Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. Mitt navn er Per-Ivar Nikolaisen, og i dag har vi med oss Adam Kostial. Absolutt, takk. Takk for å være her. Du er vice president i Nasdaq og noteringsansvarlig for Europa og Norden. Det stemmer bra det. Jeg har vært der i fem år, og det er en veldig kul rolle å ha, framfor alt nå når det har gått så bra de siste årene.
Hva gjør en noteringsansvarlig, som kort fortalt? Ja, det er en veldig bra fråga. Jeg har fråget meg det selv også hver dag. Men i grunnen så bygger det på at vi, våran rolle er å sikre at vi har en aktiv dialog med ægere, rådgivere og bolagen sjelva, for å sikre at de utverderer bursen som et bra alternativ for deres fortsatte resa. Og det gjelder da å jobbe aktivt med marknaden her i Norden, der vi eier sju burser,
Og Oslo, ut av et perspektiv der vi ser veldig mye mer nordisk interesse. Og så er jeg også ansvarlig for europeiske boliger, eller nordiske boliger som skal til USA. For antingen en primary eller dual listing, som man sier.
Og Israel er en veldig stor marknad for oss, der vi har 90 pluss bolag noteret på Nasdaq. Så jeg skal faktisk dit i vekken. Og vi jobber da aktivt med å sikre at vi hjelper dem og rådgiver dem så mye vi kan i bursnoteringsprosessen. Men så får man ikke glemme at vi jobber med eksisterende bolag som er på bursen for å sikre at de får
synlighet, visibilitet og erfar børsen som et bra sett å hantere sin fortsatte resa og kapitalanskaffning, etc. Hvorfor er du i Oslo nå da?
Ja, det finnes mange anledninger til at jeg er i Oslo. Nå i dag framfor alt for det fine været, for det er fantastisk. Vi har ikke alls like bra vær i Stockholm i dag. Jeg er basert i Stockholm, der vi har 900 ansteller i dag. Det er vårt hovedkontor i Norden, faktisk en av våre største kontorer utenfor New York.
Og grunnen til at vi er her, og det er ingen hemmelighet, det er fordi vi er interessert i å større vår nordiske sferd i form av å forverve Oslo Burs. Så vi har en veldig publik forvervesprosess der vi er aktive til å posisjonere oss som rett ægere for Oslo Burs. Så vi treffer litt ulike aktører i dag. Og
Det er en viktig del av vår fortsatte utvikling. Det har alltid vært at vi vil være nordiske, og vi kan ikke riktig være nordiske fullt ut uten Oslo Børs. Som tur er så tykker Oslo Børs likadant at vi er rett partner for Oslo Børs. Så vi håper på en bra utgång der. Hvordan ligger det nå?
Ja, det er litt som å springe et maraton. Det gjelder ikke å sprinte og tro for mye halvvegs gjennom tävlingen. Nå er vi litt straks forbi halvvegs. Det som hendte i dag er egentlig at Finanssynet gikk ut og sa at
Vi og Euronext, som er konkurrenten i vårt sammenhang, har blitt godkjent som lemplige ægere. Og det er vel kanskje ingen konstig, men det er vel en bra middstolpe å ha taget seg igjennom. Vi er jo både operatører av burser. Skillnaden er at vi er operatører av nordiske burser, og vi ser et utrolig bra...
mellom våre verksamheter som kan skape verdier, ikke bare for oss som aktører, men for marknaden. Og neste steg er egentlig at vi venter på finansdepartementet som skal gjøre hva som er en lemplig ægere. En lemplig ægere i form av skal man ha majoritet og burde det ikke være to tredjedelar for å sikre, for dette er en så viktig
kugghjul i hele finanssystemet i Oslo. At man ikke bare gjør en forhastet bedømning at det rekker med 50% eller noe sånt. Her skal man hitte en strategisk rett ægere for denne bursen for den fortsatte utviklingen. Hvilke synergier er det du snakker om når du sier det?
Jeg ser mange synergier. Jeg ser mange synergier, ikke minst sagt for bolagen som utverderer bursen som alternativ. Men jeg ser framfor, det kan vi komme tilbake til, men det som jeg synes er veldig interessant er at om du titter på alle aktører rundt omkring bursen i dag,
så er det jo ungefær 100% overlapp. Og alle de her nordiske meklerne og nordiske rådgiverne, de er ungefær de samme. Og de er aktive både på Oslo Burs og Stockholm, og kanskje visst ut av dem i København og Helsingfors også. Så mange av bankene og så videre er de samme. Så de er redan aktive her, og det gjør jo at det skapes jo verden for dem at det blir en operatør ut av den infrastrukturen.
