Hei, Jon Reiner! Hei, Jon Trygve! Og hei til deg som hører på. Velkommen til Homo Lobbyen, en podcast for smålubnomofile menn i 40-årene på tøyen. Men andre kan selvfølgelig også høre på. Vær så god! For deg som er ny her sammen med oss, så tenkte jeg det kunne være fint om vi introduserte oss. Jeg tror ikke vi har gjort det siden første episode, Jon Reiner. Ja, vi byr jo så lite på oss selv, så de føler vel at de ikke blir kjent med oss. Ja, men plutselig er det en helt ny en her i dag.
Og til deg som er helt ny, så kan jeg fortelle at mitt navn er Jon Trygve Torlefsen. Jeg er 41 år gammel, jobber med kommunikasjon og sånn, har bakgrunn fra homokamp, politikk, organisasjonsliv og journalistikk. I tillegg så er jeg da gift med Jan Thomas på tiende året. Ikke han Jan Thomas. Nei, nei, Jan Thomas. Den ekte Jan Thomas. Ja.
Og vi bor i homoblokken på Enerhøyen. Og opprinnelig kommer jeg fra Annøya i Vestersålen, kanskje det peneste stedet i hele Norge, og har bodd i Oslo i snart 20 år, som de fleste gjør når de kommer fra de peneste stedene i hele Norge. Og denne podcasten, homobloggen, lager vi i lag, er av min gode venn, Jon Reidar. Si litt om deg selv.
Jon Reidar Øyhjann, at your service, 43 år, er heltidspolitiker i bystyret i Oslo for Arbeiderpartiet. Har vært leder i landsforeningen for lesbisk homofil frigjøring i Norge i Dag Fri. Ja, egentlig drever med organisasjon og politikk, sånn mer eller mindre på heltid siden 2004. Litt sånn ekteskapslov, litt sånn artige ting som jeg ikke har valgt å benytte meg av enda.
«Derfor lykkelig single og frivillig barnløs, deilig, bor i en leilighet på Tøyen i Oslo. Kjem fra Snillfjord i Sørtsønderlag på en omfangsmål bondegård. Ganske avsidesliggende stedet Gud og Telenor glemt. Og har da bodd i Oslo i 24 år for å slippe å være «the only gay in the village».
Vi har laget denne podcasten siden våren i fjor, 2023. Vi forsøker å snakke om aktuelle saker, livene våre, og vi svarer på spørsmål fra deg som lytter på. Og svarer også på ting du ikke har spurt om. Det er oftere det, hvis du skal være helt ærlig. Men mottoet vårt er jo at vi er dine homovenner i øret, og vi er så superglade for at akkurat du
du har valgt å høre på homologbyen i dag. Og da var vi igjennom. Jeg lover at dette blir siste gang vi gjør dette på i hvert fall halvandre år. Helt utslitt, ja. Så da tror jeg bare vi kjører i gang. Enda forbatt ass. Hva skjer det nå i livet ditt, Jon-Ri? I mitt nær, det er ganske innholdsløst. Det er jo farlig å si, fordi ...
Jeg er jo så rauset av meg. Og når da de her barnefamiliene på jobb trenger fellesferie for å være sammen med de unge, så offrer jeg meg og tar arbeidsøkta i juli. Barnehagen er stengt, skolen er stengt, og Jon Reda Røyan, han er åpen.
Ja, og han slipper å ha unga til stede på jobb. Ja, det er jo kanskje det aller viktigste grunnen. Så jeg jobber i Hermetegn i en og en halv uke til, og neste uke skal jeg faktisk prøve noe nytt. Da skal jeg ha hjemmekontor i Trøndelag hjemme på gården. Oi, såpass, men hva legger du i jobb i Hermetegn?
Det er at jeg ikke tror jeg gjør meg helt fortjent til lønna mi. Du tar ikke de store initiativene, er det det du mener? Nei, og jeg lar også noen serva gå forbi.
Så det er vel mer sånn å svare på litt e-post og sende e-post, og det, når vi nå da kommer midten av juli, så er jo det å sende en e-post som å sende noe ut i et svart høl. Ja, du kunne bare kaste, du kunne skrive det på en lapp, rulle ihop rundt en stein, kaste ut av rådhuskaia,
og fått like mye svar. Ja, og jeg som da skal ha ferie litt senere, er kanskje sluttet til å få svar på alle de her repostene når jeg går ut i ferie. Men da kan jeg fortelle deg av erfaring at når du har ferie, når du bruker feriedagene dine, som jo har en kostnad, en verdi, og i tillegg en rettighet du har, da må du skru av varsla på Outlook.
Ja, godt poeng. Godt tips. Men Tollefsen, skjer det noe artig eller sjelsettende i livet ditt da? Ja, altså det har jo egentlig skjedd gjennom våren har det jo skjedd noe gøy. Og det er jo at jeg har jobbet fire og et halvt år nå i fagforening. Ja. Med kommunikasjon, litt som kommunikasjonssjef, litt som pressrådgiver, dette og hint.
Så nå har du oppnådd alt som vi arbeidstakere skal oppnå. Ja, jeg tror vi er i mål nå. Ja, ok! Så nå skal jeg da gå videre. Det er jo noe med å ha en jobb så lenge du synes at du utvikler deg, gjør gøye ting og tilfører noe positivt på arbeidsstedet. Har du noen gang hatt en jobb så lenge? Nei, dette har vært rekord. Jeg har aldri noensinne jobbet på samme sted så lenge. Det sier noe om hvor meningsfullt jeg har opplevd at det har vært.
Men nå er det slutt. Nå er det slutt. Nå skal jeg tilbake til ikke mine, men dine røtter. Åh.
