Seriegründer Anita Schjøll Brede i Iris AI om hvordan det er å gå konkurs og komme ut av skapet i Silicon Valley, og om kunstig intelligens, teaterskolen, roboter, nedfrossede egg, investorjakt og norsk gründerpolitikk

Ja, da ønsker vi velkommen til nok en podcast her i Skifter. Per Ivar er programleder, og i dag så har vi med oss Anita Skjøll-Brede. God dag, god dag. God dag, god dag. Hvordan går det med deg i dag? Det går bra. Busy formiddag, busy dag, men det er det stort sett alltid, så det er jo helt i orden. Hva er det du har gjort for noen dager? I dag har jeg vært og pratet på arbeidsmiljøet til sine faktisk, om fremtidens arbeidsliv og litt pressekonferanse og spennende tid. Så en liten avstykke fra oppstartslivet. Det er ikke ofte jeg gjør det, men visse sammenhenger er for interessante til at jeg holder meg borte. Hva var temaet da? Tema var fremtidens arbeidsliv. Hvordan kommer det til å se ut? Hva gjør vi med arbeidsplassene våre? Sånn som for meg i startupen min, da vi er åtte pers fra hele verden over, på en måte. Hvordan ser arbeidslivet ut da? Hvordan ser arbeidsmiljøet ut? Hvordan sørger vi for at alle har det bra på jobb? Og hvordan kommer det til å se ut med robotisering, med... artificial intelligence med liksom all den endringen som skjer da neste 5, 10, 15, 20 årene så kommer verden til å se radikalt annerledes ut. Så jeg kom liksom inn med det perspektivet da og liksom ga noen kanskje advarsler og liksom mine perspektiver til politikerne som var til stede. Hvordan ser dette arbeidslivet ut fremover da? Haha I wish I knew. For min del er det mer å peke på trender som kommer, og det store spørsmålet er jo med digitalisering og robotisering så kommer en enormt antall jobber til å forsvinne, og det har jo skjedd før selvfølgelig. Tidligere frem til nå så har vi alltid klart å finne nok nye arbeidsplasser og nye yrkesgrupper oppstår. Social media manager er jo ikke en jobb som fantes 15 år siden. Men så er spørsmålet med den utrolig raske utviklingen som er inne nå, så er det ikke sikkert at vi kommer til å erstatte yrker like fort som vi mister dem. Og så er spørsmålet, kan man gå fra å være trailer-sjåfør til å være kunstig intelligens-trener som over natta? Eller kan vi ikke ha kunnskapsgap som... Jeg tror det blir en... kronglete prosess, og der trenger vi nye måter å utdanne folk på, vi trenger nye velferdssystemer, velferdsstaten som den er nå, kommer ikke til å passe inn i et fremtidsperspektiv hvis vi titter liksom 20 år frem i tiden, så vi må endre oss. Men du, før vi går videre inn på det, og hvordan vi utdanner oss, og så videre og så videre, for det der kan vi snakke mye om. Vi kan komme tilbake til det etterpå, for vi skal snakke om kunstig intelligens som du er langt inn i akkurat nå. Men først så kan jeg tenke meg å høre litt om hvem du egentlig er. For jeg har sett på LinkedIn og ser at du er relativt variert CV der. Hvor er du kommet fra? Hvordan oppstod Anita selv brevet? Det er et veldig godt spørsmål. Jeg vokste opp i Bærum, og som alle mine smarte venner, så skulle jeg bli lege når jeg ble stor. For det var et godt og trygt og stabilt yrke, og jeg hadde gode nok karakterer til å komme inn, og det er jo det man gjør, på en måte. Så jeg satt der med disse papirsøknaden til legestudiet, og så hadde jeg også dratt for meg papirsøknaden til teaterstudiet på Høyskolen i Oslo Akershus. Og satt med de helt fysisk side om side. Og så var det sånn, er jeg klar for å legge i studiet? Og det var vel der det begynte at jeg i stedet for å velge den trygge, nei, men her skal vi bli lege. Så tok jeg og skulle ha bare et år med teater først. Litt grann en moro først. Og halvveis inn i første året med teaterstudiet, så syntes jeg det var så fryktelig morsomt at jeg kunne vente tre år til med å studere til lege. Og så ett år inn i teaterstudiet, så satt jeg med en venninne fra teaterstudiet på Korfu. Vi satt og diskuterte hva vi ville med livene våre, og arbeidsliv, apropos. Det var ikke akkurat så mye jobber i teaterverden. Og så kom hun med det geniale forslaget at vi skulle starte eget startefilm. Så da er jeg 20 år gammel, og startet for meg selv første gang sammen med henne da. Men du, før vi går inn på hva dere gjorde, hva slags skuespiller var Anita selv brede? Hva var det du drønte om den gangen du startet? Nei, altså jeg har vel aldri, og det er det som er litt interessant, for jeg har jo aldri hatt noe sånn her stort mål, at dette er det jeg skal bli når jeg blir stor. Altså jeg har liksom bare gjort det neste morsomme tingene til hverandre jeg synes det er gøy å stå på scenen jeg hadde nok mer talent for storytelling altså historiefortelling der hadde jeg noe som kom naturlig til meg på scenen men når det gjaldt regi og skuespill så var jeg ikke akkurat noe store noe stor teatermenneske men akkurat historiefortelling var et fag som jeg hadde et halvår som jeg hadde en eller annen naturlig instinkt for hvis man kan kalle det det Men var det fordi du hadde noe revy bakgrunn? Hvorfor endte det opp da? Godt spørsmål. Jeg vet jo ikke om du kommer til å