‹ Back to podcasts ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

4/29/2025

#201 "Typen kommenterer matinntaket mitt.. hva gjør jeg?"

Frida og hennes medvert snakker om en hyggelig billettkontrollør, et ran av en kafé på Grønland og planene deres for 17. mai. De svarer også på lytterspørsmål, blant annet om hvordan man skal håndtere en partners kommentarer om matinntak, og hvordan Frida sluttet å lyve.

00:00

Podkasten diskuterer opplevelser med billettkontrollører og betydningen av respektfull kommunikasjon i ubehagelige situasjoner.

08:35

Kaféen Evita på Grønland ble ranet av tre maskerede menn, og diskusjonen handler om mengden cash og etikk ved ran.

12:05

Deltakerne diskuterer utfordringer med gamle e-postadresser og overgangen til moderne betalingsmetoder som Apple Pay.

15:41

Kvinne tar ansvar i voldelige situasjoner, men refleksjoner over egen rolle og kultur skaper gode diskusjoner om konflikt og kjønn.

22:01

Podcast-segmentet diskuterer sosial intelligens, personlige opplevelser med offentlig gråt og annonserer et salg på kosmetikk.

Transcript

Mentioned in the episode

Billettkontrollør

En billettkontrollør beskrives som hyggelig og behagelig i en positiv kontekst. Hennes oppførsel understreker viktigheten av respektfull kundebehandling.

Ran

En kafé på Grønland, Evita/Even på teaterplassen, ble ranet av tre maskerte menn. Dette skapte bekymring og diskusjon om hvorfor de valgte denne spesifikke kaféen.

Lyko

Lyko er sponsor for podcasten og annonserer sin mid-season sale. Produktet Wonderskin Lip Stain blir nevnt spesielt.

Evita/Even på teaterplassen

En kafé på Grønland som ble ranet. Navnet er usikkert.

Anoreksi

En lytter spør om råd angående sin kjæreste som kommenterer hennes matinntak, noe som er vanskelig for henne på grunn av tidligere anoreksi.

Benjamin

En person Frida nevner i en historie om en ubehagelig opplevelse med en billettkontrollør.

Billettkontrollør med geiteskjegg

En billettkontrollør som ga Frida og Benjamin en bot på 2400 kroner for en feil på tilleggspilletten.

Hassan

Navn på en kafé på Grønland.

Oslo

Stedsangivelse for flere hendelser i podcasten.

Sandvika

Stedsangivelse i en historie om tilleggspillett.

Asker

Stedsangivelse i en historie om tilleggspillett.

Grønland

Bydel i Oslo, stedet hvor kaféen som ble ranet ligger.

TikTok

Sosial medieplattform nevnt i flere sammenhenger.

Starbucks

Kafekjede nevnt i en diskusjon om ranet.

17. mai

Norsk nasjonaldag, planene for feiringen diskuteres.

Brun Larsen

Et sted Frida nevner i sammenheng med hennes daglige rutiner.

Albondigas

Spanske kjøttboller nevnt i sammenheng med 17. mai-feiring.

Pavlova

Kake nevnt i sammenheng med 17. mai-feiring.

Marianne Nile

Sminke merke nevnt i sammenheng med Lyko-salg.

Milk Makeup

Sminke merke nevnt i sammenheng med Lyko-salg.

Krastase

Produkt nevnt i sammenheng med Lyko-salg.

Philips Avent Hands Free Milchpumpe

Produkt nevnt som sponsor.

Yahoo

E-post tjeneste nevnt i en anekdote.

Gmail

E-post tjeneste nevnt i en anekdote.

hotmail

E-post tjeneste nevnt i en anekdote.

Apple Pay

Betalingssystem diskutert i podcasten.

Participants

Host

Frida

Host

Krogh

Sponsors

Lyko

Philips Avent Hands Free Milchpumpe

Points

Å bli tatt for å ikke ha billett er pinlig.

En vanlig følelse for de fleste.

En respektfull bot hadde gjort mindre vondt.

En tankevekkende refleksjon om hvordan å håndtere ubehagelige situasjoner.

Noen bilettkontrollører er skikkelig flotte mennesker.

En positiv bemerkning som motvirker negative oppfatninger.

Det er viktig å omgi seg med mennesker som tar ens spiseforstyrrelse på alvor.

Viktig for å unngå tilbakefall.

Sannheten er grei.

En oppfordring til ærlighet.

Claims

Kvinner i Norge er mer libererte enn man tror.

Basert på en observasjon av en kvinne som skiller to menn som slåss.

Det er enklere å kjøpe produkter i Lyko-appen enn på nettsiden.

En personlig erfaring fra podcast-verten.

Det er viktig å sette forventningene lavt for å unngå skuffelse.

En refleksjon om å håndtere forventninger til 17. mai feiringen.

Similar

Loading

En podcast fra Simpel.

Fyllips Avent Hands Free Milchpumpe

Mer hende, mer zeit for deg. Frida, du holdt på å få bot, du. Jeg holdt på å få bot, og fy søren. Du holdt på å få bot. Det var så grusomt. Og det er så typisk at det er en dag man har tenkt å ta banen, og så satt vi oss på bussen opp hit i stedet. Man er helt finta. Ja. Og vi tok en spontan det, og de to har, banen gikk ikke, og jeg, det er det jo også. Jeg vet at det ikke er en unnskyldning, men jeg har en livsstil hvor jobben min er å dreve podcast. Vi starter klokka ett.

Så jeg står ikke ofte opp tidlig. Jeg gjør ikke det. Jeg skammer meg ikke over det. Hvorfor skal jeg stå opp tidlig? For å sitte og titte på fuglene? Jeg gjør ikke det. Står smaft ikke opp tidlig. Denne dagen hadde vi litt å gjøre, så jeg hadde stått opp tidlig. Var litt trøtt, og jeg pleier heller ikke å bevege meg nedenfor torsdag. Jeg går bare rundt her oppe.

Det er jo gangavstand til Brun Larsen og gangavstand til kontoret. Trenger ikke noe mer. Så jeg sier ofte at jeg slenger meg på kollektivtransport, men det blir jo da de gangene jeg skal ned til sentrum. Ja, downtown. Så var vi der nede da, i sentrum. Tidlig på morgenen følte jeg, ikke sant? Slang oss på en spontan buss oppover hit. Da gikk billettet i glemmeboka, vet du. Det gjorde det. Det gjorde det. Og da kom rett og slett konduktøren, ikke konduktøren, det var en billettkontrollør. Ja, der er vi. Men hun var...

Så behagelig. Jeg må bare si, hun vinner en pris til den mest behagelige biljettkontrolleren jeg noen gang har møtt. I love her. Hun snakket med en stemme som ikke gjorde det ukomfortabel, fordi la oss være alle ærlige om at det er utrolig pinlig som voksen menneske, og som barn selvfølgelig, å bli rupt til å bli

Å bli liksom alle snusjene. Ja, og bli tatt for å ikke ha billett. Det er pinlig. Skikkelig. Og så kan noen si sånn, ja, det fortjener du ikke å ha billett. Nei, jeg synes ikke det, og jeg synes også det er ubehagelig hvis jeg er den som har billett, og jeg opplever at noen rundt meg, stakkars, ikke har billett. Veldig ofte er det ikke meningen, og noen ganger er det meningen, og uansett om motivet, så synes jeg alltid det er ubehagelig for personen. Ja, og det at hun da, hun snakket med på en måte hvor det var tydelig at vi hadde en samtale som ikke var... Alle på bussen sin. Alle på bussen sin.

Og hun var bare veldig sånn, ok, hvor lenge... Hun sa bare, rolig, bilettkontroll. Så sa jeg, shit, jeg har faktisk glemt det. Jeg har glemt å kjøpe bilett. Og så sa hun sånn, ja, kjøper du nå da? Så sa jeg, ja, jeg kjøper nå. Men det er kanskje for sent, ikke sant? Det blir jo helt sånn der... Det er kanskje for sent, jeg skjønner hvis det er for sent, men man blir jo helt sånn, ikke sant? Og hun bare holdt det helt sånn. Herfor sa hun, har du fått bot før? Ja, så sa jeg, jeg tror ikke jeg har noen i systemet lenger. Det er mange, mange år siden. Og da sa hun, nå skal jeg sjekke om det er mange år siden. Og hvis det ikke er...

