En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål med Holden og Krag, og i denne episoden så kommer vi til å lande etter liveshow. For ja, det var stort for oss. Rett og slett å selge ut sentrumscene til bare dere fantastiske kaffeskålere, og få lov å ha det øyeblikket med dere for første og siste gang noensinne. Kaffeskål!
Da er vi på den andre siden, Frida. Endelig.
Altså ikke som lever nå, men en fara eller noe da. Kanskje en fara også. De hadde vel ikke bøker, de skrev vel kanskje bare på sånne tavler. Jeg tror faktisk ikke en fara også. Men du kan i hvert fall ha det rett på mobilen din hvis du laster ned appen Bookbit, og med koden KAFFESKAL så får du 90 dager gratis lytting. Og det tilbudet, det kan du benytte deg av frem til 16. juni. Så det er bare å kjøppe seg. Frida, du har et forslag til en bok vi skal lytte på i sommer. Nei, jeg har tenkt da at det går jo an å slenge seg litt på bølgen.
Og rett og slett starte på Bridgerton. For de har Bridgerton-bøkene i bokpitt. Ja, og det er jo de bøkene Netflix-suksessen er basert på. Så da kan man høre liksom det OG Bridgerton, da. Og det er alltid bedre på bok. Det er alltid bedre. For de må kutte ut ting når de lager, filmatiserer bøker. Og da kan du se for deg skuespillerne sånn som du vil at de skal se ut. Og det er jo enda gøyere.
Og så kan du sikkert få vite litt sånn inside info, sånne ting som ikke kommer med. Ja, detaljer. Hvis du ser det, detaljer da, sånn å, men de er jo da best enn med dem, eller det, aaaah. Ikke sant? Kanskje litt frampek på hva som skjer etter hvert. Og så kan man være litt den på fest da, som er sånn, ah, bøkene er bedre.
Eller den som er sånn Åja, jeg har ikke sett serien jeg har lest i bøkene Altså ordentlig ekte Pikmi da Det er litt kulere Noen få ganger så er det kult å være Pikmi Det vil jeg absolutt si Og med koden Kaffeskal Så får du 90 dager gratis lytting Hos Spookbeats Kaffeskal!
Ok dere, liveshow er over og ut. Vi kommer til å holde ord neste gang vi har livepodd, så er det spektrum som vi sier. At det betyr at vi må ha helt enorm suksess innen den tid, eller at det ikke blir det igjen. Ja, og det er helt greit det jo. Ja, det er enten eller her altså. Ja, det blir det. Men det var jo, om jeg kan si at det kokte i publikum, eller? Det var helt utrolig kokt.
Det bobla, det bibla helt vilt. Jeg ble helt sjokkert, jeg har aldri...
vært vittne til et slik et engasjement? Nei, det var jo ordentlig rørende. Det er en måte det man sitter igjen med. Det var nesten litt flau, ja. Det var nesten litt flau, ja. Men det var jo sånn, dette er første gang våre familiemedlemmer får et lite sånn ekte innblikk i hva vi holder på med. De har jo liksom kunnet sett det av TV, eller det av klipp som kommer på internett og sånne ting. Men jeg tror ikke de skjønner
Essensen, ikke sant? Nei Og jeg vet hvertfall at min familie sjokket startet allerede når de da Møtte opp utenfor sentrumscene Og så alle disse jentene Ja, jeg tror det var det største sjokket for pappa også Å se liksom køen Ja
Han har skjedd sånn, det ser ut som Rolling Stones er i byen jo. Det må jo være noe annet som skjer også på sentrumscenen. Og det er veldig gøy, for jeg har fått flere som har gått forbi sentrumscenen den dagen, og virkelig kledd seg i hodet og sånn, hva er det som skjer på sentrumscenen i dag? For det er jo en ganske spissa målgruppe. Det er en ganske tydelig målgruppe. Hva er det som skjer på sentrumscenen i dag? Og så har de sett på Instastoryen min senere og vært sånn, shit, er det køddevareng!
Kaffeskål liksom Ja det er så mange som har vært så Oi det var en sted jeg burde vært Det var seriøst
1200 pene damer i kø. Det var kun pene damer. Det var det jeg hørte så mange bare, åja, det er der jeg skal være. Det var kun pene damer i min aldersgruppe. Jeg bare, ja, det stemmer. Vi er pretty, pretty fans. Pretty og kvikke. Ja, som faen. Vi er oppe og nikke de der, altså. Det var virkelig gullgruve for dating, egentlig. Vi fikk til og med en melding, da, ikke? Jeg sa ja i dag, så vi får se da om det blir noe, men vi fikk en melding fra...
God morgen Norge sendte melding. For de hadde da, en i God morgen Norge hadde da sittet og sett, sittet utenfor sentrumscenet. Han hadde lurt på, slet seg ut og vært en av dem. Hva er det her for noe oppstyr? Han skjønte det var podcast, så ville han at vi skulle komme på God morgen Norge på torsdag. Jeg føler noen ganger at God morgen Norge er litt som en lokalavis, at det er sånn der...
Det er Oslos lokale. Dette kan det være plass til på forsiden vår, at dette var bra. Og så er det sånne der morsomme ting, sånn er det lang kø. Det er en bra sak vi har på. Men jeg synes det er det som er litt ekstra gøy med denne podcasten her, fordi samtidig som vi er ganske høylytte, så er vi også ganske low-key, og
i den forstanden at det er jo veldig mange podcaster som er ganske sånn klistret utover i store plakater og utover byen, og det er veldig sånn tydelig. Gjerne hvis de har en...
bak betalingsmur eller har et sånt type mediehus i bak i ryggen som på en måte er mye mer synlig og har mye større budsjett for å liksom synliggjøre seg da mens vår podcast er ganske usynlig og den er jo litt sånn grasrot podcast føles det ut som bare fordi det er liksom også fordi vi er bitterlig dårlige å promotere vi er dårlige på å promotere du og jeg er tilendige på å promotere og vi har jo
promotert etter showet og da har det jo ikke vi stått for det det er jo vår management som har gjort hele jobben der. Ja, for den biten promotering vi har fått på skjømmegjøret har vi kanskje ikke vært den beste på det. Det er lekkert. Akkurat der har vi lekkert. Men det som er gøy er at siden vi er en såpass ganske usynlig podcast som folk får egentlig vite mest om, tror jeg, med word of mouth, at det er sånn en venninne hører på den, og så begynner en ny å høre på den. Det er det jeg har hørt mest at folk sier.
Ja, det er sånn den på en måte reiser og blir hørt, og vi blir masse kappeskålere. Og det som er så gøy er at det viser seg at vi har ganske trofaste lyttere. Det er jo utrolig stolt og rørende å vite det, men da er det kult når det ikke er noe flashy, så plutselig bare shows up, og så er det bare sånn «Åja!».
