En podcast fra Simpel.
Du hører nå på Kaffeskål med Holun og Krog, og dette er en herlig sommerepisode som vi spiller inn nå helt på tampen før vi går ut i sommerferie. Og denne episoden kommer til å være en Q&A, altså questions and answers. Vi kan ikke love at vi kan løse alle problemene deres, men vi skal i hvert fall gjøre et iherdig forsøk. Kaffeskål! Frida Holun? Ja? Dette er...
Sommerepisoden spesial. Vi har jo bare spilt inn sommerepisoder. Jeg føler at det har vært sommer så lenge allerede. Dette er sommer special. Dette er sommer special. Very special. Og vet du hva vi skal i the special episode? Yeah, I happen to know actually. Answer Q&As from our listeners. Og Q&A betyr...
Svare på spørsmål og ansvare. Rett før vi gikk inn i studio her, så hadde vi spilt en episode allerede. Det er andre episode på en dag. Og da hadde vi en liten toalettpause. Og når Frida går på toalettet, da sier hun «Åh, det er så ekkelt å gå på dobarment!»
Hvorfor går du rundt på kontoret barbeint? Det er for å holde meg litt jordnær i motsetning til visse andre her som er helt på se og høre og høy føring. Jeg prøver å holde meg grounded. Det er altså så rart å trippe rundt på et kontor med masse mennesker. Ikke hvis man prøver å holde vett i beholdøyen. Mer antioxidanter i bakken av å gå barbeint. Du får mer... Hør på det her! Du får mer antioxidanter av å gå barbeint på jorda
enn å spise en kilo blåbær. Kan du tro? Er det sant? Vis meg forskning. Smelte opp. Den er god? Nei, drit i det. Ja, det er veldig, veldig, veldig stor source of antioxidant er å gå bare veien på jordkloden. Men ikke inne her i studio, jeg skjønner det jo. Men konseptet er jo at man tar av det som skiller deg mellom bakken, sånn at når du har føttene ned på teppet her nå, når jeg sitter og snakker med deg, så blir det litt mer sånn,
Det kommer liksom fra rota da. Det blir ikke så sykt sånn opp på toppen. Boblete. Jeg lar den stå. Det kan du gjerne gjøre. Og så skal vi bare fyre i gang. Vi har ikke noe tid å miste. Jeg merker at i dag er sånn dag jeg bryter ut i sang. And I know it's gonna be a long, long time to watch this rocket man. Oh, oh, oh, oh. I'm the rocket man. Rocket man.
- Ja, jeg skal. - Kan ikke helt teksten på den. Vi starter sterkt for i dag med et spørsmål her. Jeg vet ikke hva vedkommende heter. Det ser ut som det er en privat bruker, en fake stalker-bruker. Lagde meg en sånn i går faktisk.
Fy faen, du er? Altså, liten sånn der Joe? Joe Goldberg? Nei, jeg har ikke hatt stalkerbruker på mange år, men nå er jeg sånn, jeg orker ikke at øynekråget min er blå av tjekken. Åh, fysikk! Men at den skal poppe opp i noen storyviews, det gidder jeg ikke, det blir så utrolig synlig. Så nå har jeg lagd meg en stalkerbruker. How about just minding your own business, da? Det er jo kjedelig, men når jeg var i et forhold gadde jeg ikke å drive og sjekke ut folk, men nå har jeg jo kanskje lyst til å sjekke, hva gjør du da? Hva driver du med? Hvor henger du? Hvem er du med?
Beste og verste med å bo med hverandre? Vi starter med det verste. Verste med å bo med øynene er vel at
Vi er bestevenner, så jeg føler at jeg alltid vil ha det veldig gøy når vi henger sammen. Men hvis jeg hadde bodd alene, så har man jo ikke gøy 24 timer i døgnet. Når man er alene, så er man jo alene og får være den man er, uten at noen andre skal føle på det. Men nå blir det på en måte at det alltid, så må du da få føle på alle mine humører og alle mine, og det synes jeg er en slitsom ting, at jeg hele tiden føler at jeg må
på en måte tenke over det, og ikke være irriterende for en annen person. Mens jeg er alene, så kan jeg på en måte bare være så irriterende jeg vil, og så kan jeg ringe deg når jeg føler for det, og så er jeg i det humøret jeg ønsker å være med når jeg er med min beste venn, men man kan ikke være i det humøret 24 timer i døgnet. Så da blir det liksom at man er oftere med sin beste venn og er sur, rett og slett. Eller irritert, eller stressa, eller det humøret man ikke...
er når man sosialiserer, da. Fordi all tid er ikke sosial tid, på en måte. Nei, man henger uansett. Så det er sånn. Det tror jeg synes er det verste. Jeg hadde ikke valgt å være med deg nå. Nei. Fordi jeg hadde visst at det hadde gått utover deg, og det har jeg ikke lyst til, men jeg kan ikke velge, fordi vi bor sammen. Ja, du er her, liksom. That's just the way it is. That's just the way it is. Og så blir det veldig passive, aggressive, å gå inn på rommet sitt og lukke døra, ikke sant? Ja. Så da blir det ofte, og jeg har også et knøttrom, så jeg har ikke så mye å gjøre der inne. Sitte der og stirre i veggen, liksom. Ja.
Så det tror jeg vel synes er det verste, I guess. Jeg tror det faktisk det som er... Jeg snakket med mamma om det her om dagen, for jeg sa at jeg tror det jeg søker mest i alenetid, som har vært fra jeg var liten, det er tid hvor ingen stiller meg spørsmål. Og det er liksom...
For mamma sa at jeg alltid har vært en person som har vært veldig mye inn på rommet mitt. Sånn intenst mye inn på rommet mitt. Og gledet meg til å gå inn på rommet når jeg er ferdig med middag. Nå gleder jeg meg til å være inn på rommet mitt. I eget selskap. I eget selskap. Og styre og stelle meg noe. Sånn, du dreier mye med noe rart der inne. Liksom sånn der, ommublert og lagde en vegg. Eller dro den veggen ned igjen. Eller lagde et broderi på en pute. Eller et eller annet sånn snodig som jeg fikk mye ut av da. Og da var det ingen tid for spørsmål. Og det kjenner jeg litt igjen at...
Og jeg har ikke følt meg så alene siden jeg bodde i kollektiv, med bare fremmede, ikke kjente. For da jeg bodde med kjæreste også, så husker jeg at jeg måtte si til han at nå må jeg være litt alene.
Jeg bare signaliserte stert, jeg tror det hadde vært fint hvis du ikke snakket til meg nå så mye, og jeg trenger ikke ta del i din dag eller ditt indre liv nå, for jeg har mitt eget indre liv, jeg må pleie litt. Og da var han sånn, ok, og vi hadde jo ikke noen dører i den leiligheten, det var en åpen løsning, litt sånn New York type ting. Og da husker jeg at han bare satt i den der rommet,
Og litt ignorerte meg i to timer. Ja, men det er jo veldig deilig, og det er jo en fin ting å kunne ende opp med. Jeg husker mamma sa til meg, eller jeg gjorde når jeg var liten, at jeg lekte veldig mye med Lego og Barbie. Og da satt jeg midt i stua, og jeg enset ikke at det var noen andre der. Jeg bare lagde min egen space. Jeg satt midt i stua, og jeg snakket, altså jeg lagde stemmer til barbene mine. Jeg lekte helt alene, med meg selv. Alle andre gikk rundt.
Det kan jeg så se for meg. Eller sånn, det gir veldig mening på hvordan vi er nå. Ja. 100%. Så når jeg setter i gang med et prosjekt, så er jeg sånn, da er jeg bare inne i min egen lille boble. Jeg tror nok kanskje at det mest utfordrende, da, det er jo det det her vil være for begge to, jeg tror det mest utfordrende for meg faktisk er den der rydding.
