Ukes avansør, det er Lyko. Lyko! Lyko! Og de har rabatt på en rekke produkter fra og med 11. november til 24. november. Og vet du hvorfor de har det, Frida? Singlete?
Single stay. Og det er godt å si det når man er coupled opp også, vet du. Men samtidig så kan du, selv om du er coupled opp, du kan slå til på disse tilbudene. Men gitt dem av rabatten, ja. For det kommer til å være ulike rabatter på en rekke ulike produkter, så her er det bare å ta turen innom enten nett, i appen eller i fysisk butikk. De har jo til og med åpnet en ny i Bergen.
Og det er enda godt for disse bergenserne. Ja, men det er det. Det er så mye regn der og sånn vær, ikke sant? Ja, ja. Huden tørker og håret frisser, og det er ikke bra. Og hvilket produkt er det du kanskje skal slå til på, Frida? Da benytter jeg denne sjansen til å skaffe meg nye. Det har jeg alltid, sånne tanning drops fra Lumene under all sminke. Det er smart det, ikke sant? At du utnytter sjansen, ikke til å bare gå og kjøpe masse nytt, men til å fylle på en forbruksvare du vet at du kommer til å bruke. Føre var...
Ikke etter snar. Og vet du hva som er deilig? Når man går tom for et produkt og kan bare åpne skuffen og så har du et nytt der. Og det er så deilig, da føler jeg meg ekte sånn her. Jeg har så ting på sted. Jeg har den her liggende liksom til en rainy day. Så ta turen innom Lyko mellom 11. november og 24. november. Og så vil du finne rabatter på masse produkter fra blant annet Olaplex, Cosrx, Lumene, Biotherm, Clinique.
Ida Varg. Altså, det er så mange merker som du kan få gode tilbud på. Bare å velge å vrake, si. Kaffeskål! Du hører på Kaffeskål med Holden og Krag, og i denne episoden så snakker vi om fruktdekor, hvitvarer og kjøkken. Jo! Og helt til slutt, hvordan du finner drømmemannen.
Kaffeskål! Kaffeskål! Hallo! Hei, god morgen! God morgen! Vi er litt sånn julet i dag. Vi er det. Litt sånn grønn og rød. Tatt frem ull. Den der er veldig julet i grønnen, faktisk. Ja, er ikke denne veldig fin? Det tenkte jeg ikke på før nå, at det er en skikkelig koselig julegrønn. Ja, jeg er enig. Det er skikkelig skogsgrønn. Jeg har hatt meg en skogsgrønn ullgenser, som da heter... Jeg sier reklamer, siden det er min egen design. Det er hagegenser, og dette...
Men hvorfor den ser litt stor ut, Frida, er fordi det er en herrevariant. Ja, den er skikkelig fin. Som jeg skal ha med til Henningsvær til Oddene. Og da må jeg jo begynne å bruke den litt først selv. Ja, før han får den. Før han får den. For da er det hans tode leie, åpenbart. Så ja, Odd, jeg synes at siden Oddene er rød i luggen. Folk med rødt tår kle er grønn veldig godt, altså. Ja, de gjør det. Grønn er deres farge veldig ofte. Ja, jeg tror det er en ting.
Det er noe jeg og Oddne snakker ofte om. Men han tuller ofte med at han er ganske blek. Og det henger jo ofte sammen også. Hvis man har rød eller skinn i håret, så er man også blekere. Men han har masse freiner. Og det gjør at han egentlig, jeg synes han egentlig, gjennom hele året, ser litt tæn ut. Ja, han ser tænere ut enn deg. Ja, han er mer oransje i huden sin enn deg. Så nå på vinteren og sånn, så føler jeg at det
Jeg er mye mer sånn grå og gjennomsiktig ekkel, mens han har jo masse freiner. Jeg synes det generelt, jeg tenker egentlig det gjelder folk som ikke har freiner, og folk som er bleke alltid, som ikke blir brune. Det er veldig mange hvite folk som ikke blir brune, på en måte. De blåne eller brunt hår. Men noen hvite folk, det er sånn egen kategori hvite folk, som bare ikke blir brune, på en måte, at all. Og jeg synes de ser så sykt mye bedre ut om vinteren enn oss som blir brune. Fordi det er jo, det gir jo mening da. Ja, de klerer bedre. Ja.
Ja, og vi får den De kler det bedre, for de har ikke laget til å se brun ut på en måte Men åpenbart er vi det tydeligvis Siden vi blir kjempebrune på sommeren Og kjempehvite på vinteren Ja, det blir som at når man da har liksom De pigmentene i huden, og de ikke får lov å skinne Så blir det bare helt Men de ser ikke dvask ut Det er det, og jeg synes Benjamin, han er blekere enn meg alltid på en måte Han har mer sånn
finere hvithet, mye finere metta hvithet. Han har en sånn melkehvit hud, og jeg er liksom gul. Det er ikke samme. Så når jeg da blir, det blir vinter, så blir det sånn gul-grå, og han blir fortsatt helt sånn, det er sånn melkehvit. Det er bare mye klarere og finere hvit. Og så er det noen som har en oliven lysfarge, som bare alltid ser tan ut hele året uansett. Selv om jeg ser at de er hvite, de har bleike, så ser de taner ut
Og det er det de rosa hvite, de har ofte da ikke sin prime på sommeren, fordi da blir man ofte litt brent, ikke sant? Mens på vinteren da, så er de den helt nydelige hvitheten sin. Vi er gråhvite, Trude. Ja, vi blir grå. Jeg blir gusten, og jeg er så gul også, så jeg får en sånn veldig slitt gul-hvit preg, altså. Det er ikke bra. Det er ikke bra.
Som et blåmerke, liksom. Ja, nei, så det er i hvert fall, jeg er sjalu på de freinene, og da synes jeg også, som vi har snakket om i denne podden før, farganalyse. Det er ganske lett å på en måte få de til å ta, man vil jo gjerne ha mer spill i ansiktet på vinteren, og at ikke det spillet skal være ringende under øynene.
Ikke sant? At det skal gjerne være litt rød i skinna, eller andre ting. Øyefargen hentes opp, og sånne ting. Og det er lettere hvis du da har freiner. Jeg synes jo det er helt fantastisk vakkert. Jeg synes det er så vakkert med freiner. Og da...
De er ofte oransje og røde, og da er jo grønn selvfølgelig den fantastiske fargen. Det henter jo selvfølgelig opp det. Så derfor er denne Haga Herregensern i grønn. Ja, det er utrolig bra. Er ikke det bra? Jo, det er så bra. Jeg er veldig fornøyd med beslutningen.