Det er så mange. Vi vet jo våre tall, og vi vet jo at det er veldig mange som hører på denne podcasten, og vi opplever jo å bli stoppet på gata hver dag, og få høre kaffeskål hvor som helst vi går. Og hvis vi kjøper en kaffe, så får vi beskjed om at det er den havremelken dere ikke liker, som jobber i kassa. Fordi de kjenner oss. Så vi vet jo at den på en måte reiser i det stille, som er veldig behagelig. Vi trives med det. Men da er det veldig gøy for de menneskene rundt oss som ikke
jeg er i den verden, og ikke har tappet inn i det. Nei, de aner ikke. Jeg føler nesten ingen menneske rundt oss egentlig har en veldig følelse av, for mange som hører på den. Det er bare oss, for det er jo bare vi som får høre kaffeskolen på gata, på en måte. Og da må det i så fall være at det er med noen da, ikke sant, når det skjer. Men for det er jo ikke sånn at jeg da
ringer vennene mine og forteller om dette. Så det er det sånn, det gjør man jo ikke. Og så ringer jeg jo heller ikke vennene mine og sier «Hei, vet du hvor mange som lytter nå? Nå har vi fått nye lyttetal!» Men man gjør ikke det heller. Så det blir på en måte bare du og jeg som sitter og føler at «Åh, ja, det er ganske mange som hører på oss». Og så plutselig får man vise det til familie og sånt. Ja, det er veldig gøy. Så det er veldig gøy, fordi jeg følte at den stemningen på sentrumscenen i salen der, det var litt som...
At det bare var tatt essensen av stemningen vi to har i publikk her inne i vårt lille studio, når vi sitter sammen, bare oss to. Og så har vi klart å invitere folk inn i den, så det er den stemningen som er der inne. Ja, virkelig. Det er litt sånn... Og en ting vi la merke til er at vi har veldig søte fans. Veldig. Mye søtere enn oss. Mye søtere. De er veldig sånn idmyke. Ja. Ja, idmyke. Kanskje det er derfor de trenger at vi er litt...
Mamma hørte jo på den forrige episoden vår som var en liten sammensetning av forskjellige høydepunkter. Ja, produsensens favoritter. Og hun ringte meg og sa sånn, dere har jo forandret dere en del. Jeg bare, hva mener du? Hun bare, dere var jo helt gærne i starten. Mye mer sånn der rowdy og ting vi sa og mye mer sånn.
ufiltrert og sånn, og da var jeg sånn, oi, uff, det var jo dumt å høre det, da må vi jo gå tilbake til det. Ja, men jeg må bare si en ting, fordi jeg sa jo i denne podcasten her, det er jo derfor vi har blitt mer rolig sikre, fordi det har fått konsekvenser, og da mener jeg ikke sånn konsekvenser av noe forferdelig, men at det skriver saker i et oppgiv som man kanskje ikke helt så for seg, ikke sant, at det skulle bli overskriften og sånn. Nei, det er akkurat det, sånn, de første episoderne hvor jeg snakket om sånn, åh, deilig blodfull månedseks, og
Og da tenkte jeg ikke være redd for at det plutselig skulle stå sånn der «Jeg liker å ha heksseks under fullmånen». Nei, fordi du var ikke kjent nok til det. Nei, nettopp. Så derfor kunne man si det. Og nå synes jeg det er mer ubehagelig. Fordi du er redd for det? Helt klart. Og svigerfamilien min skal åpne avisa, og så står det «Digger hekseseks under fullmånen». Ja, ja. Når vi var borte så hadde jeg sagt det der om å ta cola på 17. mai for...
herrens år siden. Og det har jo vært en sak den jeg ikke har fått med meg, for jeg har vært borte, takk og lov. Ja, fordi siden jeg hadde vært i Lofoten, og det ble veldig mye sånn, jeg skjønte at folk prøvde å finne ut av hvem den der snikkeprinsen var. Så
gikk jeg inn på jodel. Jeg vet, jeg skal ikke gjøre det. Og det er helt lettelig, og jeg har ikke gjort det siden siste gang vi snakket om det i podcasten, som er et år siden eller noe sånt. Enda mer, tror jeg. Og jeg skal ikke gjøre det igjen. Nå har jeg brent meg igjen. Var ikke det gøy det? Det har ikke så mye hyggelig å si om meg, det har det ikke. Og det var da jeg skjønte at jeg hadde sagt det der med cola på 17. mai, for da var det bare hun der rusmisbrukeren som brått i seg cola på 17. mai. Jeg var sånn, å herregud! Altså...
Ja, og da tenkte jeg sånn, det er så gøy hvordan så mange menn kan være åpne om at de har gjort sånne ting. Og det bare er så forventet av dem, så det er ingen som bryr seg. Men med en gang du er en jente som har utforsket litt, og levd litt, så er du altså en rusmissbruker hore. Ja, det er klart det. Det er klart det. Jeg forventer inget annet. Inget annet. Men i hvert fall, uansett!
Så var det ikke så innmari hyggelig, men det viser seg jo at selvfølgelig har de etterforska hvem snekkeprinsen var. Og jeg tror det er derfor jeg var interessert i å gå inn, for det er litt mer ubehagelig å bringe inn en annen person. Ikke sant? At de kan skrive om en annen på grunn av meg. Ja, det er ikke noe hyggelig. Det er derfor jeg ble...
Hva heter det? Ny kjære? Men det trenger jeg ikke å gjøre igjen. Men i hvert fall så visste det seg at det er jo folk som søker opp bilnummeret. Det er helt sykt. Det er jo... Og da har jeg fått mye kaffeskålere, har vært veldig søte da, de har sendt meg en melding sånn, Øyen, hvis du vil ha en skjult, så vil jeg bare si at det er mulig å søke opp bilnummeret. Men da tenker jeg faktisk sånn, at...
Det kan ikke jeg ta stilling til. Nei, det er liksom creepy. Ja, eller det kan jeg. Nei, jeg mener du kan ikke leve med sånne rare forventninger til folk. Nei. Og hvis du vil søke opp bilnummeret for deg selv, og liksom finne ut hvem det er. Ja, man kan synes det er litt rart, men jeg kunne sikkert gjort det samme altså. Ja, ja. Men å så skrive det til verden, da er jeg et sted går grønns da liksom. Men det kan jeg ikke ta hensyn til at noen... Men det som er...
Benjamin gjør den viktige jobben og det er altså vi skal slippe å være på jodel og det er at han er på jodel er det? ja og han sier alltid fra hvis det er noe helt håreisende som vi burde vite om men det er jo aldri det det er jo bare slemme ting om oss liksom at vi er stygge og jævlig og det er greit nok det trenger vi ikke å lese og det sier han ikke heller det videreformider han ikke men når det er noe enten veldig gøy eller veldig så får vi vite det ja, men det er deilig så vi trenger ikke å ha jodel ja, fordi det jeg så der inne så stod det også sånn jeg vet at Frida og hun er her ofte og leser og så tenkte jeg ja
Det er vi ikke. Det kan jeg virkelig bekrefte at vi ikke er. Det er mitt verste mareritt. Og så kommer det jo ikke en eneste positiv ting ut av at fremmede mennesker snakker dritt om meg. Det er jo det siste jeg vil vite. I hele verden. Det påvirker livet mitt. Det eneste det gjør, er at jeg kvimer meg mer for å gå for de tingene jeg vil her i livet.
