Solgte første selskap. Nå opplever 28-åringen ekstremvekst med selskapet Secundo. Med Eirik Broms

Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er Eirik Broms. Han er gründer og dagleder av møbelplattformen, kan man kalle det? Ja, markedsplassen. Ja, møbelmarkedsplassen Sekundo. og tidligere har han også grunnet eller medgrunnet privatundervisningen AS og ja, sekundo det er jo noe som stadig har dukket opp mer og mer i mitt sidesyn. Men hva er Sekundo? Jeg ble så heldig å være litt i skifter også opp igjennom. Sekundo er en markedsplass for brukte møbler, hvor man på den ene siden integrerer seg mot bedrifter. Der er det både næringseiendom, det er møbelbransjen, det er produsenter ikke minst. Og så går det for at overskuddsmøbler, returer, store batches med varer da, som vanligvis ville blitt kastet. puttes tilbake i en sirkulær modell. Og den modellen er på vår markedsplass, så får man da som enten privatperson eller bedrift kjøpt disse møblene til en veldig hyggelig rabatt. Og så er det gladt at alle vinner, hvor de som selger klarer å ta det som er litt på spørren kostnad fra sine budsjetter, gjør det om til en liten inntekt med pengene de får, eller køtten de får fra sekundet. Hvor vi i andre enden møter et stort behov for gjenbrukte møbler. og sørge for at disse møblerne får et nytt liv som jo er bra for klima også. Ja, vi skifter, jeg har faktisk brukt sekundum. Kult. Visste du det? Jeg hørte noen nevnte det. Jeg vet hvertfall at den ene journalisten der som var innom oss også skulle ta bildet, og endte opp med å gå derfra med en sofa. Den historien har jeg hørt. Ja, det stemmer det. Var det Joachim? Per Ivar var det. Per Ivar var det. Tror det var hyggelig pyr på resten av det. Super hyggelig fyr. Jo, nei, altså, jeg brukte Sekundo fordi vi skulle flytte fra en lokasjon til en annen, hvor vi ikke trengte disse møblene, og så tenkte jeg, ah, noe dritt, hvordan skal vi bli kittet av disse møblene? Og Sekundo gjorde det veldig enkelt, og jeg fikk en pris ganske kjapt, og så bare det var smak-smak, og så kom det to hyggelige karer og jeg endte av dem. Fantastisk. Er det lenge siden, eller? Det var i, kan det ha vært i, altså, det var vel et kanskje et halvt år siden nå. Det som er lg med sekundet er at vi begynte med å bygge en markedsplass for consumers, altså på en måte hvor typisk Lukas kan selge alt han har i boden, sekundet tar det inn og fikser det, og selger det videre på andre siden da. Men da så vi på en måte at vi tiltrekker oss stadig færre bedrifter som vil ha benyttet tjenesten, og vi var liksom nei, vi vil egentlig ikke ha det her, fordi tjenesten her er for privatpersoner, og alt for stor volym, og vi vet liksom ikke hvordan vi skal møte deres behov da. Så endte det med at han kåfenderen min, Joachim, han hadde noe ansvar for innskiftbyten. Disse voldene var jo så store at han ble stående og sjauet hele helgen for å klare å møte et spørsmål med. Så var det et punkt hvor vi begynte å tenke litt sånn at... Vi er produktfokuserte grunnbredere og elsker å bygge teknologi. Da bygger man teknologi for å løse problemene til brukerne av plattformen. Så så man at en stadig større andel av brukerne faktisk var bedrifter, i hvert fall på selgesiden. Som på tross av våre efforts på ikke møte deres behov, faktisk fortsatt å bruke plattformen. Så snudde vi det på et punkt at her er det et gigantisk plattformsforhold. som de har, som gjør at de bruker en tjeneste som vi mener er ganske dårlig for dem, fordi den er ikke tilpasset til dem, men likevel også selger de store volymene. Så begynte man å utforske litt enhetsøkonomien, hvor det egentlig klimaproblemet ligger, det er en stor greie her. Det kastes mer enn 10 millioner tonn mebler i Europa hvert eneste år. En ganske stor del av det er ting som aldri har vært inne i kretsløpet, som rett og slett bare lages og aldri selges, eller selges og returneres og så kastes. Så når vi på en måte begynte å knekke den koden på at vi tilpasset verdiforslaget vårt en del til bedrifter på salgsiden, så var det på en måte som en ny verden åpnet seg for oss også, hvor vi så virkelig en sånn genuin skalerbarhet i det vi driver med. Men så du ikke for din genuin skalerbarhet da det startet sekundet? Jeg tror at sånn ideen var for meg da, inisielt, var mer sånn, selg alt til Eirik-app, som da Eirik tar på seg jobben med å selge det videre mot en kutt. Ja, men hvorfor? Ok, la oss bare dra det tilbake igjen til hvordan du startet Sekundo. For nå er du inne i en eneste økonomi, etter to minutter. Rett på teknikalt, jeg sier. Ja, det er bra det. Vi skal komme tilbake til det. Men hvorfor startet du Sekundo? Jeg ville aldri tenkt at jeg skulle starte en brukt butikk. Nå snakker jeg det ned, for det er jo mye mer enn det, men hva var det du så som inspirerte deg til å være med å starte Sekundo? Helt inisielt, så under korona, så hadde vi ikke solgt den forrige markedsplassen vår enda. Men så begynte jeg å ta på meg en oppdrag på en annen start-up som heter Luado, og jeg drev å rydde hagen etter folk. Og litt sånn forskjellig, fordi jeg er litt rastløs som person, og kjedet meg veldig sånn. Den kjedelsen min har en litt dominerende følelse for meg da, under pandemien. Hvor jeg på en måte sa at ja, nå Nå vokser den andre bedriften bra og sånn, men jeg hadde lyst til å finne på noe mer da. Så jeg hadde ikke lyst til å rydde hagen etter folk for å tjene litt ekstra penger. Så så man på en måte at omtrent hver eneste gang hvor jeg tok meg et oppdrag på den Loado-plattformen, så endte jeg faktisk opp med å få spørsmål om «Kan du ikke bare ta med deg hele boden min med møbler, med ting som jeg ikke trenger lenger?» Fordi da skulle jeg kaste og ta, ikke sant? Som den kremeren jeg er så tok jeg det med, men da solgte jeg det på Finn eller noe annet sted i stedet, ikke sant? Ja. Og så ganske parallelt med det så satt Arne og Sjafi og jeg, mer på grunn av mine, så at vi diskuterte mye markedsplasser som bygde på litt av de samme fundamentale dynamikkene som det deres solgt.no gjorde på den tiden. hvor man da faktisk så at det var en markedsplass i Japan som heter Cash.jp som drev med akkurat de samme greiene her hvor man da faktisk tok inn store mengder mellom året fra privatpersoner og sørget for å få videre solgt det og så ga man en kutt tilbake til selgeren så det tenkte jeg, det her er jo akkurat det problemet jeg har sett så la oss bygge dette liksom så begynte vi å brainstorme oss en viktig del av sekundets historie som jeg egentlig er veldig stolt av, at vi har vært veldig flinke til å hente inn innspill utenfor oss også Så det er det som begynte med å selge alt det Erik gjør i det. Jeg har på en måte begrepet gradvis bygget seg opp gjennom innspill fra utrolig mye dyktige folk i nettverket vårt. Så vi har også trodd at den reften pivoten vi er inne på med å handle med bedrifter på suppliesiden, er på en måte noe som har kommet veldig naturlig for organisasjonen, basert på at man ser at dataen gir mening på det. Her er det virkelig som kundene faktisk roper om det. Til slutt, ok da. Vi satt på en måte med, for å illustrere meg en veldig stor norsk retail-aktør på et par uker siden, hvor de liksom var sånn her vi burde ikke ta møter fordi det virker for godt å være sant. Da vet man at man har truffet en nerve da. Ok, men tilbake til du tar småoppdrag på Luado ved siden av en annen startup det er ikke nok med det og så blir det bedre om å ta med deg stash som de folk har blitt blitt og du tar det med deg og du selger på fiden hvis jeg skalerer på dette her kan det kanskje bli en business Det var en sånn initielle tanke da, at man så at her var det potensialet. Men ok, da er du kjøpt på ideen, på en eller annen måte, altså du ser at det er noe der. Hva er det første steget til at du faktisk har noe, hva er det første konkrete du har? Det første jeg gjorde var å begynne å se på hvordan man kan bygge en teknisk plattform for det her. Jeg har jeg har en sånn iboende motvilje mot å gjøre manuelle ting, som er veldig sånn, jeg kan spørre de fleste i sekundet om hva man synes om manuelle prosesser, men det er på en måte, det vekker veldig sterke følelser i meg da, sånn, jeg ønsker ikke å bruke tiden min på manuelle ting som ikke stører. Som luado? Ja, jeg digger luado, så jeg har ikke noe måte om det, men det var ikke det jeg skulle fortsette med. Men altså manuelle gjentagende prosesser, vil jeg tro da? Ja, ikke sant? Så for meg så var det på en måte sånn akkurat, man kan jo ikke selge disse tingene på Finn, for eksempel. Nå bruker jeg jo Sekundo Finn som et modisert markedsføringsplattform til en viss