En podcast fra Simple.
Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og i denne episoden kjører vi en Q&A med masse deilige spørsmål fra dere lytterne våre.
Kaffeskål! Vi har kommet oss opp i studio på Nydalen og skal spille inn en Q&A-episode til dere.
Og det har ramlet inn spørsmål, Frida. De er så nysgjerrige på oss. Hvordan kan man en gang fatte det? Ikke sant? Nå skal vi fundere, reflektere og prøve å komme med noen svar, løsninger og tanker som kan gjøre livet til våre lyttere og venner, ikke minst, litt lettere. Det hadde vært en gave jeg vil ønske å gi. Ja, den er god, Frida. Hvordan vil dere definere hverandres klestil?
Relaxed. Du er... Altså, akkurat i dag er du... Ikke i dag. Nei, da kan du bli praktisk. Jeg synes du er avslappet, sporty, stilig, tidløs. Oi! Ja, men du er jo det. Ja. Ok, da vil jeg beskrive deg.
Frisk, fremoverlent, nyskapende og autentisk. Du synes ikke avslappet skal være innviderende i hele tatt? Jo, det er avslappet. Jeg synes det er utrolig avslappet. Ja, det er utrolig avslappet. Men det er liksom avslappet med alltid et friskt pust. Oi, det kan være hele beskrivelsen. Avslappet med et friskt pust. Den var lekker. Ja, ja, ja. Innovativt. Åh, det er godt. Hvordan kan man slutte å bli sur og sjalu på at folk spiser mindre enn deg?
Det er jo nesten umulig. Det er? Fy faen, for en umulig oppgave. Det må du bare leve med. Du må akseptere, det er det eneste. Folk har liten appetitt.
Det er utrolig provoserende altså. Ja, selvfølgelig vil man ha det. Man vil spise som en ful og bli mett. Det hadde vært utrolig behagelig. Men sånn er ikke livet. Noen av oss koster mer i drift. Ja, noen koster mer i drift rett og slett. Og det må man faktisk ha. Du kan bli så sur og kjøle ui du bare vil, men det endrer ikke faktumet at hun er mett og du er sulten. Så er det utrolig irriterende hvis disse menneskene som har denne minste bitte lille knøttet appetiten igjen og igjen skal på en måte kommentere hvor mettet de er. Det er jo veldig frustrerende. Ja.
Men... Altså, du kan jo bare få venner med stor appetitt, men jeg synes det blir litt kresent. Jeg tror dessverre, jeg skal være helt ærlig, jeg skjønner akkurat hva du mener, jeg skjønner akkurat hvor du kommer fra med det, det er utrolig real, men du får ikke gjort noe med det. Nei, det er liksom bare the name of the game. Det er the name of the game, og det er...
surt å innse at du trenger faen ikke mer fuel enn det der, du. Nei, du er liksom ready to go etter den der powerbarn. Du er et stappmett. Det ble for mye med deg, men helt sånn proteinsjokolade, så du tok bare en trekvart. Og så la du igjen resten på bordet. Spesielt med middag og ting som smaker godt, så synes jeg det er veldig vanskelig å forstå at du var nok for deg. Og det var nok. Midt i måltid, det var det nok. Du skulle ikke ha resten. Du følte deg full. Ja. Vi kan i hvert fall sympatisere
med deg som har sendt inn dette spørsmålet ved at både jeg og Frida har ganske store appetitter. Ja, og det man må si, jeg tror også noen trøste ting man kan tenke på er at
en appetitt i kåler ikke da fedd med. Det er ikke sånn at man blir feit av stor appetitt. Det er tull. Grunnen til at du har større appetitt er fordi kroppen din bruker mer energi. Så det regnestykket, det går opp av seg selv. Så det kan man bare legge bort, i hvert fall. Og det er en fin påminnelse å ha. Ja, og jeg tenker det er fint sånn i forhold til, vi vet jo at det er veldig hipt og moderne. Moderne, det er jo utrolig faktisk retro og tilbakevalent. Men det der med kalorier er jo veldig inn...
Ikke sant? Kalorier inn, kalorier ut, opplegge. Og det er ikke sånn at det mattestykket er likt for alle sammen. Nei. Det er...
Tull. Vi starter forskjellig, og vi brenner forskjellig, og vi er forskjellige. Det er en fin ting man kan minne seg på. Og så kan man minne seg på at du får spise mye mer deilig mat enn de som bare får spist litt. Jeg kan i hvert fall si at jeg blir ikke sjalu lenger. Fordi jeg har skjønt at det har jeg ikke kapasitet til.
Jeg kan kanskje bli litt misunnelig ennå. Ja, men jeg blir mer misunnelig. Åh, hun har så liten appetitt. Det hadde vært deilig. Men jeg klarer ikke å faktisk bli lei meg av det. Nei. Jeg synes i gamle dager var det et tegn på å være fra dårlig kår. Du er av high breeding.
Jeg så faktisk en TikTok-tipp, ja. Skjønner jeg meg selv rett? Som handlet om det at historisk-messig, historisk-messig, rart omfald det er, så har faktisk det at de som er rike, det som på en måte er underklasse, det blir, de rike ønsker å strebe etter det hvert til hvert. Så det går alltid en sånn sirkel, at det å være, før var jo det å være stor kvinne,
betydde velstand, ikke sant? Og så plutselig ble det å bli liten betyr velstand. Og nå er det jo at stor betyr at du ikke har penger til å spise sunt, ikke sant? Og at det går sånn hjul hele tiden da, i sånne ting. Og at etter hvert så vil denne osempic-kroppen, som veldig mange rike får nå, vil bli ut. Det vil bli ut og se sykelig tynn ut igjen. Fordi det vil være friskt å se ikke ut som du er sykelig bonig
Så det vil på en måte gå i en sånn Det kan være litt deilig å tenke på at så overfladisk er det Ja, det er også bare en kjøttdrakt vi har fått utdelt av Gud Vi kan ikke nå få det For de som tror på
Eller utdelt av mora di da Men du har bare fått en kjøttdrakt Som du har en kjell inne der Du kan faktisk ikke noe for Om du fikk et øye som var litt høyere enn det andre Og en nese som var litt bulk på Det synes jeg er veldig gøy Når det kommer til sånn Nylig opplevde netthets da Å lese stygge ting om seg selv på internett For da er det veldig Når det er utsendende da Men vet du hva, det kan jeg faktisk ikke noe for For det er sånn kjøttdrakt jeg fikk liksom
Det er veldig rart å være sånn, haha, du har en nese. Ja, haha, du er stygg, og så er det sånn, ja, men jeg ser jo sånn her ut, liksom helt akkurat sånn her, født sånn, blitt sånn, akkurat sånn jeg ser ut, og jeg får gjort en dritt med deg, på en måte. Så det, den er god, liksom. Hvorfor påpekker du? Det er bare den drakten man har, og da må man også minne seg på det, at sånn der, ja, jeg stupte rett inn i den drakten her, og den likte ikke du. Ja.