Bare gjør deg usikker og rar. Jeg forholder meg til jodel sånn jeg forholdte meg til påskasseskreken min før, og det er at jeg vet at det bare gjør meg vondt, hvis du skjønner, å åpne påskassa. Så da er jeg sånn, vet du hva? Det gjør jeg bare ikke, det finnes ikke. Det finnes ikke, jodel finnes ikke. Men det kunne gjort deg litt bra å betalt i regningen i tid og ikke fått en kassokrav. Ja, for nå måtte jeg jo betalt inn, jeg var tredjevis den. Det er helt sant. Men der og da så hadde jeg faktisk ingen midler, så det var faktisk en avoident måte å deale med det på.
Og jeg var blissfully happy. Og nå er jeg blissfully happy med å ikke vite hva det står om meg på jorden. Og her er det ikke noe du må deale med når du er om fem år, liksom. Aldri, du må aldri ta stilling til at jeg var sløg. Nei. Å, jeg fær det var et eller annet. Helt irrelevant.
Åh, jeg leste også en, for de var sånn, har hun fått regulering nå? Og så var det... Lester du hvert enn det? Nei, så var det sånn, ja hun har det. Selvfølgelig sponset, ikke sant? Så jeg hatet de på det. Og så var det en som skrev sånn, endelig, jeg har mast så mye om at hun burde fjerne det tottebitte sitt. Deilig å se at jeg vant. Nei! Nei! Nei, nei! Jo. Hvorfor bry folk sånn, du har tottebitte eller ikke? Tenk det, Frida! En som følte sånn, yes, jeg fikk mobba henne nok. Hahaha.
Men a win is a win. Da får hun være glad. Det er det hun får til i livet. At jeg får reggis? Ja. Da det er the greatest achievement, så unner jeg henne det. Helt enig. Jeg er fornøyd med den reggisen jeg. Det er flott det. Men nå vet jeg ikke helt hvor jeg skulle med det her. Jeg har fått en JoJo Siwa-stemme etter showet. Jeg har blitt litt sånn her. Apropos det der å ikke vite stygge ting om deg. Det er jo...
Jeg har endret meg veldig mye der, for før så var jeg sånn som ville vite alt som ble sagt bak ryggen min, sånn at jeg kunne ta stilling til det. Jeg husker du sa det til meg. Jeg vil bare at alt skal avkledd og avslørt. Jeg husker du sa det. Det er jo veldig gøy at jeg da endte opp i det forholdet jeg endte opp i. Det er jo ironien selv. Ja, jeg husker vi hadde en samtale, og så var jeg sånn her, ja, sikker på det, liksom. Jeg føler det er egentlig best å ikke egentlig hele din business å vite, liksom. Og da husker jeg at du var sånn, jo, Frida, og det ble sånn, satte jeg meg, og så sa du sånn her, hvis du hører noe, skal du si det, og så, jo.
Det gjorde jeg ikke. Det har jeg aldri levd etter. Altså, med mindre det er noe utrolig, men det er sånn at jeg bare, åja, ok, nei. Det er bare så unødvendig. Ja, fordi senere tid så har jeg innsett at jeg har no business med å vite om folk. Altså,
Ting som er ment for å være bak din rygg. Det er det jeg mener. Jeg vil gjerne vite hvis folk har et ordentlig problem med meg, som går utover vår relasjon, eller at jeg faktisk gjør noe som påvirker dem sterkt negativt, så vil jeg jo selvfølgelig vite det. Men det må jeg rett og slett, jeg må skaffe deg venner og folk rundt meg, som er trygge nok i seg selv, at hvis de har et sånt issue, så tar de det opp med meg. Og ikke går rundt og baksnaker meg, og så skal jeg få vite det. Så hvis folk baksnaker meg,
Be my guest. Fortsett å gjøre det, eller bare gjør det uten at jeg får vite om det, vær så snill. Det skal være bak min rygg. For det er jo åpenbart ikke viktig nok til at det er ditt problem, noe du trenger å gjøre noe med, men det er et problem de har med deg, eller noe de føler. Og det må de få lov å snakke om som ikke handler om deg.
Og jeg tror heller ikke, jeg merker at hvis jeg har noen venner som er helt ramme på baksnakket, så slutter jeg å digge dem etter hvert, for jeg skjønner jo at de baksnakker meg også. Så det er bare usjarmerende. Det er ikke sånn at jeg er for i baksnakking, men hvis det skjer...
Så vil jeg fortsatt at det skal være bak? Jeg er bare veldig imot når folk sier at hun vet hva hun sier bak ryggen sin. Nei, det vil jeg ikke vite, for det er jo bak ryggen min. Så jeg regner jo med at det er fordi det ikke er viktig nok. Og 99% av gangene noen kommer og forteller deg hva andre sier bak ryggen din, så er det fordi de har lyst til at du skal mislike den som har snakket bak ryggen din. Det er for egen gevinst.
De sier det ikke for å hjelpe deg Det er veldig sjeldent noen sier noe stygt noen har sagt bak ryggen din til deg for å hjelpe deg Og de vet også at det egentlig ikke er så dypt for derfor det er baksnakking Baksnakking er aldri så dypt Det er derfor man ikke sier det til personen Veldig ofte så føler jeg det her skjer de gangene jeg har noen venner som begynner å vise meg hverandre Og da begynner de å komme til meg og fortelle hva de har sagt stygt om meg
Begge to, ja. Og da er jeg sånn, oi, dette her handler null om meg, og nå skal jeg bare få vite at jeg er så strebersk og bare helt... Det trengte jeg egentlig ikke å fylle dagen min med. En unødvendig tjeneste, sånn der...
Men du vet ikke hva. Nei, det gjør ikke jeg. Og det tenker jeg man kan tenke over da. Jeg har fått et veldig aktivt forhold til det. Jeg har aldri egentlig gått rundt og fortalt hva andre har sagt stygt om andre bak ryggen. Men hvis jeg synes noen sier noe stygt om noen bak ryggen hennes, som jeg tenker at det var bare sykt unødvendig å egentlig bare reflektere stygt tilbake på deg, så går jeg ikke å fortelle det til den personen.