Jeg begynner faktisk som pressesjef i Nortura. Hva er det? Nortura er et kjempestort industrikonsern. 4,5 tusen ansatte. De lager maten vår, eggene våre og myarna. Og er eid av landets bønder. Så merkevaren Gilde og Prior og sånne ting er også en del av Nortura. Fatteren har jo en sønn, men nå føler jeg kanskje at han er på vei til å få en ny yndlingssønn. Du må huske meg i arvet, det jeg skal si om den saken.
Det er så spennende når du starter der.
Det begynner jeg i høst, så først skal også jeg, i likhet med deg, så er jeg jo på hjemmekontoret nå. Nei, det er faktisk svart på flere telefoner. Ja, det vises at sommervikarene, de vil ha sitt når de skal lage avis, så det er ikke bare hjemsevner. Men jeg gleder meg veldig, veldig, veldig til å ha en liten ferie før vi går ut i arbeid igjen. Og da blir det jo rett barndomsuka selvfølgelig, sånn som det skal være. Gud av meg, det er jo...
Runkeringen der. Sommerleir liker jeg å kalle det. Ja, det er slags leirskole. Men når vi etter hvert kommer ut av hver vår sommerjobb, så skal vi jo gå over i ferie. Men skal vi holde det hemmelig til slutten av episoden hva vi skal gjøre? Ja! Cliffhanger! Cliffhanger! Cliffhanger!
Ja, det er alltid et lite stemningsskift i åndreder når vi skal snakke om litt seriøse ting. Du mener fra ferie til terror? Fra ferie til terror. Og da snakker vi altså ikke om en all inclusive med barn. Det hadde faktisk vært, ja. Men ekte terror. Ja.
Nå har jo dommen mot Matapor, altså terroristen som skjøyt vilt rundt seg ned i Rosengrensgat utenfor Per på Hjørne og London Pub for to år siden, nå har dommen kommet.
Og den ble 30 år med forvaring, som er den strengeste straffen som noensinne er gitt i Norge. For man endrer jo straffutmålingen etter 22. juli-terroren. Han er den første som er dømt på det nye terrorlovverket til strengeste straff.
Det er helt riktig, og NRK skriver at i dommen står det at angrepet uten tvil var rettet mot skjeve, og at formålet var å drepe så mange skjeve som mulig og skape alvorlig frykt blant skjeve. Og det...
Det er jo interessant at denne diskusjonen vi har hatt de siste to årene, hvorvidt man kan kalle dette for terror eller ikke. Det har vært faktisk en stor diskusjon, og den har kommet ofte. Og jeg har vært rasende både på politikere fra mitt eget parti som har regjeringsmakter, og andre som ikke har klart å ta ordet terror i sin munn. De har rett og slett kalt det en skytehendelse. Hendelsen, masse skytehendelser.
Ja.
Ja, nå er i hvert fall det punktet allklart, får vi håpe og tro. Altså, hvis jeg ser folk nå som fortsetter med det her, så de må slutte sporen streks. Dette var et terrorangrep. Alle er nå enige om at det var det. Og som Espen Evjent, leder i støttegruppa 25. juni sa det, vi er glad for at retten slår dette fast så tydelig. Vi har sett at terroren 25. juni har skapt frykt i det skjeve miljøet.
Vi har jo blitt spurt på Homo Lobby en podcast på Instagram av en av lytterne våre som spør hva vi tenker om denne dommen. Og med et lite tillegg har vi blitt et varmere land to år etter. Jeg tenker vi kanskje kan starte med selve dommen. Jeg må jo si at jeg synes jo at hele rettssaken var...
nå skal jeg passe på å si det her riktig, ikke en positiv opplevelse, for det var det ikke. Det var brutalt og tøft, men det var veldig godt å se at det som
skjedde sommeren for to år siden ble så tydelig lagt frem at hele folket på en måte fikk denne informasjonen, fikk se, fikk høre vittneutsangen. Vi har hatt noen fine dokumentarer som er laget i forkant også av rettssaken som har satt det her litt i perspektiv for folk. For vi opplevde jo
Når vi kom tilbake på jobb i høsten etter terroren, at det nesten var glemt. At alle andre hadde gått videre, og at dette var bare noe som skjedde. Så jeg opplever jo det at vi har fått et rettsoppgjør som har vært skikkelig, har bidratt til at flere har skjønt hva dette faktisk handler om.
Det er helt åpenbart, og så er det jo sånn at rettssaken pågikk jo så lenge, så det gjør jo også at det var jo skrevet spaltevis av saker om rettssaken. Det var jo daglige nyhetssaker med folk som vittnet og forklarte seg, og derfor også så var det jo umulig å ikke få med seg på en måte stykkevis og delt da, om man ikke har fått med seg hele på en måte hendelsesforløpet.
Vi har jo snakket om det her tidligere, Rondrygge. Jeg har enda ikke klart å se den videoen som NRK la ut av hele hendelsesforløpet med sats sammen av overvåkningskameraen i Rosengranskata.
Fordi at det fortsatt gjør så mye med meg når jeg hører om alle de opplevelsene som de som la ned bakken, de som sprang etter, de som ble skutt, som satt på utserveringer og så videre. Det er klart at det går nesten litt sånn... Vi har snakket ganske mye om det, men det der at jeg merker selv som en...
superåpen homoseksuell mann på 43 år at når junien kom i år og det var Pride Monthet så kvide jeg meg litt for å ta på regnbueffekten sånn blir jeg for selvlystende og det å kikke seg litt over skuldra og være litt mer sånn bekymret ikke sånn at jeg går ut og er redd hele tiden eller den type ting men sånn litt mer bekymret tror jeg er en sånn oppsummering for mitt vedkommende sånn to år etter
terror da. Man sier jo at noe av terrorens mål er å skape den frykten og gjøre oss redde og få oss til å gjemme oss og skjule oss. Og det tar oss kanskje til del 2 av det spørsmålet som Lyttern var sent i, nemlig har
Har vi blitt et varmere land to år etter dette? Hva tenker du om det? Du sier nei kategorisk. Hvorfor det? Fordi jeg opplever ikke det. Altså, jeg opplever at ja, vi har allierte som støtter opp om oss, om Pride, og det var veldig mange som gikk i Pride-paraden og sånn. Men jeg opplever jo fortsatt ikke at
De er med å ta det ansvaret som jeg føler at de har de 51 andre ukene i året. Når det er så mye drit i kommentarfeltene og rundt omkring, man ser trakassering, rett og slett mobbing og soleglad diskriminering, så
Så oppfatter jeg på en måte fortsatt at det litt sånn, det angår ikke dem, majoriteten. Det her er på en måte noen ting som vår lille familie, hvis jeg kan kalle det det, som er nødt til å stå opp for på egen hånd da.