Den er god Nå går jeg veldig ofte til spørsmål Men det er jo noe med de nesene som vi ser nå Jeg ser jo mer og mer Å ha det bottom nose Som alle har operert inn Det er et sakte men sikkert Så blir de som har beholdt den ekte nesa si Vakrere og vakrere Og vakrere Ja
Vi må følge litt med på hva som skjer nå For jeg opplever at Jeg opplever en endring, og også i film Fordi jeg tror folk er så lei av å se De moderne skuespillerene som er operert Og når jeg opplever at Når jeg ser på 90-talsfilmer og 2000-talsfilmer Og hvor sykt mye hotter Jeg synes alle er Mennene uten hårtransplantasjon Kvinnene uten fillers Jeg synes de er så mye hottere Jeg synes de er så hotte liksom Men det er fordi de har noe Hva er det for noe?
De har noe de ikke har noe lenger De har menneske De ser ut som menneske, de ser ikke ut som AI Og det er det vi streber etter hvert, tror jeg Jeg tror det også For jeg kjenner det, jeg og Benjamin snakket om det Hvis vi var i filmen en dag, var jeg bare sånn Folk har en helt annen layer av hotthet Fordi de er mennesker Ja, og nå så jeg nylig en serie på Prime faktisk Hvor du har en karakter som ligner litt på Benjamin
Det var litt rart, for han var veldig seksual, så jeg synes nesten det var litt sånn, åh, jeg så ikke si at Fridals kjæreste knurler liksom. Men i hvert fall, og der er det slik at alle skuespirerne som er på en måte boka til disse jobbene, er ekstremt litt sånn billedskjønne, ikke sant? Og alle har liksom like neser, og det kan jo gå til at de er født med dem, hvis jeg får sommeret, men stor sannsynlighet er det mye opererte neser der da. Det er den der iPhone-face. iPhone-face, ja. Helt sånn plettfritt, og ingen kan si at de ikke er kjempevakre. Nei, lekre.
Helt vektlig, nydelig Det er nesten irriterende å se på For det er bare helt likt hele veien Og det tar også oppmerksomheten min Bort fra skuespillet Fordi jeg blir bare obsesset med sånn Oi, til og med den vinkeren hadde du ikke dobbelaket Aldri dobbelaket du Det blir mer abnormal å se på Enn å se et menneske med dobbelaket Fordi det er jo det mennesker har når man beveger seg og ligger og står Ikke sant? Jeg er helt enig Det er interessant det der Ja
Jeg tenkte sånn, jeg skulle ønske det var det ene skuespilleren som så litt quirky looking. Nesten som om uremennesket i oss forteller oss at vi er fine som vi er. Det er sant.
I hvilken scene i Anyone But You Spilles Benjamin sin sang Det er faktisk i den scenen Hvor de bestemmer seg for å bli kjærester Det er når de henger i det tråd fra helikopteret Det er når hun har sett han skisse en annen i brylluppet Ja Løper til operan Han skjønner I Sydney eller er det ikke noe sånt? Jo, i Sydney jo Og de hadde snakket om det tidligere i filmen Sånn, vi skal dra dit, ikke sant? Ja, ja, ja Så løper hun dit Og så er Altså
Og så er han sånn der, where is she? Så hun det, jeg vil ikke skisse hun jenta, jeg vil ha henne. Ikke sant? I want her, og det er etter det krang, litt, ikke sant? Og så løper han gjennom land og strand, hopper stupet i havet, blir hentet opp i et helikopter, blir sluppet ned på brygga utenfor operan i siden, de løper inn i hennes armer og de kliner. Det er den sangen. Det er den sangen. Det er så kult! Ja, det er så kult. Det er virkelig på en måte den viktigste. Det piver oss inn. Ja, ja.
Der er den sangen. Hvis dere ser Anyone But You, den scenen der. Sakkara! Det er kjæresten min som har laget. Det er jævlig kult. Jeg flekter på alle de bitchesene, fordi kjæresten min har laget den sangen. Tanker om alderforskjell når den bikker 19 og 30. Da tenker jeg at den ene er 19 og den andre er 30. Jeg tenker at det er problematisk alderforskjell. Jeg synes det er litt mye og litt ungt.
Jeg synes jo ikke 30-åringer er gammeltid helt, men jeg synes 19 er litt for ung til å være sammen med en voksen. Jeg mener at hvis en 19-åring og en 30-åring blir sammen, så betyr ikke at det er grusomme mennesker i 30-åringer. Det er galt. Jeg hadde tenkt over at det var en problematisk mengde aldersforskjell i den alderen. Jeg hadde hatt tanker rundt det, og det hadde ikke bare glidd forbi meg. Jeg hadde blitt med å merke det, og jeg hadde mest sannsynlig sikkert hatt litt fordommer, ja.
Hvis det var broren min da, som var 30 og ble sammen med en 19-åring, så hadde jeg nok konfrontert han med det, og på en måte snakket litt med han om det. Men nå har ikke jeg en bror som er 30, så det går fint. Men allikevel, den mengde aldersforskjell,
høyere opp i alder snakker vi om en 29 og 40 liksom ja, eller en 25-åring ja, jeg synes ikke jeg synes heller ikke 29 og 40 er noe ille jeg synes faktisk når du har blikket 22-23 at det er helt enorm forskjell fra 19 til 22-23 for de årene der er så utrolig
så utrolig liksom... Jeg tenkte til og med 21, når du sa det, så fort du er over 21 er det liksom litt... Det har vært noe helt annet. Det betyr ikke at jeg ikke sånn, at jeg ville nok følt veldig på alderforskjellen selv, hvis jeg var den eldste. Men jeg tenker jo at når man kommer og har bikket 20, hvert litt noen år etter videregående der, de årene har mye å si, og du formes mye som menneske da. Hvis jeg skulle sett meg selv være med en 19-åring nå, i en alder av 29 da, så ville jeg nok tenkt at det var problematisk at jeg...
på en måte hadde så mye makt. Jeg ville tenkt at jeg hadde mye makt, fordi jeg vet hvor lett, hvor på en måte mottagelig jeg selv var i den alderen. Jeg ville nok det, altså. Og det er jo åpenbart også en faktor til spilleren som er bakgrunnen, da. Det er jo forskjellige livet man kan leve, og noen blir
blir jo nødt til å leve liv hvor de blir sinnssykt mye eldre for alderen og har veldig mye livserfaring når de er allerede 21 eller 22 det hadde jo ikke jeg på en måte, veldig sånn vanlig standard videregående 40s vibe liksom men ja, noen er åpenbart litt mer levd for alderen men det vanligste er jo ikke det, på en måte jeg tror kanskje bare det viktigste for meg hvis en jeg kjente var 19 ble sammen 30-åring så ville jeg i hvert fall tenkt sånn, ok, men ta det veldig slow
Sånn skjønner du? Altså sånn... Ja, hvis det er en dame også, da tenker jeg jo med en gang sånn Åh, orker du det liksom? Da må du være litt mamma da. Det blir liksom litt mamma-vibe'en. Ja, hvis det er guttene yngste. Ja, ja, fordi det er sånn, ja. Jeg er ikke fremmed for å kunne vært med en litt yngre gutt jeg liksom, men sånn så mye yngre, da hadde jeg følt veldig det ansvaret hele tiden. Sånn noe med å lære det om livet liksom. Røtte klær og flytte hjemmefra og...