Sen har du jo ægarne ut av bolagen. Det er mange av de her private equity eller VC-bolagen som æger bolag her i Norden, og even de ser verden av å skape en mer og mer nordisk marknad.
Og så har du investererne. De er også veldig nordiske, ut av perspektivet at de investerer innom Norden. Oljefonden er jo veldig aktiv, en av de største aktørene på vår burs, og DNB Nord er en av de største aktørene på Stockholmsbursen, Pareto, ABG og så videre. Så det finnes et stort overlapp.
Men det som jeg synes er mest interessant, det er jo i perspektivet om man titter for bolagen. Om man titter på et techbolag, eller om man titter på et bolag kanskje innen en sektor der Oslo ikke er like sterkt som vi er i Stockholm.
Skulle man kunne skape en plass der de kan notere seg her, men nå flere investerer i Norden? Og der tror jeg at vi kan gjøre ganske mye som eier ut av Oslo Børs. At skape en bredere investeringsmarknad for plattformen, mener jeg, for de her bolagen. Nå er ikke konkurrenten her å argumentere for seg, men in the first place, hvorfor skal selskaper, tech-selskaper da, for eksempel, i det hele tatt gå på børs?
Ja, altså først og fremst så er det jo så at om tech-selskap vil gå til bursen, det interessante er jo framfor alt at tech-selskap i dag har jo flere alternativ. Det har aldri funnet, jeg så en rapport nå i ærmdagen at for bare 20 år siden eller 15 år siden så fanns det bare 40 VC-firmer i aktive Europa, nå finnes det over flere hundre. Og det finnes betydelig mye mer kapital i marknaden og det finnes betydelig mer forståelse for de her bolagen enn hva det fanns innan.
Hvilket gjør at det finnes alternativ. Så bolagen kan jo vekse utenfor børsen mye lengre. Men man kommer til en punkt der kanskje WC og den tradisjonelle eierne av onoterede bolag kanskje ikke tilfører like mye verdie.
for den fortsatte utviklingen av bolaget. Og da kanskje det er et bra tilfelle å anvende en plattform som bursen for å bytte egenskap og sikre at entreprenøren eller ledningen for det bolagen har en plattform som ikke bare gir dem aksess til kapital, men også synlighet, kredibilitet, likviditet. Likviditet i perspektivet at
Det finnes mange sikkert aksjeegere, ikke minst anstendere, som skulle vilje ha likviditet i form av å kunne selge sine aksjer og så videre. Og det som er interessant er at børsen er ikke slutet. Børsen er jo neste del av resan. Og det gjør jo at bolag har en sterkere plattform til å vekse fremover. Og kanskje kunne gjøre forverg gjennom aksjer og gjøre nye kapitalanskaffninger på et enklere sett.
Der tror jeg at for det bolaget som har de ambisjonene, så er børsen oslagbar. Men børsen ersetter ikke alt, og børsen er ikke der for alle. Så det er for rett bolag, for rett bolag med rett tidssynssett og rett ambisjon.
At anvendes av børsen, ikke bare for å søke kapital, men anvender den brede plattformen som børsen erbjuder. Og der ser vi nå at mange bolag kommer mer og mer til børsen. Jeg vet at det spekuleres om kahoter i Oslo. Vi har sett fantastisk mange mindre til mellomstore bolag komme til børsen i Stockholm.
Ur ett techperspektiv. Vi ser mer og mer investerer som vil investere i disse bolagene. Det er svårt for dem å investere i dem onoterat. Derfor vil de nå dem på bursen. Og sen har vi de her store drakene som har noteret seg. Typ Spotify og Lyft og Dropbox og DocuSign og mange andre i USA. Der de har nått den her mognadsfasen der
De likner i prinsippet bursnoteret bolag. De kvartalsrapporterer, de har publike investerer i form av fonder og så videre. Det blir nesten naturlig for dem å komme til bursen. Jeg synes at for rett bolag i rett tid, så er bursen en fantastisk plattform. Hva var det du tenkte at du gjerne...
Gründere og founders, de tenker ofte på at de skal ha strategiske investorer, og investorene skal hjelpe dem fremover. Og det større er ikke det bare kapital som dyttes inn? Ja, men jeg tror så her at om du har et bolag, man får ikke glemme en gang i tiden, om du tar Apple-noteringen, det var jo en 50 millioner dollar notering, da de tok inn 50 millioner dollar.
Sånne noteringer gjørs ikke i USA lenger. Det har blitt for komplekst å gjøre de her noteringene. Og de noteringene og de kapitalene skal du ikke gjøre utenfor bursen.