tro meg, og det er mange som ikke tror meg, men jeg var jo fryktelig, fryktelig skjønnert da jeg var liten. Til det punktet at på ungdomsskolen og på barneskolen, eller nå hadde vi ikke karakter på barneskolen, men på ungdomsskolen så fikk jeg ikke så gode karakterer. Jeg kunne alle svarene, men jeg turte ikke å rekke opp hånda for å si svarene. Så det var ikke før på videregående at jeg tok litt sånn der, begynte å spille punkband og kom litt ut av skallet, men før det så var jeg fryktelig, fryktelig skjønnert og innersluttet og måtte motiveres veldig mye til å gjøre noe som helst, og alt var liksom... ubehagelig og skummelt. Men hvordan skjer den klikken at man plutselig blir sånn som du er nå da? For jeg oppfatter deg som en veldig utadvent menneske. Ja og nei, jeg er for en del litt sånn her social jacob og synes det der med liksom å prate med folk, det er for en del litt merkelig sosial dynamikk der, men Jeg vet ikke. Jeg begynte å spille punkband. Jeg har vel på en måte funnet meg selv i en rebellrolle, som av og til er veldig skummel. Men som jeg trives med å kunne være i opposisjonen til alt og alle. Jeg liker ikke så godt det å bli satt i bås og merkelapper og bokser og identitet. Så det trives jeg veldig godt når jeg leker litt med folks. oppfatninger av meg da og da er jeg ganske komfortabel med den jeg er men det var liksom som sagt mange år i barndommen hvor jeg var virkelig liksom sånn at når jeg da kom inn liksom i teaterverdenen og fant jeg fant litt mer min stemme da og fikk liksom prøvde meg fram på scenen utfordret meg selv på liksom det var ikke altså de første årene med teater jeg begynte med teater ung liksom og de første årene der var det ikke det var ikke gøy å stå på scenen da liksom men jeg utfordret meg selv på det og kunne liksom gå litt inn i andre roller og prøve meg fram da Men i punken, hvilket instrument spilte du, og hvorfor akkurat punk? Jeg spilte bass, og vi spilte ska-punk, fordi det var det kuleste. Det var ikke akkurat noe stor suksess i dette bandet, men det var veldig gøy. Er det en plate et eller annet sted? Nei, vi hadde vel noen innspillinger fra kjelleren, men det var ikke på den nivåen engang. Spiller du fortsatt, eller? Nei. At mange hobbyer opp igjennom som har fått vare et år eller to eller tre, har forsvunnet ut igjen. Jeg liker å gjøre nye ting, nemlig. Hvilke andre hobbyer? Jeg har drevet mye med kampsport av diverse slag. Strikking er vel noe som kommer og går. Jeg strikker veldig mye i en periode, og så strikker jeg ikke på flere år. Og så plutselig har jeg lyst til å strikke selve botter igjen, og så gjør jeg det. Veldig mange sånne ting som var sånn, dette har jeg lyst til å lære meg. Dette har jeg ikke gjort før. Jeg spilte roller derby for et par år siden. Det har jeg veldig lyst til å ta opp igjen, men det er ikke så mye tid til trening når man driver oppstartsbedrift. Men jeg har gjort veldig mange merkelige ting og ulike ting opp igjen. Men kunne du vært en sånn strikkegründer i stedet for å dreve med kunstig intelligens? Nei, jeg tror nok ikke det. For det første er jeg jo alt for glad i teknologi. Og det skjedde jo ikke for flere år senere. 2009 hoppet jeg hodet først inn i Silicon Valley og ble tech-menneske. Det var jo ikke før det. Så teknologi og det å løse ordentlig store problemer, det er det som driver meg da. Hvordan var den overgangen fra å drive med teater, storytelling på scenen, og over til teknologi? Hvordan skjer det? Da var det Korfu som var stikkordet, var det det? Ja, men da startet vi eget, men det var jo teaterbusiness. Og da var første businessplan teaterting. Vi startet noen kurs for barn og litt forestillinger. En av de forestillinger vi lagde da var faktisk på festspillene i Bergen i fjor. Så det var jo morsomt at den har overlevd et tiår. Men så vi begynte der, og så hadde vi en hjemmeside oppe, og så sto det på den hjemmesiden at vi tilbydde teaterkonsulent-tjenester. Og så fikk vi plutselig et telefon fra Statoil, som ville ha oss inn på en oppdrag, og TVNorge, og vi utviklet noen kurskonsepter for kroppsspråk og presentasjonsteknikk. Og plutselig så var det noe stor økonomisk system, men plutselig så var vi involvert i ordentlig næringsliv, det var ikke bare to venninner som drev med litt barneteater, men det var en ordentlig business, og vi kunne skrive ordentlige fakturer, og på det tidspunktet, det var jo 2007, så da ville jeg selvfølgelig lære så mye som mulig om det her, jeg kunne jo ikke noe om business og grunneverdenen, men involverte meg da i det som da var et slags grunnig miljø i Oslo, som ikke akkurat var det helt store på det tidspunktet. Men det begynte der, og en av de første tingene jeg fikk med meg var det her med skalerbarhet i idéer. Og jeg vet ikke hvorfor akkurat det satt seg, men det frustrerte meg innmari at jeg drev en konsulentby. som ikke var skalerbar. Men fremdeles gikk det noen teknologi. Så kom 2008, og da var det ikke så mye penger på teater lenger. Det gikk ganske sykt. Og da bestemte vi oss, og da hadde jeg også gjort ferdig bachelorgraden min til slutt. Og da