I denne episoden av Kaffeskål med Hollund & Krogh diskuterer Frida og en medvert temaer som takknemlighet for psykose etter et samlivsbrudd, det skjulte mørke i et tilsynelatende godt forhold, og anekdoter om løk i sokker som kjerringråd. BookBeat sponser episoden.
00:00
Podkasten diskuterer takknemlighet for psykose etter brudd og utfordringer med å være usynlig syk.
02:51
Diskusjonen handler om utfordringene med usynlige sykdommer og hvordan folk reagerer på kommentarer på sosiale medier.
05:46
Unngå å svare flere ganger på kritikk, reflekter over takknemlighet etter forhold, og omfavn livsforandringer som psykose.
20:27
Talen handler om å finne glede og frihet etter et brudd, og om å verdsette de nye opplevelsene og minner som følger.
25:26
Taleren reflekterer over de mørke aspektene ved relasjoner, frykt og behovet for å forstå andre, og hvordan det påvirker ens eget liv.
Transcript
Mentioned in the episode
BookBeat
Sponsor av podcasten, tilbyr lydbok-abonnement.
Psykose
Tilstand diskutert i relasjon til samlivsbrudd; erfaringer deles.
Samlivsbrudd
Kontekst for diskusjonen om psykose og taknemlighet.
Frida
En av deltakerne i podcasten.
Hollund & Krogh
Programledere av Kaffeskål-podden.
Kaffeskål
Navnet på podcasten.
TikTok
Sosial medieplattform nevnt i sammenheng med kommentarer.
Hellas
Sted Frida bodde etter et samlivsbrudd.
Oslo
Byen hvor en del av hendelsene i episoden finner sted.
Frogner Housing
Sted nevnt i forbindelse med en anekdote.
Elsker
Restaurant eller bar hvor en hendelse fant sted.
Calvin Klein
Merke på undertøy nevnt i en anekdote.
Instagram
Sosial medieplattform nevnt i sammenheng med kommunikasjon.
Den stille leieboeren
Lydbok nevnt i episoden, anbefalt av BookBeat.
Lofoten
Sted nevnt i forbindelse med lytting til lydbok.
Korona
Nevnt i sammenheng med unntakstilstander og følelsen av frihet.
Sveigårdsgaten
Gate i Oslo, nevnt i en anekdote.
Amanda
Venninne nevnt i sammenheng med å sette grenser.
Imperia-gym
Treningssenter nevnt i forbindelse med en lukt-episode.
Benjamin
Person som deler klær med en av deltakerne.
Pimp Lotion
Nevnt i en overskrift, men ikke spesifikt diskutert.
C-spiracy
Dokumentar nevnt om mikroplast.
Participants
Guest
Frida
Host
Hollund & Krogh
Sponsors
BookBeat
Points
Å være usynlig syk er helt for jævlig.
Et sterkt utsagn som understreker frustrasjonen og lidelsen ved usynlig sykdom.
Man må aldri svare to ganger i kommentarfeltet.
Et tips for å unngå unødvendige konfrontasjoner på sosiale medier.
Kroppen din er sånn, nå skal vi vise deg noe skikkelig vakkert med livet.
En metafor for hvordan kroppen kan reagere på et brudd med en psykose som en måte å håndtere traumet på.
Ikke vær redd for den psykosen etter et brudd, dra på sydentur!
Et humoristisk og oppmuntrende råd for å håndtere et brudd.
Det å høre en lydbok sammen er utrolig undervurdert.
Et forslag til en hyggelig aktivitet for par eller venner.
Claims
Løk i sokker absorberer vondt.
Et omdiskutert kjerringråd.
Fotsålen er sykt mottakelig for å absorbere.
En påstand om fotsålens evne til å absorbere stoffer.
Jeg lukter ikke.
En påstand om å ha nøytral kroppslukt.
Botox i armhulene er sikkert til for jævlig.
Et uttrykk for skepsis mot botox som behandling mot svette.
Mennesket i sitt rene form burde ikke dusje så mye.
En påstand om at overdreven hygiene kan være skadelig.
Similar
Loading
En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål med Holland og Krog, og i denne episoden snakker vi om det, å være takknemlig for psykose etter brudd, det mørke livet som du levde parallelt med det fine i et forhold, og helt til slutt litt om pimp lotion og løkesokkene. Kaffeskål! Kaffeskål! Det løkes!
Hallo! Hallo, hallo, hallo! Jeg er fortsatt jævlig drittsyk, altså. Jeg hører det. Skikkelig, skikkelig, skikkelig syk. Det høres veldig syk ut. Ja. Det er litt sånn syk vibe. Det er jeg faktisk glad for. For jeg synes det kan være utrolig frustrerende å være skikkelig dårlig og ikke ha noen tegn. Det er veldig forståelig. Å være usynlig syk er faktisk helt for jævlig. Jeg har følelsen av å overbevise folk om at jeg er syk. Så da er det... Men så må man egentlig ikke det. Ja.
Nei, man burde ikke måtte det, 100%. Men jeg kjenner jo den følelsen igjen, når man føler at du ser til synlig at det ikke er noe sykt ute, og så har du det helt sykt jævlig, og så er man sånn, du aner ikke hvor jævlig jeg har det. Man får nesten mer behov for å fortelle det. Det er litt som at hvis du har falt og slått deg helt sykt mye et sted, og du gjør skikkelig vondt, og du ikke
Jeg har blåmerke. Kunne jeg ikke bare fått en skikkelig juling der, sånn at folk kan tro på meg når jeg sier at det fallet der? Jeg husker jeg var helt jævlig med dans og håndball, at hvis man hadde en skade på en kamp, det skjedde noe skikkelig traumatisk på en måte. Sånn er det du tråkker over, og så kommer du til legen, og du klarer ikke å stå, du hovner og sånt. Så kommer du dit, og så er det sånn, nei, det er ikke overtråk. Så føltes det som at man ikke fikk empati lenger.
Sekunde du kom tilbake da til dansesalen eller til laget og var sånn her, nei det var ikke overtrykk, det var bare forslått litt, så er folk sånn, ja, og da tenker alle inn i seg.
Da er du litt pussy. Fordi det var en veldig stor reaksjon hvis det ikke var en overtrykk. Føler man. Og så blir man sånn, det er helt sykt vondt. Og så her blir det liksom en evig sånn battle da. Apropos det, jeg må jo innrømme at jeg også må ta meg selv i at jeg synes det er vanskeligere å innstille hjernen min på at noen rundt meg er syke hvis ikke det ser sånn ut. Ikke sant? Det er jo veldig menneskelig. Så jeg merker jo det at hvis...
Jeg mener da man sier sånn, jeg er kjempesykk Og så ser hun ut Auran gir frisk Så glemmer man seg fortere
Du kunne jo tatt og gått og hentet den. Å nei, fuck, du er dritsykt, du, sorry. Skjønner du? Ja, det er sant. Man spør ikke noen som ligger og hufser og tufser om det. Jeg lurer på om det er veldig menneskelig å mistenkeliggjøre hverandre også. For det er jo det man gjør. Jeg også gjør det veldig fort. Ja, men nei, jeg mener ikke. Ja, det skjønner jeg. Jeg gjør det fort. At når folk er sånn der, sånn der, åja, du skulle sett meg, jeg spør i dag til deg. Ja, det var jeg bare helt... Du vet når folk spydder før jobb? Ja. Når folk sier det. At jeg er sånn der, jeg har kastet opp før jobb, liksom. For det har vært så kvalmig. Ja, man har en skeptisk til det. Ja, så sier jeg sånn, ok, ok.
Med en gang. Og du sitter helt fresh her nå. Og så egentlig er det morsomste, for det å spy er jo faktisk det som er den største sannsynligheten at du kan være spy.
sånn frisk etterpå. Ja, men det er også rart, for det er sånn, hvorfor skulle noen i verden funnes på det? Men helt av naturlig instinkt, så blir man mistenkelig om man det litt, sånn er det, hvorfor sier du det? Ja, og da kan man tenke seg hvor vanskelig det er å være usynlig syk, for jeg tror, en, man gjør det ikke dømmende, altså man overhovedet ikke er noe dømmende i det, men man faktisk bare hjernen ikke klarer å registrere at en annen person er syk, fordi du på en måte har lært deg opp til at da skal du se tegn på det. Og to, vi er dømmende, så
Så det er sånn, både de som klarer å riste seg den dømmegreiene, og de som... Du får alle. Frida, i går skulle jeg inn på din TikTok-account og vise frem at du har hatt noen litt sånne morsomme claps back, ikke sant? Til han der kjæresten min oppe i nord. Og så var det mulig for meg å se de kommentarene. For jeg har tydeligvis blokka alle de som skriver det.