grad, men på den tiden så la man jo faktisk ut ting. Jeg satt der og sånn, ja, jeg vil selge dette, og så fikk jeg med meg Joachim som er co-founderen min, og på en måte, vi begynte å selge litt hvite varer, og vi testet veldig med dyppet tærne i vannet, og sånn. Så så man veldig fort at her er det potensiale for den markedsplassdynamikken som man virkelig vil ha. Vi satte utfordringen på å ha nok likviditet på markedsplassen til å møte et demand som vi så at det i veldig stor grad var der. Hva sa du? Nok likviditet? Ja, nok varer. Nok utvalg på markedsplassen. Så så man at i de relativt korte periodene selvfølgelig i starten, men når man klarte å putte de riktige varene på markedet, så ble de solgt veldig kjapt, og da fikk man validert en veldig viktig ting for oss, at folk vil faktisk ha det her. Så ser man jo at dette konseptet med å ta en stor del av transaksjonen er jo for eksempel nettbil som ble kjøpt av Skipsted og andre som driver i spasen, og på verdensbasis har de mange flotte selskaper. som virkelig har fått til dette, hvor man faktisk hjelper kunden med å gjøre en transaksjon på en markedsplass, og så blir man det man kaller en managed marketplace. Vi så at det konseptet ga veldig mening, fortsatt på consumer-til-consumer-nivå. Ja, sånn der, ah, kunden, vi selger bil, er det noe dritt, nettbil, det er litt samme med solgt og tennover, jeg tror, å selge bolig er noe dritt, kan ikke bare noen gjøre det for meg, så betaler jeg en større kunde. kan de ta en større kutt. Det er litt den der feelingen der, som er behovet på kundesiden. For det var noe av det vi synes var mest fundamentalt interessant i starten, at når Sjafi-varene startet solgt, så så man på en måte at sekundover var faktisk bygd for mange av de samme prinsippene, bare at man kunne gjøre det et helt annet space. Og så ser vi nå, om man skal spole litt frem til en sekundover nå, så ser man at det er utrolig mange andre markeder også, at Møbler og så videre er en ting, men disse fundamentale tingene med at folk faktisk ønsker convenience, ser man finnes i veldig mange space. Den der convenience-følelsen man ønsker, er den større i gode tider? Godt poeng, nei, så kunne du startet det veldig dårlig tidligere også. Så hvis det er sant, så er det fantastisk for oss. Ja, men dere startet vel rundt når da? Startet 2021? Vi startet vel formelt selskap i oktober 2021, men vi begynte på en måte ikke ordentlig før september 2022, hvor vi lanserte markedsplassen på ekte. Og frem til det så var det veldig mye testing og sånn, og bygget tech da. Ja, for å si litt kontrastspørsmål da, hvordan har februar i år vært? Februar i år har vært ganske bra, vil jeg si. Vi vokser veldig bra i forhold til fjoråret. Når spør en grunner om ting er bra, så er det for alltid et langt svar, men overordnet, ja. Ja, fordi du sa at dere omsatte i fjor for 17 millioner, og det er to år etter at dere startet opp. Ja, faktisk bare et år. Vi lanserte jo Microsoft-plassen i september 2022, så det blir faktisk første året etter lanseringen. Ok, jeg må dra deg tilbake igjen til du var deg av at du liker ikke manuelle prosesser. Så derfor tenkte du at det første du gjorde da var å se på markedsplass-teknologi, bygge plattformen. Tenkte du da no-code? Det er et veldig godt spørsmål og et veldig spennende tema som man kan snakke lenge om. Jeg tror vi skulle starte rett før AI-bølgene, ikke sant? Vi bygde jo den første initiale tekniske plattformen vår med custom-kode, hvor jeg satt og kodet veldig mye selv, og hadde på en måte bootstrappet veldig. Så det var deg og hvem flere jobbet konkret med dette her? Joachim, han som var co-founder. Hvordan fikk du med ham? Han jobbet i privatundervisningen som saksjef, så han tok vi med derfra. Så var det Shafi som... I stedet for sånn kunne det være arbeidende stillever, men som nå også jobber fulltid i sekundo. Og så fikk man ganske kjapt et veldig bra nettverk med, hva som kalles advisors, som man i hvert fall i den mest opprestasjonen kaller det, som egentlig jobbet veldig aktivt med selskapet. Og så har vi vært så heldige at vi har fått til å ansette flere av de etterkant. Så det som var advisory-bordet vårt i starten, er nå mer eller mindre teamet vårt. som jobber i selskapet på ledningslisten. Hvor mange er det i, altså jeg vet at det er mange sjåfører og sånt, men hvor mange er det i kjernetimet som jobber med selve selskapet? Nå har vi faktisk outsourced logistikken også, så nå har vi ikke sjåfører lenger, men vi er syv stykker. Syv stykker? Ja, ikke sant? Og dere omsetter oss 17 millioner? Ja, sikkert. Er dere lønnsomme? Vi blir lønnsomme i år. Vi har jo valgt å hente litt penger til Sekundo innledningsvis. Og de pengene har man jo investert i vekst. Så vi er lønnsomme når det kommer til enhetsøkonomi, og vi ser at vi har fantastiske tall der. Og så har vi etter mye diskusjoner i styret valgt å investere litt penger up front. Typisk at man har ansatt en del mennesker som man kanskje ikke hadde råd til å ansette akkurat da, men som vi ansetter med en hypotes om at det kommer til å skape mye vekst i fremtiden. Så jeg som grunner er nok en person som er veldig opptatt oppdatt av tall, og matematikk var inngangen min til grunndøren. Jeg har størt matematikk i et halvt år, og er litt tallnerd. Så det er veldig viktig for meg å kunne være komfortabel med å se at enhetsøkonomien gir mening. Hva betyr enhetsøkonomi? At man tjener penger per unit man selger, da, er egentlig det viktigste. Alle kostnadene man har ved å for eksempel ta en sofa som er returnert til Sofa Company, da, så skal man selge den på andre siden av vekstplassen vår, så skal den transaksjonen være lønnsom, og så kan man alltid sitte med styrer og investerer og forsvare at man, ja, etter at en transaksjon er gjort, så har vi også noen kostnader til å bygge teknologien som faciliterer for transaksjonen, da. Så målet er jo hele tiden å få den kosten ned, ikke sant? Ja, det er et optimasjonsgame, rett og slett. Og i starten så er det jo ikke lønnsomt, som regel, og så er målet å få den til å bli lønnsom. Og hvis den er lønnsom på enhetsnivå, eller atomisk nivå, så betyr det at det vil bli lønnsomt over hele linja. Da skal jeg gjøre det bra. Så det som har et veldig luksus på sekundoskolen, hele veien egentlig, at vi har ganske høyt snittsalg, eller på en måte det er det å kjøpe en sofa hos da, da betaler du gjerne 3-4 tusen i hvert fall, ofte litt mer også, som gjør veldig billig for alt det man koster på den stedet, men i hvert fall så er det ganske høy utslagspris, ikke sant, så Så det er hvor Oda for eksempel må ha marginer hvor flokken lever på seg i boks, så kan du ha marginer på å selge en sofa til mange tusen. Og det er en komfortabel greie når du kommer til økonomi, at du har litt slingringsmål i prisingen, som gjør at jeg tror dette også kommer til å skalere enda bedre over tid, fordi man ser at der vi allerede har ganske bra eiendomsøkonomi, så vil det være noe gift å tro at vi allerede må ha knekt koden for hvordan dette skal bli fantastisk på sikt. Og når du sier at dere har lønnsomme på enesnivå, Hva betyr det helt konkret da? Hva er marginene på en sofa? Vi har hyggelige marginer. Vi ser jo også at det er hvor marginen vår kommer fra. Det er ikke salget man gjør. Det er ikke sånn at man pusher prisen opp og så får man veldig hyggelige marginer, men egentlig hvordan man løser problemet til selgerne da. Så vi har for eksempel en partner som heter Amund Blur, som er et stort møbelvarehus her i Oslo. Jeg tror de driver og sier det er Norges største fritstående varehus eller noe sånt. Men de hadde jo et gigantisk problem med at hver gang de fikk en retur, så var liksom alle på lagret deres sånn åh nei, det er værst som det skjer. Når man da vet at møbelbransjen har et 10% returrate, og møbelbransjen har en for mange hundre miljarder, så er det på en måte ikke nødvendig nok med Europa. Så har man en gigantisk problem som både er økonomisk, men også i form av plass da, som er en sånn unik ting med de varene som kunder håndterer. At der man på en måte i klesbransjen så er det ikke bra for Solando at det kommer en genser i retur, men den genseren tar på at det ikke oppstår noe plass på lagret. Hvis det kommer en sofa i retur, så har det på en måte et fysisk problem også da. Så man så på en måte at det å bygge et produkt som løser problemer både fysisk og økonomisk for disse selgerne, gjør at de er villige til å gi oss en veldig god deal i form av at vi får kjøpt inn varen til en OK-pris. Og så bruker man teknologi for å optimalisere alt mellom det å kjøpe og selge, som gjør at marginen bygges