Velkommen til en ny episode av vår podcast om internettøkonomien. Jeg har med meg i studio Salvador Baie. Velkommen, Salvador. Takk skal du ha, Lukas. God morgen. Og du er fortsatt innovasjonsekspert og teknologirådgiver. Ja, det er jeg fortsatt. Takk skal du ha. Og jeg er fortsatt journalist i Skifter. I dag skal vi snakke litt om...
Nasdaq-børsen og andre teknologibørser. Etter det skal vi se litt nærmere på det norske selskapet Kahoot. Men først Salvador, Nasdaq-børsen i USA, hva er det for noe? Ja, for de som ikke har fått det med seg. Men hva er Nasdaq-børsen? Nasdaq er den teknologiindeksen i USA. De fleste teknologiselskapene er børsnotert der.
Det er Oslo Børs for teknologiselskaper i USA. Det er det som er. Det er derfor den indeksen blir fulgt med veldig nøye, for det er sånn å ta tempen på investors tro og satsing på disse selskapene, de teknologiselskapene i USA, de som har børsnotert.
Og det som er ekstremt interessant er det som skjedde faktisk fredag. I dag er det mandag, så dette skjedde på fredag. Hva skjedde på fredag? Nasdaq gikk, altså hele indeksen gikk ned med nesten 3%, og i løpet av dagen gikk det jo ned over 3%. Det er på kanten av dramatisk, det er derfor det har skapt så mange overskrifter.
Og de som hører det, så kan de mene at kanskje litt over 3 prosent fall kanskje ikke er så viktige.
Hvis boligpriserne i Norge hadde falt med 3% på en dag, så hadde det vært veldig interessant å se overskriften deretter. Men er det ikke normale svingninger og går opp og ned? Og så er det antakelig en veldig stor nedgang. Det er en stor nedgang, og det som er interessant er å se hva som har skjedd i Asia. Natt til i dag. Natt.
Natt til mandag. Natt til mandag. Og det som har skjedd er at det er også et stort teknologifall der på de teknologiindekser, altså ekvivalente til Nasdaq i Asia. Vi ser at for eksempel i Sør-Korea falt 5,73 prosent den teknologiindeksen som heter DAVE.
Nintendo, som er en veldig venerabel selskap med lang tradisjon, og som har lansert Nintendo Switch i det siste som alle er gale etter å kjøpe, det har falt 2,3 prosent. Og det er selvfølgelig å spørre seg hva skjer. Hvorfor skjer dette? Selvfølgelig kan det være mange argumenter for det. Hvis du ser hva som ble skrevet umiddelbart i Forbes og så videre,
Så det er noen som mener at dette er en naturlig korreksjon, fordi vi må ikke glemme at disse selskapene har økt med hundre millioner, unnskyld, milliarder dollar i verdi siden desember. Så det kan være en liten korreksjon. Folk begynner å si at, ok, jeg tar ikke vinsten. Det er den ene muligheten. Den andre muligheten som...
Jeg vet ikke om det er det som skjer, men det hadde ikke vært unaturlig, er at investerende har begynt å våkne til de tallene som blir presentert for dem av disse selskapene, som innevarer uendelig vekst i nesten i all fremtid. Når du ser at Facebook allerede har signalisert at veksten for dem i antall brukere begynner å flate ut,
Når det ser ut som vi snakket om i vår siste podcast, at i hvert fall i den vestlige delen av verden, og det inkluderer Japan, smartfondkrigene er over, og markedet begynner å bli mettet, da begynner vi å se at kanskje disse vekstene som man har forventet seg frem til nå, at disse vekstene ikke er så realistiske. Jeg skal gi deg et eksempel.
Du vet, price-earnings-rate, ikke sant? Hvor mye koster en aksje, og hvor mye kan man få tilbake i earnings i avkastning på disse aksjene. Og det er en praksis på hvor mange år det kan ta før du får gevinsten tilbake når du kjøper en aksje, ikke sant? De selskapene som Facebook og Alphabet, for eksempel Google, de har veldig høye tall. Facebook har fortsatt et PR-ratio på 42 år.