Hvis du lyver, så må jeg gi deg bilett. Og hvis det er nylig, så får du dessverre en bot, og hvis ikke, så kan det hende at du slipper med en advarsel. Og så lager jeg det i systemet. Det var så deilig, og hun bare ga meg den rolig skjermen. Ikke sånn der, har du i det? Ikke den der, men sånn der. Bare skriv inn personnummeret ditt her.

Det var nesten sånn hun viska til meg. Det var ASMR. Ja, det var faktisk. Jeg ble mye imponert. Og jeg kjente pulsen min gikk ned da. For jeg opplevde også at hvis hun hadde funnet deg i systemet, for det var jo veldig flaks at hun sa at du får ikke bo, det blir en avvarsel denne gangen. Og hun ville også se om du hadde kjøpt noen billetter i det siste. Og det har jeg jo. Jeg kjøper jo alltid billetter. Jeg er 30 år, jeg har ikke lyst til å bli tatt for det. Men det som var så fint da,

opplevde jeg også at hvis hun hadde sagt dessverre, så er det bare to år siden du fikk en bot, og da er jeg pliktig til, da har ikke jeg lov til den advarsel. Så hadde man vært sånn, den er grei. Ja, fordi du ga meg en grunn, og du ville... Og du viste skjønn. Du viste at du ville legge god vilje til, og det var utrolig hyggelig, bare den respekten at ikke jeg føler meg som en kriminell som prøver å lure deg når jeg legger meg flat og sier nei, unnskyld, unnskyld. Det var så utrolig... Og jeg tenkte hvis flere... Følte meg så behandlet med respekt. Ja, jeg gjorde det.

gjorde da. Jeg tenkte hvis jeg hadde fått bot da, hadde jeg følt at det var en respektfull bot. Jeg hadde gått inn og betalt den med en smil og munn. Det hadde gjort litt mindre vondt da, og jeg føler at det er så utrolig ofte man snakker om når man får disse bøtene, at det er veldig ubehagelige opplevelser, og det er veldig vrange folk å ha med å gjøre, og da er det veldig fint at vi også kan si at

noen av de er skikkelig flotte mennesker. Hun var virkelig, jeg under ingen å jobbe med det for resten av livet. Jeg under ingen å jobbe med det, for jeg skulle bare si at jeg synes hun er født for den jobben, og det er frekt å si, for det er åpen sånn, bare sånn der, herregud, det kan gå til at du ikke vil jobbe som bilettkontroller resten av livet. Det skjønner jeg godt. Men du er god på det. Men du er jævlig god på det, og hvis noen skal det, så er det deg. Fy søren, du er ordentlig god på det. De burde ha sånn der observeringskurs på deg, inn på ruter, hvor andre får observere hvordan du gjør det. Fordi jeg tror også det får høyere suksesser. Jeg tror færre folk hadde løpt

fra kontrolløren hvis de fikk en rolig stemme. Ja, jeg er helt enig. For det er når det kommer over deg sånn, hei, hei, hei, hei, den der her. Og du har ikke blitt, nei. Og så sier jeg sånn, herregud, jeg har glemt det. Nei, det elsker jeg. Ja, det sier alle. Hvis jeg tror på deg, så tror jeg på meg. Jeg tror på alle, og da kunne det vært krig her i verden, og alle kunne løpt rundt og sløkt og bøttet bøttet. De der? Fuck off.

Ja, det er utrolig. Min farge var jo sånn, jeg må bare fortelle kjapt denne historien, jeg skal ikke utbrodere for mye, men det var da jeg og Benjamin som hadde satt oss på tog, og du vet man har billett i Oslo, så skal man kjøpe tilleggspillett. Så vi kjøpte tilleggspillett. Det er litt soner og litt greier, og det er noen ganger litt vanskelig å få med seg. Ja, og jeg er faen meg aldri hokk.

Så vi skulle kjøpe tilleggspillett Og så klarte vi å kjøpe ikke fra Sandvik, men fra Asker Og det er en stasjon imellom Altså dere kjøpte tilleggspillett Dere trodde at Sony 1 var til helt ditt Men så var det faktisk en stasjon Å herregud Så åpenbart har man jo ikke gjort det med vilje Det ville jo mest sannsynlig kostet det samme Den tilleggspilletten ville kostet det samme

Kanskje 2-3 kroner mer? Ja, det var det. Og makt 30 da, det var det vi sa. Ja, makt 30. Det var det vi sa. Vi bare tror du at vi har gått gjennom denne crimen. Få 30 kroner. Når dere har giddet og søkt og faktisk betalt for en ekstra bilett. Ok, for hva skjedde? Men poenget mitt var at han var den typen da. Sånn, hør noen her som ikke har bilett! Det var liksom den. Nei, men du skjønner den viben der. Du roper når du sier sånn, bilettkontroll! Så viser vi biletten vår helt rolig. Og så sier han, ja, mellom der og der. Har ikke noe der. Nei, jo det var rettetuden.

Og gjett hva han hadde i tillegg. To geiterskjegg med fletter. Jeg hadde lyst til å nappe han i det. Hva skjedde da? Vi fyret oss litt opp inni, men vi prøvde å være skikkelig høflige. Benjamin forklarte bare sånn. Du prøvde å ikke gå på ego hans? Jeg prøvde å være skikkelig høflig. Vi trodde at det og det. Du skjønner vel at vi ikke har gjort det vi ville. At jeg gidder til å kjøpe en tillitsbillett. Jeg skjønner ikke det. Og hvis jeg skulle tro på dere, måtte jeg begynne å tro på alle som ikke har billett. Så høyt. Åh.

Og jeg så at Benjamin begynte å få røyk ut av ørene som en tegneseriefigur, og han begynte mer og mer, for han var jo så vrang. Og jeg tror ikke Benjamin har vært i så mange sånne her situasjoner som meg. Jeg har vært i så mange billettkontrollersituasjoner at jeg er så klar over forskjellige typer, at jeg skjønte med en gang at han her er no chance. Han her har bestemt seg. Dette er hans favorittdel av dagen.

Og det er ingen sjans uansett hvor gode argumenter vi har. Og jeg tror også jo bedre argumenter vi har, jo verre er det for ham. Han går hjem nå, og så sier han, jeg var noen som jeg fikk tatt noen skikkelig luringer i. Slautinger. De prøvde seg, vet du. Mellom sånn, du kan også skulle. Sånn. Så det ble 2400 kroner. Ding.

ding, ding, liksom. Og jeg kjente det rikket i Benjamin med å holde han ned, for han hadde så lyst til å være sånn, hvorfor gjør du det her? Hva vil du? Hva slags jobb har du? Sånn at han ble helt der, ikke sant? Men å liksom sette spørsmålstegn i hele eksistensen. Ja, etikken rundt det du gjør, men man må jo bare legge den død. Man må jo bare det. Problemet her er jo at, ja, vi ser jo at det er en feil. Vi legger oss for

Ja, men det er jo en del av jobben også å bruke kjønn, og det synes jeg er så utrolig viktig. Det tror jeg Benjamin også sa, men det er jo også en del av jobben å se at du skal ta en vurdering på det her. Ja, og det vurderer jeg. Det var liksom sånn da. Det er i geiterskjegget. Og du hørte jo videre, og han var jo på en ride. Ja, det var nesten deilig da. Ja, at han bare...