Frida, jeg har en ting jeg må lure på om du har sett. Har du sett de som samler på sånn fruktstoler? Ja, det har jeg sett. De som på TikTok, så er det... Den der. Ja, men de er mange forskjellige. Og det er ikke bare fruktstoler, det er også cupcakestoler, burgerstoler,
stoler, og de har samlinger med mange titals. Ja, de blir så glad, og de legger ut masse på TikTok som er sånn her is it, denne adressen til de som samler, så er
Så er det sånne der tips, ikke sant? Her er det to lemons. Ja, her er det to lemons. I found a lemon. Jeg får en eller annen enorm glede. Jeg kunne aldri i mitt liv blitt caught dead med en lemon chair in my house. Nei, nei. Men jeg får så glede av å se på de videoene. Det gjør meg så glad, og det gjør meg så glad at dette er noe de virkelig har lyst på, og jeg har ikke lyst på det i det hele tatt. Det gjør meg også veldig glad. Jeg synes det er gøy at det er sånn, dette brenner du for du
digger de stolene, og jeg synes det er litt gøy å se på jeg synes det er gøy å se deg jakte ned de stolene, og I found a lemon, but I really needed a lime so I painted it as a lime
For det er veldig ofte folk som også gjør DYI. Ja, ja, ja. Det henger jo sammen da. Det er litt den viben der. Jeg synes generelt samling er noe jeg liker veldig godt. Jeg er veldig glad i folk som samler på en spesifikk ting og har en hel samling. Det er veldig satisfying når folk finner det de skal ha til collection. Ja, og så synes jeg det er gøy når... Fordi...
Når man var unge så tror jeg ganske mange barn, det synes jeg er interessant, og jeg husker mine aktive tanker som barn, og da skjønner jeg hvor lite forståelse man har som barn. For eksempel, jeg forstod ikke hvorfor vi ikke kunne spise godter i hver dag. Ja.
Selv om jeg fikk beskjed om at det ikke var sunt, og da ble man dårlig i formen, jeg klarte ikke å forstå hvordan noe som var så godt ikke var bra. Så jeg tenkte, sa til meg selv, jeg husker det samtale jeg hadde i mitt eget hode, når jeg blir voksen og får barn, så skal jeg inn med godteri hver dag. Ja, ja, det blir bra. Ikke sant? Og så, jeg husker veldig, når jeg kom i 10-årene, og da var det sånn jeg skal...
Da ble jeg jo bare motsatt. Jeg hadde så ofte med at jeg skulle være utrolig streng. Men også da ville jeg bare huset mitt skulle være hvitt og beige. Men før den tid, så ville jeg også bo i et godtere hus. Jeg ville ha alle disse fargeklettene og alt det der. Og når jeg...
Se folk på TikTok. Hun ene som samlet på disse stolene, hvor når jeg kom inn i dette rottehullet av fruit chairs, så er det fordi hun... Rabbit hole, takk. Hva er et rottehull en gang? Ok. Når jeg falt inn i dette hullet, så var det sånn, hun bygger rett og slett a candy land apartment. Ja, ja, sin childhood dream. Så veggen er fullt av donuts og lollipops, og det er
Er det D-Y-I det heter? Do it yourself, ja. D-Y-I.
DIY DIY Do it yourself I-Y DIY Der ja! DIY-S mener du? Morsomt S-en føler du seg litt fremtredende i mitt hodet, så det er rart at ikke den er Det er veldig rart at den er fremtredende i yourself Yourself? Ja, jeg tenker ikke på S-en i det hele tatt Your-self? Nei, jeg tenker ikke det, jeg tenker yourself Liksom, et ord
Det er jo riktig, så det er jo veldig mye bedre å tenke det enn å tenke det jeg tenker. Det er bare at det synes du er spennende å plukke i en... For meg er det jo helt utrolig å tenke... Pick your dyslexic brain, skjønne hva som skjer. Det er moro. Ok, men i hvert fall, da tenkte jeg sånn, fy faen, det er gøy at noen bare fortsetter.
Har du sett han faren på TikTok for eksempel, som lager et helt rom med bare masse skumballer, som han og døttene kan åpne opp en dør i etasjen over, hoppe ned i? Det er sykt gøy. Masse penger, det er jo dritdyrt å lage sånn skumrom. Ja, ja, men det er også prioriteringer da. Det er godt at de ikke drar ut og spiser så veldig mye.
Ok, men det ser sånn ut. Det ser ut som du har spennende nok til å lage skomrom og gå på kafé. Og restaurant, du gjør det. Men jeg synes det er gøy. Jeg elsker det. Jeg tenkte nemlig på, jeg synes at folk har for kjedelige hus. Og det mener jeg. Da passer du og snekkeprinsen bra sammen. Det er sånn der i hengekøy man kan ligge og se utover havet. Jeg er jo også glad i at ting ser på en måte...
Jeg er interessert i interiøret, til et punkt hvor jeg kan engasjere meg og synes at det var klasi, eller det var kult, eller det var fint. Så jeg er mer opptatt av hvordan det ser ut, men...
Jeg har også såpass lite interesse at jeg også vil at det skal være koselig og gøy. Ikke sant? Jeg har en blanding. Jeg relaterer skikkelig til det. Så jeg relaterer til at jeg ikke kunne gått på bekostning av det fine. Så jeg ville ikke vært sånn å nei, da samler jeg på doughnutter. Det kunne jeg aldri gjort, for det synes jeg er såpass dykt. Men hvis det er noe jeg kan flette inn som jeg synes ser relativt cute ut og er veldig gøy, så er det veldig det er goalet da. Jeg vil alltid ha det
litt som jeg så for meg at jeg ville ha det hvis du skjønner, sånn da jeg var liten jeg ville det, men jeg hadde nok en ganske bra smak som barn da jeg bruker fortsatt ting jeg kjøpte inn til meg selv som barn på loppemarkedet av servis, sånn, dette skal du ha når du flytter hjemmefra nå har jeg hørt at jeg hentet det, og det er helt lekkert det altså, jeg var helt rå men da har jeg hvertfall tenkt på sånne ting
som at når jeg kjøper meg hus, så vil jeg at gjesterommet vårt skal ta døra av hengslene, og så sette et sånn nydelig gammelt skap foran, sånn at man... La det som om man går inn i skapet. Sånn at det blir nærmere, ja, men ingen vet om det rommet. Det er gøy, for det står bare i gangen, så er det masse dører, og så er det ingen som ser det, for der står det bare et skap. Og så, når man har gjester, så er det sånn surprise! Det er sånn...
Det er sånne gøye ting. For det skaper er nydelig. Så det er jo ikke noe sånn... Nå vet alle om det, men jeg er veldig gleden. Det skaper er nydelig, det passer inn i interiøret, men det er også sykt gøy. At...