egentlig i kraft av teknologien vi har. Og igjen tilbake til at da tror vi at dette skalerer bedre og bedre over tid, fordi Det vil som sagt være naivt å tro at teknologien vår er så bra den kommer til å bli nå. Hele tvertimot så ser jeg at vi har ekstremt mye å gå på der altså. Ja, ok. Så margiden vil gjøre enda søknemien enda bedre? Definitivt. Så da har dere lønnsomme, men dere bygger denne plattformen, og du koder den selv? Ikke noe lenger. Jeg koder ikke selv nå. Nei, men du kan kode? Ja, jeg lærte meg å kode litt i pratundervisningen. Så når man bootstrapper, så ønsker man jo i veldig stor grad å holde kostnadene nede. Så jeg skulle da være en av de innledende diskusjonene som sjefet jeg hadde, hvor vi Vi lurte om vi skulle ansette en CTO, og på en måte gi opp litt equity og sånn, fordi man i hvert fall før man har hentet denne plusselumpen penger, så har man ikke råd til å bare ansette en CTO utenfra. Og vi endte opp med at dette klarer vi å gjøre selv. Så jeg bygde en del, vi brukte noen eksterne utviklere som sparingspartnere, og endte opp med å få opp en MVP veldig kjapt. Og som sagt, noe av det som har vært veldig gøy med sekundet, og samtidig ekstremt frustrerende, har vært at vi hele tiden har vokst litt raskere enn det teknologiene våre har vært. klar for da. Mye fordi den var bygget på undertegnet fra starten av som en MVP. Og så ser vi på en måte nå som vi har virkelig klart å bygge god markedsplastteknologi, som faktisk matcher den veksten vi har hatt. Så åpner det seg på en måte et havet av muligheter som vi ikke hadde sett før vi egentlig hadde den teknologien på plass da. Så det er kanskje det mest spennende med Segundo akkurat nå, at vi har valgert at vi er gode på å bygge produkter som gjør at vi klarer å selge møbler og putte dem tilbake i sikkerhetsøkonomien. Men aspekten av modenteknologi tror jeg er noe som skal bli et trolig gøy med selskapet fremover. At man åpner så mange dører med å kunne bare si at dere har et sånt problem, vel teknologien vår løser det problemet her. Og ja, det er trolig kult. Ja, for dere bootstraper, basically, altså du hentet en runde fjol, men dere har måttet fram til hvor mye tjente, altså hva lå dere på i omsetning da dere måtte førte hentet de første pengene? Da var det min medgegrunn Jåkens som flippet møbler og lærte seg hele det gamet der. Parallelt som jeg bygde produkt og tekst, så drev han og kjøpte og solgte varer. Ja, så var det bare dere to? Ja, i starten var det bare oss to, og så var det en fantastisk rådgiver. Så ansatte vi et år etterpå, hvor første ansatte kom. Så da hadde man virkelig begynt å få fart da. Ja, hva vil det si? Fartig for å til... Omsetning. Der langt vel på et par hundre tusen i måneden, tror jeg, i salg. Og så lanserte vi markplassen i 2022, sette den i 2022. Og det var da ting virkelig tok av. Og da hadde vi fortsatt en ganske så... Hvor tok det av i det dere langt trykket på launch-buttonen? Mer eller mindre, ja. Før det så hadde man jo solgt off-market, eller at folk kom innom lageret vårt. De hadde pusset opp møbler og så videre. Ja, den vil jeg ha, den vil jeg ikke ha, den vil jeg ha. Mens da hadde man jo plutselig en markedsplass. Folk kunne kjøpe som om det var en nettbutikk, ikke sant? Da ble jo folk kastet seg bare over det. Hvor kommer disse folkene fra? Godt spørsmål. Vi vokste helt organisk. Hører du meg av? Ja, i stor grad. Jeg tror det er noe som vi synes har vært veldig spennende, at nå har man jo begynt å bruke litt penger på markedsføring etter hvert, men vi så at i starten så traff man en slags nerve, som gjør at folk faktisk brukte henreft disse bedriftene som brukte det, selv om vi ikke egentlig ønsket at de skulle bruke det. Man så at man traff en nerve både på kjøper- og selgersiden, som gjør at folk, på tross av at vi som gründere egentlig mente at Altså, produktordet er jo så vidt lansert en MVP, liksom. Vi ble nesten forleve over at folk brukte det, fordi det var så tidlig i fase. Men så så man at folk faktisk var sånn «Ja, dritkult konsept». Jeg bare tenker på konsumentsiden. Kan man ikke bare gå på Finn og kjøpe noe brukt sofa? Jo, man kan det. Men da er den jo ikke renset. Den er ikke koldt helt sikkert. Men Jeg tror også at noe av det som er viktig i bruktmarkedet for å zoome litt ut da, fordi jeg handler på Finn selv, så jeg skal ikke si noe sikkert om Finn, men er at man ønsker at dette skal være et bredt nok tilbyde til at det har en ekte miljøeffekt, ikke sant? Mhm. Og med sekundet så ser jeg at vi når frem til et veldig bredt publikum, fordi det er mange flere som vil tenke at ja, denne sånn er kvalitetssikret av en ordentlig bedrift som har på en måte hatt den inne, sjekket, ordnet. Den kommer fra Ameble for eksempel, som er en veldig anerkjent aktør, og det gjør at terskelen for å handle brukt blir mye lavere. og som igjen fører til at man faktisk handler i større grad second hand. Og det tror jeg sammeksisterer veldig fint med for eksempel Finn og Thais og så videre, hvor man ser at de løser et behov, og så løses kun et annet behov, og så er det veldig positivt for både klima og generelt markedet at man når frem til flere mennesker enn det man ville gjort ellers. Ja, for at du får kun, og verdiforslaget er at dere garanterer for et visst nivå Ja, det er sikkert rett og slett. Så vi selger jo alt av møbler og en del ting som er flatpakket for eksempel. Man garanterer jo på en måte at dette er ordentlige varer. Når var det du, jeg synes du har hatt sånn organisk traksjon hele veien, eller har det vært noen punkter hvor dere har tatt noen valg som har ført til en ekstra sterk traksjon? Vi har hatt kraftig organisk straksjon hele veien, som har vært utrolig spennende, men vi har også vokst på en plattform, eller plathå basert, det er jo riktig det man sier på. Du vet, når man ikke bruker så mye penger på markedsføring, så gjør man gjerne updates i produkten, som enten slår den, eller så slår det ikke an, og så bygger man videre ut fra det. Og for oss var det sånn at vi for eksempel lanserte den andre versjonen av markedsplassen vår, hvor man så at første MVP er veldig helt nesten som en enkel nettbutikk, måtte. Og man sa at, ok, da har man begynt å tenke litt på nettverkseffekter, begynt å tenke litt på hvordan kan man bruke e-commerce teknikker for å faktisk få det til å funke i skala, da. Og så har man, på en måte, omsikring fra 500 000 i måneden til en million i måneden på to måneder, ikke sant? Sånn, folk elsker det her, da. Og man ser, på en måte, at den gjennomsnittlige handlekurven, for eksempel, øker med 60% på to uker, ikke sant? Og da vet man at man har truffet noen riktige knapper, da. Hva gjorde du, da, for å hjelpe til det? Vi lanserte for eksempel en helt ny checkout, som gjør det veldig enkelt å sjekke ut og betale med vi på Sklarna og så videre. Det høres banalt ut, men det var ting som vi ikke hadde på første versjonen. Så bare det her driver litt mer e-commerce basert, og å kombinere det beste fra, eller re-commerce, man kombinerer det beste derfra med klassisk markedsplass-tenkning, har gjort at vi har låst opp nye nivåer hele tiden. Og så har vi nå begynt å være en fantastisk markedsplass-spesialist med Ruben, som vi ansatte fra England, som sitter og styrer og tweaker og holder på med alt fra digital markedsføring til hvilke produkter skal vises, hvordan jobber man med partnerne våre og så videre. Så nå er det på en måte det gamet man er ferdig med å begynne å spille da. Og da kombinerer man det med organisk struksjon, så kan det bli veldig spennende. Ja, altså Finn, det er jo et hassel å kjøpe noe og selge noe, begge deler. Altså det er ikke noe plag som et hassel, men det er sånn du må, hvis du har lyst på noe da, så må du ta kontakt med selgeren, og så er det ikke sikkert selgeren svarer med det første. og så må du avtale tidspunkt, og så må du leie en bil, eller en sånn varebil for å få med deg vare. Det er mange sånne elementer som er litt hassle. Absolutt. Finn har jo løst et veldig viktig problem i veldig mange år i Norge, og er jo en aktør som løser fortsatt viktige problemer. Men så tror jeg på en måte at det finnes vertikaler i og rundt klassiske markedsplasser som Finn, da. som man kan bygge parallelt. Og så pleier jeg å si sånn at hvis du skal selge en Playstation 5, da, så legger du den på finn, og så kommer det en kare og kjøper den for noen tusen og en løpet par timer, ikke sant? Men Men hvis du skal selge på en måte mange ting, så er plutselig ikke disse klassiske markedsplassene så bra lenger. Og rett den lille pivoten vi har gjort mot å være B2B-basert på suppliesiden, så er det