søkte jeg grunnerskolen. Og så bestemte vi oss for at hun, Margrethe, som jeg drev sammen med, hun overtok eksperia, som det heter. Og så flyttet jeg da til Silicon Valley med grunnerskolen. Skulle dra litt for tre måneder, ble en i to årene. Ja, ja, ja. Men hvorfor ble du enn? Hva skjedde? Vi gjorde et internship, som jeg opplegger på grunnerskolen. Vi gjorde et internship i et oppstartsfirma. Min inntreden i tech-verden var at vi fikk kanskje 30 bedrifter som ønsket interns. Og jeg leste gjennom alle tech-startups. Og så leste jeg gjennom alle 30. Det var bare ett ord i en av bedriftene jeg skjønte hva var, og det var kommunikasjon. Faculty, som businessen heter, drev da med en communication platform. Og kommunikasjon visste jeg hva var. Så det tenkte jeg, de vil jeg jobbe med. Så jeg hoppet rett inn, og det tok ikke mer enn to-tre måneder før jeg var helt inne i det her. Han som var VP of Product for faculty på den tiden sa, I think you're really a techie, you just never learned anything. Så for meg tok det ikke lang tid fra å være sånn, Det å kunne summere to celler i Excel er ganske kult. Det var liksom der jeg var, og jeg likte ikke datamaskiner. Før jeg kom til Silicon Valley, var det et par-tre måter. Så visste jeg hvordan en database fungerte, hvordan jeg skulle gå inn og redigere entries i de, selvfølgelig på et basic-nivå, men jeg hadde forståelse av hvordan verden hang sammen i kode også. Men hvorfor hadde ikke dette utløst seg tidligere? Godt spørsmål. Jeg tror jo, og nå kommer kjønnsperspektivet inn her, og jeg skal ikke si at dette er direkte applicerbart på min story, men vi ser jo fremdeles den dag i dag, 25 år senere, så er det guttegruppe, og så er det jentegruppe, og guttegruppa, det var jo en sak fra SFO her nylig, hvor guttegruppa, da er det PC-dag, og så får gutta lekk med PC, for det synes gutta er gøy, så får jentene si penal. Ikke sant? Så der tror jeg vi har en del en vei enn å gå. Det er sånne initiativer som Girl Tech Fest på Innovation Week er kjempeviktig for å få flere jentunger inn i liksom, oi, kunstintelligens er spennende, robotter er kult. Å tenke at det her er gøy da. Bærum på 90-tallet, det var ikke sånn i det hele tatt. Nei, det var ikke det i det hele tatt. Jeg er jo snart 31, så jeg har også litt sånn at vi fikk første PC-en da var jeg kanskje 13-14 år. Så da er jeg ikke helt digital native. Men det er klart at flere av... Det var mer oppstått blant gutter, så var det mer dataspill og datating, mens det var ikke det hos jentene på samme måte. Jeg og min minne hadde en gammel DOS uten Windows, og vi satt og spilte DuckTales på den. Men det var aldri helt den store... Og det er klart, det er jo liksom... Det er forskjell på mennesker fra menneske til menneske. Men det er også en sånn... Vi lærer opp jenter som sitter pent og er stille og syk på navn, og så lærer vi gutter til å være litt mer rowdy og... Det er ikke med data. Det er på en måte en gjennomsyring. Men som sagt, det kan godt være at jeg ikke hadde hatt datatiden på skolen. Jeg er ikke sikker på at jeg hadde blitt noe mer interessert før jeg ble her. Det er ikke sånn at jeg er, men det er en generell trend. Du er litt sånn som går all in i prosjektet, er du ikke det? Ja, jeg er det nå. Men jeg var jo ikke det som liten da. Men nå er jeg det. Men på teatergreia så gikk du vel all in? Jo, jeg gjorde vel kanskje det. Jeg gjorde det. Var det ikke vanskelig å legge fra seg det igjen? Var det en vond prosess på noen måte, å gå fra teater og over til teknologi? Nei, overhovedet ikke. Det var helt naturlig. Og det er interessant, når jeg forteller om alle de tingene jeg har gjort, for det her var første radikale endring, og så har det vært ganske mange etterpå, og jeg var sånn, hva driver du med det? Store endringer i livet, og For meg så er det liksom, det er en helt klar tråd, en helt logisk, det var liksom alle sånne der, å nå skal jeg endre hele livet mitt og bytte om på hva jeg driver med. Det har liksom bare vært sånn, ja, men dette her er liksom neste, neste riktige steg for meg, liksom. Og når jeg var i Silicon Valley, så hadde jeg da bestemt meg for at jeg skulle ta en mastergrad, egentlig. Jeg var der de første tre månedene. Så hadde jeg søkt meg inn på Copenhagen Business School og skulle ta en mastergrad i kultur. innovasjon, teoretisk innovasjon liksom eller noe sånt. Veldig glad for at jeg kunne tatt det her. Men altså jeg hadde egentlig kommet inn på den og liksom skulle vinne det. Og så drev de ansatte noen da i denne startupen i Silicon Valley og så skulle de ansette noen til den jobben jeg hadde gjort som intern i seks uker. Og Og da begynte jeg å tenke at de burde jo ansette meg, heller enn å ansette noen andre. For jeg var på jobbintervjuene nemlig. Men da måtte jeg selvfølgelig, og da måtte jeg jo be om det. Sånne sjanser kommer jo ikke helt av seg selv. Så da var det å sette foten i døra og si, hei, jeg vil. Jeg vil være med. Jeg vil at dere skal ansette meg. Det var jo skummelt å si det først igjen. Igjen, det har vi ikke trent opp til å gjøre da. Men da ble du