Om du er et bolag som er i første A-runden og B-runden og C-runden, der tykker jeg fortfarande at å være onoteret er et interessant sett å gå til vei. At du ikke tar inn for mye kompleksitet, har en tett grunn av investerer som du kan jobbe med strategisk for å sikre at du vekser bolaget på rett sett.
Det enda parametret som er viktig for et bolag når man tar seg til bursen, er at man har forutsigbarhet. Forutsigbarhet i sin affærsmodell. At du kan forutse hvor du er på vei og hvordan du kommer til å ta deg dit. Og at du kan nå de resultatene. Da er du redd og begynner å bli redd for bursen. Mange av disse bolagene er ikke forutsigbare. De vet ikke riktig...
geografisk hva de skal vekse nest, hvor de skal vekse, sitter deres affærsmodell, skal de endre affærsmodellen, og det tror jeg onoterer at det er fantastisk.
Men når du kommer til denne punkten der du har nærmere D-rundan, E-rundan, F-rundan, da tror jeg også at de onoterede bolagen begynner å spørre hva tilfører denne nye VC-investeringen eller onoterende investeringen? For de begynner å gå nærmere og nærmere investerer som tradisjonelt sett har investert på den publike marknaden.
Og da blir det veldig likt børsen, ut av det perspektivet at de er i kontroll. De kanskje ikke får ut så mye verd av sine VC, de driver bolaget. Og da kan man bare diskutere, ja men er det ikke bedre da å kanskje ta inn langsiktige ægere som er vane til å investere i langsiktige affærsmodeller? Man får jo ikke glemme at VC-bolag har jo en 8-10 års horisont.
Og disse bolagene blir i mange fall onoteret veldig mye lengre. Og da bør man nærme seg denne punkten. De måtte ut, de måtte bytte skiftet. Og da tror jeg at når bolagen kan ta seg til bursen, beholde kontrollen og bytte ut disse investeringsene og drive bolaget i neste fas, der tror jeg at bursen blir absolutt perfekt.
Er det ikke et mønster man ser der disse tekstselskapene går på børs til en viss pris, og så ser man de falle ned i verdi den første tiden? Ja, men det er en utrolig kompleks affær at sette verderingen av et tilveksbolag. Og
Jeg har mange bra eksempel på bolag som har kommet til bursen og fått en bra verdering og sen levereret en enda bedre verdering. Så det finnes ikke bare en modell. På vår burs har vi hatt Evolution Gaming i Stockholm. De kom inn på en verdering på 3 milliarder svenske kroner og sen flyttet opp til huvelistan på en verdering på 20 milliarder. Du har THQ, samme sak.
Paradox Interactive, samme sak. Det er alle spennende teknologibolag i ulike sektorer som har anvendt bursen. Så det er ikke bare det. Det som er komplekst er at om du har
om du titter på de her litt større, mer komplekse bolagen, når du finansierer dem i onoteret miljø, så har du oftest preferential shares, du har veldig kompleksa finansieringsstrukturer. På bursen er det veldig demokratisk. Det er antingen A- eller B-aksjer. Det er veldig demokratisk i det perspektivet. A-aksjer gjør at du kan beholde kontrollen. B-aksjer er sammen common shares som alle har. Når
Når du skal omverdere en notering, en verdering på preferential shares som har retten til å bli kompenseret og så videre, ja da indirekt så har du prissatt en verdering som kanskje ikke går å leve opp til på bursen. Og det er jo mange som vil selge
som har vært med lenge og vil bytte ut sin egen modell. Og det blir jo trykk der. Og der tror jeg iblant at de ikke lever opp. Men skal man være helt enig, skal man møte et tilvekstbolag, da skal du ikke møte den på notering. Du skal møte den noen år senere. For hadde du møtt Facebook på dagen av noteringen, så hadde du kanskje aldri kjøpt bolaget. Men titter du i dagens lege, så hadde du helst velt å kjøpe Facebook på 40 dollar. Når man har nått opp en helt annen verdiering. Så man må tenke langsiktig.
Jeg tror Europa må generelt sett bli bedre til å verdere tilvekst. Da vi innser at disse boligene kommer til å forandre så mange paradigmer, at det ikke går å møte dem på neste kvartal bare. Vi må se på en lengre horisont. Har de kapasitet til å oppnå det? Ja, men da investerer jeg i aksjen og sitter kvar i båten. For dette kan bli en interessant reise, og det finnes mange fantastiske eksempler på det.
Det er jo fordel og ulempe med det, men du blir jo et veldig offentlig med en gang du noteres på børsen. Da er du i avisene, du er på børssidene, og så videre.
