Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Velkommen til ny episode av Skifters podcast. Mitt navn er Per Ivar Nikolaisen, og jeg er redaktør og grunder her i Skifter. I dag har jeg fått med meg selveste miste start-up i Trondheim, Thor-Ikart Isaksen.
Han har selv vært gründer og følt på smerten det kan gi, og er nå investor i Gnist og leder av 6EM-akseratoren. Han er en ekte Trondheimspatriot og er sentral i å bygge opp et start-up-miljø her i byen. Her skal vi høre mer om hans egen gründereise, hva som er styrken til Trondheim som start-up i, og hva han ser etter hos gründere han investerer i.
Vi har jo holdt på med skifter i åtte år. Jeg tror en av de første jeg møtte som journalist i skifter var egentlig deg. Og du er av en eller annen merkelig grunn, så er du for meg Mr. Startup eller Mr. Tech i Trondheim. Men du er jo ikke fra Trondheim. Hva er historien bak at du endte opp som det? Jo, du har helt rett. Jeg er ikke fra Trondheim. Jeg er fra Gursken, hvis det var noen tvil.
Gursken, det er vakkerlite bygg som ligger innerst i Gurskefjorden på Gurskeøya. Det er bare å slå på Google Maps. Og der i Gursken er det mye industri. Vi ligger mellom Ulstenvik og Fostnavåg.
Så jeg tipper at bruttoregionalprodukt er ganske mye høyere enn det er mange andre steder. Hvilke kjente industribedrifter er det? Det er jo mye skipsverft, og ullstein er vel kanskje den som er mest kjent. Men det er jo også mye folk som driver med shipping og fiskebåter og supply og alt sånt. Men det er mye konstruksjon og shipping.
Og så har vi jo sykkelvenner, ikke så langt unna, driver med møbler, så man må ikke glemme stressless. Det er knapt tre vareindustrier på Sundmøre, men likevel har vi Norges største møbelindustri. Det er noe å tenke på. Men uansett, forberedte Trondheim for å bli musiker, egentlig. Og spille i rockerband. For vi hadde jo den beste rockerscenen tidlig på 2000-tallet. John Doe hadde jo nettopp gitt ut i A-tak til Trøbbel.
Og så hadde du gåte som var veldig hipp og kult på den tiden, før Grand Prix. Og så hadde du hoppet langt knut og du hadde en underskog av band som drev og spilte på masse scener i Trondheim, så det var liksom plassen å være hvis du skulle rocke litt.
Men så var jeg ikke spesielt flink til å rokke. Så det var til NTNU på meg i stedet for da. Og det var egentlig slik jeg enda opp der. Jeg flyttet jo faktisk til Oslo etter å være ferdig på NTNU. Ok. Ja. Så jeg gikk på Akabrygge med spissekonsulentsko og var...
litt slisk i noen måneder, og så dro jeg opp igjen og tenkte at dette er ikke et liv. Men er du sivilingeniør, eller hva er du for noe? Nei, jeg er ikke sivilingeniør, men jeg liker å henge med sivilingeniører. Du liker det. Du er ikke smart nok. Jeg er ikke smart nok, nei. Jeg var ikke flink nok for videregående. Hva er det du er for noe egentlig? Jeg har mastergrad i statsvidenskap,
Og så gikk jeg på noe som heter Gründerskolen, som er en sånn utvekslingsprogram, hvor jeg var i Bostnatt med masse folk fra Indøk-typisk og Handelseskolen og sånn. Jeg tror vi var to statsvitere i hele jævla programmet, men da synes jeg hele startopplevelsen var bare så sinnssykt gøy at jeg hadde lyst til å drive på med når jeg kom tilbake.
Du klarte ikke å tilpasse deg Oslo når du da hadde hatt lille opphold her? Nei, det var litt sånn, det merket jeg flyttet til Oslo, jeg tenkte, jeg har jo så sinnssykt mye kjent folk i Oslo. Men bare logistikken rundt det, altså treffe folk i Oslo, med trikk og buss og boreservasjoner, det ble rett og slett for mye.
Og så hadde jeg også en samboer som var grunnen der, som skulle åpne fabrikk, skulle produsere noe sånn veldig high-tech karbonmembran av styr, så da flyttet vi tilbake igjen. Og det har jeg ikke angret på. For når man liksom kommer inn i startemiljøet i Trondheim, så har det en...
Det er noe spesielt altså. Det er noen greier der som vi ikke finner andre steder. Og det er en utrolig kul plass å være. Litt frustrerende plass å være også noen ganger, fordi man skulle ha litt mer av alt. Men ja. Fikk jobb i et stort tech-selskap som heter Sedge. Fikk være med
og når vi krysset målstreken på børsnoteringen i New York. Kan du si litt om hva Sedge var for noe? For det tror jeg ikke det er så mange som vet. Nei, Sedge er vel, og fortsatt muligens, men Norges største appselskap. Så det var en innholdsplattform hvor man delte...
Det vi kalte personalisering, det vil si ringetoner, bakgrunnsbilder og alt som har med mobiltelefoner å gjøre. Når jeg var der så var vi på ca 250 millioner downloads. Nå er vi passert 400-500 millioner. Vi var på hver femte Android-telefon i USA. Så det var en ganske kul greie.
Og så får du lov å være med på børsnoteringen. Og jeg hadde ingenting med børsnoteringen å gjøre. Jeg skal ikke ha noe ære for det i det hele tatt. Jeg bare kom inn på oppløpssida, liksom, og så fikk jeg være med over dammen. Og så fikk jeg jo han Tom Arne, som han heter, som var grunnen av å vandre litt på gulv inn på New York-børsen. Men hvordan klarer du å være så patriotisk på vegne av Trondheim som det du er når du ikke er derfra? Åh, det her er et...
et indre psykologisk spill som foregår. For det er jo litt sånn elsk-hat, ikke sant? For jeg er ikke fra Trondheim, men har på en eller annen måte kommet i en sånn rolle hvor folk forventer at jeg skal, eller at jeg har den rollen, og at jeg skal utøve den rollen på et vis. For det er et eller annet med Trondheim som...
Og spesielt vi som har studert i Trondheim, og vi som har vært på samfunnet, og tar med oss en slags studentkultur. Og så slipper den for mange når studietiden er over, og de flytter tilbake. Men så er den mest naturlige forlengelsen av alt det moroet vi gjorde som studenter, er egentlig startup-miljøet. Og når det er connection mellom entreprenørskolen og Spark, som er det her studentinnovasjons-
miljøet i Trondheim på en måte. Denne store overlappet sammen med folkene, de går bare videre inn, så gjør dette her til et magisk plassover. Og da er det noe med å forsvare, ikke nødvendigvis mot Oslo, men mot den gamle generasjonen med innovatører og bedriftsledere, det er sånn hierarkisk, litt sierumpa...
fjottryna, ikke sant? De, og det mener vi finner flere av i Oslo for så vidt, men at det er noe ekte der og noe som er verdt å ta vare på, noe som er jævla produktivt og kan skape veldig mye ting og vi ser at mange av disse selskapene som henger på skryteveggene og starter å bli i Oslo er jo studentbedrifter altså noen som har vært av studenter på NTNU da som har gjort det veldig bra
Og hele det økosystemet rundt studentinnovasjonsmiljøet i Trondheim, du finner ikke noe annet sted i landet. Så jeg er vel mer en ambassadør for modellen og verdiene og metoden, egentlig. Mer enn Trondheim som by. For Trondheim som by kan jeg spare meg. Det er ting å ta tak i, for å si det sånn.