ansatt? Ja. Og veien videre etter det? To år i Silicon Valley. Så var selskapet konkurs, visumitt hadde løpt ut, og kjæresten min tenkte at nå var det kanskje på tide å få meg tilbake til Skandinavia igjen. For du var sammen med kjæresten din her hjemme i Norge mens du var i Silicon Valley? Vi var sammen i ni år, så vi har vært gjennom mange merkelighetsflykter sammen. Så han var i Gøteborg, og da flyttet jeg til Gøteborg til ham. Det å være i et selskap som går konkurs, hvordan er det da? For da hadde du jo bedt om å bli ansatt, og du hadde blitt ansatt, og du brant vel for det dere holdt på med også? Absolutt, og det var rett før første store lanseringen at jeg ble ansatt. De hadde skalert opp driften, og mye folk inn og kjua her, og så fikk de ikke traksjonen. flere store ting som jeg nå i ettertid ser at vi kan på en måte et skolebok eksempel på hvordan ikke gjøre ting på visse av de tingene som blir gjort der ikke ta penger fra feil mennesker for eksempel og litt sånne ting Det var ganske actionfullt på slutten, for da var det liksom, ok, vi bygget opp teamet, og så prøvde vi et halvårstid, et årstid, eller kanskje enda mer, og så begynte vi å bygge ned teamet, mindre og mindre, rundt jul da, 2011, 2010. julen 2010, så ble hele utviklerteamet sagt opp, for da hadde vi ikke lenger råd til å betale der. En måned senere, etter litt frem og tilbake med ledelsen og styret, så kom han som var CEO'en min, han Han hadde bestemt seg for at han trodde å fungere på teknologien på området, men han kunne ikke samarbeide med investorene. Han bestemte seg for å ta opp et second mortgage på huset sitt. Han skulle kjøpe ut investorene, han ville ha med meg som medgrunder, partner. Vi skulle ta hele selskapet, flippe det rundt, gå stealth mode, få med 3-4-5 av utviklerne bare, og så bygge det opp igjen. Og så sa jeg at det er jeg med på, men da må vi velge et av problemene og bare valge av markedsegmenter. De hadde valgt tre markedsegmenter, så det kan man jo ikke gjøre som en startup om man skal overleve. Så jeg var veldig klar på at da velger vi ett segment, vi går all in, underground og får det her til å fly. Så jeg sa jeg var med på det. Dagen etter la han tilbudet frem til investorene. De sa nei, han slutta på dagen, og så var jeg en sted i firmaen. Så det var ganske actionfylt da. Jeg husker liksom følelsen på fergen tilbake fra jeg hadde vært over bukta for å prate med han i San Francisco. Og liksom den følelsen av å stå tilbake på båten etter å ha pratet med han, bare, oh shit, hva skjer nå liksom? Og så neste dag, så bare, boom, og så er jeg eneste som er igjen i firma, og liksom prøver å holde kontakt med kundene våre, og få support-mailer som jeg ikke kan fikse, for vi har ikke utviklere. Det var ganske... Hvor mange var dere på det største da? Da var vi vel 25 utviklere og 7 business team ansatte. Og så ned til ingen da. Eller meg. Så du mistet gradvis folk du hadde et ganske nært forhold til? Ja. De som jeg hadde et nært forhold til, er jeg jo venner med den dag i dag. Så man holder jo kontakten med folk. Men hva følte du når du, og hvordan taklet du det, det å stå alene tilbake? Hahaha. Da var det nok av endringer som var på gang. Samtidig var visumet mitt på vei til å gå ut også. Det var mai 2011. Kjæresten min, Alexander, hadde vært hyggelig å få deg tilbake i samme land. Da hadde jeg begynt å planlegge fremover. Da hadde jeg funnet meg en mastergradsopplegg i Etterborg, som jeg da hvis man hadde fått gjennomslag og kjøpt opp firma, så hadde jeg ikke sikkert tatt den utdannelsen, men jeg hadde på en måte siktet meg inn på at det her er neste greie. Så det var egentlig ikke så ille. Samtidig er overgangen til å flytte fra Silicon Valley, der jeg hadde utrolig mye personlig vekst, i San Francisco både på profesjonell og privat plan liksom lærte utrolig mye av meg selv om hva jeg vil, hvem jeg er og det og da flyttet jeg til Borg hvor jeg kjente kjæresten min og that was it selvfølgelig veldig hyggelig å bo med han men kjente ingen andre og så hadde jeg de tre månedene der hvor jeg da jobbet veldig litt i deltid bare på support for å holde driften opp av dette firmaet som da investorene skulle ta over og de skulle skaffe ny daglig leder og det var en kaos utenbygget Så den sommeren der var litt tøff. Så det å liksom flytte var ikke noe problem. Det å komme da til Gøteborg, det er blant de tøffeste liksom av sånne her, dette var et nytt valg nå, ta i neste kapittel. Det var kanskje det tøffeste nye kapittlet jeg har begynt på, om man kan si det sånn da. Men sånn er jo livet. Men den personlige veksten du hadde i Silken Valley, hva bestod den i? Altså det er vel litt på det her med at jeg som som jeg sa som liten, så var jeg veldig, veldig skjønnert. Utilpass. Altså jeg er jo en weirdo. Det er jo ikke noe annet å si, ikke sant? Det er veldig mange ting ved meg som ikke er normalt. så på en måte så for meg i San Francisco så fant jeg meg selv, jeg jobbet mye med meg selv altså liksom egenutvikling og fant hvem jeg er, hva jeg vil kom ut som skeiv fremdeles i en relasjon med en mann men