeg hadde da, jeg husker jeg skulle dra den så langt som hovedmulig, jeg begynte å lete til ting hjemme som hadde prikker, og alt var gøy. Jeg synes det var så gøy når ting funket da. Som et slags kostyme når man synes ting er gøy, og så tar man på den, og så blir det en, og så tok jeg liksom, ødobene mine var marihøner, ikke sant? Alt var liksom...
At det er polka dot og rødt. Polka dot og rødt, og polka dot og rødt. Jeg husker ikke helt hva jeg hadde på som overdel, men jeg husker veldig godt at jeg toppet det hele av med å ha hår i sånne space buns. Som en marionet? Ja, som en marionet og marionørdopper og en gjennomsiktig paraply med rød polka dot. Veldig bra, Frida. Jeg var så hard den dagen på skolen. Did it rain? No. Men hadde du drip? Jeg hadde drip. Jeg var soaking wet. Det er det vi...
Ingen tvil om. Og det var også blå høyhelede støvletter med spiss. På skolen, på barneskolen. Høyeheler. Mamma var så sykt kul. Hun chillet så sykt med at jeg kunne bare ekspress meg selv. Hun var sånn, du vil gå med høyeheler? Den er god. Da gjør vi det. Høyeheler, blå spiss, myggjager liksom. Høy støvlett med litt sånn krønsj. I semskarskinnblå. Svarte tight jeans oppi der. Blå og svart stripete
kjole over, som var sånn stram ettersittende, bitteliten blå skinnjakke oppå der,
Englevinger Blue eyeshadow Blå extensions i håret Jeg elsker det Det var helt rått Så gøy Og jeg var så stolt av meg selv Det er akkurat som nå, på en måte bare i barneversjon Når ingen skjønte hva faen som skjedde Var da jeg følte meg best Og da var det da jeg hadde høyet selv til litt For da var jeg sånn at ingen skjønner det her La meg bare fornøyde dere kaffeskålere At Frida la ut en video på TikTok her om dagen Og så ringer hun meg og sier rundt øynene henne
Endelig fått hat på hvordan jeg kler meg. Jeg har ventet på det, for jeg er ikke kul nok hvis jeg ikke får hat på hvordan jeg kler meg. Fordi jeg kan ikke kle meg sånn at alle kjenner det. Da er det for dårlig. Det må være få som kjenner det, og veldig mange som ikke kjenner det en dritt. Gjerne mange som hater det. Da er du fornøyd. Hun her! Hun skal melde på mote! Da...
begynne liksom Julia Fox-eraen min å rulle, ikke sant? Ja. Det er helt rått. Ja, det har vært så kjedelig nå at alle bare slider alt jeg tar på meg. Kom igjen, da! Jeg har drevet med provocative clothing fra jeg gikk i fjerde klasse, og jeg har liksom aldri klart å få det hat jeg fortjener, da. Jeg har liksom vært
Til og med da husker jeg at Se hvor mange ganger den her er sendt i forhold til Hvor mye laksen har fått Det betyr at folk har sendt og slengt dritt om det Jeg hadde fått sånn 100 lakser Den var sendt 250 ganger Og det eneste de sier da er jo bare sånn Hva paner er det hun har på seg Hun kaller skjeften sin på røde løper Sånne her type ting Og hun melder mot Og da vet du
Da tenkte du? Da tenkte jeg, it's happening. It's happening. Og det er på overtid. Finally. Det er på overtid. For jeg husker at jeg tenkte også på ungdomsskolen da, når jeg kom da i den der blå, spesielt det blå med englevingene. For da tenkte jeg, nå kjører jeg edgy. Englevinger, ikke sant? Kom der. For da var englevingen på ungdomsskolen? Nei, 20. Det er siste årsiden på barneskolen. Englevinger. Jeg husker jeg godt skolegården og alt. Så du visste også at jeg må være på topp i rang, for jeg kan gå med englevingene. Ja.