Når du åpner det, så er det sånn. Det er kjempegøy. Det er dritkult. Men sånn som det skapet, det er en genial ting, for da er det sånn, hvis barna har venn på besøk, så kan de vise det. Det er jo på en måte en utrolig eventyrlig ting, uten at det egentlig tar så veldig mye fokus. Og er så veldig vanskelig å få til. Det er som om vi satte et skap uten vegg foran en dør. Det er superlett. Det er bare supereffekt for barn, og for barnet i en voksen, på en måte. Ja!
Jeg sitter her og har så smerter. Akkurat i det jeg sitter her nå, så blir jeg påmynt av hvordan det er å være kvinne. Ikke bare bare. Jeg har bare så insane menstruasjonssmerter. Nå virker det som om dette blir litt trist. Det er ikke trist, det er bare noying. Fordi det er sånn, det her må man dele med hver måned. Men så sitter man her og er på jobb, skjønner du? Og så er det sånn, fy faen.
Det gjør så vondt. Det gjør det. Det kjennes ut som noen har tatt en hånd inn i magen min og vrenger innholdene i bunnen av magen min. Det er godt beskrevet. Sånn kjennes det ut som. Og så må man bare late som ingenting og fortsette fight through, liksom. Det er vel litt spesielt opplegg. Og jeg er kjempekvalm. Jeg blir jo kvalm av at noen vrenger innholdene mine nederst i magen. Ja, man blir veldig kvalm.
Kvalm av det. Ja, og så tenkte jeg på sånn, bare en liten flashback til sånn, jeg slet jo enda mer med det på videregående, det var enda større smerter, og jeg hadde jo, vi har snakket om det før, jeg hadde jo aldri
besått videregående, men som i fravær jeg hadde på grunn av menstruasjonssmerter. Det er helt utrolig. Jeg hadde masse fravær. Hva er fraværsgrensen på nå? 1000% eller noe? Jeg husker ikke akkurat tallene. Det var noe som la frem hvor mange timer du kunne være borte på en måte. Og jeg var sånn, fy faen, jeg har sikkert fyret om det der. Jeg tror den er på ekte helt ekstrem etter vi slutta på videregående, for jeg husker det var da det skjedde. Jeg synes det er så lettelig. Jeg tror det var noe helt halvert fra hva vi hadde. Og vet du hva jeg har? Enorm respekt på folk som går på videregående. Ja, det er det.
Ja, det har jeg. Altså, videregående, jeg har så respekt for dem. Ja, det er et tøft opplegg. Jeg har folk som går videre studier også. Ja, herregud, 100%, men der har du i hvert fall valgt selv. Litt mer frivillig. Litt mer frivillig, du kan velge linje på videregående. Og la oss ikke late om videregående er frivillig, på en måte, det er det ikke. Nei, det er jo åpenbart det. Per definisjon. Det er noen som er tøffe nok til å si not for me. Ja, men du skjønner hva jeg mener. Per definisjon, enig. Enig.
Men det der å gå gjennom da, på en måte siste del av puberteten, være et sted hvor man må... Eller første for noen av oss. Eller første for noen, ja. Jeg er for møst. Ja, som vinner litt tegn. Ja, men puberteten betyr jo ikke bare at man får menstruasjon. Nei, jeg vet det, men pupper, håren rammet, håret på tissen, alt da. Det hadde ikke noe jeg før jeg begynte på virkegården. Det er helt sykt hvordan du hadde like stor pupper som meg første. Ja, og ikke håret på tissen eller håret på tissen eller noe. Jeg var bare sånn...
Puberteten hadde ikke startet. Jeg hadde aldri hatt en kvise. Jeg var bare høy. Så folk var sånn, det slidede. For hvis man er høy, slider det. Men når man er lav, så er folk sånn, pripubertal person. Men det var ingen som liksom
bet seg merke det helt da så det var jo veldig digg for meg det var digg, ja fordi det var bare sånn, fy faen for en periode i livet liksom og så skal du gå i en klasse med masse mennesker som skal på en måte du skal komme overens med og du må på en måte ta hensyn, de må ta hensyn til deg og så skal du samtidig bare lese oppgave opp og med om fransk revolusjon og GeoGebra liksom
Jeg bare var sånn, fy faen. Jeg ville aldri gjort det igjen. Jeg savner det ofte. Men savner du oppgavene, eller savner du bare det å være på skolen? Nei, jeg savner at det var livet mitt. At livet var å liksom...
at man sammen hadde sånne her utfordringer, sånn her, og nå må vi levere det, åh, det syker, åh, ikke sant, nå har vi bare tre uker på oss, åh, jeg har ikke begynt, åh, jeg savner det, og så skrev man det, og så leverte man det, og så fikk man kjempemestring, egentlig for noe som var ganske lett, hvis du skjønner. Ja, det kan jeg være enig i. Og så gikk man videre i dagen, og da var det levert, og da var det ikke noe sånn som på universitet, for det var sånn,
Du må på en måte gå til den ekstreme levelen for å få gjort dette og funnet informasjonen for det og levert det selv. Alt var så tilgjengelig for deg. Lærerne purret på deg. Nå er det bare to dager igjen. Folk var så baby av deg til å gjøre det du skulle. Skikkelig oppfølging på å gjennomføre. Det er så lagt opp til at vi skal gjennomføre det.
at du på en måte litt kan snuble deg gjennom, men samtidig du bare, det eneste jeg måtte tenke på var sånn, du må møte oss. Og det er litt tøft, men vi var sammen om det, liksom. Jeg savner det skikkelig, altså. Nei, jeg savner det ikke. Og jeg har respekt, fordi jeg synes det var tøft. Jeg har kjemperespekt, men jeg bare savner det. Det var en skikkelig, åpenbart, på mange måter, skikkelig tung tid, men også bare en sånn,
Ja, en tid vi aldri får igjen. Det er aldri noe lignende institusjon som du skal innom igjen. Nei, du skal bli der i tre år. Ja, og det er de samme folkene. Det blir som familie til slutt. Ja, du er nesten mer med dem enn familien din. Ja, og den type nærheten til folk også er ganske unik. En ting jeg savner er at du er et sted hvor det er så mange jevnaldrene med deg. Du kjenner ikke alle.
