Hvis jeg må gå, bare fordi jeg kom. Sier Øyvind. En kort kommentar til NTB.
Hei, André! Hei, Jon Trygve! Og hei til deg som hører på. Velkommen til Homo Lobbyen, en podcast for smålubnofile menn i 40-årene på Tøyen. Men alle er selvfølgelig velkommen, så lenge du er med i denne kategorien i den lille tida du sitter og hører på oss. Ja, er de det?
Ja, altså alle er velkommen i den forstanden at så lenge de ikke plager oss. Men jeg vil ikke ha noe at det kommer noen hetero her og så får du høre etterpå. Jeg synes det var litt upasset, Hans. Ja, da kan du gå bort. Vi har jo fått råd tidligere fra heteroseksuefile som skulle fortelle oss hva vi ikke burde snakke om. Det var faktisk mest interessant når dere fortalte oss om ting som vi ikke visste fra før. Vet du hva? Da foreslår jeg at du går og finner en sånn homo. Ja.
Vi har mer enn nok med oss selv, faktisk. Yes! For å si det forsiktig. Hvordan går det med deg, egentlig? Personlig kan jeg si at jeg har hatt en helt forferdelig dag, men det må jeg komme tilbake til litt senere, for det ser ut som det har ordnet seg. Ja, det har ikke ordnet seg her, så jeg tror i hvert fall jeg skal komme tilbake til det etterhånden. Men vi... Faktisk en sånn der...
bedriten helvete sånn der ja, men vi må ikke begynne der for da skremmer du bort folk vi er først og fremst i kjempegodt humør og en av grunnene til at vi kommer i podcastspillet litt senere denne uka enn vi utgangspunktet hadde planlagt det er jo at vi var på fest på lørdag og noe av det mest interessante med den festen var jo at vi hadde sånne partyleker
Ja, og da slo jo konkurranseinstinktet til. Ja, og i stedet for lottery, så var det shottery. Så du fikk altså et lodd for hver shot du tok, og jo sterkere shot, jo flere lodd. Og du maksa. Ja, og nå må vi huske at for noen episoder siden, så snakket vi om dette her med alkohol og homo, og snakket om... Ja, og dette var en heterofest, og det viser bare at også heterofile kan ha de problemer som homofile sliter med.
Nei, altså når jeg så alle de der, jeg vil si, hundrevis med shotsa som sto utover det bordet, og jeg fikk beskjed om at det var et lodd for de der med lav, og to lodd for de slivobitsa, Ja.
Så gikk jeg all in, og konkurransinstinktet tenkte jeg skal jagge min premie. Men det jeg synes er interessant med det er at selv så full som du var, så så det ut som butikken var åpen egentlig. Ja, men du merket jo kanskje at jeg tok hele gata i bruk. Ja, når vi først gikk, ja. Det var egentlig da det gikk opp for meg at såpass, ja. Ja, og du vet sånn at jeg hadde både dressjakke og jakke når jeg kom.
Men etter de shotene så ble det så varmt og fint inni meg at jeg gikk hjem i dressjakke. Det tenkte jeg faktisk på. Hvorfor spurte ikke han om han ikke hadde jakke? For du var jo varmt på formiddagen. At du kanskje hadde gått dit i dressjakke, tenkte jeg da. Ja, jeg tenkte jo når jeg da var nødt til å sette meg på 20-bussen ganske hangover på søndagen for å dra hjem til Vertina for festen for å hente den jakka. Klassisk. Så tenkte jeg jo at...
You had one job. Møkkakompis. Jeg drakk faktisk med moderasjon, for en gang skyld. Jeg tok gelershot sammen, det er også for at jeg er en liten godtemoms. Men de var ikke så sterke.
I tillegg så vant jeg allikevel på et av loddene mine, så jeg var veldig fornøyd. Det er ikke sant, så det her, altså, jeg vant ikke en dritt. Nei, men det er mulig at du ga fra deg loddene underveis også, hvis jeg husker riktig. Så det kan hende du vant uten å vite det. Ja, fordi Alexis forvalgte loddene våre. Men folk var veldig flinke til å si at de vant. Ja, og det var fine premier. Det er ikke noe å si på det. Men,
En annen ting med denne festen, at her var det jo en del, hva skal vi si, forhenværende og nuværende samfunnstopper. Nå skal ikke vi gå inn i detalj her, men det jeg fikk høre litt ut på kvellingen, var at denne podcasten blir hørt på helt oppi regjeringssystemet.
Oi! Helt til topps nesten. Helt til topps nesten. Så det var faktisk da personer som kongen selv har sagt at skal ha ansvar i dette landet. Rett og slett utnemt av kongen i statsråd. Ja, som hørte på podcasten. Og vet du hva vedkommende sa? Nå avslutter jeg bare igjen da. Men likevel, det vedkommende sa var at det blir mye bedre når dere bare snakker litt om ting dere har gjort og hva som skjer og sånn. Akkurat!
akkurat som du! Så det var jo en veldig hyggelig tilbakemelding. Men så i denne lette bakgrusen som jeg traff meg på søndagsmorgen, så følte jeg jo på et visst frykt og vemod hva det holdt seg på å si.