Men du ble jo etter hvert gründert selv. Du startet etter Instapoll, som var en slags stemningsrapport fra sosiale medier under fotballkamper. Og så var det Sedge som da var bakgrunner og gøy og alle ting på mobiltelefoner. Det virker liksom du er nevneverdig opptatt av impact og bærekraft og klima og rett og slett. Ja.
Hvis noen av eierne eller finansiørene må høre dette, så må jeg ha et jævlig godt svar på det spørsmålet. Vi er jo opptatt av impact, og vi er opptatt av bærekraft, men samtidig er det noe med at kjernen i entreprenørskap ikke nødvendigvis handler om det. Det er en positiv bieffekt av det.
Hvis du kommer inn i kjernen på entreprenørskap så handler det om energi og kreativitet. Det er et fantastisk rom å være i. Da er det ikke så farlig for meg hva som skapes, men at det skapes. Å være en del av den skapelsesprosessen. Det finnes ikke noe bedre segment i næringslivet generelt enn akkurat det.
Og ja, det er jo mye forskning på energi, og vi har hatt, det begynner å komme ganske mye sånn flexcase for energifleksibilitet som kommer fra Trondheim. Så det skjer jo spennende ting der, og helse for så vidt. Men det er ikke det primære, nei. Det er ikke det som primært motiverer meg å jobbe med entreprenørskap.
Tror du folk ljuger litt når de sier at de er opptatt av bærekraft og impact? At de egentlig er opptatt av det samme som deg, den energien man får av å være midt i noe? Ja, til det første. Jeg tror mange som er programforpliktet til å si noe om det, merker jo det at på alle de casene vi jobber med, vi jobber med 80 pluss selskap i året,
at du må ha et forhold til det, og du må vite hva det spørres om. Hva er investorene opptatt av? Hva er virkebilder og apparat opptatt av? Motjon Norge og så videre. Sånn at du kommer ikke unna. Du blir tvunget inn i et spor, og det er bare sunt at du tar stilling til disse tingene der. Men
Jeg tror ikke at alle som er tilknyttet til entreprenørskapsmiljøet er opptatt av energien og det kreative og sånne type ting. Det er ikke natur og ungdom? Nei, jeg tror ikke det. Vi er nok i en mer glad kristen kategori. Det får vi høre ganske ofte, at vi fremstår litt religiøse. På hvilken måte da?
Nei, altså, vi er jo veldig tro mot metoden, tro mot boka, ikke sant? Og at hvis alt funker, så er det en fantastisk menighet å være i. Husk på, jeg er ikke kristen, så når jeg bruker begrepet menighet og sånne metaforer, så er det ikke fordi jeg synes det er toppen av metaforpyramiden, liksom, men det er noe som passer, da. Jeg tror jo det, at det er mange som
At startup-miljøet har vært preget av litt for høy gjennomstrømning av folk som på en måte har brukt det som en stepping stone, eller som bare venter på noe bedre, eller snubler innom og lurer på hva det her er for noe før det forsvinner. Det er litt problematisk. Du må ha noen true believers som gjør det de riktige grunnene for at miljøene skal funke. Det tror jeg også grunnen til å merke at når du er i sånne type miljøer, at du har
ressurser rundt det som er opptatt av de riktige tingene. Så skaper det tillit og trygghet og gir en bra plattform å utvikle selskapet på. Men da du var gründer selv så gikk det jo ikke så bra. Det gikk rett i helvete, egentlig.
Vi var en tur innom... Vi har vært gjennom det før, men vi kan ta en liten rap på det likevel. Vi drev med en veldig tidlig form for datalinguistikk, analyse, sentimentanalyse. Vi hadde nok gått kunk når ZGPT kom uansett. Men ideen var at...
Du kan jo analysere alt som skrives på sosiale medier. Hvis du lager noen litt sånn fornuftige måter og kategorier å gjøre det på, så kan du finne ut hva folk syns ganske fort, egentlig i real time, når det kommer store mengder data. Og så kan du bruke det til å lage spennende TV-innehold. Og vi tenkte på valg, og vi tenkte på fotball. Det var jo forrige gang Trump ble valgt, at vi laget demoen vår, eller piloten vår,
Og den første piloten var på hans første State of the Union. Så tok vi alt som ble skrevet i USA, og så delte vi, periodiserte vi, nå snakket han om våpenpolitikk, nå snakket han om immigrasjon, ikke sant? Og så kunne vi se på alle statene hvordan budskapene hans ble mottatt. Så kunne vi se at i Midtvesten og i Sørstatene var det veldig positivt til det han snakket om våpenpolitikk, og så var det mer negativt i utmykisten.
Og så kunne du bare kjøre det mens han hadde stedt opp til junien, ikke sant? Og da kunne du se basically de politiske bevegelsene geografisk i et kart hele veien. Det synes jeg som statsvita var dritkult da. Men betalingsviljen var ikke så stor. Men så snublet vi over noen skikkelig, skikkelig bra folk i TV2 som dreier med Premier League og som sa at det her, vi sender jo ganske mye fotballkamper, ganske mange som driver og skriver ting om det som skjer på skjermen. Så det vil vi gjerne...
Vi vil gjerne leke sammen med dere da. Og da begynner vi å lage innhold til TV2, og TV2 brukte oss som vi laget innhold som de hadde på skjerm, eller så sendte vi bare tallene tilbake til studio, sånn at de kunne se hva folk var opptatt av, og hva de syntes da. Og det gikk kjempebra. Så vi var i London og snakket med Premier League Productions om å kanskje kunne rulle ut til alle de som har rettighetene. Problemet med Premier League som
som konsept er jo at det er bare en TV-kanal i hvert land som har det, så du har liksom begrenset marked. Så det var en litt komplisert markedsarbeid, og det ble et komplisert finansieringsarbeid også etter hvert, fordi at du hadde ikke noen dedikerte mediatekinvestorer, selv i Bergen som har så mye bra mediatekselskap, så det var vanskelig å finansiere. Så vi blødde ut da, til slutt. Det var en lang og pinefull død,
egentlig, for når man er tom for penger, det her vet jo alle grunner som har gått konkurs, at det er alltid et tiltak til du kan spare på, det er alltid en telefon til du kan ta, det er alltid en regning du kan krangle på, eller få utsettelse på, ikke sant, noen som kan permittere, så du trenger jo ikke ta ut lønnen selv, du kan alltid slå inn litt penger, eller bruke kreditkort, så du kan holde det gående så sinnssykt lenge da.
Og da var det en rådgiver som, jeg var ute og spiste ertesuppe med smerte stig, og sporet stiget av meg sånn, når er det her egentlig slutt? Og så sa han etter du, det er slutt når du kjenner i magen, at det er slutt, drit i kaksloven sier det liksom, du kjenner i magen. Og etter den ertesuppa så sendte jeg ut det påstående at nå tror jeg vi kaster en ordentlig.
Så spis ertesuppe, og steng døra. Oh yes, helt riktig. Men det var en sinnssyk ting å være med på, og du blir jo ruset på deg selv, og du blir ruset på livet, og det er jo en sånn skapelsesrus som oppstår når du ser at du får moment, og at ting går bra, og plutselig når du ser det på TV, ser du det selv på TV, ikke sant?
Og så begynner du å få meldinger med kompiser som sier, hva i helvete gjør du på TV? Og det er en fantastisk fin greie, og så er det like brutalt da. Så høyere opp du kommer til harøret, faller du ned.