Da er jeg sånn og tenker at ingen tok denne personen seriøst. Det som ble sagt, alle syntes det var usjarmerende, og du trenger ikke å ta stilling til det. Det eneste gangen jeg føler for å gjøre det, er når personen in question bender over backwards for å være snill mot det mennesket, eller ha dårlig samvittighet overfor det mennesket. Da har det hendt at jeg har vært sånn
Bare så du vet det, så synes jeg ikke alltid at hun er så grei med hva hun sier bak din rygg. Så jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet i det hele tatt. Og da pleier jeg ikke å si nøyaktig hva, med mindre det er noe veldig spesifikt. Men da pleier jeg heller å bare gi en indikator på at her trenger du ikke ha dårlig samvittighet. Nei, slapp helt av. Ja, det er veldig sant. Og selvfølgelig hvis det er noen situasjoner hvor denne situasjonen hadde vært nyttig for deg, for du skal ta et valg, eller du skal gjøre noe, og dette ville påvirket hva du valgte, så må man jo kanskje...
Være litt raus og fortelle hva som skjedde Men igjen vil jeg skånes for detaljer Hun sier stygge ting Det er også greit nok, for ofte de stygge tingene Trenger man ikke å vite hva er Nei, for de er ofte veldig irrelevant Og bare skadelige Det er ikke hyggelig å høre Det er ikke sånn konstruktiv kritikk Nei Så det er det vi synes om det da
Om bakksnakking. Vi skal få litt vibes fra hvordan det var på sentrumscene, både til dere som var der og dere som ikke var der. Skal dere få en liten smakebit nå. Jeg gleder meg til skikkelig, for jeg har jo blackout helt, jeg husker ikke en rit. Det første vi skal høre, det er en check-in etter første øving. Live her fra sentrumscene, snaue to timer før showstart. Jenter, hva føler ni i?
Nå har jeg bossa mye altså. Nå har jeg bossa så mye at jeg er ferdig bossa. - Du er ferdig? - Ja. - Ferdig. Ikke Bridezilla, men Podzilla. - Jeg har vært Podzilla, nå spiser jeg en herlig seranoskikke Jaws Club. - Det blir godt. Jeg lurer på om jeg klarer å spise uten å bæsje på meg å spyd. Jeg har ikke klart min nyde de siste tre dagene. Ikke en ting har jeg spist uten at jeg har hatt diaré og spyd da. Jeg er veldig spent på å rekke å sminke meg.
Det hadde vært kult om vi fikk litt sminke på oss Akkurat solgt ut sentrumsgjennet Da skulle jeg ha hatt litt rand puder Jeg skjønner det Men har det gått på skinner til nå? Altså det er jo Sånn det er med showbiz da Til å være showbiz er det skinner Jeg føler at vi har bygd i skinner da Det er sånn det har gått på skinner Men det er jo fordi vi har
Brøttet opp armene også. Ja, absolutt. Armene er oppe brøttet. Og det er jo alle mann og kvinner til pumpene her da. Vi har helt fantastisk tid med oss, det og det. Ja, det er hyggelig å høre det. Takk for det. Jeg synes pulsen er ganske lav nå, sånn snøet to timer før show. Jeg går og legger meg i den senga. Ja. Jeg ligger i senga mens det sitter publikum der. Jeg må øve på å bli bært, ja. Stemmer det. Det blir bra. Det er altså hardt liv og god mat her fra sentrumscene. Vi er straks tilbake med en ny update, folkens.
Det var morsomt. Vi høres ut som vi tar det veldig med ro da. Vi høres ut som vi er stresset ut. Vi var veldig stresset. Og vi fant en bossa mye ass. Fordi vi kommer inn på sentrumscenen der, og så er det jo sånn lyd og lys folk. Noen må ha kontroll. Og plutselig innser du at det er...
Det er jeg som har kontroll, ja. Og da er det mye bossing rundt, og vi må få på noe lys der, og vi må ha en kabel av mik til der. Det er knipsing og peking for alle penger, hvertfall. Vi skal faktisk høre litt til, fordi vi har jo snakket om at vi hadde mye gjester. Og det første gjesten vi fikk boka, det var...
Hele Birkelunds mannskolen. Ja, du. Nå skal vi høre litt fra deres øving her. Se, jorden blir en skjerne, vager og stor. Sånn ser vi stad mot himmelsk nåd.
Se hvordan drømmen vi lever på. De er gode, så å synge. De er så gode. Det var veldig overraskende når vi spurte dem om de ville være med på liveshow, for det er jo ikke sånn at Virkelunden gjør sykt mye greier.
Nei, i hvert fall ikke sånn podd, livepodd skvip, sånn. Vi ble veldig sjokkert når de sa ja.
Og de sa til meg ja på dugnad. De fikk noe spenn. De fikk pils bak scenen, liksom. Det var helt rått. Og vi var jo på en øving hos dem for noen dager siden, for å liksom bare høre hva de hadde tenkt å synge, da. Og da kommer vi inn i en helt sånn nydelig, herskaplig bygning. Ja, gud. Og så kommer vi inn, og i det vi kommer inn, så får vi stående applaus.
Og det varer altså i noe som føles som ti minutter, og jeg vet at det bare var tre, men det var så lenge å få stå ned og flause. Av tredje, men i slutten av 20-årene,
flotte, veldig sjekke og velstilte. Velstilte, ja. Ja, men sorry, de folka der har skjegget på, hva heter det? Kammer seg og tatt på deodorant og hele. Ja, men også sier de etter det da, har gitt oss en fire og et halvt minutt kjapplaus med jubel. Og så liksom, åååå!
Og vi to rødmer som to... Jeg trodde bare vi skulle gå inn, snike oss inn, sette oss bakerst, og være sånn, nå kan vi titte litt på øvingen. Pluss vi var sånn, vi kom på en scene og fikk en applaus. Det ble veldig annerledes enn jeg hadde sett for meg i hodet bare. Ja, veldig. Og vi ble jo to tomater der vi satt i ansiktet, vi ble så flaue. Veldig mye testo, og den vinden, når de åpnet munnen, kom vind. For det var så mange munner som åpnet opp, og litt sånn...
Så kom sånn vind mot deg. Og så var det bare sånn, ja, gulværeres. Vi hadde ikke planlagt å si noe. Det var ikke noe gulv, vi skulle jo ha noe gulv. Da var det bare å take the stage. Ja, det var det. Og si noen greier da. Og så møtte de opp på sentrumscene, og da hadde vi allerede, da var vi varme i trøya. Så da var det hei, hei boys, bare følg meg. Kom så. Men ekstremt gøy at de stilte. Og det viste seg jo,
Nå vet vi ikke helt, jeg kan ikke si at den skilden var helt politlig, men det kom flere av dem på afterpartien. Og det viste seg at de hadde valgt å stille rett og slett fordi de syntes at det mangler gode venstreorienterte forbilder inni den bransjen vi er i. De syntes at vi er kule og viktige å støtte. Og det var sykt hyggelig. Det var sykt hyggelig. Da ble jeg veldig kry altså. Ja, for det viste seg at de gjorde det faktisk fordi de ville på vår leipodd.