Rydding. Ikke fordi jeg er så utrolig ryddig, men for vi har veldig forskjellige bilder av hva som er ryddig. Ja. Ikke sant? Og det har vi snakket om før, litt den der it girl greia, at det er sånn, vi har veldig forskjellige forståelser om hva som er ryddig, ja, sånn inni kjøleskapet og liksom de tingene der. Ja, skjønner jeg. At det kan liksom stå en sånn krukke som det renner litt av og skjønner en sånn ting, og så kan det gjøre meg irritert. Ja.
Og så er det helt ryddig på sjøkene. For det er jo ikke noe sånn at du er en sykt rotete person. Men du skjønner hva jeg mener. Jeg er jo veldig sånn som liker å ha det ryddig der hvor det er fint. Ute også er jeg ikke noe flink på å rydde inni ting. Så det vet jeg jo. Ja, og da er det sånn at det kan gjøre meg irritert da. Og så har jeg ikke lyst til det. Så ja, det tror jeg kan være... Og det er jo en så liten ting. Så det er veldig fantastisk. Så er det jo selvfølgelig utfordringer med å bo med folk uansett. Men jeg tror at det er den utfordringen jeg tror jeg kanskje...
at det er en forskjell på oss som gjør det irriterende. Fordi alle de andre tingene vil jeg føle på uansett hvem jeg bodde med. Skjønner hva jeg mener. Men hva er det beste da? Det beste og verste er på en måte det samme, for min del. Det beste er jo alt. At man føler at man på en måte har sånn
litt sånn familie, litt sånn om man bodde hjemme, så var det veldig deilig at det var et menneske der, selv om det ikke du trenger å entertaine det, eller liksom sånne type ting, og du kan være også sur, og alle de tingene her, uten at det er mennesker liksom, det er bare der da ikke sant, så det er en sånn selskap, og en sånn syk trøst, å vite at det er et annet menneske der, og også at man
når man vil, på en måte, så kan man ha syv gøye moments i en hverdag hvor man ikke har planlagt det. Og det er vel det beste med det. At man kan ha det veldig lettis. Og man har det jo ikke veldig lettis alene. Man kan ha det deilig. Men ikke lettis. Det er det beste for meg også. Akkurat den der familiegreia. Den der at man føler at man går ut på morgenen
og gleder seg litt til at den andre skal stå opp. Eller at når man står opp, så er det litt koselig at den andre er oppe og lager kaffe. Og så er det noen dager hvor det er sånn, åh, nå var det deilig at du sov lenge, for da kunne jeg være oppe alene lenge. Altså, alle tingene er bra, og vi har jo litt begge deler da. Men bare de små stundene der, liksom, som er sånn, da satt vi oss på terassen og drakk iskaffen i dag, og hadde lattis på morgenen før jobb. Ja, det er koselig, for du hadde aldri ringt
Jeg hadde aldri ringt deg og sagt, jeg kommer til å drikke kaffe før jobb. Bare sånn, nei, jeg har bare en halvtime. Men en halvtime når man bor sammen er jo plentig. Ja, det er akkurat det. Det er veldig rart. Så det er det beste. Det er det beste, ja, absolutt. Og jeg skjønner jo allerede nå at dette er en tid jeg kommer til å huske for resten av livet mitt. Ja, absolutt. Og det er jo en litt sånn spesiell å leve i en sånn epoke. Det er en era. Det tror jeg også fordi vi vet at den har en...
en oppsigelsestid på en måte. Skjønner? Sånn at vi vet at denne tiden er bare midlertidig. Men det er noe av det som er litt deilig med... Det er det som er det bra! Men det er det som er litt deilig med når det kommer til sånn alt, typ. Hvis man er stresset over noe som er sånn her, åh, vi burde malt den veggen, så er det sånn, ja, men er dette vår endestasjon? Det er jo godt mulig det er det, for det er din leilighet, men det er sånn, du skal ikke bo der med meg for alltid. Skjønner hva jeg mener? Det er liksom andre ting skal skje. Ja, livet skal skje. Som gjør at de tingene...
som man ellers ville tenkt å hyre viktig, ikke er fullt så pressing, og man gir rom til at andre ting skal få heller ta plass, og så skal det at leiligheten vår er sykt estetisk for middagsparet vårt ikke er så viktig, for vi har ikke noe middagsparr. Nei. Ikke sant? Nei.
Det er litt deilig å ikke være i den eran. Jeg er helt enig. Fordi når jeg hadde kjæreste, så var det jo veldig sånn at jeg ville ha et perfekt hjem. Og før da hadde vi jo selskaper som var mer sånn type selskaper. Og ting var mer sånn, dette er min endestasjon før jeg får barn, typ da. Mens nå er det veldig tydelig at det ikke er det. Ja, og det tror jeg er en ting å minne seg på. Hvis for eksempel du som hører på bor med veninne, eller en kompis, eller et kollektiv, eller noe sånt.
Det er midlertidig. Det er veldig midlertidig. Og det betyr ikke at du ikke kan ta opp ting som irriterer deg, og at man skal finne en middelvei hvor man kan leve sammen i en slags harmoni. Men likevel er det sånn, er den her tingen du irriterer over viktig nok nå til å kanskje ødelegge for de fine tingene jeg får ut av det, som jeg kan ta med meg videre i livet, og som kommer til å være gode minner? Fordi det her er midlertidig.
Veldig bra spørsmål! Dette er til meg da. Nysgjerrig på hvordan det var å gå på Steiner-skolen. Pros and cons. I hvert fall, jeg gikk på to stykker. Cons tror jeg faktisk er at det er ganske få mennesker, og du får lite utbytning av...
i løpet av skolegangen din. Det sosiale. Så rett og slett det sosiale, bare for jeg tror det er veldig bra for et barn da, som vokser opp og kunne på en måte få lov til å rebrande seg selv litt underveis i den prosessen. Så det at vi på en måte har en barnehage, så en barneskole, så en ungdomsskole, så en videregående, tror jeg er veldig sunt. For at du kan på en måte ikke bli satt fast i kanskje at du var den personen når du var, hva da,
åtte år liksom. Nå er du kanskje en litt annen, og det er slitsomt at folk skal gå rundt og minne deg på at du var den. Du skal få lov til å møte folk som den du har blitt da. For man forandrer seg så mye i løpet av den tiden. Så det synes jeg er en con, helt klart, at man følger hverandre litt for lenge.
Og så er det også mer valgmuligheter av venner på offentlig skole da, hvis det er færre folk. For det er flere folk, ja. Så det vil si at jeg vokste jo veldig ut og inn av folk. Sånn at jeg hadde sånn, å hun var bestevennen min da, og så ble jeg veldig god venn med henne i B-klassen. Ikke sant? At det...
Etter min utvikling så kunne jeg også utvikle venner. Ja, akkurat det. Og det er jo på en måte ikke Sternskolen sitt problem at de er en mindre skole. Og jeg er veldig for små klasser. Og det opplever man jo der at man får veldig mye mer oppfølging. Rent sånn personlig. Fordi det er mindre klasser så du får mer oppmerksomhet av lærerne og
Og sånne ting, og det er jo en kjempepro. Og så er det jo det kreative da. Jeg mener jo at det som er veldig fint med å gå på stjernskolen er at det legger like mye vekt på det akademiske som det kreative. At det er like stor verdi. Og det har det jo faktisk, skjønner man når man blir voksen i samfunnet. Det har like stor verdi, men fra vi er unge så blir vi litt manipulerte og tror at det å være akademisk er på en måte en mye høyere status enn det å være kreativ. Og det er helt sykt, det er sånn, du har et karakterkort, 12 karakterer eller hva det er, og 6 er den
betyr like mye i gjennomsnitt hvis du regner ut. Så betyr sekseren i kunsthåndverk like mye som sekseren i matte. Men vi blir fortalt fra første klasse på barneskolen at sekseren i kunsthåndverk er ikke viktig. Den er enkel. Det er en tullekarakter. Og hvis du er god i kunsthåndverk, så er du fortsatt dum. Og det er ikke sånn i virkeligheten. Hvis du er god i kunsthåndverk, så kan du være igjen i skavlan. Og da tjener du jævlig mye mer enn en eller annen nisse, hvis det er det du går på. Så det er liksom...