Og så kommer du kanskje i sånne situasjoner som Elon Musk, som alle følger med akkusøynene, og han klager på de som investerer i aksjene hans, og det går opp og ned, alt ettersom hva slags tweet han twitterer. Er det bare fordeler? Eller er det noen ulemper? Nei, jeg sier ikke at det er bare fordeler. Jeg synes hver finansieringsform har sine fordeler og nackdeler. VC er ikke bare fordeler heller.
Og det kan man si også at, titter du på VC og private equity, de venter ikke et kvartal for å få reda på hvordan bolaget går. De sitter hver dag og fråger. Så jeg tror for noen som driver et mer moget bolag som skulle kunne ha bursen som et alternativ, så finnes det masse med fordeler og naktel. En naktel er jo tyverr det, at tendensen i marknaden er kanskje at man titter for kortsiktig, og da blir det at man mæts hver kvartal.
Vi forsøker nå å se over om det ikke er bedre å ha mer halvårsrapportering for disse bolagene. Jeg tror at bolagen må bli bedre på at
den langsiktige modellen. Vi er ikke lønnsomme i dag, kanskje, for et bolag. Om du titter på Spotify, de er tydelig med at deres ambisjon er ikke å være lønnsomme i dag. Deres ambisjon er å fortsette å vekse og bli den ledende leverantøren. Og da må man lite på den tilveksresen. Amazon har jo også vært veldig mange år ikke lønnsom. Men
Men de har rapporteret kvartalsmessig. Og da rapporterer man ikke bare lønnsomhetssiffre eller ikke lønnsomhetssiffre. Man rapporterer andre KPIs for å vise på at man lever opp til tilveksten. Kvartalsrapportering er en utmaning. Men jeg tror også at det er en prosess. Jeg tror at om mange bolager setter seg ned og tenker igjennom at nå skaper vi en prosess for dette, da handler det veldig mye om å håndtere den prosessen. Og man får ikke glemme at det er enda fire ganger per år man får berette sin resa.
til investerer som interesserer deg. Og det er en fantastisk møylighet, for beretter du den på rett sett og lever opp til de forventningene, ja, da har du møylighet til å lokke flere investerer og få fortroendet av de investerer du redan har.
Så det finnes fordeler. Elon Musk skulle ikke kunne gjort Tesla uten børsen. Men samtidig så forstår jeg utmaningen der at en sånn langsiktig kapitalintensiv modell som han har, det er svårt å leverere på. Men han har gjort noe fantastisk som ikke bare har forandret
Tesla som bolag, men det har jo også forandret verden. Jeg tror ikke vi kommer å se noen annet enn elbiler fremover. Det får man takke han for. Jeg forstår hans frustrasjon iblant. Media og så videre. Det må vi tenke til sammen, så vi ikke forsøker å klandre entreprenøren og visionæren, men at vi gemensomt som økonomi, at vi virkelig ser verdet som skapes på lengre sikt.
Elon Musk har sikkert lagt en plan, og Mark Zuckerberg har sikkert lagt en plan, men er det noen selskaper som går litt for tidlig på børs? Jo, men det er det. Det er du da? Det tycker jeg. Jeg tycker at tilbake til lønnsomhet og olønnsomhet, det tycker ikke jeg er den nødvendige drikkreften for å velge børsen eller ikke børsen. Det som er viktig er forutsigbarheten i affærsmodellen.
Jeg tror at det finnes mange eksempler på bolag som har gått i marknaden og kanskje har innsett at de ikke kan leverere enn denne planen eller affærsmodellen. Det betyr ikke at man ikke kan tenke om på bursen, men den omstillingen
Den møter ikke alle forventningene, og da blir aksjeeggerne kanskje orolig ved det perspektivet. Du må kanskje bytte aksjeeggere for å sikre at du har rett aksje. Så det finnes tyvær mange eksempler på bolag som kanskje har kommet litt i tid. Men det finnes like mange bolag som har fått stelle om på børsen
men sen levereret en fantastisk resa. Og jeg tror faktisk det interessante med det er hadde de gjort den omstillingen eller behøvd gjøre den omstillingen i private hender så tror jeg at mange private investerer hadde sagt nei, nå får det rekke. Men børsen er faktisk veldig lojal ur det perspektivet. For er du vel aksjeegere ja, da kan du kanskje tenke det er ingen idé å selge aksjen nå. Det er like bra at jeg følger og hjelper det her bolaget eller fortsetter å være aegere til den her aksjen. Og vi har mange eksempel
som har liksom ventet om sin affærsmodell og kommet tilbake og levereret. Ja, det finnes eksempel, og i perfekte marknader med veldig høye verdier, så kommer bolag litt for tidlig. Vi er urolig for det. Men samtidig så synes jeg på lengre sikt at det finnes flere bra eksempel enn dårlige eksempel, og det er det vi forsøker fokusere på, sammen med investerer og rådgivere og ægere.