Ja, det var veldig valgt ut. Han som var typ the leader, han hadde vært sånn, det var ikke snakk om, selvfølgelig skal vi stille på det her. Dette er det vi skal løfte opp og fram. Ja, det er rått. Det er rått, så det var jo stor stas. Ukesannonsør er 7-Eleven, og Frida, når jeg sier lykke, så tenker du... Lykkekaffen til 7-Eleven. Ja, der traff du. Så...
Spot on, og hva er det den smaker, Frida? Det smaker en mørkbrent kaffe fra visse søramerikanske land med en litt sånn sjokoladeknek. Det stemmer det. Den er fra Brasil, og den har et hint av sjokolade. I know my coffee, I know my stuff. Kan man si at du er en coffee queen? Jeg vil egentlig si at jeg er det. Jeg tar den kronen. Og hvis du er en miljøbevisst coffee queen på budsjett, da er rett og slett 7-Eleven the place to go. Du får deg en
Seilig kopp med lykke. Og hvis du kjøper to, så får du to kaffer for 9,49. Og hvis du tar med egen kopp, da får du fem kroner avslag. Fordi de 7-Eleven, de bryr seg om miljøet. Så du får miljørabatt på egen kopp. Det er meg og Greta Thunis som kjøper kaffe på 7-Eleven, ja. Ja, ja. I egen kopp. Med bra kopp. Med bra kopp.
Jeg har alltid med meg meddragkopp, ja. Det har du, og det er veldig gøy, fordi du har ikke med deg meddragkopp, du har med deg en helt vanlig porselenkrus fra kjøkkenet. Og out the door! Så har jeg den. De har sagt at det ikke er lov. Det er ingen regler. Du lever ditt eget liv, og du bestemmer over deg selv, så lenge du har grei mot de rundt deg. Ta så ta turen innom send 11. Nykappen, lykke inn kopp, jeg digger den, du digger den. Vi vet at dere kommer til å digge den. Kaffeskål! Kaffeskål. Og så fikk vi en av våre favoritter. Jo!
som har vært med på blant annet Norges Tøfte, og har vært en kaffeskåler siden dag 1, til å intervjue og ta litt viben på køen. Og det gleder meg til å høre. Og det har ikke vi hørt. Nei. Så nå skal vi høre det. Vi ga han spørsmål som han skulle stille kaffeskålerne som stod i køen og ventet utenfor. La oss høre litt på det.
Ja, da har jeg altså avtalt å møte den herligste Jo, og han skal få lov å intervjue noen folk i køen, så det blir veldig spennende. Heng med! Hva ser du foran deg nå? Nei, det er helt sjukt. Det er flere meter lang kø. Det er helt vilt. Hvor mange tror du det er her, da? Det er flere hundre, ass. Jeg tipper...
I hvert fall 200 her i kø. Det er helt sjukt. Dritgøy å se at det er så mange aktive kaffeskålere her ute. Jeg er number one. Ingen tar meg ned fra tronen. -Er det gøy? Det er vilt. -Vi begynner det endelig. Vi kan begynne med dere. Hva ville din fremtidige ektefelle aldri gjort? Han ville aldri ...
Sagt bodycounten sin Hvorfor ikke det? Fordi det er Det har ikke noe å si uansett Og det er noe man ikke skal fokusere på Fortid er fortid Du da?
Ikke enig med den. -Det er gøy. -Kanskje god med skinny jeans. -Aldri god med skinny jeans? -Nei, det går ikke. Dere vil også svare? Gira på show, eller? Jeg har gledet meg til deg siden desember, kanskje? I kattestålfors og forsa med kaffe-likør. -Er dere klar for noen spørsmål? -Gjerne. Hva for frisninger?
- Hva ville dere aldri gjort? - Tatt dårlige bilder av meg. - Vi snakket om det på bolten. - Min kjæreste gjorde det. Men hvorfor tar du så stygge bilder av meg? Jeg tok en bilde fra høyre siden, når hennes side er venstre. Jeg måtte snakke det. Så tok han bildet fra høyre. Men ja, kanskje det.
Be better, Magnus! Det er viktig med en fyr som har gode bilder når du skal være innenfor det langvendige. Jeg er jo skikkelig opptatt av det, og nei, jeg er ikke det. Jeg ville sagt hun ville aldri stemt FRP. Det er en gjeng her, det er flere som har sagt det. Ja, men det er viktig. Fantastisk, dritfra svar. Har du lyst til å være med på en intervju rundt det? Absolutt. Kaffeskål?
-Halla. -Halla. -Hører du på Øyn og Holland? -Jeg har hørt litt. Det er kusinen min. -Høy! -Hun står her med fem, altså! Det er jo ekstra spesielt, da. Så gøy. -Hva ville din fremtidige kone aldri gjort? -Fremtidig kone aldri gjort?
Ikke lage morgenkaffe. Ikke lage morgenkaffe? Du har jo laget kaffedeling. Det er jeg enig i. Det er nødvendig om morgenen. Kaffe er nødvendig om morgenen. Hvis ikke er det en dårlig start på dagen. Ja, ja. 110%. Jeg synes det var dritgøy at vi fikk med oss søskemane til Frida. Jeg bruker shoot random egentlig. Check her, check her. Men nå må vi videre. Halla, folkens. Kaffeskål.
- Hva ville din fremtidige ekteforeldre aldri gjort? - Skita. - Det er faktisk overraskende at vi ikke har fått hørt det. - Jeg føler den byrlig på seg selv at det kanskje ikke... - Det går jo ikke. - Det er et godt svar, vil jeg si. - Han der eller han? - Han, tenker jeg. - Hva ville deres fremtidige ekteforeldre aldri gjort?
Oi! - Jeg har sju katter. - Hvorfor ikke det? Da er man kanskje ensom, når man har sju katter. - Ja, det er riktig. - Eller at jeg er nok, da.
-Det var vanskelig. -Det kan være hva som helst. -Ikke ville ha barn. -Ja, for du har veldig lyst på barn. -Jeg er blank. -Du er positiv for alt. Bare kjøre på. -Det er supermått. -Nei!
Herregud, du er sjukt, eller? Nå fant Superman. Vilt, da! Vi må ha en kommentar. Hvor mye ... Kim er Superman? -Nei, spør du jævlig godt, da. -Det er han her. -Nydelig! Det var så gøy. Fy søren!
Ja, det er dritsøte! Åh, herregud! Jeg elsker det. Jeg elsker hun med syv katter, og så var hun sånn, jeg vil bare at jeg skal nok. Kjærlig. Nei, det var litt stemning fra køen, og så var det jo helt til slutt der, Supeman, som er han vi har hørt om her i podden et par ganger. Kjæresten di Katinka. Kjæresten di Katinka, som vi også fikk til å gå på stolen sin og få applaus under showet. Og nå skal vi høre litt på stemningen i publikum.