på en måte ikke sånn at Ekkornes kan selge alle de overproduserte sofa-bordene sine på Finn. Det er liksom en løsning av et helt problem. Men man kan, altså... For å si det sånn da, la oss si du ble sjef i Finn. Og du eide 100% av aksjene. Så det er et insentiv for å gjøre det bedre. Hva har vi gjort med Finn? Solgte alle aksjene med en gang. Jeg tror, igjen dette med behov, jeg tror Finn løser et veldig viktig behov, både på Torge selvfølgelig, men også på veldig mange andre ting. Jo, men jeg tenker Torge er jo bare et produkt, men Finn har jo en distribusjon som man kan bruke til å skape nye produkter. Absolutt. Nå smiler du lurt. Mitt inntrykk er at nå er Finn eid av Skipsted, som igjen eier stor del av Skifter. Men jeg har inntrykk av at Finn spises opp av mange mindre aktører som tar en bit av deres kake. Ja, jeg tror det er noe viktig der. Jeg tror brukeropplevelsen på Finn, nå har de sikkert utrolig mye planer for å fikse det, men... For den er jo utlagt, mener du? Til en viss grad, men det tror jeg er mer sånn klassisk markedsplassproblem, da. Eller for de klassiske markedsplassene, hvor det er veldig peer-to-peer basert. At man vet jo at hvis man tilbyr en tjeneste til en hel befolkning, så vil man jo få et utsnitt av befolkningen som bruker den tjenesten. Og da har man jo hele det utsnittet på Finn, og man mangler på en måte den profesjonelle delen i midten da, som gjør at dette blir et faktisk godt produkt for de som bruker markedsplassen. Så jeg vet ikke om det svarer på spørsmålet, men jeg tror på at det er viktig. Men tror du fremtiden består av de store markedsplassene som er tradisjonelle, eller tror du det består av mange små som dekker de spesifikke behovene? Jeg tror Finn har en veldig stor fordel, fordi det er en veldig god distribusjon og en fantastisk nettverkseffekt basert på Microsoft. Så de nettverkseffektene Finn har er jo ganske uslåelige, i hvert fall i Norge. Men jeg tror hvis jeg var CEO i Finn, så ville jeg ha en fantastisk API mot alle disse andre aktørene, sånn at de kan bruke Finn sin distribusjon til å spre sine produkter. Så jeg ser at kunden er integrert mot Finn, for eksempel, og bruker det aktivt som en måte å nå kunden på. Men er kunden integrert gjennom API mot Finn? Ja. Så de har åpnet for dere? Vi har i hvert fall en automatisert måte å publisere produktene våre på. Men ikke som finner til rett og slett for? Det er vel de som har laget rest up i på en måte. Ok, så de har lagt rett for at dere, sånn som dere kan gjøre det. I hvert fall så gjør vi det. Sånn skal jeg ikke snakke for andre. Men er det i finnesinteresse? Jeg mener det, absolutt. Jeg mener at det finnes liksom, en markedsplass er det masse selgere på da. Og hvis de selgerne er på en måte profesjonelle aktører som bruker dette som en distribusjon og betaler for det, for å få trafikksyltet eget neste, så er det også en forretning som deler i seg selv. Og det tror jeg gjør Finn bedre. Men Men altså, la oss si at jeg skal kjøpe meg en ny stol, type Vitra. Så da går jeg på Finn og denne, og ser om han har den, så kjøper jeg den der. Men hvis jeg hadde visst om sekundo, som jeg forstår at jeg gjør, så ville jeg gått dit, og så handlet det her seg for. Og da ville jo Finn tapt meg som en kunde, da. Ja. så er de i finnesinteresse å bygge opp andre aktører som spiser opp litt av deres produkt. Jeg tror at hvis Finnens mål er å bygge en monopolmarkedplass som skal dekke absolutt alle segmenter og være kongen på haven i alle segmenter, så er det vel kanskje ikke deres interesse å gjøre det. Men jeg tror på en måte ikke egentlig at det er tankegangen som Finn bør ha. Jeg tror på en måte at Torgy for eksempel blir jo et mye bedre sted å være bruker hvis man har et kvalitetssikret tilbud av varer som man kan kjøpe. Både som... som kjøper på Finn, og også som samarbeidspartner med en annen markedsbas da. Så det tror jeg er en veldig viktig ting å ha i bakhodet. Også direkte den hvite rastolen, så kan det være at man har den både på Sekundo og Finn, men da spørs det om man vil ha en kvalitetssikret hvite rastol, eller om man vil kjøpe en man ikke vet hva den er. Ikke sant, nettopp. Og ikke minst å bare betale for å få den levert, ferdig med det. Ikke vente på en eller annen luring som ikke ser meldingen. Betale som bedrift, for eksempel, hvis du kan til skifter. Ja, ikke sant. Da er det greit å få faktura og ikke måtte betale cash. Ja, så går jo regningen til skipset. Ja, det var sånn det var. Nei, det gjør ikke det. Bare... Jeg er forsiktig med hva jeg sier. Jeg vet hvordan de tingene henger sammen. Ikke sant, nettopp. Yes, ok. Så, ok. Men du, Før du var med å starte Sekundo, så startet du privatundervisningen, som også er en verksplass, som kobler av studenter med folk som har behov for å lære noe. Ja. Typisk matematikk, eller norsk, eller hva det måtte være. Stemmer. Men før du gjorde det, Så var du fotballproff. Jeg har ikke fått betalt for spillet, men troff var kanskje det. Men du fortalte meg også at du allerede som 15-åring flyttet ut hjemmefra. Hvorfor var det så? Jeg flyttet hjemmefra for å spille fotball da. Jeg begynte på videregående i Sandefjord, som er en flott by. Både der i Nørre Norge, men også i Hjørde. Så hadde jeg en bakgrunn hvor jeg i veldig stor grad hadde vært rotløs, er et godt ord, og spilte Spilte fotball, gikk på skole, gjorde veldig mange ting, egentlig. Men hadde en del problemer med virkelighetsflukt, da. Det var en gjennomgående tema for meg, at jeg hele tiden fant måter å gjøre noe annet enn det jeg burde gjøre på. Rotet meg en del borti rus og festing og sånne ting som man kan gjøre når man er ung. Og så endte det på en måte på det jeg flyttet til Bergen fra Sandefjord, da jeg var 19 eller noe sånt. Og Vi bodde sammen, en jente der, spilte fotball profesjonelt og studerte matematikk. Men så hadde jeg en veldig sterk følelse som er vanskelig å beskrive, at det var sånn ubehag, da, om at det her var veldig sånn... Jeg satt i forelesningssalen og tenkte liksom at jeg lærer det samme som de 250 andre studentene her, og jeg følte meg nesten litt sånn... Skal vi si... Dårlig, som hadde disse følelsene, men som var veldig sånn utrolig sterke. Og så mente jeg til slutt at jeg bare ikke orket det mer, og... gjorde slutt med hun jenta sa opp studieplassen min leverte en bøkene demonstrativt her er bøkene mine og takket ned et nytt fotballkontrakt og flyttet ut i en bil midt på vinteren. Da var man ganske langt nede. Det ligger i en kald folksvanggolf og hører det trommene regne på taket midt på vinteren. I Bergen er ikke det rent sånn verge-VM-stil. Det er ikke det beste man gjør. Men det som skjedde da var at Det startet en sånn prosess da, i hodet mitt. En slags søken etter å finne noe som jeg egentlig brydde meg om. Jeg tror det oppsummerer veldig med at jeg hadde hele tiden en grunn til å flukte fra rikligheten. Det er ikke noe gøy, det er for mye press der, og så videre. Men så fant jeg på en måte ut at det å faktisk ha den ultimate friheten da, ved å bygge opp noe selv, virket veldig forlokkende. Jeg har ikke skålt på det tidspunktet, jeg er 20 år, så jeg har på en måte... Jeg har ikke knekt koden til livet da, men det var noe med det som gjorde at jeg fikk en slags gniss for å virkelig tenke at her er det en mulighet. Og så oppdaget jeg etter hvert at det første jeg prøvde var å starte en tjeneste hvor jeg skulle montere opp møblene til folk. Rødt sekund, og så er det litt morsomt at det er en rød greie der, men da husker jeg hang opp lapper på lyktestopp mens jeg fortsatt bodde i bilen. Jeg fikser møblene og sånn, og så Det var litt noen eldre damer som boket inn og var litt sånn, ja, det kommer litt sent på kvelden og sånn. Men nei, det her går ikke, det ble alt for mye. Og så fant jeg ut at ikke jeg også drev å montere opp møblerne selv, så da var det ikke noe rits med det lenger. Men da hadde det blitt tent en slags gniss, som dette er en prosess, ikke sant? Og for meg så tok det et godt år i hvert fall, for jeg virkelig liksom ble komfortabel med den måten jeg levde på da. Men så... Hva levde du da? Snøk meg inn på treningssenter for å dusje. Hadde veldig lite penger. Hadde jo pådrett meg et ganske saftig studielån, mens jeg drev og størte. Men når man dropper ut, så får man jo ikke det tilbake. Så da begynner renten å forfalle meg en gang, og så kan man heldigvis utsette litt, men det visste ikke jeg da. Men jeg tror på at overhånden så... Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, hadde jeg en veldig snarere et behov for å finne en slags mening. Mening er veldig generelt en veldig viktig aspekt i motivasjonspsykologi, hvor det har et purpose med det man gjør. Det var veldig dramatisk, måtte du. Du gikk jo all in og sa opp alt og flyttet til bilen. Kan man ikke finne mening fra en studentseng? Jo, det er det da. Det er vanskelig å forklare etterhvert hvorfor det var så viktig for meg å gjøre det sånn. Jeg kunne gått på NAV og sa at jeg trenger sosial hjelp, men Men på det tidspunktet så var jeg en slags zone som egentlig fortsatte i mange år etterpå, hvor liksom bare man hadde litt sånn tølsyn på dette å finne noe man liker selv. Jeg hadde en veldig sånn stahet i meg på at liksom jeg skal ikke ende opp med å gjøre noe jeg ikke liker. Og så drev det liksom meg videre til å utforske forskjellige muligheter, og så førte det frem til at jeg til slutt så en lapp på Universitetet i Bergen, som var en eldre lapp, det som da heter Golden Academy, som var en bedriftskjef vi hadde startet opp. Nydelig navn. Golden Academy, jeg tror det hadde vært Golden Talent før, så jeg husker at det var et indisk dansestudio eller noe sånt som hadde samme navn, så det var litt, vi måtte bytte etter hvert, men Nei, men det er... Sjafi hadde hørt om fantastisk jobb, og han var jo kjempeungen hans, da, for han var jo 17 år, når han begynte det som var forløperen til det vi begynte opp sammen, da. Så så jeg til han, som gammel, at liksom, ta kontakt hvis du vil jobbe som privatlærer eller noe lignende. Mhm. Jeg som opportunistiske karen som bor i bilensundringer, jeg er en føttegründer. Jeg sender en lang mail og ser at dette funker ikke, dette funker ikke, dette funker ikke, dette funker ikke. Vet ikke om vi løser sammen. Da hadde vi også den driftet til å bygge opp, så det var en god match. Resten er på en måte historie, men rett etter moduset, så tror jeg det er beholdt det moduset med at Jeg var han fyren som bodde i bilen i mange år etterpå. Jeg gjorde for eksempel et stort poeng ut av å ha lavest mulig husleie alltid. Jeg tok ikke til veldig lite lønn fra privatundervisningen de første årene. Og bodde i kjellere rundt omkring. Jeg husker jeg flyttet til Oslo i 2017, så bodde jeg i en gammel kjelle borte på Skillebæk. leide uten bad for eksempel jeg måtte ha sånn, hadde den livsstilen der da helt til jeg i 2019 begynte å ta etter som ordentlig lønn fra privatutvisningen flyttet sammen med en god kompis av meg men privatutvisningen du møter Shafi gjennom denne Golden Academy lappen og hva er det dere hva skal dere gjøre sammen da? Da ble det veldig sånn at jeg var jo på det stedet utrolig uerfaren av matematikk, var det eneste jeg kunne. Da var det veldig sånn, rett og slett en slags læremester og elev type relasjon. Ja, Arne Ingeborg da. Ja. Ja, ikke sant? Rett og slett, jeg liker referansene. Hvor jeg var veldig som en svamp, tror jeg. Jeg tror det som er litt gøy, som jeg har snakket litt med André etterkant om, er at jeg tror på en måte Sjafi ville gjort et noe veldig annet beskrivelse av hvordan jeg var, enn hvordan jeg ville beskrevet hvordan jeg var, du skjønner? Hvordan ville han beskrevet det da? Jeg tror han... Jeg tror det var veldig sånn at jeg ringte han veldig mye i starten, og jeg vet ikke noe dessverre hvor mye han ringte tilbake før vi virkelig begynte å få opp plass ting da. Og det er jeg veldig glad for på en måte. Jeg tror det er en veldig god egenskap som Sjøfie har, at det er ikke noe bullshit da. Enten så gjør man noe bra, eller så trenger man ikke gjøre det. Det passet meg utrolig bra i den situasjonen jeg var. Fordi jeg var jo i stedet som en svamp, ikke sant? Jeg var på en måte bare... Jeg hadde en ekstrem indre motivasjon til å skape noe for meg selv, som gjorde at jeg ikke følte på det behovet for virkelighetsflukt som jeg hadde følt så mye på tidligere. Det blir en snøballeffekt. Jo mer man føler at man oppnår det man ønsker å oppnå, jo mer mestring får man, jo mer underliggende godfølelsen kommer. For meg var det veldig sånn, Jeg lærte en ting, så det åpnet en dør. Lærte en ny ting, så det åpnet en dør. Og så ble det en sånn fantastisk spiral som egentlig bare vart i flere år. Du merket fremgang? Ja, jeg tror, og så blir man litt sånn ubevisst på det, ikke sant? At man merker fremgang, og så blir man bare så gira at man nesten ikke har lyst til å legge seg. Og så våkner man opp dagen etter det bare sånn at man skal lære noe nytt. Og jeg tror jeg var veldig heldig med det da. Jeg fant en sånn modus. Men dere startet da privatundervisningen? Ja, vi kjøpte konkursbået etter en konkurrent som heter privatundervisningen. Det var vel i 2017, tror jeg. Før det så hadde vi bygget videre med det Golden Academy-navnet, og hadde opplevd veldig rask vekst. Og da, basically, så får du inn studenter, og så kobler du dem med folk som trenger å lære noe. Ja, så... Og så er det en køtt. Ja, jeg tror det. Så vi hadde jo, jeg tror det var med dyktige studenter, men altså der var det litt sånn at man pivoterte litt underveis, da. Man sa at vi hadde for eksempel tidlig mye offentlige kunder, hvor nav og skoler og så videre var en stor del av kundebasen. Folk som ville ha norsk opplæring for eksempel. Og så så man etter hvert at privatmarkedet også virkelig begynte å åpne seg opp. Hvor mange hadde et godt tilbud på skolen, men så så man at de som hang litt etter for eksempel, og de som lå litt foran, var... Den norske skolen er veldig bygd opp på en one-size-fits-all type tankegang, hvor du har det tre eller fire i faget, så får du behovet ditt dekket til stor grad. Men så er det mange steder man sliter litt med å nå frem til de som enten kanskje burde gjort noe helt annet enn å sitte i norsktimen, eller de som elsker norsk og bare har lyst til å lære seg alt. Så der traff man et behov. Og så var det veldig gøy å se hvordan man også insentiverte studenter til å ha en meningsfull deltidsjobb. Og så klarte vi å skape en bedrift som jeg var veldig fornøyd med at vi klarte, hvor vi hadde veldig god feedback fra de som jobbet i bedriften, altså studentene, på at dette er et sted jeg liker å jobbe som student. Og det ble eksemplifisert når pandemien startet. Så da ble jeg 25 år, og satt plutselig med ansvar for 200 lærere og over 550 elever, med tilhørende 17 foreldre, når pandemien brøt ut da. Og jeg som egentlig likte å sitte og kode og holde på og kose meg, plutselig var jeg rektor på en gigantisk skole. Så det var litt av en... Ja, for da tok det helt av? Ja, jeg skal si at folk hadde jo helt panikk i starten, ikke sant? Det var jo helt apokalypse stemning når var det mars 2020 hvor dette brøt ut. Man trodde jo man... og på en scenario hvor det liksom nå er en slags virus i samfunnet som var så knært av alle, jeg vet ikke, men i hvert fall var det sånn det føltes, og jeg ble på en måte sittende der og skulle adme alt dette, og vi hadde jo veldig mye fysisk undervisning, fordi jeg husker at dette er barn med spesielle behov, og voksne med spesielle behov, som ikke nødvendigvis tenker at det å skru på Zoom, som var veldig populært på den tiden, er måten å lære på. Men når det plutselig er restriksjoner på hvordan man kan lære eller interagere med hverandre, så måtte vi liksom... Vi hadde jo en veldig god digital plattform fra før, så det hjalp oss jo veldig, men vi måtte få alle over på det. Ja. Det å overbevise 550 set med foreldre om at det måtte du gjøre på, som en 25 år gammel gründer. Du lærer veldig mye om ledelse og sånne ting. Hva har du lært om ledelse da? Jeg tror kommunikasjon, eller en deskalerende kommunikasjon, var noe som var et helt nytt konsept for meg, men som jeg virkelig fant å benytte. Bare være bevisst på hvordan man snakker om ting. Typisk når du har... et barn som er livredd for å bli smittet, eller en privatlærer som er livredd for å bli smittet, og som bare hele den, greit. Når vi snakker sammen på en måte som gjør at dette er realistisk, uten at noen føler seg tråkket på, eller oversetter, er veldig viktig i en sånn situasjon. Og så tror jeg det å være tydelig som leder. Jeg har jo jeg har på en måte vokst opp som leder i businessverdenen min. Jeg har på en måte vært daglig leder siden jeg var 20, når jeg var 28, så på en måte har jeg aldri opplevd noen virkelighet enn å ha ansvaret for veldig mye. Og det tror jeg var veldig nyttig i den perioden, for det var veldig naturlig for meg å tenke at det er greit, det her er mitt problem, jeg må fikse det. Og leste masse bøker, husker jeg leste Her er det Dale Carnegie som skrev «How to win friends and influence people». Det passet veldig bra. Jeg leste den rett før pandemien brøt ut. Det var veldig mange sånne type teknikker som jeg... Som er litt, da. Ja, ikke sant? Og noe