Men hvis man sitter med et selskap, for eksempel Kahuta, og vil gjøre seg klar til å gå på børs, go public, hvilke grep må du gjøre? Ja, men det der er jo også relevant. Du kan ikke jo kommentere Kahuta mer, forutom at det er et fantastisk bolag og en fantastisk produkt.
og jeg har treffet grunnerne noen ganger, og jeg synes det hadde vært veldig kul for Oslo Burs, om de kom hit, og for marknaden overlag. For det betyr at du og jeg kan investere i dem, eller jeg får ikke riktig til å investere. Ikke jeg heller. Nei, redaktører kan ikke gjøre det, det er en dresskonflikt. Ja, det er synd. Det er kul for alle andre da, men vi får ikke investere. Så det er jo en rolig aspekt, at flere som anvender produkten, kan begynne å investere i det, for de synes at dette er en fantastisk produkt som kan leverere.
Jeg kan ikke kommentere Kahoot spesifikt, men om man tar et bolag, det viktigste som jeg forsøker å si er at om du skal gå inn i en forhandling, hvilket en IPO eller en kapitalenskapning er, da er det bra å få alternativ, ikke bare å titte på det onoterede. Ta inn børsalternativet. Kompleksiteten med børsalternativet er at det er ingenting du bare vakner opp over natten og sier at du skal notere deg.
Du må forstå hva en notering innebærer. Mange tror og har fått en bild av at en notering er for komplekst. Men i sjelden verket har man taget seg forbi A- og B-runden. Da har du gjort ganske mye due diligence. Du har fått inn nye ægere som har tittet og vendt på alle blad og utverderet deg. Og da børjer du nærme deg. Så det vi oppmuntrer bolagen å gjøre er å treffe oss som burs veldig tidlig.
eller veldig tidlig, men relativt tidlig for å forstå hvilke krav jeg må leve opp til hvilke prosedurer jeg må ha på plass hvilke rådgiver skal man prate med hvilket tidsspann bør jeg tenke på så at du ikke kommer til denne punkten der du sier, nå skal jeg notere meg hva skal jeg gjøre for det går å forberede seg og det interessante er at mange av de her stegene som kreves for en bursnotering det er også veldig bra practices og procedures å ha på plass
Så har du vel begynt å tillempe dem, så blir du steg for steget mer moget og bedre bolag når du skal drive. For det går ikke å bare drive det som at det var bare mine kompiser og mine venner. Når du vekser og tar inn penger så kommer det ansvar. Og det er det som de her prosedurerne er der for å gjøre. At du mognar og ser til at du driver bolag med mer og mer ansvar, mer og mer tydelighet og mer og mer transparans. Hvor tidlig da? Det er tallkontakt tidlig.
Jeg synes at bolag som har tatt inn ekstern finansiering, nå prater vi om VC-bolag, men det finnes jo egen familiebolag som kanskje vil gjøre et egenskift, eller det finnes private equity-bolag. Men om man ser på VC- og tech-bolag generelt sett,
Og du har begynt å ta inn eksterne aksjeegere, og din dialog er ikke lenger bare family and friends. Da er det første steget du har taget, der du må tenke etter hvordan kommuniserer jeg, hva kommuniserer jeg, når?
I neste skjede, når du beviser din affærsmodell, det finnes eksternt interesse. Etter B-runden, om man skal ta som en barometer, så kan bursen være veldig interessant. At forstå hva det innebærer, hva er skillnaden? Hvordan skulle mitt liv endres? Hvilke finansiere, investerer skulle jeg ta inn? Hvordan skulle jeg ta inn dem?
Sen er det jo mange bolager som ikke har tilgång til VC-kapital, for at VC kanskje tykker at det er ikke sexyt nok, eller det er ikke attraktivt nok, eller det er ikke skalbart nok, eller alle de her parametrene. Men VC har ikke alltid rett. Det finnes fantastisk mange eksempler. Et eksempel som jeg tykker er kult, det er at
Om du tar Zlatan til eksempel, han spiller andre i ungdomslandslaget, men han ble ganske bra. Og det finnes mange eksempel på bolag som vekste gjennom entreprenører som ikke fikk akses til VC. Og der tycker jeg det kan bli veldig interessant at børsen fortsetter å bli et bra alternativ.