liksom, ja Og på en måte landet jeg sluttet å drikke også i San Francisco. Jeg fant ut at alkohol og andre ting, det bare funker ikke for meg. Jeg må være den jeg er uten å drive og fucke med hodet mitt med andre ting. Så det var på en måte veldig mange ulike ting som gjorde at jeg bare i San Francisco fant hvem jeg er og hva jeg vil, og så videre. Ok, så du drikker ikke alkohol i det hele tatt? Nei, ingen mind-altering-substans. Det er jo litt sånn... Det virker som en del av startsgreia nå handler jo om å ta noen øl sammen, det er litt fest. Den rokkedelen av Startup Norge. Jeg har kanskje rokket nok uten å drikke. Det er gøy. Jeg setter god pris på lange nattlige samtaler og så videre, men jeg fungerer veldig mye bedre når jeg ikke drikker. Da har jeg kontroll på hvem jeg er og hva jeg vil, og kan ha det minst like moro som når jeg drikker. Og jeg synes at av og til den der festfokuset er bare gøy, men jeg driver ikke et startup for å feste, jeg driver en startup for å gjøre en impact på verden. Samtidig som sagt, de beste samtalen jeg har skjer jo 4-5 tider om morgenen stort sett. Det med å være skjev og gi en relasjon til en mann, hvordan fungerer det? Jeg er jo tiltrukket av alt og alle. Jeg fant det i San Francisco at det er visst at jeg kan bli tiltrukket og forelsket til jenter, og også andre som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne nødvendigvis. Det er jo bare sånn det er. Men det er liksom, jeg har på en måte nok av skjeve, ja nå bruker jeg skjeve som et veldig vitt begrep her da, men liksom nok av venner og på en måte fant meg selv veldig i den verden. Det er like mye på en måte hvem jeg er tiltrukket av som også bare hvilke mennesker jeg omgir meg med da. Men så var det selvfølgelig liksom, ok, får jeg lov å kalle meg skjev når jeg er i en relasjon med en mann? Det var jo det store spørsmålet. Men så tenkte jeg at jeg anså meg selv som streit før jeg hadde min første mannlig kjæreste. Det er ikke sånn at vi liksom... Men hva sa mannen din til det? Nei, han er verdens beste. Han aksepterer meg for den jeg er. Som han har sagt flere ganger, han kjøper hele pakka. Jeg tror jeg er... Jeg vet ikke. Jeg er jo den jeg er, liksom. Og for meg så er det litt sånn... Og det har jeg også vært med på, for eksempel den startupen jeg startet som en del av, da jeg flyttet til Gøteborg, så startet vi en oppstartsbedrift som en del av studiet der. Og holdt på med energioptimering av varmevekslenettverk i prosessindustrien. Ganske heavy termodynamikk og mye matte. Veldig spennende. Og der ble jeg plutselig befattet i en situasjon hvor han jeg skulle samarbeide med, som var partneren fra utsiden av skolen, Hvis jeg ikke skylder det på alder eller kjønn, så er han bare en drittsekk. Det var skikkelig problematisk, og det var verre for meg som var jente og ung, enn det var for de andre vi samarbeidet med. Det var mye hersketeknikker, rett og slett. Hvordan da? Vi satt etter å ha jobbet åtte-ni måneder med dette, sitte i styremøte. Jeg har jobbet begge. fulltids og beyond i ni måneder på det prosjektet her. Han har knapt nok vært involvert. Så sitter jeg og tar opp det faktum at vi er nødt til å ansette en teknisk ansatt for å overvåke pilotstudien. Jeg er ikke termodynamiker. Vi trenger en som er det. Som kan være for å gjøre resultatene. Det var ganske straightforward. Det å da bli møtt med LAT og klapp på hodet og avbryting og er du redd liksom? Altså det på en måte kommer til et punkt hvor jeg bare sa ja, men faen heller. På det tidspunktet så var jeg ikke helt tøff nok til å si fra. Jeg ble frustrert, jeg ble lei meg, jeg valgte å forlate startupen. Men liksom nå så sa jeg nok, og det her er liksom noen år siden, og jeg har nok blitt mer og mer kompromissløs etter hvert liksom, at det er Jeg finner meg ikke i sånne ting da. Og ved å på en måte være så sær som jeg er, så kan jeg også tillate meg å si at fuck it, det er grekoblimpas. Så jeg tror på en måte sånn sett så har jeg på en måte fått, jeg vet ikke, jeg har møtt meg selv nok i døra noen ganger til å begynne å bli tøffere på at det her grekoblimpas. Hvis du hadde hatt den episoden i Gøteborg, hvis du hadde hatt den i dag, hva hadde du gjort da? For det synes jeg at jeg har sagt fra. Så har jeg sagt det til at det her gidder jeg ikke å være med på. Og så har jeg sagt det til han, og så har jeg sagt det til ledelsen på skolen. Jeg hadde vel ikke gjort noe annet, så jeg hadde jo ikke sluttet i firma da også. For jeg tror ikke det hadde vært mulig å refra han. Jeg hadde kanskje prøvd å refra han ut av prosjektet, men han eide 47% av den bedriften vi skulle starte. Det var ikke aktuelt å gå inn i sånn samarbeid med en sånn person, ikke sant? Men jeg hadde nok vært tøffere, sagt fra. Jeg er litt mindre redd nå for å liksom... Og det er også på en måte, for meg så har jeg vokst, kanskje vokst frem som ganske liksom, vet ikke, krass feminist siste få årene. På det tidspunktet så var det litt sånn, ja, men det er ikke sikkert at det er fordi jeg er jente, liksom. Så er det sånn, ja, men bullshit, det er jo det. Her er det en