Jeg tenker hvis jeg skal prøve å trekke ut noe positivt da, så er jo det ene at jeg opplever at de som var våre allierte fra før da, mange av dem opplever det tydeligere og sterkere og synes det er enda viktigere å være til stede, prioritere Pride-paradet, prioritere å være en synlig... Antallet regnbøflagg bare her på Enrehøen har jo mer enn doblet seg etter...
etter det som skjedde for to år siden. Men det har du ikke gjort 200 meter bort i gata. Nei, ikke sant. Men vi bor nå i den byen vi bor i også. Men gate towers er jo gate towers da. Ja, men også her har vi jo mange allierte, for å si det sånn, mange gode naboer. Og flere av dem har syntes at det var viktig å vise det på en tydelig måte.
Noe av det andre som har skjedd som jeg synes er så utrolig imponerende er både den jobben støttegruppen har gjort med å synliggjøre og forklare og være til stede og kommentere det som har skjedd underveis og den
De vittnene og de som var involvert på Arneavisen også, som jo mange av dem er i støttegruppa også, de har virkelig vært noen fyrtårn som viser vei for oss andre på det å stå frem, også når det er vanskelig. Så hvis det liksom, jeg har blitt varm eller noe, jeg tror du har rett der, at det ikke har skjedd så mye, men det som i hvert fall har skjedd er at vi har fått noen
Vi har fått tydelig gjort for veldig mange at det fortsatt er veldig mye å kjempe for. Og det opplevde jeg kanskje ikke for fem år siden at alle forstod like godt. Nå skal ikke jeg være han der sureguri som sitter og er litt sånn survat borte i hjørnet her. Men det er klart at ja, vi har sett også at det popper opp med flere lokale prider rundt omkring. Og det er kjempekult, det er dritbra.
samtidig som vi ser jo også at økninger i antall oppslag rundt Pride-flagg som blir revet ned, som blir brent, som blir stjert, også øker for så vidt litt sånn i takt med at vi ser, sånn som du sier at det blir flere regnbøyflagg, så ser vi også at de her sakene kommer da. Så det som gjør at jeg blir litt sånn
at det har blitt varmere, det tror jeg dessverre ikke. Men det kan hende at flere har begynt å tenke litt mer. Ja, også er det litt sånn, ok, flere henger opp regnbøflagg, da er det flere regnbøflagg å stjele. Men også flere reagerer med et vanvittig sinne når de ser sånne ting skjer, og går til aviser og står frem. Det er jo litt sånn når vi ser tallene fra Oslo politiet, er det sånn at
at hatkriminaliteten har gått opp betydelig, eller er det sånn at anmeldelsene, bevisstheten, tryggheten i å kunne møte politiet når det har vært utsatt for noe, er det som egentlig har økt, kanskje like så mye. Ja, det vet vi jo ikke egentlig med sikkerhet.
Så det er jo viktig å si også at i en del av de sakene som har vært rundt det med Pride-flaggene og sånn som har blitt stjert, så har vi jo sett at borrettslag og sammeier og andre har virkelig stått opp da, og sagt at nei, da skal vi kjøpe inn og henge opp nye flagg. Det er liksom ikke noe spørsmål om det, og det synes jeg jo er veldig fint å se.
Og så tror jeg på en måte at vi, altså det er jo ikke bare Pride-terroren og to år etter som gjør at jeg er nødvendigvis skeptisk til om Norge har blitt et varmere land eller ikke. Det handler jo om en god del andre ting også.
Ja, og så vet vi jo at de månedene fram mot domstolssikkerhetsen har vært tøffe. Jeg synes det er veldig godt å si at mange sier at nå har vi fått en tydelig melding, en tydelig avslutning på det, men det kan jo fortsatt ankes, vet jeg skjønner, og det er ikke utenkelig at det gjøres også for å teste denne lovanvendelsen på en høyere restinstans. Også er det jo verdt å ha med seg at det er fortsatt
fire andre tiltalte som ikke er stilt for retten. Så hvis du har noen rundt deg som ble rammet 25. juni,
Så vite at det kommer nye tøffe tak for dem, hvor vi andre må stille oss opp både solidarisk med dem i de offentlige rommene for å være med å ta støyten, men også der vi har tilgang på folk i private rommet og gi en klem og vise at vi støtter og at vi er på lag. Forsvareren til terroristen sa jo det i sin første kommentar bare den
halvtime etter domsavsikkelsen. Det som du poengterer nå, at denne dommen er den første i Norge av sitt slag. Derfor kommer også hans anbefaling til sin klient være at han bør anke den dommen bare for å teste ut på en måte
denne nyskapningen av en dom da. Så siste ord er jo på ingen måte sagt når vi skal sette i gang med de fire andre som du sier, men også når ankerettssakerne starter. Så det vil jo bli tøffe kår også i tida fremover.