For det må på en måte bli kult, det kan ikke bli taper. Nei, det var akkurat det, og jeg var jo allerede på en måte... Det er ingenting som er taper på skolen, altså. Alt er rått. Ja, alt er rått. Det er rått å ekspresse seg selv. Jeg hadde jo venner som syntes at det var veldig kult, og det var veldig hyggelig, på en måte. Ikke en selvfølgelig. Nei. Det er ikke gitt når du kommer med englemanger i 7. klasse at vennene dine synes det er kult. Nei, det er ikke gitt. Og jeg husker jeg kom der og tenkte, i dag får jeg motstand av guttene spesielt. Gutter.
De skjønner ikke det her De kort og versjonære var på Så husker jeg at han ene jeg synes var veldig kjekk Sa til meg Hvem var det? Markus Alle synes Markus var kjekk Han gikk i B-klassen Men jeg husker at han sa til meg den dagen At noe av det kuleste med meg Er hvor så sykt fet stil jeg har Liksom at jeg er så pen med den stilen Og jeg husker at jeg tenkte nei
Du skal jo synes at jeg er deg helt jævlig. Og så ble jeg så sjokka, og da tenkte jeg så høyt til Markus. For resten av livet tenkte jeg, han synes dette var fint. Hvis du skjønner, sånn der, nå har jeg kledd på meg det rareste jeg kan se på meg å ha på meg. Og så har en av de kule, normale sportsguttene sett det, og velger å gi meg tilbakemelding på at jeg er rå i dag, liksom. Men nesten så jeg trodde det var sarkasma, altså. Den dag i dag. Kan hende det var det. Kan hende det var det, men vi var venner også, på en måte, så...
Jeg tror faktisk han synes jeg var litt kul den dagen. Kanskje han synes jeg var kul som turter, eller noe sånt. Det så helt crazy banane ut. Å, jeg elsker det. Ja, nei, så det kan vi sette pris på når vi ser tilbake i tid, at kamerarullen er i hvert fall fylt opp med mye gøy antrekk. Mye gøy antrekk. Det er ikke samme beige opplegget. Nei, nei, nei. Og jeg var basic også i forhold til min bestevennene. Hun var helt pierced seg på...
for antrekket og sånt. Det er også veldig gøy, det er kjempegøy. Jeg digger det. Men det er jeg glad for at jeg ikke har gjort, for da får jeg liksom med meg, da må jeg jo ha med meg disse arvene til piercingen og så videre. Ja, for hun piercer hvis det passer antrekket. Hvis hun var sånn her i dag, så klærte antrekket best å ha en piercing i smiley huller, så var det bare bam rett igjennom, liksom. Skjønner du? Hun ga så faen. Fy søren. Jaja. Jeg var basic beef med de gjengløpningene. Men det er nyttårsaften, Frida. Det betyr...
Ikke nyttårsaften, men noen dager før Det kommer et nyttår Har du noen nyttårsforsetter? Fordi jeg har sånn nyttårsforsett og blir ferdig med leiligheten Ja, det har ikke noe å si hvor mange ganger du gjør det Jeg støtter Hvis jeg ikke fikk det i fjor, så skal jeg få det til i år Jeg skal kjøpe bil og ta lappen Kjøpe bil og ta lappen i den rekkefølgen? Eller ta lappen og kjøpe bil? Kjøpe bil først og så ta lappen Det trenger litt motivasjon Du skal kjøpe bil og ta lappen? Ja
Jeg så det ikke komme. Jeg har sett den komme, for det er på en måte planlagt. Jeg så det ikke komme. Men jeg tror jeg skal kjøpe bil
når det blir slutten av sommeren. Og så tenkte jeg... Fordi det dere ikke ser nå er at Frida tegner året foran seg for å klare å forstå når hun har tenkt å kjøpe denne bilen. Jeg tenkte å kjøpe bil rundt august. Og så har jeg tenkt til å begynne å kjøre den øvelsekjøret den da, når Benjamin kommer hjem igjen da i september. September, oktober. Hvor lenge jeg trenger øvelsekjøret, så vidt jeg husker det var en ganske god kjørebil, så når jeg sluttet å øvelsekjøre, så kanskje ikke så alt for lenge, forhåpentligvis.