Hvorfor klamrer man seg fast sånn som du åpenbart gjorde en periode? Er det fordi du ikke vil skuffe deg selv, skuffe de andre rundt deg, at det er litt flaut, heder og ære? Hva er det for noe? Ja, alle. Men kanskje aller viktigste var investorene. At jeg følte at jeg hadde bedt dem penger, jeg hadde bedt dem tillit,
for å gjennomføre et prosjekt. Og jeg hadde så lite lyst å si til deg at jeg ikke fikk det til. Og det handler kanskje litt om skam, men for meg var det mer en sånn å resignere. For i dag, det her er jo noen år siden, i dag så er det veldig mange profesjonelle tilfaseinvestorer som er veldig klare ved risikoene inngående. Det var ikke helt der. Og vi hadde engelinvestorer som ikke hadde investert i startups før.
som ikke hadde noe forhold til risikoen. Så du ville bare levere, og du ville sørge for at de var happy. Det er en sånn stakeholder management game som egentlig aldri går opp. Og når vi kastet en håndkløe, så måtte jeg ta denne ringerrunda til alle investorene etter ertesuppa. Ta ringerrunda og si at dette her ikke går. Og noen av dem tok det veldig fint, og så stod det veldig bra at det liksom
Så tenkte jeg, er det noen som ikke ringer? Og så var det andre som ikke tok det så bra. Ble forbanna? Det var en som ble veldig, veldig leise. Og den kjente jeg. Han var litt sånn, du merker at han forstår ikke det. At han blir perpleks, og at han på en måte går over. Han gikk ikke over i grinefasen, men han var litt tett på. For han hadde tapt mye personlig penger på det her. Og det var min feil.
Og da må du bare sitte i den telefonen til han er ferdig og har fått avreagert. Men det er det ansvaret man har da, når man ber om andre sine penger. Det skal ikke man ta så jævlig lett på. Nei, men var du da for dårlig til å vise frem det man kaller liksom the dark slides, eller hva investorene kaller det?
Dette er litt interessant, for nå ser jeg fra våre grunner, de vi har investert i, at mange av de er ganske strukturerte i måten de forholder seg til investorer på, med investerbrev og sånt.
ikke som nyhetsbrev fra idrettslaget i Gursken, men at de har noen KPI'er eller noe som de viser til gang på gang, sånn at du kan trekke. Så jeg føler det har blitt veldig profesjonelt. Når jeg gjorde det, så laget jeg et veldig ærlig stort brev, men så hadde en styreleder som hadde vært gjennom dette før, så han på en måte redigerte det ned for å finne formen. Og det var ikke flink styreleder og alt det, det var bare
Det var mye informasjon jeg egentlig skulle ha formidlet, men så tenkte jeg at det er vel sånn det gjøres. Og så har jeg vel kanskje tenkt at det var jo mitt ansvar, ikke hans, å sørge for at eierne og investorene hadde full informasjon. Da ble det på en måte glansbildet for lenge, og så kom du for brått på det fallet som dere gikk på? Ja, egentlig.
Og det er bare min feil. Jeg legger ikke ansvar på noen andre, men du prøver å lære underveis når du gjør det første gangen, og du tar imot signaler og info og råd og tips selv, at du prøver å finne ut hva er oppskriftene. Og så når jeg ser tilbake på det, så tenker jeg at du må jo bare gjøre det du er komfortabel med. Hvis du vil dele alt, så deler du alt, liksom.
Innenfor innledningsgrensen. Men den informasjonen som du opplever at eierne dine bør få, om ikke for deres del, så for din egen del, bare sørg for å få den levert. Hva slags ting er det du burde sagt, hvis du husker tilbake?
Det var knyttet for eksempel til vår evne til å hente penger i siste runde. For jeg hadde veldig mange investormøter, og så møter du en del høflige interesse, ikke sant? Det er lett å skrive, ja, jeg var i møte med den investoren, jeg var kjempeinteressert, ikke sant? Og så, ikke helt kanskje.
Og så var det der med markedstilgang, vi hadde en connect i Tyskland, en annen gursking forresten, Jan-Ogge Fjortoft, hjalp oss med å få på plass noen kontakter i Tyskland, som skulle snakke med de som hadde TV-rettighetene der, og så bare var det med e-post og telefoner og sånn, så bare...
Men det blir jo en linje i en sånn investoropptatering der det står at ja, vi jobber med markedsintroduksjon i Tyskland. Du håper det jo selv altså, så du tror nesten på det. Ja, ja, ja. Det er et visst form for selvbedrag involvert
Og akkurat når jeg hører på andre grunner nå som gjør det samme, så kan jeg tolke det litt bedre. At jeg skjønner at man trekker fra litt, eller om det formulerer seg på en viss måte, så betyr det igjen noe annet da. Men klart, det er vanskelig. Det er stakeholder management øvelse, og jeg ser at de flinkeste grunnene våre er jo også jævlig flinke på akkurat det her da.
Denne kontakten og kommunikasjonen, spesielt kanskje med investorer og eier i styret, ansatte, at de har så stål kontroll på akkurat den biten. Og da reduserer du så mye støy. Det blir liksom uangripelig.
Og det er fra første stund, eller er det de som er flinke på det? Ja, det er en spesiell jeg tenker på nå som er litt sånn ninja på det her, og han er egentlig helt fra første stund. Og han skulle hente en ny runde for ikke så lenge siden, og da
Hadde disse her, dette investornetverket og stakeholderne rundt han, de hadde bare så tro og tillit til han fyren at den runda hentet seg. Jo, han hentet ikke seg selv, han gjorde veldig mye arbeid, men det gikk veldig, veldig fort da. Så det her er en sånn kommunikasjonsøvelse en stakeholder management. Nå har jeg sagt det begrepet mange ganger, men det er egentlig det det er.
Og jeg skulle nok ønske at jeg var bedre på det da, for du sitter jo på en måte med den mentale regningen selv etterpå når det ikke går. Men hvordan skal du pakke inn disse dårlige sidene? Du kan jo ikke fokusere for mye på det, for da blir det en litt negativ greie. Hei, her er jeg, og jeg har disse hundre svake sidene, og så er jeg disse ti sterke.
Det er dritvanskelig. Altså det er skikkelig, skikkelig vanskelig. Og spesielt i starten i tidlig fase, før du har tatt opp så mye risiko, ikke sant? Før du har hentet penger, før du har ansatte og du har mye gjeld og kunderforpliktelser du må følge og sånt, så opererer du med veldig mange frihetsgrader. Og du kan bruke de frihetsgradene godt til å gjøre mer effektive salg, ikke sant? Men du må jo betale for det senere.
Men samtidig, hvis vi ikke kommer over den terskelen til å få hentet de første pengene og gjort de første ansettelsene og kommet i gang, så spiller det jo ingen rolle egentlig hvor ærlig det var. Så det der er komplisert, og det krever at man... Det her er tenket at de som har gjort det flere ganger har en større fordel av at de er mer finkalibrerte i måten de kommuniserer med stakeholderne sine på.
Hvordan kommuniserer du dette til de gründerne som dere møter? Det er litt sånn rart, for på ene siden er vi en inkubator. Det er litt sånn som startup-lab, ikke sant? Så vi tar imot forskjellen på oss og startup-lab er at de investerer først, og så hjelper de det etterpå. Vi hjelper deg først, og så investerer vi etterpå.
Så vi går jo fra en rolle der vi skal pushe og hjelpe og sørge for at de holder energinivået og koket gående. Og så plutselig så tar vi på oss en annen hatt, og så skal vi være kritiske neste år. Hvordan funker det? Det er mindfuckas.