I forrige episode sa vi litt flåsatt at vi jublet for de kommersielle flåtene i Pride. Eller du sa vel, for å være helt korrekt, at når du så DNB-flåtene komme, så jublet du. Ja, det gjorde jeg. Og dette blir jo en stor diskusjon hvert eneste år, hvor vi ser at noen, kanskje til og med mange, uten å si flertall eller sånn, men at mange i våres miljø mener at
at bedriftene rett og slett burde holde seg unna Pride. Argumentene går gjerne i retning av at det er en politisk kamptag, feiring av grasrota og politiske bevegelser, og at det blir upassende å kommersialisere det, og at bedriftene overskygger meningen ved dagen.
Så jeg tenkte det kanskje var en idé å gå litt i dybden på hva vi tenker om dette. Og så må vi også finne ut om jeg og du er enige eller uenige nå. Alt kommer til alt. Jeg har vel på magefølelsen at vi er ganske enige, Jondrygve, men vi får prøve. Fordi
For det første, jeg synes ikke det er en utting at også kommersielle ønsker å være med i Pride. Jeg synes det er bra at bedrifter og firmaer ønsker å være med og markere Pride-månden. Problemet med det blir jo når det eneste de gjør er å skifte regnbue-logoen sin på Storbritannia.
sosiale medier, og at de ikke gjør noe mer enn det. Eller at de for eksempel da, ja det er fint at de sponsorpride for eksempel, men det må også skje noen ting i den bedriften som gir disse pengene. Det må skapes en bevissthet blant de ansatte i den bedriften også, fordi noen ting av det som jeg alltid er livredd for, er når offentlige tater tar fram regnbøylogoen, for eksempel familievernkontoret og andre,
Også hvis de ikke har kompetansen til å håndtere det at de har noen homoer som kommer og skal snakke med dem, så mener jeg at det er virkelig falsk markedsføring.
Det er gode poenger, men når du ser på for eksempel, ta Fudora da. Viss forretningsidé er at man sykler rundt med mat. Og du gjør det helt alene. Og jeg tror ikke egentlig at om du er hetero eller homo, sykkelbudet for Fudora har så mye å si, annen enn at du kanskje får mer igjen for det kroppslige utbytte hvis du er homoseksuell, når du blir i så god form.
Men de har jo byttet regnbjørnlogo, og så dreier de på å la ut sånne memes på sosiale medier. Sånn, åja, du har ikke tenkt å bestille oss mer fordi vi støtter Pride. Haha! Ha det så godt, liksom. Jo, men da tar de jo faktisk et
da følger de jo opp. Jeg er helt enig med deg. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er kursing i rosa kompetanse og kjønn- og seksualitetsmangfold som er veien å gå for en bedrift som Fodora. Hashtag produktplassering her nå. Men jeg tror jo at det at... Rosa kompetanse, det er det altså. Men det at de da faktisk tar til motmærne og viser noen verdier gjennom å si at sånn
hvis at dette blir for mye for deg med flagging og alt det der, vi gjør det. Hvis du ikke har lyst til å være kunde av oss da, så fuck off, liksom. Ja, og det at de er litt tøffe i trynet, da blir det litt gøy igjen.
Men jeg tenker også at hvis du ville at bedriftene skulle helt ut, fordi de vi ser i paraden er jo de som faktisk er med å sponsa stort sett, som tar mye plass der. Altså DNB er inne med flåte, samme er Strawberry som har vært med i mange, mange år. Og vi vet jo at begge disse selskapene har tatt de tingene du sier, de har liksom tatt opp hvordan de er og jobber for hva slags verdier de skal sende ut i samfunnet og så videre. Strawberry har vært...
beinhard siden nesten før det ble populært for å si det sånn. I motsetning til Tone for eksempel som klarte å kuke det til i fjor sommer med å forsøke å nekte alle hotellene og flagge med regnbøflagg. Helt en tøff tillitsvalg på et hotell oppe i Brønnesund fikk den til å snu. Så
Så er det jo interessant å se for eksempel bedrifter som IKEA, Mastercard og andre, som er veldig pro-LHBT i Norge, men de opererer i ganske mange andre land også, hvor de har en forretningsidee som de ønsker å kjenne penger på. Men det er ikke like viktig for dem å kanskje...
de tar rett og slett ikke da og er tøft nok til å da gjøre det samme i de landene der, for da blir de vannlyst. Ja, hvis du opererer i Saudi-Arabia og i Norge, det er helt enig med deg, det blir en form for dobbelt moral, for å si det forsiktig. Ja. Men disse tingene mener jeg nettopp da, at gjør det legitimt å faktisk
stille en del spørsmålstegn hvertfall ved det her bedriften om fordi her bedriften må jo sette seg ned og ta noen prinsipielle diskusjoner før de velger å gjøre det her. Har de tenkt å gå all the way eller har de bare tenkt å kjente seg litt enklegryn de vil ha de rosa pengene våre på en måte i Oslo og Norge. Jeg vil jo
Hvis vi skal ta dem på alvor og si at bedriftene burde ut, hvis vi forsøker å se for oss det at ingen kommersielle inn i Pride, da er det sant, i paraden i seg selv, det blir ikke mange som har oss til med musikkanlegg. Vi har heldigvis kampen i Andersjaren, men jeg vet ikke hvor mye mer vi får
Og så ville det jo bety at det ble veldig, veldig, veldig mye dårligere økonomi i Pride. Veldig mye dårligere økonomi. Og rett og slett en mindre folkefest. Og jeg tror kanskje at noe av det jeg reagerer på her er den ideen om at Priden bare er til for aktivister. Og det sier jeg med den bakgrunnen at vi begge to har vært homoaktivister også. Jeg mener jo at det som gjør Pride så fantastisk er det store teltet vi bygger. Altså hvor mange det egentlig er plass til der inne. At Pride er til for
egentlig hele byens befolkning som ønsker å ta del i den. Og så er det jo noe med at hvis man ikke ønsker at Pride skal bli for kommersielt, hvis det er det som er problemet i seg selv, ene og alene, kapitalen, så er det jo klart at da må jo det offentlige igjen stille opp, altså kommuner og regjering, og bevilge enda mer penger. Men det som er interessant i diskusjonene vi har hatt i Oslo Bystyret om støtta til Oslo Pride, som vi fikk dobla for to år siden,
så var det liksom to ulike ytterpunkter det var yttre venstre rødt på den ene siden som mente at Pride var alt for kommersiell allerede og at de burde ikke få noe mer penger fordi kommersielle komstår liksom taver uansett og så hadde du på høyre siden så hadde du da høyre og andre partier som mente at du trenger ikke å få så mye penger fordi kommersielle kan bare gå inn med enda mer penger så slipper vi offentlig å bruke penger på det
Ja, så det er liksom den politiske diskusjonen rundt offentlig pengebruk. Jeg tenker jo at når... Altså en av de tingene man sier, at disse bedriftene bare smykker seg med oss. Jeg tenker at man litt grann...
