Teksting av Nicolai Winther
Teksting av Nicolai Winther
Hei, og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er Alfred Bjørlo, som er stortingsrepresentant for Venstre, medlem av næringskomiteen og næringspolitisk talsperson. Velkommen, Alfred. Tusen takk for det. Det er en gammel kinesisk forbannelse som heter «Måtte du leve i interessante tider?»
Vi lever jo i relativt interessante tider, både globalt, hva som skjer av kriger, klimautfordringer, nettopp gjennom pandemi, og i Norge med masse ustabilitet, kroner, kortsvak. Og nå hevder også mange gründere at vi har en næringsfintlig regjering.
Men vi skal ikke snakke om hvorvidt de er næringsfintlige eller ikke. Grunnen til at vi inviterte deg til studio her i dag er egentlig for oss å snakke litt om hva er det som skjer, og med den erfaringen du har som politiker, hvordan ser man på gründerskap, selskapsbygging, et cetera, fra et politikerperspektiv? Fordi det er interessant, bare sånn jeg bit meg merke i, at det er en sånn ...
Jeg har inntrykk av at man klarer å stå i ting veldig hardt, og være sikker på sin sak uten å ta inn over seg noen innspill. Det fremstår sånn, det er ikke sikkert det stemmer. Så jeg lurer på hvordan politikere tenker rundt det som nå foregår. Men før vi snakker om det, så må jeg forklare litt fra ditt perspektiv, hva er det som har skjedd nå? Hva er det grunnerne er så harnisk for?
Jeg tenker at det jeg opplever veldig mange grunner av småbedrift, egentlig bedriftsfolk utover dette landet er ganske forbanna på nå, er at de opplever at Norge har gått fra et land der ting er svært.
stabilt, du vet hva som skjer fra år til år, du er kanskje ikke helt happy med alt, altså for eksempel vi har hatt for mye skatt i Norge i alle år og mange har vært misfornøyde med det, men likevel du har liksom visst omtrent hvordan rammevilkårene er men det som har skjedd de to-tre siste årene er nok en opplevelse av at nå er alt i spil, og alt kan endre seg fra år til år, og skattesatser flyr og hopper opp og ned, det dukker opp ekstraordinære avgifter, helt uforskjellig
uten at det blås, altså en differensert arbeidsgiveravgifte. Det har blitt en politisk retorikk som jeg tror mange bedriftsfolk opplever som fientlig, rett og slett. Et annet klima, både retorisk og da politisk i form av nye skatter og avgifter. Og så tror jeg det som da skjedde for hvis vi ser på start-up-miljøet spesielt, det var jo at
2024, da kom regjeringen på banen ved starten av året og finansministeren sa at i år skal det i hvert fall ikke bli noen nye overraskelser. Nå blir det ingen flere hevelser av formueskatten og sånt. Vi har lyttet, nå kommer ingen overraskelser. Og så tok det vel en måned eller to, så kom denne eksitskatten helt ut av det blå, innført med tilbakevirkende kraft. Det tror jeg var en sånn dråpe som fikk begre til å fly til Oslo.
over for veldig mange utover i næringslivet. Så hva er formusskapen og hva er exitskapen?
Ja, altså formueskatten er jo hovedprinsippet i Norge og i skatten i Norge, at du blir jo skattet ut fra det du tjener, ikke sant? Personer har inntektsskatt, bedrifter har selskapsskatt, og så har du jo da hatt formueskatt, som da en, altså egentlig er jo formueskatten, altså det har blitt kalt skatte,
Skatt på rikdom, altså det er skatten på det å eie veldig mye verdier. Altså det rikeste skal bidra mer inntil fellesskapet. Formøskatten er en måte å få deg som har formø til å bidra mer inntil fellesskapet på. Altså det er jo det enkle prinsippet. Ja.
Og så er jo utfordringen at formue kan være fryktelig mye forskjellig. Det kan være privathus og hytte og dyre biler og båter, eller det kan være at du eier aksjer, du eier bedrifter, eller aksjeposter, eller har et eierskap i bedrifter. Og formueskatten rammer jo begge dele.
Og det er jo noe av det som jeg forlegger og mange opplever som den store, og ikke minst mange utenrigslivet, opplever som den store utfordringen med den. Altså den skatte teoretiske verdier som har betalt med reelle penger i cash inntil staten. Ja, så for eksempel den aksjeposten du eier da, det er jo ikke noe likvide penger, det er ikke likvide penger du har, ikke sant? Men man skatter
Man skattes basert på den verdien du har i aksjer, gitt i et selskap for eksempel. Riktig, riktig. Og den eneste måten du har fått tak i deg penger når du skal betale skatten på, er ofte å ta ut utbytte fra det selskapet. Og så har du jo da en utbytteskatt. Så du må ta når du har hentet ut utbytte, og så må du bruke det som du har sittet igjen med når du har betalt utbytteskatten til å betale formueskattene. Og det er jo da dette her begynner å bli krevende. Hvis man har 100 kroner da, bare som et eksempel.
Man skal ta ut 100 kroner fra et selskap, så er det en utbytteskatt på 38 prosent. Så da sitter du med 62 kroner. Og så skal du da bruke disse pengene på å betale en formudskatt basert på det eierskapet du har i selskapet. Så la oss si at det tilsvarer for at du skal liksom... La oss si at det er 62 kroner du skal betale i formudskatt, for å si det enkelt. Så må du ta ut 100 kroner
Så du reduserer eierskapet ditt med 100 kroner, og så må du betale det. Ja, og det er jo da en skatt som må betales av norske statsborgere som er eiere av bedriftet. Men hvis det sitter ei bedrift rett over veien som har eier fra utlandet, for eksempel, da slipper de å betale den skatten, og må gjøre det. Og dermed får du også denne urettferdigheten, altså det at
og sier da pengene i praksis ofte må hentes fra bedrifter, så betyr det at en bedrift som har norske eier vil få en liten konkurranseulempe i forhold til utenlandske eier. Et helt konkret eksempel var å besøkte Åsburgerier i Drammen noen par vekker siden. Der er det siste store norskeigde, familieigde burgerier så igjen. Alle der store konkurrenter, Karlsberg og andre, er jo utenlandskeigde. Så det
Så det er sånn at når de da sitter og forhandler med dagligvarekjedene om små promille i fortjeneste, det er jo digre kontrakter, ikke sant? Altså det er på en måte, det de betaler i form av skatt, det er på en måte forteiret konkurransemargin på rolle til de store utenlandske kjedene. For å ta et sånn helt praktisk eksempel fra en bransje som mange kjenner. Så det høres jo veldig rart ut, ikke sant? Det du sier der, at man skal da favorisere utenlandske eiere. Så hva er, i en måte, utenlandske
uten å gå inn i en sånn partipolitisk debatt her, men hva er motargumentet mot det? Hvorfor er det da like? Altså, motargumentet mot det er jo litt det jeg var inne på i sted, at altså, i Norge så ønsker vi at vi skal ha også et utjamnende skattesystem, der de som sitter på mye penger og verdier skal ikke kunne, nær sagt, slippe unna å betale skatt. Du skal ikke kunne sitte og
sitte og være kjemperik, også ved hjelp av kreativ skatteplanlegging, være null skatteytere og ikke betale skatt, men vanlige lønnsmottaker må betale ganske mye skatt. Så formueskatten, ideen med den, for å ta det litt i forsvar, er jo nettopp det at du skal sørge for at de som sitter på mye verdier skal være med å betale og bidra inn til fellesskap, og det har også vært mye brukt
argument, nå blir det kranglet litt om om det er rett eller ikke, men uansett, det blir brukt mye av et argument at tar du vekk hele formueskatten, så vil du sitte igjen med flere tusen rike nullskatteytere i Norge. Og det er
ønsker ikke vi, og det kan ta vekk litt av legitimiteten i helskattsystemet og alt sånn at det er jo på en måte det. Og formueskatten har nok, altså i hvert fall hvis du tenker på beskattning av privatformue, så har det nok en reell effekt på den måten. Men den har også blitt en politisk symbolsak på at, altså, er
er du for formueskatt for liksom å ta perspektivet til den politiske venstre sida da er du for formueskatt så er du for utjamning for at det er rike skal gi til deg fattig og så videre og er du mot formueskatt
da vil du beskytte deg rikeste og bryter deg ikke om fattigdom. Det har fått en symbolverdi utover kanskje det det reelt sett handler om, i hvert fall hvis du ser det fra perspektivet til en vanlig bedrift eller aksje. Jeg har inntrykk av at det har blitt mer polemisk og ekstremer. Enten så er du for, eller så er du imot. Men finnes det ikke et sted i midten?