Det er altså den mest cold like feelingen altså, å stå der. Tenker du ikke vite hva kaffeskål er? It makes no fucking sense. Nei, og hvorfor roper man kaffeskål? Altså det er så super random også, hvis du skjønner. Men det er jo ikke det for alle kaffeskålere. Men det høres bare så fucka ut. Og man står der og bare sånn.
Alle er så enige om ting, og det er så runkering, for det er folk med veldig like meninger. Sier man fingrering? Nei, men vi kan jo godt si det. For å være liksom kvinne seg opp og si fingrering. Mer liksom plukket ut, men ok. Og så var det bare en veldig kulte, kulte, kulte følelsen når man liksom fikk et spørsmål eller et eller annet, og alle hadde som felles konsensus på. Ja, det var helt sykt. Og da var jeg sånn, fy faen, det er skuffmult. Ja.
- Det er faktisk umulig. - Tenk å bli buet av den gjengen. - Ja, og tenk det. Og så må jeg bare si at vi er fullt klare over at det også er menn og gutter som hører på oss. Vi er veldig klare over det. - Men dere er one of the girls altså. - Dere er one of the girls. Sånn er det bare. Og så er vi jo... Det er jo veldig stas at dere hører på oss da. Men dere er... Her så er dere one of the girls. - Ja. - Men...
Du overrasket jo meg med en datinglek, den har vi lekt før på scenen, og vi hadde bestemt oss for å stryke den, dette showet her. Men nei, det ville ikke du, så du hadde sammen med smitten igjen arrangert denne leken.
Som vi sier at vi har naked attraction bare med klær på. Så vi får først se sko, så bukse, så genser, et cetera, et cetera. Og så får stilt dem noen spørsmål da, som er hentet ut fra smitten. Kan man si at det var litt underveldende denne gangen? Selve opplevelsen var veldig overveldende, fordi folk var så sykt engasjerte. Men jeg må innrømme at kandidatene er ekstremt underveldende. Jeg tror jeg faktisk har de tre verste vi har hatt.
Ja, og nå er jo det veldig slemt å si, men de var bare ikke ment for mye, altså. Nei, og det handler om at de svarte ikke så godt for seg, og det var jo det de gikk på, liksom, at det var litt snork. Det var ordentlig snork. Fordi tidligere har vi også hatt folk som ikke har vært helt din type, men de har vært veldig karakterer i andre retninger og sånt. Ja, og de har vært litt sånn showere. Ja, ja. Og laget show. Her var det liksom, hvordan ville du tatt meg på første date? Nei, jeg ville dratt og drukket noe vin. Og så er jeg, ooooh, hvordan type vin da? Så sa han, rød eller hvit?
Ja. Det er tørt, rett og slett. Det er jo. Og så sa han, hvilken favoritt er din? Så sa han, min er hvit.
Og han var det jeg valgte til slutt. Ja, det sier litt. Men det var jo basert på klestilen. Han gikk da med noen litt møkkede jeans og en Omar Sharif t-skjorte. Ja, og han vant. Det sier litt. Så det sier alt, faktisk. Men vi hadde han og han første som røk. Han hadde på seg dress. Han var fra Birkelunds mannskor. Og så var det en i...
Beige skinos og beige stripete skjorte som alle menn går med for tiden, striper nedover. Alle går med den. Striper nedover er sånn nye menn. Sommerskjorta til nye menn. Menn har fått en sånn fellesmelding. Det er nye limbukser. Det er veldig rart. Fordi striper nedover er jo veldig sjelden flaterende. Det er jo ikke så fint.
Så det sjokkerer det for min del. Det er hvertfall noe de kjøper. Han var på litt sånn Toskana-vibe da. Han var på Toskana-vibe. Litt sånn lin fra topp til tå og liksom, ja, vingård og sånn da. Og han var faktisk ganske ordentlig. Jeg likte han best. Politeidvokat var han. Han var det, og han var så politisk, for vi sa sånn, ja, så har du noe imot stoners? Da var han sånn, nei, det...
Ikke min business, han var veldig sånn da. Prøvde å ikke være dømmende. Ja, ja, ja. Og visst var det veldig ordentlig, men det var jo ikke han vi valgte. Vi valgte jo han Omar Sharif. Og...
Det følte jeg at jeg var nødt til å kysse ham på scenen. Måtte sjekke kjemien. Og det var ikke et kysse, det var et klima. Et klima med en random dude foran mamma og pappa på scenen. Og før han skulle kysse meg, så lå han bakover i sofaen. Skulle vi liksom kysse? Så jeg sånn, ja. Men da burde du nesten reise deg opp og lene deg inn. Sett deg opp, mann! Skal du kysse noen sånn? Nei, det synes jeg var, allerede der var jeg sånn, oi, oi, oi, det kysser jeg blikkebra. Åja, om jeg fikk det ikke, ja. Ja.
Han var ikke elendig på selve kyssingen, men det var bare alt før energien. Og så var det en afterparty etterpå, og der var både nummer 1, nummer 2 og nummer 3. Alle var på afterpartien, og han der Toscana Vibes, han koset seg. Han og Maria Stavang satt og snakket i to timer, det var bare hyggelig. Jeg digger det. Han hadde liksom, han var dritskill. Mens han der Omar Sharif, han jobbet hjem og ikke får øyekontakt med hele kvelden.
Ja, det skjønner jeg godt. Og da viser det seg, jeg snakket med Ida som driver utstedet Kyrs, som vi hadde afterpartien på, og hun sa at han hadde møtt opp deg med kameratene sine og vært sånn «Jeg skal inn her, jeg har vært på scenen». Og så var hun sånn «Åja, du kan komme inn, men de kan ikke komme inn», liksom. Og så var det sånn «Da lager vi kaos». Nei. Jo.
Det er ikke greit. Det er ikke en vi skal velge å trekke frem på sentrumscenet. Nei. Og kline meg. Nei, trekker tilbake det. Nei, det er alt går tilbake, altså. Det var altså så kæmpe...
så kleint. Jeg kjente jeg fikk høy puls nå bare av å gå inn i det headspace igjen. Det var så kleint. Hjertet mitt var liksom, det var det kleineste med showet, og det var kleint på en veldig gøy måte for folk som så på. Ja, for det var ekte helt for jævlig pinlig. Ja, det var jævlig. Dere kan ikke se for dere hvor kleint det var å være råstegang, for de var så tunge å danse med, og spørsmålene jeg fikk svar i enstavelsesord, ja,
Nei, kanskje. Og vi satt der og var sånn, vi visste, jeg visste inni meg at jeg skal be en av de her skisse øyene til slutt. Og her er det altså så tynn suppe. Og det var så kleint. Og når jeg satt mellom de sofaene, han tok armen rundt meg. Og jeg tenkte, ikke ta på meg for det første. For det andre, det er øynene du er på date med. Ja, det var det gøyeste. Han kom og satt seg i sofaen og bare...