Jeg tenker jo at hvis man skal ha så stor aldersforskjell, så burde man vente noen år. At bare vente til den yngste i den relasjonen faktisk er blitt ekte voksen. Si jo ikke at du ikke er voksen når du er 19, men du er fremdeles under en veldig tydelig utvikling. Og så er det jo også noe med voksne menn
Når det er voksne menn, damer og egentlig, voksne mennesker som har lyst til å være med en som er rett ut av tenårene, det er noe fundamentalt uattraktivt med det for meg, så jeg dømmer det jo litt. Fordi jeg tenker meg en gang sånn, hvorfor er du ikke klar for å være med et menneske som gir deg motstand? Når du er 19, så har du fortsatt i tenårene. Jeg tenker, vil du ha motstand? Hvorfor? Hva er det med deg som gjør at du ikke takler motstand? Du takler ikke å gå på kompromis. Du skal bare ha en person du kan forme, og du kan liksom lære om livet, og de skal bare se opp til deg. Det føles jo som en sånn ego-trip
greie som jeg ser ned på, ikke sant? Så det vet jeg. Jeg er veldig åpen for å bli motbevist at det finnes bra sånne par også. Eksempler? Ja, ja, ja. 100% og jeg skjønner at ingen leger uten unntak, men ofte så merker jeg at det lugger litt i meg når jeg føler at det
At man ikke ønsker å møte motstand. Men vi har jo snakket om dette før, at voksne mennesker synes jeg nesten i alle aldre kan være sammen. Problemet er at 19 anser ikke jeg som et voksne menneske. Det er akkurat det også. Det er på en måte det som er forskjellen her. At ingen av oss tror jeg er veldig drastisk mot alderforskjell. Jeg kan 100% dømme både menn og kvinner som konstant bytter ut partneren sin med en yngre utgave. Det dømmer jeg. Men
Men aldersforskjell Jeg tror det er masse par som har stor aldersforskjell Som kan fungere kjempebra Og jeg mener også nesten at Over 25 er det nesten ikke noe aldersforskjell Som betyr noe Og like 25 så kan du være sammen med en 70-åring Ja, men sånn who the fuck cares på ekte Men det er bare en sinnssyk utvikling I hjernen din fra du er 19 til du er 25 Ja
Ja, men det er det da Og jeg tenker hvis du er 19 Da tenker jeg at du kan være med Alt opp til 25 da Hvis du er 25 og sammen med en 19-åring Ok, jeg synes at 19 er fortsatt ungt Men det er noe helt annet Når du går over 25 og begynner å bli sammen med en 19-åring Da er det noe som skurrer Jeg tenker sånn Gå gjennom noen krangler, og det trenger du Du trenger å krangle litt Fordi det er det Den følelsen jeg får av at du ikke takler motstand Det er det jeg ikke liker Ja
Ja, og så synes jeg og tenker at jeg er dessverre så skal ikke du drive og forme den kiden til det du vil. Dominansen er skjev. Hvis dere skulle bodd et annet sted enn Norge, hvor? Jeg er veldig glad i Europa. Jeg kunne ikke gått så veldig langt utenfor det, rett og slett fordi jeg tror bare europeisk kultur for meg og forholdet meg hjemme, det går veldig hånd i hånd. Så måtte det vært en av favorittbyene mine, så måtte det vært...
Paris, jeg tror ingen andre skandinaviske byer enn Oslo. Jeg synes Oslo er overleggende den beste skandinaviske byen, og det sier jeg heller ikke fordi jeg synes den er den kuleste, men jeg synes det er den minst tilgjorte, minst streberske, mest skittende og mest ærlige av de skandinaviske byene. Den har en mye mer større genuinitet. De prøver ikke å være Paris. Vi prøver ikke på det i det hele tatt. Kjøben gjør det. La oss ikke lete sånn. De prøver å være Paris. Og de folk helt til. Ikke sant? Det er hypt.
Men det er litt krampaktig, fordi de Parisians, de prøver ikke å være Parisians. De bare er det, ikke sant? Så jeg ville nok flytte til Paris, eller Hellas da, så da ville jeg også bo i en storby, Aten. Det ville nok vært Paris eller Aten. Ja, Paris eller Aten. Jeg tror faktisk Portugal. Ja.
Veldig godt pikk Aldri vært der, men jeg kan se for meg at jeg hadde likt meg der Jeg tror jeg hadde truddest veldig i Portugal Jeg har jo bare vært der en gang Men nå er jo babydaddyen Og kjæresten og samboeren til søsteren min Portugisisk, og fra Portugal Så jeg føler at når vi var der Så fikk vi i hvert fall en litt sånn ekte Introduksjon av Portugal Fordi vi var med han Det ble noe helt annet enn å bare være turist Og da var jeg sånn, fy faen den byen her, kulturen Her kunne jeg bodde liksom Og da var jeg jo litt på da
Det er en veldig kul by Jeg trivdes der veldig godt Og jeg likte liksom viben Så jeg tror Portugal er helt klart et sted jeg kunne bodde en stund Men jeg er jo veldig hjemmeskjær Så jeg har jo lyst til å bli i Norge Men jeg vil gjerne, hvis jeg skulle bodde et år eller to Det er det jeg mener Så er det fint for da kan Oddne surfe der Det er veldig bra surfing og sånt Så han kan drive med det Så kan jeg være med i ny og ned
Det var det som var sjukt, for vi var på en sånn strand i Portugal. Det er den fineste stranden jeg har vært på i mitt liv, og jeg visste ikke at de hadde det i Portugal, at det var litt sånn. Nei, nei, nei. Det er helt nydelig. Nei, nei, jeg må dra dit. Ja, du må dra dit. Og ikke de trikker? Jo. Ja. Vi skal faktisk på barnedåp i Portugal i mai. Å, det er koselig. Fordi da, de bor jo her i Norge, ikke sant? Men i og med at han er portugisisk og kommer fra Portugal, så tar de dåpen der for at hans familie også skal få være involvert i. Det er veldig hyggelig. Dette er deres da. Det blir veldig hyggelig. Ja.