Jo, altså, du kan si at det som har vært bra med Norge i veldig mange år da, er at du har hatt breie skatteforlik som har stått seg over tid. Altså skatteforlik som både typisk Arbeiderpartiet og Venstre, KrF, Høyre i alle fall har vært med på, sånn at du kunne være trygg på at ikke alt for mye endrer seg om det skal bli skiftet fra en rødgrønn eller en blågrønn regjering, så har den hatt bra
hatt breie skatteforlik, og i de skatteforlikene har en moderat formue skatt legget inne. Og så kan du si da når under regjeringen Solberg fra 2013 og frem til 2021, da var jo Venstre og Midtpartiet med og styrte,
Da var politikken til den regjeringen at vi ser at formueskatten har så ueldig side at vi ønsker å gradvis redusere den, men ikke oppta den helt vekk, men den ble redusert litt, slik at bedriften i hvert fall skulle være trygg på at det ble ikke mer og mer og mer skatt.
Så jeg tenker at og tilsvarende når du i årene før det hadde en Arbeiderparti-Sentparti-SV-regjering så skjedde ikke noen dramatiske endringer i form av skatteordninger. Det var rimelig stabilitet, tror jeg den var lov å si. Og det er på en måte det som nå har endret seg med den nye regjeringen. Og det er også at jeg opplever
ble i hvert fall at når jeg nå snakker med mange ute i næringslivet, så ser jeg at ja, nå har formueskatten i praksis blitt, eller formueskatt belastninga har i praksis blitt doblet på to-tre år. At nå stoler jeg ikke lenger på hvis nå jeg går venstre og sier at ja, nå vil vi redusere den litt sånn knepp for knepp i året fremover. Da tror jeg ikke på det lenger. For nå er bare alt i spil, og
og alt hoppet opp og ned hele tiden. Og det tenker jeg har på en måte vært med å polarisere debatten litt, at nå er du nesten der at skal det være en truverdighet i hvert fall ute i næringslivet, så må du si at formueskatten på arbeidende kapital, altså aksjeavnærings- egenom, etter min vurdering, i praksis må vekk for å gjenvinne den tilliten. Men var argumentet for å ikke ha, altså, hvor ikke
ha et bredt skatteforlik, det vil si å forankre det i større deler av Stortinget enn kun det lille flertallet. Hva er argumentene? Fordi det er som du sier, med neste anledning så kommer noen rand tilbake, og så er det sånn frem og tilbake, og det er det verste som kan skje for en bedrift, at det er ustabilt
Så hva er argumentet for... Absolutt. For å ta litt nordende, jeg er jo venstrepolitiker i opposisjon til regjeringen, men for å sette litt inn i deres ståstad og hva de har tenkt i disse patrioner, så er det jo... Altså, deres...
og som selvfølgelig delvis er rett og, er jo at det har vært helt spesielle tider vi har vært igjennom, som du også var inne på i starten, ikke sant? Med krig, med en enorm omskifting i verdensøkonomien, med behov for å gjøre ganske svære økonomiske grep på ganske kort tid, og i kjølvattnet av covid og alt selvfølgelig, som da gjorde at denne regjeringen har tatt ganske kraftig
kraftige skattegrep veldig raskt som ikke forenkreier et bredt forlik og deres poeng da var jo at dette måtte gjøres rådgivende
raskt for å handle om å få neste års budsjett til å gå ihop. Du hadde ikke tid til den vanlige prosessen med å kjøre et bredt skatteutvalg, bred forlik. Du hadde ikke tid til det. Du måtte bare gjøre noen grep veldig raskt. Og derfor kom for eksempel opp dette med denne ekstra arbeidsgiveravgiften på lønne over 750 000. Det er jo et sånt klassisk eksempel på noe som kom helt ut av det blå. Ikke har vært ut på høyring i det hele tatt, men da var regjeringen veldig tydelig på å si at dette
det er en ekstraordinær tidsbegrensavgift, den skal vekk igjen når vi er i litt mer normaltid. Og så er det jo en del av oss som har vært hele tiden uenige i avgiften, og vært veldig tydelig på at du kan ikke bare si at den er tidsbegrenset,
da må du i hvert fall si hva datoren skal vekk fra, nå har vi nå heldigvis omsider fått den datoren da, så den er ute. Men poenget er i hvert fall at det har vært veldig spesielle tider, men det som er litt interessant er jo at midt oppi alle disse her helt kaotiske ruskete tiderne de siste par årene, så har du også hatt et sånn godt gammeldags skatteutvalg som har jobbet med grunnlaget for en skattereform som det kan være grunnlag for en brei enighet om dette Torvik-utvalget. Ja.
Og det Torvik-utvalget peker jo blant annet på at formueskatten er noe av det som bør ned i et helhetlig skatteutvalg. Men det har i hvert fall da den regjeringen, den ballen egentlig nå, den regjeringen død nå i revidert nasjonalbeskjed som nettopp kom, der sa det at de kommer ikke til å følge opp Torvik-utvalget.