Slangen rundt deg. Det var det så mange kaffeskålere som kom bort til meg etterpå og sa, hvor rett flaggene han lå hånda rundt Frida, eller? Og jeg stivna jo til sånn her, og gjorde sånn her. Bare vittet meg ut fra sofa-kanten og var sånn, jeg skal ikke ha et bilde.
- Ja, det her, tenkte jeg. - Å, han holder rundt deg. Å, jeg måtte gline med ham, Bruna! Men jeg fikk jo litt nyss i hvordan du har arrangert denne leken i ettertid. For det første var det veldig cute, fordi i salen så hørte man bare sånn... Folk skrek mye i publikum: "Hva med snekkeprinsen?" - Ja, hva med han? - Han var dessverre ikke "available" for the stage. - Men i hvert fall, det var bare gøy, fordi...
Du fortalte meg jo at når du var på denne ringrunden med mine matcher da, så hadde du ringt en av matchene mine som var sånn brand new, og så hadde han, for Frida tok faktisk mobilen min og ringte folk som hadde matchet meg.
Og han var litt usikker på om han kunne stille på sentrumscenen Fordi han hadde en eller annen jobb Han var sykt morsom, jeg vil ikke anta Han var veldig god humor For du har skjønt litt Jeg skjønte når jeg fikk tilbake mobilen min Og etter dette og gikk inn og fikk se For jeg skjønte at det skjedde noe Men jeg visste ikke hva Da hadde Fidja sendt fellesmelding til masse menn Og glemt å redigere navn Så stod heitrym Alle fikk heibirk Alle fikk heibirk Og så skrev svartallet
Jeg vet ikke hvem Birk er, men jeg heter... Folk likte ikke det. Og den er god. Han ene ble skikkelig sur og sa sånn... Skal jeg lese hva han sa? Ja, og da tenkte jeg at deg vil jeg ikke ha på scenen uansett hvis ikke du unnskylder at jeg sendte en fellesmelding. Unnskyld at jeg kalte deg Birk. Ja, nå skal du høre. Frida sendte nemlig...
Dette er meldingen Frida sendte til kandidater. Hei Birk, dette er ikke Øyvind, men Frida. Vi skal ha livepodd på sentrumscenen nå, og Øyvind trenger tre deiter til en gøy lek på scenen. Hadde det vært sykt gøy å spørre deg om du kunne tenke deg å hjelpe meg med dette, kunne jeg eventuelt fått nummeret ditt for å ringe deg og fortale mer. Veldig rett frem, sånn. Legger det opp, og ja. Da svarer denne personen, den er Birk,
Ny melding? Ja, for det var jo jævlig kjent av deg. Uavhengig må det bli nei på den. Vi sliter nok som det er med kjærlighet i denne verden. Ikke gjør det mer trist med sånt jolleri. Kurilan. Trokka virkelig på noe her, der, altså. Vi hadde ikke hatt en melding. Nei.
Og da, jeg synes jeg hadde et veldig bra svar. Da skrev du, opps, beklager at jeg har skrevet feil navn. Det er helt i orden. Vi jobber med å lage underholdning. Ikke meningen å fornærme deg. Lykke til med kjærligheten. Og da skrev han, ingen har fornærmet. Lykke til. Å, ingen har fornærmet. Jeg tror det. Du skrev akkurat at du fornærmet oss, og skrev at vi drev myolleri. Nei, det var helt utrolig. Det var så mye dårlig respons. Og så, så får jeg...
Nei, på telefonen, han var den ene som Sendte nummeret sitt Sykt morsom, og jeg som var gøy med en gang var sånn Hallo, liksom veldig sånn Og så var jeg sånn, hei Så legger jeg frem mitt forslag Og så sier han sånn Han hadde litt å si da Han sa sånn, for det første så vet jeg at Øyen deiter snekkeprinsen Og da var jeg sånn Ja, den er god Ja, for det viste seg at han hadde vist frem matchen til noen kompiser Og så hadde de sagt, hun deiter jo snekkeprinsen
Og så hadde han sagt Oi shit Så da måtte han høre med deg Om du trodde det var ok Og da sa du Det er null stress Ja for jeg var sånn Ja det stemmer Fordi jeg var Vi skjønte ikke helt Hva han ville med det først Jeg ser bare så Ja Og så sa han Han ville være brokod Ja og så var det så Så det stemmer Jeg bare Ja det stemmer det Vi hadde vært på to dates Ja det var det Og da var det derfor jeg var sånn Ja det stemmer det Men så what liksom Sånn at det her er Åpenbart heller ikke real Jeg skal ha en lek På senderumssendet liksom Og da var jeg sånn Ja ja det er sånt Ja ikke sant Og så var han Sykt funny For da sa han
Det høres veldig gøy ut, altså. Det er egentlig noe jeg kunne tenkt meg an på, men jeg venter på å få svar på en sånn life-changing jobb. Hva mener du? Hvis jeg får den, så er det bare helt sykt, men hvis jeg ikke får den, så kan jeg ikke bli dritende for. Og da vil jeg ikke på sentrums igjen og leke noe lek, og det får jeg vite dagen før, så ikke regn med meg. Jeg bare, ok, da blir det litt vanskelig å planlegge. Men så sa jeg sånn, ja, ok, men hvis du får den jobben, da, da kunne det vært gøy, altså.
Det var bare så sykt funnig. Og jeg følte, jeg tenkte, hvis jeg hadde ventet på en life-changing jobb,
som jeg har vært på intervju på, og skal få svar dagen før, og så får jeg ikke den jobben, og jeg blir knust, så skal jeg opp, og så skal jeg bli roasta på sentrumsscenet. Ja, fordi man blir jo roasta, det er jo det vi gjør. Vi ser jo ikke ansiktet deres, vi ser bare klærne og roaster dem, liksom. Ja, så jeg skjønner godt at det var svaret hans. Jeg skjønner godt det, og du fikk aldri tak i han igjen, så... Det er jo jævlig kjipt. Eller så så han at jeg var i loffoten og tenkte, nå blir det litt drøyt å møte på den scenen.
Når jeg er kompis med snekkeprinsen Ja, for han var kompis med snekkeprinsen Ja, for du hadde jo ringt han før jeg var i Lofoten Jeg vet det Ja, for siden jeg fikk vite det her da etterpå Så spurte jeg snekkeprinsen Og han var, jeg skjønner dritgott, vi er gode kompiser
Ja, da vet han i hvert fall at han følger bro-code. Og han fikk ikke drømmejobben. Ellers så bare førte han ikke for å stå på sentrumsscenene. Ja, kan være. Det er også lov, altså. Men det ble noen menn. Det ble noen menn.
- Bunnybutter? - Det var bunnybutter, ja. Da har jeg sendt meldinger og det er gruppesetter. - Folk er sykt redde for scenen. Og det er ikke så rart da. - Men heldigvis ble det fikset, og vi fikk gjennomført leken. - Ja. - Frida, vi har to små klipp til. Det er liksom check-in etter vi er ferdige med show. Vi ser her da. - Øyen sitter nå for kaffeskål-tatoveringen sin, vet du. Øyen, faen, bare...