På alle liksom. Så gikk han da på samme stasjon som oss, og da kjente jeg, når man kjenner energien, når vi gikk forbi, så kjente jeg sånn kniven energi mellom skuldrene, for da hadde jeg akkurat betalt 2400 kroner der liksom. Og da kjenner man jo sånn, du er ikke min favorittperson akkurat nå. Men hva bra du betalte på flekken for i dag, for hvis ikke så hadde den vært registrert. Da hadde den vært registrert, og da hadde ikke jeg fått

skjønn denne gangen. Hvis jeg har muligheten, vil jeg alltid betale på spotten, for jeg synes det er utrolig kjipt også å ha det hengende over seg, gå hjem måtte liksom. Nesten så du ikke kommer deg til USA snart, hvis du har en bot. Ja, man må være forsiktig, det er klart det.

Ja, så uansett, kontrolløren vi hadde nå, 10 av 10, han der med geiterskjegget, ta oss og hopp foran skyndene. Nei, det var ikke det. Nei, men han var ferdigvarende. Du kan få deg en ny jobb, eller fortsette med jobben din, men du var ikke noe god inn. Get real, altså. Frida, så du at jeg sendte deg en TikTok om at Hassan på teaterplassen har blitt ranet? Ja, det var det.

Det var helt fikt. Vi har jo snakket om dette tidligere i denne podcasten, at vi har en stamkafe på Grønland som heter Evita på teaterplassen, eller Even på teaterplassen. Det er fra og tilbake med de navnene der. Men det ligger i hvert fall på teaterplassen på Grønland. Og den ble ranet av tre maskerte menn. Og da lurer jeg på...

Hva er det for noe å gjøre? Det er ikke cash i kasset lenger. Og det hadde også vært slag og sånt, at de som jobbet der hoppet av disken og tatt penger fra kasset. Hva var det tilbake i kasset der? 600 kroner cash? Jeg vil ikke betale cash noe lenger. Hva er det for noe? Jeg skjønner ingenting. Utrolig, utrolig taper shopperskip. Også sånn, sorry jeg sa, men sånn, Starbucks er right down the corner. Kom igjen. Der er det både en verre establishment og...

ha vel mer penger, har du ikke det i kassa? Jo, og kanskje gå mindre utover enkeltpersoner og stjele fra Starbucks. Vi synes ikke man skal det, men hvis du må velge, så vil jeg valgt. Og stjele fra Starbucks. Da vil jeg si, da vil jeg si,

Ikke noe slåing av noen som jobber noen sted. Hvis du hadde stjelt fra Starbucks, så hadde jeg på et eller annet nivå, hadde ikke respektert det, men hadde respektert det mye. Jeg ville nesten også tenkt at det var kanskje en kommentar. Ja, var det noe politisk igjen da? Ja, fordi nå tenker jeg også, jeg klarer helt fint å sette meg inn i en raners tanker, og det er ingenting, etikk er ut av vinduet for lenge siden. Du skal rane, ikke sant? Ja.

Du skal rane. Det er det jeg tror at ranere har etikk, ikke sant? Ja, men du skal rane, og du skal ha penger fort. Du trenger penger nå, for det er mest sannsynlig noe som er pressing. Når folk raner, så er det som oftest fordi de trenger penger i dag. Og da hadde jeg tenkt, hvor er det mest spennende i kassa, hadde jeg tenkt først og fremst. Da hadde jeg ikke vært i det hele tatt på Grønland. Jeg hadde ikke det.

Men jo, Frida, hvor er det mest cash? Ja, det er sant. Da hadde jeg kanskje vært på Grønland. Men da hadde jeg beveget meg bort fra en bitte liten lokalkafé, hvor de samme fem sitter hver dag. Det er så utrolig dyktig. Men jeg ville ikke tenkt at det var der det florerte med sedler, heller. Nei, og så er det sånn, jeg ville ikke tenkt...

Dette er tre stykker med masker. Tror du han har tatt en bar, ja? Ja, men det fikk jo planlagt. Så da tror jeg det er noen som kjenner til. Og det synes jeg er skikkelig viktig. Jeg tror det er noen som kjenner til han. Og jeg tror det er noen som kanskje vet et eller annet om... Fordi ofte når man jobber sånne steder, så har man jo sånn at man låser cash inn i en sånn... Og kanskje noen ganger så kommer de nokas-folkene, de kommer hver tredje dag. Så dagen før der så har de ganske mye penger i kassa. Jeg føler det er noen som har kjennskap.

Jeg føler det. Jeg føler det på meg. Å, da er du det personlige med en gang, altså. Jeg vet ikke. Men det her er bare synsing. Vi har hverken snakket dette med de som driver kaféen, eller de som har vært og radet den, eller politiet. Vi har bare sett en sak om det i nettavisen. Og vi har sett mye krim. Og jeg har... Jeg synes i hvert fall det er utrolig trist, og det jeg ville si var at jeg... Bitchy move. Ja, bitchy move. Hva med de lille lukene? Ja.

Den blir jo rana hele tiden. De er jo helt forberedt på det. De har jo prosedyrer. Det er det som er raning. Jeg synes i hvert fall at hvis dere er på Grønland og skal kjøpe dere en kopp kaffe, gå og kjøp den på teaterplassen. Og betal med kort. Og betal med kort og støtt dem. Og for all del, ikke gå på Starbucks. Men ikke rane de heller da. Nei, ikke rane de heller. Nei, guri malla. Nei, nei. Nei, nei.

Slutt da Ikke kast blod på døra Nei, nei, ingenting sånn Bare gå på neste shoppet Bare gå på Even på teaterplassen i stedet Legg igjen pengene dine der Med bankkort Enhyg Tar også imot Apple Pay Gjør du det? Ja Åja Jeg har aldri brukt Apple Pay Noen gang Gjør du det? Bruker du det? Nei Er det noen som bruker det? Ja, ja Er det folk som har satt seg inn i det? Jeg føler det er litt sånn Jeg føler det er litt sånn de som switcher til ny mail Ja

Jeg har fortsatt hotmail, ja. Det var ikke Apple Pay hvis du har hotmail. Nei, nei, det har du ikke. Det er helt sant. Jeg hadde Yahoo så lenge. Jeg hadde hotmail først, og så hadde jeg Yahoo fordi noen var sånn mobba om at jeg får en voksenmelding av en butikksjef. Det var sånn useriøst. På møter og sånt, de var sånn, det går ikke. Det er ikke den yngste butikksjefen på 19 år som skal ha hotmail, eller sånn, det er useriøst. Så jeg bytta til Yahoo, følte meg en dritvoksen, og så fikk jeg høre at Yahoo er ikke en voksenmelding, jeg er sykt lene det også, mange år senere, så nå er jeg g-melda.

Jeg blir bare mobba inn i å få nye mailer. Jeg har jo en gmail, men jeg bruker jo hotmailen min. Så jeg er oiun... Nei, jeg skal jo si det. Jo, jeg kan si hotmailen min. Det gjør jo ikke noe. De kan vel maile deg. oiun-alfakrelohtmail.com Ja. Jeg synes den er fin, ja.

Og det lukter at du hadde en storesøster som sa det var teit å hete noe annet. Jeg ville hete Trampe123, jeg ville det. Kaninjente var også innom. Men hun sa, nei, du må ha noe som du kan ha når du blir eldre. Det var det broren min sa også. Før det var. Jeg hadde også Frida Holden, altså, hotmail og sånn. Så kjedelig du får det, men så ble jeg mobba inn i en Frida Holden-joho, og nå er jeg Frida Holden-gamer. Det er bare Frida Holden, ingen som heter det. Nei, det er jo helt fantastisk. Det som er problemet med min er at det er en bindestrekk, og det er veldig mange som, når du skal skrive inn mailen din steder, sier sånn, det er ikke lov!

Ja, jeg vet, det er veldig rart. I alle fall, det er minnestrekt av forklarthotmail.com for dere som har lyst til å sende meg en e-mail. Men det er også en veldig bra icebreaker, Frida. Frida. Det er det. Fordi når jeg da, det er jo litt dumt når jeg skal sende prof-mails nå, som jeg gjør mye siden jeg er min egen menneske. Du er jo ikke prof. Men hvis jeg for eksempel er et sted og sier ja, og så mail din, og sier ja, den er ganske retro, ikke sant? Ja, kanskje.