vi skal ikke ta for gitt at vi alltid har vært noe å smykke seg med. Så jeg synes vi skal finne litt glede i at vi også er verdt å smykke oss med. Og så tenker jeg at noe av det de bedriftene gjør når de gjør det, er at de også sender et signal ut i samfunnet at det her er verdt å smykke seg med, for å fortsette å bruke det begrepet. Altså det i seg selv tror jeg har en verdi, rent holdningsmessig. Når store kommersielle foretak i Norge sier at
Homo, det er så bra og positivt at det ønsker vi å promotere, rett og slett. Så er det noen ting med at Oslo Pride har jo også tatt noen grep selv for å på en måte ikke bli for kommersielle, gjennom at det var vel i fjor første gangen hvor de tok tilbake all ølserveringen, så det er på en måte frivillige og folk som går gjennom kurs gjennom Oslo Pride som står og på en måte er med og selger
Før har det vært store firmaer som har tjent ganske god avanse på å få den rettigheten med å selge alkohol, for eksempel i Pride Park. Da går de pengene rett tilbake til Pride nå, som gjør veldig bra for alle.
Jeg godtar ikke premisse til de som sier at alle kommersielle skal ut, fordi da handler det ofte med en vikarierende argumentasjon om at det er all annen kapital enn Oslo Pride og det offentlige sin kapital er dårlig kapital. Ja, ikke sant. Og det blir jo... Jeg tror kommunen er ikke nødvendigvis den beste festarrangøren i landet. Hell no! Men det er også noen ting med at sånn...
Jeg ønsker også at de som har lyst å være med og støtte opp under det at Pride både er en fest og en protest,
skal være velkommen til å kunne være med og ta del i den, også folkefesten, men også markeringen som Oslo Pride har blitt. Og så har vi jo arena rundt omkring i Oslo Pride for eksempel, som Pride House, hvor de kommersielle kan være med og arrangere
av debatter, men det er på en måte alt på Oslo Pride siden denne premissen. Ja, og da snakker vi om denne balansen. For jeg merker jo at jeg blir litt sånn trass inn når folk sier at de skal ut. Da blir det litt sånn, ja, ja, la dem bare prøve seg. Da kan vi ha en egen aktivist-Pride bort i Kuba-parken, hvor det liksom er parole, maling og trommekurs. Det er vel det som de nå holder på med, men det Reclaim Pride som de har startet opp i
nettopp som en motpride til Oslo Pride, fordi de mener at Oslo Pride har blitt forkommers. Ja, og det er jo helt topp i så fall. Det må de jo veldig gjerne gjøre, tenker jeg. Og så kan de jo holde på med det. Men hvis du ser for deg at vi tok alle bodene ut, vi tok alle standsene som har noe som helst politisk innhold i seg, og så flytta vi alt, alt benet i Kuba-parken sammen med de rene og ranke aktivisterne. Jeg tror fortsatt det hadde vært mer folk på kontrasjæret.
Men den priden, tenker jeg, hadde ikke vært verdig, på en måte. En pride uten kommersielle blir fryktelig kjedelig og interessant, men en pride uten politikken blir jo helt meningsløs. Ja, det blir jo historieløst. Men det er også noen ting med at sånn,
Oslo Pride er jævlig gode på å differensiere da, ikke sant? Så det er klart at de har jo ulike priser for hvis du tar de der stensboda og sånne ting da, så har de det er jo dyrt nok for organisasjonene og andre en del av de som er liksom allermest som ikke har noe med politikk eller noen ting å gjøre, de får det ganske billig om ikke gratis, jeg husker ikke men de som er kommersielle ren kommersielle, de må betale
stive priser for å få lov til å ha egne stands i prøven. Ja, men det synes jeg bare er rett og rimelig. Men vi kan liksom ikke regulere det i jævn noe mer enn det heller, sånn som jeg tenker da. Altså, jeg ser ikke helt for meg sånn, hva er det? Ja, som du sier, hva er alternativet?
Altså i ytterste konsekvens var alternativet 8. mars liksom. Hvis det som i dag er en folkefest for 10 000 mennesker skulle bli redusert til et litt sånn surt 8. mars-tog for homoer, det mener jeg hadde gjort samfunnet og kampen vår fattigere og ikke rikere.
Vi hadde jo en som bært fana til Oslo Arbeiderpartiet og HOM-nettverket i Pride-paraden et år. Og når vi da kom i mål, som jeg kaller det, så snur vedkommende mot meg og sier «Er det noen ting vi kan gjøre for at oss og 1. mai kan bli litt mer slags som dere?»
Jeg trodde vi skulle krangle. Det ser ut til at vi blir enige igjen, Jon Redder. Ja, heldigvis. Hvis vi skal ha de rosa pengene våre, så må det gjøre seg fortjent til det. Det mener jeg. De rosa pengene våre. Vet du hva? Kreditkortet mitt har lekk av blod i juni. Jeg har kikket på ferietur til Granca i jula, og det ser ut som det kan bli en mastercard-øvelse. En stiv motbakke, rett og slett. Nei, men fortsatt happy pride, da. Happy pride!