av det morsomste som grunner seg da er at man kan ta kunnskap, og så kan man implementere det i sitt eget liv, og på en måte bruke det aktivt til å bygge en bedrift, til å være leder. Ja. Men hvor mange var det i selskapet, altså som ikke var studenter, men hvor mange var det i selskapet? Var det deg og Joachim? Ja, Joachim, han hadde vel akkurat begynt da, eller han begynte litt senere, han var med på siste året før vi solgte til Gyldendal. Så det synes jeg var det meg og tre til, som var administrasjonen, som måtte administrere hele greia. Så jeg husker at jeg hater manuelle prosesser, så hele gamen mitt der hadde vært å bygge dette til at det skulle være automatisk, at det var minst mulig mannlige ting. Så det var jeg selvfølgelig glad for da, når hele den situasjonen der brøt ut. Men det var litt annen opplevelse. Ja, ok. Og dere solgte til Gyldendal? Yes. Hvor mye da? Det er enn disclosed, som det heter. Nå er det så lenge siden. Det er fortsatt enn disclosed. Er det mer enn 50 kroner? Hva sa du? Mer enn 50? Nei, det var ikke mer enn 50. Mer enn 10? Det var mer enn nærmere enn varm potet der, som det heter. Da sier 15 da. Du nikker? Nei, han gjør ikke det. Inkommentar. De danske advokatene her har det altså. Ja, så dere solgte til Gyllendal, og det var da etter at du solgte, du begynte å jobbe på SI hos Luado? Ja, da har man jo en sånn pliktid, vet du. Man har solgt på driften, så man vet at man har solgt den, men så må man likevel være der i tre måneder til. Tre måneder var ikke lenge da? Jeg synes det var veldig lenge på det punktet. Jeg har alltid gått på veggene etter to dager. Hele innsynstiden var jeg borte, ikke sant? Det var jo... Jeg elsker jo å være eier av det jeg bygger opp. Lønnen er for eksempel ikke så veldig viktig for meg. Det er veldig nice for forboletånd og sånn, men utover det så er det på en måte de aksjene man har som er virkelig drivkraften og insentivet på hvilke selskaper. Og med en gang det er borte så er det litt sånn at dette er ikke gøy lenger. Og da... Drev jeg, hørte som jeg jobbet på låd og hverdag, men det gjorde jeg ikke. Men drev liksom å bare fant ting å gjøre da, for å liksom bygge et nytt sett med ideer. Og for meg så var det veldig åpenbart at jeg skulle starte et nytt selskap, fordi fratunvisningen var på en måte en en mastergrad da, for meg. Det gjorde jeg i fem-seks år. Og lærte ekstremt mye, og følte at jeg var nå var det liksom mitt øyeblikk kommet da, for å bygge en ny ting. Og overreknet bruke alle de tingene jeg lærte om markedsbasdynamikk, og så videre. Eller starte noe helt nytt da. Så det var en veldig kul reise, som jeg er veldig glad for at jeg hoppet så inn i. Men Som jeg synes er veldig fascinerende, jeg tror det var veldig ubevisst de første 4-5 årene av den reisen, at det var bare å gønne på, og reflekterte ikke så mye over at ting var veldig risikabelt, for eksempel. Hvor risikabelt er det da? Du har ingen barn, du har en bil, liksom. Ja, jeg har ikke det. Hvor risikabelt er det å være grunner i Norge? Det er et veldig godt spørsmål. Stort spørsmål også. Jeg tror det er Norge er jo veldig bra på mange områder, fordi man har et fantastisk sikkerhetsnett, velferdsstaten er noe vi alle skal være glad for, tror jeg, fantastisk helsevesen og så videre. Men så er det noe med det med at risiko kan jo også være selvopplevet risiko. Det er på en måte et konsept, eller på en måte den... Man kan jo alltid si at det finnes veldig mange områder i verden hvor folk har det utrolig mye verre enn i Norge, men... referansrammene man har som menneske. Ja, det er subjektivt. Det er subjektivt, og referansrammene man har gjør jo at det jeg tror for mange grunner, og særlig nå da, hvor man ser at det har vært vanskelig kapitalmarked for eksempel, så kan det oppleves veldig alt oppslukende. Hvis man for eksempel ikke får hentet de pengene man skal, eller AI stjeler hele omsetningen din, og sånn sett er det en stor personlig risiko å bygge opp et selskap, selv om det at man kan alltid gå på NAV er på en måte en... Hvilken risiko er det man løper da? Nå må jeg snakke for meg selv da. Men jeg tror på at man legger jo en slags personlig stolthet i å lykkes. Og så skal man alltid være veldig pragmatisk på at man ikke blir forelsket i ideen. Men så er det noe med at man... Jeg tror tid er det mest dyrbare man har. Og man bruker jo en stor del av tiden sin på å bygge opp et selskap. Hvis privatundervisningen hadde feilet, ville du sett på det som en failure for deg som person? Jeg tror... Det ville tatt kanskje en uke eller to. Jeg ville tenkt at det var fantastisk læring, og at man starter på noe nytt. Så jeg tror ikke den risikoen man løper handler mye om at man er in the heat of the moment, i hvert fall. Det er en frykt for å feile. Til en viss grad, tror jeg. Og så tror jeg det blir... Jeg husker rett tilbake til Norge, at Norge har et fantastisk sykerhetsnett. Norge er et land hvor man i veldig liten grad snakker opp grunndrød som prøver å feile. Det er veldig sånn, og nei, det er ikke det som jeg husker, jeg vet ikke om det er skikkelig som skrevet, men med fjongen og nylig. De har jobbet en rødvase i flere år og virkelig prøvd å bygge opp noe, så dessverre så gikk det ikke. Men det er flere som sitter og skriver veldig kritiske sånn, ha ha, dere feilet. Ja, men det er mer som skriver det da. Altså det er jo ikke, hvem skal du høre på? I sånne sittninger skal du høre på, altså hvilke andre grunnere har skrevet det der? Ingen, skal jeg love deg. Altså du, det er jo de du skal høre på, det er jo de som har vært i, altså nedi Pura selv. Det å høre på en random fyr oppe i Nord-Norge, som ikke skjønner poeng med produktet helt tatt, altså er det det du skal høre på da? Skal du frykte hans tilbakemelding liksom? Nei. Absolutt, jeg tror du er helt rett. Jeg tror bare det er en viktig del av risikobildet da, at man ønsker som samfunn å legge til rette for at det er akseptert, og at det er... Men, ja, det er litt sånn viktig tematikk for meg, fordi at, altså... jeg mener at det ikke er en høy risiko, men det er jo subjektivt, så hvis man føler risiko, så er det en risiko, så er det en annen frykt for å feire, det forstår jeg. Og så er det hvordan samfunnet ser på grunnvis etter, det betyr ingenting. Det du må tenke på er jo hva du selv opplever, hvordan du selv utvikler deg i det. Men desto mer så er det en mulighet, fordi det betyr at ikke alle gjør det. Og det er ikke noe kult å gjøre det alle andre gjør. Det er faktisk en litt sånn, det krever mot da. Ja, og med ekonomisk seks, jeg synes det er dritkult å ha grunner. Så jeg tenker heller på dette, mitt perspektiv på det, at man ønsker å få fram flest mulig grunner i et land, ikke sant? Og jeg tror Norge er et land som har ekstremt stort behov for å i større grad oppmuntre folk til å starte egne selskaper. Og så er man jo, man må jo se på den realiteten at i dag så er det veldig få som faktisk tar det steg å bli grunner i Norge sammenlignet med andre land. Og det tror jeg er noe kulturelt da. Ja. det er jo selvfølgelig mange ting som man kan snakke lenger om i form av utskatten blant annet, men nå må man se at for eksempel i USA så er det mye mer mye mer creds og starte et selskap, og så feile, og så starte noe nytt. Han eller hun lærte noe av det der. Og det er veldig bra. Mens i Norge er det fortsatt på et samfunnsnivå kjapt at man får høre det på en annen måte. Og jeg tenker at man skal ikke høre på det. Altså ikke høre på folk som ikke har gjort det selv. Det er som noen som kritiserer folk som ikke løper under to... halvannen time på en måned. Altså det var sånn hvis du har gjort det selv, altså hvis du så kan jeg kanskje høre på deg og få litt råd til hvor det har ikke gjort annerledes. Og jeg vet at de som har gjort det selv har et helt annet syn på det. For de vet hvor jævlig tøft det er. Det er veldig lett å mene noe når du ikke har gjort noe selv. Jeg tror det er helt enig å for min del, som sagt, jeg tenker ikke noe på det sånn sett, og det vet jeg at de fleste andre grunner ikke gjør, men så tror jeg igjen, man ønsker å få flest muligheter til å bedrive innovasjon i et samfunn, for å bringe liksom sivilisasjonen fremover, og da tror jeg det er viktig at man jobber med det kulturelle også bredt, da. Ja, altså jeg tenker for de enkelte som for de enkelte som blir venner til å begynne, så er det ikke et problem. Altså, utfordringen er jo for Norge. Det er akkurat det. At vi kulturelt ikke ser ned på grunndre, men at man skal ha en sånn holdning til grunndre, som kanskje ikke er ideell. Så det er jo ikke bra for Norge. Det er Norge som tar på