Det er veldig gøy, sånn det er så mange her at jeg ikke kjenner alle. Og det er sånn idrettsklassen, og plutselig kjenner de to hverandre. Hvordan kjenner de hverandre? Hvordan ble hun venn med han i indirett? Det var veldig gøy. Ja, det er spennende. Det var så veldig en film. Jeg tror det også, så er det så sykt hele livet mitt
gleder meg til dette punktet. Mitt største ønske fra jeg var liten var å bli ungdom. Jeg vil bli ungdom, ikke sant? Jeg så på disse amerikanske filmene om mortelleder og flørting, og jeg ville det. Det var goals, liksom. Og så når jeg var på videregående, så husker jeg at jeg tenkte sånn, dette er det, på en måte. Nå er jeg ungdom. Nå skjer det. Jeg er pikk ungdom. Og det er utrolig lite ansvar. I hvert fall for noen av oss som er veldig privilegierte å ha foreldre som bare tok ansvar, på en måte. Så da var det veldig
Ja, på skolen og så være hjemme og få noe middag og sove og surmule og så være på nytt igjen den dagen etterpå. Apropos intervjuer, Frida, så har jo jeg nå endefuckingly. Jeg har ikke fått kjøpt kjøkkenet mitt enda. Fordi det er jo sånn at når du tegner kjøkkenet og sånne ting, så må du først godkjennes.
Og da kan det plutselig være at, oi, vi ser jo at denne løsningen her kanskje ikke funker likevel på grunn av det og det, ikke sant? Som er veldig bra før du faktisk får det levert, så ikke du finner ut av det da. Det blir takt nemlig for at man er nøye i den prosessen. Jeg skal jo bestille et Epoch-kjøkken fra Elkjøp, og jeg har jo vært overalt og tegnet kjøkken. Og Frida, jeg har bare truffet blinken med å få den beste kundeservicen ever. Han er 10 av 10 kjøkken-tegneren? Kjøkken-tegneren min er 10 av 10, altså. Han er helt rå, og han er tidligere...
i hvert fall Norgesmester, sikkert en av Europavest for det også, i gaming. Så han er helt rå på å tegne. Og når jeg da kom på tegnetimene, så tegner han kjøkkenet, og vi sitter og snakker, og han er liksom like nørdete på det som meg, som er veldig deilig, fordi jeg vil jo gjerne møte noen
Jeg er ganske nørdete på hvordan de har det. Som engasjerer seg for de små tingene. Nemlig, som har et øye for detaljene, og når jeg sier litt om hva med den, ja, ja, ja, ikke sant? Og han før sier ting til meg jeg har tenkt på og sånne ting. Og så i går kveld, så egentlig skulle jeg kjøpe dette kjøkkenet på fredag, men så ble det ikke godkjent. Så da søndag kveld, og nå mener jeg kveld kveld etter elve liksom, så klikker de en melding fra kjøkkenet til en av mine.
Fordi da sitter han... Sjøkket tjeneren, eller? Tegneren. Ja, det var han. For da sitter han hjemme på sin gaming-PC, som selvfølgelig er mye bedre å tegne på. Ja, de er så kraftfulle maskiner. Ja, som han har bygd selv, åpenbart. Utrolig åpenbart. I stedet for den der på jobben, som driver og legger og tar tid og ikke sant, sitter han på gaming-PC-en sin og driver og tegner sjøkkenet mitt for å prøve å løse disse tingene. Tenk strømregningen han sa. Ja.
og så får jeg melding og så er det bare noe med det, og da skjønner jeg sånn at det er
Det har så mye å si hvilken mennesker du møter. Ja, ja, ja. For det er det som egentlig er opplevelsen av noe, da. Da blir man sånn minnet på hvorfor service yrker, hvorfor det er så viktig å yte god service. Nå skal jeg legge nesten, altså rundt 200k et eller annet sted, liksom, for å sjekke den. Ikke faen at du skal føle deg da til bry for å spørre om en detalj. Nei, nei, nei. Altså at bare den personen synes det er gøy og en utfordring. Det er så utrolig givende. Så når jeg lå der og
Jeg har jo ikke hatt den beste uka i livet mitt, for å si det sånn. Og det er da å møte en fyr som bare er like nørdet opp på, og sender meg en melding som er sånn, takk for at jeg får tegne kjøkkenet. Dette er en skikkelig spennende utfordring, og jeg føler jeg lærer så mye. Og jeg bare, jeg skal takke. Og så er jeg sånn, fy faen, jeg gleder meg til dette kommer, og jeg gleder meg til denne bilder tar, og sånn. Jeg kan ikke vente på de bildene.
Det er så gøy. Men jeg faktisk, jeg føler at det virker som en sinnssykt gøy jobb. Og jeg kan forstå engasjementet. Hvis jeg hadde jobbet med det, og kunne risikert at noen ikke sendte meg ferdig resultatet, da hadde det plagd nattesøvnen min. Og så fann jeg også. Fordi jeg må se hvordan det ser ut. Ja, ja, ja. Nei, nå har vi virkelig tegnet. Man har et budsjett man må forholde seg til. Og jeg valgte jo Epoch fordi det er 50% på det nå for...
everybody, det er ikke noe influencer deal. For det her kjøper jeg selv. Og bare det at du må jo liksom innenfor ditt budsjett så må du jo finne det beste kjøkkenet. Og det krever mye jobb. Jeg synes det er gøy når jeg møter folk som er sånn, skal jeg kjøpe kjøkken? Så er jeg sånn, ja. Lykke til. Lykke til, på en måte. Hvis du er litt sånn opptatt av at dette skal bli bra, så må du virkelig liksom
virkelig dykke inn i kjøkkenverdenen for å prøve å finne de beste løsningene. Og nå føler jeg landa på det. Jeg er så fornøyd. Det er så bra. Du faen, jeg håper det blir bra. Ja, det gjør det helt sikkert. Jeg skal ha dobbelt kjøleskap.
Åh, det er helt forståelig. Da har du plass til masse mat. Så det er kjøl oppi veggen og frys nede i veggen. Ja, det er helt konge. Er ikke det helt konge? Og det er digg med stor fryser også, synes jeg, som er oppe i kjøkkennivå, at man ikke har din bod eller noe annet sånt. Det er det som er litt problemet, for du vil jo ha bra, men du vil jo
Noen ganger må du liksom senke kvaliteten, for du har ikke råd til det beste. Og noen ganger må du senke på grunn av mulighetene. Jeg husker jeg kjøpte min første klesvaskemaskin da jeg bodde med Stine, og da var det så lite bad. Så da ble min første maskin en maskin jeg måtte selge igjen, for de neste badene så var jeg sånn, nå vil jeg jo ha en større enn. Ja, du vil jo ikke ha en bitteliten.
Og det koster jo sykt mye, de små, fordi det skal være en ekstra gebyr for at det skal være realeffektivt. Da er du heldig for en så liten. Jeg er jo ikke heldig. Jeg har jo ikke plass til en dritt oppi her. Så den husker jeg at det var ikke like stolt av. Kjøpet der. Den var rett på fin igjen et og et halvt år senere. Ja.