Nå er det beste med å lage homolobbyen er jo når du som hører på tar deg tid til å sende oss et spørsmål eller en kommentar eller eier en form for tilbakemelding og det kan du gjøre på kontakthomolobbyen.no det er altså et punktum mellom hvert av de ordene der du finner et skjema som er så godt som anonymt så vidt vi kan forstå vi kan i hvert fall ikke finne ut hvem som har sendt inn hvor du kan fylle ut hva enn du måtte ha på hjertet og det er det noen som har gjort
Det er det jeg er trygg med, og det er da en person som har sendt inn følgende spørsmål. Det er et godt spørsmål. Veldig godt, og jeg synes jo at transmannene her har noen poenger. Ja.
Ja, altså at veldig mange er litt penisfiksert, det tror jeg er riktig. Ja, men også det kommer jo en ganske lang kravspekk på andre ting også. Ja, no fat, no femme, no gay asian og så videre. Ja, aller kropp, femi, mask, tvink, bamse og så videre. Nei, det er jo skummelt uansett. Men jeg har jo stor forståelse at som transmann så føles det som du må gå noen ekstra runder for å komme helt i mål.
Vi spurte jo også lytterene våre om råd på dette spørsmålet. Og der var det jo en som skrev at denne kukkefikseringen, den rammassisme nå, og det er jo litt som du sa, det her med kravspekken, det er jo noen som nekter å møte noen under 20 centimeter.
Ja, og det er sånn XL for XL, og det er veldig mange som er gode til å skrive på de der seksuelle mediene hva de ikke vil ha. Ja, og vi har snakket om dating før på nett, altså disse appene og alle de tingene der.
Og der tenker jeg kanskje er første svaret vårt til denne transmannen, og det er jo å sørge for at du både sier hvem du er, og hva du er ute etter på disse appene.
Det å være tydelig på at du er en transmann som søker andre menn, det i seg selv gjør jo at du kanskje slipper å måtte, altså hvis man henter, og så er det noen som ikke helt skjønner det hente, og så kommer en situasjon hvor man opplever avvisning som egentlig hadde vært helt unødvendig, det er jo bare tungt å slitte av seg.
Det er det jo samtidig som, og nå drar jeg ikke noe parallell til dette på ingen måte, men det er klart at det var litt sånn før medisinen og prep og alt det der kom, så var det jo vanskelig for folk å være åpen om at de var HIV-positiv for eksempel, når de skulle gå inn i en dette situasjon. Ja.
Så det er jo noe med at, men samtidig, hvis man vil lykkes til syvende og sist, så tror jeg det er lurt å være ærlig fra første sekund på det man har med seg i bagasjen. Ja, og dette spørsmålet sier jo ikke så mye om hva slags type dating vi snakker om her. Er det seriøs dating for på et eller annet tidspunkt å få seg voldbo og stakkittgjere, eller er det den typen dating som skal ende i senga?
Det vil jo påvirke hva du skriver i datingprofilen din, for å si det sånn. Og det vil kanskje påvirke om du bruker mer grinder eller mer geyser. Men det som i hvert fall er sikkert er at det er mange homofile menn som gjerne er datetranspersoner. Så det trenger du ikke være redd for. Ja, og jeg synes jo det er veldig fint. Jeg er jo...
går jo noen ganger på SLM, som er fetishklubb, og der går det jo også transmenn. Ja, der er du hjertelig velkommen som transmenn. Ja, og de transmennene som jeg har sett der har på ingen måte vært noe mindre populære enn andre menn som også går der. Så jeg tror ikke du skal være så redd for det. Men der er det jo klart at hvis man er på nakenkveld der, så er det jo...
Da er det jo sånn det er, så da tar man jo det man liker og det man ser. Ja, og der er det jo det fine med å faktisk være på et sånt sted, vil jo være at man faktisk kan tolke kroppssignaler og koda og se hverandre og snakke med hverandre. Ja.
Og på SLM, som jeg må bare innrømme at jeg fortsatt ikke har besøkt som annen fotograf, men der er det jo såpass vet jeg, nå skal jeg komme i innsikt i mye underleder, så får dere rette på meg. Der er det en bar oppe, og i den barn kan man stå og snakke, og
Og så er det et rom nede hvor man kan bli enda bedre kjent. Flere rom. Ja, ikke det er egentlig hovedindelingen der. Og det gjør jo at du kan både flørte og snakke litt til barn og gjøre de tingene der, og trippe ned trappa hvis du har lyst, eller ta heisen hvis du har behov for det. Det er jo en universelt utfordring.
Så da er jo det en sånn arena. Men kanskje er det ikke sexen som er det viktigste for deg. Sex er viktig for alle, men kanskje er det ikke det å få pult som er poenget, men det å faktisk få seg en ordentlig date. Og da må vi jo bare trekke frem geyser igjen, som et sted hvor man kan bli kjent i litt roligere former enn på Grindr, for eksempel. Slow chatting. Og jeg benytter jo anledningen til å gå inn og sjekke, og der fant jeg jo
EIGC-gruppe, som heter For de som liker transgutter, også i parentes FTM, altså female to male. Og
Den gruppa har over 2000 medlemmer. Og så er det sikkert masse jævla weirdos der som det er på hele internett. Det er det i alle grupper. Men det er i hvert fall et sted å starte. Men det er jo også sånn, Jon Trygve, vi har jo funnet ut i løpet av de årene vi har vært på skjeve utelivsscenen og scenen
og chat-steder i homoverden da, så lenge vi har bodd i Oslo og for så vidt mens vi bodde kanskje hjemme også i sin spedestart. Så opp igjennom årene så har vi jo funnet ut at det er alltid noen som liker akkurat det du har å by på. Ja, det er det. Du må bare møte nok folk til å treffe akkurat de folkene. Og så skjønner jeg for eksempel hvis du er transperson så har du jo en ganske...