der du har kontrollen men du kan ta inn og spride ditt eierskap så at det er svårt å si når, men jeg skulle vil si sånn her, når du har ekstern eier når du har en forutsigbar modell, du vet hva du skal leverere, hur du skal leverere det jeg har begynt å ta en dialog med bursen for at da kan du i alle fall ha det som et alternativ å vekse for når det blir kjent dags for å utverdere en notering da vet du hva som kreves og ikke at du bare da titter på leget ta iSettle
Icet er et fantastisk eksempel. Veldig moget bolag, velfinansiert gjennom årene av alle ledende VC-bolagene og pensjonsfonder osv. Hadde de ikke gjort denne utverderingen av bursalternativene, da hadde formodlig PayPal ikke vaknet til. Og da hadde de misset det alternativet, for PayPal hadde de pratet med i flere år. Men de tittet på bursen som et sterkt alternativ, for Square hadde gått og levereret, det fanns en bra peer-partner,
Og nå ble det Paypal. Paypal er noteret på Nasdaq, det er vi glade for. Og det man ser også i marknaden er at flere og flere bolag som er noteret vekser gjennom forverv. Og da anvender de bursen på det perspektivet. Og det tror jeg også er interessant, at når du skal vekse et bolag, at du ikke bare tenker organisk, men at du også tenker gjennom forverv og kompletterende. Og der er bursen unik, for du kan kjøpe med aksjer, du har likviditet og så mange aspekter som kan hjelpe deg.
Hva er de vanligste årsakene til at selskaper ikke blir børsnotert, at de får nei? Av oss, nei. Det vanligste årsaken er at investerere ikke tykker at møtet mellom bolaget og investerere
eller bolaget, ægere og investerer, ikke skapes. Det er som å selge et hus. Du tror at ditt hus er verdt fem millioner kroner, men i sjelvverket så vil marknaden bare betale for tre, eller betale tre millioner. Og da må du gjøre bedømningen. Det betyr ikke at marknaden har rett,
Just då så säger marknaden att det är tre, men längre sist så kanske den där lägenheten kommer vara värd tio. Jag hade gärna köpt en lägenhet för här för en miljon för några år sedan, men nu är det verdt flera upp. Det där mötet är det vanligaste nejet. Det där man bedömer at jag får inte utrett värdering, jag fortsätter onoterat.
Og det er det vanligste nøyet. Det andre nøyet er jo liksom at vi som burs og tilsammans med rådgiverne, tykker at bolaget er ikke moget nok. Moget handler mer om prosesser. At man ikke har rett prosesser, og återspegler at man har taget ansvaret for å sikre at bolaget kan hantere en publik marknad. Og det er oftest ikke et nei-
som er fundamentalt. Det er mer nei, men gå hjem og gjør det hemmeligksomt. Hva er hemmeligksomt typisk? Ja, men hemmeligksomt kan være at du ikke har satt dit prosessene for å kommunisere en ER-sjef eller noen som aktivt kommuniserer. Det bør ikke være en ER-person direkte, men noen som ansvarer for kommunikasjonen med den publike marknaden. Det er återkommende. Iblant kan det være litt diskrepans på accounting eller redovisningssiden. Iblant kan det være ordentlig
Olike prosesser som ikke er på plass og så videre. Så ofte er det liksom, det her er de saker som måtte åtgjerdes. Vi oppmuntrer det å gå tilbake og tenke efter. Men det som er interessant er, etter de her fem årene av veldig aktive år,
på bursen, vi har jo noteret for året 83 bolag og året innen 115 så finnes det veldig mye erfarenhet blant rådgivere og bolag og ægere og investerere så den kunnskapen bør sprides mer så vi ser færre og færre bolag som kommer til oss og får nei for at det finnes bedre forberedelse i marknaden overlag Har du notert noen som har trukket seg vekk fra bursen din? Avnotert seg?
Vi har veldig mange eksempler på bolag som har kommet til børsen og levereret og blivet oppkjøpte.
Og det bruker jeg også å si som en del av min argumentasjon er at du får jo synlighet når du går til bursen og lever det opp til de forventningene. Ja, da blir det jo interessant for andre at kanskje kjøper deg. For at mange er jo tveksomme. Skal jeg kjøpe det her bolaget? Kan de virkelig leve opp til sin affærsmodell og så videre? Og når de vel kommer til bursen og lever opp til det, da kanskje de blir interessante for man kan skape synergier, man kan gjøre tilleggsforverk.
Så det er det vanligste fenomenet. Vi ser sällan bolager som avnoteres på grunn av at de ikke har skjøtt marknaden rett. Sen har vi på vår tilvekslista, så har du kanskje inom life science, der det er veldig høy risk.
utmaninger. Men generelt sett så tykker jeg at det er veldig bra kvalitet. Kanskje ikke lever opp til den kommersielle drømmen, men de skjøter sine bolag rett og forsøker å drive dem på et seriøst sett. Men du som sitter med børsen, du har sikkert noen mening med det her med valuation i det private markedet.