det her. Det er jo ikke grunndren selv som gjør det. De lærer seg å bli selvstendige. De lærer seg å bygge opp ting. Så Ja, nei, alle... Det er på en måte en kulturell ting også. Jeg husker jeg hørte om podcast med Jon-Karsten Nylø, en veldig dyktig fyr som... Jeg tror han sammenligner et idrettsutøvere med liksom Grønnerød. Jeg husker Klæbo hadde sagt at Norge er så dårlig at jeg flytter til Schweiz og tar en sveitsisk pass, liksom. Det hadde vært en oppvaskmøte overalt. Sikkert stortingsmelding og alt mulig. Men når Røkke flytter til Schweiz, så er det bare jeg har kommet ut. Det er en veldig absurd måte å behandle mennesker på. Hvor man... en I veldig liten grad legger det opp til at det å skape noe er positivt. Nei, man kan si ikke lenge om det, men det er en viktig tema. Ja, det er et absolutt viktig tema. Ok, så du har startet privatundervisningen, du har startet Sekundo, som nå går bra. Dere omsatte for 17 millioner i fjor. Hvor mye ligger det an til i år? Beskjedet er på en doubling. En doubling? Det blir 34 millioner? Ja, selv om vi ser på flere markeder for eksempel også. Det kommer vi til å legge på. Ja, du vil si utenlands? Ja, det som har skjedd med Skundo nå, som vi er veldig glad i, er at vi har fått veldig mange gode industrielle partnere etter hvert. Og dette er jo partnere som er i veldig mange land. Ja, for eksempel da hele Europa. Ja, men hvilken partner er det? For eksempel så, jeg var på Ekonice-fabrikken en par uker siden. Det er en partner vi nylig har startet å samarbeide med. Så der er man jo veldig i onboarding-fasen. Men de har jo, for å illustrere det, de har jo et lasteskip som ligger utenfor Kaja, oppe i sykkelbundet der, som sender Ekonice-produkter fra fabrikken rundt om i hele verden. Og der begynner man liksom å se skåpet, fordi der er det jo ekstremt mye overskuddsvarer som distribueres og kommer tilbake og så videre. Så etter en sekund kan vi vel i stedet skalere med partnerne våre, som er en fantastisk måte å skalere på. Hvor viktig har partnerne vært for veksten dere har hatt siste året? Godt spørsmål. Vi vokste jo kjempefort på den consumer-based-markedplassen vår, så det var ikke så viktig i starten. Men nå, herfra ut, så kommer dette til å være helt essensielt. Ja, for dere er jo avhengig av tilbud for å skape et spørsmål. Det er jo litt sånn høna og egge, eller litt høna og egge i en markedsplass, men samtidig så er det jo, jeg vet ikke hva som er først, ja, høna og egge. Men du må jo begynne med tilbudet, du må ikke begynne med et spørsmål. Det er jo sånn veldig klassisk for markedsplasser, at man ser at har man et godt supply, så har man løst 90% av problemet. Og der ref liksom var litt pivot mot at man hovedsakelig retter seg mot bedrifter på suppliesiden, handler om at man har et stabilt supply. Sånn som det å håndtere alle returer for store møbelkjeder, som vi gjør med parakjedene allerede, betyr at vi får nye varer til markedsplassen hele tiden. Hver uke har man et estimert volym. Så hvordan fungerer den flyten da? La oss si at A-møbler får en varig retur. Er det sånn at returen går direkte til dere? Ja, i de fleste tilfeller er det det. Og det er jo rett og slett fordi at disse møbelbransjene som helhet, og A-møbler spesifikt, har ikke noe system for å håndtere disse returene. Så man vet jo at rundt om i bransjen står det komprimatorer utenfor lagerne. Ok, sjøførene vet at de kommer med returer rett til komprimatoren. Og det er på en måte sånn... Altså komprimator, en ting som krasjer en sammenheng, altså ødelegger varen? Rett og slett. For eksempel Amabler har vært utrolig fremme i skoene. De var jo første pilotkunde, og var veldig kjappe med kjøpemål som sier at her er det et stort problem, og det kan vi løse med teknologi, og på en måte vi håndterer disse varene på en annen måte. Og det gjør jo at de nå som sagt har tatt en svær kostnad bort fra sine regnskaper, og på en måte faktisk får inntekt i stedet. Og verdiforslaget der er veldig bra, og så må man bygge videre derfra. Men det er sånn det fungerer da. Og så vet man jo at mange butikker har jo typ kolleksjoner, man har kanskje sesonger og sånne ting, med varer som hvis ikke de ble solgt inn dato X da, så skal de ut. For da kommer det nye ting, typisk hagemebler på våren, skal inn i butikken. Og da har de også et gigantisk problem med at disse varene kan ikke bare stå og støve ned på lagret. Og de blir jo ikke solgt gjennom andre kanaler, for det er ting som er utdatert. Og da løses det et stort problem som gir kontinuerlig supply av varer. Og tilbake til markedsplass-teorien, den likviditeten man klarer å skape på en markedsplass, er jo egentlig det som gjør markedsplassen. At både de som skal kjøpe ting og de som skal selge ting opplever et så godt produkt da at det er jævnlige transaksjoner som skjer oftere og oftere og oftere hvor markedsplassen sin køtt blir større og større da Ja, du, jeg har et spørsmål Hva er det viktigste du har lært som gründer? Og du skal ikke svare på det med en gang Vi skal komme tilbake til det senere men du kan tenke litt ha det i bakhodet For det jeg lurer på nå er dette med funding Dere hentet en runde i fjor Hvor stor runde var det? Vi har hentet det sammen, det blir 14 millioner. Det har vært over et par hundre. Ja, og er dette fra noen store investerer? Blir man ansatt selv? Eller har dere litt penger? Arne har jo solgt litt selskapelære der tidligere. Vi har vært så heldige at vi har hatt litt penger å investere selv. Arne har en god del mer enn meg, skal jeg si. Men jeg har også fått investert litt. Og så har vi fått med... Akme Venture, som er et norsk family office, som er en fantastisk gang. De er den typen investerer som virkelig hjelper deg. De sitter der og går i krigen med deg. Det har vært veldig viktig for meg å ha noen sånne i hjørnet mitt i starten. Så fikk vi også veldig tidlig med oss Eie-konsernet. Eie, Eiendomsmegling og det var skjønt. Som også har investert litt. Hvorfor investerer Eie i Sekundo? Jeg får nesten spørre Henda om, hun som er av de der, men jeg tror de opplevde at vi hadde en god idé. Og så tror jeg de så at mennesker som skal selge en bolig da, det her var jo på en måte den tiden hvor vi rettet oss mot consumers. I stor grad har dette problemet at du får på en måte en boligstylist på besøk da. Som sier på en måte at alle tingene her er stygt, de er ut, og da havner ressursene på døgnet, ikke sant? Da løste jeg sekundet det problemet i veldig stor grad for deres kunder også. Det var en slags crossover om en sånn år. Så hva var det som var vanskelig å hente penger? Godt spørsmål. Jeg tror på en måte at for sekundet så har det vært vanskeligere å finne ut hvem vi vil ha med som investorer enn det å hente penger i seg selv. Så det å hente penger har egentlig gått veldig fint alle ganger vi har gjort det. Ja, jeg tror det har gått veldig fint. Jeg tror man treffer på noen makrotrender, kanskje. Vi har vært flinke til å bygge skalerbar tech, som man i hvert fall virkelig nå ser effekten av. Og Man vet jo at det å være et erfaren team har veldig mye å si. Vi har jo solgt bedrifter for alle sammen som er med her, og det trekker naturligvis veldig opp. Så det er vel en liten cocktail av det da. Men samtidig så har vi hatt i fjor høst så brukte jeg mye tid, alt for mye tid vil jeg si, på å både lære meg hele venture game, eller hvordan hele den verdenen der fungerer. Jeg pleier å tulle om at jeg snakker flytende venture og noe annet, men det har på en måte vært en verdi for meg å virkelig snakke med så mange som mulig og bygge nettverk. Og jeg har endt opp med at vi i veldig mange tilfeller har enten at vi eller andre av oss, vår interesse er ikke helt alene. Og det handler ofte for oss om at vi er jo i en posisjon hvor vi ønsker å eie mest med oss selv, men hvor vi ser liksom åpenbar verdi da, av å få med investerer som deler vårt mindset, ikke sant? Ref, Acme Ventures, som har vært utrolig god for oss. Vi ønsker å ha investerer med på reisen hvor vi er viktig for investererne, og vi bygger et selskap sammen, hvorav det man ofte har sett med ved større VC-fond for eksempel, er at man blir en av hundre, og at man gjerne lover veldig mye støtte og backing og så videre. Så er hele modellen at man skal hente en ny runde senere. Og det har vært noe veldig bevisstgjørende for oss da, på at man på en måte mapper ut Captable, hvordan vil den se ut om fire runder. Man ser at hvis vi bygger et etimiljertelseskap, så sitter man egentlig igjen med utrolig lite skjær. Men jeg ser på Captable-miljøet sånn ganske svært da. Vi har fått med en del flinke advisors, men du vil også se at