Stikke kommentarer på dine videoer. Det er jo litt kjedelig da. Ja, for jeg går inn og så skal jeg være sånn til Oddene og jeg er sånn, jeg tror det var den videoen her. Nei, kanskje det ikke var den videoen du hadde kommentert på da. Bladde videre. For dere som ikke henger med, så snakket Frida i siste episode om at hun nå har begynt å svare på de som er frekke i kjeften, holdt jeg på å si, eller frekke på tastaturet i kommentarfelt. Og det synes jeg var hilarious, så jeg ville vise frem det. Nå står måten du kan se om du har blokket noen da. Ofte om det står åtte kommentarer, og så går du inn og så er det bare syv. Ja.
For da er det sånn, åja, det er en kommentar her som ikke du får se med vilje.
Men, jeg ble inspirert av deg da. Heldigvis var ikke Oddene blokket i seg, så han fant i han. Så vi fikk oss en ordentlig god latter, Frida. Det er utrolig bra. Men jeg har faktisk blitt litt inspirert av deg, Frida. Fordi jeg svarte på en kontonarer, og jeg svarer jo aldri på kommentarer. Kanskje et hjerte, liksom. Men jeg hadde kommentert en gammel video av Oddene for lenge siden, hvor jeg hadde kommentert en snekker og en prinsekrone. Så var det en som da valgte å kommentere den i dag. Er han velutstyrt? I pisen, liksom? Ja.
Selvfølgelig er det det jeg ønsker å få. Hva er det med noe? Da svarte jeg bare ja. Jeg bor jo. Da svarte vedkommende nice. Så skrev jeg enig. Tenkte jeg, en positiv liksom. Prøve seg å svare. Det ga meg mer smak. Helt til vedkommende da svarer på enig. Er det som en babyarm som holder en plomme? Akkurat det svarte jeg. Det er det ekkleste jeg har hørt. Når ble dette endelig?
Pedofili? Jeg skjønner ikke. Er det den eneste måleenheten for noe som er cirka rundt 20 centimeter? Da tenker du med en gang på en babyarm som holder en plomme. For det gjør ikke jeg. Det er så jævlig mange andre ting jeg har kommet på før det. Det var så ekkelt. Det gikk fra at jeg virkelig var sånn, oh, dette var litt funny. Ha ha, til...
Æsj, hvem er det jeg har hatt en liten samtale med i dette kommentarfeltet nå? Hvem er det jeg har entertainet? Sitter han og runker nå liksom, og ser for seg utstyret til, eller hun da? Jeg vet da faen hvem det er.
Man må aldri svare to ganger. Det er der du gjør feil. Ikke være enig. Bare en gang, så fikk du sagt dikt, og så skal det ikke bli en samtale, for da får du mye jobb til slutt. Du skal begynne å chatte med alle som kommenterer stygge ting på dine videoer. Nei, det går ikke. Å, det er helt tidsjobb, altså. Ja, men virkelig. Det er helt tidsjobb. Nei, det kan ikke gjøres. Jeg hadde et øyeblikk i går kveld, hvor jeg lå og funderte litt over livet. Mhm.
As one do. Ja, og så var jeg faktisk litt takknemlig, prøvde jeg å finne litt ting jeg hadde vært takknemlig for da, siste tiden. Jeg lå faktisk og funderte over mine tidligere forhold. Og så tenkte jeg sånn, jeg er faktisk takknemlig for hvordan jeg håndterte bruddet med eksen min. Fordi jeg føler at jeg håndterte det ikke på en måte som lagde nye sår. Fordi hvis du går ut av et brudd som det
det viser seg at det har vært masse groms, så kan man veldig ofte handle i effekt. Ja, ja. Og det betyr ikke at jeg gjorde noen ting i litt sånn små effekt, eller jeg var jo i en eller annen psykose de første månedene der. Jeg må legge til en fantastisk psykose. Det var faktisk helt mydelig. Det er jo det som er så utrolig søtt med folk som er i psykose. Har du snakket med noen som er det først? Ja, de er det.
de er så glad, og de er så sykt sånn, de er jo bare syre for at ingen tror på dem eller skjønner det, men de vil jo bare at vi skal skjønne det de skjønner, og det vil jeg jo for å være helt ærlig, fordi de er på en vibe! Ja, og jeg kan bare, selv om det deep down er mørk shit når du kommer ut av et forhold og havner inn i en kjærlighetspsykose med da en ny person, noen kaller det rebound, men jeg vil si at en rebound er mye mer et sånn akselerende
aktiv verktøy for å komme seg over noen. Dette er mer sånn at du faktisk har så mye negativ shit å deale med, at du bare, kroppen din er sånn, nå skal vi vise deg noe skikkelig vakkert med livet. Det tenker jeg på den perioden i livet mitt. Jeg kommer på sånn peak-øyensykosen. Jeg husker det var sånn en episode. Ja.
Jeg husker at jeg var med nenne Martine, det er det eneste gang jeg husker skikkelig tydelig at vi begge møtte blikken til hverandre og tenkte, nå er det faktisk litt av steroider her. Nå er det noe som skjer. Fortell noe om det. Du var så glad, det var veldig hyggelig. Du holdt på med kjærkorsprinsen på det punktet, og det var veldig hyggelig. Og så hadde du ikke noe sted å bo.
Av en eller annen grunn. Ja, det var jo fordi jeg og eksen min hadde jo sagt opp leiligheten, fordi vi skulle flytte inn i leiligheten. Du var liksom fød. Og jeg da, at this point, som også er bare the woman I am, må jeg bare si, jeg lot min eks få bo i den leiligheten i tre måneder, fordi han ikke hadde et sted å bo. Og så er jeg hjemme. Det er de månedene jeg husker da, for det var det som var veldig morsomt. For da husker jeg at da har du liksom slått opp med han, og vært sånn, dette går ikke lenger.
Hasta luego, flyttet ut fra han. Ikke fått et nytt sted å bo, men vet at du skal få en leilighet etter hvert da. Men det var liksom en mellomstasjon hvor du punkte på noe Frogner Housing. Ja, det var en one weekend. Og jeg tror bare det i seg selv var så psykose. Jeg husker at i det jeg gikk inn der så følte jeg en sånn tykk følelse av psykose. Hvis du skjønner, jeg var sånn...
Er det her for noe? Hvorfor skal jeg besøke øynene i Frognerahousing? Det er så crazy det. Det var så crazy, men samtidig ga det jo veldig mening. Og så kom han inn der, og vi festet, og vi forsøkte, og da husker jeg at jeg tenkte sånn, nå er vi på en vibe som er different, liksom. Ja, det var en different vibe. Vi har satt i Frognerahousing med deg og venninna oss på fors, og tenkte, dette er ikke sånn vi pleier å henge. Skal jeg fortelle noe som skjedde resten av den kvelden? Ja. Det er faktisk helt sykt. Det var det. For da dro vi en busj, da, jeg og da kjærgårdsprinsen.
Og da husker jeg at vi dro på elsker. Og da husker jeg at jeg ble sjalu på en i skapelen.
Hadde du noen farge strømpebukser? Nei, de var svarte. Men jeg hadde strømpebukser. Nei, jeg hadde leggvarmere. Jeg hadde leggvarmere. Du hadde en rosa G-string over strømpebuksa. Det er det jeg husker, fordi du satt jo og skrevet over han med hele rumpa ut. Så den rosa G-stringen var jo, pam, inne i trynet vårt. Nei, du trenger ikke være så... Det var da... Ja, jeg skjønner det! Hahaha!
Jeg må si, det er forresten et tips til alle de som, når du har på deg en ny langstrømpe, og du ikke har lyst til at den skal glide ned, og få sånn der, at den
skritt til segger, det er det verste som finnes så må du ta et undertøy over og da hadde jeg ikke noen svart igjen, så jeg måtte gå for en rosa så du, Calvin Klein ja, for det er så gøy at jeg ser på meg den kvelden veldig vividt, liksom noe rosa men det er derfor jeg romper deg ja, nei, da dro jeg til elsker og så fingeren var der også det var bare at vi dro på elsker og Jenny og da kjæregruppen sin satt og snakket veldig lenge, og jeg ble sjalu nei, det er greit, det er skjønt
Jeg ble sjalu, og jeg var full Og jeg gikk på toalettet på elsker og begynte å grine Så ble jeg sjekket opp av en jente der Og jeg satt skikkelig pris på det Og så Og så dro vi hjem da Hjem til Frognerhals Det var virkelig peak Jeg hadde glemt det Det var peaksikose, for det var til og med før du hadde tødd å bo
Du bodde i en bagg, og ting var helt crazy. Det var før oppesyn også, det var influencers money, og det var utrolig funnig. Ja, det var funnig. Det må jeg bare si til alle som går gjennom et brudd som kan være ganske tøft, ikke vær redd for den psykosen, ikke ta drastiske livsvalg som du må stå i senere, men dra på sydentur. Ja, gjør det. Gjør de tingene, fordi...