Det kan ha så syk verdi også når det kommer til penger. Ja, både penger, nemlig, helt enig. Både penger og det å bare berike livet ditt som menneske og de rundt deg. Men det var i hvert fall stjerneskolen veldig flink på, synes jeg, at de la mye verdi. Så verdileggingen kunne jeg på en måte sette mer pris på. Det samme vil jeg si med at vi ikke fikk karakterer før tiende klasse.
Også en ting jeg mener er veldig, veldig positivt med stjerneskolen, fordi du jager ikke tall, du jager kunnskap. Og det er noe vakkert i bare den setningen der, og den er faktisk helt sann. I hvert fall for meg, som har levd både med karakterer og uten karakterer. Og også det å måle seg opp mot hverandre.
at du får jo personlige tilbakemeldinger som forteller hva du må jobbe med så det er jo ikke sånn at du ikke får det men du slipper å sette deg selv du skjønner jo hvor det ligger, du skjønner jo om du er briljant eller om du er dårlig og du slipper å sette deg selv i et tallsystem med dine venner
Og medelever Og målet er jo å konkurrere og føle deg mindre verdt Du blir mye heller inspirert Og få gøtt Det er en helt annen form for læring Som jeg er veldig for Og jeg mener jo at Jeg mener jo at man ikke burde ha hatt karakter på ungdomsskolen Jeg bare tenker hvor mye Kreftet mine lærere brukte på Å forklare hvordan det ikke var dårlig De sa sånn Du er en firma, du er nesten på femmeren Og du så på dem at de var sånn Ikke bli lei deg Ja
Men det hadde de bare sluppet, for hvis de bare hadde sagt hvor jeg var, så hadde jeg ikke følt at jeg var på en 4 eller 5-er. Jeg hadde mest sannsynlig følt at jeg var 5-eren da, eller skjønner du sånn at det er, fordi det de sier er jo bra, men jeg må oppfylle visse krav for å få det tallet da. Og det er jo det som gjør det så disturbing.
Ja, og jeg mener også faktisk at man kan si hva man vil, men det er ikke sånn det fungerer i arbeidslivet heller. Jeg skjønner ikke hva de karakterene skal forberede deg på. Ingenting? I det hele tatt. Når du kommer ut i livet, det er ikke sånn at ting målsetter en karakter. Så ja, jeg er mot karakterer, og derfor mener jeg det er veldig bra med Sternskolen. Jeg har jo egentlig generelt veldig mye fint å si om Sternskolen. Jeg mener jo det å sende barna sine på Sternskolen...
Men da må man også ta i betraktning hvor den ligger. Jeg gikk jo på stjerneskole som var veldig langt unna der jeg bodde. Det var veldig minus for meg. Jeg skulle ønske at jeg gikk på skole med naboer og folk som bodde samme sted. Og det ville vært mye tyngre i min vurdering om for mine barn enn det det gjorde for mine foreldre.
Men når det kommer til selve undervisningen på skolen, selve læreplanen, hvordan de angriper stoffet, vi har for eksempel en og en halv time hver morgen, som heter hovedtime, hvor man da fordyper seg et stoff i cirka tre uker.
Så det kan være fransk revolusjon i tre uker og en og en halv time hver morgen. Det kan være andre verdenskrig i tre uker og en og en halv time hver morgen. Og så har du matte og engelsk og alle de type fagene etter det. Og så bytter du at nå er det faktisk matte vi har. Fordi nå er vi bare inne i brøk. Så nå har vi brøk en og en halv time hver morgen. Og så utgår de mattetimene
De ble da bytt med noe annet, ikke sant? De senere på dagen. Og sånn jobbet vi da. Og det synes jeg var en veldig, veldig god måte å jobbe på. Da føler jeg man blir mye bedre på det man prøver å bli god på. Ja, det er bare det at man på en måte tillater seg å få den tiden til å lande litt i temaene da. Og så leverer man da et hefte etter endt periode hver gang, som du får tilbakemelding på. Og da skal det være, uansett hvilket emne du har, så skal det hefte være presentabelt.
Som vi sier at hvis du har lært om fransk tradisjon, så skal du ha tatt notater, du skal ha følt med, og så skal du levere et hefte fra perioden, hvor du da har fått punkter hver gang hva som skal være i det hefte, og når du burde vært ferdig med de punktene, hvor du skal føre inn og levere det på en presentabel måte, og du skal gjøre deg flid, for det er en del av vurderingen. Det høres ut som en drøm for en person.
som er flink å tegne og som lærer ting sakte. Det er akkurat det, og det tror jeg er noe av det jeg kan strekke mest ut i arbeidslivet. Og det betyr ikke at alt skal være et sluttflidprodukt, men det å gjøre seg flid og ha respekt for det du leverer, og det du gir fra deg, også i arbeidslivet, det synes jeg er en veldig viktig egenskap som jeg synes Steinskolen får bra frem.
Ja, fordi offentlig skole, I'm telling you, det dreit man i. Du bare, en, alle sammen møttes dagen for innlevering, kopierte hele notatboka til husmarte i klassen, bare skrev noe, ingen kunne det, leverte inn, alle fikk godkjent. Ja, det var det. Det var bare sånn, det var ingen som brød seg om å lære noe som helst, man brød seg bare om ikke å få kjeft.
Alt handler bare om å ikke få skjeft og ikke få dårlig orden. Jeg skulle veldig ønske jeg gikk på Steinskolen, og tror jeg hadde gjort det veldig mye bedre der. Selv om jeg gjorde det bra på valgeskolen, men det var veldig tungt for meg. Jeg hadde veldig høye krav til meg selv på å gjøre det bra, derfor gjorde jeg det bra. Men jeg gjorde det ikke bra fordi det var lett. Så jeg lærer ting skikkelig sakte. Så jeg satt jo sikkert med lekser hver dag,
Til jeg knakk sammen og gråt. Og mamma og pappa var sånn, du må slutte å gjøre lekser nå. Du må bare levere det du har. Og jeg bare, nei, det skal være perfekt. Men jeg følte ikke jeg fikk nok tid på skolen til å skjønne det. Så jeg måtte lære meg det selv når jeg kom hjem.
Du klarte ikke kanskje i den settingen da? Det gikk for fort. Ja, det er jo veldig vanskelig å kunne ha en skole som på en måte pliser alle barn og deres måte å lære på. Men jeg tror vi også må bare i hvert fall ha forståelse. Mitt første er sånn, ha forståelse for at folk lærer forskjellig. Og forskjellige metoder funker på forskjellige barn da.
Og der føler jeg at det er mer spillerom for å teste metoder for at alle på en måte kan finne en knagg som i hvert fall funker for dem på stedenskolen enn det det er på opplevelseskolen.
Hvis du kunne gitt et råd til 18 år gamle Frida og Øyen, hva ville det vært? 18 år? Da gikk vi på virgående. Ferdig på virgående, liksom. Det året der. Russe året? Oi. Jeg har et. Og det er så klisjé. Slapp helt av. Senk skuldrene. Og det er så provoserende å høre, for jeg skjønner jo at ikke det... Men det er bare at du har så god tid.
Ja, jeg tror råd til meg når jeg var 18 ville vel vært, da vil kanskje tre råd. Det første rådet er, du trenger ikke å ta 100 sit-ups hver morgen. For det gjorde jeg. Du kan gå på folkeskole uten å være taper. Ikke bruk opp sparepengene dine på ting som ikke har noe betydning. Bruk det på minner.