og heller ikke det om å redusere formueskatten. Så dessverre, men du kan si, hva er argumentet for å ikke ha brei forlik? Altså, det tydelige er jo politiske forskjeller. Så det må jo på et eller annet vis bety at Dagens Regjeringsparti mener dette er en god sak i det store bildet da. Og kanskje da nettopp på grunn av den symbolverdien som formueskatten har,
og med en skatt som synlig er at du er veldig opptatt av å få til utjamning og at riket skal betale mer skatt og så videre. Ja, så det er symbolet. Altså det er sånn, ok, vi gjennomfører den politikken vi har sagt vi skal gjennomføre, som er i tråd med våre ideologiske verdier da. Men her er det jo, jeg har inntrykk av at det er Senterpartiet som har egentlig stått i bresjen for det, men Arbeiderpartiet er vel jo, står jo bak og er enige i, altså det er jo noe de er
Ja, akkurat det der er litt sånn komplisert. For egentlig er jo formueskatten en viktigere ideologisk symbolsak dess lenger ut på den politiske venstre siden du kommer med. Rødt kunne sikkert gjennom 1000% formueskatt om å bare gå inn og konfiskere bedriftene. SV er veldig opptatt av formueskatt, og mener det kan bli mye høyere. Arbeiderpartiet også. Jeg tror ikke det er rett å si at det er Senterpartiet som er positivt
er pådrivende for å få mye skatt. Det tror jeg ikke er rett å si. Nei. Altså, de er mer, egentlig er det et klassisk sentrumsparti som er ganske pragmatisk og moderate, men greia tror jeg mer er det at de har nå en gang finansministeren. Og finansministeren er nå han som har jobbet ny å forsvare i regjeringen sin skattepolitikk, og derfor gjør han det. Så jeg tror nok en
enda det er SV og til del som er bærtpartiet som podriver. Jeg tror ikke det er ferdig å si at Senterpartiet podriver, men han sitter i den rollen og er samtidig leder i Senterpartiet. Ja, nettopp. Så han har finansministerposten, og dette er et forlig mellom SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Og så må jo da han fronte dette. Ja, ja.
Det må han gjøre, ja. Og det er litt sånn at når de da har bestemt dette her og blitt enige om det, så er det jo hans jobb å prøve å forsvare det hele hjertet. Men akkurat det der, den delen av
Det er den delen med å være politiker som jeg tror mange sliter med. Hvordan er det å fronte noe du egentlig ikke er enig i? Det er ofte sånn du må gjøre det som politiker. I hvert fall når du sitter i regjering, så er det ofte sånn. For da er det gi og ta. Det er beinharde forhandlinger på bakrommet. Og spesielt det som har med budsjett, pengebruk og gjøre.
Nesten en kvart politisk parti har gått til valg på en masse flotte ting og en masse løfte og lovnader, som ofte tilsammen er ganske dyrt. Og så kommer du i regjering. Du må samarbeide med andre partier for å ha flertall. Da må først de partiene bli enige om hva er viktigast for oss, hva kan vi legge litt til side, og så må du prioritere og tolke kamper der.
Og så kommer du da inn i disse her helt forferdelige budsjettprosesserne der finanspartementet kvart år sier at i år er det mindre penger til DISP enn noen sine. Her må det bare kutt, kutt, kutt, kutt. Her er vår kuttliste til deg. Og så er du på en måte i gang. Det er rimelig heftig og krevende runder som stort sett skjer bak lukka døra der, men som resulterer i det budsjettet
Du får lagt frem, og da har, og da må på en måte en statsråd, og da kan en statsråd ha gått på veldig stygge tap på saker han egentlig har kjempet for, og egentlig vil ha hatt på en helt annen måte, men da må han egentlig enten velge å si at dette er så viktig for meg at jeg bare går av som statsråd og forsvinner ut av regjeringen. Det skjer veldig sjelden. Eller så må han eller hun stå i det. Ja, da var det kanskje litt av utfordringen vi får FRP, var det ikke det? Ja.
som egentlig har gått hardt ut mot mye, og så kommer det regjering og... Det er helt fint. Ja, det er et kjempegodt eksempel. FFP-valget er rett og slett å gå ut av regjering. Det var bare en sånn sak som for å utsige deg så litt sånn absurd ut. Det handler jo om en...
kvinner som hadde en terroristdom som fikk komme tilbake til Norge, som de mente de ikke kunne stå inne for, og så videre. Så det virker jo så ganske sånn lite enkelt sak, men det var summen av at de opplevde at her ble det regjerings
stående ansvarlig for for mye som de ikke følte de egentlig kunne stå innenfor, da er det bedre å være utenfor. Og det er klart, det kan alle partier til en kvart tid velge å gjøre hvis du er i regjering, men det er klart, det sitter langt inne, for du har jo veldig mye mer makt når du er i regjering, styrer departement, styrer dag-til-dag-politikken, så det er en ganske tung beslutning å ta, altså.
Ja, det skjønner jeg. Og vi skal komme litt tilbake til det, men tilbake til formudskatten. Det er en generell idé om utjevning, at de som er rike skal betale litt ekstra, og ikke minst for å sikre legitimitet til skattesystemet, om at ingen skal betale null i skatt. Absolutt. Det er kanskje det viktigste prinsippet, faktisk. Ja, altså politikk, ja. Hvorfor vi skal forklare historikken til formudskatten, hvorfor vi har den, og hvorfor det har vært, tross at det er rimelig brei politisk enighet om at du skal ha
en eller annen form for formudskatt, så tenker jeg det oppsummerer det fint. Og så nå fikk vi jo da den exit-skatten. Det var jo fordi vi så, da man innførte denne formudskatten, var at mange flyttet til Schweiz.
Så da antar jeg at den exit-katten kom som et svar på det. Kan ikke du forklare hva den exit-katten går ut på? Ja, det er jeg skulle si, det var ikke min rett til å forklare det, for jeg er veldig uenig i måten jeg har gjort på selv, men igjen, jeg skal prøve å gjøre det. Altså, du, frem til for, jeg tror det var for to
for to år siden, 2022, så hadde du et, det jeg tror må være rett å si, var et hål i skattesystemet, som gjorde at hvis du valgte å flytte ut fra landet, så var det en femårsregel, så gjorde det at etter fem år så fikk du løytverdiene. Altså du slapp å betale skatt på det du hadde tatt med deg ut av Norge etter et visst antall år. Så du kunne på en måte kvitte deg med skatt ved å flytte ut.
Så det ble jo da rydda oppi for et par år siden, faktisk. Men det er på en måte litt sånn... Det er egentlig det som jeg tenker er exit-skatten. Det er den der, at det skal ikke være et smutthål for å rømme fra landet og rømme vekk fra en skatteregning på den måten der. Så du er egentlig enig i prinsippet om en exit-skatt? Absolutt, absolutt, absolutt. Det synes jeg er et godt prinsipp. Men så er det jo det at...
to ting har skjedd eller en ting har skjedd rett og slett og det er jo nettopp det du sier at med den kraftige øyken i form av skatt som dagens regjering og SØ har ført så har du fått en massiv utflytting av landet av de med mest penger massiv og
Og det gjorde at regjeringen opplevde igjen at den måtte til å gjøre mer grep og mer innstramninger i den modellen her igjen. Og da er det det kom disse nye og enda mer skjerpe exit-reglene som sier da, hvis jeg nå tar det på husken, dette er jo ikke mitt skatteskatt, men at du...
må, altså, selv om du da, det er en teoretisk verdier, bare verdier på papiret, du er med når du flytter ut av landet, så må du betale skatten på deg, hvis du ikke har flyttet hjem etter 12 år. Og de tilsvarende andre veien. Altså, du, det er en skattlegging på teoretiske verdier. Ja.