Jeg følte jeg var litt tom. Ja, men også gikk det opp for meg, for jeg var ganske fornøyd med det her om at homolobbyen nå er inne i de øverste... Herregud, tenk så skremt de blir det, Kristian, når de hører det. Homolobbyen har kommet helt inn i regjeringsapparatet. Endelig har vi oppnådd det vi ville. Endelig. Så slo det meg at... Alle de som hører på oss, ja, de folkene. Ja, og så er det jo liksom sånn at meningsmålingen tyder jo ikke på at
Vi kommer til å bli der så veldig lenge. Nå skal du selvfølgelig som en aktivist for et politisk parti slippe å si noe om det, men i hvert fall hvis man leser meningsmålingen, så er det en viss sjanse for at vi kan få et regnskift det neste. Så da tenkte jeg, hva kan vi gjøre for å sikre vår posisjon? Vår eksistens, på en måte. Ja, og der tror jeg rett og slett vi må kaste ballen til lytterne. Fordi at vi må få Henrik Asheim til å høre på denne podcasten.
Han er jo kanskje til og med statsråd i neste periode. Hvis det blir noen flere aksjedelgreier, så kan han bli statsminister. Han kan bli statsminister også. Eller hvis noen spiser sushi når de ikke har lov. Det er ganske mange ting man kan bli felt for i dette landet. Men det betyr at vi må komme oss dit da. Vi må komme oss inn i øret på Henrik Asheim. Er det det eneste sted du vil inn? Hvis det er noen der ute som kjenner Henrik Asheim,
tipsene om denne podcasten. Og det gjelder også egentlig, uansett hvilke folk du kjenner i det som er de borgerlige partiene. Hvis du har noen kompiser i Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet, kanskje ikke KRF. De har nok å streame om de ikke skal høre på oss. Men noen av de andre partiene, pass på at de er der. Spesielt hvis det er open coming talenter. For vi vil inn i regjering om så bare som regjeringens homovenner i ørene.
Men nå er jeg litt sånn... Jeg går ikke på lenger. Nå vil jeg si at jeg er litt sånn leit om meg selv. Når jeg sto opp i morges, så skulle jeg da dra på jobb som jeg bruker. Og det var så mørkt på sovrommet.
at jeg var nødt til å slå på lyset for å finne ut hva slags klær jeg skulle hente ut av kleskapet. Dette var en dag uten dagslys. Når klokka mi ringte, så trodde jeg at det var en feil, at jeg var fortsatt på natta. Ja, og jeg blir jo så sur av sånt, fordi jeg er jo et sommermenneske. Ja. Og da...
Jeg var så sur når jeg gikk til jobb, og så kom jeg på jobb, og selvsagt først på jobb, og laget kaffe til det der morremøtet vi har. Fire kanner kaffe og stod på. Og morremøtet begynner klokka? Klokka ni. Ja, møtte folk opp tidsnok? Ja da, så det var jo faktisk ganske artig for en gang skyld. Så da var jeg i utgangspunktet litt bedre i humør, og så merket jeg liksom bare at sånn,
Jeg har ingen motivasjon til noen ting som helst. Men du fikk med deg i forrige episode han som jeg kunne fortelle at han hadde en gryende høstdepresjon.
Ja, og jeg har jo vært åpen om at jeg bestandig får denne høstdepresjonen i gåsetegn selvsagt, så at man ikke nå skyver noen fra seg som faktisk har en depresjon, for da ble vi jo kanslert. Jeg tror ikke noen som har en ekte depresjon kaller det for en høstdepresjon. Nei. Men som regel så bruker det her... Jeg håper jeg hadde en veldig lei sommerpsykose. Hahaha!
Det er som regel bruker jeg det her å slå inn litt senere til meg da. Det er sånn når det er mørkt når jeg går på jobb, og når jeg kommer hjem fra jobb, og du må ta fram den der vinterjakka, boblejakka, og det regner sidelengs og sånn. Men vi kan jo være ærlige og si at høsten i år startet jo en gang i slutten av mai.
Ja, og det gjør jo ikke at det blir noen liker. Men andre ting i livet da, hvordan er det med kjærligheten? Nei, det er jo for så vidt oppløftende at det ikke er noen ting. For det hadde jeg jo ikke orket. På toppen av det hele, nei. At jeg skal drive mitt manglende engasjement og manglende motivasjon over på et annet menneske som jeg da også kommer til å være fanget med og nødt til å forholde meg til på permanent basis. Nei, det er ikke det. Hva med tilfeldige relasjoner?
Du, det går jo litt mer i rykk og napp. Napp spesielt, tenker jeg. Jeg er jo god på Grindr, og det er både tilbud og etterspørsel. Ja, men det er jo grunn til å være godt humør. Ja, ja, ja. Nei, altså, hva som skjedde på lørdagen før vi dro på bursdag, det er «I don't kiss and tell».
Nei, takk og lov for det. Du er så diskret som du er. Og økonomien, kanskje? Det er jo fint nå, da vi ikke har så mye å bruke penger på på høsten. Jeg gjorde jo generaltabben litt ut på dagen på jobb i dag, og så begynte jeg å få litt sånn der...
Det kom litt mange e-poster med husk den og den betalingen. Og så hadde jeg en gryende følelse at saldoen på kontoen ikke nødvendigvis var preget av at jeg levde et liv spartansk. Er det sånne e-fakturer du snakker om? Ja, så gikk jeg inn og kikket, og det var 100 kroner, ja.
Har du 100 kroner hjemme på konto? Jeg har 14 møter til henne. Hvis du hadde vært en alenemor i matkø, så hadde jeg ikke lett. Men siden du er en alene homo i ølkø, så synes jeg jo unøktelig at det er litt spesielt. Ja, men jeg var på et møte i ettermiddag med noen bydeler som snakket om bydelsøkonomi. Og de forklarte her ganske godt til meg at det var...