Med dem eller med deg? Det er med meg. Du kan jo ikke bytte personlighet, eller bytte forventninger, eller kraver. Det du sa i forrige uke ikke er gyldig lenger. Så det tok litt tid å finne og tilpasse de to rollene. Å bli nesten en sånn her...
investor som ikke er investor men det blir en sånn Merkel-hybridvesen som opererer liksom mellom de to verdenene og det, vi begynner å finne formen på det nå, føler jeg at ikke vi, for det er ikke sånn vi kan si til grunnen at hvis du bare er flink og spiser maten din og kommer deg opp og gjør morran og gjør leksendene dine og sånn, så kommer det til å gå bra så får du investering av oss til slutt det kan ikke vi si
Men vi må liksom være begge deler hele tiden. Og det er en litt sånn øvelse som vi har brukt litt tid på for å finne formen. Hva er et godt oppstartselskap for deg da? Et godt oppstartselskap er... Jeg liker jo de selskapene som har... Du snakker om Impact...
Men altså de som har en ambisjon om å gjøre noe stort. Litt sånn som 12 år å kjøpe seg elgitar, ikke sant? Så drømmer man om de største scenene og sånn. Det må være lov å ha en ambisjon om å gjøre noe svært. Og så er jo dette her med at de er et godt team. Alle sier det er et godt team, men jeg vet ikke.
Når vi jobber med deg så lenge som vi gjør før vi investerer, vi kan sitte opp til seks måneder med et selskap, et grunndagsteam før vi tar en beslutning. Ofte så lenge etter det så kjenner jeg kanskje et år. Markus som jobber av, så er jo kjent der fra det begynner 4. klasse på ES omtrent, sånn at det er kanskje to år med fastid sammen med grunndagene. Da sitter du med en ganske god følelse på om dette teamet funker eller ikke da.
Jeg tror ES er internørskolen. Ja, det er riktig. Så det er liksom en masterprogram, så vi bidrar jo inn fra 4. klasse, og vi gjør litt i 5. klasse, og så er det grunnerblokk og etterpå, og vi henger med deg, og så er det typisk 6. jam etter det da. Så vi har, vi bruker veldig mye tid med deg, og det er vanskelig å si at det grunner tid med, men det er godt sammensatt, så
og de har bra ledelsestruktur og det er ikke helt sånn det funker, det er noe med at du blir kjent med folka og opplever hvordan de navigerer i vanskelige problemstillinger og hvordan de skaper progresjon og sånne type ting og det er noe vi verdsetter da
Skapeprogresjon, det er også litt sånn akademisk sagt da, er det at de gjennomfører det de har sagt de skal gjøre, eller hva legger du i det? Hvordan ser du det? Når vi i Kunk, så var en av de store kritikkene vi fikk av noen av veiene våre etterpå, var at vi ikke hadde pivotert. Og
Og da sa jeg at jeg har lært, eller det var jo noe jeg tok med meg fra Boston da, at det prosjektet du selger inn, du skal være jævlig disiplinert. Hvis du bytter prosjekt, så er du udisciplinert. Så du må holde linja. Så det var den lærdom jeg tok med meg videre. Men det er ikke sikkert det er en måte å skape progresjon på. Av og til må du pivotere, du må gjøre endringer for å få framdrift.
Og noen av de casene vi jobber med, så ser vi at produkter kan endre seg 100%, men kundene er den samme. Og så kommer de seg mye nærmere et større marked, og nærmere et salg, og så videre. Så det er mange måter å skape progresjon på. Det kan jo også være team. Vi har et selskap nå som jobber...
Som lanserte en bruker på plattformen som noen ille, på fredag og over helga så hadde de allerede 13 000 registrerte brukere. De har liksom bare planlagt det, gjennomført det, vært super disiplinerte. Sånn at du kan liksom gå den ruta også, men bare få de resultatene uten at du trenger å, altså de finner det selv, og de løser det selv.
Men litt tilbake, hvordan får dere denne deal-flavlen? Er det entreprenørskolen som er den primære deal-flavlen, eller hvilke andre kanaler har dere? Ja, det kommer mellom 15 og 25 selskap ut for enten uvert eneste år. Og entreprenørskolen står for en bra andel av det. Det er masterprogrammet hvor du må starte en startup, liksom.
Og så har vi trent halvparten av de som går ut, har forsett i startup. Og så har du noe som heter Spark, som er den øvrige studentmassen, som har en egen tjeneste, som produserer også ganske mye case. Og så har du TTO-ene fra NTNU og Sintef som genererer case. Men så tar vi også inn case andre fra oss, altså selskap som oppstår på Diggs eller på WorkWork og så videre, ikke sant? Så deal flow-strukturen vår er ganske bra og veldig, veldig, veldig stabil.
Det er et godt utgangspunkt for oss å jobbe i. Men vi ser jo også der nå at det siste året når kapitalmarkedet har dratt seg til, så er det færre som ønsker å starte. Det er jo litt synd, men vi regner med at det tar seg opp igjen.
Men færre som ønsker å starte fra andre miljøer enn entreprenørskolen? Ja, eller for eksempel færre fra entreprenørskolen som ønsker å fortsette med startup etter de har levert masteren. Da går det jo over i konsulentselskaper eller corporate. Gud forbi om det går i konsulentselskaper. Jeg håper de har høyere ambisjoner enn som så. Men mange av de forsvinner ute, ja. Og det er et problem. Eller et problem, det er ikke et problem. De skal ha fast jobb, de.
Og fast jobb tror jeg blir viktigere når økonomien er sånn som den er. Jeg er ikke bekymret for deal-for-loven i Trondheim, men jeg er ikke bekymret for at NTNU fortsatt kommer til å spy ut fantastiske studenter og forskning og grunne bedrifter i all forseeable future. Vi skal være der og ta vare på deg og dytte deg videre.
som er på en måte vår rolle i næringskjeden. Det er deal flowen, og så er det teamet som du snakket om, men hvilke andre ting må disse start-upene ha ved seg for at de skal være aktuelle for dere? I mandatet vårt så har vi et regionalt mandat, så det vil si at på det tidspunktet vi investerer så må de ha, om ikke adresse i Trondheim, de må være tilknyttet noen av miljøene i Trondheim.
Så det er jo en litt sånn kinky greie da. Vi ser jo nå at når vi etablerte Gnist, fondet vårt. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.
Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som har egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
så var det jo en slags myte om at det ikke gikk an å etablere fond, altså det er ikke et fond, det er et investeringsselskap på den tekniske setten, men bare for å bruke en mer vanlig terminologi her, at du kan ikke regne hjem fond i tidlig fase med så lite penger. Og det var vi litt sånn ivrig på å teste. Så når vi fikk det til, og fikk etablert et fond i
På 11.30 skal vi hente litt mer penger etterpå. Så følte vi at vi hadde funnet en oppskrift. Nå ser vi at det er andre steder i landet som også begynner å følge samme oppskrifter for å få opp sånne type tilfasefond som kan ta den aller første delen av kapitalkjeden. Men alle de har regionalmandat. Veldig, veldig, veldig vanskelig. Jeg vet ikke om noen egentlig. Kanskje Startup Lab første fond 1-mandat.
Som et eksempel på noen som ikke har det sammen, de aller fleste henter regionale penger. Det er ikke nødvendigvis avkastning som er hovedmotivasjonen for å gå inn i sånne type fond. Det er noe med samfunnsrolle og at de ønsker å bygge lokalt næringsliv og så videre. De pengene er vi helt avhengig av for å kunne få finansieringsstrukturer utenfor Oslo og Gryta.