Du kommer til å liksom hente deg inn. Du kommer ikke til å nyte den tiden på en eller annen måte, da. Og du kommer til å måtte deale med det før eller siden uansett. Men jeg tror at det er kroppen sin måte på å være litt sånn, ikke nå. 100%! Og det er også en måte å på en måte få et perspektiv på ting, liksom. Ja. For du får perspektiv da med en gang at sånn der, ja, ting er kjempe, men på samme tid som noe kan være så vondt, så kan det også være så fint, så det betyr at ting er aldri så endelig som det føles, da. Ja, og det blir veldig sånn tydelig at hvor har dette vært hele tiden jeg har vært i det forholdet? Ja. Ikke sant? Sånn,
Oi, her var du, og vi gjør det. Ja, jeg flyttet til Hellas og var helt crazy og fløy rundt der på en liten scooter. Det er jeg jo så glad for. Ja! Jeg hadde da null kroner. Ja, du hadde virkelig. Jeg skulle dro til Hellas og var sånn, nå flytter jeg til Hellas. Flytter i flere måneder. Det hadde vært tre måneder i et annet land, og jeg hadde 5000 kroner med meg. Jeg tenkte, det holder mer enn nok. Hahaha!
Det er helt sykt. Helt gud, det var sånn, jeg har 5000 kroner, og så må jeg bare make it as I go, tjene mer penger der nede. Det klarte jeg jo helt fint, og hver gang det var på siste tusingen, så tjente jeg en tusing til, men det gikk liksom på den da. Jeg husker at det var en gang det tikka ned til sånn 50 euro, at jeg så at nå kan jeg bare ta ut 50 euro. Da må jeg gjøre noe tiltak. Og da var det liksom neste to dager, nå må jeg tjene litt penger da. Og så gjorde jeg det. Og det gikk så bra! Jeg tenkte sånn, det her er så gøy, og jeg kommer aldri til å oppleve det her igjen.
Jeg kan aldri oppleve å bo i Hellas, og tjene en tusing her og der, og det går helt fint. Ja, det tenker jeg også nå, når jeg er på en måte... Det var bare steilig. Det var ikke som jeg hadde noe huslei, eller noe som helst. Jeg bodde jo bare der, og bodde gratis, og hadde en skuter, og den ble jo bare magisk fylt med bensin.
for det var jo pappa som fikk seg, så det var jo veldig greit. Ja, det er jo en fordel at du hadde en forelder som også kunne bidra med housing og sånt. Ja, ja. Hvis jeg ikke hadde hatt et sted å bo, jeg hadde jo et gratis sted å bo. Ja, det var det som gjorde at du kunne dra dit med 5000 på kontoen. Selvfølgelig, og det visste jeg jo når jeg dro, ellers er man jo helt uansvarlig på en måte. Da må jeg jo være utligger. Jeg visste at jeg hadde et sted å sove.
Og ikke sånn. Og da var jeg sånn, greit. Det verste som kan skje er at jeg ikke har penger til mat. Og hvor ille er egentlig det i Hellas, hvis du skjønner? Det går bra. Enten ikke ha penger til mat her i Norge, eller i Greece, ikke sant? With a tan on a scooter. Og det er mye greiere det, altså.
Det er det. I hvert fall i hele CD-strøket så er det så mye mennesker som er glad i deg, så det er sånn, de tar deg med ut på middag og inviterer deg hjem. Det var veldig også sånn. Jeg nevnte aldri til noen at jeg hadde lite penger på de tre månedene. Aldri, det var ikke... Never? Jeg vil si, vet ikke hvor mange måltider man spiser på tre måneder, sikkert.
100 måltid, da. Og av 100 måltid så tror jeg at jeg betalte for 20 av dem. Det er altså en veldig kultur i Hellas for at menn betaler for hele bordet de sitter på. Og det er jo billig mat, så man sitter 5-6 stykker på et bord, og så kommer det en eller annen mann, og gjerne den som tjener mest penger. Jeg vil si at akkurat i den situasjonen der, så var det veldig gunstig for deg. Nå er det veldig gunstig for deg at det er virkelig ingen forventning til at noen av damene her skal betale for denne maten.
for da har jeg muligheten til å bare det var ikke bare jeg som følte meg snilt det var bare sånn, det var sånn kulturen var det var sånn utrolig behagelig og da, ja det kom veldig godt med det var som Guds plan
Ja, det var sånn gudsplan. Ja, men jeg tenker jo det at nå, hvertfall som jeg føler at jeg sitter mer, hva skal man si, mer etablert i den forstanden at du liksom er i et forhold jeg føler er veldig trygt og godt og ekte. Og da betyr jo ikke det at livet byr på masse spennende ting nå. Det er et kapittel jeg gleder meg sykt mye til. Det her er jo helt fantastisk å kunne bygge noe på noe som føles trygt. Det er det man vil hele tiden. Det er det man vil. Men når det blir
bli dratt under fra deg da og du står der, det å utnytte den situasjonen til å lene seg litt inn i det motsatte det utrygge det var helt fantastisk og utrolig glad for at man faktisk var litt crazy banana ukens annonsør det er lydbokappen BookBeat og vi har selvfølgelig en kode til deg den er kaffeskal og gir 90 dager gratis prøveperiode og inkluderer 30 timer lytting
Og i bokbitt så finner du over en million bøker, og de har det aller billigste abonnementet på markedet akkurat nå. Og hva er vel bedre enn en god, deilig bok på øret nå, i den kalde tiden for i dag?
Det er altså det eneste utveien til å kunne drømme seg bort litt. Ja, men det er det. Det er altså helt utholdelig her ute. Og det gjør innaktivitetene, som du er mye av om dagen, litt hyggeligere. Enig. Og så kan man høre sammen, og det er veldig koselig. Det liker jeg veldig godt. Jeg føler at det er så normalisert å se en serie sammen, men det å høre en lydbok sammen, det er utrolig.
undervurdert, altså. Det er veldig koselig. Ja, det er utrolig koselig, og så kan man gjøre ting med hendene sine og kroppen sin samtidig. Kanskje ikke ligge, men liksom, den er ny. Det er den jeg skal snakke om i dag, tror jeg. Åja, ok, for du har et forslag. Denne boka heter Den stille leieboeren, og den handler da om den perfekte mann, far, som bortfører og dreper kvinner i skjul, ikke sant? Og han holder på med dette,
Med alle kvinnene, bortsett fra en, som er Rachel, som han har i hagen, boende i et skjul, lenket fast i veggen. Ikke sant? Rachel er bare bortført, men hun blir aldri drept. Hun blir ikke drept.
Og han, Aiden, skal da selge huset etter hvert, hvorpå hun da overbeviser han til å ta henne med til neste sted. Ja, i stedet for å drepe henne. Ja, i stedet for å drepe henne, ja. Og hun blir da introdusert som leiebor, som bare skal være på rommet sitt. Hun er mye stille også. Men hun er jo lenka fast, og det vet jo ikke resten av familien, på en måte. Oi, oi, oi, oi. Ja, denne, jeg er allerede intrigued. Ikke sant? Nå må jeg bare komme opp til lofoten, så jeg kan høre den her samme snekkeprinsen.
Den stille leie vår. Den kan du også høre hvis du skaffer deg BookBeat, og da kan du bruke koden Kaffeskal for 90 dager gratis prøvperiode. Kaffeskal!
Men jeg tror både du og jeg også er sånne personer som finner litt sånn trøst i unntakstillstander. For jeg er jo en person som liksom, når det er unntakstillstand, så er det en del av meg som liksom føler meg så sykt levende og fri, sånn som når korona først kom. Jeg savner korona så mye. Ja, men jeg mener, det skjønner jeg helt sykt å si, åpenbart ikke sykt å si. Vi skjønner at man ikke kan si de tingene her, men nå mener jeg på et veldig spirituelt nivå, det er hvordan det føles, det kan man ikke noe for, det har ikke noe moral, det er bare sånn det er, hvis du skjønner. Sånn, når vi fikk beskjed på TV-en på nyhetene da, at nå skjøtter
Husker den rush jeg fikk gjennom kroppen da? Det er så jævlig nice. Fordi det eneste jeg kan lene meg inn i nå, er alt jeg aldri kan prioritere å lene meg inn i ellers. For det er så jævlig uansvarlig, eller så jævlig teit. Eller bare ikke viktig. Nå er det det eneste jeg har. Og det er det jeg tenker,
Jeg er jo veldig svak for sånne filmer også, hvor det er apokalypse eller ting som er unntakstillstandfilmer, og de må gjøre hva som helst andre ting. Jeg er sykt glad jeg slipper å oppleve det, åpenbart. Men det er jo en sånn scratch av å se på det, at sånn der, oi, og nå gjorde de det, og det er helt crazy. Det kunne jeg aldri gjort, for da måtte jeg oppoffre til hele livet mitt for å gjøre det. Men nå er livet ditt allerede oppoffret for deg, hvis du skjønner. Det er det som gjør det sånn spennende, da.