De hadde et merforbruk i enkelte bydeler på godt over 60 millioner kroner, fordi at det de hadde forventet å bruke, det passet ikke inn i hvor mye de brukte. Det høres ut som livet ditt da, egentlig. Ja, og da ble jeg glad for sånn der, jeg har noe, tror
tross alt en liten bufferkonto som jeg kan drive og liksom skifle litt på og sånn. Ja, hvordan står jeg i den da? Det er ikke bufferen din som er 100 kroner. Nei. Nei, så det finnes flere kontoer. Det gjør jo saken lysere med en gang. Altså det eneste jeg savner med koronaen er jo den der sparingen på bufferkontoen. Ja, da vokste den. Herregud, så god råd. Men dette er jo grunnen til at vi har fått så mye tilbud på flyreiser i høst og alt mulig rart, at alle gjorde det. De låte vekse og gro, og i år har de endelig klart å bruke opp siste rest. Ja.
Men da jeg var inne i nettbanken og var litt sånn fortvilet, tenkte jeg at nå må jeg leve på aksa og yoghurt og rygsbrød og ikke kvittost. Er ikke det veldig interessant at når du skal slanke deg, så lever du på en doktorøtker om dagen, men når du skal være fattig, da plutselig skal du ha et sunt og godt sammensatt kosthold. Er du klar over hvor mye penger det koster nå for en doktorøtker på menneskehandelssjappene på hjørnet? Nei.
80 kroner for en doktorøtker. Jeg så her om dagen at en sånn brun lapskøs og en trønder lapskøs kostet 50 kroner. Det er godt å skafte det her med priser. Ja. Nei, men heldigvis gikk jeg inn på Bufferkontoen og kikket på den totale oversikten på alt, og da så jeg at fondsparingen min, den har skutt fart, ja. Er det fondsparingen du kaller for Bufferkontoen? Nei, det er det ikke. Nei, det er det ikke.
Men så må man begynne å sette meg inn i reglene om hvor mye du kan ta ut der uten at du må betale skatt og sånt, men det tror jeg er forstått at det er det du har satt inn selv, ikke avansen. Jaha, så det kan hende at det finnes rett og slett cash på kontoen likevel? Jeg tror ikke det er noe bærekraftig å gjøre det på den måten da. Men for å si sånn, vi fikk veldig, veldig, veldig mange tilbakemeldinger på sparetipsene dine siste gang. Men hørte du noe? Nå romla det i magen min, og det er fordi at jeg da har syltestreka i dag. Hahaha.
Og den javne tilbakemeldingen vi fikk var at det var ganske mange av dine sparetips som folk mente ikke var bærekraftige. Ja, det synes jeg jo det slo seg ut i den meningsmålingspollen du kjørte av gårde med på Instagramen vår, som er sånn hvem synes du gir best råd? Ja, da sa jo flest, lytter av flest at de er begge like kloke. Ja, men det var ganske stor gap mellom deg og meg. Det er det på så mange ting.
Ja, ja. Noen er 100% ærlige, og noen er ikke. Ja, men da vet vi i hvert fall hvordan ståa er. Men slapp av, kjære lytter. Hvis Jon Reidar liker flatresten av episoden, skal ikke være redd for det. Jeg tar den. Jeg tar barn. Dette blir en Jon Trygve-episode. Ok, kjør! Yay! Altså, nå, Jon Reidar. Alt er bestilt.
Jeg er klar for sommer i jula! Hører du det rommel igjen? Og det er apropos sparetips. Tror du ikke vi fant business smart-billettet til Florida?
Tusenvis av kroner spart på sitt forhånd i kabinen. Fy faen. Og vi har boka hotellene. Nå mangler vi en natt. Vi må ha en natt i Florida Keys på vei ned til Key West. Jeg håper at det blir heveløst på en bank. Det er når vi tenkte å bo billig. For der skal vi bo på et motell. Det er så gøy å kjøre bilen helt opp til veggen, og så går du inn. Det er akkurat som på film. Men du skal altså på sommerferie til jul. Skal til Florida i jula?
Vi har boka bare gay resorts. Det er dyrt. Vi har boka en fucking Ford Mustang Cabriolet som vi skal kjøre ned gjennom halve Florida med. Og de er innmari fine, for du vet hvordan vi liker at bilene her oppe er sette varmere. Når du sitter i skinnsetene med en Ford Mustang Cabriolet i 27 varmegrader, så har du sette
kjøler. Kalvin oppi hakket. Og vin i håret, som jeg liker å si. Så du føler deg så fri. Her er forskjellen på Dinks og single stusselig homo. Nå har du boket deg tur til Gran Canaria. Og der har jeg jo
aldri vært. Men nå har jeg sett et par episoder av Sjartefeber, og jeg tror jeg har funnet ut at kanskje Florida er litt sånn mer meg, og Gran Canaria er litt sånn mer deg. Ja, du er lyksushore, nei, unnskyld, sexarbeider, nei, unnskyld, homo. Homoseksuell, double income, no kids, og det er jo det utrolig fine, du vet hvordan du liksom alltid som homo må samlinge utgiftene dine for å finne ut om du lever over evne. Vet du hva en livmor i USA koster nå?