Ta teorien og kjøre opp før jul Det er fantastisk Og så er det jo sånn at når man tar lappen så må du ha Et antall kjøretimer, men det har du kanskje tatt Jeg har tatt alt obligatorisk Av langkjøring, glattkjøring og de er fortsatt hyldige Da er jo det en veldig mye lettere oppgave Jeg har bare da teorien Som jeg frisker opp Og tar to nye fordi det har gått så lang tid siden Så jeg trenger to kjøretimer Så trenger jeg sånn med en instruktør Og så trenger jeg å ta teorien Og oppkjøring Vet du hva, det får du til Hvordan bil skal du kjøpe
Jeg skal kjøpe en snelle mobil. Det kan dere se på dere. En snelle mobil? Ja. Den skal dere se og tenke, selvfølgelig er det den bilen hun har. Skjønner du? Det skal være en utrolig obvious bil. Veldig, veldig snillete. Og ikke en veldig praktisk en. Og ikke nødvendigvis en som kommer til å vare alt for lenge. Men det skal være gøy, og det skal bringe meg en glede, og den skal gå fra A til B. Det høres fantastisk ut. Helt fantastisk. Jeg tror nok at jeg lander litt på at jeg vil bare bli ferdig med leiligheten jeg har. At det er rett og slett det nyttigforsettet jeg velger å sette meg. Helt enig.
Fordi resten tenker jeg at det må bare flyte, sånn som det flyter nå. Helt enig. Det flyter bra med typen, det flyter bra med jobben. Ja, det er det. Det får flyte, og så får det heller overraske meg. Men jeg kan ikke sette noe fast, for jeg vet ikke hva det skal være. Nei. Jeg er mer klar for at året skal komme i møte, enn at jeg er så innmari klar for at jeg skal komme året i møte. Kjente du? Politikk.
Det er rett og slett det som er... Jeg har ikke noe sånt... Nei, jeg har ikke noe sånt... Jeg vet ikke hva den lyden... Nei, men jeg skjønner hva du mener. Det vil heller være litt sånn... Ja, for det er jo sånn... Gjerne tjene mer penger, liksom. Gjerne se nye steder. Gjerne alle de tingene her. Men det må bare skje, ikke sant? Det er ikke konkret. Nei. Ok, flott.
Starte dine tester i dag for 1 euro om måneden på shopify.com.
Frida og jeg var på julebord i går, og der var det noe så alternativt som en pakkelek.
La oss starte med hvordan det utdartet seg. Det gikk hett for seg, det. Snakk om dette julebordet da, som allerede hadde vært litt sånn Å nei, nå var det, vi sa alt for litt for sent, da man skulle komme og det, ikke sant? Men nå ble det julebord, vi kommer, og vi skulle ha med, jeg skulle ha med pakke med lefser. Det skulle du også. Lomper, eller hva heter det? Takolefser. Takolefser, mini. Og det hadde du da fikset for oss begge, takk skal du ha. Og så er det jo kanskje en tendens til at jeg...
Og Frida kan komme litt for sent. Jeg kommer for sent, ikke du? Jeg kommer for sent, men det er en tendens til at vi kanskje glemmer litt ting og ikke helt underbidrar. Så når jeg da sitter i samtalen med hosten, og hun sier vi skal glemme til den pakkelekken vi skal, og jeg skjønner at jeg har jo selvfølgelig glemt å ha med en pakke. Og det å ha med en pakke til en pakkelekke er jo den enkleste oppgaven for en influencer, for er det noe vi har, så er det sponset av ting vi ikke kommer til å bruke.
Absolutt. Og det har vært bra ting å levere en pakkeleke også. Ja, sånn en goodybag-shit. Perfekt. Men jeg ligger jo hjemme. Jeg har allerede kommet 45 minutter for sent til denne samlingen, og det er ingen sjanse at jeg kan dra hjem og hente det nå. Det er det ikke. Hvorpå jeg får med Frida inn på det lille soverommet, og sier, Frida, jeg har glemt gamle tilfakkeløken. Og du sier, hvordan har du klart det? Hvordan er det mulig? Da begynner jeg å lete om det. Er det noe rusk i veska, da?