Så jeg har alltid en sånn der unntakstillstand-kink, da. Hvor jeg får en sånn... Når det er noe som skjer. For eksempel at du får sparken, da. Som er en slags unntakstillstand hvor du er sånn... Shit, jeg har fått sparken. Dette er et jævlig limit på å starte på nytt. Men... Det er litt nice, liksom. Det er litt nice. Og samme hver gang jeg har blitt dumpet. Er det noe...
alltid en del av meg som følger en flamme inni brystet som er sånn, yes! Og det er liksom sånn, uansett hvor forelsket jeg har vært, så har jeg vært sånn
Hvorfor nå? Dette er helt fucking korrosivt! Ja, men det er det. Men jeg føler at det må være de situasjonene hvor det blir gjort mot deg. Altså ikke bare dumpingen, men også det at du mister jobben. Disse unntakstillstandene må på en måte du ufri vil ha. Ja, det kan ikke være min skyld. Fordi hvis du sier opp, da er det bare din skyld. Nei, da er det din skyld. Og da føler jeg guilt, og da føler jeg at jeg er uansvarlig. Problemet til både deg og meg er at vi byrder oss for mye med at vi har ansvar for appelsin.
absolutt alt i livet vårt, hvis du skjønner. Hver eneste lille ting er vår skyld, og vi forventer det høyeste av oss selv. Og hvis vi ikke får til det høyeste siv dager i uken, så har vi det litt jævlig. Så når noen da tar det bort fra deg, og er sånn der, du får ikke gjort noe. Det har ikke noe å si hvor flink du er på noe akkurat nå. Alt er snudd på hodet. Ja, nå er det bare menneske. Ja, det er assa så digg. Deilig assa. Ja, for jeg tror at hvis situasjonen med tanke på når jeg gikk ut av det fire år lange forholdet mitt, så
Hvis situasjonen hadde vært at jeg bare hadde klart de gangene jeg prøvde på det, og faktisk bare gjør det slutt, uten at vi fikk en sånn stor, at det skjedde noe dramatisk som gjorde at vi må gjøre det slutt, og det kommer ting til overflaten. Hvis vi bare måtte stå i det, så tror jeg det hadde ikke hatt den psykoseperioden. Nei, nei. Men nå var det bare sånn at jeg ramla inn i dette. Jeg har ikke noe valg, og nå er jeg her!
Jeg husker de rushene mine av sånne der post-breakup-psykoser som noen av de beste tiderne i mitt liv. Og det mener jeg også. Jeg husker når jeg bodde i det lille huset med eksen min, og det ble slutt den gangen, husker du? Husker det. Og da fikk jeg den lille leiligheten i det kollektive med han gresk og bare masse random folk nede på Sveigårdsgatet. Husker du det? Jeg tok bussen ned der og var sånn heartbroken. Ja, ja, ja. Når du satt med en planta av grås på bussen? Ja, ja, ja. Jeg satt med dyna mi rundt sånn her. Og da husker jeg at jeg tenkte sånn...
jarra-jarra, liksom. Det er trist å være lei seg og sånt, men den syke spenningen og gleden jeg føler inni meg nå for at jeg har fått meg min egen litt rom som bare er mitt, og jeg skal sove der i natt og leie meg alene der inne. Kanskje jeg skal kjøpe en sushi? Skal jeg tenke at jeg skal kjøpe en sushi? Og så skal jeg glede meg skikkelig gritt
inn på mobben og begynte å chatte med menn og chatte med gutter på Instagram og bare uh uh, ikke sant? Jeg tror det har vært å nøye at dette var ikke din første heartbreak, for det er helt annerledes etter den første. Det er fordi jeg på ekte har lært å sette skikkelig pris på den delen av vonde ting som skjer deg, og det er at man kan lene seg inn i den der frihetsfølelsen, som er sånn ja, ok, alt blir dratt fra under meg, det er
Det er ingenting, det er bare å fly. Ikke sant? Og det var sånn, jeg husker jeg hadde det så gøy den sommeren. Det var jo bare helt... Ja, det var faktisk skikkelig bra. Vi dro og hentet den skinnsofan din. Ja, ja. Du lå på den terassen der hvor det var sol. Altid? Alle døde sider, hele året rundt. Jeg var altså nøttebrun den sommeren. Det var litt sånn, vinter nå? Ja.
Det var helt sykt Det var som det ene stedet i Oslo Det var konstant sol Jeg drev og kreftet rundt i rommet Og lagde forskjellige Pint i tak Og trikken raste forbi Og det var I hele rommet Jeg tror det å gjorde det fikk det til å føles Veldig sånn comic book Det var som en tegneserie tilværelse Ja, det skjønner jeg
Og det var bare så gøy, og jeg liksom fikk meg en liten side piece, og vi kunne liksom flirte litt, og han bare pulla opp til den nærheten. Det er jo litt ekstra gøy at plutselig så hadde eksen din klatret opp på balkongen og inn hverandre døra, gråtende i regnvær. Ja, ting skjedde litt. Det var litt for mye skjev. Fordi jeg kunne jo sove for det var jo andre etasje, eller tredje, sånn at jeg kunne sove med balkongen oppe på sommeren, for det var så sykt varmt. Så jeg sov jo med den oppe
for å få litt circulation. Og plutselig på natta begynte jeg å pøse regnet, men da hadde ikke jeg merket at jeg lå og sov. Og så ble det kommet en menneske gjennom den gardinen. Det er jo utrolig creepy. Du kunne jo aldri sove med den åpen igjen, for da kan jo på en måte han alle. Men han kan ikke alle. Det skal han ha.
Han er for det første veldig atletisk, og for det andre viljen hans er større enn noe annet. Ja, hvis han er manisk, da blir det... Det var i regnvær etter jobb han hadde jobbet, og...
Han klatret langs fasaden på bygget. Det var ingen stige, ingenting. Han klatret i selve stukaturen. Han buldra opp til min bakgang og tok en hang-up. Hengende fra takrenna, en hang-up opp. Og da har du lyst til å komme inn. Da har du innmari lyst. Og jeg tror faktisk ikke han kan ha det. Jeg tror de færreste kunne det.
Så det er ganske trygg jeg fortsatt å zoome en dør oppe, for det var bare exen min som kunne komme inn der. Det tror jeg ikke var så mange andre. Nei, jeg skjønner. Det er veldig gøy. Det er en trøst i en sånn... Indemellom jeg og vennene mine snakker om det vi har forhånds, så er det sånn
Og det er jo fordi han også overveier veldig det tunge ansvaret i livet. Og det er jo veldig mange som gjør. Ja, det er vanlig. Og da hender det at vi ligger og dagdrømmer om en unntakstillstand som ikke er så ille, hvis du skjønner, men som er ille nok til at alt må snus. Til at det er unntak. Ja, men ikke så ille at folk dør og sånn. Nei, ikke sant. Men det er vanskelig balanse, for det er ofte da det blir... Det pleier å være noe liv som går tapt, altså. Ja.