Halvannen million kroner. Så det er jo penger som vi ikke skal bruke to gang. Ja, det så jeg jo. Han der søte håndballspilleren som stod frem, han Ola Lillelin, han var jo intervjuet i nettavisen med kjæresten sin nå, og sa at nå hadde han begynt å spare.
for barn. Men de var nødt til å spare ganske lenge for å ha råd til mellom 2 og 3 millioner til surga tiden. Å, herregud. Og tenk så deilig, der skal jeg altså da sitte nedover Highway 1. Du valgte deg en Mustang-kabriett. Bare brud, 7 mile bridge, solnedgang ned i havet, en liten paraplydring så fort jeg kommer frem. Og der skal de sitte og vente, vente, vente på å få en jævla unge i armene.
kuda meg. Altså, det er et fantastisk valg. Men jeg har jo klart å kuke til litt ting da. Ja, forholdet ditt. Nei, nei, nei, der går det som bare, hva er noe positivt nå? Smør? Jeg vet ikke, ja.
Nei, det går veldig bra. Men jeg bestilte billett. Det var liksom, du vet når du finner den billige billetten som du må ha. Billig billetten? Så er det ikke business? Det er business smart. Og den var, altså, jeg skal ikke, jeg er jo ikke en kristentell heller, men jeg skal bare si at den var ikke så dyr som du måtte tro. Den var oppsiktsvekkende billig. Så jeg hev meg over mobilen og forsøkte å booke den, og så ble det noe kluss liksom. Da sa appen, sa seppen, nei, nei, det her funker ikke helt.
Og så gikk jeg på PC-en selvfølgelig, og fortet meg, fikk på plass, slo, du vet når du liksom har noen stressskriv for å få boka alt. Panikk, kalles det. Panikk, ja. Og fikk boka den, alt på plass, og så går jeg inn, og så ser jeg, åja, her ligger jo to bokinger. Fordi at det ender noe feil i systemet, så da den første også har lagt seg der. Så da måtte jeg ringe denne. Å nei, når hadde panikkanfallet sist hun trygge? For det var når hun hadde boka to premium business-billetter til Florida. Business-smart.
Og da måtte jeg jo da ringe diamanttelefonen, og det tok jo... Fy faen, altså! Det tok jo en to-tre ring før de svarte. Men problemet der er at hvis du ringer sånn, det her var jo liksom en helgekveld, og når du ringer utenom arbeidstid så sier de alltid sånn, det kan gå til at du får noen på engelsk for å få svar fortere, hvis du får noen på skandinavisk, tas to eller noe sånt, liksom.
Og siste gang jeg fikk noen poenger, så kunne ikke de hjelpe meg. Så Vesterålen har jo Vesterålen i to dager ekstra. Mens hvis jeg hadde fått tak i en skandinav, så hadde det ordnet seg. Så den går ikke jeg på igjen. Så jeg trykte jo da selvfølgelig at jeg vil ha skandinav. Jeg vil snakke norsk, eller i verste fall svensk, for en skandinav. Og så ringer jeg, jeg trykker, og så ringer det et ring til. De har målt telefonen, går fort og sånn. Hello, welcome to Scandinavian Airlines. Jeg bare, og da...
Og så blir det jo sånn at de er jo østeuropæske engelsk også i tillegg. Så blir det sånn at du er redd for å høres fordomsfull ut. Så jeg sier sånn at «I was trying to get Scandinavian if I can get the Norwegian to talk to». Og da sier hun «I'm very sorry, sir. There are only English-speaking customer support staff at the moment».
Og da har jo ikke jeg råd å liksom, å nei, skal jeg vente mandag når hun ringer da? Jeg må jo få løst dette problemet. Så jeg sitter da på telefonen med henne i fem minutter og latter seg ikke kan engelsk. Så jeg kan bli avslørt. Yes, the thing was I tried to order on the telephone. Hahaha!
Så jeg måtte ikke bli tatt. Så til slutt fant hun ut av det, og da var det slett å sjekke at den andre biletten, alt var i orden med den, og ingenting å tenke på mer, alt på fiks. Og så sier jeg, yes, that's very good. Then we did it in English anyways. Thank you so much. Og det var for du er redd for å bli tatt, for å være fordomsfull. Men skal jeg fortelle deg, det er ikke den eneste fuck-upen jeg har gjort.
I dag skal jeg bestille meg en ESTA, et visafri inngang til USA. Åh, Gud. Der får faktisk PTSD bare å tenke på. Jo, men det står om så mye, for hvis du ikke får innvilget ESTA, så må du jo opp på huset i skogen og prøve å finne ut av de visagreiene. Men deltok du i noen krigshandlinger under 2. verdenskrig? Det er nesten på det nivået. Ja, det er den typen spørsmål. Har jeg planlagt terrorangrep? Nei. Jeg svarte jo nei på alle de, men problemet var at... Depends on who is gonna be the president.
Altså, de der spørsmålene der på siste siden, de er lett å huske at du skal svare nei på alle. Det er også sant. Men problemet mitt var på side 1 eller 2, når jeg er 2 eller noe sånt, etter at jeg fylte inn personlig informasjon, så var det sånn spørsmål om jeg hadde noen transfer, og så går jeg, ja, jeg skal via København. Så jeg trykte ja på den, og så fullførte jeg hele søknaden, og så gikk han ikke gjennom en gang, og så begynte jeg å tenke, hva er det som skjedde her nå? Og så bare...