Oi, det var retro, jeg husker at jeg hadde Og da kan de si sånn fotballjentet 9-5 Ja, ja, jeg husker det var en stalljentet 9-5, husker jeg Ikke sant? Min kult å ha Jeg prøvde å laste ned

Apple Pay fordi jeg mistet kortet mitt så mye Så jeg tenkte dritkort Det er derfor folk har det Og jeg kjenner mange som bruker det flittig Så tenkte jeg at det skal være en del av my life Men det var også i en periode hvor jeg ikke hadde kodebrikke Så da fikk jeg ikke gjort det Så jeg hadde ikke ingrediensene til å gjøre livet mitt lettere Med en Apple Pay Og nå har jeg jo faktisk det Så kanskje jeg skal gjøre det For jeg har veldig lyst til å ha det Og du har alltid glemt det kortet ditt Altid vet du Og da kan man med mobilen

Og den har du med, fordi du har avstandsforhold. Og ikke faen at du... Du har mye oftere strømt mobilen nå etter at du har hamnet i avstandsforhold. Ja, i hvert fall på kvelden. På dagen, ikke så farlig.

Jeg så en TikTok til, som jeg ville snakke om. Bare fordi den var veldig weird, og jeg kjente meg ekstremt igjen i den. Og det handler litt om «Check your privilege». «Privilege». «Check your privilege». Bare fordi det var en TikTok-versjon «Der finnes hooligans i Norge», og så er det noen som filmer ut av vinduet, og så er det tydeligvis hooligans, der de klagler til det som fotball. Det kan være noe annet det var. Men det var to guttegjenger med noen jenter på sleip, som gikk inn i konflikt, ikke sant? Begynte å slå og sparke hverandre og...

I Oslo, eller? Ja, jeg tror det. Hvor det ringer, liksom. Filmer ut av et vindu. Vet ikke hvor det er. Hvorpå da, det ble litt krangling. Det ble noen gode slag og noen gode spark på noen av dem. Men det ble løsnet opp ganske fort. Hvor man da ser en av disse jentene, som er så domdristig, og jeg kjenner meg alt for godt igjen i det. For det er instinkt.

Går inn og tror vi er udødelige Går inn og skiller dem fra hverandre Mens hun sier jeg skal drepe deg Ja, nå begynner vi å drepe folk Ja, nå begynner vi å drepe folk Og så liksom skiller hun dem på en måte Skjønner du? Med håndbevegelser og går fysisk i mellom Sa hun, dette er ikke deg når hun gjorde det

så på han som slo og sa, jeg kjenner deg. Dette er ikke deg. Nei, Frida. Hun sa, ja, nå begynner vi å drepe folk. Det var mye gøyere. Jeg tror hverdagen sa det var vanskelig å høre, men jeg tolket hvertfall sånn og tenkte det var kult sagt. Notert bak øret til neste gang. Ja, men litt sånn å le dem da. Sånn, ja, nå begynner vi å drepe folk. Jeg dreper deg. Men i hvertfall så gikk hun bare gjennom

mellom der, og det var jo tydelig at det var ekte slåsskamp. Det var en fyr som ble lagt ned og en annen måtte dra det ut for å ikke få spark på seg og sånn. Hvorfor da har noen skrevet Are women in Norway so liberated? They are the ones breaking up the fights. Yep, we really are. Og da tenkte jeg, det er jo en ting vi må faktisk være glad for. Fordi misforstå meg rett at jeg mener ikke at ikke kvinner i Norge står i fare for vold, spesielt i nære relasjoner. Men det at vi har en eller annen

felles ting med at du slår altså hvis en kvinne går der og ikke har bidratt til noe vold du slokker en jente du slokker en jente da er du bånd av bøtta da har du synket og jævlig laft og det at vi er så tryggere selv de verste kriminelle har den verdien på plass jeg slokker en jente vi raner fucking even på fjateplassen

Men de slokk en jente. Men de slokk en jente i den settingen. For de slår jo jenter bak lukket og dører. Det er mye slag av jenter, men jeg er helt enig at det er noe av det mest ydmykende for en norsk mann. Det er det så kulturelt satt ting. Hvis du blir filmet av at du hadde slått i hunden da? Det er så embarrassing. Det er så embarrassing. Ja, det er det. Men jeg tenkte bare at jeg, dessverre, for det er jo noe vi har snakket mye om, at det er jo, jeg vet ikke hva det er, jeg skjønner at det er en eller annen form for sånn

hva skal man si, det er en andralintrip og en eller annen er det et godkompleks av noe slag? for jeg har også det her, skjønner du? dessverre og det er, jeg må si det at det er instinkt fordi jeg tar meg i og har lært meg opp til at det burde jeg ikke handle på

At jeg skal ikke gå inn der og være en eller annen peacemaker. Du trenger ikke ditt ansvar. Nei, også at jeg tror at jeg har den evnen da, at alle kommer til å høre på meg. For det er veldig farlig i situasjoner hvor det er mye testo, adrenalin og veldig små egoer som blir såret, så er det farlig uansett om du er kvinne. Men jeg kan også, hvis jeg ser noen menn krangle, så er førsteinstinktet mitt på ekte å gå mellom. Jeg må stoppe meg selv fra å gå mellom. Ja.

Men det relaterer jeg veldig vidt til. Men det ser jeg for meg at du gjør det. Jeg vet jo det. Og jeg synes det er tull. Jeg husker vi var på en festival en gang, og noen som ut og kraglet, og jeg hamnet litt imellom der, og fikk noen litt sånn småslag som ikke var ment til meg da. Og da sa du sånn, hva er det du driver med å dro meg ut? Utrolig teit. Ja.

så tror du teit at du skal gå inn der og være sånn jeg stopper folk jeg sier fred jeg sier fred nei, du er ikke sånn men dere kan jo bare snakke sammen helt fint

Men jeg vet, jeg på ekte tror jeg har det nevnet meg. Det er jo også en god, på en måte, parallell til hvordan du engasjerer deg for ting generelt da. At du tror at du er en viktig bidragstiter til de meste ting, hvis du skjønner. Du kan gjøre en forskjell. Det er jo en form for høy selvtillit da. Ja, men det er jo en form for også bare, som vi har snakket om før, at det er veldig positivt å ha en følelse av at som borger så kan man gjøre en forskjell og sånt. Og det føler jo ikke jeg i det hele tatt. Jeg føler bare...

Jeg er her og bare stemmer så bra jeg kan og natta, ikke sant? Skjønner du? Jeg føler ikke at det er en forskjell uansett. Det er spennende. Tror du man er født med det, eller tror du det er arvelig miljø? Jeg tror begge deler.

Ja, det er nok begge derer. Tror du det er personløst type? Åpenbart, personløst type har mye å si. Men da er det sånn, er personløst type arv eller miljø igjen, ikke sant? Ja, ja, men jeg tror jo personløst type er arv veldig mye. En sjel. Og så tror jeg at sånne ting man lærer seg opp angående konflikt og sånn er veldig arv og miljø, ja. Ja, for jeg tror kanskje det kan være Tuva, min store søster, som på en måte har vært et forbilde for meg i de sammenhengene, men hun er jo mye reddere enn meg da. Mhm.

Nå bare tenker jeg på når hun var på ferie når hun var små og sånn. Hun sier jo hun så veldig opp for urett, ikke sant? At det er kanskje et ønske om å alltid så opp for urett. Men allikevel er det det. Det er det jeg prøver å reflektere rundt der. Og jeg føler at det kommer ikke bare av et ønske, det kommer av en handlepåinstinkt.

og ikke en ønske om å være en sånn person for jeg har reflektert mye rundt det sånn har jeg et sånn ekstremt stort ego eller ekstremt stort ønske av at jeg skal være en som får folk til å ikke slutte å krangle at det er viktig at det er jeg som har rollen skjønner du at det er derfor jeg gjør det for at jeg vinner eller jeg vil være den som har den rollen ja

Og så har jeg reflektert meg frem til at det er nok dessverre noe sanne til det, at det var nok et eller annet musikk. Sikkert fragments av det som har noe med det å gjøre. Ja, som er en eller annen form for gadekompleks, vil jeg si. Ja, det gir en fulfilling følelse. Ja, at jeg er den. Ja, det er deilig. Men jeg tror også det dessverre underbygges av at det skjer også. Jeg bare går og gjør det uten å tenke disse tankene, eller dette motivet, at det egentlig er motivet. Det er en litt sånn refleks. Ja, det er det.