Ukesannonsør, det er HelloFresh. Og hvis du går inn på hellofresh.no-podcast og bruker koden HELLOKAFFESKO, da kan du få gratis levering og opp til 1299 kroner rabatt på de fem første kassene dine. Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh for mer enn 12 måneder siden. Det blir lange og kulla setter inn. Og da har du ikke lyst til å bruke de få timene i døgnet på å stå i kø i butikken, i boblisen din etter jobb,
å liksom plukke varene og det er så mye mer vet du hva? med søkkvåte øgs det er så tungt og du den lyden der det er så overstimulerende altså skjønner du det er så mye styr liksom det er så mye styr du vil jo ha et godt måltid fordi det er faktisk det eneste vi ser frem til noen dager ja men det er virkelig høydepunktet hele vinteren er middag nei det er
deilige retter hver eneste uke. Det er flere retter enn jeg vet om. Du skjønner hva jeg mener. I hodet mitt. 28 retter på flekken. Ja, jeg klarer ikke. Så hvis du også har lyst til å ha denne herlige løsningen, så er det bare å gå inn på hellofresh.no-podcast og bruke koden HELLOKAFFESKOL. Da kan du få gratis levering og opp til 1209 kroner rabatt på de fem første kassene dine. Kaffeskol!
Frida? Ja? Vi var på ost og vin her om dagen. Ost og vin! Hos vår kjære venninne. Vår ninne. Ost og vin! Malin Esvold. Hun hadde laget en charcuterie boards. Ja, det var kjempefint. Hun var helt sykt fin. Hun kunne do weddings, altså. Hun er veldig god på å varte opp sånn.
Hun kunne gjort bryllup med sånne charcuterie boards, for det var så bra. Hva heter det? Charcuterie boards? Jeg skal ikke prøve meg for det. Ikke prøv. Nei. Nei, det er ganske vanskelig faktisk. Det synes jeg sille meg. Ja, hold meg unna. Ja. Men hun gjør sånne ostebrett. Ostebrett, og kjøtt og spekkmat og drur og frukt. Ja, det var godt. Det var ombyggat og veldig koselig. Og da...
Ofte, vi var jo en god gruppe, jeg vil si at vi er kvinner nå altså. Ja, damer. Og da er det noe at det var interessant, det var et øyeblikk hvor vi satt der og snakket sammen. Og det var mange samtaler gående, og alle reflekterte rundt liv og rundt situasjoner og følelser, og vi delte og vi snakket, og ja, det, ikke sant? Så tok jeg meg selv til å tenke sånn, lure på, hvis det hadde vært åtte menn rundt dette bordet, hvor skukt annerledes samtalen hadde vært.
ja, men har de ostekveld, er det? Hvis de sitter og har en ost- og vindkveld, skjer det at menn sitter rundt et bord, og alle, vi snakker ikke om en hobby, vi snakker ikke om en ting, det gjør vi også, men nå er det en kveld, vi har fått inn noe rødvin innebords, og vi bare reflekterer rundt forholdet i livet vårt, og snakker om at da fikk du kanskje meg til å føle sånn, og da tror jeg kanskje at jeg faktisk var litt uheldig i den situasjonen, fordi jeg... Ja, hvorfor vi er som vi er, og hvorfor vi har blitt som vi har blitt.
Hva vi må gjøre med det. Hvorfor vi leter etter feil menn nå. Ja, alt mulig. Jeg tror ikke... Vi kan jo bare starte med at jeg tror det er veldig få heterofile åtte menn som møtes foran ost og vinkveld.
Let's start there Det er sant Og for det andre Gay menn, de har jo en helt annen evne Til å reflektere Og noe som er veldig gøy Jeg skal gå videre på dette senere Men jeg må bare si at det er noe veldig gøy Fordi Julie Bergan har jo nå I senere tid blitt en bedre venninne Så hun har vært en bekjent Men nå er hun en venninne Og hun var jo i et girl band Som heter DM Revolution
Det var sånn halvkristent popstjerneband med jenter. Som var Dance and Music Revolution. Hvor de kunne turene og hoppe og triks og synge og gå med skinnjakker og dra rundt på turné. Det var helt spillervilt. De var ekte superstars. Og en av disse jentene, som ikke da var Julie, det var Julie, Marte og en som heter Stine. Og Stine...
begynte på vår videregående. Så det var, vil jeg si, slutten av karrieren til Dancing Music Revolution. Jeg begynte å dabbe litt, ja. Du begynte å bli litt voksne og gå over sine veier og ville forskjellige ting. Julie Bergan gikk solo, liksom. Julie Bergan gikk solo, og Vannpamil og Grand Prix, og det var liksom... Supernova og ting skjedde. Og jeg tror ikke Stine og Martha dødvendigvis hadde popstjerne drømmer. Jeg tror det ville bli andre ting. Jeg tror det ville bli andre ting, ja. Men i hvert fall...
så var det veldig gøy da å bli... Det var jo første gang vi fikk høre om Julie, fordi vi fikk høre om det gjennom vår venninne på skolen, Stine, som vi er fortsatt veldig gode venninner med i dag. Og noe vi snakket om denne kvelden, det var rett og slett fordi flere rundt dette bordet har hatt erfaringer med å kanskje ende opp
med menn som skuffer. Ikke sant? Og så har jeg også flere... Jeg føler at jeg har fått flere situasjoner i livet mitt hvor veninner av meg har vært sånn, åh, hvorfor velger jeg feil hver gang? Hvorfor blir jeg skuffet hver gang? Kanskje jeg burde tenke litt nytt? Og da...