eldre, mannlig ingeniør som tror han vet bedre. Og i den situasjonen så gjorde han faktisk ikke det. Det er mansplaining og hersketeknikker hele veien. Så det har på en måte blitt tøffere Og jeg har også omgitt meg med noen beintøffe feminister på privatlivssiden, så jeg har lært mye og blitt mer klar over den strukturen vi har i samholdet. Og bare sånn at det er helt klart, når jeg sier feminist, så mener jeg at we are all equal. Det handler ikke om at vi skal ta over noe her. Og det er jo en bevegelse akkurat nå i oppstartsmiljøet i Oslo, hvor det er en del bra mannfolk som har sagt at Det er ganske mye ukultur. Skal vi prate litt om det? La oss prate litt om den ukulturen der. Vi hadde jo det som tema litt i sommer, den serien vi hadde. To menn i en mediestartup som lagde en serie om det. Vi burde jo selvfølgelig ha en kvinne ombord i skifter også, men nå var det noe en gang sånn at det var jeg og Lukas som startet. Men der kom det frem ganske mange historier om kvinner som hadde opplevd forskjellige ting. Hva er det for noe med startup-miljøet som gjør at det er sånn? Jeg tror ikke det er nødvendigvis bare startup-miljøet. Dette er jo et systemisk problem som gjennomsyrer hele samfunnet. Det er ikke bare startup-miljøet. Men det er klart at startup-miljøet blir ekstra stort, fordi veldig mye er teknologi, og i tech generelt er dette også et større problem enn i andre fagfelt. Fordi det er Sånn som det er i dag, så er det flere menn. Og det vokser frem med nukultur. Og sånn... Ja, jeg vet, altså kan vi begynne å diskutere liksom igjen tilbake til undervisning i skolen og SFO-ordninger, og kanskje ikke løse det problemet, men det her er så fryktelig sammensatt, vi lever i en patriarkalsk struktur der hvor dette her er sånn vi lærer oss opp, at dette her er sånn vi interagerer, det er greit for menn å catcall kvinner, det er greit å objektifisere, det er så utrolig mange microaggressions hele veien da. Og i et oppstartsmiljø der hvor det er veldig mange menn og færre kvinner, så blir det bare forsterket. Kan du beskrive ukulturen? Jeg har jo ikke vært så mye i startup-miljøet i Norge. Men Silicon Valley, da. Jeg har jo skjønt at det ikke er så veldig mye bedre der. Et eksempel, og det her er fra Oslo. Jeg sitter på kontoret under 500 Startups. Jeg skal ikke navne i navn her eller noe som helst. Jeg sitter på kontoret og ser en kveld der jeg sitter og jobber. Og så sitter det noen programmers og diskuterer kundene sine. De kvinnelige kundene med bildet og «Essential, would you tap that?». Og det er helt greit å prate om hvem man synes er attraktive her i verden, men her ser vi ikke personen for denne. Her er det ren objektifisering av kunder, og det er utrolig uprofessionelt. Så det er bare sånne små ting som gjennomsyrer, ikke sant? Og når du da på en måte, la oss si du har et kundintervju da, og møter du det på samme måte da, ikke sant? Og det her er små ting hele veien som bare gjennomsyrer. Men ikke bare startup-miljøet, jeg tror vi gir litt uforskammet, liksom dårlig rykte, for det her er ikke, det her er liksom i de aller fleste delene av samfunnet da. Garry Drobe-prat, Locker Room Talk. Men jeg er jo, og nå er jeg kanskje nøyvende, jeg tror jo ikke at de aller fleste menn prater sånn. Det er jo min oppfattelse, at nå har ikke jeg vært i så mange male locker rooms. Jeg tror jo at de aller fleste er ganske sympatiske og ikke prater om jenter på nedverdningene måter. Men Men så er det de som gjør det, og så er det kanskje litt tøft å si fra. Men det her er en samtale som gutta må ta. Det her er jo ikke noe jeg kan komme og si hvordan dere skal prate om jenter. Er det aldri sånn at kvinner objektiviserer menn? Ikke på samme måte. Hvordan? Jeg så en utrolig bra stand-up-komedie om Louis C.K. Jeg så på den i går kveld, faktisk. Hvor han prater om det her med... Ok, nå bander vi på lufta her, men liksom, precis, ikke sant? Og så er det noe med at man gjør om et individ, en person som er kvinne, til bare et kjønnsorgan som man skal ha tak i. Og nei, det gjør ikke stort sett vi jenter på samme måte. Men sa du ifra da du hørte det? Nei, det gjorde jeg ikke. Hvorfor gjorde du ikke det? Jeg satt og jobbet, jeg hadde bedre ting å forholde meg til. Jeg har, og samme folket og andre folk også, jeg har kalt det mye på andre ting. For eksempel så var det en paraprofessjon som hadde en kvinne i i denne, ja ikke sant som hadde et fryktelig, fryktelig, fryktelig kortkjørt og det er ikke noe feil med kortkjørt på noen, absolutt men liksom i en presentasjon i en app som ikke har noe med kortkjørt å gjøre, så er det sånn skal vi bare liksom fjerne objektifiseringen av kvinner bare for et lite øyeblikk og faktisk fokusere på det dette produktet faktisk gjør så jeg har liksom vært den der trekke opp hånda, kan jeg bare komme med en liten sånn innspill, jeg har gjort den ganske mye ganger da, ganske mange ganger Men man kan ikke si for hele tiden heller, for herregud, jeg har jo bedre ting å gjøre. Men du mener at det er en prat vi gutter må ta. Hvordan skal vi ta den praten? Har du noen råd og tips