Det er ikke rart at det har utløst det rasseriet det har gjort, det ekselskatteforslaget som kom, men tilbake til hvorfor kom det? Igjen er vi tilbake til det her med politisk symbolikk, for dette har vært en kjempeviktig politisk sak for SV.
jeg har vært super opptatt av den exitskatten og får mer og mer innstramminger på den så i et av de budsjettavtalene mellom regjeringen, regjeringen er jo bare partisentparti og så inngår de budsjettavtalmessig på Stortinget for et år og enten i fjor eller i forfjor, det husker jeg ikke men der lå de i hvert fall inne som punkt i den enheten at regjeringen skal komme tilbake med ytterligere innstramminger i exitskatten og det er det nå regjeringen har levert på så igjen kan du si
Ja, er dette fordi Trygve slagshold, og er det en personlig brenne ekstremt sterkt for at dette måtte gjelde? Nei, det er ikke sikkert. Altså, ingen av oss vet, men jeg er ikke overbevist om det. Men jeg tenker at først og fremst gjennom dette, fordi at dette hadde jeg lovd SV å gjøre,
og det må de levere, ellers blir SV så forbannet at det kanskje ikke går nybeskjøtt avtale hvis de føler de ikke kan stole på det. Så jeg tror ikke det ligger mye av den type politisk dynamikk bak det. Så det er...
Du tror faktisk at kanskje Vedum ikke har det så godt om dagen? Hvis vi skal spekulere. Det blir spekulasjon. Han er superenig i det, og av helset hjertet, mener at det er bra. Det vet jeg faktisk ikke noe om, men poenget mitt er i hvert fall at
Det trenger ikke å være sånn. Det kan også hende at dette gjør han rett og slett fordi de har lovd SV å gjøre det, og det må de levere på. Hvis man ser på Senterpartiet da, og Senterpartiets ideologiske linje, så har ikke den type exitskatt eller formusskatt, den har ikke noen sånn trygg dekning i stedet.
i Senterpartiets ideologi, har du det? Nei, i alle fall ikke formueskapen. Og det er jo noe av det som har overrasket meg også, ikke sant? For at Senterpartiet er jo vanligvis veldig opptatt av det norske, ikke sant? Altså er opptatt av norske, vi skal ete norsk mat, og det skal være Norge utenfor EU, og vi skal bestemme selv og selv rådrett, og norsk, norsk, norsk. Det har vi vært opptatt av i alle sammen en gang. Og da er det jo litt sånn,
pusser at du da er med og har en stadig høyere sær skatt for norsk eierskap av bedrifter kontra utlandske eierskap, som vi også nå ser i praksis føre til at bedrifter blir solgt ut av landet. Så jeg skulle til å si, hvis man setter seg inn i en senterparti-ideologi, så er det veldig uforståelig at
en særnorsk formuskatt er en god idé. Det burde jo nesten vært sånn at jeg som venstremann og venstre, vi er internasjonale, liberale, vi er opptatt av Norge, Indien, EU, Europa, så vi kunne jo mer si at jo jo, men det er ikke så farlig, Krens og eget bedrift, så det får ikke være så farlig, men her er på en måte posisjonene byttet opp. Ja, ikke sant. Og når det gjelder Arbeiderpartiet, så hadde ikke de vært en sånn, altså
Arbeiderpartiet er jo et sosialdemokratisk parti, og det er jo venstresiden av politikken, men det har vel vært venstresentrum. Og det har jo egentlig vært en sånn, jeg føler at både Høyre og Arbeiderpartiet har egentlig styrt med en balanse i sentrum, begge to. Så kan man si her at her har SV fått veldig mye
Har SV vært en sterk stemme her? Det er en del av forklaringen ja, og det er jo et faktum, for det at du ser at i noen av disse beskjedt forlikeende inngått på Stortinget, altså beskjedt enighetene på Stortinget, så har SV fått gjennomslag for å skjerpe formue- og utbytteskatt enda mer.
mer. Men samtidig så har det også legget skjerpa for mye skatt inne i budsjettforslaget fra Arbeiderpartiets senterpartiergjeringer. Så det har nok vært, tror jeg, et, likevel et drive på at i hvert fall at Arbeiderpartiet har opplevd at det står seg i deres politisk fortelling akkurat nå. Ikke sant? Altså husk på det at Arbeiderpartiets valgkampslagord i 2021, husker du? Alle skal med? Ja.
Nei, det var tidligere. Nå er det vanlige folkstur. Nå er det vanlige folkstur. Og når det er vanlige folkstur, så må det på en måte være noen andre som det ikke er sin tur. Og hele poenget med vanlige folkstur var jo de på grasrota, de som har minst, de som står med hodet i handen, ikke sant? Og hvis det er de som skal få mer, da ligger det en sånn logikk i det at da må det være noen andre
betale mer, så jeg tror nok at det lå litt i det der Arbeiderpartiet og sitt prosjekt. Men er ikke det, altså, vi ble enige om å ikke ha en sånn partit-partit debatt, fordi det er jo ikke noen i Arbeiderpartiet til å forsvare seg, men det er interessant å snakke åpent om det, fordi dette er jo noe du har erfaring med.
Men er ikke det den retorikken, når det er vanlig folkstur, så setter du opp noen grupper mot hverandre i det? For det første er det hvem er vanlig folk? Det er interessant, men det er jo en antydning til at de som har minst sin tur. Og så er det noe med at det er noen andre som har fått noe tidligere, så nå er det deres tur til å få noe.
Og så anerkjenner det på en måte ikke en slags økosystem, at de henger sammen. Det er ikke sånn, man er ikke isolert, man er ikke isolerte grupper, de lever sammen. Så det å fjerne en mygg fra et økosystem, det får konsekvenser for hele næringskjeden, ikke sant? Så det er noe der da. Altså det er sånn, ok, vi er ikke et økosystem, vi er grupper mot hverandre, og vi har tatt, nå tar vi og kaller det de svakeste partiene.
Jeg er helt enig i det, og det tror jeg nok er litt av grunn til at du har et problem med å komme på det valgkampslagordet nå, og det er en enkel grunn til at Arbeiderpartiet totalt har sluttet å bruke det. Jeg håper bare at folk løy med det. Jeg tror ikke det funker i et land som Norge, der vi er så avhengig.
avhengig av hverandre. Altså, jeg kommer jo fra kysten av Vestlandet selv. Det er jo samfunn som er bygget på privat næringsliv, private initiativ. De har prøvd der å konstruere opp
konflikt mellom dette her forferdelige næringslivet som utbytte oss, som vi nå må ta for at staten skal gå inn. Det ble en fortelling som jeg bare så totalt på tvers av virkeligheten i Norge. Så jeg tror ikke det funket, og så kan det også, igjen for å ta litt i forsvaret, så var det jo maks
med at tre måneder etter valget så feukstrømprisene i været, ikke sant? Krig, galopperende rente. Altså det har på en måte hatt alt mot seg da. Som gjør at det har ikke akkurat vært vanlig for folk å få det bedre. Folk har opplevd at de har fått mindre ord. Det er også vanskelig.
vanlige folk, ikke sant? Så det har jo vært kanskje en sånn makssammentreff og av uflaks i tillegg til at det polariserer. Driver du egenbedrift og bruker mye tid på innkommende fakturer? Med regnskapsprogrammet TripleTex gjør systemet mye av jobben for deg og bokføringen går av seg selv. Den nye bilagsautomatiseringen håndterer EOF-fakturer og foreslår konto, prosjekt og avdeling for bokføring. Det frigjør både tid og ressurser så du kan fokusere på langt viktigere oppgaver.