Og ja, nei, selvfølgelig om USA er transitland for at jeg skal videre ut i verden, det var derfor jeg ikke måtte skrive inn adressen på det første hotellet mitt. Så jeg bare fuck, fuck, fuck, fuck, fuck, fuck, fuck, og begynte å få en sånn høy puls, og tenkte at nå har jeg ødelagt alt, og så tør jeg ikke si noe til Jan Thomas i hvert fall, han blir så sur. Og så gikk det i tiden, så ble den godkjent allikevel, og da kan du levere en ny enda.
Så jeg brukte 440 kroner på ESTA i dag, men det er fire ganger beholdning av de. Unnskyld. Men i hvert fall så gikk den gjennom på andre gang, det var egentlig bare det jeg skulle si. Ja, men det her ble dyrt. Hva du mener? Dollarkursen. Ja, fy faen. Vet du hva, det er faen meg billigere med heroin enn med dollarene, tror jeg. Ja.
Nei, altså, det blir dyrt. Det blir veldig, veldig, veldig dyrt. Men det her har dere på brukskontoen, liksom? Ja, eller noe av det står på buffer nå. Jeg har bestilt litt penger fra bufferkontoen som kommer. Jeg har jo sånn OBOS-bank, så det er 31 pluss 1. Så kommer de å sende meg noen penger i retur før kreditkortet skal betales.
Jeg måtte jo innom der også. Men det verste faktisk, det er jo å ha en sånn... For nå skal jo du gjøre deg smekker. Når du skal ligge på basenkkanten på Gay Resort og lese bok. Vil ikke at det skal være valg-safari, for det synes de er litt sånn krevende borte i USA. Jeg liker å si særlig safari her da, men likevel. Whale.
Jeg har litt hår på magen, men har en sel også. Jeg må jo sommerkroppen runde to. Det holdt ikke å misslykkes inni sommeren. Nå skal jeg forsøke å misslykkes inni jula også. Da kan vi jo være misfornøyd sammen. Nå har jeg 90 dager, eller noen av 80 dager til det går. Halvparten av de dagene skal jeg ha i treningsakten. Så jeg skal ha 45 treningsakter før vi reiser i desember.
Og det kan jeg si at jeg begynte hardt ute i går, og i dag sliter jeg veldig med å gå trappe. Det viser at å komme i gang igjen med knebøy, det er ikke bare faktisk.
Men det siste man vil, og det vanlige man gjør på høsten, er jo liksom julegrisen 2024. Så slik at jeg kan bli bra. Men du kommer ikke til å være så mye sosial utover høsten, du da? Det er det som er problemet mitt. Jeg kommer til å gjøre ikke begge delene, men jeg kommer til å være sosial i tillegg, så da får jeg ikke gjort den andre delen. Den som handler om å komme i god form og alle de rære tingene.
Nei, sånn som jeg kjenner det etter hvert, så er du ganske god til å fornekte glede hvis du vet at det er veldig mye glede som sluttresultat. Kan det være at det er bare 90 dager igjen at det er det som er problemet mitt? Når vi snakker 60, så begynner det å dra seg til. Vi får se. Det blir veldig spennende. Men du kan prøve sånn som meg å bare sulte litt i stedet. Nei, det kan jeg ikke. Da blir jeg så jævla bitch.
Vår favoritting her i Homo Lobbyen er jo å ta imot spørsmål fra deg, kjære lytter. Og det kan du gjøre både på Instagramen vår, der finner du oss på Homo Lobbyen podcast, og du kan gjøre det på vår nettside, kontakthomolobbyen.no, hvor du finner et anonymt og deilig spørreskjema hvor du kan legge inn hva du vil.
Jon Reynor har allerede lest dette spørsmålet, så han sitter jo og ler og koser seg, fordi at du lovet jo, eller du kritiserte andre for å ikke være åpen nok i stad, så jeg tror du gleder deg til å kunne slippe deg fri og svare på dette spørsmålet som vi har fått på Instagramen vår. Og der er det altså en instener som har spurt Hva er bra homofil kutume på treningssenter? Er det lov å se? Ikke stirre?
Hva skal du gjøre, og hva skal du ikke gjøre, spør han. Jon Reiner, du går jo sjeldent på gymmen for å trene, men du går jo ofte på gymmen for å kikke. Hva er dine råd til innselleren? Nei, nå tror jeg jeg skal være ekstremt forsiktig. For nå er vi jo inne på et tema som gjør meg både single og uten samboer, sånn rundt 20-11-draget. Også et tema som fikk stengt bastua ned på satspektrum. Nei, det var ikke meg, altså. Det er
Jeg burde ha protokoll ført at det var ikke meg. Nei, men fra spøk til litt mer sånn alvor da. Jeg tenker jo at det å bestå av de lov å se
lufta jeg for alle. Bare før du går videre, så må jeg bare si at det minner meg veldig om en telefon vi fikk en gang da vi jobbet i LLH, som var en der fyren som hadde blitt skjelt ut og kastet ut av badelanden fordi han hadde stått og gnistiret på noen menn. Og så ringte han og mente at vi i LLH burde ta saken. Fordi at, hva var det han sa? Øynene er mine! Hahaha!
Men jeg synes jo når man kommer sånn i det offentlige rom da, og skal holde på med litt sånn der begjær og flørting og sånne ting, så er det jo fint å vise et slags allmenn folkeskikk og en grad av diskresjon da. Diskresjon er jo ikke jeg så veldig sterk på, da.