Er det sånn at vi ser nå at en del av disse tech-startupene har satt for høy valuation i det private markedet? At det er en sånn hype vi har sett de siste årene? Jeg tror at visse bolag kommer nok ha tufft å leve opp til de verderingene som de hadde i en onotterad miljø. Ofte er det drivet av at i en onotterad miljø er det veldig få som bestemmer hva priset er.
og de kan bestemme det gjennom ulike strukturer med preferential shares, preferensaksjer og så videre. Når du er i en publik verd, da er det marknaden som bestemmer, og den marknaden har jo alltid rett i prinsipp. Så at den skiftet fra den her klubben som har bestemt at det her er verdt
10 milliarder, eller en million, eller to millioner, eller hvilken verdiering det enn er, er veldig svår å oversette i en publik verd. De som ikke lykkes med det, de har kanskje skapet en for kompleks struktur i sin egen struktur, i finansieringsmodellen, som er svår å oversette direkte. Og jeg tror at utmaningen der er at, vi så jo det med et eksempel, nå tar jeg et amerikansk eksempel, Square.
Deres siste runde, da de var onoterede, var 6 milliarder dollar. De noterer seg på rundt 4. Jeg tror at siste tittere sier at de verdierer straks under 20 milliarder dollar nå.
Så frågan er, hva er verdet? Når skapes verdet? Og det er ulike for alle. For de som var family and friends så skapes verdet redan på 6 milliarder dollar. For de som gikk inn som publik og investerte og kjøpte på 4, ja, de har jo hatt en fantastisk resa. De som liksom kjøpte precis innan på siste runden på 6 milliarder og sålde på 4, om de sålde direkte der, ja, da tappet de vel. Så det finnes så mange ulike reser. Men titter man på lengre sikt så hadde jeg gjerne kjøpt
på en bedre verdiering på 4 milliarder for de har jo leverert en fantastisk reise siden da nå kommer jeg ikke til å huske siste verdieringen så jeg skal ikke ta mine eksakte siffrer men det er ungefær så det er alltid svårt å oversette onoteret prissetning til en marknadsprissetning men jeg synes at marknaden har blitt bedre og bedre og bedre på det
Og sen tror jeg at man ikke skal titte etter bare en dag eller to vekker eller tre måneder efter noteringen. Man må også titte på lengre sikt. I Sverige så hadde du jo Klarna som hentet til en milliard nå. Det ble sagt at det var...
for å forberede seg til børsnotering? Ja, det håper jeg. Hvorfor burde du ha Klarna på børs? Hvorfor? Jeg vet ikke hvorfor jeg vil ha Klarna på børs. De er fantastisk duktige, det er et trevlig gjeng, det er en bra produkt, bra tjenest, jeg er konsument, jeg anvender produkten,
Jeg synes, om jeg skal være litt mer saklig, så synes jeg at den sektoren er veldig velforstådd her i Europa. Vi har veldig mange bra eksempel. Adyen er et bra eksempel. De er ikke alle like.
For de har alle ulike nischer og ulike tilvekksmodeller. Men Adyen var en notering som gjordes i Amsterdam. Fikk en fantastisk resa. Den tror jeg noteres på rundt 7 milliarder euro. Er nå oppe rundt 20 milliarder euro. Du har Nets som var noteret i Danmark. Ble utkjøpt igjen. Du har Worldpay som var noteret i London.
Her i Europa er det en sektor som er velforstådd. Investererne forstår den. Klarnet, Household Name. Jeg tror at mange investerer og mange rådgiver skulle vilje jobbe med det bolaget på bursen. Jeg tror de skulle gjøre seg bra på bursen. Jeg tror at de er et moget bolag som har hittet sin affærsmodell. De vekser framfor alt i Europa, hvilket også gjør at den europeiske marknaden kan være mer interessant.
Stockholmsbørsen er veldig stark, just for tilveksbolag. Vi har 70% av våre handel er fra ikke-norden, som vil handle på vår børs.
Jeg tror at det finnes så mange parametre som gjør at Klarna skulle kunne gjøre seg bra på børsen, og vi håper at de utvurderer Nassak Stockholm som alternativ. Men når og hvor, det måtte de bestemme, det bestemmer ikke jeg. Men hvorfor er det å hente en milliard kroner i det private markedet? Hvorfor er det eventuelt å forberede seg til en børshantering? Jo, men iblant så er det jo et sett at du tar inn kanskje noen aksjeegere som vet hvordan det er
som er langsiktige, du begynner å skifte ut, du ser på din egen struktur, har jeg rett eier som kan støtte meg i en bursverd også? Og det er det som har skjedd mer og mer, om man ser på USA og her, med de senere bolagene, at de pengerne, når det begynner å komme opp forbi CE og DEFG-runder, finansieringsrunder, da blir det mer og mer publike fonder som har også onoterede mandater.