Med TripleTex får du alt i et system. Regnskap, faktura, lønn, årsoppgjør, reiser og utlegg. Bli en av de 120 000 bedriftene som har valgt TripleTex. Besøk TripleTex.no og prøv gratis i 14 dager. Jeg har sett opp motsetninger som uansett, jeg mener, er helt feil i et land som Norge. Altså nå har jo vi har exit-skatt og vi har reformutskatt, og det har vært et voldsomt opprør blant gründere mot dette. Og
I en sånn situasjon så virker det som om at regjeringen da egentlig bare turer på med sitt. Altså det er sånn utenfra. De kjører på og står hardt i det. Men hvordan er det egentlig? Hvordan ser du for deg diskusjonen på innsiden? Snakker man, eller tar man disse diskusjonene, ser man faktisk på muligheter for å endre på disse tingene? Eller er det viktig presipsak å stå på sitt?
Jeg tror nok at den på innsida tar diskusjonene. Altså hvis du tar formueskapen da, så tror jeg nok at der blir det ført reelle diskusjoner på innsida om hva som er rett å gjøre. Men der har jo nært seg grunnen til at Norge er et tilleggsutfordring i å vinne fram. Og det er jo at til nå har vi stort sett bare snakket om politikk og politikere.
Men det er klart at embedsverket, byråkratiet, er jo veldig mektig i Norge, og det aller mektigste er finanspartementet. Finanspartementets byråkrati. De er knalltunge. Og de er eksempelvis veldig for formudskapt. Altså mener de at
god skatteform. Så det er ikke sånn at en politiker sier at du er en sentparti eller bærepartipolitiker i regjeringsapparatet som egentlig synes formueskatt på arbeidskapital er en helt håpløs idé å gjenvare det vekk, så må ikke du bare slås politisk for det, men du må også slås mot embedsverket i fagdebattementet som er ansvarlig for skattepolitikken. Så embedsverket er egentlig et sånt kraft som egentlig pusher for formueskatt? Ja, det vil jeg si deg
Det vil jeg si det er. Og det har du sett i faglige utredninger og alt. Du har jo tunge fagmiljøer i Norge som mener formue skatt er en god skatteform. Så det er ikke bare politikk dette er altså. Det tror jeg er veldig viktig å huske og ha med seg. Hvis du har en handekraftig politiker som kommer inn som statsråd i Finansdepartementet,
Så hvis du da kommer med et forslag som strider fullstendig mot det byråkratiet mener, så vil det være krevende å få det gjennomført. Det vil være krevende å få det gjennomført, og spesielt når det er en sak som koster såpass mye. Hvis du sier at du skal fjerne hele formueskatten, snakker du kanskje om en 35 milliard, skal du fjerne et par beilende kapital, jeg sier 20 milliarder, da vil Frans Bartmange si at
for det første, dette her er et helt idiot, det er faglig feil. På den andre siden, hvordan skal de skaffe de 20 milliardene? Ikke sant? Og de vil nok ikke være de som jobber hardt for å finne de 20 milliardene. Det vil i hvert fall ikke komme opp med forslag der det entusiastisk sier at dette er en smart måte å gjøre det på. Det vil eventuelt komme opp med andre forslag som helt åpenbart og vil være veldig upopulære og vanskelig å gjennomføre. Ja, det gir deg et sånt pest- eller koldevalg. Ja.
Og så er selvfølgelig alternativet sikkert enda litt verre da, så du blir stående. Men da er det kanskje tilsvarende enklere å få gjennom noe som byråkratiet er enige i. Da vil det gå kjempebra å få gjennom. Ja, det vil det gjøre. Og et godt eksempel på, altså det er jo litt sånn i andre retninger da, men et godt eksempel på en sak som bare ble puttet
pushet gjennom veldig kjapt av denne regjeringen her, det var jo denne grunnrenteskatten på oppdrett. Ikke sant? Den brummelige lakseskatten. Så en helt ny skatt, men som finanspartementet var kjempefor.
For det var jo en sånn skatt der i hvert fall særlig Senterpartiet i førvalget hadde lovd at den skal aldri bli innført på vår vakt, og det kvittes et foreløp voldsomt for det hele tatt å utrede det og styre på. Og så gikk det vel, tror jeg, ett år, og så plutselig var den på plass igjen med en finansminister fra Senterpartiet. Men da er en del av forklaringen at
MBS-verket finanspartementet var super for den her. Den lå klar, den kunne skaffe masse penger kjapt, og de kunne faglig gå god for den og begge den. Så MBS-verket sin kraft i disse prosessene her er ofte svær, og som du sier, man må ganske handle kraftig i statsrådet for å få dette til. Og da er det selvfølgelig en spesiell utfordring når vi snakker om næringspolitikk,
at næringslivet har jo en næringsminister, ikke sant? Og næringsministeren, han er ikke direkte ansvarlig for skattepolitikken. Det er det finansministeren som er. Næringspolitikken lager seg vel i Finansdepartementet, gjør det ikke det? Jo, altså selvfølgelig ikke absolutt alt, men det er klart at det er tungt, altså du kommer ikke vekk fra at skatt er
den tyngste delen av næringspolitikken, den vesentlige delen av det. Så det er en annen ting ved næringspolitikken, det er jo alt som har med arbeidslivspolitikk. Opprør du har hatt ute i bedrifts-Norge nå i det siste, det er jo disse selvstendige konsulentene som mister jobben på grunn av innstramminga i innleggeregelverk. Så det er jo en sånn sak som virkelig har vakt opprør på gråsrota blant enmannsbedrifter.
igjen, du kan utfordre næringsministeren på det, men næringsministeren vil si at dette er arbeidsministerens ansvar, dette er arbeidsregelverk, så det ligger heller ikke som jeg som næringsminister. Nei, apropos det, for nå begynner jeg liksom, jeg ser ikke hvem er det som står bak dette her. Litt sånn konspiratorisk da, men det er jo et element av byråkrati da,
som du er inne på, det er et element av at du har et SV som et søtteparti, ikke sant? Det er et element av disse tiderne vi lever under, altså vi trenger pengene. Og så er det jo, for å skyte inn et fjerde element, Arbeiderpartiet er jo et venst, altså de er på venstre siden av sentrum, ikke sant? Men for å gjøre det litt mer komplisert, så har vi også en ganske sterk fagforening i Norge.