Og da tenkte jeg å leie en bil og kjøre ned langs kysten i Portugal og oppleve litt. Det er dritiglig. Ja, det tenkte vi. Da tenkte vi å bare leie en bil. Så bare ta en tur langs kysten der og sjekke om det er noe god surf. Å fy faen.
Ja, og også, herregud, jeg skal ikke late som en kjæreste, men jeg bor ikke i USA. Men, og jeg er jo selvfølgelig, hvis han hadde vært sånn, Frida, jeg har fått verdens beste jobb, jeg må bo her i fem år, så hadde jeg selvfølgelig flyttet der med han. Det er det ingen tvil om. Selv om det ikke er mitt ønskeligste sted å bo, så hadde jeg jo gjort det for min kjære kjærest. Og hatt det bra. Ja.
Her er det et spørsmål, og det er «Kjæresten min er ofte frekk mot meg når han er full. Tror dere det kan bety noe mer?» Ja. Jeg tenker ja og nei. For meg spørs det jo... Men er han frekk mot de andre også? Ja. For da blir han frekk i fylla punktum, så han er frekk mot...
Vennene sine, skjønner du? Da tenker jeg at det egentlig ikke betyr noe mer. Da er han jo bare en litt ufyselig fyr i fylla. Ja, og så legger du i frekk. Er han frekk litt moro, eller er han frekk ikke litt moro i det hele tatt? Jeg tenker at du ikke liker det, hvertfall. Nei, jeg tenker hvis det her på en måte...
først og fremst går ut over deg, da tenker jeg faktisk at det er i hvert fall et utrolig reelt problem. Ja, det kan han jo ikke. Han kan ikke være frekk mot deg. Nei, og da ville jeg tatt opp det. Her må vi snakke om, fordi det her går bare ut over meg. Du er kun frekk mot meg. Så her er det, enten du vil eller nei, noe som ligger under. Ja, noe unresolved. Ja. For det kan jo tyde litt på det, at det er noe han på en måte
svelger veldig mye i daglig, eller undertrykker, som han ikke egentlig har tatt opp, han vet ikke helt hva det er selv, men når han da er full og ingen hemminger er der, så kommer det ut i litt sånn spikk. Ja, det kan godt være. Det kan godt være. Det trenger jo egentlig ikke å være noe du gjør som er et problem, men det kan være at for eksempel, når du gjør det så føler jeg meg misslykka, ikke sant? Og det straffer jeg deg for på en måte når jeg blir full og mister, som egentlig ikke er noe du har gjort mot han, men noe dere burde snakke om.
om, ikke sant? Så det trenger ikke å være at du har gjort noe mot han, men at han har noen følelser der da. Men igjen, hvis han er frekk generelt når han drikker, så er det bare det utrolig lite charmerende ting ved han. Som egentlig da... Så det har veldig mye å si. Jeg mener han er frekk mot andre også. Ja, det har veldig mye å si. For eksempel da, ja, han er frekk mot deg for du er nærmeste, men kanskje for å høre seg da, hvis han er full og er med bestekompisen sin, går du da ut over han. Ja.
På en måte er det sånn at han alltid snur seg til den han er med på en måte og er frekk mot. Jeg er uskjemmelig da. Det burde han fikk opp i uansett. Det er jo ikke noe svar å drive og være frekk i fylla.
Jeg har jo dessverre litt av det samme. Jeg kan også bli frekk i fylla. Du da? Gjør du det? Jeg kan bli frekk i fylla. Du blir mer dramatisk enn du blir frekk. Ja. Men nå er jeg jo ikke så mye full da. På grunn av det. At jeg ønsker ikke at det skal være følelser eller hendelser eller ting som egentlig ikke trenger å skje. Nei, jeg skjønner det. Hvorfor er jeg dråtig ennå? Jeg er ikke lei av meg. Så det er jo jævlig unødvendig at folk skal drive og treste meg når jeg ikke er lei av meg. Ja, jeg er enig.
Herregud.
Jeg tror på en ny sjanse etter soning i fengsel. Hva tenker dere? Once a skurk, always a skurk? Jeg tror også på en ny sjanse etter soning i fengsel. Jeg tror også på en ny sjanse etter soning i fengsel. Og jeg tenker at det er jo... Uten tvil, liksom. Det er jo på en måte det vi bygger opp dette rettssystemet og alt rundt. At vi skal... Det kan ikke være sånn... Det er jo hele poenget. Det er jo hele poenget. Så jeg tror helt klart på det. Det betyr ikke at hvis en som for eksempel har begått...
Ok, nå har jeg sett det på spissen da. Hvis en har begått urett overfor meg, og soner i fengsel, så er jeg nødt til å gi en ny sjanse til den personen når den kommer ut av fengsel. Det tror jeg ikke på. Det er helt personlig opp til deg. Det er ikke sånn at du er nødt til å følge norsk lov i mengde soning. Men som
Som et samfunn så er vi nødt til å ta dem tilbake og prøve å integrere dem så godt vi kan igjen i dette samfunnet vi lever. Det kan være akkurat det de trengte. Jeg tror veldig på det. Jeg tror veldig på det. Men igjen, det betyr ikke at du personlig er nødt til å følge det. Hvis dette er en person du har hatt noe med å gjøre.
Nei, det forstår jeg også. Hvis en kompis av meg har voldtatt en jente, og så er han ferdig ut av fengsel, så trenger ikke jeg å ta han tilbake som kompis. Jeg kan føle at jeg ikke synes det er trygt å være rundt han fremdeles. Det er helt opp til meg personlig. Ja, men han burde fortsatt få jobb. Men han burde fortsatt få lov å få jobb og komme tilbake i samfunnet, og hvis han får seg en kone, så skal ikke jeg ringe den kona og si hei, halla.
Han voldtok en jente for... Nei, for det er akkurat det. Det er jo noe av det verste man kan ha med i fengsel for også, hvis du skjønner. Ja, det er helt forferdelig. Ja, så det eksempelet er jo ofte... Ja, men det måtte du ta på spissen da. Har en kompis av meg stjålet noe i en butikk, så er det ikke sånn at jeg... Ja, eller drevet med...
eller sånne type kriminalitet da som ikke handler om å faktisk fysisk utføre noe på et menneske eller noe vold så er det
Det er jo to forskjellige litt-sjangre, hvis du skjønner. Og ja, jeg er helt enig. Jeg opplever jo det, det er veldig interessant, vi snakket om det faktisk når det var rundt denne solbilde-greia til Bjørnar Moxnes, at jeg opplever det veldig ironisk, eller forvirrende er det vel kanskje. Jeg synes det er forvirrende hvordan tyveri kan noen gang være i samme kategori som å for eksempel begå seksuelle overgrep. For meg så gir det bare ingen mening. Nei.