for at det skal bli sånn vi vil jo ikke det det er ikke det man dagdrømmer om dagdrømmen kan man faktisk lov å velge hva man vil å nei se for deg babyvirus, alle blir gravide de går ut døra
Jeg tror vi alle må være inne til at vi har først skjønt hva dette er. Sånne type ting. Babyvirus, det er jeg. Men, ja nei, og det her ble jo plutselig et segment da som handlet om å være takknemlig over den psykosen eller den opplevelsen etter et brudd. Det var jo ikke det jeg var takknemlig over, men nå fikk jeg bare flere ting
Ja, det er veldig rått å være takknemlig over. Og være takknemlig over, uansett. Det du lå og tenkte på i går? Det jeg lå og tenkte på var, hvorfor jeg egentlig, det er jo litt gøy, hvorfor jeg var takknemlig, var egentlig at jeg ikke noen gang, og misforstå meg rett, jeg har jo åpenbart snakket mye i denne podcasten her, om at jeg ble mistreated av min ex. Og på mange måter liksom,
det er ikke noe hemmelighet det, men jeg har heller ikke liksom prøvd å virkelig dra han, skjønner du? Han skal få leve sitt eget liv helt separat et annet sted enn meg. Og det er jeg, sitter jeg igjen og er litt takknemlig for faktisk. For det vet jeg at det var flere ganger jeg hadde veldig lyst til. Det er veldig forfølgelig. Og liksom sånn expose og liksom bare og så sitter jeg igjen og er sånn, åh, jeg kan leve med det her veldig godt. Ja. Skjønner jeg rått. Ja. Og så
Og så tenkte jeg sånn, jeg tror hvorfor jeg kan leve litt med det også, er fordi jeg hele tiden på et visst plan gjennomskuet det som skjedde, ikke sant? At jeg hadde en intusjon og alltid tenkte meg til, jeg husker det var noen scenarier hvor jeg var sånn, eller veldig mange scenarier, hvor vi levde livet vårt sammen, og de samtalen vi hadde og alt sammen, samtidig som jeg følte, eller er det denne historielinjen som egentlig skjer? Ja. Ikke sant? Ja, ja, ja. Men hvis denne egentlig skjer,
Og så koblet jeg alt som ble sagt til det, og visste at det kan også fortsatt være det, men det er for mørkt. Ikke sant? Det tror jeg bare jeg som er litt... Jeg er ganske mørk da, siden jeg klarer å tenke meg til det her, ikke sant? Men det er jo for mørkt at vi nå bare har disse samtalene her, og du sier disse tingene for å dekke over det. Ikke sant? Men hele tiden så var det to lignende
Liv som skjedde parallelt Det livet jeg var redd for at skjedde Og jeg alltid hadde et forhold til Og det livet som på en måte Utspilte seg i samtaler Og ting jeg ble vist Og alt det som jeg beviste Men det at jeg ikke bare Hadde det livet og forholdt meg til det Men at jeg hele tiden Som gjorde det også helt jævlig å stå i
Fordi det gjorde at du hele tiden hadde det ganske vondt, for du hadde et mørkt sted du kunne gå, og liksom besøke ting og tenke sånn, men hva om den gangen han ringte meg, og jeg var sånn, hvorfor hører jeg biler i bakgrunnen nå? Jeg tror ikke han er der han sier han var. Og så sier han at han skal bytte spyleveske på bilen, og så er jeg sånn, nei, jeg tror han kommer fra en annen jente. Ikke sant? Selv om han er egentlig på hytta. Altså de tingene der, som er jo bare helt sykt. Hvorfor skal han ikke bytte spyleveske på bilen? Ja, og så
Fordi det er et eller annet som sier noe sånt til meg. Og så har du de da historiene. Og da når han plutselig da, jeg husker han var sånn, kom hjem og overrasket meg. Og så var jeg sånn, nå er det skurrer. Men hvorfor skurrer det, ikke sant? Det er ingenting som sier at det skal skurre. Og når da du innser at det mørke livet du har vært sånn, det er, livet må være for godt, at det er sant. Ja. Var sant hele tiden. Så åpner du opp en veldig skummel verden. Men en litt spennende nå. Ja, jo da. Ja. Men det har jo gjort at det,
Det gjør at du blir ekstremt mye mer skeptisk. Ja, det gjør du ikke. Og ekstremt mye mer liksom også mottagelig for andre. Det merket jeg jo veldig godt, at plutselig begynte jeg å få andre folk å åpne opp om akkurat denne skumle verden de også er i da. Og det gjør også det at når noen forteller meg om en person og er sånn
Og alle rundt er sånn, det kan jeg ikke tenke meg at hun har gjort, eller han har gjort. Så er jeg sånn, jo, garantert. Jeg relaterer veldig til det. Og det er også en sånn, jeg lagdrømte om sånne type ting, at jeg var sånn, ja, akkurat som du sier at det er sånn, ja, det er dette livet som vi sier vi skal ha, så er det det livet jeg tror vi har. Men det er jo så mørkt.
og sykt, og jeg skjønner, jeg klarer ikke å... Og sikkert laget av frykt, det var det jeg tenkte. Laget av frykt? Jeg var sånn, det må være laget av frykt, fordi vi hadde vært gjennom litt av hvert, så jeg tenkte det gir jo mening at jeg har liksom en frykt på en måte, men det var jo helt annerledes i vårt forhold også, men det var jo det som var greia, at jeg hadde en sånn følelse, det hadde ikke på en måte, jeg hadde jo peiling på hva han gjorde hele tiden, det hadde jeg jo, det var ikke noe liksom hemmeligheter på det, men jeg visste
at den største hemmeligheten er er at vi ikke skal være sammen det var den hemmeligheten og den hemmeligheten tror jeg du lyver til deg selv om om at vi skal være og det er veldig hyggelig
Fordi jeg setter veldig pris på deg, for jeg vil jo vel gjerne være sammen med deg, ikke sant? Og jeg lever til deg, og vi lever til hverandre, og it's a vibe. Det var liksom litt sånn. Men det var som at jeg lå plutselig noen morgener og kvelder, og fikk sånn super sånn, ja, for vi er jo egentlig ikke sammen. Vi er egentlig ikke sammen, fordi du kommer til å forlate meg av alteret, for du blir aldri noen alter, og du vet at jeg skal gifte meg, og jeg skal få barn, og du kommer ikke til å gifte deg med meg. Og det vet vi begge to.
Det var så sykt tydelig for meg. Ofte gjennom forholdet, og samtidig kunne det være sånn, og vi sparte til leilighet, og jeg tror det var en del ting var så sykt anti-det, men det var så sykt tydelig at det var det. Og jeg følte nesten hver gang det var stille mellom oss.
Bittelitt stille. Så var det det som kom til syne på en måte? For begge. For han er også veldig, han er veldig intuitiv. Så jeg tror han visste at jeg visste. Og jeg tror det var det som lagde en kleinet innimellom. Du vet når det er stille mellom to mennesker, det er nesten litt kleint. Selv om man kjenner hverandre, så er det sånn at det er så sykt tydelig at nå tenker vi på noe privat, begge to. Som ikke vi kommer til å dele, og begge kommer til å si at det er noe annet en tenker på hvis vi spør. Det er det.
Den følelsen Da føler jeg at vi nesten tenkte samme tanke Og det var at sånn er det så hyggelig Men hvor lenge skal det være egentlig Jeg tror mange sitter i det type forholdet Men det er så skummelt Det er jo bare en følelse Vi sitter jo her og sier det Skummelt å ta det så alvorlig Og skummelt å også tillate seg selv At jeg skal være så intuitiv At jeg vet best Imot alt du sier Hvorfor skal jeg ha vært det Hvorfor skal jeg ha vært så intuitiv At når du sier til meg at ja vi skal gifte oss
så tenker jeg, nei, det skal vi ikke. Og jeg har rett. Det er jo rart. Men så vet man jo bare, fordi man kan jo se livet sitt litt fremover. Eller jeg kan i hvert fall det. Og da så jeg jo at jeg skal ha kjempe mye mer hjertesorg og være masse alene. Og det... Da passer det ikke helt inn i valg. Jeg tror også det kommer fra det stedet at disse tingene som da, dette livet som, da nå snakker jeg om det mørke livet, den mørke tidslinjen, som utspiller seg, som hvis man
Hvis man ikke klarer å forstå hvorfor noen gjør det. Det er jo det. Jeg forstår ikke hvorfor du gjør det. Fordi jeg på ekte kunne ikke hatt lyst til å gjøre de tingene. Så er det sånn, alt inni meg sier at du gjør det. Samtidig som du sier at du ikke gjør det. Og du har ingen bevis for at du gjør det. Og så i tillegg tenker jeg...
Hvorfor vil du gjøre det? Hvordan skal du tro på det da? Da blir man jo gæren. Da blir man jo gæren. Ja, det er jo det. Du ser jo de filmene også. Jeg så for meg også det, at jeg skulle være sånn, han kom hjem fra jobb en dag, så jeg skulle si sånn, jeg vet at du egentlig kviver med meg. Jeg vet at vi egentlig skal slå opp en dag. Det er jo helt psycho. Hvorfor skal man lene seg inn i det? Skulle du sagt det til han da? Jeg vet at du egentlig har masse forhold på siden. Ja.
Man gjør jo ikke det. Nå husker jeg hvorfor jeg tenkte på det her. Det var fordi jeg tenkte hvorfor jeg har blitt så mye mer streng med alle menneskene jeg har rundt meg. Og så tenkte jeg også på nyere opplevelser som jeg også føler har formet litt det. Det var jo en opplevelse hvor vi to var på en reise sammen på et TV-program, hvor jeg også følte at jeg satt igjennom en tilfellesskap
En ting jeg gjorde med eksen min, og en ting jeg har gjort med veldig mange mennesker i livet mitt, er at jeg på en eller annen måte ønsker å forstå dem. Ikke sant? Jeg har et behov for å forstå dem, og gir dem respekten av at jeg prøver å forstå dem. Og hver jævla gang så biter det meg. Ja, ja. Og da var jeg sånn, det er det.