Ja, det er veldig interessant. Det er veldig sosialistisk av deg å tenke at du skal ta ansvar for ting som ikke har noe med deg å gjøre. Jeg relaterer ikke til det. Der er jeg helt på høyrevingen. Det er helt hver mann for en selv. Du får være din egen lykkes med, og nå er du i en trosskamp. Det er ikke jeg. Jeg skal på butikken. Ja, det er veldig deg. Så der kjenner jeg at der har ikke jeg like

like sosialistisk, med mindre det åpenbart er en jente som blir slått av, det har jeg jo sagt nå. Ja, eller hvis det er en som ligger nede, en tynn liten gutt som ligger nede. Hvis det er noe som... Alt er jo med skjønnen på en måte, men åpenbart hvis det er to gutter som skjønner, så kunne jeg ikke bry meg mindre. Og det er også sånn, det er deres business på ekte, og det kan en dere vil hersje av på den måten her. Jeg blander meg på ekte

ikke liksom. Men hvis det er noen sånn alle mot en greier, eller at jeg ser noen der slømme mot, en gruppe med ungdommer som er slømme mot en, eller sånn der type ting, da kan jeg føle på det. Og da kan jeg si sånn, går det bra til den personen, hvis du skjønner. Og hvis den da sier nei, så åpenbart melder jeg meg på. Men jeg sjekker tempen, ja. Jeg kan slenge den, går det bra, når jeg ser folk gråte på gata og sånne type ting. Men mer involvering. Men det tror jeg er mer enn mangefri da. Jeg slenger inn den, går det bra, men det er også...

På skjønn, for der ser jeg også på folk som gråter og søker øyekontakt. De vil at du skal spørre om det går bra. Og folk som gråter og sier rett ned vil ikke det. Det er jeg helt overbevist om.

Jeg tror du er veldig... Fordi jeg har jo grått mange ganger i offentligheten, og jeg vet nøyaktig hvordan jeg ikke vil bli approachet, og hva jeg gjør med kroppsbrokket mitt da. Sånn det er flaut. Jeg vil ikke at du skriver meg opp... Kontra hvis du faktisk trenger hjelp. Ja, jeg vil ikke at du skriver meg opp verksamhet. Kontra at det er sånn, jeg mistet mobilen og alt, og alle dratt fra meg. Det er liksom en helt annen vibe. Så det ser du, tror jeg da. Følg på det. Jeg tror kanskje det hjelper alltid da, å være veldig sosialt intelligent og prukke opp de riktige vibesa. Hahaha!

Det gjelder jo det. Men det er ikke alltid like lett. Ikke hvertfall hvis du har litt akole i blodet, og blir litt høy på deg selv, og tenker, nå skal jeg inn her. Sprinter i overveien. Nå skal jeg inn og megle. Å fy faen. Jeg synes jo det er så flaut. Men, kommentaren. Ja, nå driver vi å drepe folk. Nå skal jeg ta med meg videre hvis noen sier, nå skal jeg drepe deg. For nå har vi begynt å drepe folk. Ja, det må du si. Det er kult. Kudos to her.

Ukes annonsør, det er Lyko. Lyko.

Det er mid-season sale hos Lyko, vår favorittshoppe. Det er med den største glede vi kommer og annonser dette til dere. Ja, men det er det. Og det er en stund siden vi har fått lov til å annonsere for Lyko. Og det er ingenting vi liker bedre. Fordi vi shopper jo der, vi er regular customers. Ja, jeg er som en levende reklameflakant for Lyko, bare rundt i topp til tå, smurt inn. Og jeg dynker meg seilerskinn morgen til kveld.

Det stemmer. Den går igjennom en sånn flaske på en uke. Ja, virkelig. Og hvis du bruker appen til Lyko, det er bare hot tip fra meg. Det er mye lettere å kjøpe i appen, synes jeg. Og hvis du er medlem av Lyko Klubb, kan du også sanke ekstra poeng og få skreddersydde anbefalinger. Vi elsker en god algoritm.

Vi gjør det. Jeg elsker en god algoritme. Slipp å bla gjennom. De har, søren meg, 72 000 produkter. Så det er deilig at de kan pushe det de tror jeg vil ha. Og de vet hva jeg vil ha, for jeg bestiller det samme hver gang. Og du kan sette på sånn notify me. Da er det bare tung, by the way. Nå har vi mer Wonderskin Lip Stain på lager. Nemlig. For den må du og jeg ha. Den må vi ha. Hvertfall nå som sommeren kommer og vi skal bade og sånn. Det er den viktigste sminka for meg.

Helt enig Mid-season sale dere Det varer frem til 5. mai Så det er bare å løpe og kjøpe Spesielt hvis du trenger litt sånn sminke til 17. mai for eksempel Get 17. mai ready Get 17. mai ready Og da er det tilbud på blant annet Marianne Nile og Milk Makeup Og Frida

tilbud på det her, jeg klarer ikke å uttale det. Krastase? Krastase, ja. Og det har jo jeg sett overalt. Det har gått viralt. Og jeg er så lett på virkelige. Jeg må ha det nå. Så det skal i hvert fall jeg klikke meg hjem fra Lyko-appen nå som det er mid-season selv. Kaffeskål!

Fyllips Avent Hands Free Milchpumpe

Mer hender, mer tid for deg.

Frida, vi har fått et spørsmål. Jeg har ståket litt rundt dette spørsmålet også, så jeg har kanskje litt ikke fordommer til innsender av spørsmålet, men fordommer til personen som da blir referert til. Fordi jeg har ståket litt for mye. Jeg burde kanskje unnlatt det for å ha gitt et mer objektivt svar. Så da kan du gjøre det nå. Det var bare fordi, hvem er det som sier dette her? For jeg må innrømme at jeg ble oppviset på innsenders sine vegne. Ikke sant? Og ville finne ut hvordan ser han ut da.

Hvem er denne fyren? Kjæresten min kommenterer på hvor ofte jeg spiser. Ja, du skjønner. Hei, fine kaffeskål. Jeg har et problem med kjæresten min. Vi har et veldig fint forhold, og vi skal snart bli sambore. En ting som jeg synes er litt vanskelig, er at han ofte kommer med kommentarer som «Skal du spise nå igjen?» «Er du sulten nå også?» Han mener ikke dette vondt, men for meg er det veldig svårt, ettersom jeg tidligere har hatt anoreksi. Jeg spiser små måltider ofte for å ikke bli mett,

men også ikke være sulten. Hennes coping, ikke sant? Jeg prøvde å forklare han at jeg blir lei meg når han sier dette. Men han svarer meg at han synes det er veldig vanskelig å passe på hva han sier hele tiden. Han mener det ikke er vondt, men for meg er det svårt. Trenger tips til hva jeg burde gjøre. Jeg er redd for hvordan det blir når vi flytter sammen. Det er bare ikke noe vanskelig. Hvis noen jeg er glad i kommer med et ønske som er så konkret, sånn, hver gang du sier det til meg blir jeg lei meg. Da slutter jeg med det for alltid. Jeg synes ikke det er noe vanskelig. Jeg synes det burde være lett.