Det å skilje noen for å stjele er på en måte det enkleste. Fordi jeg mener ikke at dette mennesket mangler empati. Det har ikke gått et sånt brudd. Jeg synes vel ikke noe mindre om dem som person. Jeg synes genuint ikke noe mindre om noen som person som har gjort noe kriminelt som ikke er mot folk. Jeg synes ikke det. Og når det er mot folk, så ja, så synes jeg litt mindre om deg. Og da synes jeg det er skummelt å være nær deg. Og det er jo veldig naturlig.
Ja, er det ikke det? Jo, altså akkurat Det betyr ikke at jeg synes det er greit å stjele Det synes jeg ikke, jeg synes ikke det er greit å stjele Det er jo å ta for seg på en måte av et liv som Jeg er jo enig med det meste i norsk lov Du skal stjele og være snill og grei Men det er viktigere å være snill og grei enn å ikke stjele
Så sykt mye viktigere bare. Ja, det var derfor jeg måtte sette på spissen. Noen som har utført en handling jeg synes det er vanskelig å faktisk tilgi for, da tenker jeg at det er ikke... Det kan ingen bestemme. Det er ikke sånn at du som menneske er nødt til å... Nå har jeg vært i fengsel, så nå må jeg tilgi han. Nei, nei, nei. Men som samfunn, når de kommer ut igjen, så må de ha muligheten. Ja, og som mennesker så har vi godt av...
å leve et liv hvor vi lærer oss å tilgi. Det er jo en ting jeg streber etter, så jeg vil jo ikke føle at jeg dømmer noen for resten av livet for ting. Så jeg streber etter å tilgi. Det er jo det jeg ønsker. Og så er det en som skriver, det er sampersonen som skriver at hun jobber i fengsel, den som skriver dette spørsmålet, og vennen hennes skjønner ikke hvordan hun kan jobbe med sånne mennesker.
Og da tenker jeg at det er en veldig rar ting å leve i et samfunn hvor vi synes at det er riktig at noen skal på en måte få konsekvenser for lovbrudda. Og så skal jeg ikke jobbe med dem. Det synes jeg er en så utrolig viktig ting ved å være menneske. At vi skal behandle alle som mennesker. Jeg synes også det er et veldig spesielt utgang å si sånne mennesker, for sannheten er at det kan være deg. Det er jo det folk...
tar seg selv veldig ut av ligningen som om på en måte å havne i fengsel er som å komme til nærne det skjer ingen det kan ikke skje det skjer bare de kriminelle det er det verste du kan se for deg monsterer det er ikke sånn det funker det er helt vanlige folk som havner i fengsel ja
å havne i fengsel er ikke en helt ekstrem ting. Det er skatteunderdrag, det er masse forskjellig. Det er så mye ting som kan gjøre at du havner i fengsel, som ikke tar bort fra at du er en bra person, som kan leve et kjempefint liv. Og jeg tenker at det er det som er så viktig, la oss ta disse verste gnene på mange måter. La oss ta en som har voldtatt for eksempel.
Det som er så utrolig viktig, er at det er fortsatt et menneske. Ja. Det mener jeg er så viktig at vi forstår da. Fordi med en gang det ikke er et menneske lenger, så har vi retten til å bestemme det. Da er vi jo ikke noe bedre selv. Men da har jo også han da...
blitt fratatt retten til å være menneske som også gjør retten for å være umenneskelig større igjen. Men det er jo en sannhet at når du aldri blir behandlet som et menneske, selvfølgelig trenger du da heller ikke å bevise at du er det. Så sånne ting, sår, ondskap
Ja, ja, ja, hundre prosent. Og det som er farlig da igjen, og som vi kan se for eksempel i Israel, hvordan de behandler palestinere, at noen tar seg retten til å bare bestemme at dere er ikke mennesker, dere er en del av et brikker i noe vi skal. Det er så viktig at det må man ikke gjøre uansett hva som har skjedd. Vi har bestemt en eller annen sannhet om at kriminelle skal i fengsel, men vi må huske at det er noe man kan gjerne åskes.
plutselig blir det andre verdenskrig igjen, hvor på en måte jøder ikke er mennesker, ikke sant? Så det er veldig viktig at vi behandler alle som mennesker, uansett. Det er den ene tingen vi ikke kan gå på kompromis med. Alle er mennesker, uansett. Alle fortjener en respekt. Fordi det er så viktig at uansett hvilken sannhet vi har i samfunnet, og hva som er greit, så er de mennesker, og de skal behandles med respekt. Det er veldig interessant, for jeg opplever det fra samfunnet generelt, en sånn veldig...
hjernevaskning når det kommer til altså ja, vi har et samfunn som har lagd lover, men vi må slutte å late som det ikke er lagd, altså det vi har lagd lover vi har funnet ut av å komme frem til, og dette er rett og dette er galt dette mener vi er etisk viktig, dette mener vi er etisk feil dette mener vi er et overgrep som begås dette mener vi ikke er overgrep her er det veid opp
det fjerne hva som skal være hvordan vi skal være mot hverandre og hvordan vi skal ha et best mulig fungerende samfunn for å få dette å fungere og hvis man strider på det så må man straffes for det og forbedre seg da må du få konsekvens du må forbedre deg som menneske for å kunne komme ut igjen men det er veldig gøy at vi slutter å tenke på det sånn og at vi bare er helt sånn rett og galtene
Nei, de er en type mennesker som om de blir født som små babyer og er sånn, du skal i fengsel din tyv. Liksom sånn der vi er alle så sikkert sånn, de som er i fengsel det er folk som har gått i glassen din og som du hadde kjempegøy med. Altså det er veldig sånn det er folk liksom. Ja, og det er veldig akkurat det du sier der at det er ingen som er født kriminelle. Det er veldig viktig å ikke miss bare fordi en gang du begynner å tenke litt sånn, så
Så dessverre, det er så tydelig igjen og igjen og igjen, bevist at det er på grunn av ting du har vært igjennom, at du ender opp som kriminell. Det er på grunn av ting. Livet skjer. Ditt liv. Det er jo veldig interessant når vi ser, spesielt tilbilister, snakke om
på Grønland da, hun er jo på Tor på Grønland liksom, for å se der er de kriminelle og igjen og igjen bare misser hele punktet ved å si, hun sier jo straight up at vi må slutte å si at jeg har noe å si med hvor de er vokst opp og at de er fattige det er mange fattige som ikke er kriminelle så er det sånn, ja men all statistikk viser jo at hvis de har disse kårene hjemme så er det større sjanse for at de endrer opp til kriminelle, så vi kan ikke slutte å snakke om det Sylvie Littstegg, det er jo hele poenget hvis vi skal slutte, vi må jo starte der det starter
Og det mener jeg også med sånne grove ting mennesker gjør mot andre mennesker også er jeg altså sånn det er jo en neglekt her et sted hvis du skjønner, med dette mennesket som er veldig sånn, det ser man veldig tydelig når de er barn for da har vi veldig mye empati som samfunn på en måte, men det er jo sånn
folk som ender opp med å for eksempel ståke noen eller forfølge noen det er jo en grov neglekt som har skjedd i dems liv det er jo ingen som er født ståker vi sitter ikke her og sier at de ikke skal straffes nei, selvfølgelig skal de det det er jo nettopp det de trenger de trenger å sove ned de trenger å forbedre seg for å kunne være ute i samfunnet for de kan ikke oppføre seg sånn nei, det går jo til andre mennesker ja, du kan ikke oppføre deg sånn så du må inn der bli bedre å komme ut igjen men det er veldig spesielt at vi da er sånn du må inn der og dø eller sånn er det hva vi vil jeg vet vil vi ikke ha bare at mest mulig folk har det bra? hmm
Nei, jeg blir ikke irritert.