Jeg føler at det er en god taktikk da, etter å ha vært i den situasjonen selv, så føler jeg at jeg formulerte en ganske god taktikk, som jeg enda har lyst til å gjemte her i podkassen. Ja, spennende. Til for det den kanskje kan hjelpe noen andre. Kanskje. Og det er at veldig ofte så føler jeg at man leter etter å bli sånn instant forelsket, ikke sant? Sånn
instant forelsket sommerfugler jeg vil ha deg forelsket ikke den, wow, du virker som en skikkelig bra person forelsket, men den ikke sant? og det som jeg føler at ofte skjer da er at man på en måte klassisk setter denne personen på piddesol og man er litt sånn du er bare perfekt liksom det er akkurat det jeg vil ha og så sakte men sikkert
så avslører, eller så kommer det egenskaper denne personen har, som på en måte gjør at hvis man ser for deg at dette er en blomst da, som er liksom en lukket fin blomst, at et
og et blad faller av. Fordi det er sånn, oi, fuck, du var kanskje ikke så god til å håndtere meg hvis jeg blir lei av meg. Da går du kanskje i forsvar med en gang. Og du er kanskje ikke så god til å møte opp på tiden eller holde avtaler, ikke sant? Det er egentlig personlighetstrekk som er ganske usjarmerende. Og viktige på en måte for deg. Og viktige. Og som
som sakte, men sikkert på en måte avsløres da. Og at man er i en rettferdig posisjon å sette noen i heller, og bare har møtt dem og egentlig kjenner personen eller lite, og så sier du er perfekt. Bare bestemmer seg. Men du klarer ikke å unngå det nesten, det er sånn at det er den perfekte personen, så blir du nesten sur når det viser seg at de ikke er det. Ja, på en måte, du skylder jo på dem for at de skuffer deg, men de er jo bare seg selv. Ja, og det betyr ikke at du ikke kan forvente ting av mennesker rundt deg, men
Men at man på en måte sakte, men sikkert så faller denne karakteren du har bygd opp fra hverandre. Og det viser seg at hvis du er helt ærlig med deg selv, det er veldig vanskelig å innråbe og overfor seg selv også, så var du ikke drømmemannen. Nei.
Det var jo ikke det. Han var jo ikke perfekt. Ja, han var kanskje perfekt med tanke på kanskje han hadde helt perfekt humor som traff deg. Han var bare så jævlig kjekk og lukta så godt. Og liksom hadde en eller annen status eller et eller annet som gjorde at du ble wowet av ham da. Mens i stedet for å da på en måte se et menneske og tenke det er et av disse menneskene som gjør at jeg opplever at det er ganske godt for eksempel. Og så la meg bare bli kjent med dette mennesket.
Og så kan du se et menneske foran deg bygge disse bladene opp på i stedet. At det er wow! Og når
Nå skjedde denne utfordringen, og den taklet han sånn. Wow, han ble en enda bedre menneske enn jeg trodde. Nå var vi plutselig i en situasjon, sosialt, hvor jeg trengte støtte, eller hvor det var deilig at han... Oi, der viste han en ny egenskap. Det er på en måte sånn det skal være å bli kjent med noen. At de får mer og mer kvaliteter. Ja, at du prøver å være litt mer sånn, jeg vet ikke hvem du er, og jeg skal ikke bli mesmerized av ting som...
På mange måter ikke har noen rett til å si at du er. Tillegge deg. Tillegge deg. Men også bare sånn, vi har jo lært nå at det er veldig mye mer til et menneske enn det et første inntrykk vil gi. Så du basically skal ikke skue hunden på hårene da? Du skal ikke skue hunden på hårene. Men let etter. Let etter. Så vi snakket om det da, folk har sånn røde flagg og sånn. Let etter noe
som gjør at jeg blir kjent med deg. Og når denne personen viser negative ting, da bygger det personen. Da blir det en... For det er det man nesten stritter imot. Siden man har laget det bildet, stritter man imot når noen viser sine negative sider. I stedet, på en måte, vær helt åpen for det. Akkurat som du kanskje ser en person som ikke du trodde kom til å være den du forelsket seg i. Vær også åpen for at de faktisk kan vise seg å være et mye bedre menneske for deg.
enn det du trodde. Ja, jeg tror å ha innstillingen, å gå fra å ha innstillingen, jeg skal overbevise den perfekte om at vi skal bli sammen, til jeg skal bli overbevist, er vel kanskje ganske viktig, tror jeg. Ja, det er en skikkelig, skikkelig nøkkel, altså. Å.
også når man blir eldre så får man jo mer og mer trivsel ofte i livet sitt, hvor man er sånn jeg trenger egentlig ikke å ha en kjæreste, mens når man er yngre er man jo veldig nysgjerrig på det kapittelet og når man har hatt det så er det mindre spennende å få en kjæreste, så første gang man skal få seg kjæreste så er man jo veldig sånn i en slags sånn, jeg vil bare overvinne han her eller overbevise han her om at vi er vi er endgame og det her er perfekt fordi det er så spennende å åpne det nye kapittelet, men jeg tror også når man har vært
gjennom det før og skal ha en ny kjæreste, så er man sånn, det er egentlig ikke så viktig å få seg kjæreste. Fordi man vet hva alt det innebærer, og det er flott det, altså. Men det er ikke på by any means, da. Så da blir det mer sånn, da må jeg bli overbevist og motbevist på at ikke det er stress. Og da er jeg med, liksom. Det tror jeg også er en sykt naturlig ting, at det kommer litt med andre kjæreste eller tredje. Ja, at det kommer litt med det, det tror jeg også. Men likevel, så er det på en måte...
Man ser jo det at man kan fort falle i fellene selv, selv om man har vært gjennom det før. Så det å minne seg på det. Sånn som vi har med dine som er i datingprosesser, som er sånn, helt klart så er man jo litt skadet. Det er jo en veldig naturlig ting, som jeg føler mange snakker om. At man begynner å mistolke kjærlighet for at du skal på en måte...
at du skal hele tiden være litt usikker. Fordi partneren din ikke gir deg trygghet, ikke sant? Ja, ja, desperation på en måte. Og det opplever vi jo nå at mange veninner på en måte møter menn som faktisk gir dem trygghet da, og da blir de stresset. Fordi de kjenner ikke igjen det her. De kjenner en følelse at det er... Det er ikke forelskelse for dem. Nei, forelskelse er å være desperat, ikke sant? Så det er jo litt det å finne en...
en som gir deg trygghet, så må man ta noen steg tilbake og tenke sånn, det er ikke gærent at det ikke er desperat. Så den klisjeen om at man må passe på at man ikke har blitt så skadet at man mistolker det som kjærlighet. Ja, ja, ja, virkelig.
Det var noe jeg synes var skummelt i starten med snekkeprinsen. Det var skummelt. Det er ingen som får meg til å lure på om jeg blir verdsatt, eller om det å være med meg er en prioritet. Jeg var sikker på at det å være med meg var en prioritet fra start. Og det kan jo være ganske skummelt når du ikke er vant til det. Ja, det kan føles i hvert fall veldig annerledes. Ja.