Men det er klart at når du ser på noen som du synes er digg, så merker du jo fort om vedkommende synes det er artig å bli sett på, eller om vedkommende faktisk ignorerer deg. Ja, og det handler jo kanskje om at du ikke skal tenke at du er på, liksom, du er ikke på Atlantis Cruises i et treningsrom. Nei, og du er heller ikke på Hercules sauna badeland, liksom. Så det er noe med at sånn, her er jo
veldig mange faktisk for å trene og bli i bedre form, ikke nødvendigvis for å bruke som en sjekkearena eller flørtearena. Men jeg tenker jo at mange som er der for å trene også synes det er helt årett å vise seg mens de gjør det. Det ser du jo på måten en del av de der heteroene å trene på. Når de står der og
og jeg vil nesten se byskjæren fram. Ja, de er damene som har rumpa så langt ut at du venter på at korssjuken skal knekke mens de lager Anne Kornikov stønn på vei opp i knebøyen. Ja, nå synes jeg at du var veldig, veldig kategorisk, fordi det gjør en del av dere muskelgutter, skal jeg si det. Ganske mange av dem står i din knekken. Det er mindre irriterende, Steinar, denne grunnen.
Ja, nå tar du et oppgjør med deg selv da, i likestilling av snaven. Jeg bruker alltid å si at homofilien er min første og fremste kvinnehatt. Nei, men sånn der skikkelig intenst ring og nesten fotfølging, det blir jo for mye. Så det er mange måter å vise noen at du synes de er digg på, uten at du trenger å bli sånn der manisk stalker. Er ikke et av poengene å kikke dem tilbake?
Altså, får du et litt flørtende blikk i retur, da er du på riktig vei. Ja, men det betyr jo heller ikke at det er fritt fram. Å, jeg fikk et nikk! Hvem er far din? Altså, egentlig tenker jeg det er ikke noe forskjell på å være på treningssenter og å være på bussen. Du er på en måte ute blant folk i det offentlige rom. Det er bare at folk gjerne er litt mer...
hva skal jeg si, kledelig påkledd på gymmen. Jeg forstår hva de er i. Altså, veldig mange klerer jo litt tight, litt underarmor singlet. Ja, og det eneste positive jeg kan si med høsttida nå er at det er sånn der ballebokse, joggebokse mot det igjen nå, sånn freeballing i grå joggebokse. Det synes jeg er veldig fint. Grey sweatpants season, så kan jeg si. Ja, det er jo innmari flott. For...
For et par episoder siden så klarte jeg i bisetning å si at jeg synes vi var et uland når det gjaldt det å få lov å vise følelser og, hva skal jeg si, homofil kjærlighet i det offentlige rom. Og det er det flere som har respondert på i allerede. Ja, og en lytter har skrevet til oss.
Vil bare si at det Jon Trygve tok opp i podcasten sist nå om at Norge, vel Oslo, men det er i alle fall ikke noe bedre i resten av landet, er et urland når det gjelder skjev synlighet. Det er noe som ikke kan sies ofte nok. Her kan dere ha en hel egen podcast om det. I London, Berlin og mange andre større og mindre byer i Europa henger det store regnbøflag over alt året rundt.
Folk er synlig skjev, og som dere sa, går hand i hand og viser hva og hvem det er med. Mens det er ikke så synlig i Norge annet enn under Pride. Og det er til tross for at vi har så mye plass på plass, rettighetsmessig. Kunne ha sagt masse om det, men tenkte umiddelbart på da Ruter ikke ville ha den utstillingen som visste lettkledde menn på jernbanetorget for et par år siden. Da kom den skjulte homofobien frem igjen, hun trykker meg.
Jeg har tenkt litt på dette de siste månedene etter sommerferien. Vi har jo et sånn bilde av Norge, i hvert fall jeg har det som et sånn glansbilde for homoer. Her er alt på sted. Vi vet at de tidligeste landene fikk felles ekteskapslov. Verdens mest likestilte land. Ja, hatkrimgruppe og alt mulig. Så er vi så moderne, vi har nye trikker. Lykkeligste land å bo i. Det er en sånn bilde du hadde av Island på 2000-tallet. «This is the future».
Og så tenker vi liksom at dette landet er så innmari moderne, vi er så framme på, vi er så liberale, vi er liksom alt er greit her, men hvis du går to skritt tilbake og kikker på det, så er det faen ikke veldig liberalt.
Jeg vil påstå tvert imot at vi har fortsatt masse av det protestantiske skammen, at vi skal være så ensrette og like det at du... Du skal ikke gjøre så mye ut av det. Nei, og det der du skal ikke gjøre så mye ut av det, det tror jeg er noe av det som kanskje slår hardast ut på det å være annerledes i det offentlige rom. Og som gjør at på en måte den...
utenforskapen som vi på en måte liker å tenke at det er borte, blir på en måte der og forsterket. Nå tror jeg at ganske mange heterofile også liksom ikke er glad i å vise for mye kjærlighet i det offentlige rom. Jeg tror det er litt sånn, det føles litt unorskt nesten, at det er litt sånn som Britann med litt sånn stiff upper lip, men allikevel, for homoen så har du en tilleggsdimensjon at du kan oppleve
kritisk stemme du kan oppleve å bli ropt etter du hører folk snakke om det her så er det jo så mange som kan fortelle at jeg blir ropt etter da, jeg blir ropt etter da, tror jeg da, løpt etter da og du glemmer nesten jeg husker stilleksen Henrik snakket om etter sin podcast, hvordan de liksom først når du setter deg og tenker igjennom at du husker på hvor mye drit du har opplevd
Og dette er jo to gutter som i hvert fall ikke er redde for å vises. Men det gjør jo også at i øyeblikket du er tøff nok til å vises, så stiller du deg også så laglig til forhøy. Og akkurat det tenker jeg er noe av det som begrenser den muligheten vi andre har. Vi som ikke har for vane å vises. Og det er mye av muligheten, eller kanskje begrenset på en måte viljen vår, motet våres, kraft i oss til å være annerledes utenfor folk.