Tanke rundt å ligge med en kollega Ok, let me tell you Jeg Før jeg møtte min eks, altså det her er mange mange år siden Så hadde jo ikke jeg hatt Så mye sex faktisk Jeg hadde på en måte Hatt noen one night stands Men jeg hadde ikke holdt ordentlig på med noen Og hatt liksom jævnlig sex Jeg hadde sikkert hatt sex med samme person tre ganger på det meste Og så jobbet jo jeg På en jobb hvor det var mange unge som jobba Og
Så var vi på julebord, og det passet jo veldig bra i den time frameen her. Og drakk meg veldig full, faktisk. Jeg husker at vi stod i køen for å komme inn på hårdgans. Det er veldig gøy. Og da var det en kollega av meg, som egentlig ikke var veldig min type, men jeg bare synes han var... Han hadde et eller annet skikkelig sexy med seg. Jeg synes han var skikkelig hot. Det var en energi. Han var hot. Og vi hadde egentlig ikke så veldig sånn... Jeg vet ikke, flørte han mye på jobb eller noe, men jeg følte at det var en energi der. Ja, ja. Og så...
Stod utenfor Horgens, og plutselig sa jeg til han, veldig typisk meg og Næra Fur, det var jeg beholdt til, skal vi ta taxi hjem? Ja, det er veldig typisk deg. Og så sa han, ok. Og så hoppet vi to inn i en taxi i stedet for å gå inn på Horgens, og dro hjem til meg og hadde samleie. Og etter det, det var starten på da... En affære. En jobbaffære. En ni måneder, nei, åtte måneder lang affære. Hvor ingen på jobb visste at vi lå. Det er spennende, ja. Det var veldig spennende, og det var jo aldri sånn at vi gjorde noe på jobb, eller noen sånne ting. Og da...
Jeg husker at jeg tenkte at dette var veldig spennende. Og jeg tenkte at vi skal ikke bli noe mer. Så da... Vi at jeg hadde den følelsen i meg, og han også hadde det, så jo var det egentlig bare veldig gøy. Og jeg er veldig takknemlig for at jeg gjorde det. Jeg synes at det var kjempegøy. Og jeg da fikk jo også...
Øvde meg på å ha sex. Ja, ja, ja. Det var perfekt. Så det var et pluss. Jeg fikk liksom en regular partner. Men jeg tror jo at det kan bli problematisk hvis man får følelser imod hvert. Jeg tror det er veldig problematisk. Sånn forelskelse og sånt. For da blir det plutselig sånn du må være der med dem. Ja. Etter at jeg er ferdig da. Og kanskje det kommer en annen kvinnelig kollega som flirter med også. Ja. Så ja, nei. Jeg...
Jeg tenker jo at så lenge du på en måte, altså det kan jo bli et forhold, og det er veldig mange som har møtt på jobb, så det er jo ikke feil, men jeg ser ikke noe, jeg synes det kan være bare en veldig spennende ting, jeg. Kjør på å ligge med en kollega. Jeg ser ikke på det som en sånn kriseting, men altså åpenbart hvis du vet at du blir veldig forelsket og helt håpløs, så er du kanskje ikke det smarteste.
Nei, og det kommer også litt an på Jeg tenker også det kommer veldig an på hvordan jobb du har Fordi hvis dette er, det her for meg var jo en sidejobb Det var ikke en jobb jeg skulle bli gammel i Det var en jobb jeg hadde nå Her skal jeg se for meg å være i 15 år Hvis det er en jobb du ser for deg at dette skal være karriere Her har jeg lyst til å vokse Dette er den arbeidsplassen jeg har lyst til å gjøre karriere i Da tenker jeg at du skal være mer forsiktig Og være mer tydelig liksom
Hvis dere forelsker dere og dere tenker at vi skal bli kjærester, så er det jo verdt det. Men at det kanskje ikke er verdt å gå over de grensene. Og selvfølgelig, hvis du har en stilling som gjør at du er over denne personen, så burde du ikke gjøre det. Det kan bli personalsak. Så det er mye sånne ting. Men hvis du ser for meg at dette er en ekstra stilling ved siden av studiet, kjør på. Ja, det er ikke så dypt. Det er også sånn at du skal få deg en jobb hvis det er for ille. Men det er jo ikke sånn man gjør hvis man endelig har fått drømmejobben.
på sykehuset der du skal være lege, altså skjønner du, sånn at du kan bare bytte sykehus da. Men likevel da, så for drømmejobben så er det jo litt mer sånn tullete å skulle ligge med noen
Da kan du ligge med noen andre. Men jeg kan i hvert fall si at hvis det er en litt kjedelig jobb, så kan du gjøre jobben jævlig mye gøyere. Ja, da gleder man seg jo plutselig til å gå og dra på jobb og sånn. Ja, det var sånn, omg, det må jeg sjekke om han er på baklisten. Han er på baklisten, da kan vi blikkflørte. Ja, det er koselig. Det er kjempekoselig. Hvis du har en kjedelig jobb, pimp det opp med å ligge med en kollega. Ja, virkelig.
Hei, Kaffeskål. Kan dere snakke om hvor mye man skal gi, holde igjen, i en tidlig datingfase? Ja, må jo gjøre det som føles naturlig for deg, da.