Og det er litt sånn problematisk. Man skulle ønske at man hadde litt friere mandat til å kunne investere i de selskapene man synes var mest interessante, uavhengig av hvor de holdt til, men sånn er det en gang i verden. Hva ligger man i et
sterk tilknytning eller tilknytning til Trondheim? Det blir en eller annen vurderingssak gang for gang, men det hjelper jo om de har adresse i Trondheim. Hvis selskapet er opprettet på NTNU, så hjelper det. Hvis det er folk som er enten tilsatt, eller har vært tilsatt, eller har adresse i, så er jo det som regel nok. Men så ser vi nå at
heldigvis vil jeg si at vi begynner å utvikle et mer nasjonalt altså det nasjonale økosystemet
begynne å bli litt mer spesialisert. Det synes jeg er dritkult. På hvilken måte da? Det er jo ingen som har så mange student- innovasjonsbedrifter som Trondheim. Det er på en måte et tyngdepunkt. Nå har vi fått muligheten til å på en måte dyrke den rollen vi har i Trondheim, som er bindeledd til hele det fantastiske greiene som skjer på NTNU, og å slippe på en måte å drive med
spin-offs fra industri som også er noe som man helst skulle gjøre som de kan drive med mye bedre med i Bergen for eksempel, som har fryktelig mye industri, eller i Ålesund, ikke sant sånn at det begynner å bli litt mer differensiering i de tilbudene som finnes rundt omkring og det tror jeg er en styrke, for da kan grunnen er mobil, kapitalen er mobil, ideene skal ut i mye større marked enn det regionale heldigvis, sånn at
Et økosystem som er velsmurt og fungerende med litt sånn spesialdiscipliner rundt omkring, tror jeg er veien å gå for å få mer skapet kraft ut av Norge. Antyder du også at du gjerne skulle ha sett at du kunne investert mer utenfor Trondheim? Når vi deltar på demodager i Oslo eller i Bergen, ikke sant?
Så ser du på selskapene som presenterer, så ser du åpenbare synergier med andre investeringer du har gjort lokalt. Vi har nå investert i et selskap som driver nesten det samme, og har fått masse erfaring med hvordan veivalget de har tatt, og hvordan det har gått, og hvem de har hentet penger med å nettverke, og det ene og det andre. Så kunne vi gjerne applikert det på et tilsvarende case i Stavanger, eller i Borde,
Men det har vi ikke muligheten for å gjøre, i hvert fall ikke i gnistrollen. Vi deltok på en demodag i Sverige i året, og da var vi en del norske investorer som var der, og alle de norske investorene hadde regionalmandat. Ingen av de svenske hadde det. Og så er det norske case, og så er det svenske case.
Og da føler jeg meg litt idiot, ikke sant? For hvorfor skal de pitche til meg når jeg har ikke mulighet til å investere? Har du gjort noe med dette? Nei, men disse fondene da, hvis jeg kan kalle det gnistfondene, høres litt sånn. Men altså de veldig små fondene for ventureløper som ligger litt utenfor Oslo,
Det er liksom første generasjonen med sånne type fond. Så tror jeg når de fondene blir realisert, så kommer det en ny generasjon med fond. Da har man lært litt, man har forhåpentligvis generert avkastning og visst at investeringsmodellen funker, så har man kan sette i gang med nye fondsprosjekt. Så jeg tror det at det vil være en naturlig evolusjon da. Også kanskje de lokale investerere som går inn i disse fondene ser at «Yes, man kan da faen meg kjenne penger på det her hvis man gjør det bra», ikke sant?
Det blir en bredere motivasjon til å gjøre investeringer i startups. Hvor store er de investeringene dere gjør i disse selskapene? Vi gjør opp til en million. Normalt sett? Snittet på 7-80, hvis jeg husker tallene mine riktig.
Da skal vi være med i første runde. Tanken er at selskapene er såpass unge at de fortsatt innenfor ordningene til Innovasjon Norge. Og så vil vi gjerne ha med matching. Så hvis vi går inn med en million, så får vi en matching på en million til. Så kan det utløse to millioner av Innovasjon Norge i finansieringsrunde på fire millioner, ikke sant? Ja.
Det er en ganske kurant første runde. Men så ser vi at når vi blir med, så har vi koinvestert mange ganger med Startup Lab. Så går de inn med to, da har du i hvert fall tre, kanskje en investor til, fire. Da har de så mye som de kan matche i andre ordninger, innovasjonskontrakt eller whatever. Så det hjelper på da. Og for Trondheim så har det vært slik at
Mange av disse selskapene våre flytter jo til Oslo. Dette er et problem. Dette har vi snakket om før. Men eierskap i selskapene drar jo før grindene, fordi kapitalen typisk sitter i Oslo. Så det å kunne sørge for at vi har lokalt eierskap i de startupene som kommer ut fra NTNU, mener jeg er viktig. For Trondheim og for regionen, og at vi greier å mobilisere næringslivet der oppe til å åpne døgn og pilotere og teste og sånn.
Så det er den utfordringen vi jobber mest med nå. Og da er Gnist et verktøy, Startup Trondheim er et annet verktøy, og så er 6M sin rolle mer spesialisert på inkubator, akselerator, og de tjenesten der. Du har jo ganske mye gamle penger svimende rundt i Trondheim. Hvorfor finner ikke de veien inn i tidlig fase? Hadde visst, hadde visst.
Trondheim er vakker og har mange gode sider, men Trondheim har også en sånn her gammel nettverkskultur. Milliardærklubber og sånne her harmonien. Har du hørt om harmonien? Det er jo det norske selskapet i Oslo. Det er sånn logeaktig for menn da. Så harmonien i Trondheim har en sånn litt lokale som ligger midt i sentrum da. En villa.
Hvor det fortsatt er bare menn som har lov til å møte. Kultureliten, mange professorer på NTNU, biskopper og næringslivet, driver henger og røyker sigar i gamle kjesterfyllmøbler en gang i morgen og klapper hverandre på skuldra. Og denne her nettverkskulturen, den er...
Hvis jeg skal uttale meg litt sånn stert, så synes jeg det er en slags jævla kreftsvulst for hele byen, fordi det er en sperrballong for all utvikling. Og der sitter det også veldig, veldig mye penger. Og håper jeg bare at den neste generasjonen med samfunnstopper, eller de som naturlig har det sokna til denne gjengen her, ikke...
går inn, men at de bruker penger og ressurser og tid på å utvikle byen, utvikle næringslivet, bidra til vekst. Og det er en sånn kamp. Det heter harmonien. Første gang jeg møtte Arnstein Sylten, grunnen av Diggs i Trondheim, som er en del av Mesh. Alle første gangene jeg møtte han, så sa han at vi skal være disharmonien i Trondheim.
Og da ble jeg litt forøysket i anslutning. Og det tenker jeg er den beste rollbeskrivelsen til startup-miljøet i Trondheim nå. At vi er en sånn disharmoni, en sur tone i et sånn veletablert, gammelt nettverksvelde. Hva er det harmonien vil da? Vil de bare henge, skryte hverandre og drikke cognac og røyke sigarer? Jeg vet ikke.
Det var noe helt sjukt når jeg feiret, var det 200 års jubileum eller tre års, jeg vet ikke hvor gammel jeg er, men det var jubileum. Da måtte Rita Ottervik inn og tale på klubbmøte i harmonien. Altså Arbeiderpartipolitikere og ordfører Rita Ottervik da, som kvinne, og stå der fremme og skryte og fortelle hvor flink jeg var og hvor viktig jeg var. Og jeg tenkte, det er så sjukt.
at det der fikk til det. Det er en sånn fallitt erklæring mot alle gode verdier som finnes. At hun som kvinnelig ordfører måtte gå inn og gjøre det knefallet for denne her gjengen. Vi sier som på radio at de er jo ikke her til å forsvare seg, og jeg vet ikke om de hadde klart det heller, men på hvilken måte mener du at disse gamle...
pengene eller nettverkene i Trondheim bidrar til å hemme startup-miljøet? Jeg vet ikke om det er å hemme bare startup-miljøet, men det er å hemme utviklingen. Dette er jo det mest kjernekonservatisme. De som er i posisjonen, som ønsker å beholde posisjonen, som på en måte lager nettverk og bindinger for oss og sørger for at den posisjonen ikke forsvinner, det er jo det det handler om. Og det er jo
en helt motsatt ende av det som startup og innovasjon handler om, ikke sant? Det å skape og bryte opp og disrupte, ikke sant? På et sånn filosofisk nivå så er vi helt i motfase. Jeg sier ikke det at man ikke kan finne pragmatiske måter for disse her miljøene til å jobbe sammen på. Det går sikkert an. Det kan godt hende dere har fått det til Oslo.