Alphabet. Altså 42 år før man kan forvente å få penger tilbake. Alphabet, 35. Vanlige tall for et modenselskap er rundt 12, ikke sant? Men hold deg fast, for Amazon har et tall på 206. Og jeg husker det veldig godt, for rundt tre år siden, så var Amazon på over 600. Så det har gått ned? 600, ja, ja.
Men 600 år før du får tilbake pengene, det er kanskje litt i overkant. 200 år er ganske i overkant. Hva er det som får det tallet til å gå ned? Det tallet til å gå ned, det er to...
Jeg tror det er to elementer. Den ene er selvfølgelig reality sinks in etter hvert. Det andre er at siden 2015 har den ultra løse politikken fra Fed, Federal Reserve i USA og også i Europa gjort at tilgang til penger, selv om det fortsatt er der, og selv om rentene er veldig lave fortsatt, det
perspektivet på hvor løse disse pengene sitter, har blitt litt strammere, for å si det sånn. Det har noe med det å gjøre, og det er de to elementene som egentlig spiller en rolle her. Og så selvfølgelig, gang etter gang må man høre at, jeg ser hva som har skjedd med Twitter, hva som har skjedd med Snapchat, det har ikke vært ekstremt, altså ekstreme suksesser, for å si det sånn. Og så kan man se også på hvordan
Veldig kort, jeg bare for å anprunde akkurat om det temaet der, er at man må se litt om hvordan virkeligheten egentlig ser ut. Vi har blitt fortalt flere ganger, både på konferanser og det har blitt skrevet og lest om
The largest companies for market capitalization, ikke sant? Og Google og Facebook, de kommer og tar deg og tar over hele verden, og de teknologiselskapene, nå er det de kule guttene eller jentene, det er de som egentlig tar over verden, og det er de som egentlig skal er fremtiden, og når du begynner å se, ja, det er sant,
I 2016, de største selskapene på marketkapitalisering, hva er det de? Ja, det er Apple, det er Google, det er Microsoft, det er Amazon, det er Facebook. Yes! Det er helt klart, det er helt riktig. Men hva skjer når vi snakker om omsetning?
Vet du hva? Når vi snakker om samstilling, vet du hvilke selskapene som er de største i verden fortsatt? Det er Saudi Aramco, Royal Dutch, det er Olje, det er Exxon Mobil, du har Volksbank og Toyota, du har Samsung, du har Walmart, og i dine hjørner der har du Amazon og Apple. Altså vi må sette ting i perspektiv. Det er noe av det jeg tror at vi må, altså noe av det den podcasten også skal gjøre, sette ting i perspektiv. Og når det kommer til profits,
Det er enda mer interessant. Da har du kinesiske banker, du har ålige selskaper, du har europeiske og amerikanske banker, og så så vidt. Så finner du da appen selvfølgelig, det står ganske opp på lista. Men Alphabet er ikke et sted å se. Ikke Facebook, ikke Amazon.
Så jeg tror at alt dette, når vi kombinerer alle disse faktorene, historikk rundt børsnotering av unicorns, endgjøringer, når vi ser hvordan det reelle bildet ser ut, når det kommer til profits eller avkastning eller profit og omsetning i forhold til market capitalisation,
er det mulig at investerende begynner å se for seg at kanskje har vi hatt alt for mye tro på disse selskapene. Som vi har fortsatt syns at det er fremtidig i vårt samfunn, men det er en annen sak. Ja, ja, men er vi på vei inn i en boble? Jeg synes at vi har vært i en boble lenge. Det har jeg skrevet om flere ganger. Men kommer det til å sprekke, kommer det til å få en... Det er i hvert fall litt hyggelig å si. Men...
Men det vil jo skje på et eller annet tidspunkt, tror du ikke det? Det vil jo skje en stor korreksjon på et eller annet tidspunkt. Det må. Det må jo det. Fordi det er jo helt... Nei, det går ikke. Verdiset er alt for høyt. Det er alt for høyt. Og alle vet det som er interessant da. Når du leser de ledende økonomiske magasinene i verden, magasinene som Forbes og Wall Street Journal, alle vet at de er overvalget.