Ja, og du finner frem noen brukt lippkloss og noen øredobber som var mine. Ja, tenkte kanskje du kunne gitt dem? Nei, det ble ikke det. Så da går jeg inn på Fodura og skal bestille noe. Og det eneste som kan komme på kortest mulig tid er fra denne erotiske kjøppa. Sikkskjøppa, ja. Hvor du på da sier, gi en bøttpløgg, de er moro. Ja, men de må i hvert fall passe til begge kjønn, ikke sant? Ja, det endte opp med da en rosa diamantbøttpløgg til 400 spenn. 400 spenn! Og så skulle hele greia med pakkeleken her var at den skulle være...
Gratis, så man skulle ta ting fra hjemme. Ja, man skulle ikke kjøpe noe. Hvor det da kom en Fodura bud levert. En rosa bøttpløgg til meg. Til 400 spenn. Det er så fennig. Så jeg måtte snike meg ut og møte noen. Jeg følte at jeg skulle ut og møte julenisten. Nå må jeg ut og møte noen. Så fant jeg noen sølvpapir på kjøkkenet. Du fikk rappa den oppi og lagt på bordet.
Det var så gøy hele leken å vite at folk fightet over dem. Det var så gøy for meg, for jeg visste hva det var. Men leken ble jo selvfølgelig litt hett for seg, en sånn pakkelek. Og jeg endte opp med å vinne en håndkrem, og en bitte liten mini-kaffe-presskanne fra Bodum. Og den hadde jeg prøvd å...
stjel jeg også flere i løpet av livet og jeg hadde hatt noe og det viste tydelig at du ble lei deg når du ble tatt fra deg ja, men jeg stjelde fra meg hele tiden og alle ville ha den ja, alle ville ha den ikke å skille hva min taktikk var for jeg ville ha den håndkremen jeg ville veldig gjerne ha den den likte jeg så da tenkte jeg hvis jeg da får muligheten å stjele en til så stjeler jeg den kaffekanna fordi hvis noen skal stjele fra meg da så tar de alltid den kaffegreia fremfor håndkremen ja det var mitt safety det var lurt ja det var lurt
Det var lurt, for vi hadde da to ting vi ville ha på bordet, jeg og Benjamin. Han ville ha en bok som han hadde lyst på fra før. Det burde tilfeldig være det. Som var i den pakkelegen. Så han hadde veldig lyst på en boka, og jeg hadde lyst på en kaffe-kanna, og vi skulle samarbeide for det. Så ender du opp med vinden, og jeg begynner nesten å gråte. Det stemmer, Frida sitter her og begynner nesten å gråte, fordi jeg ender opp med kaffe-press-kanna. Så da er det bare å si slapp helt av. Den er din. Vi kunne gråte seg til den. Den fikk jeg. Og jeg
Og jeg fikk også gråte meg til at hvis noen andre hadde vunnet den rundt det bordet, Mirella, så ville hun også gi den til meg. Så du endte med den lille, og den lagde du deg kaffe med i dag tidlig? Ikke jeg, men jeg ble vekket på kaffe på sengen av min kjæreste i den nye preskana, hvor han sa at, ja, de to kopper, en til deg og en til meg, for det er to kopper i en sånn preskane. Helt rått. Fantastisk. Helt rått.
Så bra da, Frida. Ja, det føltes som å være på hotell. Det er veldig gøy hvordan liksom, jeg egentlig ikke hadde hatt lyst på noe fra den pakkeleken, men bare fordi det blir liksom et sånt jag, så blir du skikkelig sinnet når noen tar pakke fra deg. Ja. Eller skikkelig sinnet her og drar den i dekket, helt good luck i stemningen her, men liksom. Litt ivrig bare. Bare litt ivrig da. Ja. Jeg ble ganske pressed når noen tok presskæren min.
Det er jo en søndag, så vi spiller jo inn en Q&A-frida. Så vi må svare på litt spørsmål. Og jeg har fortsatt spørsmål igjen fra jule-Q&A-en vår. Så de kommer kanskje litt på ettertid. Det kan jo dere tenke på til neste år. Men de kommer til å bli besvart. Og nå tror jeg, når denne podkassen kommer, at nyttersaften er forbi. Vi har fått et spørsmål som handler litt om jula. Og det er rett og slett fra en nytter som spør. Men hvor drar dere ut 25. desember? Nå som jams er lagt ned? Det der er Trygve. Det er Trygve som sender melding. Det er ikke Trygve.