Men vi er ikke helt der enda i Trondheim. Det er noen som prøver seg da. Viski og Futurum, det er jo mer oppe på Vese-nivå, ikke helt tidlig fase. Der har jo gamle penger til dels funnet veien ut i tek-miljøet. La meg si at viski og
eller Futurum da, som de nå heter. Whiskey var jo min, jeg tror vi var først investeringer til Whiskey, way back, Instapoll. Så sorry for den, Øystein. Har du han som grått? Nei, jeg har ikke han som grått. Men det finnes mennesker som er langt mer pragmatiske enn meg, og som får til det her da, bedre enn meg, og som snakker bedre med disse folka enn meg.
Men det er ikke min rolle nå. Du får sende noen andre. Nå har vi jo vært veldig mye innom ditt elskatforhold til Trondheim og miljøet der oppe. I Gnist så investerer du litt B2B og litt B2C og litt forskjellige domener og er litt her og der. Ja, litt her og der.
Vi skal gå over til akseleratoren, eller inkubatoren, eller hva vi kan kalle det. Dere har jo kommet veldig høyt opp på ulike arrangeringer, både internasjonalt og nasjonalt. Er det mye lobbyvirksomhet som må til for å komme høyt opp på de listene? Ja, da reker vi sigaret og drikker konjakk med folk i gamle kjesterfilmebler. Men hvorfor er 6AM så høyt oppe? Ja.
Det er jo først og fremst for de avgrunnerne som er tilknyttet miljøet vårt, synes det at vi gjør en bra jobb. Det tror jeg er det viktigste. Og så har vi en litt annerledes modell enn mange andre. Den gamle inkubatormodellen
som Siva, som finansierer inkubatorne, er jo liksom basert på at du skal selge teamet til grunn der da. Du skal ha rådgivere, så skal du pushe teamet da. Hva er det de gjør i de teamene? Nei, altså du har rådgivere i alt mulig rart, sånn forretningsutvikling, du har advokater, du har en skassfører, du har alt mulig rart som på en måte du trenger som bedrift, og så selger de teamet da. Og det er en ganske tung modell å få til, for du må opptre litt som en konsulentselskap-
Og den modellen, den har ikke vi. Den droppet vi når jeg kom inn. Så nå har vi litt samme type modell som Startup Lab, hvor vi kjører program. Og da har vi masse som er inkludert i det, men vi har ikke noe press på oss å ha rådgiver som vi må sette i aktivitet. Så vi liker å si at vi har ingen rådgiver i 6M.
At vi belager oss i stor grad på frivillige mentorer fra læringslivet og andre steder som på en måte bidrar aktivt inn, ikke fordi de må, eller fordi de betaler for det, men fordi de synes det er gøy. Og det skaper en ganske bra dynamikk. Og det gjør også at vi kan drive ganske billig, fordi vi har ingen stab med...
med konsulenter som skal ut og så pusher teama eller noe sånt. Vi har mer enn en community-tilnærming hvor vi prøver også å sørge for at alle de ressursene som trengs er en del av dette communityet, og så får de grunnerne også ta del når de er i program. De trenger egentlig ikke være i program, de kan egentlig bare komme og henge hvis de vil.
Programmen er selve akseleratoren, ikke sant? Inkubatoren er noe annet igjen. Ja, altså akselerator finnes ikke som begrep egentlig i SIVA-systemet, men en akselerator er jo egentlig bare en inkubator, et inkubatorprogram som har en start og en slutt, og som er komprimert. Ikke sant? Så hvis du har en inkubator, så kan du sitte der i to år, tre år, fire år, ikke sant? Så bare plukke hjelp når du trenger, mens når du gjør en akselerator, så bare pusher du det ihop til en bestemt periode.
mer intens, og så når du er ferdig, så er du ferdig. Som vi en ganske fornuftig måte driver på. For da kan vi slippe de selskapene til andre inkubatorer, til andre akseleratorer veldig fort, slik at vi ikke nå har sånn her konkurranseforhold med noen. Det har vært modellen som vi tenkte vi skulle teste, og som har vist seg å funke ganske bra, og gjør at vi er ganske god synk med alle de andre i
som gjør tilsvarende ting da. Også regionalt med PRONEO og T-Lab og FI i Trondheim, eller Trøndelag. Startup Lab er jo også inne på EIJ-Skia. Vi matcher jo litt sånn i fase, så mange av grunnerne går jo direkte fra oss og vårt program og et akseleratprogram til Startup Lab, sånn at vi har litt funnet vår plass i økosystemet da. Hva er det viktigste bidraget dere kan gjøre som inkubator slash akselerator?
Det skiller seg veldig fra case til case. Det er noen som kommer inn og er veldig bestemte. Vi skal ha A, B, C, D, E. Hvis ikke, så går vi. Ikke sant? Det er krevende kundene. Og så har du de som bare trenger å være en del av et miljø der du har ressurser tilgjengelige hele tiden.
Vi har en ganske intensivt kursopplegg i starten, der vi går igjennom i løpet av en uke en hel bråte med temaer, en kursuke. Det er litt for å vekke, hjelpe dem med å forstå hva de, eller vite hva de ikke vet på et vis. Og så kan de shoppe litt derfra etterpå mens de er i programmet, og så kan vi sette opp workshopper og reise på internasjonaliseringsturer til Helsinki og Slush, eller New York, eller hva det er.
Så vi har en... Vi må ha skreddersøm for å få dette til å fungere, men ikke skreddersøm i den grad at vi har spesialiserte rådgivere i egen stav som skal snakke om IP-strategi uansett. Ikke sant? Hva er det de er typisk svake på, de som kommer til dere, og som de trenger hjelp på? Eh...
De som kommer fra NTNU, og spesielt fra entreprenørskolen, de er superdrillet på forretningsutvikling. Altså, de er kjempegod på det. Det er et eget fag som heter syretest.
som er en fantastisk greie hvor du bare låser selv inn på et rom i en uke og bare ringer alle de kommer over som jobber med et eller annet for å finne ut om det her har noe for seg, om du kan bygge det, om det finnes et marked, hvilket marked er det, hvor stort er det og så videre, hvor lett tilgjengelig er det, før de velger om de skal ta case eller ikke. Sånn at de casene som kommer til oss derfra er ofte langt, langt, langt mer gjennomarbeidet fra et markedsperspektiv enn andre.
De har også gjennom entreprenørskolen fått et veldig godt begrep på hvordan investeringsprosesser virker, hvordan IP funker, basic HR, økonomistyring og sånn. De kan veldig mye. Det de ikke har når du kommer ut fra universitetet er jo et nettverk i den virkelige verden. Og de grensesnittene der, der føler jeg at vi bidrar ganske mye.
at vi setter opp møteplasser, at vi gjør introduksjoner, men også det med å bare følge opp grunnerne på en mer personlig nivå. Vi er en av de akseleratene inkubatene i Norge som har psykologer i teamet. Vi ser jo at utbrenthet er en stor problem. Fordi du vet hvor jævlig det kan være. Å yes, men jeg ble aldri utbrent, men det framstod jo veldig klart for oss på et tidspunkt at
Det er jo ikke noe vits med en god IP-strategi hvis du ligger i fosterstilling på sofaen hjemme, ikke sant? Så at investorer egentlig, de ignorerer jo risikoen, eller de ignorerer jo mental helse på egen risiko, ikke sant? Og det...