Men det er bare et spørsmål om hvor lenge kan jeg fortsatt tjene penger på det? Ja. Ikke sant? Men hvem tror du sitter med regningene når Bobblad sprekker? Mitt inntrykk er at de som kommer til å sitte med regningene er private investorer som har hatt alt for mye tro på disse selskapene. Men selvfølgelig, dette smitter overalt.
fra private investors, de som har gjort de dealene for dem, til vanlige banker, til institusjonelle investors som likevel har en del av det. Det kan smitte veldig fort. Kan vi forvente at bobla sprekkes som i år 2000?
Jeg tror at vi har, det kan skje, men jeg tror også at sentralbankene kommer til å trykke så mye penger for å unngå det at det blir litt mildere denne gangen. Ja, altså det er jo verdisettingen er jo helt syk og Silicon Valley er jo i praksis alt umulig å bo. Det er blitt så dyrt å bo der. Fordi de store selskapene vatter jo opp lønningene og henter de beste folka. Ja.
Hvis disse store selskapene ikke da lenger, hvis det skulle krasje litt, og man ikke kan fortsette på denne måten, hva vil det si for resten av økosystemet av startups? Du vil ikke ha de samme verdiburderingene og samme exitsene som er mulig. Det vil jo ha konsekvenser for, i hvert fall innen startup-verdenen. Det vil ha konsekvenser for alt. Jeg...
Her kommer et eksempel som er ganske interessant, som talla. Fun fact. Hvis det ikke kan være fun, da. Men verdien av teknologiselskapene rundt Silicon Valley var, det husker jeg veldig godt, for et par år siden, deres verdi, ingenting med omsetning eller profits å gjøre, men deres verdi var så stor som Frankrikes bruttonasjonalprodukt. Det sier noe om hvor stort
hvor stor denne boblen har blitt, ikke sant? Og hvis den sprekkes, så kommer det selvfølgelig til å ha konsekvenser. Men som sagt, vi hadde boligkrakk i USA i 2007, og det eneste som har skjedd egentlig er at...
De fleste landene i verden har bare økt sin offentlig gjeld med to-tre-fire ganger. Og vi kan gå inn i en verden med negative interest rates, altså renter. Jeg tror faktisk at sentrale bankene går så langt nå. De skraper boka seg og gjør alt mot dem som har
som er mulig for å unngå en ny krakk. Det blir dramatisk, men vi overlever det. Men apropos høye verdivurderinger og såkalt unicorns, så skal vi gå på neste tema, som er litt mer hjemlig. Et selskap som vi i Norge har litt grunn til å være stolte av, det er nemlig Kahoot. De slapp jo noen tall i forrige uke, blant annet at de hadde noen kompensasjoner
kommet opp i 50 millioner månedlige brukere. Tidligere har vi sluppet noen tall rundt at det har hatt totalt 1 milliard brukere på plattformen. Ja, det er fantastisk. Det er jo ganske oppsiktsrett noen tall fra Norge. Vi har vel ikke hatt noen annen produkt som har nådd de høydene. Har vi det? Altså historisk? Jeg kan ikke huske noe liknende. Jeg synes at Kahoot er et selskap som har gjort...
Noe av det som de fleste igjen, de fleste endgjørninger bare sykler etter. Explosiv vekst. Kahoot har fått det til. Og så har Kahoot gjort noe veldig, veldig smart. Hvis dette er en del av en større plan, og det tror jeg det er, sånn som de utdater seg nå i det siste, så har de gjort noe veldig, veldig smart. De har gått først for en
utdekket nisje og det er skoler, education utdannelse med sine quiz live og det er det samme folk på en måte som Facebook gjorde i begynnelsen de gikk for en de viste at de ikke kunne ta hele verden med en gang så de gikk for en nisje som var universiteter
Så her ser vi allerede en parallell, ikke bare at de vokser så fort som Facebook, men også at de har funnet seg i nisje og gjort seg sterke der. Kahoot er vel mer et slags format som er laget for læring, mens Facebook startet jo tilfelligvis på Harvard, altså på en institusjon, altså det var ikke noe
Det hadde ikke noe med læring eller utdannelse å gjøre. Det bare startet der. Fordi Mark Zuckerberg gikk på hard. Ja, men poenget er at man fant seg en nisje. Et segment hvor man kan gjøre seg sterk fordi det segmentet er enkelt å ta. Fordi det er ingen konkurrenter der. Og så, ok, hva kan vi gjøre derfra? Ikke sant?