Ikke bruk det på Joe and the Juice etter skolen Og få spandere shakes på vennene dine Ikke bruk sparepengene dine på tull Fordi senere kan det hende du er i en situasjon Hvor det hadde vært litt digg å ha noen sparepenger Eller da et veldig kult minne Enig, jeg er helt enig Hvis du har penger, ikke bruk det på Unødvendig dritt
Det er ikke tiden for å bruke kapital på det. Det kan du heller vente med til du kanskje har tjent litt mer penger når du er litt eldre. Bruk det på, som du sier da, minner. Dra på å skilde. Og hvis du går hjemme...
Nyt Nyt det Nyt det Nyt Og hvis du tjener penger da Ikke tenk Åh det er bare Fett humani Fordi jeg bor hjemme Bruk det på sånne ting Opplevelser Ja og det er ikke for å være skip altså Men det er Det er vel min eneste regret At jeg bodde Jeg bodde jo ikke hjemme Jeg bodde hjemme siste året på videregående Og så flyttet jeg rett etter Men da Fikk jeg et stipend Og hadde jobb
og bodde hjemme og jeg hadde ikke når jeg var ferdig på videregående en krone på sparekonto fordi alle de pengene gikk til crazy behavior fuck you money ja, fuck you money sånn der jeg er rik på videregående og det tenker jeg det her er et tips som er til alle da jeg skal gå tilbake til 18 snart men til alle du trenger ikke den siste pilsen på byen det er et pengetips fra meg dropp den siste pilsen på byen kos deg med en drink tidlig på kvelden kjør på ikke gå etter
Etter pilsen og pilsen og pilsen når du går mot slutten Det er altså så unødvendig Det er så unødvendig Det var en ting, den gjelder jo alle Men det kan i hvert fall ta deg med når du er 18 For det kommer du til å drive med i 20-årene dine Det er helt sikkert å twist Så tror jeg en ting jeg har lyst til å si er sånn Du former ikke Og det misforstår meg rett For ja, valg du tar kan jo være med på hvor du ender opp på en måte Men ikke tenk at nå skal du ta valg for resten av livet ditt Du tar ikke monumentale valg Nei Du tar bare valg for nå
Ikke tenk at de valgene du tar er for resten av livet. Velg akkurat nå, det mener jeg, så velg det som virker gøyest. Ikke velg det som er mest prestise. Nei. Hovedgrunnen til at du velger å gjøre det du gjør, som for eksempel å begynne på et studie, eller det er jo en veldig typisk situasjon å være i da, eller at du burde dra på det kurset, eller gjøre det og ikke gjøre det, hvis hovedgrunnen er på grunn av hvordan andre ser på det. At det er fett. At det er fett.
Hovedgrunnen må være at du genuint har lyst. Fordi det er så trist hvis du skal se tilbake på de årene her, og se på det du gjorde som litt grått, fordi det var ikke en lyst og glød inni deg, og du pliset ikke din egen glede. Det er det du skal fokusere på. Jeg har faktisk et råd til. Det med folkeskole er jo en ting, men også, du har gått 13 år på skole nå, mest sannsynlig. Ja.
Du har kjempebra jobba. Vær litt fornøyd. Ta det et år. Ta det et år. Og det husker jeg mamma og pappa sa til meg. Frida, ta det et år. Ta det en tur. Ta det en reise. Ta det en jobb. Gjør noe slappet litt. Ikke...
Ikke tenk på at du skal ha innleveringer og sånn. Bare unne deg selv det etter at du har klart å komme deg gjennom 13 års skole. Det er kjempebra. Ja, og det kan jo gå til at for å unne deg det så må du ha en jobb. Ja, selvfølgelig. Men jobb er jo å unne seg det fordi det er en helt avbrekk. Og det er en helt annen virkelighet. Helt annen ting. Du tjener dine egne penger. Og det er ikke samme presse. Du må bare møte opp og gjøre det du skal. Det er ikke noe sånn der...
hjemme hver dag tenke på den innleveringen. Og det tror jeg også, hvis du ser på det som et nederlag, og for eksempel jobber et år på kafé eller noen sånne ting, det er det ikke. Den erfaringen kommer til å være gull verdt. Alle de tingene du gjør, og de valgene du tar...
Det kommer du til å ta med deg noe fra uansett, ikke sant? Jeg synes det er det beste tipsen min på at som jeg ikke har følt, som er etter videregående tar man seg et frigjør. Fri og fri gårstegn, du jobber da, men etter videregående gjør man noe annet enn skole. Og det burde jeg gjort.
For jeg gikk rett på skole. Folkeskole er jo da noe annet enn skole da. Ja, det er akkurat det. At man gjør noe som er litt chill. Det er mitt tips til meg selv. Jeg skyndte meg så jævlig til å liksom skulle bli voksen, og det turns out I'm still not, og det er ti år senere. Word. Hva tenker dere om å slette bildet av eksen på Insta etter brudd? Yay or nay? Ja, jeg personlig...
Sikkert ikke så overraskende for noen. Se på det som en del av portofolien som heter mitt liv. Jeg mener at det har litt å si hvordan Instagram du har. Har du en Instagram som er kjærestebilder, altså tydelig sånn, her var vi på ferietur her, her var vi på ferietur her, så mener jeg litt sånn, ja. Jeg synes det er veldig mange faktorer til å spille den her. Ja.
Første faktor er, var det et stygt brud? Var det et dårlig brud? Har personen behandlet deg utrolig dårlig? Gjør det vondt å se bilder av dem? Selvfølgelig skal du ikke ha det i filmen din. Blir du dum på han og egentlig er fortsatt keen på han? Ja, eller bare sånn, hvis det gjør vondt. Hvis det gjør vondt, ikke ha det der på en måte. Men det er jo en...
ofte da, ideelt sett skal det være fine minner også, som man har lagt ut bilder av, og hvis man har noen fint bilder eller noe, man liker det bildet og det gjør deg glad å se på det, bare ha det der, det er jo en del av historien din, og når man scroller nedover fiden, ser man jo alt det andre du har gjort, hvilke skoler du har gått på, hvor du har bodd, og så videre, og så videre. Men, jeg begrenser ganske heftig, så det vil si at jeg la ut mye kjærestebilder, og slettet 80%, ikke sant? Sånn at jeg fortsatt har noen bilder der,
over at han har fantes. Han er ikke borte fra eksistensen. Men så fort han fikk ny kjæreste igjen, ut av respekt for det nye forholdet, så fjernet jeg mer. For da var jeg sånn, jeg har ikke lyst til at jeg skal være en sånn irriterende ex. Jeg kan ha masse koselige bilder av oss. Det trenger jeg ikke å være. Jeg mener at det har litt å si det da. Om han har gått videre eller ikke. Bare fordi, jeg mener at
Hvis jeg nå skulle fått meg en ny kjæreste, og hadde masse bilder av eksten min, så tenker jeg at jeg skal i hvert fall ta en rydde opp runde.
For jeg mener ikke, jeg er helt enig Hvis det ikke har vært et dårlig bruddetat Trenger ikke å slette vedkommende fra livet ditt Men har man liksom kyssebilder og sånne ting Ja, det er ikke så gøy din Nei, og det tenker jeg er respekt for din nye partner Sånn, du vet at jeg har hatt liv før deg Du vet at jeg har hatt en kjærlighet før deg Men likevel så Er du min present kjærlighet nå Så jeg trenger ikke ut i verden Å være sånn
Jeg har også hatt en kjærlighet, men det kommer også an på hvor mye man deler. Hvis man er sånn som meg, som legger ut ganske mye,
Liksom kanskje et innlegg i uka, så kommer du fort veldig langt ned i fiden, så du må bla ganske langt for å finne kjærestebilder. Ja, det er også noe å si. Men hvis du er en av de som legger ut både bare 17. mai, graduation og julaften foran juletreet, så blir jo de kjærestene på line-up. Så det ser jo dumt ut. Ja, det ser dumt ut. Du må jo lese din egen film. Men det er litt det jeg mener med kjærestebilder. Da mener jeg ikke et artistisk bilde av du og kjæresten som ligger på et svalbarg. Da mener jeg liksom det der...