Trygve er det eneste han spør meg om, i hvert fall. Ja, nei, det er ikke Trygve som sender melding, og nå snakker du om Trygve fra TikTok, som også da er fra ski og drar ut første jullager ski. Ja, for han har sagt til meg hvor det gjelder i år. Hvor er det det gjelder i året? Ja, det heter det. Bergmans eller noe sånt. Ikke sant? Det blir ikke noe ut... Nei, jeg er for gammel. Jeg kjente det i fjor, altså, når jeg skal være helt ærlig, at da var det. Ja, på overtid. Ja, på overtid. Så jeg tror det blir...
Det blir ikke ut. Det blir kjæreste kose, altså. Det blir kjæreste kose. Ja. Sorry to say. Jeg må innrømme at nå gikk jeg gjennom disse spørsmålene, da har jeg rent inn, men veldig mange av dem er utrolig spesifikke. Jul. Jul, ja. Og nå har vi gått litt videre fra jula. Jeg er litt over nå. Så jeg har lyst til å snakke mer om det nye året som kommer. Ja. 2025. La oss snakke litt om vibes. Vibes.
Fortell meg hva vibes er for 2025. For alle eller for meg? For deg selvfølgelig. Det er to forskjellige spørsmål. Det kunne jo også vært sånn, hva ser du for deg hvis du skjønner at dette året kommer til å være preget av for oss alle? Jeg kan fortelle deg hva mine vibes for 2025 er. Veldig gjerne. Gi deg en liten indikator på hva jeg mener. Jeg skjønte ikke det i det hele tatt. Mine vibes for 2025, det tror jeg er at jeg ser for meg at jeg har, jeg vet ikke, men jeg har nok...
veldig lyst å bruke tid på de menneskene som betyr noe for meg. Ja, den er god. At det er en viktig vibe. En viktig ting å gå inn i, og være selektiv med hvem og hvor jeg legger tid, kjærlighet og energi. Ja. Rett og slett fordi jeg har lyst til å se de som er viktige for meg, og at de skal føle seg sett. Ja. Og så har jeg skjønt at det er veldig mange mennesker der ute som hvis du faktisk får en dårlig vibe, og du opplever at så må du høre litt på det. Og
Og du er ikke slem hvis du bare trekker deg litt unna. Ja. Det er lov. Ja. Å prioritere de som på en måte faktisk er de som er det nærmeste, da. Det var god. Jeg vet ikke, jeg føler at jeg er nødt til å beskytte meg selv litt mer, rett og slett. Ja.
Du har vært for åpen. Jeg har vært for åpen, og for åpen for at deres impulser kan komme inn her, og mene noe, eller velge noe, eller føle noe. Så skal det styre og påvirke deg, liksom. Så skal det styre og påvirke meg, når egentlig jeg betyr ingenting for dere. Så dere kan knipse meg bort som ingenting, eller det er jeg har ingen, og det skal jeg slutte med. Det er en bra vibe. Ja. Det er en veldig bra vibe. Ja. Det er en, hva skal man si, en slags...
En værne om vibe. En værne om vibe, men på en måte som er uproblematisk. Det er ikke en sånn der du får ikke være med vibe. Nå skal jeg kutte ut folk. Det handler ikke om å kutte ut noen. Det handler om å legge energien der jeg ønsker å legge energien. Hvis det gir meg mening. Så ikke fjerne noen, men heller bare være sånn
ok, men det er ikke viktig for meg å dra dit nå. Jeg vil heller dra hjem. Jeg vil heller møte dem, eller heller være her for kjæresten min, eller heller være der og stille opp når det trengs for fri da. Altså, skjønner du? Jeg tror jeg er på en reise, altså det er jo hele livet mitt handelig om, å på en måte komme meg ut av det veldig, veldig åpne, mottagelige som jeg har inni meg, men jeg
merker at hele livet mitt er en reise mot tydelighet. Tydelighet, ikke sant? Det skal gå ut på å legge fra seg og være veldig åpen. Selv om jeg skal være åpen i hodet mitt, så ikke dønnligvis for rund og feminin, men bli mer skarp og tydelig. Det er liksom min vei her i livet. For å ha det bedre med meg selv, det er rett og slett. Fordi jeg har jo kommet fra et tidligere liv, hvor jeg har vært et slags...