Hvis man sammenligner med tidligere erfaringer, så stemmer jo ikke det overens. Nei, ikke det. Heldigvis hadde jeg vært igjennom å holde på med noen før, som også hadde prioritert meg i veldig stor grad. Jo flere, jo bedre. Da vender du deg til at det er sånn det skal være. Men det er veldig gøy med det der, at det er sånn folk er veldig sånn
undervurderer det å ha mange kjærester. Men det er veldig sånn at å ha mange kjærester eller holde på stadier som er alvorlige, det er skikkelig bra. Jeg ser bare på det som positive ting. Det er bare grønne flagg. Man lærer sykt mye om seg selv, man lærer sykt mye om hvordan man er i relasjoner, og jeg synes man også, jo,
Jo flere jeg slår opp med, jo mer vet jeg hva jeg ikke vil ha. Jeg synes det er tida til, og vice versa, jeg er glad for det med min partner også, at han har hatt mye kjærester. Det er mye han ikke ville hatt. Og lært. Og tenkt, nei, det blir ikke dette. Det blir ikke dette. Og det er en utvalgsprosess som gjør at jeg tar det mer seriøst når han velger meg. For jeg vet at du ikke går opp.
Du settler ikke for hva som helst. Fordi du har vært igjennom masse bra, som ikke var it på en måte. Og samme her også. Det er jo masse hyggelige folk man har datet på en måte. For man er sånn der, men det blir ikke deg. Og jeg synes det er bra. Jeg synes når man er ung, det er noe tante alltid sa til meg. Men nå begynner jeg liksom å bli tante. Jeg begynner å bli tante. Men det er jo helt sant. Sånn er det...
Når du er ung, ha så mange kjærester som overhodet mulig. Hvorfor ikke? Det er ingenting som du aldri kommer til å angre på, at du hadde en kjæreste for mye. Det er aldri en ting du angrer på. Nei, jeg er helt enig. Det går helt fint. Det går helt fint. Hvorfor ikke? Og så tenker jeg at når det er sagt, jeg er helt enig, så tror jeg også, for jeg har møtt flere som på en måte har vært i veldig mange forhold, og aldri hatt den perioden alene. Ja. At jeg preacher nok ganske hardt også det at vi,
hvis du først har vært i mye forhold og ender opp litt alene, så burde du ikke være veldig på utkikk. Ikke føle deg respirat, fordi det er kjedelig å være alene. Nei, prøv å stå i det. Jeg føler jo at det var først når jeg faktisk klarte, eller vi klarte, jeg og da en tidligere prins, som jeg har snakket om i denne podcasten, klarte å faktisk fri, på en måte si nå,
Nå må vi bryte kontakt da. Fordi det her er jo ikke sunt, ikke sant? For noen av oss. Vi begge visste jo at vi ikke ville være kjæreste med en andre på dette punktet. Hvor vi da på en måte brøt kontakten, og da var det liksom en god stund
Hvor det var sykt vanskelig. Fordi du er så vant til at det er noen som kjenner deg bedre enn noen andre. Eller noen som er der for deg. Ingen som fyller den plassen bare. Ja, det er ikke en plass. Det er ingen venner som noen gang kan bli den karakteren i livet ditt. Så du må egentlig være den for deg selv. Og det å komme til det punktet hvor det er sånn, shit ass, nå er ikke det en plass som trengs å fylles lenger. Jeg har klart å fylle med å gi meg det selv. Det unner jeg liksom.
alle mennesker som skal ha en opplevelse på jorda, og få lov til å få det øyeblikket da. Definitivt. Og jeg tror man må jobbe litt for det. Ja, det er hvertfall hvis du er vant av kjærester. Det er en ting hvis du har gått veldig, veldig, veldig lenge før du fikk deg kjærester i første gang. Ja, da er det noe annet. For da er du allerede god på det. Det er mye vanskeligere når du har vært en sånn ungdomsserial dater, og så går du over i det, for da blir det en sånn sinnssykt tomrom. Men veldig mange får jo ikke
får seg jo ikke kjæreste før de er 30. Og de er jo, de rokker jo å være alene. De er helt rå på det. Det er jo helt annet. Men det er ikke sånn at hvis de får seg kjæreste når du er 28, og du blir slutten når du er 30, så er det sånn, nå må jeg ha to år alene. Nei, nei, nei. Du vet hvordan det er, du husker det. Det er ikke så givende på en måte heller. Det er sånn, you know the drill. Ja, 100%.
Frida, jeg har litt problemer med bosituasjonen. Ja, tell me something I don't know. Nei, det var jo egentlig ikke sånn, men jeg skal bare si at når jeg legger meg til å sove, nå har jeg jo ikke fått sove så mye om nettene, de siste nettene, så er jeg rundt på slaget.
Klokka ett Hør det sånn? Hva jævla matt Så begynner naboen å skrike Gud! Og det er veldig vanskelig å trenge gjennom Fordi jeg bor i en utrolig lydtett leilighet Ja, jeg vet Så det eneste vi egentlig hører lyd fra Er at det kan komme litt lyd fra ytterdøra inn til gangen Ja, gangen Så når folk går i gangen Det er da jeg hører stemmer Ikke ellers Så det er veldig behagelig Så når noen av lyden trenger gjennom Så kan du se for deg hvor høyt det snakkes Ja
Skjønner du hva jeg mener? Ja. Og dette er, jeg tror han snakker på telefonen. Ja, hvis vi ikke hører noen motsvar. Enten snakker han på telefonen, eller så er han utrolig jævlig mot et annet menneske der inne. Som ikke sier noe tilbake. I hvert fall ikke like høyt. Det er det. Jeg kan ikke høre om det er noen som svarer. Nei, nei, nei. Hvis ikke de også skriker like høyt som denne mannen. Fy faen. Og det er en så utrolig sinnig stemmedans. Hver dag? Ja, klokken ett forslaget.
Hva er det som skjer klokka ett? Og det er så ukomfortabelt. Jeg liker å være sånn endelig liksom, nå skal jeg få litt fred. Og så er det bare... For jeg hører ikke hva han sier.
Sånn, høres det ut som. Du må ta sånn sopelime og sånn, ja, men jeg bor i en betongkloss, så det er ikke mulig å få noe hammering til å gå over i de andre leilighetene. Og så jævlig irriterende. Og så tror jeg det har blitt litt høyere, fordi jeg har åpnet opp, jeg vet ikke om det er over meg eller på siden. Heng opp i heisen?
Siden det er så lydtett, så kan lyden komme fra siden, og da tar du ikke samme heis som meg. Nei. Ikke sant? Da bor du i den andre oppgangen. Fordi det er så lydtett at det er umulig å på en måte skjønne hvor lyden kommer fra. For det blir bare sånn...
Sånn lyd. Og jeg har vært litt redd noen ganger for at det er noen som blir mishandlet. Det høres ut som noen slag, da. Nei, men det høres ut som noen er så sinte, da. Ja. Kanskje han er sikk i syk. Kanskje han snakker til seg selv. You know? Ja, det kan jo hende. Men vet du hva jeg gjorde en kveld? Nei. Ringte sekuritas. Ja, men det må man jo bare gjøre, da. For en kveld var det, da hørte jeg faktisk...