Jeg sier farvel til det Det var det jeg følte jeg lå og gjorde da Jeg sier farvel til å prøve å forstå mennesker Misforskjellig er rett, selvfølgelig skal man det Men jeg trenger ikke å ha mennesker i livet mitt Som gjør det så vanskelig for meg å forstå dem Du trenger ikke rettferdiggjøre Og måtte finne grunner og motiver til alt Fordi jeg også er veldig sånn Jeg synes det også er litt spennende, tror jeg Å høre motiver til hvorfor man oppfører seg på visse måter Så er det sånn, ah, wow Ja, og jeg tror også
Men ja, man trenger ikke ha det i livet sitt. Det er det som er forskjellen. Før dette hadde jeg en veldig stor porsjon med at du må få lov å være deg. Du må få lov å være deg til alle mennesker jeg møtte. Og så må jeg bare akseptere at det kan være slitsomt for meg. Og så er det en helt annen innstilling nå, som sikkert folk kan si at det er min gøylig innstilling. Men innstillingen min er at du må være så god for å være deg. Det betyr ikke at jeg er nødt til å være i nærheten av det.
Men det er jo faktisk det samme. Da er det jo bare at reglene også emplager deg. Ja. For det er jo mer sånn, hvorfor skal alle få lov å være seg, men du skal ikke være deg? Ja. Nå skal du også være deg. Sånn som du nå oppfører deg, og konstant forholder deg til meg. Vil ikke jeg forholde meg til deg. Hvis du for eksempel avbryter meg hele tiden når jeg snakker, eller du alltid får samtalen til å handle om deg, eller du har en veldig dømmende tone, eller du snakker,
snakker kjempehøyt og du hele tiden tar deg retten til å gjøre det i mitt nærvær selv om jeg på en måte viser høflige måter først til at dette er noe jeg kan synes er litt vanskelig og du ikke respekterer det, hvorfor kan ikke jeg bare gå? det er det jeg har skjønt, jeg kan bare gå det er jo det som er så utrolig nydelig med at hvis man skal leve bare i det at alle skal få lov å være seg selv og det gjelder deg også det er veldig deilig, for det glemmer man
Man tenker, alle skal få lov å være seg, men jeg må være den mest modige i hele verden. Og så er det sånn, nei, alle skal få lov å være seg, og jeg får lov å være meg ved at jeg tålte ikke mer bullshit, så jeg bare gikk. Yes, akkurat det. Og det betyr ikke at du ikke skal være snill. Problemet er at jeg føler veldig ofte så... Det handler jo om å ikke være en dørmatte. Og så handler det om at, vet du hva? Det er en grunn til at når du blir eldre får du en...
tettere omgangssirkel. Det er fordi du, jeg tror det her er en veldig naturlig ting med alder, at det er sånn, jeg har ikke så mye tid alltid på denne jorda her, og jeg har lyst til å prioritere de som jeg har lyst til å glede, og de som gleder meg, og så har jeg lyst til å være høflig mot andre. Men hvis folk ikke lar meg avslå dem, eller avslå vår interaksjon på en høflig måte, så er det lov å gå. Det er ikke å være slem. Nei.
Ikke det hele tatt. Det er jo å sette grenser. Jeg tar fra deg her som eksempel. Et ekstremt tydelig eksempel som er satt på spisen. Du og venninnen din skal ut og ta en pils. Og så kommer det en fyr og setter seg på bordet deres og begynner å bli med i samtalen.
Du har gledet deg til denne dagen til å ta en pils med venninnen din. Dette er noe du har satt frem til. Dette er noe du har prioritert i din hverdag. Og denne fyren setter seg ned og avbryter. Du har ikke lyst til å snakke med denne personen. Nei. Setter seg ned og avbryter, og du på en høflig måte avviser den, ikke sant? Ja. Først. Og så sier du...
Unnskyld, men vi har faktisk mye å snakke om Og har ikke lyst til å ha deg her Vi er ikke interessert Til slutt begynner du å bli litt frekker, ikke sant? Bare tydelig egentlig Det er jo bare hvordan ellers kan man be noen flytte seg Hvis de ikke tar hintet Og der er jeg nå Før kunne jeg følt at det hadde vært litt sånn Å det er så slemt Det er slemt å sette seg ved siden av noen Avbryte og ikke ta et tøffelig hint Det opplever jeg er frekt Ja, det er frekt
Det er ikke frekt å si unnskyld, men nå har vi sagt fra, og vi har lyst til å ha denne samtalen alene. Nei, det er å sette grenser. Ja, det er veldig... Det her prøvde en venninne av meg, Amanda, å lære meg for noen år siden. Hun er helt rå på det. Hun er helt rå. Hun er bare sånn, hun blir alltid oppfattet som en kjempesnill, kjempevarm person, som er skikkelig raus, og man kan alltid komme til henne, og hun er skikkelig god lytter og alt.
Men hun setter grenser Og det komprimerer ikke inntrykket man har av henne I det hele tatt, det har vært så innspå for meg alltid At jeg er sånn, du setter grenser Og man opplever deg som så sykt dårlig Det går ikke ut over det andre I det hele tatt, fordi å være tydelig Man får respekt for dem Det er bare det som skjer Jeg opplever at hun setter seg veldig i respekt ved å være sånn
Ja, for det er det jeg følte at dessverre skjedde da, at når jeg egentlig på bekostning av mine grenser, og på en måte prøver å møte på halvveien, som jo er en bra egenskap, man burde jo det i livet, men for å følge dine kamper da, og hvis det viser seg at bare de som veldig ofte føler at de du da faktisk går på kostning av selv å møte på halvveien, hva misbruker det? Ja.
Ja, ja, ja. Du trenger ikke gjøre det på en bar. Det er ikke da du skal møte folk på halvdagen, synes jeg da. Det er jeg helt enig. I relasjoner og med familie og på jobb. Ja, da må man jo gjøre det, men du trenger ikke gjøre det i sånne situasjoner. Nei, og vi har snakket mye om, nå er vi jo langt ute i 2025 allerede, tenk på det. Men hva vi skal fortsette med da, er det ikke?
eller ta med oss videre inn i det nye året som vi har ikke så nytt lenger, og det er en av de tingene å bare akseptere at ting som gjør deg irritert ja, du skal ta en runde med deg selv har jeg rett til å bli irritert over dette? og hvis du faktisk er sånn, ja jeg synes det er enten litt uhøflig, eller upassende, eller bare noe du ikke egentlig trenger, du trenger ikke å entertaine dette da kan du faktisk bare slippe det, og gå det er en fantastisk følelse man kan det
Det er helt rått.
Frida, jeg spurte på Snapchat om jeg kunne få noen gode tips til skjæringråd, for jeg elsker skjæringråd. Jeg er en sucker for skjæringråd. Det funker ofte. Bare få på noe sånn, putte en elik i et glass vann opp på kjøleskapet, så kommer det ikke spøkelser. Ja, jeg liker det. Og da var det en som sa, ok, det du må gjøre er at du må kutte opp løk, og så må du legge de i sokene dine når du sover.
Og så måtte jeg også spise et hvitløksfedd. Og da var jeg sånn, ja, prøver du å lure meg nå? For det er jævlig gøy hvis jeg kutter opp løk og sår med det, og det er bare bullshit. I sokken liksom, ja. Men så var det flere som skrev at det er på ekte greier, fordi løk absorberer veldig del nå. Ja.
Jeg vet hvertfall at fotsålen er sykt mottakelig for å absorbere. Ja, åja. Så det gir mening at det er et sted man får inn ting, på en måte. Men også kan trekke ut da, kanskje? Det kan gi mening. Løken vet jeg ikke helt hva skulle gjort, men det har jo mye i seg.
Hvertfall? Ja, for det er litt gøy. Og hvitlek har jo mye naturlige antibiotika i seg. Og det har ingefær også. Så det er jo derfor de to tingene er litt her. Ja, ingefær var selvfølgelig åpenbart det mest populære. Men det var jo ikke et, hva skal man si, revolusjonerende kjerringråd for noen å spise ingefær når man er for kjøla. Nei, jeg synes løkskiver i sokken, gjerne kom tilbake til meg om det er en bra...