Hva føler du når du er ferdig? Hva skjer i hodet ditt nå mens du blir tatovert? Det var veldig deilig å være ferdig. Jeg var veldig glad for at det gikk så bra. Jeg ruset. Jeg tenkte at det gikk bra. Jeg har dritbra jobba. Jeg er stolt av dere. Kos deg med tatoveringen din. Jeg har lyst på en jeg også. Jeg tror alle må ha. Alle må ha en kapp skål tatovering.
- Hva skjedde? - Petter min var alltid rundt den mikken der, tydeligvis. - Hva skjedde der? - Du hørte helt... "Nei, jeg vil være ferdig." - "Det var helt jævlig å høre." - Det var morsomt. - Men apropos tettis... - Ja, vi tok kaffeskål-tettis.
Og det var vi. Vi fikk med tatuøren godkjent av mor, som er helt rå og har veldig fin strek. Så hvis dere skal tatuere dere, så anbefaler jeg han. Det finner han på Instagram. Han møtte opp med trollesmaskin og skulle tatuere kaffeskål på oss og en fan hvis vi klarte å få én kaffeskåler til å være med. Det var ikke noe problem.
Jeg tror det var hundre som meldte seg. Og de meldte seg ikke litt. De hoppet og løp mot scenen, og det var liksom... Det var helt umulig. Og da måtte vi bare velge en. Og jeg så jo ikke, vi ble jo blenda, så man så ikke hvem som var hvem. Ikke sant? For i etterkant så er det mange morovalg vi kunne tatt, ikke sant? Sånn er det tante min, ikke sant? Vi meldte seg, det hadde vært moro. Sånne ting. Vi så jo ikke det. Vi så jo bare bevisst.
Bevegelse, og hun er enig i grønn kjole. Ja, for hun har veldig takt i kjole, sånn lysig limegrønn kjole. Og hun så rett foran oss, og hun hoppet opp og ned fra start. I fem minutter. Ja, ja, ja. Så ble det hun. Altså, vi sa tatuering, og fikk smeltet opp den kaffeskål-logoen som vi skulle tatuere på skjermen, og vi frakk ikke å si meg, det var så mange som ville tatuere seg. Så shoutouts til Bea. Ja, virkelig. Nå har vi venner, Tettis. Du, jeg og Bea. Det er helt sykt. Ja, det er kult. Skal bare se om hun heter Bea, eller om hun heter noe.
Den står på B-A, ja. Kan du ta den på A-T, liksom? Nei. Det er ganske mange som heter B-A. Nå har vi vennetettis, rett og slett. Ja, vi har det. Og den er ikke liten heller. Nei, den er ganske svær. Den er ganske svær. Det står kaffeskål med ganske sånn... Det ser litt ut som om han bare har skrevet det på en lappårsøkenbord, liksom. Sånn, kaffeskål. Klasker på. Klasker på. Du, jeg og B-A. Å, den er for deg.
Jeg digger det. Men det var ganske godt. Det var bare, det tror jeg også var litt sånn sjokk øyeblikk for familien vår. Det var det mest overraskende for meg også, for jeg tenkte, vi hadde jo snakket om det mye sånn, ok, vi foreslår det, og så er det sikkert en eller to crazy folk. Som har mye tett i seg, og det koster dem lite liksom. Vi tenkte det var noen sånne, litt sånn som meg, jeg tar jo ganske lett på det liksom, tenkte det var sikkert en eller to kanskje, og hvis ikke, så gjør vi det bare vi. Vi var helt forberedt på det. Ja, ja, ja. At ikke noen meldte seg. Ja.
Og så meldte jeg 100 stykker seg, og da ble det litt sånn, du kødder nå! Du kødder nå! Vil dere gå rundt med kaffeskål? Ja, det var helt insane. Det var virkelig storstas, fordi da nå skal vi høre det siste klippet vi har, og det er deg etter show. Frida sitter og prater med følgerne foran på scenen der, så jeg kan ikke avbryte, men det er et syn, det er bare helt, det er magisk å se på. Bare tett inn på den samtalen her, bittelitt.
Jeg mener det på ekte hun sitter som en sånn moder Teresa. Hva er det du snakker til å fortelle om? Hva er det du kommer på nå? Det er...
Det er vakkert, men jeg vil ikke forstyrre jenta noe mer i kveld, så jeg tenker at vi takker for oss her på sentrumscenet, og så fader tilbake til studio, eller? Tilbake til studio, det var Kim, produsenten vår, som gikk og tok tempen. Det var enda godt han kom inn på den samtalen, for den husker jeg godt, nemlig. Det kommer altså den peneste jenta jeg har sett mot meg, og bare er sånn der, hei!
Hei! Jeg må fortelle deg noe. Broren min, det er så morsomt, bare tror at dere er bestevenner. Og jeg bare, vent litt. Er broren din Henrik Todesen? Og hun bare, ja. Frida! Og lille søstre til Henrik Todesen. Nei! Nei, er det sant? Og derfor jeg sa det. Jeg var jo dritforelsket på barneskolen. Det er det som er så sykt gøy, fordi...
Jeg har jo sagt det når jeg snakker om at Henrik 2002 kjenner meg. For det har jo bare skjedd en glitch i hans hjern, ikke sant? At jeg ligner på noen eller noe annet. Og så har det bare blitt at det blir hei, hei, hei hver gang vi er på event. Og nå tror jeg typ vi kjenner hverandre. Og jeg håper ikke søsteren viser de her podcast-episodene til han, hvor jeg snakker om det. Men søsteren er jo da ung jente, kaffeskåler, helt lik han, bare jenteversjon. Altså det er noe pene barn. Men vent litt, vent litt, vent litt. Hun sa...
Hun må jo ha spurt broren sin om det. Ja, hun har det. Hun hadde jo liksom bare sagt det. Hun bare, gud, jeg blir så flau over han. Og jeg bare, nei, nei. Jeg synes jo bare det er sykt stas. Det var jo bare grunnen til at jeg gjorde dette. Jeg synes jo han er den største kjendisen ever. Hvorfor kommer han bort til meg? Og hun bare, ja, og jeg er mer sånn, hvordan våger du å komme bort til Frida Holland? Hahaha.
Så det var bare sykt morsomt. Og det er gøy! Oi, da må vi ha en shoutout til lillesøsteren til Henrik Thomsen. Fy faen, ja, det tror jeg er noen gode gener det der, altså. Omlig!
Ok, dette ble en recap episode. Jeg håper det var greit for dere som ikke var der. Kanskje det var litt sånn, håper ikke det ga dere mer FOMO, eller at dere syntes det bare var annoying. Kanskje dere fikk bare litt sånn følelsen at dere var der litt der også. Og det var siste gang vi snakker om sentrumscene. Over og ut. Takk for oss. Ses i Spektrum i 2030. Ha det. Ha det.
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!