Det er det jeg blir sur av her. For jeg skjønner kjempegodt at når man ikke sliter med spiseforstyrrelser og kommenterer, det har jeg selv opplevd masse. At det ikke kommer fra et vondt sted. At folk er veldig opptatt av disse tingene her og bare sier sånn, oi, du har sulten hele tiden, du har hølt syk av på ditt, oi, du har sulten, oi, du har sulten igjen. Og de mener

Ingenting vondt med det Og det er helt Og det ofte kan være faktisk også Fordi de selv overtenker mye På hva de spiser Og de kanskje prøver å spise lite da Og så tenker de Å herregud du spiser igjen Ikke sant Og så sier de det Men uansett så kan Har jeg veldig veldig forståelse For at det ikke trenger å være Noe negativt ment I det hele tatt Det forstår jeg fra hans side At ikke han prøver å liksom Slanke deg liksom Nei men det virker jo ikke Akkurat som om heller Innsenderen av spørsmålet Har antydet det

Sånn til han At jeg tror du gjør det for at jeg får vondt Det virker som hun viser veldig forståelse for at Dette er det jeg mener, og den ser jeg Men det største problemet her synes jeg er At du har sagt ifra, jeg blir lei meg Det er utfordrende for meg, jeg er slitt med anoreksi Og han er sånn, det er vanskelig å passe på hva jeg sier hele tiden Det er ikke mening Helt utfordrende

Uforsvarlig av han Jeg blir skikkelig Jeg skjønner at jeg blir Skikkelig, skikkelig sint For jeg prøver å sette meg inn I at hvis Odden hadde fortalt meg Ja At jeg har slitt Med en helt forjævlig sykdom Som anoreksi er Hvis Odden hadde fortalt meg det Jeg må bare se det fra den siden da Ja Kommentarer rundt hva jeg spiser Og kropp for eksempel Altså hjernet Extender til kropp også Jeg ser for meg Min kjæreste sier det til meg Det gjør meg skikkelig trist

trist, da hadde jeg følt at, oi, det betyr at jeg kan gjøre noe. Jeg kan slutte å si dette, og det gjør at du unngår å bli trist. Som gjør, for det første, det tjener vi jo alle på. Jeg tror bare det hadde følt så sterkt på deg at jeg uansett ikke hadde følt det som noe jeg måtte tenke på. Det hadde vært fremst i hjernen min også, så det hadde ikke vært sånn at det hadde vært sånn, å, det er vanskelig å huske, for jeg hadde jo husket det sykt mye, for det hadde vært veldig høyt prioritert hos meg, for det var noe jeg følte veldig mye rundt. Ja, og det virker jo også som at det

her er det jo rom, det er et forhold, så hvis han for eksempel gjør det igjen, og du sier, ah,

Det er kjipt liksom Så er det bare Du vil jo ikke være sånn Det er kjipt nå Gjør du noe slemt mot meg Han blir sånn Å faen sorry Beklager jeg skal kjerpe meg liksom Jeg skjønner ikke Det er det Jeg synes at Det er det som er problemet her Det er kjemperart at han ikke ønsker Å få deg til å føle deg bra Fordi da virker det som at han har Det virker faktisk som at Jeg hvis jeg hadde vært deg nå Så hadde jeg spurt sånn Har du en slags problem Med at jeg har et problem med mat Synes du det er For det virker som nesten litt på trass

Hvis du skjønner, for det er ingen som elsker hverandre, som vil hverandre godt, som er sånn, nei, jeg gidder ikke å ta hensyn til deg, fordi det med mindre man har en litt sånn despise, at det er noe som irriterer han. Og jeg tror den der, det er veldig vanskelig hvis jeg alltid skal passe på hva jeg skal si. Det er for meg, det er så bærekent

bullshit, fordi hva mener du vi skal ha samtaler om så ekstremt mye her i livet? Vi skal ha nesten alle samtaler sammen om alt mulig. Det ene jeg ber deg om er å ikke kommentere hva jeg spiser. Det er jo ikke noe vanskelig å huske på. Det er jo ikke noe... Det er jo ikke et stort krav å sette

i det hele tatt. Det er ikke et krav engang. Det er noe du ber partneren din om som kan hjelpe deg i å bekjempe en utrolig vanskelig sykdom å bekjempe, og det at du har klart å komme på andre siden av anoreksi, det er en utrolig god jobb. Jeg synes at du skal si, jeg synes du skal si sånn,

spørre han sånn der, jeg har tenkt mye på det, jeg tenker mye på det før vi skal bo sammen, og jeg blir skikkelig lei meg av at det virker ikke som du har lyst til å ta hensyn til det heller, eller du føler skumt, du viser noe compassion da, eller ja, medfølelse med meg når jeg sier de tingene her, og det synes jeg er litt alarmerende, jeg ville jo tenkt at du da bare slutta med det, at det er ganske lett, det hadde jeg syntes hvis det var omvendt, ikke sant, si sånne type ting, og si sånn, er det noen grunn til det, er det sånn at du ikke tror på at jeg har en spiseforsyelse, hva er greia liksom, fordi det her er

uansett noe vi må snakke om. Dette er et problem. Det er et problem at du synes det er et problem å ta det i hønsynet. Og det kan være litt dypere enn bare matkommentar. Det kan være litt sånn han har litt problemer med å respektere dine ønsker. Det er liksom ikke så bra. Ja, og så er det også en form for at jeg opplever derfor at jeg ville følt nå skal ikke jeg forskyve mine tanker og usikkerheter rundt det men jeg ville følt at en person på en måte

en av måtene underspilte hvor alvorlig det kan være at man blir syk da. En sykdom som anoreksi og bulimi, det kan ta over livet ditt. Og det er så viktig at hvis man spesielt er på en bra vei, at man omgir seg med mennesker som tar det på alvor. Og det er det samme som at hvis jeg får kommentaren, hvis jeg...

Ja, men det er sykt mange som sliter med det. Det har ikke noe å si. Jeg er helt enig at det er sykt mange som sliter med det. Men jeg må fortsatt forholde meg til at jeg sliter med det. Det er ikke noe mindre dramatisk i mitt liv for dem. Nemlig. Det er ikke noe mindre dramatisk i mitt liv. Og det tror jeg er nesten litt viktig at han forstår alvor av det. Fordi det er jo det jeg ville sittet kanskje igjen med da. At jeg hadde følt at du tar meg ikke på alvor.

Jeg tror også jeg hadde faktisk sagt sånn at jeg forstår kjempegodt, det er jo ikke noe problem å forstå at du ikke relaterer, og hvis du ikke da klarer å forstå meg tilbake, så tror jeg faktisk ikke du kan ha en kjæreste med spiseforskjellelse, du burde ha en kjæreste som ikke har det da. Ja, som ikke har noe anstrengt forhold til mat. Eller tydeligvis noen andre ting heller, for det er jo alltid retningslinjer på forskjellige ting her i livet. Ja, alle har sine ting som man må ta hensyn til. Jeg synes det er rett og slett

Jeg tror du burde si til han at jeg føler... Du spør om konkrete tips, og det er vanskelig, for jeg mener jo egentlig at du har gjort det riktig. Og det er vanskelig å gi deg tips til hvordan han skal forstå. Men jeg tror kanskje at du er nødt til å sette deg ned og si at dette må du ta på alvor. Dette er viktig for meg.

og hvis du mener at dette er at jeg ber deg om for mye så seriøst er det her da hvis han mener at det er å be om for mye at han ikke kommenterer hva du spiser det vil jeg si at det er en ting du som har sendt til dette spørsmålet må tenke skikkelig grunnig over om du gidder å leve med

For du skal ikke ha en partner som mener at det er å be om for mye. Og da synes jeg terskeren hans for hva som er mye å be om er ganske lav. Ja, for da blir jeg veldig stresset på andre ting. Hva annet kan du be om? Da kan du ikke be om hjelp til noe, eller sånn. For det er jo en av de enkleste tingene som er sånn, ikke si det. Ok, men da kan du ikke be om mye.

Men det er vanskelig. Det er det å bli stresset over. Jeg synes det var alarmerende, og jeg skjønner at du liker han godt. Og det har ikke noe å si at han ikke mener noe vondt med det. Men nå vet han jo at du får vondt av det. Så hvis han fortsetter da, så vil jeg faktisk si at da kan jeg tørre på å stå at da nesten hadde jeg trodd han mente noe vondt med det.