Og posere foran juletreet Nå er vi den lille familien her Foran juletreet Og når du da får deg en ny familie For det er jo ikke en ny familie Men da er det litt rart For den har på en måte tatt den plassen Så jeg kunne forstått da Hvis jeg hadde holdt på med en fyr Som hadde bilder av eksen Ja, det bryr meg ingenting om Det er det jeg bryr meg litt om Hvis det var siste bildet som var lagt ut Når jeg holdt på med han Var han og eksen foran juletreet Det hadde jeg syntes hadde vært litt ubehagelig Hvis jeg skal vise han til mine venner
Men hadde det vært langt ned i fiden, så er det at de to står oppe på et fjell med solbriller og tar en selfie. Skjønner du hva jeg mener? Da er det nede i fiden der, og da kunne jeg ikke brydde meg mindre. Jeg bryr meg ikke noe om det. Hadde du ikke brydd deg hvis innenprinsens siste bilde var han og eksen foran hjulet dret? Jo, åpenbart. Men det blir jo en helt annen verden, for da blir det en verden hvor han ikke legger ut noe, og da er han en helt annen person. Men ja, hvis han var den personen som...
aldri la ut noe, bryr seg sykt lite om Instagram, og det siste bildet var Eiksen, tror jeg også ikke hadde brytt meg så om mina, for nå er du åpenbart, har ikke det her for å være sånn, my girl, men du har det bare fordi du bryr deg ikke om Instagram. Nei, men da kunne jeg sagt sånn, da kunne jeg sagt sånn, ok, men før du legger ut bilder av meg, så vil jeg ha noe til å aktivere det, arkivere det. Jeg hadde ikke sagt slette det, jeg hadde sagt arkivere det. Jeg har arkiverert alt, jeg sletter ingenting. Nei, men ikke sant, det er jo en funksjon på Instagram da, for det er bare sånn, jeg synes det er litt kleint å være neste bildet,
Og i samme liksom Hvis man kan blå ned da Når du blå ned på Instagram Og i feeden Så er det bilder av en annen dame Ja Som er eksen og meg Da hadde jeg sagt sånn Det vil jeg helst at du skal arkivere Det må da ha vært et innmari imponerende bilde da For hvis det er Hvis han er liksom jævlig flink å ta bilder da Så som Indieprinsen er kjempeflink å ta kule bilder Med et kamera på en måte Så har han tatt et sykt fint bilde av en av eksene sine Ja
Jeg må innrømme at jeg kan sette pris på det. Men Freda, er det en sånn kunstnerisk side ved det? Det er noe helt annet. Så lenge bildet er fint, så kan jeg sette pris på det. Ja, men det er noe helt annet enn å vise frem dama si foran hjulet ditt. Ja, det var jeg. Du må jo på en måte... Jeg prøver bare å... For det er mange sider, da. Det er derfor alt er relativt. Ja.
Og også er det litt sånn... Men jeg har veldig lite... Jeg tror med tanke på at nå... Det er jo litt forskjell også. Jeg tror det har noe med alder å gjøre. Hvor eldre man blir, så er det også å innse at når du møter en fyr, så har han mest sannsynlig vært i et forhold tidligere. Og egentlig er jo det det grønneste flagget.
Jeg tror begge er veldig opptatt av at det... Og jeg blir glad av at han legger opp bilder av eksen, for det betyr jo at han er ikke redd for å skjule de han elsker. Han vil gjerne vise de frem, og det synes jeg er en veldig positiv side hos folk. Ja, og det er jo ikke et rødt flagg, for vi vil jo ha gutter som har vært i forhold. Det betyr jo at det har vært gjennom litt situasjoner man ofte møter i et forhold. Så det er ikke noe trist at en annen jente har vært med han før.
Tenker jeg er positivt. Jeg synes jo ikke det er digg å se et bilde av de som kliner. Men hvis det er et vakkert bilde av henne som er tatt, så ser jeg det litt i det geiset der. Og så hyggelig at du ser sånn på folk, hvis du skjønner. Og så henne der og tenkte at nå skal jeg ta det nydelige bildet av henne. Det får meg til å like deg bedre, for det får meg til å
Du verdsatte det du hadde da. Ja, du verdsatte henne skikkelig da, og du så henne så nydelig. Jeg ser ditt gaze, og det er skikkelig hyggelig. Ja, enig. Enig.
Jeg tror vi lander der, ja. Jeg bare skal svare fort på denne her. Men en som spurte, hvordan føler du øyenkritikken rundt dine ekskjæresteforhold påvirker deg? Jeg har jo en podcast hvor jeg på en måte er åpen, så jeg kan jo ikke... Det er umulig for meg å være åpen og ikke få tilbakemeldinger. Det går jo ikke. Jeg skulle ønske det gikk. Men jeg synes jo... Jeg tror bare at det er veldig sårt. Fordi...
Fordi jeg var i et forhold som var skadelig og såpass ekstremt at det er veldig sårt at folk skal mene noe. Ikke mene noe, det er feil. Det som er vondt er at hadde folk visst så hadde de bare...
Da hadde alt vært helt annerledes. Man skulle egentlig bare ønske at ingen visste, eller alle visste, at det ikke er en sånn mellomting, av at det begynnes veldig mange teorier og innvendinger. For det er jo slitsomt når det er noe du vet svaret på, og så har andre...
innvendinger, det er jo ikke noe hyggelig nei, men så tenker jeg de som kommer med kritikk eller de som kommer og sier sin mening de vet jo ikke hva de snakker om for de snakker om noe de ikke vet om oppfordring til alle er å ikke snakke om ting de ikke vet noe om ja, eller i hvert fall tenke sånn, det vet vi ikke noe om
Jeg synes ikke man skal snakke om ting man ikke vet noe om. Jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at jeg kunne ment noe om noens brudd. Ja, fordi jeg var inne i bruddet, men hvem som helst andre. At jeg, Frida Holund, skal mene noe om noen andres relasjon er helt bak mål, og jeg synes at folk tar seg den retten til å mene ting i hytte og gevær er helt remarkable. Jeg tror også jeg synes det er
Det er ganske vanskelig å stå i for eksempel at folk er sånn, ja, men hun er bare, chaser bare overskrifter og klikk og sånn, så jeg er sånn, hvis jeg kunne valgt, hvis jeg kunne valgt, så kunne jeg få lov å ha den podcasten her, snakke til dere lyttere, som jeg har blitt så enormt glad i, og så skulle ingen andre fått vite om det. Så hadde det ikke blitt den eneste overskrift.
og vi kunne få lov å snakke fritt uten at det ble dratt ut til tabloider for dette er ikke tabloider, det er livet mitt jeg ljuger ikke, jeg finner ikke på ting det er livet mitt som jeg deler med dere og at det da skal bli et ja etter tabloider og klikk, nei jeg svarer ikke en eneste av de journalistene som driver å nokke på døra etter at vi har levert noe her så det tror jeg kanskje er det som er litt vanskelig for da blir man jo
som vi også har fått et spørsmål om her, om det er vanskeligere å være åpen etter det blir rabalder når dere er det. Ja, det er det jo. Det er det jo åpenlyst, for det er vanskelig å høre at du... Det er vanskelig at folk skal komme og fortelle deg at du er en klikk-hore
og så videre når det du gjør er å være åpen og ærlig i en podcast som faktisk jeg vet får til noe skikkelig fint for vi får tilbakemeldingen av dere og vi kjenner på dette miljøet da da er det vanskelig at uteforstående skal lage et narrativ om deg som ikke stemmer og så er det også provoserende for jeg er sånn hvis du går rundt
og snakker om noe du ikke har hørt du har ikke hørt podcastepisoden en gang du har bare lest en overskrift i en avis og så går du rundt og prøver å sverte navnet mitt det eneste jeg sitter igjen med da er at fy faen så stakkarslig menneske du er det er usselig det er stusselig gjort enig
Og da er det et eller annet som provoserer deg med meg. Ja, det er ofte folk som er skipet mot andre har det ikke så bra med seg selv, og sånn er det. Sånn er det. Så ja, det er det jeg tenker om kritikken rundt mine eks-kjærester. Nå har jeg bare hatt en kjæreste, da. Øynene har løpt og tisset, så da kan jeg svare på spørsmålet meg selv. Hvor kjøper Frida bukser?