Jeg tenker det er en helt naturlig del av et sånt type tilbud, å bare sørge for at de har noen interne prosesser knyttet til hvordan de skal holde seg selv friske når de skal gjennom et entreprenørskapsløp. Det har vi fått veldig, veldig, veldig mye bra feedback på. Vi ser at vi får de psykologer, tjenesten blir brukt og trengt alle grunnerne vi har i programmet.
Og det synes vi er kjempebra. Men det er jo ikke en vanlig ting å ha inne da. Vi tenker litt på det samme som vi tenker på advokater, og vi tenker på forenskede og spørre, at du må liksom ha disse folka rundt. For vi har jo hatt grunner som har blitt utbrent, og det er forferdelig å se på. Åpenbart det mest vanskeligste er jo for deg personlig. Mange av de kan plutselig være utenfor arbeidslivet i et år.
Men så er det jo også for alle andre som tar risiko inn i økosystemet, altså de fiderne som står rundt i form av kanskje idehaver fra forskningsmiljøene som har puttet alle IPNs inn i en sånn type selskap, hvor grunnen ryker på en smell, eller investorene som putter penger på det, som går på en smell, og så har du da
familien og de som står nært, de som går på en smell, huslån, eventuelt bilån, alt det greiene der, ikke sant? Så det er fryktelig mange som går ned med det skipet hvis det krasjer, ikke sant? Og så det valgte vi å ta inn.
Har du noen caser som du er virkelig stolt av, som dere har fått enten noe kapital tilbake, eller som du ser at går riktig vei? Du kan ikke be meg om det, så må man velge mellom barna sine. Ok, er det noen du... Nei, jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere det, men kan du vise til noen kjente case, da? Vi har ikke holdt på så lenge, vi har holdt på i fire år. Og det er ganske ferske case som kommer ut, da. Men...
De selskapene som gjør det veldig bra nå, så vil jeg si at du har en som Quist Solutions, og Fabian og Mathias, fabelaktig flinke, fine folk. Miljøsertifisering av nye bygg? Helt riktig, helt riktig.
Også har vi Shiro og Simon som nettopp hentet andre runder siden. Altså impact klima, er det ikke det? Ja, det er vel mer sånn kjøp og salg i intradagmarkedet på strøm og sånn. Ja, men man klarer jo ikke å frame det inn i en landbær. Også er det et annet selskap som også er ferdig med å gjøre veldig bra nå som heter Aerialize.
Som et prop-tech-selskap som driver med en AI som genererer om løsninger for næringsbygden. Vanligvis når du skal stokke om på møbler for å tilpasse nye leitager, så må du intervjue arkitekter til, og det var regulering av styret, så kan de bare sitte og skippe gjennom planløsninger. Og Sofie som er sjef der er kjempe, kjempe, kjempeflink.
Og så kan jeg vel også nevne Dreamnit, som var første investeringen vi gjorde i Gnist. De har jo laget en digital plattform for strikkoppskrifter. Og
De er så flinne, de indøkker begge to. Det er ganske tung matematikk i de algoritmene, for det er sånn at de har en tredje løsning, og så kan du strekke i armene hvis du har lange armer, eller du kan gjøre endringer i bredde, høyde og hva det er, og så bare driver man opp dette og strikker algoritmene, så kan du kjøpe mer garn, så du får mer salg og sånn. Og det var de som lanserte den løsningen sin nå.
De hadde 13 000 registrerte brukere, og de har salg i over 90 land rundt omkring i verden. BTC, og det marker det der. Det er sånn du vil ikke tro hvor sinnssykt mye penger folk som strikker bruker på strikkeri. Ja, jeg har hørt rikter om det. Det er helt sykt.
Og så er det noe med at det er to jenter som driver et teknologiselskap basert på strikking, og at de har nok møtt noen fordommer der, men de er så sinnssykt flinke at nettopp på grunn av det så hadde de gjort ekstra, ekstra godt hvis de hadde liksom blitt vår neste unicorn da. Det er et kjempespennende selskap. Når er det du skal få din første exit da?
i gnist, så kanskje om 4-5 år. Det spørs nå hva tid vi selger oss ut og hvilken fase vi får til å selge oss ut. Vi ønsker ikke å være en vanskelig investor som skal sitte og ruge lenge. Vi har modellert fondene på en måte sånn at hvis vi kan gå ut i forbindelse med en serie A fordi det er bedre for grunnen, så gjør vi det.
Men akkurat nå er vel problemet mer at på grunn av kapitalmarkedet er det vanskelig for grunnen å få til runder, det er vanskelig for oss å få plassert penger, ingen har lyst til å være lead. Så det er det vi grubler mest på akkurat nå. Tror du at det kommer til å komme seg snart? Er det noe som tyder på det?
Jeg vet ikke, du bor i Oslo. Det skjer jo litt sånn før i Oslo, og så kommer det til Trondheim etterpå. Hva er ditt inntrykk? Jeg bor i Oslo, men jeg bor ikke i Stockholm eller for den saks skyld i London, men jeg har litt sånn følelse av at det begynner å skje ting i Stockholm, men så er det jo alltid sånn i Norge at vi er
litt for sent til festen, og så holder vi festen litt for lenge gående, og så er vi litt for sent igjen til å starte. Så er det noe med, jeg tror det er ferdig med å komme seg der ute, for det må jo komme seg på et eller annet tidspunkt.
Og jeg tror det kommer til å komme, men jeg tror Norge hjem da kommer til å være litt sent ut av startgruppa. Men denne her forsinkelsen der er jo litt sånn interessant i en sånn økonomisk-geografisk perspektiv. Fordi hvis det er sånn at Stockholm, det kommer først til Stockholm, og så kommer det til Oslo, og så kommer det til Trondheim et og et halvt år senere, ikke sant? At det der er en slags forsinkelse.
Vi brukte å si at når denne smellen kom først, så hørte vi alle sutringene fra Oslo. Det er masse kapital tilgjengelig. Og så plutselig kom man til Trondheim også. Vi ser at mange grunner har ikke greid å hente rundene sine. Ingen har lyst til å være lid. Vi har et ko-investeringsmandat helst.
at det er vanskelig for oss å være med, fordi vi kan ikke gå inn alene. Og det er mange grunner som er litt i ventemodus, ikke sant? Som å finne på andre ting for å holde seg flytende, og det er jo ikke en bra greie. Jeg snakket jo en del med Gisle Østereng i Startup Club, og han
Han kan jo være ganske mørk når han snakker om det her da. At du har et kapitaløkosystem i Norge som egentlig ikke fungerer. At 70 prosent av, var ikke det som stod i skiftet, at 70 prosent av kapitalen liksom bunder opp i ny snø, som helst sender pengene til utlandet. At det ikke er en spesielt bra situasjon akkurat nå. Men vi håper jo det at det ordner seg. Og da håper jeg jo også at vi kunne
Vi tar jo med oss grunner til utlandet ganske ofte. Vi er i Helsinki hvert år. På Slørs? Ja, vi har hatt den største norske delegasjonen til Slørs nå tre år på rad. Og det skjer i år også? Ja, det er 55 stykker.
Og så var vi i New York og San Francisco, London, og snakket med investorer og håpet om å kunne få sourcet inn kapital fra internasjonale VC-miljøer tidligere i kjeden. Det er jo en litt våt drøm, men nå kom jo den jævla exit-skatten som gjør det komplisert for en amerikansk investor å bytte penger på norske selskap.