vi har et ganske stort eierandel selv, som vi også ønsker å velge å holde. Det er vel noen tre-fire store, du er den største. Men så er det en sånn bøtteballett som øver i neste år 23 prosent eller noe sånt, tror jeg. Hvor har du dessutten kapt opp den der? Nemlig. Nei, men det stemmer at vi har tatt inn en del... investerer som hjelper oss. Det har på en måte vært en bevisst strategi for myndighetene. Vil du helst ha på en måte... et større konglomerat som investerer 3 millioner, eller vil du ha fire stykker som brenner på sannskapet og jobber gratis, men investerer liksom 750 000 hver. Og det er på en måte... Første, ja da. Vi snakker for skifter her. Men jeg tror på den avverningen det har vært viktig for oss her, så ser man jo nå at dette med cap table er en evig diskusjon om at en clean cap table er alltid bedre enn en rotete cap table, og så videre. Ja. Jeg tror det er en definisjonsspørsmål. For oss har vi vært veldig komfortabele med at vi kan bygge selskap i Norge selv. Det har vi gjort før, og solgt med hyggelig exit. Så det vi ønsker å gjøre nå er å bygge et med sekundet, og bygge et globalt selskap. Skal det selges med hyggelig exit? Vi får se. Hva er exit-planen? Sølge for 100 milliarder. Til eBay? Vi får se. Ja, for du må ha en idé om exit. Jeg tror man... Ja, men man skal også være veldig forsiktig med å ha mappet ut for tydelig hva en exit-plan er. For det første er det jo... en god del år frem i tiden, mest sannsynlig. Og for det andre så tror jeg man får litt fixed mindset hvis man hele tiden skal legge en plan for hvordan man skal komme seg ut av det her. Så for oss så handler det mer om at vi skal begynne et globalt selskap. For å gjøre det så vet vi at vi kommer til å trenge backing fra investorer som har det samme mindsetet fra oss, som oss da. Men Vi ønsker å komme i kontakt med investerer som deler den ideen om at dette er noe som kan løse et problem på en global scene. At man kan skalere med partnerne sine. Vi har veldig mye gode dialoger med folk som forstår det, men det har også vært ganske mange dialoger med folk som kanskje ikke helt har skjønt hvordan det er. Dere spiller jo rett inn i disse makrotrendene. Og det er veldig fint for Ekkornes å ha med dere på sitt ESG-regnskap. Det er akkurat det. Så dere løser problemer på flere dimensjoner. En ting er den faktiske problemen med lager. En annen ting er at de opererer miljøvennlig. Det er jo viktigst på at når Ekkornes selger et produkt igjennom en sekund, så får det jo klimadata tilbake. Og det er jo ting som, i hvert fall når man er børsjonsrett som Ekkornes er, og som delen av dataen, partnerne våre her, så er det jo, man må jo faktisk levere klimaetenskap, og med EUs nye Green Deal, som kommer neste år allerede faktisk, og vil bli utgitt etter hvert, så er det også ganske utstengelige krav til mebbelbransjen, også til eiendomsbransjen, og der bidrar jo sekunder med teknologi som veldig enkelt gir klimaet tilbake da, på hvordan det fungerer. Ok, jeg håper du har tenkt på spørsmålet, hva er det viktigste du har lært som gründer, men Men før det, er det et nytt spørsmål, og det er det neste spørsmålet. Hvordan bruker dere AI, bare for å stille det sånn, eller KI, i sekundo? Jeg elsker AI selv. Jeg har CTO-en hos oss, Torstein, vi har på en måte nerdet og fanboyet over AI hele tiden. Vi ble kjent en gang. Så lenge jeg ikke kjente den. Vi har hatt en veldig barneskjøtt tilnærming til den. Han var utrolig fascinert over hvordan dette funker. Han har vært veldig fremme i skoene på å implementere det i alle workflows. I sekundet og nå siste sted var det et eksempel hvor en utrolig dyktig operations manager lager medarbeidene vår, Tideman. Han sendte en melding til meg og var litt sånn: "Nå er det perfekt engelsk. Nå er det slasjert, mann. Du pleier ikke å skrive så bra engelsk, kan du da? Tett klipp deg." Det har jeg fant ut at han da har. Vi har klart å gjennomsyre det i organisasjonen vår veldig bra. Så bruker man jo, vi har et prosjekt med Skattefim blant annet, hvor man bruker AI til å prise varer, som er en fantastisk kul greie å gjøre med teknologien på et high level. Men det morsomste er kanskje at vi har fått liksom at i sekunder så har jeg fått det å bruke AI veldig kult, og man ser at man sparer så mye tid da, RF på en måte. Ja, for å være et eksempel, du hadde et eksempel her, men er det noe sånn eksempel som går igjen, som dere har sånn? Ja, mange. Som er i en del arbeidsflytene deres? Mange, jeg kan ta et eksempel med at vi disse produktene vi selger, de må jo, ja, på en måte. De må legges ut på markedsplassen. Og da er det omtrent kun AI-basert med tanke på tekstgenerering. Ja, men er det sånn at dere manuelt går inn i chat-GPT og skriver og får en beskrivelse tilbake? Eller hvordan gjør dere det? Det er integrert som man jobber med. Og så har vi også for eksempel på kundeservice integrert autosvar. Sånn at man får en mail, så legger det alle draft klart på hva man skal svare. Ja. Jeg er veldig fan av praktisk anvendt AI. Jeg er veldig nysgjerrig på hele aspektet, men kanskje det er noe aller gøyst, hvordan man kan ta og empower et bra ord, eller få folk som i utgangspunktet ville gjort ting manuelt, til å bli supermennesker ved å bruke AI. Og som grunder som ønsker å ha bestemmelighetens økonomi, så er det en fantastisk anvendelse av AI. Absolutt. Ok, og så nå til spørsmålet. Hva er det viktigste du har lært som grunder? det viktigste jeg har lært er at man alltid må tjene penger. En sunn og bærekraftig økonomiselskap, personlig så, første selskapet jeg bygde så hentet vi ingen penger. Så da måtte man tjene penger hvert år, det var ikke noe man kunne. Og det er på en måte veldig gjennomsyret da, hvordan jeg ser på det å bygge selskap. Så, Jeg tror det å aldri gå på kompromiss med at det skal være en sunn forretningsmodell i bunn, vil også gjøre at man reduserer sjansen for wipe, altså man reduserer sjansen for å gå kunk på et punkt veldig mye, og da får man også alle de fantastiske sidene av oppsiden der da, med å bygge en bedrift. Men tenker du at Man kan tenke sånn på alle selskaper, for det er vel noen selskaper hvor du faktisk må bygge ganske mye, eller la oss si at det er en ny bil da, bygge en ny bil, eller whatever. Det er en del ting som krever enorme upfront-investeringer før du kan tjene penger. Eller tenker du at det er et prinsipp som du kan teste? Nei, absolutt ikke. Men jeg tror at, la oss si at man kan bygge et bilselskap da, så må man jo kvantifisere hvilke kostnader som er one-offs, hvilke kostnader som er start-up-kostnader, og så kan man likevel bruke argumentet om at det må ligge en slik forretningsmål i bunn, hvis ikke vel søndagsskapet aldri lykkes på sikt da. Så det handler jo stort sett om å kvantifisere kostnader også. Som jeg sa i stedet for kunden, da har jeg også investert en del penger i teknologibygging for eksempel, Men det er på en måte engangskostnader som man bruker for å bygge teknologi for å facilitere for vekst, og ikke gjentagende kostnader som kommer igjen hvert år, hvert år, hvert år. Fordi man ser jo... Mange selskaper som har hentet penger i gode tider har benyttet anledningen til å hente veldig store summer, som er at man har brent ekstremt mye penger, som man kunne gjøre i gode tider. Men så ser man at den fundamentale forretningsmodellen kanskje har blitt litt skudd, fordi man har brukt penger man ikke nødvendigvis har trengt å bruke. Og det ser man jo som en slags makt og trend i startup-miljøene. Og det er noe som jeg tror det er fort å glemme da, når man bygger et selskap, at hvis ting går dritbra, så er det ikke så farlig med den forretningsmodellen, den kommer etter hvert. Men for meg og oss som bygger sekundus, er det på en måte noe veldig fundamental ting da. Hva vet du om du investerer i andre selskaper? Jeg har ikke investert i noe annet enn sekundo enda. Ja, og du kommer sikkert til å gjøre det? Det er planen, ja. Ja, og da kommer du til å se til selskaper som klarer å tjene penger? Så det må være en sunn forretningsmiddel i bunn. Det er det jeg bedre måtte si det på. Og hva er en sunn forretningsmiddel? Det er en forretningsmiddel som... Ja, lønnsom enhedsøkonomi. Man ser at grunndriften er riktig. Ok, Eirik. Det har vært en fornøyelse å snakke med deg. Jeg ønsker både deg og Sekundo masse lykke til videre. Tusen takk. Og så trenger jeg en annen funksjon for å kunne holde den hvite fra stolen som er på sjekken ditt. Jeg skal se om jeg har gjort noe kjapt der. Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, og så sees vi neste uke. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.