Venn Lilsen, 21 år gammel jente på 1,82 i nød, ja da er du høy. Jeg kjøper bare herrebukser. Jeg kjøper i 34 lengde, alltid. Og så syer jeg de heller bittelikt inn i midjen, hvis de er for store der oppe. Men jeg går alltid for en størrelsesstørrelse, sånn at den blir rett hele veien ned i bena. Og så liker jeg at den stekker på skoene, altså at den krøller seg litt, ligger opp på skoene. Så 34 lengde herrebukser, jeg går jo bare i 501, så det er vel mitt beste tips, og det er vel...
vintage variantene slipper du å sy inn, fordi de har en liten tilt oppå toppen, mens de du kjøper på Karlings nå er rette øverst, så da må man ofte, hvis man er jente og har litt midje, sy litt inn rett over hoft og kanten der, men det er ikke noe stress. Så det er mitt tips. Frida, kan du fortelle hvordan du synes det var å jobbe i hjemmesykepleien? Det er den tyngste jobben jeg noen gang har hatt, og jeg er
Helt sykt imponert over alle som jobber med det. Jeg synes de burde hatt høyst lønn i hele samfunnet. Det var veldig tungt arbeid. Det ga veldig mye glede når det var nydelige øyeblikk med gamle folk man ble glad i.
Og så var det skikkelig, jeg bare svarte på noen spørsmål, så handlet meg kjapt mens du var på do. Ja, så utrolig bra da. Så synes jeg det var veldig, veldig tungt med å se hvordan vi behandler de eldre i samfunnet. Det er ganske nitrist faktisk. Men jeg anbefaler alle å prøve det, rett og slett fordi man får litt perspektiv. Hvordan det var å jobbe i hjemmesykepleien? Ja. Hei! BTV elsker dere.
og lurer på om dere har noen råd til hvordan man kan slutte å sammenligne seg selv med eksen. Med eksen? Ja. Og det kan du si at hvis for eksempel dere har hatt et brudd da, og så går eksen videre, kanskje han får til ting, ikke sant? Han blir mer vellykket etter bruddet, i anforstyrt seg, da. Eller det som oppleves som det, eller at han liksom har masse venner, altså et eller annet sånn. Og du føler at du ikke strekker til da, sammenligner deg med hvordan han går videre, eller hun. Jeg vil jo si at det
Jeg tror litt på den der no contact. Ikke at man kan være, jeg tror på at man kan være venner etter et brudd, men jeg tror ikke man kan være venner rett etter et brudd. Det er to forskjellige ting. Man trenger å lage en avstand der da. Absolutt. Og det vet jeg at folk gjør helt forskjellig, så det her er bare min opplevelse av det, og det jeg har sett i livet rundt meg og mine venner og meg selv. Men jeg tror at det du må gjøre når du går videre fra et brudd,
er at du må huske at du lager ditt liv. Den fremtiden som du så for deg sammen med den personen ikke eksisterer, ikke sant? Og nå er det din jobb å lage din fremtid.
Og det er liksom helt uavhengig av hva han gjør. Man er alltid uavhengig av noe. Det er ikke sånn at vi alle starter livet på en startlinje, og så skal vi omgjøre å løpe fortest til mål. Det er ikke sånn, der dør du. Mål er døden. Og så er det bare reisen til alle som er helt forskjellige. Mål er døden. Mål er døden. Fina, for en fantastisk bilde du malte der. Tusen takk.
Det er ikke sånn at vi alle starter på en lik linje, så er det førstemann til mål. For mål er døden. Ja, det handler om alt som skjer fra start til slutt. Og så er det bare... Ja, det er veldig rart når folk har dårlig tid på å ta igjen en ekse. Du må tenke at han leder ikke. Det er ikke noe leding. Veien blir til mens du går. Og dette er... Nå går du kanskje en oppoverbakke, og han går en nedoverbakke. Ja.
Han er med min. Han er med min. Han må gå av sykkelen og dra den oppover snart. Det er ikke noe man kan måle på den måten der. Det er sånn det er å leve. Noen ganger går det bedre for andre. Er du life coach? Hva er det som skjer nå? Mamma har alltid sagt dette til meg. Hun har alltid sagt...
Jeg har ikke sammenlignet meg så mye med andre. Det er vel en av mine styrker, at jeg ikke er så veldig sånn som sammenligner meg med folk. Ja, og det er noe av det jeg synes er mest behagelig med deg. Vi er ganske like der, og det trives jeg godt med. Jeg blir veldig lite sjalu på hvordan det går med folk. Og når det skjer, når du tar deg og sammenligner, så er det ikke noe du kamuflerer. Da er det sånn, ah, nå ble jeg sinnet, for det er deg jeg får hud til, og det har jeg også lyst til. Og da er det ofte noe veldig konkret som jeg jobber med å få til. Det er jo det også, hvis en...
min eks blir superstjerne The Weeknd nå, så er jo det top notch, for det vil jo ikke jeg bli. Så det er veldig sånn, det har jo ingenting å si. Det kommer ikke han til å bli heller. Nei, men du skjønner hva jeg mener. Det er jo bare bra for han. Og det tar ikke noe vekk fra at jeg kan bli en gallerist. Det må jeg jo gjerne bli. Det tar ikke noe vekk fra hverandre. Og mamma har alltid sagt til meg, og pappa også, at for det første,
For det første at jeg er det mest unike, perfekte menneske i hele verden, og det hjelper jo å høre. Og så har de også sagt at veien blir til mens du går. Du trenger ikke å vite hvor du skal gå, du skal bare gå. Gå, gå, gå, og så blir det til et eller annet. Og sånn har alle det. Det er ingen som har en konkret vei. Nå skal jeg fortelle noe som skjedde på skolen en gang. Som jeg fikk eye-opener på at folk ser forskjellig på det her. For da var det at vi hadde en innlevering, og så var det faktisk en god gruppe på fem eller noe som ikke hadde klart å rekke den innleveringen.
Og de fikk da utsatt fristen. Og da var det en som ble så forbanna, og syntes det var så urettferdig. Og ville at de da skulle stryke, eller ikke få vurdering på det da. Og det husker jeg ikke skjønte.
For jeg var sånn, dette er en kjipt ting, å levere den var kjipt for alle. Og jeg skjønner at det er provocerende at de fikk utsatt frist, for det kan hende at du har valgt å skrive den oppgaven fremfor noe annet, ikke sant? Du valgte det, og du dro kanskje ikke på den festen da, for du ble hjemme og skrev for du måtte rekke den fristen, og så dro de fem på den festen, og rakk ikke den fristen, og så fikk de utsatt frist. Men det jeg ikke klarer å skjønne er sånn,
Du har levert. Du er ferdig. Du er ferdig. De gambla for det første. Ja. Og fikk lov til å få mer. Men nå må de skrive den oppgaven. Det kunne like gjerne hende at de ikke fikk det.