Ja, da tar du jo ikke meg på alvor. Og hvis du tar meg på alvor, så er du jo slem. Det er jo det. Ja! Ja, det hadde jeg sagt da. Det er ikke mye å be om. Det er sånn det er å være i en kjærlig relasjon. At man faktisk åpner seg opp om disse tingene som er viktige å ha i den tetteste relasjonen. Det er jo på en måte en tillitserklæring også. Jeg synes det er viktig at du tar dette på alvor. Jeg er enig. Du kan ikke endre han. Ingen annen synes at det er viktig. Hvis han ikke synes det er viktig, så er det det som er problemet. Jeg håper at

du skal slippe å gå tilbake til å forholde deg til anoreksien på den måten igjen, og det er veldig bra at du har klart å finne måter som gjør at du klarer å balansere livet ditt.

Ok, Frida? Ja. Hei, jeg husker Frida snakket for lenge siden om at hun slet med å lyve. Mye fordi hun var redd for å fortelle sannheten og konfrontere folk. Jeg lurer på, har hun kommet over det? Og i så fall hvordan? For dette er noe jeg sliter med som 18 år gammel jente. Jeg lyver ofte som refleks uten engang å tenke over hva det egentlig mener, fordi jeg er så vant til å bøye meg under andres meninger uansett. Hvis det gir mening, tusen takk for svar. Elsker podden. Ja!

Ja, det har jeg snakket om før, at jeg bare bestemte meg for å slutte livet. Så sluttet jeg. Men ja, man må jo bare det da. Tror du bestemte deg? Ja, jeg bare bestemte meg. Det er jo sånn med de meste tingene i livet mitt, så må jeg bare bestemme meg. Sånn ordentlig, ja. Man kan ikke bestemme seg sånn overfladisk. Man må bestemme seg sånn skikkelig dypt. Det er jo et symptom på at man, som du nevner, og som jeg også nevnte, at man er veldig ubekvem med diskusjon og krangel. Og man er sånn, det er bare lettere å...

Ikke sant? Det er jo en veldig forsvarsmekanisme, enten om man føler at man er i en relasjon som ikke hører deg, eller relasjoner som ikke hører deg, og du er vant til å ikke føle deg hørt uansett, og da er det sånn at jeg orker ikke noe av det her, så jeg bare liver meg ut av det på en måte. Eller at man bare

bare rett og slett har lært seg opp det som en mekanisme, fordi man er redd for det, men det egentlig har ikke noe særlig konsekvens på en måte. Man skulle jo like å tro at man er sånn veldig spesiell. Det har jeg alltid tenkt i livet, at det hadde vært gøy om en lærer kom inn i et eller annet fag og var sånn, du er helt spesiell, et eller annet din hjerne er helt rå. Men jeg tror dessverre ikke det, jeg tror jeg har en helt annerledes hjerne, og jeg tror jeg ikke er en supermenneske for å kunne bare bestemme meg for ting. Jeg tror det er en vanlig ting man kan gjøre.

Men jeg tror man da, det som egentlig er det å bestemme seg, og bli bevisstgjort på de situasjoner man gjør det, fordi hvis man gjør det automatisk, det kan jo jeg relatere til i ting jeg, du må først identifisere at du gjør det. Ja, og det har hun jo gjort. Ja, men i øyeblikk også. For en ting er det at det er sånn, Nei, du kan ta tilbake. Det gjør det jeg. Oi, du må gå og ta tilbake. Ja, du må det.

Hvis du bestemmer deg for å ikke lyve, da kan du ikke stå igjen løgn. Da må du ta deg tilbake. Jeg bestemte meg for å slutte å lyve fordi jeg løy til Benjamin om at jeg hadde fått en malingsflekk på genseren jeg hadde lånt han. Og det var så flaut. Det var bare så unødvendig løgn. Og det var en gutt jeg var forelsket i, og det var veldig rart hele greia. Hvorfor har du lyvet om det? Det var veldig rart.

og det var kleint, en kleint ting hvor man får veldig sånn, ah, det var så unødvendig nå skal jeg aldri leve igjen, jeg gidder ikke, det er bare så flaut det er mye flauere det, å bli avslørt i en så uviktig løgn som får deg til å tenke, hvorfor i helvete lever du om det, liksom, enn å bare da ta det tilbake, så når jeg bestemte meg for det, så var det flere ganger hvor det kommer sånn at man sier sånn der, gammel vane liksom, ja, jeg prøver å komme på et godt eksempel, men for eksempel sånn ja, sånn, at du har lovet å komme et sted da, og så

Har du ikke lyst, for eksempel? Og så sier du sånn, jeg skal ha et møte, i stedet for. Jeg har et møte før da, så det rekker jeg ikke. Eller sånn der type ting. Og da tok jeg meg flere ganger og sier sånn, å nei, det kan jeg faktisk ikke, for da har jeg, eller jo, jeg kan faktisk, men jeg har ikke lyst før da. At du må gå tilbake på det. I det du hører løgn begynne, så må du faktisk, fordi også det blir mer, folk ser på det som et sterkere personlig strekk. Du blir mer respektert i det folk registrerer, og hva som skjer. At du begynner på en løgn, og du tar den tilbake igjen. Og det er...

beundringsverdig. Folk liker det. Folk liker det så mye mer, fordi absolutt alle kjenner jo til de klassiske løgnene, som man vet ofte når man blir løyet til også. Og det er jo også en sånn klein, usakt elefantromme, synes jeg. Jeg liker ikke den følelsen heller. Men synes du at du etter du på en måte begynte å ta tilbake løgner og sånn, at du nå sjelgnere starter på en løgn? Ja, jeg starter nesten aldri på en løgn, fordi det er... Du har klart å vende deg av det? Ja, fordi det er...

Det er skikkelig klemt å gå tilbake midt i setningene. Så du har fått nesten traumer fra at du må gjøre det, siden du bestemte deg? Jeg bestemte meg. Du kan ikke lyve, du må være ærlig. Og når du da må flere ganger være sånn, ok, det var faktisk ikke helt det som skjedde, det var det her som skjedde, på en måte. Så føler du deg så teit at du bare slutter helt med de der faktisk ditt og faktisk datt, så sier du bare ærlige ting i stedet for. Og det er utrolig befriende. Og veldig, veldig, ja det er veldig befriende, og jeg tror man tar veldig makt over eget liv, for det er ingen som egentlig, jeg tror også man lyver veldig mye for andres skyld.

Og det er liksom ingen som trenger å bestemme over deg at ikke sannheten er bra nok. Sannheten er grei, liksom. Frida, 17. mai nærmer seg med Stormskritt. Og jeg har veldig lyst til å ha noe hjemme hos meg.

Ja, du må jo det. Åpne leiligheten. Ja, så må jeg ha en ordentlig innflyttingsfest også, etter jeg har fått alle møgene på plass. Blir du bare gris og møkk? Hva mener du folk? Jeg er 30, Frida. Det er ikke sånn at det kommer ubydende gjester og trasher huset. Det er på videregående. Jeg er så folkeskip og sånt. Jeg tenker at de kommer og griser til i leiligheten min. Nei, jeg forventer respekt.

av de som kommer inn døra. Det kommer alltid noen slentrende med poleposer og så bare legger de posene på en hylle og så er det så ødelegge visionen. Det er veldig rart å være sånn, jeg har bygd denne leiligheten helt selv. Nå skal jeg innflyttingsfest. Jeg sliter med dette selv. Jeg prøvde å flytte inn den fine leiligheten nå og prøvde å ha litt forsånn i starten. Jeg plagde meg så jævlig at folk kom med de støgge posene som var lettere på bord og det var så støgt der mens vi skulle ha det koselig, men jeg klarte ikke å ha det koselig. Jeg satt jo bare og så på alle de posene overalt.

ligger en krønnsjepose der, en krønnsjepose der, og folk har tatt med seg fedora, plutselig bare slenger den under bordet, og det bare ser helt jævlig ut under hele forset, da. Har det ikke noe koselig? Nei, det skjer ikke. Men ja, det er jeg veldig glad for at ikke du er gæren. Nei, jeg er ikke så redd for det, altså. Det er jeg ikke, og jeg tror jeg lengter mer etter å invitere, siden jeg på en måte ikke har hatt noe sted til å invitere. Det er klart.