Ja, for den synes jeg var... Det eneste er at jeg... Det verste når du har kuttet opp løk og sånn, er at du går inn og lukter løkresten. Og tenker jeg sånn... Tenk hvis det da... Fordi som du sier, fotsålen er et sted hvor det liksom... Opp i resten av kroppen. Og tenker jeg sånn, hvis det da gjør at hele huden min lukter løk. Uansett da, om føtten din lukter løk lenge etter du har vasket dem. Fordi det synes jeg noen ganger når jeg har lagd mat, at etter...
Jeg skrubber hendene mine, så lukter de løk. Ja, ja, ja. Det er sånn hvis du skal være med noen, det er sånn du må skjøre, skjære opp løken, så er det sånn. Jeg synes det er helt jævlig. Det lukter løk lenge etterpå du gjør det. Det setter seg under neglene. Det setter seg ordentlig godt, sett hvor du vasker etterpå, så jeg ser for meg at føttene da, hvis du skal sove med den hele natten,
Får en liten løkodur, hvis jeg kan si det. Så det er på en måte et kjæringråd som koster litt å prøve. Jeg trodde det i går på gymmet, at det var mine føtter som stinket. For det tror man jo alltid, for det er jo nærmest mine egne føtter. Ja, man synes det er en frykt man har. Ja, og det er jo nærmest mine egne føtter.
Og så var jeg på en maskin, og så var jeg sånn, offisjøren, føttene mine stinker. Å nei, de skoene her har sikkert ligget inne i gym-baggen, lokket, så har ikke de fått ordentlig pust. Jeg tenkte, det er det som har skjedd. Nei, nei, nei. Så tenkte jeg, eller er det han ved siden av meg? For han så ut som han kunne stinka litt. Og så tenkte jeg, kanskje det er han. Håper det er han. Han var veldig nærme meg. Var det han? Og så flyttet jeg meg, så var det fortsatt lukta der. Jeg bare, da er det meg. Da er det meg, da er det meg, da er det meg. Og man vet til og med, hvis man lukter det selv, da lukter det mer. Ja.
Da kommer de skoene til å gå rett i søpla nå, for da er det ikke noe redning, for det var en sånn sur... Jeg vet det, når det har satt seg, så er det over og ut. Sånn de på Gullakka, vi bare var sånn palma så alle månskoene våre, for det var sånn, det er fakt liksom. Ja, det er fakt. Det var ekte fakt, sånn føltes det. Så jeg bare, fakt, fakt, fakt, går ned i garderoben, gleder meg til å rukte på de skoene, for jeg må bare få det liksom... Jeg tar de av bare sånn...
Og så var det en jente der, og da ville jeg ikke ta skoene. Da hadde du sittet lukt opp i skoene. Så jeg tok en sånn casual sniff, på en måte, i det jeg bøyde meg ned.
Og løftet de opp til sekken Det var ikke mine sko Og hva er det da som har stinket så surt Da var det noe annet på gymmen Det var det som var samtlige steder jeg var Men jeg lukta overalt Lukta meg i tissen, lukta meg i rævene Ja, men jeg lukta alle steder det kan stinke liksom Jeg stinket ikke Hvem stinket på Imperia-gym i går Det var det jeg lurte på Du må melde deg Har du noen andre som kjente den stanken?
Apropos stank, jeg har faktisk en ting jeg har, en ting jeg tar veldig pride i, også nå snekkebrynsen har blitt sjokkert over, for jeg sa det tidlig i vår relasjon, at jeg har en gave, og tro meg, det betyr ikke at ikke det kan lukte av meg, for andre som også har slitt med for eksempel bulimi da,
Så kan det for eksempel gjøre at din gass lukter helt for jævlig. Så det er ikke det jeg sier. Men kroppen min, med mindre man har bakteriell vaginose, eller en sånn type ting, lukter ikke. Nei. Punktum. Aldri. Jeg lukter ikke. Og det husker jeg også at kjærgårdsbrinsen også var sånn, du lukter aldri. Nei.
Og det gjør jeg ikke. Når jeg var syk nå, så hadde jeg sett mye, og så hadde jeg dratt og trent etter det, før jeg hadde usatt. Rart ting, hvertfall. Da var jeg sånn, nå er jeg virkelig pikk, liksom ekkel. Og jeg har svettet masse. Og så var jeg sånn, nå må du ta en sniff i armen min. Og han bare, det er helt sykt. Det lukter ikke.
Ingenting Ja, det er jo utrolig Og for meg så er det Jeg vet hvordan lukter jeg kan lukte Hvis jeg lukter Og det er et skikkelig faretegn For meg er det sånn Nå er du syk Aldri ellers ville lukta Fordi det er bare Og det er rart også Fordi søsteren min lukter Eller har liksom en kroppslukt Og broren min har kroppslukt Alle de har kroppslukter Så det er veldig Og jeg er ikke Jeg mener det her Jeg har virkelig gjort undersøkelser Sånn, folk lukter meg ikke Ja
Nei, nei, nei. Jeg skjønner det. Du har en nøytral kroppslukt liksom. Ja, jeg har en veldig nøytral kroppslukt. Men ja, den er nøytral. Den er kjempenøytral. Jeg har en lukt når jeg svetter, som går over i søtt. Som er skikkelig ekkel, synes jeg. Jeg synes det er mye verre enn... Enn svettesvette? Ja, forskjellige svetter jeg preferer på en måte. Men jeg foretrekker de menneskene som går over i en slags krydderodur. Fordi da føler jeg at det er veldig tydelig hva det er. Det er veldig sånn at jeg svetter, det er kryddera.
Det er en krydret vibe, hvis du skjønner. Og jeg synes min odur når jeg svetter, spesielt febersvett eller nattesvett, for da blir det bare at man ikke er fysisk aktivitet, men man liker på en måte å være sånn klam. Den lukter så søtt! Og jeg synes det er så ekkelt! Jeg føler meg som en baby som er nyfødt, og den gugga som er rundt den babyen. Skjønner du hva jeg mener? Sånn søt, ekkel gugge. Du vet den der fordommen om at hvite mennesker lukter melk? Ja.
Nei. Det er surt da, egentlig. Ja, men mine er søte. Jeg tror det er som en slags kondensert melk. Kondensert melk er min, og jeg hater det. Ja, det er jo ikke en fordom, det er jo sant. Det er akkurat som at man synes, det har jo med hva vi spiser. Da mener jeg sånn, hvis det kommer noen fra en helt annen kultur, eller en helt annen sted, og skal lukte på meg, så kan du gå til denne og lukte noe for dem. Dette vil jo være nøytralt i de som er vant til disse luktene. Jeg skjønner at du ikke mener at du har mulighet for å lukte noe. Nei, nei. Men jeg skjønner hva du mener. Ja, det er ikke sånn...
Hvilken lukt du mener? Ikke at jeg har luktet den, men jeg skjønner... Jeg liker den ikke, for da liker jeg heller da for treningsvetten min, eller at jeg går med en sånn der syntetisk stoff som blir svett, som lukter sånn veldig stereotypisk svett. Det er bare sånn, det lukter litt sånn, hvordan skal man si det? Skarpt, liksom. Det lukter litt skarpt. For eksempel... Det prefer jeg over den søte nektaren. Jeg skjønner det. Det føles litt som nektar. Ja, for da er det så tydelig hva det er. Ja, svett! Og svett!
Det er jo egentlig ikke så skummelt. Jeg synes ikke svettet lukter så vondt. Det er bare gammelt svettet. Ny svettet er jo egentlig helt greit. Det lukter jo ingenting. Fersk svettet lukter ingenting, men det er de der hjertsvettet tingene. Men det er det som er litt gøy. For eksempel med treningsklær. Mine lukter jo ingenting. Jeg kan ha brukt treningsklær. Det gjør jeg jo åpenbart ikke. Men for meg er det bare fordi jeg må vaske det. For jeg føler at det er jo svettet. Så jeg må ikke lukte det. Men jeg kan bruke...