Og den LO-ledelsen vi har i dag er kanskje litt mer politisk og polemisk. Peggy har jo sagt at de rike kommer til å ryke og reise, som blant annet sitter i sentralstyret til Arbeiderpartiet. Så jeg vil jo si at også fagforeningen her,
Har det spilt en rolle? Ja, definitivt. Altså LOs rolle er superviktig. Du kan si at når det gjelder innstrømmingene i innlegg, regelverk og alt det, der har LO spilt en snelt avgjørende rolle. Dette burde deire av store saker å få gjort. Banna mellom LO og Arbeiderpartiet er jo kjempebra.
kjempetette, som du sier LO har fast plass i Arbeiderpartiets sentralskyre, de velger i praksis ledelsen i partiet, for de har alltid leier i valgkomiteen LO betaler høyevis av millioner inn i Arbeiderpartiets valgkamp, Arbeiderpartiet svarer tilbake med skattelett for fagforeningskontrakt altså, her er så tette bandet
som venstremann mener jeg og jeg at det er noen ord du kunne brukt på det som vi ikke bruker i politikk vanligvis, men la oss begrense oss til å si at det er en veldig tette band da mellom LVP og jeg tror du har rett at også i skattepolitikken har du hatt en skjerping av profil for LO som
har delt med personer på toppen av gjerdet, men også med at du har sett en forskjivning i medlemsmassen til LO. Før var på en måte LO veldig dominert av industrien og privat, tilsett i privat næringsliv. Der har utviklingen mer og mer gått mot at tyngd av medlemmer er i offentlig sektor. YP-fagforbundet, fagforbundet forankrer i offentlig sektor, som er
tror i alle fall, dette blir mine påstander altså, men som jeg tror har noe med å gjøre at da misser du litt av det som du hadde i det gamle LO at du var så tett på industrien og deres liv at du
Du visste at den hovedtilsvarende bedrift og bedriftleder var i samme bås. Bryter ikke det litt med den trepartsmodellen som Norge er litt kjent for? Jo, trepartsmodellen. Vi har en arbeidslivsforening, en fagforening og en stat som jobber sammen om å finne pragmatiske løsninger.
Ja da, jo, det er det, men samtidig så er det jo et element av, alltid et element av politikk i det, ikke sant? Og typisk det med arbeidslivspolitikk.
Der vil det jo være sånn at, altså det typiske innlegget, regelverk, arbeidsmiljø, lov, den type ting, der vil det nesten alltid være noen uenigheter mellom arbeidstaker og arbeidsgivers sida. Ikke sant? Altså, der vil ikke de ofte bli 100% enige, og da vil det ofte bety noe om det sitter ei borgerlig eller ei rød regjering om hvem da som får...
og overtake i hvordan det lovverket skal utformes. Men det er rett som du sier, typisk i skattepolitikken har du hatt på mange områder pensjon, ikke sant? Pensjon er jo et område der dette fungerer enda, du har nettopp hatt et bredt nytt pensjonsforlik i
i det. Du ser det til dels, og så er det noen områder der altså, eg som venstre mann mener at trepartssamarbeidet har litt for lenge fått lett lokk på noen viktige debatter i samfunnet, altså typisk sykelønn. Vi har verdens høyeste sykfråver, verdensmester av sykelønnsordninger, men den er på en måte litt sånn beskytt
av trepartsavtalen til sånne AFP-ordningene, ikke sant? Staten er med å betale folk for å gå tidlig ut i pensjon, men det er liksom en del av dette trepartssamarbeidet. Så trepartssamarbeidet er nok levende og ganske sterkt, men på nok
området, så er det så tydelige forskjeller at der vil det også kunne skje ganske raske skifte. Men den der radikaliseringen av LO i skattepolitikken, den er ganske påfallende nå de siste par årene. Så hvis vi skal se litt sånn, eller jo, et siste poeng som er interessert. Altså, næringsministeren, vi hadde jo Vestre på besøk i studiet for ikke så lenge siden, men nå er ikke han næringsminister lenger, men altså, næringsministeren er
skal vedkommende snakke næringslivets sak? Jeg spurte Vesteråndet der, men han svarte ikke bekreftende på det. At i regjering så var det ikke sånn. At næringsministeren snakket ikke næringslivets sak, nødvendigvis, i skattepolitikken. Man hadde sine egne agendaer. Jeg fikk inntrykk av det litt som silo.
Alle har sine ting de ønsker å få igjennom, og man representerer ikke noe andre enn kollegaen man sitter i. Er det slik? Eller hvordan fungerer dynamikken i regjeringskollegiet?
Det kan nok variere litt fra regjering til regjering. Jeg vil faktisk forvente at det er næringsministeren. Når regjeringen sitter på det som heter budsjettkonferansen, det er noen faste årlige store regjeringsmøter der den diskuterer statsbudsjett og prioriteringer og innretninger på det. Jeg vil nok forvente at næringsministeren der snakker om hva er viktig for norsk næringsliv akkurat
akkurat nå. Og akkurat nå tenker jeg du skal nå ligge ganske djupt under en stein hvis du ikke har oppfattet at skattepolitikken er det som er sak nummer en for hele norsk næringsliv nå. Og at han snakket om det. Men jeg skjønner jo på en måte også
Vesterøy at han har ikke lyst til å si akkurat det når han sitter her i studio med deg, og sier det så direkte at jo, men jeg har kjempet, og jeg har argumentert, men dessverre tapt det. Altså, det kan ikke han si på en måte, der og da. Men altså, jeg forventer nok at han tar en fight på det. Men det er jo ikke dermed sagt at han vinner frem med det. For det er jo litt sånn,
utfordringene da, at han skal jo også næringsminister, han er ansvarlig for sitt domene, ikke sant? Master his domain. Hva er det? Det er innovasjon Norge og eksportrådet og noe forskningsråd, penger og litt forenklingsstyr og noen greier. Så det er jo klart at han vil være opptatt av å få resultat på det også. Og få det til. Ja.
Kan man si at, eller tror du at det har vært heftige diskusjoner om skatt i regjering? Ja, det tror jeg det har vært. Jeg tror det har vært en veldig heftig diskusjon om skatt i regjering i den perioden. Ja, og er det slik at, hva er de ulike stemmene internt i regjeringen, tror du? Nei, det er nok...
Ja, godt spørsmål. Altså, jeg tenker, finansministeren vil legge frem, altså, finansministeren vil være veldig tung på labben og ha føringer på det. Jeg vil tippe for eksempel den der krisehausten når det kom ut både lakseskatt og skjerpa formue skatt og særskatter på fornybar energi og ekstra arbeidsgivning. Altså, når alt det kom,
så tipper jeg at det meste av det lå nok i en sånn samlet forslag til pakke som finansministeren la fram. Det ville overraske meg mye om han ikke hadde det, og det kom fra andre hold i det. Det var nok garantert forslag lagt fram. Og da kom så mye på en gang at jeg vil tippe at diskusjonene i regjeringen her ble her er så mye helt
grusomt og upopulært, hva er det aller verste som vi i hvert fall må få vekk og ta unna? Og det kan jo enda være ting som er enda verre som vi ikke har sett. Eller altså for eksempel enda mer opp med formudskatt eller utbytteskatt eksempelvis, at det er lovdelen at den har valgt å ta ned noe, og at næringsministeren da eksempelvis er en av de som har et stemme og sier høyre her, dette går ikke, skal vi ha noe som helst truverdig uten næringslivet sånn?
kan det ikke vi gjøre det på den måten her og få det til. Men det er klart utfordringer med de budsjettkonferansene er jo ofte at hver statsråd sitter og har tøffe jobber med å forsvare sine områder og har kanskje derfor begrenset energien vil bruke akkurat på skattepolitikken på andre områder for noen som ikke er viktig å ta vare på på sine områder.
det. Vil jeg ikke. Det var vel, jeg tror det var Viktor Norman, en av de som tidligere rektor på Hansøskolen, er vel en av de som har fortalt mest åpent om hvor han kom inn som statsråd, helt naiv, at det hadde vært politikken, og hadde med seg masse, som han synes var fornuftige kuttforslag i eiedepartement. Og hadde det med inn, for da regler han jo med at det vil jo han bli belønnet for i neste omgang, hvis han hadde med kutt. Men da bare
tok forhåndsvis mange penger, så hørte han aldri noe mer. Og det er nok litt sånn, det vet jeg alle fleste andre statsråder, at det hjelper ikke å være snill. Du må bare holde på det du har det. Så det er klart det er tøffe feiter i en beskjøtt forhandling av regjering, og hver statsråd vil nok ofte til sjøen sist være mest opptatt av sitt domene. Er ikke det en sånn sykdomstegn egentlig? Jo, det er jeg helt enig i. At det er sånn? Ja.