Og nå må de sette seg ned og skrive den oppgaven Du er ferdig med det Du kan gå videre Du kan arrangere en egen fest Det er jo en belønning i seg selv at man er ferdig med noe Det er veldig rart Og det var sånn, det er så urettferdig Det er så urettferdig Det klarer jeg ikke å forstå Fordi du er jo ferdig Du klarte det jo Du kan få sekse på den oppgaven
Og så kan en av de som fikk utsatt få en seks på denne oppgaven. Men du får ikke noe mindre enn sekser enn den som fikk utsatt. Nei! Dere begge fikk seks her. Ja! Jeg skjønner ikke, men det her er jo bare bildet på kapitalisme, på en måte. At man er sånn... Her kommer jeg. Kapitalisme? Nå er jeg spent. Nei, men det er jo alltid det. Det er jo sånn...
Du skal være den som jobber hardt for å få det til, og ingen skal gi deg en hjelpende hånd. Ever. Og da har du ikke fortjent deg hvis du har fått en hjelpende hånd. Du skal ha grunnet deg frem til ting på egen hånd. Og hvis vi skal hjelpe folk som er svakere, å synd for dem, å synd for dem. Ja, jeg skjønner ikke om det er litt mer sånn du er din egen lykkes med-vibe. Det er hele det strukturen som går ut på at vi ikke skal hjelpe folk som ikke fikk det til. Ja, helt klart.
Vi skal ikke hjelpe dem Du skal få det til Og hvis ikke så er det synd for deg Men du fikk det jo til, så bra for deg Er det ikke hyggelig at noen andre kan få det til også? Ja, for jeg skjønner Ok, den klassen her da Det var, de dro på den festen Jeg er litt mer Jeg har litt mindre viljestyrke enn det jeg har Som satt og skrev den oppgaven, ikke sant? Da kan du være stolt over det også, jeg har skikkelig mye viljestyrke Men vil ikke jeg at alle i den klassen her skal bestå uansett Det er jo ikke noe Det er så rart Men ja
Jeg synes bare ikke sånne ting er konkurranse. Men da vil jeg bare avslutte til den hvordan ikke sammenligner med eksen. Ikke tenk på livet som et løp hvor han nå leder og ligger foran deg. Fordi da kommer han bare fortere frem
Til målet, og målet er døden. Og også sorry to break it to you, men dere er ikke kjæreste lenger. Dere bryr dere ikke så mye om hverandres business. Lev ditt eget liv. Hvordan klarer man å komme seg over eksen når man selv har slått opp, men han vil tilbake? Så hun har slått opp med sin partner.
Og han vil veldig gjerne at de skal være kjærester. Her må jeg bare si at her mener jeg at din ex da gjør en veldig dum ting. Det mener jeg. Jeg mener at hvis noen av dem slutter med deg, så skal du ikke prøve
Da må du la den personen gå. Og det tror jeg er fordi jeg er en person selv som har veldig, veldig, veldig vanskelig etter å gi slipp på ting. Så hvis jeg har tatt den beslutningen, så forventer jeg at de i livet mitt respekterer det. Det er jo det det handler om da, respekterer din beslutning. Fordi jeg er såpass lett å på en måte få overvunnet igjen hvis du spiller på følelsene mine. At det er nesten, det vil jeg si er dårlig gjort å gjøre da.
Det kommer på om du er sammen med en. For hvis du er sammen med en person som ikke er fullt så empatisk, eller som er ikke empatisk, men som det er lett å spille på følelsene til, men du tror bare har tatt etter valget av, det er jo det alt er relativt, rett etter valget av at det er upraktisk, eller at du er sånn, ja, men det kan jeg endre, så må det jo også være romansen i det hele av at man tør å prøve å kaste seg ut og få tilbake en person man mener at er riktig for seg. Det kan man jo også respektere i seg selv, at noen tør det. Så det blir jo
Men hvis åpenbart du har sammen en person som har sagt «Vær så snill og la meg gå», da er du veldig frekt. Så da tenker jeg det er null kontakt. Null kontakt. Eller å si til henne at du må gi slipp på meg. Og så bare be til Gud og Jesus om at han finner noen andre først. Ja, officeren. Jeg hadde bare litt av og på med min kjæreste som jeg var sammen med i seks år, og da husker jeg at når vi slo opp, så var jeg veldig sånn «Vi skal aldri bli sammen igjen».
og han ville bli sammen igjen selv om jeg visste at han ikke var klar for det og det kom ikke til å bli noe bra men jeg hadde ikke sjans til å si nei og jeg holdt jo på med noe nye han var veldig hyggelig, alt det her men ingen hadde sjans mot en gammel kjærlighet som tar så mye plass ingen hadde sjans mot det uansett hvor mye bra de behandlet meg ingen hadde sjans så når han da klatrer opp balkongen min midt på natta og kommer med en tale og liksom alle de putingene her da så var det sånn det var umulig for meg
og ikke ta den tilbake selv om jeg visste at det ikke var det mest fornuftige å gjøre så var det umulig for meg å ikke være veldig romantisk og bare lene meg inn i det og håpe på en lykkelig slutt så jeg gjorde jo det, lente meg inn i det og håpte på en lykkelig slutt og da husker jeg når vi slo opp nå da sist gang
Så var jeg så redd for at det skulle skje igjen. Husker at jeg sa til han sånn, men da må du ikke prøve å få meg tilbake. Nå må vi liksom, nå må vi være alene. Nå er det det vi har bestemt oss for, og det er ikke noe vits å gå gjennom alle de smertene her hvis vi skal bare bli sammen igjen noensinne. Så da sa jeg sånn der, og jeg håper...
Jeg skal be til Gud, og jeg ber jo til Gud hele tiden. Så jeg sa jeg skal be hver dag for at det er du som blir forelsket av noen andre først, fordi jeg kommer til å gi deg friheten til å gå. Jeg kommer ikke til å plage deg igjen, jeg kommer ikke til å ringe deg, jeg kommer ikke til å prøve å få deg tilbake.
Men det gjør du, hvis jeg finner noen først. Så kommer ikke du til å la, du kommer ikke til å akseptere det. Følte jeg, nå kan du jo at det hadde han fått denne gangen. Men i forhold til tidligere experience, så hadde jo ikke det skjedd, så derfor så sa jeg sånn, ja, du må bare, så det er det eneste tipset mitt i deg, er å be til Gud om at han finner noen andre, altså. Fordi da er den eneste gangen de klarer å være sånn,
La deg gå, for da har de noe annet sted å putte fokuset. Og jeg tror det er veldig viktig å huske også at hvis du har valgt å gå, som hun sier hun har valgt å slå opp og gjøre det slutt, så er det en grunn til at du har valgt det. Så hvis det gjør litt vondt for deg nå, fordi han prøver og prøver og prøver, hvorfor det er vondt da er jo at du vet at du ikke skal gå tilbake. Også hvis du går tilbake så gjør du det da. Men da kan det gå til at du ender opp der to år senere igjen og må gjøre det slutt igjen da.
Mest sannsynlig, mest sannsynlig. Det er jo noen suksesshistorier av folk som slår opp opp i sammen igjen, men det er ytterst få. Hvordan forholder dere til å være en god venn med gutter når de har kjæreste? Her er det mange regler. Her er det mange uskrevende regler som også formes etter den personen du er venn med.