en treningstopp i seriøst en uke, og den lukter ikke i svett. Ja, det er jo alt. Men jeg svetter veldig mye når jeg trener, da. Sånn skikkelig. Ja, ja, men likevel. Om jeg svetter, så lukter det ikke. Det er det. At svetten min lukter ikke. Så jeg kan liksom være på mølla og renne nedover, og likevel lukter den ikke. Ja, jeg vet det, men da vasker du den uansett, fordi den har vært våt. Det er jo det jeg mener. Ja, jeg skjønner det. Men hvis jeg ikke gjør det, da er det her poenget, da. Man vasker jo fordi det har vært ekkelt. Men hvis jeg ikke... Det er ikke noe sånn at jeg kan lukte på det og si, ja, den trenger å vaskes. Det går ikke. Det er helt sykt. Ja, det er helt sykt. Jeg
Jeg føler spesielt at det er noen klær Som aktiverer svettelukten i det du tar det på Ja, men det er det jo Og spesielt klær som kanskje har vært svettet i en eller annen gang Og det har satt seg Og så vasker du det Og hvis du svetter i det igjen da Så går det sånn For jeg er jo veldig sønn der Jeg og Benjamin deler jo klær Og da kan det være sånn at han har gått med en grenser Så lukter jeg på nett på fevlosserkommen Så er jeg sånn Åja, den lukter ingenting Null stress liksom Så tar jeg den på I det jeg har tatt den på meg
Så skjønner jeg at jeg har gjort noe galt Det er for sent Og da må jeg bare holde armen inn til meg hele dagen Og være sånn, den her lukter Fordi den aktiverte seg ikke før den fikk kroppsvarme Æsj! Men veldig interessant Jeg har jo også vært manisk I å vaske klærne mine Det er jo egentlig litt motsigende At jeg trenger det egentlig ikke, men jeg er helt manisk på det Det er jo andre problemer du har Sikkert
som er grunnen til det det har jeg snakket med snekkeprinsen om og det er at det er sånn som Pimplosjen som sitter der og forteller om alle disse tingene at han dusjer ikke han setter ut og ikke sant det er hans kampsaker det er og spiser bare kjøtt det er jo litt sånn alle på planeten kan ikke bare pise kjøtt det går ikke så det blir litt for dumt men uansett
så er jeg jo helt enig at jeg tror også mennesket i sitt rene form ikke burde dusje så mye. Ikke burde bruke deodorant. Ikke burde bruke masse kremer, for da stopper vi å utvikle, som du sier, oljeproduksjonen og alt det her. At det mest sannsynlig er det beste for oss. Men nå lever vi i et samfunn. Det er det. Hvor jeg...
Har lyst å komme uten svettelukt på jobb. Og man har lyst til å dusje. For jeg har lyst til å dusje av meg. For eksempel at jeg går rundt i denne byen her. Med masse, masse, masse eksos og CO2. For meg er det også en spirituell ting å ta av meg en dusj. Jeg føler at det er en slags restart. Det føles som om...
å ta en napp, på en måte. Og dusje for meg har samme funksjon. At det er sånn, vet du hva, nå er jeg skikkelig lei meg, eller sliten, eller overveldet. Jeg tar av meg alle klærne, kler meg helt naken, står i Evas drakt, og får vann rennende over hodet mitt. Og det føles som en restart. Det er veldig deilig. Og jeg vil ikke slutte med det bare fordi vi må se opp igjen, så jeg egentlig, jeg gir faen. Ja, eller bare sånn, vi allerede på en måte, jeg føler vi allerede fucka så mye opp det der, og også den der
Du må ikke bruke sjamp og balsa. Åpenbart. Jeg var på farmen og gjorde alt det her. Jeg fikk kjempefett hår. Jeg fikk uren hud. Jeg skjønner at det krever en lenge periode, men da var det seks uker. Håret mitt føler jeg kan stå ganske tydelig at det er sånn det kommer til å bli. Jeg har ikke lyst på fett hår.
Jeg skjønner at det er mest sannsynlig det er ikke farlig med fett hår. Det er nok best for håret mitt å være sånn. Men jeg vil jo ha ikke fett hår. Jeg vil ha tørt hår. Og da må jeg bruke shampoo og balsam. Og hvis jeg skal drive og dusje med shampoo og balsam, da kommer jeg til å få tørre hud. Og jeg kommer til å fucke opp med den oljeproduksjonen uansett. Og da vil jeg ta på meg en deilig lotion. Det er godt. Og jeg personlig verger jo til...
Den mest syntetiske deodorant. Fordi jeg personlig gir så faen i om det er aluminium, gir den. Jeg vil bare ha en som lukter tutifrutti under armen. Jeg synes det er kjempedeilig når jeg har dusja at jeg lukter tutifrutti. Alle klærne jeg tar på meg da får en tutifrutti lukt, og jeg liker det. Jeg liker ikke at det er som dette er kjempebra for armhullet min. Jeg gir så faen. Jeg gir så faen. Jeg skal ikke ha en stein som jeg gnykker
under armene, som er sånn aluminiumsfri kristall? Nei. Jeg har faktisk prøvd det. Jeg også har prøvd det, ja. Tror du ikke eksen min brukte den kristallen, eller? Ja, og apropos når jeg sa at jeg ikke lukter, så betyr det ikke at du ikke svetter. Det betyr at du får jo svetteringer og alt det som på en måte følger med når du ikke bruker redorant, da. Ja, det funker jo ikke. Det funker ikke, det funker ikke. Eksen min også brukte det her, fordi han også var sånn sjabba sjabba, jabba jabba...
kaldusj med water og lul, liksom. Den viben der. Og det er greit nok det, men det var den steinen han hadde som deodorant. Det er en sånn krystall på en måte da, som han liksom rubber under armene. Ingenting! Kunne ikke så godt rubbe ingenting. Det er det. Det er bare placebo. For å føle at du gjør det. Da vil jeg...
Da vil jeg heller liksom dø ned 80 da. Ok, nå skal jeg være brannfakkel her, altså jeg vet ingenting om det egentlig, hvorfor man gjør det, men hvis du er så mot å ta aluminium, det er sikkert like dårlig det da, men det er jo om folk tar sånn botox i armhullene, fordi da sverter du sverterskjærklene. Botox er sikkert til for jævlig. Ja, vet da faen. Ja, men jeg er også sånn, it's one life, altså you only live once, and aluminium under my arms. Jeg synes vi mennesker, i alle disse tingene vi har funnet på, gjør så mye tull. Nei.
Det er det jeg mener. Så mye tull. Og misforstå meg rett, det betyr ikke at jeg er veldig for at man skal finne de produktene som er det nødvendige. Det har vi snakket om før. Prøve å droppe alle disse syrene og få mye sånne ting. Hvis vi skal snakke om menneskeskap til helvete, så er det kapitalismen som er det første stedet jeg går. Ikke aluminiumen og armen, og jeg vet at det er en del av kapitalismen. Ja, og sjampo og alt det. Men det er det jeg mener. Det er dit jeg går først. Jeg går først til systemet som...
forer opp under at vi trenger ting vi ikke trenger og på en måte verdisette vi har som mennesker det er på en måte der jeg synes det er mest interessant å dyptykke enn på en måte nødvendigvis at man skal stinker og spise kjøtt. Ja, jeg tror det som er problemet er at egentlig er det noe inne på noe som er veldig interessant, men det er det helseperspektivet ved det som kanskje kan føles litt sånn kvelende på en eller annen måte da. Det føles bare ut som at jeg ikke bryr meg. Det føles som biohacking. Også sånn, ja, ok, du reverserer og du lever evig, du da,
Stinkende kjøttspisene. Ingen må være med med det. Man må sove og ha veldig litt energi. Eller mye energi. Det er jo til hvilken kost. Det er det jeg mener. Ja, du lever lenge, men du lever lenge på den kjipeste måten. Men vi har fått anbefalt noe for i dag. Og det er å se en eller annen sånn... Tydeligvis alle har sett noe, spesielt millennials, har sett en eller annen dokumentar. Jeg har ikke sett den. Som handler om å få i seg mikroplast. Ja.
Ikke sant? Alle bytter til trefjøler, alle bytter til liksom skal ta bort teflon ting, og det burde vi se, husker du når den, hva heter den der som gjør at alle slutter å spise kjøtt en perrade? C-spiracy. C-spiracy. Og så C-spiracy. De som bare virkelig liksom klarte å Det trenger jeg ikke engang, for jeg er allerede anti-teflon, det har jeg vært i sikkert 5-6 år. Ja, men jeg har lyst til å
jeg har lyst til å se den. Jeg er livredd. Hvis jeg er en Airbnb med teflon, så går jeg nesten og kjøper en jernpanne. Hvis du skjønner, jeg er så redd. For jeg får jo sånne frykter for meg veldig. Og akkurat teflon og sånn plast i mat, at det kommer plastbiter i maten min. Jeg bruker bare trevisper og jernvisper. Det er liksom noe av det verste jeg vet, den tanken. Så det er jeg allerede veldig tapt inn på akkurat det. Og hver jul ønsker jeg meg nye jernprodukter, for det er utrolig mye dyrere. Maten er veldig mye bedre.
sykt mye sundere for deg. De pannene varer hele livet, men det er jævlig tungt å bære dem, og det er mye vanskeligere å rengjøre dem. Ja, men det er bare så verdt det da. Det er verdt det. Nei, men det er greit å... Ja, da vet jeg det. Kanskje man skal... Ja, nei. Spennende. Ok, vi sier takk for nå, og sier kaffeskål, og så høres vi veldig snart. Kaffeskål! Kaffeskål! Kaffeskål! Det er luks!
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!