Jeg er helt enig. Jeg må si, altså jeg kommer jo fra, jeg var ordfører i ti år før jeg nå kom på Stortinget, og jeg savner den der helhetstenkningen, som tross alt hadde mye mer i kommunpolitikk enn et kommunestyre. Og det samme er jo på Stortinget, ikke sant? Veldig mye er låst til arbeid i kommitt, vi sitter i næringskomiteen og jobber med saker, vi heller ikke sånn direkte inne i skatteforholdet.
Det er det finanskomiteen som styrer på. Nå handler det jo veldig mye om digitalisering, grønn omstilling, typisk ting som er...
sektor overgripende. Det politiske systemet i Norge har etter mitt syn ikke gått nok tak på dette her i det hele tatt. Så her er fryktelig mye å rydde opp i så raskt som utviklingen nå går. Og jeg tenker at noe av det som på en måte er litt sånn, tross alt det er bra med det startup-opprø
opprør vi nå ser, er at det er et helt miljø av det som skal skape fremtidsverdier i Norge, som nå virkelig banker i bordet seg at sånn kan ikke vi ha det, og slår alarmer, og det er helt nødvendig i et utrolig egentlig satt og gammeldags politisk system i Norge. For å se litt fremover, tror du at dette vil bli hørt? Hvordan vil det se ut om to-tre år? Altså vil vi...
vil det bli hørt? Ja, jeg, altså, Det er valgen her. Ja, det er akkurat det. Ikke sant? Det er valgen jeg har neste høst. Og ingen vet enda hvor det valget går. Altså,
Nå snakker vi veldig mange som tar det for gitt. Ja, det blir noe regjeringsskifte, for dagens regjering er jo så upopulær, så det blir noe helt sikkert regjeringsskifte. Det er ikke helt sikkert i det hele tatt. Det har vi sett mange ganger at jeg sitter i en regjering og den større løfter seg litt. Kanskje har jeg spart allerede, altså nå har jeg på en måte spaddet ut allerede dårlige nyhetene. Nå har jeg litt godkjent
litt gode nyheter å by på på slutten inn mot et valg, som da kan være nok til å få litt mer oppslutning og så videre. Men akkurat når det gjelder skattepolitikken, så tror jeg jo det er en svær forskjell på om det blir et regjeringsskifte, borgerlig regjering, eller et fortsatt rødgrønt flertall. Er det et fortsatt rødgrønt flertall, tror jeg nesten du kan garantere at det ikke blir noen store endringer i formue-skatt. Altså, det blir ikke noen store endringer i den politikken som
grunn der Startup Norge er forbannet på. Men tror du, ok, for å ikke gå så langt som de valget da, men tror du det opprøret fører til at man vil kunne se noen endringer i dagens forslag? Ja, hvis vi tar exitskatten i seg selv. Ja, for den har vi, ja, nå ble vi så giret på å snakke om andre ting at vi glemte exitskatten. Ja, det kan det enda være
et håp om, tenker jeg. Og grunnen til det er jo at det forslaget som det nå er virkelig raserier og opprør og opprop og alt mulig mot, det er jo et forslag til innretning av eksitskatt som regjeringen har sendt på høyring. Og så kan du si, så er det jo da du og andre spør, hvorfor lytter ikke regjeringen, hvorfor gjør ikke det noe med det? Akkurat der har for så vidt finansministeren et greit svar, for han sa at ja, men nå er jo dette ut på høyring.
Så hele poenget nå er å få inn spill som han kan ikke drive av. Endrer det noe midt i høringsrunden? Det er på en måte forståelig. Det er fristen i dag, vil jeg tro. Ja, fristen i dag. Så der er jeg oppriktig spent. For der har jo hele startup-organiseringens liv etter min syn utrolig god argument på hvor håpløst innrettet dette forslaget er. Så jeg tror at der er det et håp om at
regjeringen justerer og gjør noen endringer på det, får vekk denne her 12 årsregelen, altså 12 årsregelen får vekk skattlekkingen av rent teoretiske verdier på papiret. Det kan være et håp om å få til noe, og så spørs det jo da, og så skal jo dette til Stortinget, og da spørs det jo gjennom SV-
godtar det. Altså, da skal du få til en enighet med SV igjen, da. Ja, må de få en enighet med SV i Stortinget, eller kan de få en enighet med Venstre og Høyre i Stortinget? Dette kommer nok til, og jeg er litt usikker på teknikken der, men mest sannsynlig blir dette en del av hele budsjett
behandlinga til Hausten, den vil i praksis bli gjort opp med SV. Du kan til og med tenke deg at det kommer seg enkeltsak, da blir det jo sånn som med for eksempel denne grunnrenteskatten på laks, ikke sant? Den kommer igjen med enkeltsak, så der klarte jo vi i Venstre å finte ut SV og få satt skatten ned i staden for opp,
Det er mulig når det kommer til en enkelt sak, men det går ikke når det er en del av det hele til statsbudsjettet. Så jeg vet ikke om det er helt låst akkurat hvordan det blir, men mest sannsynlig som en del av statsbudsjettet. Men poenget mitt er uansett at den saken
Saker er ikke tapt. Den er det verdt å kjempe for, fordi dette bare er et forslag på høring, og fordi Stortinget har veldig gode argument. Jeg har i hvert fall ikke opplevd at regjeringens folk i debatter noen veis har kommet opp med noen kolossalt sterke argumentasjoner som jeg ikke har tenkt på, for hvorfor akkurat det er sendt ut på høring er superlurt. Det greier ikke å høre. Men er det også da et, kan du ikke...
et krav om at regjeringen burde komme med en plan B på hvordan man skal etablere fremtidens bedrifter gjennom skatteregime.
Bør man ikke stille større krav til argumentasjonen på den siden, hvis man da innfører dette skatteregimen her? Jo, absolutt. Men det regjeringen da svarer på det, en av Vesterøstens store saker var jo at han skal komme med en gründermelding, en helhetlig stortingsmelding om å gjøre Norge til verdens beste land og starte å bygge bedriftig land.