Ja, og det er jo sånn, til tross for at vi da er det der verdens mest likestilte land, og det er så utrolig fint å bo her og sånn, så satt jeg i går og fylte ut det der forskningsprosjekt på LHBT-personer, om man har blitt utsatt for hatvold, hatkrim og så videre. Så tok jeg og trykket på den linken og begynte å fylle ut da. Når du da setter deg ned og tenker, hva er det jeg har opplevd?
opp igjennom årene. Så var det litt sånn, har du noen gang opplevd å ha blitt utsatt for fysisk vård? Ja. Har du noen gang blitt utsatt for slengbemerkninger og at noen har ropt etter deg? Ja. Har du noen gang opplevd at noen har vært ubehagelig? Sånn og sånn. Ja. Og da ble det litt sånn, ja, du har det her med synligheter og at alt er så greit. For det er jo litt sånn, uten samlinger for øvrigt, så får jeg litt sånn
assosiasjonen til en sånn reklame som gikk en gang med sånn der The Norwegian Stiffness. Ja, det husker jeg. Hvor det liksom er litt sånn der, vi er litt sånn kantet, og litt sånn, ja, det her var nytt og uvanlig, ja. Uten at vi klarer liksom da å
omfavn kanskje mangfolde så mye som vi liker å si at vi gjør i praksis, for vi gjør jo egentlig ikke det hele tiden. Ja, akkurat det du sier der med det som er annerledes, fordi det er det det handler om å ikke være konform på denne homobitten, så erfarer jeg jo at denne annerledesheten vår er ikke egentlig så jævla velkommen.
Og det poenget som innsenderen har her om at andre steder så våger man å markere det mangfoldet hele året, mens hos oss så begynner debatten å gå ikke en måned veldig lenge med de her regnbueflagene. Det sier jo noe om hvor vi er henne. Ja, og det er jo litt sånn, jeg var jo i København nå nettopp på en studietur gjennom jobben, og da går jeg bestandig bort til regnbueplassen i København, som er utenfor rådhuset der på rådhusplassen. Der henger det altså et regnbueflagg på toppen av flaggstangen,
hver eneste dag hele året gjennom i nærheten av Oscar, den der restauranten og jeg har jo nå foreslått det samme i Oslo, på Regnbueplassen i Oslo at jeg mener at det skal være det men da må jeg jo samtidig si og det er jo forslaget til Danmark da må dere ha en lift og ta opp det flagget og det må limes fast oppå der eller knyttes fast så at ingen rekker opp til å liksom ja, hvis det finnes en tråk ute så vet vi hva som skjer da er det hver dag
Og det var jo noe av det folk sa om å være i Pride Park også, det der. Å, så deilig å kunne være her uten å liksom ses over skuldra. Det var til og med du som sa det, tenk meg om. Og det er jo først... Jeg kikket meg over skuldra, men nå er det helt annet. Ja, ja, ja, vi fikk nesten kink. Men hvis du kjenner på det å liksom være homo i lag ute på byen eller på gata på en lørdag formiddag over lunsj liksom, at her er en del ting jeg ikke ville ha gjort...
Så det å tillate seg og kjenne litt på at den følelsen er der, det handler om å få øynene opp for hvor vi faktisk befinner oss som samfunn, tenker jeg. Ja, og jeg synes jo det var så fint og symbolstung når jeg så bymiljøetaten og andre drev å limte fast regnbuefargan utenfor London i Regnbuegata, altså London Pub. Ja.
Og så når de er ferdige med det, dagen etterpå setter meg på utserveringen, tar meg en pils, og så kjører de der bilene forbi som begynner å børne og rope ukvemsord og er skikkelig brekk-ekker da. Så det er sånn der, ja, for der er det jo synlig 365 dager i året på asfalten at
det er regnbue, og det er det jo ikke alle sammen som fikser så godt. Og akkurat det samme ser vi på regnbuefargen på Grønland. Der er det altså utrolig nok ingen spor imellom, men nok av folk
Jeg fant ikke lov å kjøre bil der en gang, og likevel så har de kommet seg over og drept på ødelagt. Men det skal, innstillingene nevnte jo ruter og kunstutstillinga. Nå har jo Wonderkammer og Pride Art og sånn fått hatt lov til å ha den der nå i de siste årene, og hadde senest der i juni. Så det begynner jo også at noen av de her faktisk da tilgjengeliggjør de offentlige byrommene til å vise seg.
Men det var jo en diskusjon til og med nå om kanskje det ikke skulle være for provoserende den kunsten som skulle settes opp der. Dette er et tema som jeg føler holder på å skli over i det neste jordnøyder. Så da tror jeg vi skal tilbake til gammel favorittspalte. Ukas Homo-nyhet.