Jeg tror at det er en intelligent strategi. Det er en strategi som jeg lærer mine studenter. Ja, og helt klart en strategi som alle burde følge. Alle burde tenke på når man lanserer en sånn tjeneste. En tjeneste i internettekonomien. I hvert fall vurdere det. Men det som er kanskje spørsmålet, hva nå da? Hva nå? Fordi det som har vært det store spørsmålet siden starten med Kahoot er kommer de noen ganger til å tjene penger? Hvordan kan de tjene penger?
Og noe er interessant for de, de har hentet inn en ny daglig leder, eller CEO, fra Opera. Han heter Erik Harald, hvis jeg har min og nå teater på rett plass. Og han er en mann som selvfølgelig vet det om internettekonomien. Og han har uttalt at fremtiden til Kahoot ligger i bedriftsmarkedet.
Og da skjer en del ting som er interessante å tenke på. Det første er at med en gang så dukker opp to, altså en del strategiske og operasjonelle kalde utfordringer, eller kalde ting man må tenke på. Det ene er det strategiske at i det øyeblikket man går inn i bedriftsmarkedet så er det veldig crowded.
det er mange som prøver å ta det markedet fra ulike kanter og hvis Kahoot har en del for eksempel hvis Facebook oppfatter Kahoot som en sosial en sosial som sosial medie en sosial medie så
så er det veldig mulig at Facebook går etter dem umiddelbart. Enten ved å lansere sin egen tjeneste, eller som de prøvde med Snapchat først, bare
banke på dem og se om de kan kjøpe dem, ikke sant? Men Facebook er vel ikke noe så veldig tungt inne i bedriftsmarkedet, er det det? Nei, men de går med full kraft nå. Jeg hadde faktisk på fredag, torsdag, en veldig interessant samtale med noen grunner her i Norge som viste meg tall om hvordan Facebook øker i bedriftsmarkedet og hvilke selskaper som bruker Facebook at work, og det kan være interessant. Det andre,
Men før vi går videre, jeg er jo litt skeptisk til at Facebook skal inn i dette space-et. Ikke åpenbart nå i hvert fall, så er det naturlig for Facebook å gå inn på læring. Man vet jo aldri, men sånn sett kan man bruke Facebook som eksempel på alt. Ja, ja. Det er flere eksempel også. Det var bare...
Det jeg prøver å si er at hvert stort selskap som er i bedriftsmarkedet, som ser på Kahoot som noe som kan ekspandere inn i det som er deres naturlige nedgangsfelt, da kommer de til å se på Kahoot som en trussel, og kommer de til å reagere. Facebook har en, Google har også sine...
sin, hva kan jeg si? Men er det en større, ja, jeg er enig i deg, at du kan få konkurranse fra de store, men jeg tenker at det ikke er den største trusselen. Nei, det er den ene, ikke sant? Vi kan snakke om det også. Men det er den strategiske siden, ikke sant? Vi som har kunnet lage noe sånn også. Det er ikke vanskelig. Det som er veldig interessant,
er at Kahoot er såpass mange brukere av deres kritisk masse. Hvis de har nått kritisk masse, så kan de også bli veldig interessante som oppgift, ikke sant? Og det er veldig mulig at de har nått en masse som gjør at andre ikke har det så lett for å replisere samme tjeneste. Det er som... Vi har nærmest snakket om det, Google+, og Facebook. Da Facebook har det kritisk masse, så har det Google+, ikke en sjanse. Men...
Hvilke andre strusler ser du, Lukas? For det er interessant. Ja, altså det er mer enn, det er en strategisk, altså hvis du får en strategisk veivalg da, og så har du valgt å gå på bedriftsmarkedet, som jeg ikke nødvendigvis synes er kanskje helt riktig. Det diskuterer jeg ikke her. Nei, altså ja, du har en ting, ikke sant, VIPS, bare eksploder med eksempel da.
som klarer å etablere seg som en tjeneste som alle bruker, alle personer bruker, og så går de da inn i bedriftsmarkedet og skal tjene pengene sine. Og da har de jo på en måte, det de har da er jo den ene delen av et tosidig marked da. De har konsumentsiden, og så kan de da etablere bedriftssiden, og da har de, altså de har kundene på begge sider da.