Jeg har jo veldig troen på at dette... Det har mye å si hvor du selv er i tidlig 20-årene. Slutten av 10-årene, da. Det føler jeg at vi vet jo vår demografi på lytteret litt. Og det starter ikke før i slutten av 10-årene. De fleste lytterene starter da. Men hvis vi snakker om dating, så er det veldig viktig når i livet du dater, tenker jeg. Ja, det har veldig mye å si. Og jeg tror jo kanskje at i tidlig, eller slutten av 10-årene, tidlig 20-årene, så er...
er det kanskje ikke like viktig å kartlegge like mye, fordi man vet ikke helt selv en gang. Eller hvor du skal, eller hva du skal. Eller hva du skal. Og det er jo veldig naturlig. Det er også mye å forvente av en partner, at den skal vite alt dette om seg selv også. For eksempel tatt stilling til om man vil ha barn. Det er veldig mulig at den ikke har tatt stilling til, veldig mulig at du ikke har tatt stilling til. Og det er mange av de tingene der som kanskje ikke er like viktige å kartlegge. Nå snakker jeg i hvert fall fra et kvinnelig perspektiv. Og da vil jeg også tenke at det kanskje er også
Man trenger ikke å være like utleverende heller i datingfasen. Det som jeg tror er viktig å snakke om tidlig i datingfasen, er litt hva du vil ha nå i en partner. Ja. Sånn, hva du forventer. Jeg tror forventninger er viktig, ja. Ja. Og ikke holde tilbake på det for mye. Nei, ikke være redd for å forvente for mye, på en måte. Vær tydelig i starten. Eller bare være ærlig om hva du forventer, liksom. Også på lang sikt, hvis det skulle blitt noe. Ja. Fordi det er jo bare sånn, det er jo bare å luke ut med en gang, sånn. Synes jeg da, eller det er jo veldig mange som...
Ja, vår alder er jo ofte veldig tydelig. Det er veldig lett med å date på vår alder. Folk har ofte tatt veldig stilling til spørsmål. Jeg tror jeg sa det til Benjamin legit, typ
Andre gangen vi hang, tror jeg det var. Om det ikke var første. At det var sånn, ja, jeg har jo lyst til å gifte meg om ikke så alt for lenge. For det handler jo ikke om at det er med deg da. Nå ville jeg jo det, men da var det jo sånn. Det er ofte, jeg lurer ut av de tingene tidlig, for det blir mindre. Det føles jo ofte da mindre, som om det er noe du forventer av han nå. Ja, det er det jeg forventer generelt. Jeg vil jo det etter hvert.
og hvis jeg finner meg en kjæreste nå, så vil jeg jo ha disse type tingene, og da er det bare så å si casualt.
For jeg forventer ikke at du skal si noe sånn ja, la oss lage barn. Det er bare veldig greit. En ting jeg også tenker er at jeg kunne tro når jeg var i tidlig 20-årene at jeg ville det med den partneren jeg fikk da. Men jeg er veldig takknemlig for at jeg har hatt erfaringer som gjør at jeg nå så utrolig mye tydeligere vet hva jeg leter etter. Og det er andre ting enn det jeg trodde jeg lette etter. Det er andre kvaliteter på grunn av det jeg har vært igjennom. Så jeg tenker at i tidlig 20-årene var jeg veldig glad for at jeg hadde en sånn innstilling som var sånn
nå har jeg lyst til å være sammen med deg, og jeg håper det er liv ut. Men vi trenger ikke å kartlegge alt hvordan vi vil leve livene våre, for det er godt mulig vi ikke er der. Vi må vente litt og se. Vi må vente litt og se. Vi jobber også, og jobb er en veldig stor ting i livet, og det er så sykt utrolig
uklart på den tiden. Sånn hva jeg skal bli og hvor jeg skal bo. Det er så sykt... Der tenker jeg mer følelsesmessig hva du forventer. For det er jo veldig viktig uansett. Det kan for eksempel være skikkelig tydelig. Jeg forventer at
at jeg aldri ser ditt navn under noen lettledige jenter på Instagram. Det synes jeg er en veldig sånn... Hva enn du forventer. Kjæresten min, det skal jeg ikke ha, liksom. Og det er helt... Hvis du vil bli min kjæreste, så er det sånn. Jeg forventer...
Jeg forventer monogami, jeg forventer at jeg blir introdusert til familien din, det er viktig for meg. Jeg forventer at du er med meg på ting, at du liker å reise til utlandet og bruke penger på sånne type ting, for det er noe jeg har lyst til å prioritere i mine unge sjuårene. Så det forventer jeg en partner. Så mye sånt.
Så legg litt frem hva du egentlig er ute etter. Ikke vær redd for at denne personen ikke er det. For det er det beste måten å finne den personen som har lyst til de tingene, hvor du kan ha det best i det forholdet, uansett om det er livet ute eller ikke, er jo å være ærlig med hva du vil. Ja, det er jo det nå da. Også når jeg begynte å date i bedene mine, hvis han hadde dumpet meg nå og jeg skulle date på nytt, så hadde det jo gjort samme. Jeg hadde vært sånn, jeg vil gifte meg
Fordi hvis de da sier sånn Åh det har jeg, jeg tror vi skal ikke på ekteskap Åja ok, men du er en kjempefin fyr Men da kan vi være venner Fordi da, jeg vil jo ha en mann
Så det er jo det jeg leter etter, så jeg gidder ikke å gå på en til dating engang. Det er jo så greit, på en måte. Det er så greit, da kartlegger vi det. Men det er jo det, for hvis vi beveger oss å date i den alderen vi er nå, da, hvor vi på en måte, i og med at begge vi har lyst på barn, så er jo det at vi har en biologisk lokke, det er jo aktivt, på en måte. Så det blir veldig aktuelt å kartlegge det tidlig i en datingprosess. Og Oddne, altså snekkeprinten, sa noe veldig hyggelig til meg her om dagen, fordi
jeg synes det er unikt for meg da å ha denne formen for tillit og at vi på en måte har skapt et rom hvor jeg føler at jeg faktisk kan nesten ta opp alt, altså sånn det kommer sikkert til å komme ting jeg synes er ubehagelig å ta opp men jeg opplever at det her er det
Er det rom for deg? Vi har klart å bygge en relasjon med et sånt type rom. Og det er jeg veldig takknemlig for. Og så sa han, jeg tror det er mye takkt være deg, som jo var veldig hyggelig at han sa. Men det var fordi når vi møttes, så var jeg ekstremt tydelig. Jeg var liksom, vi kan ta det her slow, men jeg har så mange ting jeg er viktig at jeg har, så vi kan ikke stupe inn i noe, for det må jeg vite er på plass. Og var bare veldig brutal i det. Men jeg mener jo da at det jeg takket er av han,
Fordi han lot meg være brutale Og tok imot det Han tok imot det med en åpenhet Som gjorde at, oi, nå lagde vi det rommet sammen Ja, ja, ja Men det er jo en samarbeid akkurat det da Det er jo det, for det er jo Jeg sa jo til han på, jeg tipper det var sånn fjerde date Så sa jeg til han Og jeg ser for meg at når du flytter til Oslo Så flytter vi sammen For meg er det uaktuelt at du flytter til Oslo
Hvis vi blir kjærester Og ikke bo med meg Og for han da var det en sånn Jeg er helt enig Men det kunne vært at han var sånn Nei, men det tror jeg er for tidlig Da kunne han allerede begynt å vise sånne ting Som jeg hadde tenkt Ok, men det er for meg Det ser jeg på som en selvfølge Det ser jeg på for 100% en selvfølge Og det å si det på fjerde date Er nesten mindre skummelt Ja, mye mindre For det er godt mulig det ikke blir noe Hvis han hadde sagt i dag da Jeg tenker å flytte til Oslo
Og så har ikke vi snakket om han da skulle flytte inn til meg eller ikke. Da er det mye vanskeligere for deg å si sånn, det har jeg egentlig forventet hele veien. Og så plutselig sier han, jeg skal leie inn en leiligheten på Torshov der, så hadde jeg sagt sånn, hæ? Da vet vi allerede fjerde døgn, så hadde vi kartlagt at det er det som ligger da. Hvis det skjer, så er det det som mest sannsynlig skjer. Frida, vi har fått et tips å fjerne brynsfarget fra vaksken. Ja. Leilig fjerner.