Det er så komplisert at jeg ikke gidder å sjekke om det er mulig en gang. Så den var litt lei. Nå var vi helt på tampen, og nå trodde jeg at jeg kom til å spille inn en podcast helt uten å nevne Exit-skatten for første gang på lenge, men så skjedde det. Jeg føler at vi har hørt mye om den diskusjonen. Vi trenger ikke ta den opp igjen. La oss gå litt videre, fordi jeg
Det jeg blir litt nysgjerrig på, når du sitter sånn ringside. Nå har du jo vært ganske røft det siste år eller to. Men likevel, du får ikke litt lyst til å bli skikkelig grunner enn? Ah, det er ikke siderhøyt engang. For jeg lanserer den ideen. Har du hørt denne her? Jeg er fan av Woody Allen. Woody Allen, en sitat fra en Woody Allen-film hvor han sier at «Those who can, they do».
Those who can't, they teach. And those who can't teach, they teach gym. Jeg tenker liksom, jeg har ikke lyst til å bli gymlærer. Og ikke til forklaring for gymlærer, altså, vi har mange flinne gymlærer. Men altså, det er noe med at du, det er en viss rastløshet som bor i oss som har gjort det før.
som aldri forsvinner og som noen ganger er godt å komme i kontakt med. Vi kom jo litt i kontakt med det når vi på en måte grinda dette fondet. Det var litt sånn. Men et investeringsselskap har jo bare en... Det kan jo bare bli så stort. Og når du sitter og diskuterer forretningskasen etter grinda og de på en måte begynner å
forstå at det er lov å tenke stort og tenke globalt og begynne å legge til nulla på markedsstørrelse så er det en sånn kjenner du det litt? Det er en sånn et eller annet. Hvor nære har du vært da? Under covid så begynte jeg å skissere på noen forretningsplaner. Jeg gjorde det.
Men klart, nå er jeg veldig glad for at ikke det ble noe av. Men det ligger nå på mekken min enda. For da hadde du hatt enda en opphør-greie. Det hadde blitt enda en konkurs. Mye erfaring, da. Mye erfaring, en god konkurs. Men...
Men jeg vet ikke, du har jo startet, du har jo også grunnet et selskap og tatt skifter fra å være noe lite nysgjett til noe til å bli noe stort nysgjett for så vidt, men mer profesjonelt og en skikkelig butikk da. Tenker du noen gang på det? At skulle gjort det en gang til, gjort det med noe annet, gjort noe annerledes, bare...
Jeg tenker at det gjør alle, og det gjør jeg også, men så tenker jeg at det er noe som vil kreve 8-9 år av deg å få opp, antageligvis. Mye jobb, mye slit. Så det er noe du virkelig må ville.
Så når du får en sånn kjapp forelskelse i en eller annen idé som fiker forbi, så skal du helst sove på det, kanskje både en og to og tre dager og kanskje uker. Jeg vet det. Og så gir det seg litt. Men den ideen, det er pur rus. Det er det, sant? Ja, ja. Du kan ligge i senga og bare ruse det på den ideen, og bare kjenne at «ah, det her er godt».
Jeg greier ikke å sove bort. Jeg greier ikke å rasjonalisere bort. Jeg må distrahere meg selv bort fra det. Hva skulle det vært da? Hva er de ideene du får? Hvilket univers er det de befinner seg i? De befinner seg i B2C-universet stort sett alltid.
Jeg liker B2C. Jeg synes B2C er gøy. Og jeg synes det er synd at hele det norske investerøkosystemet har allergi mot alt som er B2C. Forrige gang holdt vi på med fotball og politikk, som var noe av store interesser. Så kanskje noe i musikkteknologi eller noe i det space der. Audio. Det synes jeg hadde vært gøy. Det var noen sånne...
Ja, han Matoma, hva heter det? Matoma, ja. Ja, han har jo en sånn her mastering case. Det er kjempegøy, ikke sant? Hadde vi et case fra Trondheim for noen år siden som heter Aalberg Audio, som driver å lage noen sånne nye gitarpedaler og sånt. Også var det kjempe morsomt å jobbe med.
tenker jeg. Nå gikk jo de også kunk. Men det er ingen hindring. Nei? Men hva er det som stopper deg da? Akkurat nå, på samme måte som når jeg driver startupen min, så har jeg noen forpliktelser for de som har gitt oss penger. Jeg har forpliktelser for investorene, altså LPN i Gnist. Jeg har forpliktelser for de som har puttet masse penger på det startup Trondheim prosjektet.
Nå har jeg satt en timelimit der, sånn at jeg ikke skal være fanget i det for resten av livet, men at du må holde forpliktelsene dine til de folka du har spurt om å støtte det du jobber med. Det er egentlig det som holder meg. Og det tenker jeg er sunt, og det er disiplinerende og sånn, men det er ikke noe sånn annen form for rasjonalitet bak i at det er jævlig fint å ha en 94-jobb og det ene og det andre, for så smart og fremtenkt er det ikke.
Men på et eller annet tidspunkt så vil vi se deg som grunner igjen. Jeg håper det. Jeg håper det. Men jeg vet ikke hva det blir for noe. Om det blir en frisørssalong eller... Nei, det blir ikke en frisørssalong. Men det hadde vært fint å kunne være med og starte noe nytt igjen.
Og så kjenne litt på den begeistrelsen, spenningen og gleden. Husk på det, det er jo litt det alle disse grunnerne opplever når de starter, at du kommer inn i miljøet, og det er høyoktalen, og det er store ambisjoner og fantastiske mennesker som hjelper, det er community-greier, menigheten og så videre. Det er bare en bra ting. Det vi driver med er en bra ting. Vi skulle ønske vi hadde bedre rommet med vilkår for å ha det, men når du er der så er det en bra ting og en bra plass å være.
Nå er du en del av det, men du er ikke aktivt deltaker selv. Vi får jo håpe at Gnista får noen kjempestore eksitter, slik at det blir mer kapital tilgjengelig i Trondheim når du da skal starte din neste startup. Men nå skal vi forsøke å være litt disiplinerte og holde oss litt innenfor tida. Du har mye å gjøre i Oslo når du først er her, så takk for at du kom hit i dag. Takk.
Det, kjempe kjekt. Og så kan jeg bare minne deg på en ting, sånn avslutningsvis. Vi hadde jo podcast i Trondheim, og da var du gjest, det var i 2016. Det tok åtte år før jeg kom til Peiberg. Ja, det var en genialt invitasjon, takk for det. Nei, men da husker jeg at du lanserte et begrep i den podcasten. Yes. Og det var kvinnekatsjup.
Nei, jo nei. Nå tror jeg det gir oss. Husker du hva du mente med det? Nei. Man kan jo spekulere. Men er det at det kommer til å komme mye kvinnelige gründere om en stund? Jeg tror det var det du mente. Vi snakket om at du ventet på en bølge av kvinnelige gründere. Det har jo kommet det, har det ikke? Det har det. Nå i Gnist så har vi...
Vi har 50% av porteføljen våre kvinnelige dagligledere i selskapene. Og med den investeringen vi holder på nå, så blir det flere kvinner enn menn i porteføljen. Det er ikke fordi vi styrt etter dem og sånn. Men av de selskapene som kommer ut, i hvert fall i vår deal flow, så ser vi at det er ganske bra fordelt midt på. Så denne her kvinneketsjupsbordommen din,
Det var ikke så dumt. Jeg er god til å spå, og nok en grunn til at du ikke bør bli gründer, for da ødelegger du en stikk i meg, så du får holde deg der du er, og takk for at du kom. Takk skal du ha.