Lyngdal kommune, kjære lytter, de har vært i vinden siste uka, fordi der har nemlig ordføreren fra Fremskrittspartiet og vareordføreren fra Arbeiderpartiet, og en liten disclaimer her, der var gift. For en unholy alliance. Nå har de gjort et vedtak om at Lyngdal kommune nekte ansatte å ha et regnbueflagg på kontoret sitt. Har de trott å si ordet regnbueflagg?
Eller har de bare sagt alle politiske symboler? Ja, men det var politiske symboler og personlige eiendeler og sånn var det. Og så begynte jo journalisten å spørre litt mer om det her da. Og da kunne jo ordføreren si at «men et lite bilde av barna sine på pulten, det går greit».
Og det var vel ikke tilfeldig at det var en ansatt som hadde et regnbjørnflagg som til og med vistes fra gata, sjokk og vantro hengende på pulten sin som var foranledningen til dette. Det var det, og dette har jo da fått ganske mye oppmerksomhet rundt omkring, fordi
Man tror jo at dette er starten på at flere kommuner ønsker å gjøre denne type vedtak. Hadde jeg vært ansatt i Lyngdal kommune og suttet på det kontoret mitt, så hadde jeg bare kikket på ordføreren, og så hadde jeg latt regnbøflagget stå, og så hadde jeg sagt «see you in court». Fordi...
Jeg har veldig vanskelig for å tro at utifra et menneskerettighetsperspektiv og menneskerettighetslovgivning, at det faktisk er lov å gjøre det her som Lyngdal kommune gjør. Lyngdal, jeg vet jo ingenting, men det er vel på Sørlandet sikkert? Ja, selvfølgelig. Da kommer det til å spresende de der. Hver gang en av de der gnomene får en god idé, så er det liksom ill i tørt gress.
Så nei, nå tenker jeg at det er bare å renske alle landets kontorer for babybilder og andre personlige bilder og effekter på kontoret, så kan vi endelig få sånn kommunegrått som er det nye interiør for 2025.
Så kan vi jo anbefale denne ansaten kanskje å kjøpe seg en dress med regnbømønster, et slips med regnbømønster, et skjorte med regnbømønster, en klokkerheim med regnbømønster, sokker med regnbømønster. For det er jo ikke utsmykking av kontoret. Nei, en ryggsekk med regnbømønster. Det har til og med fjellreven laget en gang. En kaffekopp med regnbømønster. Det finnes fra pantoner blant annet. Også sånn regnbømaling i ansiktet.
Ikke minst, og det som bare irriterer meg så grenseløst med det her, Jon Redar, det er at disse politikerne her har nu bakensnevnet, nei, vi bare vil at det skal være et neutralt område i hermeteng, som at det å være neutral er en slags ideal. Det er et standpunkt, ja. Ja, det er et standpunkt. Det betyr at du ikke har tenkt å synliggjøre at du inkluderer deg, så at du ikke, nei, for vi tar stilling til noe som helst vi, liksom.
Nei, for jeg vil ikke at noen av de innbyggerette stedene hvor innbyggerne kan komme i kontakt med kommunens ansatte skal bli møtt av et symbol som kan være omstritt.
Og hvem er det som har gjort dette symbolet omstritt? Du løper Høyre Ekstremets æren og Kristen Konservatives æren ved å si at regnbueflagget er et omstritt symbol. Du gjør det, og jeg tenker for den der 15-åringen som går på helsestasjon for ungdom eller til skolehelsetjenesten og ser at der er det et regnbueflagg som er blant annet med mange av de andre plakaterne om at her kan du snakke med oss om alt mulig.
så vil jo den personen faktisk si at «Åja, men det her betyr jo kanskje at det er greit at jeg kan prate med denne personen om at jeg har litt rare følelser inni meg akkurat nå». Så hvis vi skal si skam på deg til et sett politikere og en kommune, så tror jeg jeg vet hvor den kaktusen går. Lyngdal kommune! Rett opp i Lyngdal! Lyngdal kommune
Homo-lobbyen, vi er glad for å være akkurat dine homovenner i øret. Jon Reidar og jeg, vi elsker å sette oss ned med mikrofon og tenke på at nå har du oss på liksom hver side av hodet ditt. Så langt inn i kanalen. Dypt, dypt inn i deg. Inn i ørekanalen.
Så det er vi veldig glad for. Men vi blir faktisk nesten enda mer glad når vi har litt interaksjon med dere på Homo Lobbyn podcast på Instagram. Ja, der synes vi dere er veldig, veldig, veldig, veldig flinke til å legge igjen beskjed, til å bestemme når vi har avstemninger, til å flytte den lille flamme-emojien helt bort når vi spør om noe. Ja, ja.
Og så liker vi ikke minst, og kanskje mest faktisk, når dere går på homologien.no, å fylle inn skjemaet vårt og legge inn gode, lange hilsninger som vi har fått i dag. Enten det at du har noen meninger som du vil ha avbrystet. Eller at du har et litt delikat dilemma. Vi elsker delikate dilemmaer. Ja.
kanskje har du et spørsmål som du oppriktig lurer på om det er mulig å få svar på? Kanskje svir det nedentil? Da vil jeg anbefale at du ringe Olav for å gå dit først. Ikke kom til oss hvis du svir nedentil, takk. Rådet vårt er å gå og teste seg. Men i hvert fall benytt deg av alle kanalene våre. Så høres vi igjen. Vi er dine homovenner i øret.
Sayonara, bitches!