Da hørte jeg at det skjedde romsteringer og ting som kunne føles ut som at det var noen som ble banket. Tenk så jævlig noen at sekurita sier «Det her er det ingen som bor. Det her har ingen bodd på fire år». Nei, ser du for deg det? It's all a ghost. Ja, nei. Nei, heldigvis ikke. Men når jeg da møter folk, menn, som bor i oppgangen min i Heisen, så tenker jeg «Er det deg?» «Er det deg som stiger på matta?»
Man vet jo ikke. Da ringte jeg faktisk sekurta, så sa jeg at jeg bor i denne etasjen, jeg vet ikke om det er nabolærligheten, jeg vet ikke om det er nabolærligheten over, det er ikke under, men det er en av de liksom. Og nå høres det ikke bra ut, altså.
Nå er det sånn insane smelling med dører, og det høres ut som noen blir ordentlig forgrepet seg på. Midt på natta, liksom? Ja, midt på nattinga. Og det var ubehagelig, og jeg tenkte sånn, det minste jeg kan gjøre er å ringe sekuritas. Ja, det koster jo ingenting. Fordi hvis noen blir liksom... Klengt veggmellom, liksom? Klengt veggmellom dem der oppe. Ikke på min vakt!
Men hva gjør man? Og det fortsetter, det stopper ikke. Jeg tenker at din første oppgave må jo være å prøve å lokalisere hvilken leilighet. Ja, for jeg har vært fristet til å gå ut i gangen og tenke at hvis det er lytt innenfor leiligheten min jeg hører i gangen, så kan det være lytt hvis jeg står i gangen. Ja, jeg tror jeg hadde gjort det først. For hvis du ikke hører noe da...
så er det mest å stille over, på en måte. Hvis du ikke hører noe når du går ut i gangen. Ja, for det er ikke ved siden av. Det er enten over meg, eller så er det i den andre oppgangen. Ikke sant? Det er ikke den som har akkurat samme der hvor jeg har hørt av meg. For der hører jeg ikke noe. Så det må være over, eller andre oppgangen. Og andre oppgangen har jo ikke jeg nøkkel til å komme inn i. Men du vet hvertfall, hvis du går over, at hvis du ikke hører noe der, så er det i den andre oppgangen. Så du må utelukke noe her, hvertfall. For å komme til at de kan komme inn, og vi kan sjekke hva som er greia. Ja.
For det er jo litt, uansett hva som er, om det er uskyldig, så er du jo aldri på en måte helt uskyldig heller, og skriker full hals, uansett hva det er. Hvis det er synd på han også, så er det jo sånn at... Ja, et eller to på natta liksom. Ja, eller er det jo synd på han, da trenger han hjelp, ikke sant? Det er jo et eller annet som ikke er bra. Og det er jo det, fordi hvis jeg sover, så sover jeg gjennom det her. Det er ikke så høyt at det har vekket meg noen gang. Nei. Men...
Hvis man ikke har sovnet, da er det en vondere prosess å klare å sovne. Og får du ikke litt sånn, jeg blir så nervøs av det også. Ja, for jeg begynner jo å se for meg ting. Jeg begynner jo å se for meg at det er en stakkars liten dame i denne leiligheten som altså får gjennomgå hver eneste natt. Det er jo det jeg ser for meg. Jeg klarer jo ikke å se for meg noe annet. Du må finne ut av det. Du må gå til verks. Jeg har et lignende problem som ikke ligner det helt tatt, men det er at jeg sliter jo med å legge meg tidlig. Og jeg var åkken ganske sent, og nå har jeg funnet ut at
fordi starten ble livredd, for jeg bor i en kjempestille, kjempestille blokk, liksom. Sånn der tyst. Du kan høre den knappe nå falle. Og du kan ha alle vinduene åpne til alle veier av bakhånden, og du hører ikke en lyd, liksom. Og da er det jo at man våkner når man hører noe, ikke sant? Fordi da får man en annen typen. Jeg bodde på Grønland, så var jeg helt immun. Jeg hørte ting tov, ikke sant? For jeg var vant til lyd. Ja.
Men det blir hva som bryter med normen. Så jeg har merket nå at klokken tre, mellom tre og halv fire hver dag, så løper det en mann opp og ned trappene tre ganger. Og det er rart, ikke sant? Jeg bare, hva er det her? Men det er jo helt hjem. Det er helt hjem.
Det er en som venter pakker og leverer pakker. Fordi først var jeg jo sånn, hva faen er det her? Hvorfor er det noen av de her? Og så fikk du en pakk til hjemme en gang da? Nei, nei, jeg gjorde ikke det, men jeg bare skjønte det. Fordi jeg var sånn, alle her er familiefedre. Jeg vet at alle trenger sønnen sin. Ingen er oppe tirsdag klokka tre og løper trappeløp. Det er ikke real. Så tenkte jeg, er det noen av de som jobber så tidlig at de står opp i tretida? Tenkte jeg, det kan jo være.
Men nå forløper de opp og ned, og opp og ned, og opp og ned, og de går ut. Og utgangstider er jo inn igjen og opp igjen, og inn igjen og opp igjen. Og det er jo ikke noe annet da som gjør det enn noen som skal levere noen post og har en liten truck utenfor. Ikke sant? Så jeg har begynt å skjønne det da. Men fortsatt, de første ukene der, livredd, ja.
Høy puls, og tenkte, nå tar han jo døren takket mitt. Nå tar han. Han er gæren. Det er en gærning som går rundt på natta og skal drive på en bank og så. Jeg bestemte meg for at jeg er helt hjemme nå, og jeg vil ikke motbevise det. Nei, men det er det sikkert også, Frida. Jeg sier for deg at en gang du skal få helt hjemme pakket, så hører du opp og ned, opp og ned, og så plutselig får du din pakke levert på dørmatta.
Og det har vært deilig. Ja. Og det har vært deilig. Ja, men noen ganger, når man kommer til en teori som føles suding, så må man bare være sånn, da får jeg i hvert fall sove. Ja, det er det. Det blir det. Det blir det. 100 prosent. Jeg synes det var en god løsning. Takk. Vi er ferdige med å fjase i dag, fordi nå virker det som disse eggsocken mine sprekker, altså. Jeg tror ikke det er noe vits engang å prøve, ja. Nei, jeg føler at de sprekker, og jeg eksploderer blod utover hele dette studio. Wow. Vær så god for det bildet. Vær så god.
Det er sånn det føles ut. Ja, i sjelen også. Ja. Den holder på å sprekke av sinne. Ja, men da er det mye blod overalt. Det er mye blod og sinne og grusomhet. Vi sier kaffeskål, og vi er veldig glad i dere, og vi høres på søndag. Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!