omfattende livshistorie med deg, for å si det sånn. Altså, du har jo tatt en del store, viktige valg på dine egne vegne i livet, og gjort tøffe ting, stått i det som sikkert har vært mye motgang, og mye følelser, og mye tungt. Og da
Skjønner jeg at for eksempel det å oppleve at du møter noen som ser på deg som en fetisj og ikke som et menneske kan være ganske tøft. Av og til har man lyst til å være noens kink, andre ganger ikke. Det kan jeg si som periodebamse. Så er det jo ikke nødvendigvis like stas å vite at noen vil ha deg bare fordi at du er tjukk. Samtidig som det er jo veldig bra å vite at noen vil ha deg når du er tjukk. Hahaha
Ja, hvis du lyttet godt til det Jontrygve sa nå, så var det en liten forskjell. Men vi spurt litt av noe, og vi fikk jo inn noen svar. Du var jo inne på det ene med at ramasismen liker mye. Ja, og de andre to hadde jo veldig gode poenger, og det var jo å være bottom. Ja, men det er akkurat samme som å svare hvis du har veldig, veldig liten tids, for eksempel. Så kanskje du tenker, å, her kan ikke jeg bruke det noe. Nei vel, det er bare å snu seg rundt. Ja.
Ja da, her er det bare å ta seg en liten sånn der, ta fram tryllestaven. Men hvis jeg skal liksom si noe, altså det kan høres flåsatt ut at flere skrev bottom som svar der, men hvis jeg skal liksom
ser det positivt i det, legg god vilje til, så ligger det jo også et signal her om at den kuken er ikke så jævla viktig for alle. Så at du som transmann kanskje kjenner litt på det, at det kan være litt sånn vanskelig å komme inn i en homo, hva skal jeg si, et homomiljø eller en offentlighet eller noe sånt, hvor kuk får veldig mye fokus.
Så er ikke det sånn at det er avgjørende viktig for alle. Kanskje holde at du er god til å ta utfallene dine, så kan det være mye moro i vente der. Og det er jo, forstå det eller ikke, faktisk noen som fortsatt mener at personlighet er det viktigste. Ja, så pass på å vise dem personligheten din, så treffer du noen som er helt viktig for deg. Lykke til!
Ja, Jan Reiner, denne sommeren i år, den har bare fortsatt å gi og gi og gi for oss som foreløpige fanger her i Norge. Fy faen, altså. Det er jo noe med at sånn, ja, når jeg reiste til Granca de to første ukene i mai, så ble jeg jo alltid som vanlig provosert når det er like fint vær i Norge som det er i sydden her. Ja, det hadde vi, ja. Men da hadde vi sommeren vår. Ja.
Vi hadde sommer i mai, og litt ygerne i juni. Bittelitt. Men nå er det over. Nå er det over. Du var jo på en fest her, var du ikke det? Ja, vi var jo begge to på en del i en liten pizzafest her om dagen på søndagen. Og da skjønte jeg på meg i det vi skulle gå ut at jeg orket ikke å sitte på en bakårsfest og fryse.
Så jeg kledde meg opp i fullt fjellturutstyr. Jeg hadde på meg ordentlig god strikka genser som mor og meg har strikka. Og jeg dro på meg turbukser, vanntett og vindtett. Det var første gang jeg brukte den, for så vidt. Og en god alversjakke. Det ble ikke brukt på tur i skog og mark og på fjellet, men på en bakårsfest på tøyet. Men der var det jo vått på benkene for eksempel på grunn av regn. Hva gjorde jeg? Satt meg rett ned.
Det var en fryd. Ja, nei, men det er jo ganske sånn åpenbart at dette er ganske lousy, og det er jo ikke sånn veldig mye bedre utsikter heller med det aller første, på at det skal bli så utrolig mye likar. Så det spørs om det er regnpornshow og vanntette sko, ja, som er årets sommermåte. Det er sikkert det som blir sommermåten her i Oslo, men vi har planer, Jan Røder.
Ja, altså vi skal jo ut og reise igjen. Hvor skal vi reise? Nei, altså du som hører på nå, hva du tror? Vi skal til Sydenland, vi skal til Spaniakka, og vi dropper den der storby Barcelona og drar rett til kilden.
rett til Sitges. Sitges! Ja, jeg tror du har uttalt det riktig, men jeg liker å si Sitges, for da rimer det på bitches! Nei, altså vi trenger jo å sikre oss god vær, og så er det jo noen som jeg kanskje har sagt det til, som er litt sånn bekymret på våre vegne, fordi når man bikker augusten, så blir det jo ekstremt varmt i Spania. Altså, vi har jo en seriøs frykt og bekymring for at
dette skal bli 40 varmegrader. Men vi har overlevd det før. Så jeg er helt sikker på at det her skal vi komme opp igjennom. Og med Tollefsen og Øyane sine ferievaner, så trenger ikke vi å være på stranden klokka ti. Eller elve. Eller tolv. Og holder vi på å koke jern, hva gjør vi da? Vi finner oss en liten pub med aircondisjon. Og så får våre reisekammerater finne seg i stranden hvis det er det de må gjøre. Ja.
Men jeg tror, Jon Trygve, at vi har snakket så mye om Sitges opp igjennom det halvandet år vi har holdt på med podcast, at nå har du rydd inn med spørsmål om ferietips og steder å spise, og hva man gjør og hvilken bar skal man gå på. Det er utrolig hyggelig, da. Det er veldig, veldig hyggelig at vi oppleves som ekspertisen på dette området. Så vi lover i tillegg til selvfølgelig å gå opp akkurat i samme løypen som vi gjør hvert eneste,
eneste år, og også undersøke om det er noe nytt, noe vi har gått glipp av, noe vi burde melde til dere kjære lyttere som lurer på når dere skal dra til Sitges og hva dere skal finne på der.