Jeg kommer, ja. Siste fem år av livet mitt. Så det hadde vært veldig koselig. Men hva gjør man på 17. mai? Hva er det man må ha på 17. mai? Det er jo mimosa. Mimosa, det er hyggelig. Og den kan stå på sjekkenøya, ikke sant? Åh, det er gøy da! Jeg er jo ikke en veldig sånn eter når det kommer til sånne festivitas. Så jeg synes det er deilig med litt sånn småmat. Vet du hva vi skulle ha hatt? Ja. Albondigass. Albondigass? Det vi har her. Nå kan vi ikke bestille det fra delikatesten. Albondigass? Jo. Jeg tror ikke vi kan. Hvor er det?

Stipper digger jokkatering. Trorlig eksklusivt. Stipper digger jokkatering, det koster sikkert ikke mye for en med albondigass. Ja, det gjør vi. Jeg og Frida var på delikatessen her om dagen, og vi spiste bare albondigass. Vi digger albondigass. Vi bestilte ingenting annet fra menyen enn albondigass, som er altså disse spanske kjøttbollene i Rødshaus. Så kan jeg ta med noe deilig surdødsbrød og jolle, og så har vi noe frukt, liksom. Ja, fruktfatt. Og litt ost. Man trenger ikke så mye. Og ost, ja.

Jeg er liksom imot at det skal være sånn hundre forskjellige eggerører og rundstykker. Fordi det blir bare drit igjen i leiligheten. Det blir bare drit som du må rydde og pette på. Ja, det er enig. Og så må man ha noe kake. Jeg synes at 17. mai ser ut som det er så god. Enig. Pavlova. Den er koselig. Ja, den er verdens beste ettermiddel.

Ja, for jeg vil jo heller egentlig bare ha en skål med vaniljekrem og en skål med jordbær. Det synes jeg er jo bedre enn pappelova. Ja, det skjønner jeg, men likevel. Men du er enig. Ja, jeg er nok enig. Men jeg synes at det er noe tradisjons, jeg har blitt såpass gammel at jeg liker at jeg får den smaken bare en gang i året. Og det er den dagen, for da forbinder jeg det med...

Ting den dagen. Jeg liker ofte det. Spiser jo ikke verdens beste den andre dagen, 17. mai. Nei, nei. Eller et par blåbakkaker. Nei, aldri. Noen skal drive å pimpe opp med sånn nøtter og personsfrukt. Nei, nei, nei. Ja, da drar vi inn for langt, ikke sant? Bare marings, krem og jordbær og blåbær. Blåbær og jordbær i norsk flagg. Ja. Det synes jeg er helt enig. Ja, ja, norsk flagg må på der. Jeg er ikke norsk journalist.

Nei, men jeg er på kaken på 17. mai. Det er koselig, og jeg synes flagget vårt er fint. Veldig bra farger, rødt, hvitt og blått. Det er blant de fineste fargene jeg vet om. Jeg er helt enig. Vi er happy med det, men jeg synes vi skal ha også klassisk, man må ha noe sånn der skjampis eller prosjekt.

Ja, ja, ja.

Jeg hadde mer tenkt i år at vi skulle bare ha den hyggelige frokosten, gå ut og se på toget, og så være hjemme og legge meg i senga klokka ni. Jeg har jo ikke noe fest. Det var det jeg tenkte at det var festen. Det er jo ikke noe djur for meg. Nei, nå har du blitt for gammel. Jeg hadde det sånn i fjor, og da dro vi ut og tvingte oss litt på kvelden etter klokka fire. Men vi dro bare rett hjem igjen. Jeg gidder ikke være urealistisk. Jeg vet hva skal jeg på fest på 17. mai? Kanskje vi skal ta på noen rave, Frida? På rave?

rave? Ja, vi drar på rave. Jo, vi finner et rave. Jo, det vil jeg. Fordi vi gjorde sånne ting før. Ja, fordi vi var unge og søkende. Nei, nå må du slutte. Vi var det. Vi var unge og søkende. Vi ville ha kjæreste, og vi ville få pult. Jeg har kjæreste, og jeg vil ikke få pult. Det er ikke det samme. Jeg vil ikke ta dop. Jeg vil ingenting. Jeg vil kose meg. Gå ut. Det eneste jeg vil på sette med meg er å gå ut i bunnen av den min. Folk sier, wow, du er helt sykt pen i dag. Tusen takk. Fyller meg opp med komplimentet. Gå og legg meg.

Det er de to tingene jeg vil. Er det det? Ja! Er det ikke å ha det hyggelig med venner? Nei, vi bare hører at det er fint i bunnen og får lov å ha den på. Er det ikke å ha det hyggelig med venner? Jo, det er jo hyggelig å ta... Det er det jeg mener, frokosten er perfekt for deg på morgenen, så det er perfekt hyggelig sånn Åh, åh, alle er fine! Koselig! Alle har pyntet seg! Ja!

Ok, kapskålere. Nå blir det interessant å se hva som faktisk skjer. Du er litt enig. Fordi jeg kjenner Frida Holden bedre enn de fleste. Og du er, selv om du er hjemmevant, og du liker å dra hjem, og jeg vet at du også kan si sånn, for jeg er pliser og jeg blir med hvis folk vil. Ja, men du er

er også mer eventyrlystende enn det du liksom... Jeg kan være eventyrlystende hvis det er noe bra tilbud, men hvis det er liksom å dra ned på Casablanca liksom, skjønner du, eller å blå igjen, eller... Det er jo det hvor Oslo er liksom worn out, altså. Da må det være virkelig en ferie som går til en høy, eller... Altså, skjønner du, det må være noe jeg føler at dette er jo litt gøy. Ja, ja, jeg skal finne det. Sitte på Brun Larsen til klokka tolv, liksom. I don't care. Kan jeg gjøre det hver dag i uka.

Men det er jo gøyere på 17. mai, for det er masse folk ute. Men det er jo gøyest på dagen, det er jo da folk er glad, og folk ikke er dritekle og fulle, og kjempepågående, og sånn der. Kanskje vi skal ha narsj i leiligheten min da? Sånn som meg narsj. Ja, noe sånt. Da hadde du vært med. Ja, det er jo ikke det at jeg er imot å gjøre noe, jeg bare er imot å, du vet, skal drive og finne på noe for å finne på noe, skjønner du hva jeg mener? Da kan jeg like så godt.

Få en god natt sen. Ja, ok dere. Vi håper at dere er mer entusiastiske til 17. mai kvellingen. Men 17. mai er jo dagen. Det er jo det det handler om. Barnetog. Og når vi var vokst opp så var det jo bare det. Pølser, lodd, nattis. Det var jo ikke noe liksom ut av... Det var jo russe vibes og sånn. Det er jo når man går inn i ungdommen. Jeg tror det er veldig mange tredjevåringer som ikke mener at 17. mai er ferdig klokka fem for i dag. Jeg sa ikke fem. Jeg sa ni. Og du drar den. Ok.

Jeg tenker meg ut i hele dagen, i skolen, gå innom park og alle de hyggelige tingene der. Og så bare vet jeg at aldri ser det gøy. Det er jo mer det. Det er jo veldig, veldig klokt av skade. Om, eller? Du er virkelig et praktisempel på å sette forventningene så lavt som mulig, for at du ikke selv skal bli skuffa. De er så lave at de er realistiske, hun. Hahaha.

Vi går ut på den. Det blir gøy på søtene uansett. Jeg skal varte opp med albumdigas. Jeg gleder meg. Kaffeskål! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!

Nå er det nytt. Philips Avent Hands Free Milchpumpe.

Mer hender, mer tid for deg.