Men de er jo tradisjonelt sett, og det eneste anledningen til at de investerer i den private verden, det er for at de får tilvekstprosent, altså tilvekstøkninger som de ikke ser at de får i den noterede verden. Men de ser gjerne i lengden at dette skal gå inn i en noteret miljø.
Det fine med det er at de her bolagen har Fidelity og BlackRock. Det er tradisjonelle fonder som vet hvordan det er å være på børsen. Da kan de gjøre en transition på børsen som er ganske seamless. Jeg håper at Klarna har gjort det også, har taget inn egere som ikke bare er
onoterede, tradisjonelle ægere, men det her er ægere som kanskje kan hjelpe dem komme til bursen på det settet at de vet, ok, om Klarna tar det steget, da kan vi følge med. Det er ingenting konstig for oss. Og det tror jeg er et sett at om på din fråga
et sett at forbereder seg i bursen gjennom å ta inn nytt kapital. Når vi ser tech-scenen i Oslo versus Stockholm, så er dere Spotify og dere har Klarna, og dere hadde jo Skype. Er Oslo og Oslo tech-selskapene klare for dette børseventyret? Ja, men det tror jeg. Jeg tror et
så finnes det ikke bare tech som er consumer tech. Jeg vet at her har vi fantastisk teknologi, innen clean tech, du har tech som er riktet mot olje- eller energiverden, så du har jo tech-bolag, innen så mange ulike sektorer. Vi har jo en veldig consumer-orientert marknad, så har vi haft siste året med Skype til å børje med, og så har vi hatt Spotify og King, og mange andre eksempler.
fordelen som vi har hatt i Stockholm gentemot Oslo er kanskje at vi har hatt så mange bra eksempler, så det har skapet en effekt at det finnes veldig mange unge som kan vekse et bolag, skapa bolag, eller ikke bare skapa, men også vekse et bolag, og nå kan de også finansiere dem, så at innen så fanns det liksom veldig få som hadde den kunnskapen, nå finnes det veldig mange som har kunnskap, og er vi
kapital. Det er veldig mange unge som har gjort en bra resa på iSettle, King, Spotify og det finnes mange andre eksempel. Og den kunnskapen gjør at mange vil gjøre det her igjen. Og det her gjør at det blir en effekt at mange andre mindre tilveksbolag finansieres, ikke bare med penger, men også med kunnskap som ikke fanns innan.
Jeg tror at det er det som må skje. Og titter man på vår ambisjon her med Oslo Burs og så videre, så vil vi givetvis, om vi lykkes sammen med Oslo Burs, stærke våre nordiske story. Men vi vil også skape en mer bredere nordisk finansieringsalternativ for de norske bolagen. Så at de kan nå investerere som virkelig forstår seg på tech,
og kan hjelpe de her bolagen å vekse. Bolag som Kahoot og mange andre, det er spennende bolag, og jeg tror at de bør nå en mognadsfas der bursen skulle kunne vært på en alternativ. Og når de har gjort sin resa, eller de andre har gjort sin resa, da blir den her återinvesteringsmodellen interessant. Og det er det jeg tycker vi skal forsøke å stærke utenfor deres perspektiv. Oavsett om det er Stockholm, Helsingfors, eller København, eller Stockholm. Men Stockholm har vært et ekssepsjonelt sted.
og ikke bare på nordisk bas, men også globalt og framfor alt på europeisk. Da tenker jeg vi lar det være med det. Jeg kan ikke love deg at det værer blir like bra neste gang du kommer. Det blir veldig spennende å se hva Finansdepartementet ender opp med, om det blir dere eller de andre. Så får du velkommen tilbake når det er bestemt.
Ja, uansett hva Finansdepartementet bestemmer seg så kommer vi tilbake. Men vi skulle heller ville komme tilbake om Finansdepartementet bestemmer seg for at Nasdaq er en bedre eier av Oslo Børs. Oslo er en fantastisk marknad, Norge er en fantastisk marknad. Vi har vært her, vi har veldig mange shippingbolag som er noteret på Nasdaq eller du er lysere på Nasdaq.
Vi ser tech-scenen vekse opp, så det er ikke bare det fine vændet som lokker oss. Vi kommer hit uansett storm og fortsetter å jobbe med denne marknaden. Vi synes den er veldig spennende, og det skal bli veldig spennende å følge mange finere boliger, ikke bare Coot, vekse videre.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.