Så det er naturlig. Men Kahoot er jo et verktøy som primært blir brukt i skole og på fest og så videre. Og hvor det ikke nødvendigvis er en kobling mellom elever i skole og bedrifter. Kahoot blir også brukt til bedrifter i dag, men det er ikke det primære bruken er. Så det å kapitalisere på en gruppe som egentlig
du kommer ikke med en slags komparativ fordel inn i bedriftsmarkedet når du kommer fra skolen. Det er det jeg ser som strategisk problematisk. Det er helt riktig. Da ser vi to ting. For det første, overgangen blir ikke så enkel som man kanskje kan ha ut selv tror. Det andre er, hvis de først gjør en overgangen,
Og kanskje det kritisk masse som vi har snakket om ikke er så relevant
i bedriftsmarkedet, og de andre store selskapene som er der ser at Kahoot kan bli en trussel, da ender vi opp i en strategisk clinch. Hvis jeg hadde vært sjef i Kahoot, som Kahoot skal være glad for aldri kommer til å skje, så ville jeg tenkt på Kahoot som et brand for læring, og produktifisering, lage ulike produkter rundt læring.
med kanskje en bedre forretningsmodell enn det ene produktet de har i dag. Fordi i dag så har de jo brukerne, så det handler jo om å finne områder innenfor læring i det segmentet de er. Først og fremst, de må tjene penger på det segmentet de er i, fremfor å gå og tenke at de skal tjene penger på et annet segment, hvor de kundene der i dag ikke nødvendigvis naturlig følger med.
Det er veldig mulig at du har rett, Lukas. Men det som jeg prøver å gjøre, er å se hvis de går inn i bedriftsmarkedet, hva betyr det for fremtiden til Kahoot? Og hva betyr det hvis de kan bli en unicorn?
Kan det bli den første unicorn i Norge, ikke sant? Og hva blir det ved tiden for investorene? Så jeg tror at du har veldig gode poeng. Jeg synes at strategisk har Kahoot en tøff vei foran seg når det kommer til overgangen til bedriftsmarkedet. Og så er det operasjonelt også.
Fordi når man går inn i bedriftsmarkedet, så pleier kostnader til å skyte i vare. Hvis man ser på for eksempel hva Salesforce bruker pengene sine på, eller Box som er en slags dropbox for bedrifter, hva de bruker pengene på,
50% over 50% av direktivets kostnad er sales og marketing. En support. Nettopp, ikke sant? Og da bruker du masse penger på onboarding. I dag er det gratis. Så det blir en annen organisasjon. En helt annen. Og det er ikke lett å bare endre på det. Selv om man til synlattene
finnes penger i bedriftsmarkedet, så er det en helt annen måte å drive... Det er en helt annen måte å drive bins på. Kahoot kommer til å treffe både strategiske, som nevnt, og operasjonelle utfordringer. Er det umulig for Kahoot å tjene penger? Not at all. Jeg tror at Kahoot, hvis de går over til bedriftsmarkedet som de vil, og de kan...
og de kan overvinne disse hindringene, antageligvis kommer det til å koste mye penger, og de kommer til å se flere runder med kapitalisering. Og da begynner vi å snakke typisk unicorn behavior, ikke sant? Så jeg tror at de har et par styrker der. Det første er at
De må ikke kjøpe og selge noe som helst. De er ikke bare en plattform. De er ikke som Uber som taper milliarder fordi de må betale noen andre. Altså taksikjøffører for å gi det hele til at det eksisterer. Du er ikke Spotify som må kjøpe også andre svarer. Her er det user-generated content. Det er gratis.