veldig mor på en måte da, veldig myk og latt meg tråkke på å utnytte mye og liksom ikke stått opp for meg selv. Det tror jeg har vært liksom min fortid da, kanskje tidligere i livet eller et eller annet. Men jeg tror det har vært det jeg skal ut av i livet, og jeg skal bli tydeligere og skummelere nesten, hvis du skjønner, på en bra måte. Så jeg ser for meg at dette året skal ha en ganske sånn
kanskje en litt tøffere, litt modig. Jeg tror jeg skal bli modigere. Jeg tror jeg har en modig vibe. Modig, tøff og tydelig. Og modig også som i å liksom tørre å stole på meg selv. Det sier jeg jo alltid. Men ja, jeg tror det er en del av den tydelighetsreisen min. Så jeg tror det skal bli et tydelig år for meg. Dette vekker minner. Jeg tror det var noe som du sa i fjor også.
Jeg sier som oftest, jeg tror ikke jeg sa akkurat det, for det her tenkte jeg på her forleden, for første gang i livet. Men jeg tror, jeg sa i hvert fall det om å være...
tørre å ikke dømme meg selv og være så kritisk med meg selv, det pleier jeg å si. Men nå tror jeg faktisk at jeg skal være litt stolt av at jeg er ganske kritisk og har høye standarder til meg selv og til andre. Og jeg tror jeg heller i stedet for å jobbe meg vekk fra et kritisk sted, skal bare være noe om at jeg er kritisk og jeg har høye standarder, og det er sånn jeg skal være. Og det kommer til å tiltrekke meg bedre ting her i livet, hvis jeg tør å stå i det og være mer direkte. Så jeg tror det er min nye path. Vet du hva? Ja.
Jeg gleder meg til å være med deg på den stien. Denne tydelighetsreisen, den kommer til å kanskje hvis den går utover, den går jo alltid utover noen, men den kommer til å gå best utover meg, sånn at jeg kommer til å ha det mer behagelig, og kanskje mennesker mindre rundt meg, og det synes jeg er veldig greit, for jeg har levd veldig lenge i motsatt, hvis du skjønner. Så det er helt overordnet for meg. Det er jeg klar for.
Ja, jeg tror at det, når man trer inn i det offentlige rom, så er det veldig sånn at hvis du da er et menneske som egentlig er ganske åpen for andres energier, så kan det bli veldig overveldende. Fordi du på en eller annen måte mener at folk skal ha rett til å mene noe, og har rett til å, ikke sant? Men så kommer det til et punkt hvor det er sånn, ok, men jeg er nødt til å faktisk da også ta de tiltakene som gjør at jeg beskytter meg selv. Og jeg tror det å være litt sånn værne om meg og mine,
I større grad trenger jeg det enn det jeg hadde gjort hvis jeg ikke var offentlig. Fordi jeg er jo ikke så glad i meg og mine, og når det kommer til politisk er jeg jo ikke der i det hele tatt. Men nå mener jeg mer hvor man legger energien sin, og litt bygger livet. Der har jeg blitt mer... Jeg tror jeg har blitt mer privat, rett og slett. Og det trives jeg med, det vil jeg videre. Jeg vil fortsette med det. Ja, det gir mening. Jeg føler...