Så jeg skal rett hjem og prøve å skrube med nærlagfjerner. Honorable mention, det synes jeg var en god idé. Ja, og denne kaffeskåleren er anerkjent at den vasken skal jo sikkert vekk uansett som den skal, men det er jo fint for alle andre som har sølt litt brunfarge. Jeg skal teste det, så skal jeg komme tilbake med feedback. Og jeg har et til flekkfjerner-tips når vi først er inne på det, som veldig få vet om. Kjør. Og det er, du vet når man får kulepenn på, eller penn, på noen skinn, på veska si, eller noe sånt. Ja, ja, ja. Hårsprøy. Hårsprøy? Ja.
Moro. Det er helt sykt. Det er så magi. Og ingen vet det, så jeg har sett så mange TikToks og sånn, hvor det er folk som er der, «Oh my god, my toddler scribbled on my birken», eller sånn, dritdyre væsker, ikke sant? Hva faen skal jeg gjøre? Hårspray. Fy faen. Ja. Vi er så heldige at vi får så mye spørsmål i inboxene dere, og vi elsker det, og vi prøver å på en måte gå gjennom, så hvis ikke spørsmålet blir besvart i denne episoden eller neste, så er det godt mulig at det dukker opp om en måned, altså. Bare aldri slutt å lytte. Bare aldri.
Til den dagen du dør. Hei, jenter. De siste ukene har jeg hørt på dere hver dag, og dere har blitt min nye favorittpodd. Jeg har en problemstilling som dukker opp av og til, og som irriterer meg skikkelig mye. Dere vet de folkene som dere møter bare fordi dere har et eller annet i felles. For eksempel at dere er i slekt, naboer, venner av venner, og så videre.
Jeg synes det er så slitsomt å late som at jeg bryr meg, når det er så åpenbart at eneste grunn til at vi møtes er fordi vi har noe til felles. Jeg hater smalltalk og føler jeg må på jobb hver gang jeg skal holde en samtale med disse folkene.
Det sliter meg ut, og jeg hater å late om jeg er interessert i hvordan det går på jobben eller hva de skal i juleferien. Hva føler dere om dette? Har dere noen tips til hvordan jeg kan slappe mer av og ha en fin samtale med disse venskene? Dere har alltid så interessante synsvinkler. Altså, jeg kjenner meg jo ekstremt igjen. Ja, det vet jeg du gjør.
Så jeg har noen hacks på en måte. Og det er jo at jeg er jo også ikke så glad i å bli kjent med nye folk på en måte. Jeg kjenner, det er veldig, det er en sånn veldig brandfakkel tydeligvis. Veldig mange har det som en sånn personlig strekk at de er sånn, jeg elsker å bli kjent med nye folk. Ikke sant? Og det er sånn, ja ok, alle er ikke sånn. Men
Jeg elsker å få nye mennesker inn i livet mitt som gir meg noe. Det er jeg helt trådt. Og det kan godt være at jeg går glipp av mange, fordi jeg rett og slett tenker at dette blir kjedelig. Sånn som hun også tenker litt. Man må gjøre to-tre ting. Nummer en, så må man tenke at det ofte er noe spennende hos alle, men samtalen vil ikke bli noe mer spennende enn de spørsmålene du stiller. Så ja, det blir ikke gøy å snakke om jobben til noen. Aldri. Det blir aldri gøy.
Så hvis du vil ha en gøy samtale med noen som du synes er sinnsykt kjedelig å snakke om jobben til, så må du spørre om noe annet. Du må spørre et mer interessant spørsmål. Og hvis du gjør det, så får du et mer interessant svar. Og da kan du finne at du plutselig synes dette mennesket var ikke så jævla kjedelig. Ja, det var et fantastisk tips. Ja, men det funker så jævlig. Det var et utrolig bra tips. Det skal jeg virkelig ta med meg. Det er det eneste som funker. Fordi alle lever et liv som er like verdig. Og vi alle går gjennom at
absolutt de samme tingene som barndom og første kjærlighet og første kjærlighetssorg og sex og jobb. Vi går gjennom syke ting hver dag, og alle møtes på et slekstreff eller venn av en venn og tenker, sosialisering ble, vi er like. Det virker ikke sånn, fordi man tenker, du synes det virker som du digger den samtalen der. Men det gjør jo du også. Du virker som du digger den samtalen der du også. Man må huske at sånn er det egentlig, hvis du da spør den sånn der
møter de med helt ærlighet og sier sånn «Jeg bare hater ikke du sånne her ting, jeg har bare lyst til å snakke om det her og det her, ja». Så åpner det opp. Åpner det opp, for at den personen mest sannsynlig også da sier sånn «Ja, fy faen, helt enig».
Jeg vil også mye heller snakke om det. Så er det far for at du møter en utrolig people-pissers som sier «Åh, jeg synes det er veldig hyggelig». Ja, og da er du sånn «Ja, ok, greit, jeg kommer ingen vei med deg». Men veldig mange, jeg føler suksess-raten din kommer til å gå fra å være null av ti til å være i hvert fall fem av ti. Så blir det spennende.
Ok, det var alt vi rakk i denne Q&A-episoden. Vi tar vare på alle spørsmålene dere sender inn, så vi skal svare mer neste søndag, og så ønsker vi dere en god søndag og god uke. Kaffeskål! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!