Og den saken sier jo den nye næringsministeren at den skal hun sluttføre og levere til Stortinget. Så i teorien så er jo det det du spør om der. Det er den her lettelige saken. Så er det jo litt sånn vanskelig å se for seg hvordan du kan legge fram en plan for å gjøre Norge til verdens beste land og bygge nye bedrifter i, hvis skattepolitikken
noe skal stå fast og ikke være tema jeg sliter nok litt med å se den men det gode med det er at vi kan få den der helhetlige debatten som du etterlyser for det er klart at det er det jeg tror er
Det virkelig store problemet nå er ikke om en viss skatt er 1% lavere eller 1% høyere, men det eneste er denne totale usikkerheten. Du har den følelsen av at myndighetene bare kan knipse og snu opp og ned på alle ramverk fra et år til et annet uten at du aner hva som skjer. Da gidder du i hvert fall ikke gjøre det i Norge. Hva er sannsynligheten for at denne tematikken her er viktig i valget? Eller er det sånn at vanlige folk ikke bryr seg om
altså næringspolitikk og skattepolitikk egentlig. Det er jo de færreste som driver selskapet i Norge. Ja, det er jo nettopp det som er utfordringen med, i hvert fall når du tenker på såpass spissa næringspolitikk som eksist skatten. Det å gjøre det til den ene saken, altså alle nordmenn, fire millioner velgere avhjelper partivagen på, det lykkes det nok ikke på. Men for det første...
engasjementet rundt ekselskattene har vært mye bredere og større enn jeg hadde trodd og egentlig vågde å håpe på. Så det er jo bra i seg selv, men det jeg tror på, og som i hvert fall jeg opplever som venstrepolitiker og faktisk vestlandspolitiker, er at næringspolitikk kan komme til å bli et stort tema i valgkampen.
i valgkampen. Og det handler litt om, altså det at jeg tror mange begynner å forstå at vi lever i helt andre tider enn vi gjorde bare for fem til ti år siden. Nå er det på en måte en forståelse ute blant veldig mange om at oljealderen er på vei mot slutten. Vi er faktisk nødt til
nødt å finne nye ting å leve av. Vi er nødt å få fart i næringspolitikken, og så gjør hele den nye sikkerhetspolitisk situasjonen med Russland, Kina, en verden i veldig endring, gjør at jeg tror dette med, altså, hvem eier bedriftene våre? Hvor mye klarer vi selv å bygge av nye bedrifter i Norge? Jeg tror det opplever jeg i hvert fall mange er opptatt av. Og så kan du si,
Så kommer du til en hektisk valgkamp innspurt, der det kanskje er plass til seg. NRK skal typisk ha to-tre folk i møte. Hvert parti skal spisse maks tre saker. Så er det du skal banke inn i velgerne de siste vekene. Da er det lett for at det er det som er tett på hverdagen for flest. Skole, helse...
renteøkonomi ligger der for så vidt i bakgrunnen, men jeg tror likevel oppriktig at næringspolitikk kan bli viktigere enn det har vært på en stund inn i valgkampen i 2025, også fordi det er et av de områdene der det virkelig vil være en forskjell på en dagens rødgrønn regjering og en borgerlig regjering. Så i hvert fall fra venstresiden kommer vi til å være opptatt av å løfte næring.
Ja, altså Venstre er vel det man skal kalle et næringsparti. For å analysere ditt parti, er det sånn at Venstre lider under at næring ikke har vært så viktig? At man har knyttet seg til den fanesaken, og så har det ikke vært det viktigste i en valgkamp? Som du sier, når du kommer til en valgkamp, så er det jo to-tre viktige saker. Næring er ikke stort nok.
Det er vanskelig å se for seg at næring kommer på nivå med...
helse og utdanning som det som alle flest velgere ser på som den aller viktigste saken. Men samtidig, du kan si at det som er fordelen for Venstre, og Venstre er jo mer et startup-bedrift enn et stort konsern. Altså, dere er vel eldste partiet i Norge, ikke? Jo, det er vi også. Det er verdens eldste startup-bedrift. Det har du helt rett i. Men poenget er i hvert fall at vi skal ikke som Høyre og Arbeiderpartiet i hvert fall ved neste valg, ha
30-35% av velgerne vi skal ha 8-10 vi så vi kan til og til også være mer spissa på noen saker men det er nok folk men er det interessant for det som du tenker for du tenker at vi skal opp til 10 og da må du være relevant
nok, eller mest relevant for opp til 10%? Er det sånn dere tenker? Eller vil dere være smarte og tenke at vi skal være så store som mulig, og så vil vi vokse gjennom mer? Dette er en veldig kompleks øvelse for et politisk parti, hvordan du tenker å tenke og jobbe. Men det er noe med at vi der venstre er nå, altså vi er jo et mindre parti enn Høyre og Arbeiderpartiet. Det betyr at vi har færre støtte
synlige politikere. Vi har på en måte mindre plass i offentligheten enn de store partiene. Altså Høyre Arbeiderpartiet kan bare være der ved å si her er vi, så er det der med en posisjon. Vi må være mye spissere og tøffere og tydeligere
og tydeligere i hva vi prioriterer. Og det er også vår øvelse, og samtidig er Venstre et liberalt sentrumsparti, vi er i midten i politikken, vant med å være litt intellektuelle, vi er for og mot, og det er veldig vanskelig å både være spiss og være veldig intellektuell. Så det er noe av det vi har jobbet med de siste årene, å bli spissere, tøffere, tydeligere,
den jobben som Guri Melby har gjort på Ukraina for eksempel, være tøffest og tydeligast parti der, tøffest i EU-politikken, bli mye spissere og skarpere i næringspolitikken også. Så jeg tenker at til det du spør om, jeg tror kanskje der må vi ta mer ansvar selv altså, for at vi ikke kan
kanskje har klart å være tydeligere og tøffere og sterkere nok, men vi ser jo for eksempel klima- og miljøpolitikk, er en sak som Venstre har bygd lang tid på å bygge opp kunnskap og troverdighet på, så ser det nå ut som klimapolitikk har blitt litt mindre viktig for velgerne igjen. Næringspolitikk, kanskje på vei opp, det henger jo sammen, det er ikke noen motsetning, men igjen, altså, uansett, men det du da ser er jo at for eksempel Miljøpartiet i det grønne,
De gjorde et veldig dårlig valg sist. De kom i underspergeren, sa, gjorde mye, mye dårligere enn de trodde, fordi de hadde investert alt i en sak, klima.
og så var plutselig ikke klima så viktig blant velgerne, da var det supersårbart. Så det å ulempe med å bli forspisset på en enkelt sak. Så for oss venstre nå, vi skal ha en politikk på alt, selvfølgelig, men næring, utdanning, klima, internasjonal politikk, mer ut i verden, altså det med noe med å ha en vifte av saker i alle fall som kan bære. Ja, da
Da ønsker jeg deg lykke til i valgkampen, men før det så ønsker jeg alle grunndere og deg ikke minst lykke til i det å få bedre grunndervilkår i Norge. Vi har forsøkt å ikke ha en slags partipolitisk debatt her. Jeg synes vi har klart det ganske bra.
Jeg håper det.
Takk for det. Det vore veldig fint å være her, og det tenker jeg også er en gøy de siste månedene, er at jeg opplever at hele startup-Norge og startup-miljøet er jo blitt superinteressert i politikk. Ja. Og det er veldig, veldig bra, for vi må jo forstå hverandre. Ja, nå har man jo etablert en forening blant teknologistartups, som forhåpentligvis vil bety noe da. Men igjen, tusen takk og lykke til. Selv takk.