Jeg er ganske privat. Det er jo gøy at man legger ut halve livet sitt på Snapchat, så sier man at man blir privat. Jeg føler meg ganske privat. Ikke så veldig mange som kjenner meg, og det er jeg veldig komfortabel med. Men jeg tror det essensielle i mitt liv skal være den tydeligheten. Og jeg tror jo tydeligere jeg blir, og jo flinkere jeg blir å være tydelig i alle aspekter av livet, jo bedre kommer livet mitt til å bli på alt jeg synes er vanskelig. For alt som jeg synes er vanskelig, knyttes alltid opp
i utydelighet når det kommer i form av å sette grenser. Nesten alltid. Så hvis man er tydeligere og modigere med å være hard da, så tror jeg det vil resultere i et veldig mye mer behagelig liv for meg. Og det er jeg som skal leve med meg. Så det får nesten være det som betyr noe. Det er bestemt. Og jeg tror vi begge, vi snakket om dette i går, for du kom på en kopp te hjem til meg. Og da snakket vi om det at
Det er jo en klisjé der at når man kommer til liksom reach 30 år, så er man mer, lander man mer og er mer rolig. Men det er veldig sykt hvor hardt jeg føler det, ass. Det er 30 år i gang, jeg er ikke kødd, altså. Det er en syk forskjell. Det er en helt syk forskjell. Ja,
Ja, jeg var faktisk på en middag forleden med bare folk som var yngre enn meg. Vi var ti stykker da. Alle var yngre enn meg. Og jeg tenkte ikke over det. Før vi begynte å snakke om et eller annet sånn. Ja, Benjamin kom inn på at jeg snart har bursdag og blir 30 og sånt. Og så var folk sånn, oi, what? Blir du 30? Ikke sant? Den der. Jeg bare, ja, ikke sant? Jeg vet, jeg ser sykt ung ut. Nei, nei. Og så sa jeg sånn, ja, jeg blir 30 og jeg føler meg så sykt 30. Og så var det liksom, er det så andre? Så jeg bare, ja, det har faktisk, uten å tulle. Det hører dramatisk ut. Men for meg, som er ganske sensitiv på å få endringer inni meg.
Det har vært en radikal forskjell. En radikal endring fra 27 til 30. Jeg er så enig. Fra 27 til 30 har jeg blitt et nytt menneske. Jeg er radikalisert. Jeg tror ikke dere skjønner at jeg ikke kjenner igjen meg som 24-25. Det er et annet menneske. Det er veldig håpefullt å høre når man er 24. Eller litt skummelt, men også en spennende ting. Alle de var jo 23-24 rundt der. Og de var bare sånn, oi, sær. Jeg bare, ja, ja.
Når dere hittet 26, 27. 27 var det alt som skjedde for meg, liksom. 27, 28, 29, boom. De mest annerledes årene jeg har hatt hittil. I hjerneutvikling. Det har skjedd noe. Det har på ekte skjedd noe. Jeg har blitt voksen. Nå. Det skjedde ikke før jeg var 27. Jeg mener det. Jeg trodde det. I form av alder. Håren rømde og sånn. Bak i gammel. Fyberteten. Fyberteten. Ja, nei, jeg er enig. Og jeg gleder meg til å gå inn. Jeg føler at det er et veldig bra sted å gå inn i dette året. 25. Det føles veldig riktig å være sånn...
Og det folk sier om at du bryr deg mindre om hva andre føler om deg, og hva andre tenker om deg, når du bikker 30, det er så sant. Og jeg har ikke bikket 30 engang, men jeg vil si at når man er 29 på etappen til 30, så kan du begynne å, og jeg kjenner jo så utrolig tydelig på det. Ja, det er veldig forskjellig, ja. Det er veldig interessant, og det er det jeg sa på den middagen, det er sånn at jeg tror den største forskjellen som man kan si konkret er at du bruker 7-årene dine på å være veldig forvirret,
Veldig overveldende, med sinnssykt mye ønsker, og sinnssykt mye motivasjoner og inspirasjon. Men du skjønner ikke helt hvor du skal gå, så det er en slags overveldende følelse som nesten er litt utmattende, av at du ikke skjønner helt hva som skal skje, men du har gitt lyst til veldig, veldig mye. Og så når du er 30 så begynner ting å skje, og det begynner å legge seg hva som kommer til å skje, og det gir mer mening. Enig. Det er jeg helt enig. Det er bare utrolig mye mer behagelig. Ja, synes jeg.