på hvordan vi skal komme oss gjennom det der? Det er jo noen interessante initiativer nå. Så nå er det jo et som er den der locker room talk, som bare vil starte opp her om dagen, hvis vi må se hva som kommer av det. Altså, det her er jo ting vi må ta opp igjen og igjen og igjen. Og jeg er på en måte... I visse tidspunkter så er det sånn, skal jeg virkelig fortsette å være liksom hun som sier frem alle de korte kjøttene, hun som peker ut sånne ting. Men vi trenger på en måte å fortsette å prate om det, og liksom... Det her gjennomsyrer jo alt, og det er også antall jenter som er blitt voldtatt eller seksuelt utnyttet. Hvis du begynner å snakke med folk rundt deg, så er det en ganske færre statistikk på det der. Og sånne enkle ting som jeg delte her om dagen. Det er ting som men tror jeg ikke helt skjønner hvor omfattende det her er. Så for meg for eksempel, så her om dagen, så satt jeg på bussen hjem ganske sent på kvelden, og så sitter jeg med høretelefoner, og så setter jeg en full fyrstjer på nabosetet, eller setter bortenfor, og sitter og stirrer på meg. Helt tydelig at han vil prate. Og jeg unngår å prate med han, jeg er ikke interessert i å prate med han. Han sitter der i ti minutter og liksom prøver å få kontakt, og så gir han seg, så kan han sette seg ved siden av en annen jente og gjøre det samme. Og det er liksom, det er jo ikke så farlig, bortsett fra at sist det skjedde med meg, og jeg faktisk tok ut hodet for telefonene, så var det en som hadde våpen på seg og fulgte etter meg igjen. Heldigvis gikk det bra, jeg kom meg unna liksom. I Oslo eller? Nei, det var i USA, i San Francisco. Sånn at når jeg blir utrolig redd av at noen sitter og stirrer på meg i ti minutter, så er ikke det for at jeg er så immer i fintfølgende, men for at sist jeg tok av meg de hodetelefonene, så var det jævlig ubehagelig. Og det er nok av oss jenter som har den typen erfaringer, og dermed kan det høres ut som at vi klager litt på at så satt han og stirret på meg i ti minutter, åh, stakkars meg, men det er jo fordi jeg har opplevelser som ikke er kule. Og de opplevelsene her, det var en artikkel som snakket om det her, hvordan vi hele tiden prøver å de-escalate, reroute, prøver å unngå, så det er en sånn evig, ja, de-eskalation som foregår. Det er slitsomt, men innenfor startup, inne i startup-miljøet, eller i startup-miljøer, så er det jo maktstrukturer der også. Det er noen som har mye penger. Kanskje ofte er det menn med ganske mye penger i investormiljøet. Statistikken på det er... Så vidt jeg har skjønt, så er det en del menn som også utnytter sin posisjon, sin finansielle posisjon, til å Til å få seg kvinner da. Det har jo vært, jeg tror det var et eget bilag, jeg husker ikke om det var Times eller Newsweek eller hva det var for noe, om denne kulturen i Silicon Valley. Fikk du noe innblikk i det? Nei, jeg var jo aldri ute og søkte finansiering i Silicon Valley. Men det er klart at, man hører jo historier, men jeg har jo selv ikke opplevelse med det direkte, så jeg har jo på en måte ingen war story som forteller det sånn sett. Så der er det både den type undersøkelser, og når vi ser på de investerende partnerne i Silicon Valley, er det tre eller sju prosent kvinner? Det er på en måte så forsvinnende lite at det Det er klart det er en utfordring. Men er det i maktstrukturen du er med på å forsterke dette her? Skulle vi hatt, hvis vi hadde hatt flere, det er jo kvinner som har penger også der ute. Skulle vi hatt flere kvinnelige investorer også? Det hadde vært veldig fint. Og nå er det ikke sånn at jeg tenker at for min startup så skal jeg ha med kvinner eller menn. Jeg skal ha med de som passer best. Absolutt. Men igjen så handler det om å være bevisst i det her og få inn flere mer variasjon, men det handler jo ikke bare om kjønn heller da. Det handler om etnisitet, det handler om bakgrunn, det handler om sosial stilling, altså det handler om å få med variasjon, få med mangfold. Og det er på en måte, vi har et like stort problem i Norge i dag med folk som må bytte fornavn fordi de har et navn som ikke høres helt norsk ut. Altså det er jo et like stort problem i startup-miljøet og andre miljøer også, ikke sant? Så det handler på en måte bare om å få vekk fra liksom disse på en måte på en måte gamle hvite mennene som sitter med penger og på en måte styrer verden, som jo er sånn verden har vært veldig lenge. Skal vi gå litt videre inn på selve startupen din? Fordi du snakket litt om hvordan du har satt sammen teamet, eller at du er opptatt av variasjon og roller, og at du finner folk som er gode på det de skal holde på med. Kan ikke du si litt om startupen din? Hvem er dere overfor? Det er folk fra ulike steder i verden som er inne i bildet. Bakgrunnen vår er at vi startet opp Iris AI på Singularity University på NASA i fjor sommer, 2015. Vi var flere som startet opp prosjektet der. Vi laget et team på utfordringen «How can you positively impact the lives of a billion people in a decade?». Så det var der vi startet. Vi var fire-fem personer på teamet først, en falt fra, og så på slutten av