Og er det sånn at det blir en god versdag i Oslo før det blir Sitges tur, så er det rett opp på svart kulp, naken, pils og god stemning. Det er Jon Reda som snakker for seg selv. Jeg er en selvstendig homo. Hvis det blir sol, så skal jeg ta med meg den lille fluktstolen min, sette meg ned i hagen her og gjekke en liten Stonewall-ipa.
Altså, du hører måten vi snakker om nå i midten av juli. Vi skal jo ikke bo i Norge når vi blir pensjonister. Aldri i livet. Men Jon-Reda, vi liker jo også å gjøre litt forbrukerinformasjon, og det har jo faktisk skjedd en del ting i hovedstadsområdet de siste tida.
Du, det er så deilig å bo i en pulserende by hvor det popper opp nye ting i europeisk målestokk. Not so much, not so big, men for Oslo. Fordi det var jo mange som ble litt bekymret når du og Sjopp la ned butikken sin her for et drøyt halvt års tid siden. Ja, da var det rett og slett hele homoavdelingen røyk med resten av seksbutikken.
Ja, men nå er det altså sånn at trenger du nye fine outfits, så har det åpnet en splitter ny fetisjbutikk på Jungstorget som heter Sublime X.
Har du vært innom? Jeg har ikke vært innom enda, men de er på Instagram og Facebook, og de har fått en nettside som ikke helt oppegår, men jeg har sett noen sånne reels og bilder av videoer på Instagram av utvalget. Så for å si det sånn, hvis du er en puppy, så er det en egen seksjon for puppies. En liten hundemaskeavdeling. Ja, og så har de sånne, hva heter den der, er det Mr. Bee?
Det merket, ja. Og det har de kjempe masse forskjellige utstyr og gears og sånne ting av. Og selvsagt seks leketøy i alle former og fasonger. Alt som du kanskje vil ha, og som du ikke visste at du vil ha. Rene Berlin-simulatoren. Ta turen innom der og støtt de gutta som nå har åpnet opp den nye fetisjbutikken.
Men du må gå en tur du også og være litt sånn utsendt korrespondent, så vi får se hvordan det faktisk er. Absolutt. Men det er ikke alt. Det er faktisk ikke alt, fordi det er sånn at det har logget en bar borti Høysmannsgatet. Bar? Bar. Som har vært... Altså på ankerbygninga der. I ankerbygninga. Ja.
Den har da vært queer-friendly frem til nå, og tirsdag forrige uke la det ut på Instagram at noen skulle gå fra å være skjevvennlig til å være et skjevt utested i Tikerstad.
Et ekte, rent, skjevt utsted nytt i Oslo for første gang siden jeg ses her. Ja, og det tror jeg blir veldig bra. Der er det jo også utservering og benker og ganske all right. Hva slags sted er det her?
Du er litt usikker, så de har offisiell åpning nå rett rundt hjørnet, så da har jeg nødt til å ta meg en tur, fordi jeg har bare sett noen bilder fra utserveringen og sånn, og den ser veldig fin ut med en del planter og diverse. Og så bruker det å være ganske bra fester, har jeg hørt, med DJ og god stemning, og da er det veldig mange som danser. Jeg vet at Skjævverden og sånn har brukt å ha en del åpne kvelder der for sine medlemmer. Ja, og sånn som jeg skjønte det, så er det først og fremst et kveldsted.
hvor det skjer ting utover ettermiddagen og kvelden og sånn, og så er det mye dans, så det er jo ikke noe for meg. Men det går an å ta en liten titt, ja. Det blir spennende. Og Pride, det er ikke over enda.
På ingen måte. Det dukker jo opp på hvert et nes, og det er altså så mange lokale Pride-dager i Norge. Jeg tror vi skal ta og legge ut oversikten over det, for det er en ganske enkel hjemmeside som har oversikten over alle Pride-dager i hele Norge gjennom året. Ja, den finner du i show notesen, som det heter så fint.
Det gjør vi, og 21. juli er det Pride på grensen i Halden, 8. august Moss, 16. drammen 19. skjeve Sørlandsdager 23. august Alta, og så etterfrukt av Levanger, Fredrikstad Rogaland, og så videre, og så videre Så Pride-måneden er kanskje over, men Pride er ikke over
fantastisk. Og hvis du er en av dem som er ute og koser deg på en av disse prideene ditt steder i landet, legg ut en liten Instagram-bill, ta og tagg oss, så skal vi dele så hele Norge får se hvor fint det er. Do it!
Tusen takk for at akkurat du lyttet til homolobbyen. Vi begynner å bli en ganske så stor og fin gjeng i dette homomiljøet vi har laget her i podcastform. Altså, vi har rundt 1300 følgere på Instagram, så her er det bare å si fra til en venn, så får de med. Oi, oi, oi. Ja, for vi kunne virkelig ikke gjort dette uten deg som hører på. Og i tillegg til Instagram, som vi allerede nevner, så er det altså enda et sted vi gjerne vil at du skal bidra.
Det er at du må gå inn på nettsida vår, homolobbyen.no. Der kan du høre alle episoderne, og viktigst av absolutt alt er at du sender inn spørsmål og kommentar anonymt gjennom skjemaet på den siden.
Og det er det så fryktelig mange som har gjort, så neste episode kan du bare glede deg til. Da skal homorådet til Pers igjen, og vi skal... Homoraklene. Homoraklene skal svare ut alle de spørsmålene vi har mottatt. Og det er fortsatt tid å sende inn spørsmål hvis du har noe på hjertet. Om ikke du rekker den neste episoden, så... Sparer vi opp. Vi sparer opp og bruker det til å lage godt innhold, som det heter i denne influenseverden som vi har blitt en del av.
Vi er dine homovenner i øret. Vi høres! Sayonara, bitches!