sykt jeg ikke er 23 år lenger det er så tungt jeg sender virkelig mine beste varmeste klemmer til alle som er i 20-årene sine for det er ikke noe skimsa det er så overveldende og de standardene man blir holdt til som er så voksne standarder og så voksent ansvar og så sykt mye du skal stå til ansvar for til at du er midt i den mest forvirrende tiden som finnes altså jeg synes det er
Det burde vært en redusert skatt når man er 20 år. Det er vanskelig. Det er en vanskelig år. Jeg er enig. Shout out all my 20-something girls. Jeg gleder meg så mye til å bare 30 år. Jeg er så klar. Jeg står med åpne armer. Jeg gleder meg til å bli 37. Det er så godt i det her. Jeg gleder meg bare til å ikke være 20 mer.
Det eneste jeg gruer meg til er å være et hykt bakfull hver gang jeg drikker. Det er allerede skjedd. Ja, nemlig. Det skal du ikke bare fortsette å ha det resten av livet. Det blir bare verre og verre. Det blir verre. For det er selv om en ting du skal skimse av i kjorene. Drikk med begge hendene. Og det mener jeg. Altså uten at du kan. Fordi det blir så jævlig at du må slutte å drikke. Ja, du tar ett eller to glass, og så er du liksom helt slottet dagen etterpå. Jeg kan ikke. Jeg spyr, ja. Jeg spyr, ja. To og et halvt ure vinger jeg seg for lenge.
Det er helt sikkert. Ja, så det er nok kanskje det jeg vil savne mest fra 20-årene. Å ikke være bakfull. Ja, det tror jeg definitivt jeg kommer til å savne mest. Jeg har jo en glede nå. Jeg drikker jo mye mindre og velger å ikke drikke når jeg er på sosiale ting. Fordi jeg har det så jævlig dagen etterpå. Og da er det litt sånn, åh, når jeg står opp, wow. Ja, det var så verdt det. Det var så verdt det. Og så er det sånn...
Det kunne jeg bare aldri når jeg var her. Jeg skulle ønske man kunne vite hvilke ganger det blir sinnssykt gøy når vi drikker. For hvis jeg hadde vist det på forhånd sånn denne kvelden, så skal vi drikke, og da skal det bli den beste kvelden ever. Og da, for da hadde jeg gjort det. Men når jeg ikke vet det, så blir det en sånn gambling, men jeg ikke gidder å gamble. Og da blir du stresset. Du gjør kvelden verre også, for det er sånn, oi. Går jeg glipp av noe? Det må bli gøy, det må bli gøy, det må bli gøy. For jeg bruker denne kvelden. Og penger. Og penger. Det er så dyrt å drikke akkord. Det er så dyrt. Det er enda godt da.
Fordi det er ugift. Ja, vet du hva? Det er greit at det er så dyrt. Det er ikke så akkurat at den kulturen her i Norge trenger mer alkohol. Vi får det i oss. Det er etter et tilgang. Fy søren. Det er evig, altså. Men jeg håper og tror vi får sjekke, men når man er i Hellas, man blir ikke tange over. Jeg håper det fortsetter hele livet.
Fordi da har man en perfekt greie på det. Det er sånn, jeg drikker det ikke, men når jeg er i Hellas så gjør jeg det, og da fester jeg og har det kjempegøy, og jeg er ikke engang med. Fordi det har hittil gått veldig bra. Ja, det har det. Altså, der er vi så sterke. Det er noe med klima. Vi får ikke klokka ti neste morgen og bare ut på stranden. Og ha det giggles og liksom helt. Der er jeg 20. I Hellas er vi 20. Ja. Det er så sant.
Du er enig? Jeg gleder meg til det bruler på ditt i hele. Ja, det blir rått, altså. Jeg tror det blir ordentlig gøy. Det blir så bra. Hele landsbinden, da skal det i Take the Village, da skal det virkelig alle mann til pumpene. Ja.
Det var det vi hadde for denne gang. Vi sier kaffeskål, og så høres vi på nyåret. Hvis denne kommer før nyttår, og så høres vi igjen på nyåret hvis denne blir levert etter nyttår, for det husker vi ikke helt. 2025 marsjer! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!
Starte dine tester i dag for 1 euro om måneden på shopify.com.