Åpenbart, ja Du har jo flere guttvenner Jeg har flere guttvenner jeg også Men jeg har en veldig god Som har fått seg dame Og som jeg føler at vi balanserer det veldig bra Jeg bodde i kollektiv med han I tre år Og eksten min bodde også der Med oss en del av den perioden
Og vi har alltid, vi ble venner på studiet Og vi har alltid kjent hverandre Og aldri hatt noe romance Og det er en veldig fordel Jeg tenker at det er første regel Det er første regel At jeg kan på en måte Det er et 100% platonisk vennskap Det er et 100% platonisk vennskap Og jeg kan finne på Hvis han og kjæresten er på besøk
og vi skal ut på byen eller noe da og jeg ikke vet hva jeg skal ha på meg kan jeg finne på å løpe rundt i BH og skifte foran de jeg løper sjeldent rundt i string foran det jeg synes jeg er å dra den liksom det mener jeg er en respektgrense jeg kan jo gå i bikini men dere skjønner hva jeg mener sånn, trenger ikke være halvnaken men at jeg liksom går rundt i buks og BH da for å skifte foran de og hva synes du om denne og hva synes du om denne og sånne ting og det er fordi vi har etablert at vi har den relasjonen
helt fra start, før hun kom inn i bildet og at vi aldri noen gang har sett på hverandre som potensielle partnere men at vi har liksom startet å dyrke et vennskap fra første stund og det tror jeg hjelper veldig og så tror jeg at det er en ting, og det er at jeg er ikke den han skal snakke om de vanskelige periodene i forholdet med henne med
Og det er ikke fordi du ikke hadde vært en bra støttespiller eller utnyttet det, men det er bare for å ha hensyn til henne. Nemlig. Jeg er veldig nøye på det med mine guttevenner. Så er det, ja, det er jo nummer én at ingen av oss er seksuelt attracted til hverandre i det hele tatt. Og det er veldig klargjort. Det har aldri vært noe spenning. Det kommer aldri til å bli noe spenning. Og det er bare ingen tension der. Det er som en bror, ikke sant? Ja.
Nummer én. Nummer to er da, hvis de har kjæreste, som de ofte har, jeg kommer til å være der selv om det byttes ut partnere, fordi vi er jo bare venner, så da er man jo gjerne der gjennom et par partnere. Og da synes jeg...
Jeg vil ikke at du skal åpne deg opp. Hvis du ikke har åpnet deg opp til hun, så er det en ting. Dere har problemer i forhold til at det er vanskelig å snakke med noen. Selvfølgelig vi er venner, jeg snakker med deg. Hvis du ikke har snakket med hun om det enda, så vil ikke jeg være den du snakker med om det først. Rett og slett, fordi jeg orker aldri være den rollen i deres forhold, hvor hun kan være sånn, er dette noe du har snakket med Frida om? En annen
Det har noe å si. En annen kvinne har fått høre om problematikken du har følt rundt meg før meg. Og det er umyndiggjørende veldig. Og det føles veldig ydmykende at jeg skal ha den informasjonen. Jeg vil ikke ha den. Jeg husker det med eksen, at han hadde en veldig god venninne. Han var en veldig god venninne. Som en gang sa noe til meg om hva han følte rundt vår relasjon, som ikke jeg visste om. Og det var et så vondt øyeblikk. Det er så sparkende belt i stedet. Og da var jeg sånn, hvis jeg hadde vært en kompis...
Men det er sånn, du har valgt å åpne opp til henne her, som jeg har tillit til deg, jeg lar deg på en måte, jeg er ikke min rett å la deg, men jeg påvirker ikke deres vennskap, dere skal få lov å være venner, og jeg skal ikke ta noe fra det.
men ikke åpne opp om våre relasjonsting til henne før du deler det med meg. Noe som jeg så gjerne vil vite, det skal ikke hun vite for meg. Det kan Per eller Arne vite for meg. Det går fint. Men kan du ikke bare respektere det at dere faktisk er
motsatt kjønn, og vi er tiltrukket av motsatt kjønn. Jeg gjør det med mine guttvenner da, jeg er sånn, hvis jeg merker noe uglere mot kjærestene, at jeg merker det på sånn at nedstemt, så kan jeg si sånn, går det bra? Liksom, det virker liksom det går så bra, men nei, det går liksom litt dårlig, og da er jeg sånn, jeg skal ikke dra det ut av deg. Da begynner jeg ikke med et eneste spørsmål, jeg er sånn, er det sildhet? Nei, ingenting, for jeg er sånn, nå merker jeg at det er kjærestetrubbel, og det
Jeg er den siste, men jeg ønsker ikke å sitte og snakke om ditt kjærestetrøbbel, rett og slett for jeg vet at det kan bli brukt mot meg senere, når det kommer til vår relasjon, at det kommer til å svekke vårt vennskap, at du åpner deg på den måten her til meg, svekke vårt vennskap i øynene av din partner, og det er viktig å holde det ryddig, synes jeg.
Og det er også en respekt for partneren Ja, det er jo det at jeg vil heie på hun At liksom sånn Eller jeg driter jo om de er sammen For det er ikke hun jeg er venn med Hvis hun er en drittsekk mot deg Så hadde man sagt Ja, og det er jo sånn Jeg driter jo uansett mer i hun enn i deg Hvis det er deg jeg er venn med Men det er jo også sånn Av respekt så kan du bare snakke med hun først
Og hvis du har snakket med hun, så kan vi snakke om det. Det er noe annet. Jeg tror det er viktig at du ikke blander deg inn i kjæreste-businessen hvis du har en guttebestvenn i forhold til å respektere henne. Jeg er også litt sånn hvis vi er ute på byen og han er der og han flørte veldig mye med en annen jente enn kjæresten, så gjennom seg deg. Det er sånn, hva?
Hva er det du driver med? Jeg er på en måte på hennes lag, sånn, i hans øyne, skjønner du hva jeg mener? Ja. I kanskje større grad. Enn du er i hennes øyne. Ja, eller jeg ville vært, hvis det var en veninne av meg, som hadde en kjæreste, så ville jeg jo fortsatt, jeg ville jo alltid sagt det, hvis jeg synes noen gjorde noe upassende, jeg misforstår meg rett, men jeg ville nok i mindre grad følt at jeg måtte være på kjæresten hennes sitt lag.
Nei, man vil veldig gjerne tydeliggjøre at man ikke prøver å ta krasjen inn. Det er jo det man gjør. Men det tror jeg også at en key er å bli venn med dama hvis dere kommer godt overens. Så er det hyggelig å gjøre ting alle sammen. Og ikke claim han. Ikke være sånn
Ikke være sånn som å si jeg vet masse om henne, han og sånt. For det vet du jo. Og du vet jo ting som ikke hun vet, fordi man er annerledes med venner enn man er med kjæreste, og det trenger du ikke å bruke til ditt eventrykk. Hun vet ting du ikke vet. Så bare slapp av i det, og så lar du hun få den rollen, for det er hennes rolle. Så la hun ha den, og så er du bare en venn når dere er på en måte sammen. Selv om dere kanskje har et spesielt godt vennskap, eller et utrolig stert bånd. Jeg var jo ikke i situasjonen i det hele tatt, men han...
Han som jeg er veldig god venn med, han hadde lagt ut en video hvor bare på den videoen så sto jeg på sitt tenna og hadde på meg bukser og alt sånt, men jeg hadde bare en sånn soft bra på videoen. Da sa hun faktisk fra, det var bare en story, da bare sa hun fra sånn, jeg har ikke noe problem med at den situasjonen, for jeg vet hva som foregår, for jeg kjenner dere veldig godt begge to, men jeg vil bare helse at det ikke skal ligge på story for de andre.
Vet du ikke hvordan relasjonen dere har Og det er sant Og det er så godt poeng Og jeg Jeg hadde jo kutt på story Men jeg tenkte være sånn Ja, helt enig Ta det bort Enig Og han også var sånn Ja, selvfølgelig, herregud Det er ikke noe problem Det respekterer man da Så det er litt de greiene der At man må i hvert fall være veldig tydelig At det Ja
Rett og slett. Rett og slett. Jeg tror vi har svart på litt. Det var det vi rakk. Kaffeskål! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!