Og det gjør en veldig stor forskjell. Det andre er hvis ikke alle endgjøringer tapper penger. Du ser SurveyMonkey for eksempel. Det er en unicorn de har, men de omsetter for over 200 millioner dollar i året, og de har EBITDA på 30%. Så det er veldig mulig at... Jeg synes at hvis vi skal ut, og da har jeg i hvert fall mine refleksjoner, hvis vi skal ut,
klare å bevise at deres produkt, eller et relatert produkt til det de driver med nå, kan ha en verdi som er utover nice to have for bedriftene, og de kan klare å få bedriftene til å betale for den verdien det produktet skal gi.
så tror jeg faktisk at Kahoot er en god shot, en god mulighet til å tjene penger og bli vår første til og med profitable unicorn i Norge. Og det kan vi alle bli veldig stolte av etter hvert. Den andre muligheten som jeg ser for Kahoot er at de blir attraktive som oppkjøpsobjekt. Og her tenker jeg at Microsoft allerede har tatt en posisjon i Kahoot.
Microsoft-grupper selvfølgelig, men det er også fordi hvis du ser at Microsoft har kjøpt LinkedIn, LinkedIn har en kursside også, Kahoot kan bli en naturlig supplement.
til linken din på den måten. Jeg tror at exit nummer to, eller mulighet nummer to for at det blir en lykkelig slutt, er at Kahoot blir kjøpt opp av et større selskap som ser verdien i det de leverer, som ser verdien i den posisjonen de har tatt etter hvert, og som kanskje går litt i panikk og sier «Ok, de gutta da, det selskapet der,
De har et datainnposisjon overfor våre kunder som vi ikke vil at de skal ta, innen noen andre skal ta. Og her er det muligheten mange, fra Google til whatever education software. Ja, de har jo mange brukere, men hva skal Google bruke det til? Det er jo største problemet
Største utfordring for store selskaper er å kjøpe. De har en tanke om hvor de skal bruke det, men så blir det ikke optimalt utnyttet. Men det er kanskje en tema til etterpå. Det kan vi ha oss en podcast om. Oppkjøp og hva det betyr for små selskaper. Fordi det ikke alltid blir så lukrativt eller så positivt for oppkjøpsoppgiktet som man pleier å tenke på.
særlig når det kommer til å bli kjøpt opp av en industrieaktør. Og hvertfall når du ikke har en forretningsmodell som fungerer forløpig da. Jeg forutsetter at vi snakker om flere år sammen fremover, tror jeg. Og vi forutsetter at de kommer med at enten er det produkter de har i dag allerede verdifullt for de selskapene, for bedriftsmarkedet, eller de kommer med noe som er relatert til det som plutselig...
De ulike avdelingene i en bedrift kan være interesserte. Mye av det Salesforce-selger er i shadow IT. Det er enkelte avdelinger som kjøper Salesforce, fordi det er recurring, det er OPEX, og de informerer ikke IT-avdelingen en gang.
Det er en interessant fenomen også. Ja, bare som avslutning så tenker jeg at det Kahoot burde gjøre er jo, altså, ikke sant, dette er bare min mening, altså det betyr jo egentlig ingenting, men Jo, det er Lukas. Nei, altså, de gjør jo strengt at de ikke det, og de har jo veldig flinke folk som jobber med det hver dag. Men det er noe med å prøve å klare å tjene penger på det som har gjort dem suksessfulle,
De har truffet en nerve innenfor læring. Quiz, læring, plattform, live element. De har klart å på en eller annen måte finne en gullåre. Det er rundt det de bygger på selskapet. Hvis de skal tjene penger, så er det rundt det de må tjene penger på. På en eller annen måte. Jeg tror ikke like mye på at de skal over i bedriftsmarkedet. Som krever en litt annen organisasjon. Som krever et annet fokus.
og hvor du kanskje mister litt av magien de har blitt suksessfulle på. Vi får se. Hvis de gjør en overgang til corporate, så kommer vi til å se veldig fort. Hvis de begynner å gå runde til runde med ny kapital, uten profits, hvis vi begynner å se at de pivoterer hele tiden og går fra den ene produkt til den andre,
og alt det er veldig strategisk, så vi ser på dette som veldig gode muligheter, og begynner det å bli nesten slitsomt, så er det selvfølgelig en stor farlig signal. Yes, da avslutter vi dagens episode. Takk skal du ha, Salvador. Takk skal du ha, Lukas.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.