sommeren valgte jeg å dra hjem og starte opp en annen startup eller drive den videre. Så vi var tre stykker, så var det meg, Maria og Jacobo. Maria er finsk, Jacobo er spansk. Og så fikk vi da med CTO-en vår, Victor, som er bulgarsk, men bor i Sverige. Fikk med han da i september i fjor. Så startet vi opp der. Nå bor vi i hvert vårt land, godt distribuert rundt Europa, har fått ansatte nå, da har vi to ansatte i Ukraina, en i Tyskland og en i Finland. Hvordan funker det? Hvordan kan man jobbe på dem opp? Slack og Google Hangout, så møtes grunndyrteamet hvertfall hver sjette uke, ansikt til ansikt. Vi møtes opp da gjerne i Madrid, der bor Jacobo, så han har tre unger der, så er det greit at vi møtes opp hos han, gjør ting litt lettere. God mat og litt varmere vær. God mat, litt varmere, men det er veldig, veldig året. Så jeg skal nok ikke ha business headquarter der for alltid, men nå i oppstartsfasen, når vi ikke trenger å være på et sted, så er det veldig, veldig greit. Eller lavere kostnader enn i Norge også? Ja, men samtidig så må vi da betale for Airbnb og opphold og så videre, så det er på en måte direkte kostnader for bedriften, er det ikke lavere sånn sett da? Men hva er ideen deres? Hva gjør dere for de som ikke kjenner dere? Så målet vårt, vi har et ganske stort hullent mål, holdt jeg på å si. Hairy, sier man på engelsk. Håret til mål. Det er å bygge en kunstig intelligens som skal lese all verdens forskningsmateriale og hjelpe oss å connecte det. Så helt enkelt en artificial intelligence som er en forsker selv. som gjør det som heter literature-based discovery, hvor du kan da, så om ti år skal du kunne gi Iris da en, la oss si, tusen artikler om klimaendringer. Hun går ut og leser alt annet som er relatert, og så lager hun en hypotese, tester den hypotesen i enten en robotlab eller et simuleringsmiljø, og så skal hun skrive en rapport på resultatene, og forsker rett og slett. Men dere begynner jo å komme i gang. Dere hadde jo en workshop, var det i London og nylig? Ja, vi hadde litt overalt. Vi hadde et site-ban i Stockholm. Vi skal ha et site-ban i Stockholm på... På fredag faktisk, sammen med Stockholm Resilience Center. Vårt første produkt, for dette er jo tiårsmålet, men det er jo en veldig lang prosess. Vårt første produkt er at vi retter oss mot R&D-avdelinger, folk som leser forskning på daglig basis, også masterstudenter, doktorgradsstudenter, som trenger å kartlegge store mengder vitenskapelig forskning innenfor alle fagfelt, og som trenger overblikk over hva som foregår egentlig. Så vårt første produkt er en AI-basert verktøy, machine learning-basert verktøy, hvor du gir verktøyet en vitenskapelig tekst. I gratis varianten er det i form av en forskningsartikkel, hvor vi leser abstrakter på artiklen. Vi leser, trekker sammen verktøy, trekker sammen, finner ut en ganske kompleks back-end på det her. Det handler om veldig mye mer enn stikkord. Vi leser og forstår teksten, kategoriserer og viser det her fram i et visuelt overblikk, og så finner du i det visuelle overblikket andre forskningsartikler fra en database på 30 millioner open access-artikler. Så det handler om å fort gjøre kartlegging av, ok, her har jeg et prosjekt, en idé, en innovasjon, en mastergradsoppgave. Hvilken forskning finnes på området? Hva bør jeg lese? Er det saiatom dere kaller det? Spørsmålet vårt var jo ikke sant, for det produktet her er jo live på nettsiden vår, vi.iris.ai, der finner du produktet, iris.ai er nettsiden vår. Det vi spørsmålet oss, er at vi har et produkt, vi vet at det kan lese en artikkel, finne andre artikler, det er et visuelt intervju, og det er kult. Det ser bra ut. Hva betyr det for folk? Hva kan man egentlig gjøre med dette? Vi bestemte oss for å gå veldig datadrevet til verks. Det vi gjorde var at vi holdt et såkalt Sci-thon, et science hackathon. Det var vår egen oppfinnelse av dette, for å kvantifisere impaktet, og hvor mye mer produktiv er man når man bruker vårt verktøy, versus Google Scholar eller andre verktøy med tilsvarende mål, søkemotorer innenfor vitenskapelig publisert artikling. Så hadde vi to team som konkurrerte mot hverandre i å løse en scientific quest. Den questen fikk vi fra en pilotpartner som heter Sverea. De lagde en prosjektbeskrivelse om «Can you build a reusable rocket out of composite materials?» Og så fikk de en ganske solid prosjektbeskrivelse. Ta det på norsk. Kan du bygge en gjenbruksbar rakett av... kompositmateriale. Veldig bra. Du hørte uttalen min på seitan, så du skjønner at jeg måtte ha det på norsk. Ja, så det var utfordringen her. Jeg har aldri sagt den setningen på norsk, faktisk. Det var veldig bra sagt. Og så konkurrerte da disse to timene. Det ene fikk tilgang på Iris, det andre fikk bruke det de ville, valgte Google Scholar, og så konkurrerte de mot hverandre i å finne beste mulige artikler, mest relevant, få overblikk over fagfeltene og komme med en konklusjon. Og så hadde vi et ekspertpanel igjen fra Sverea som evaluerte resultatene. Og evaluerte Google Scholar til 45 prosent score på kriteriene som var på essensielle artikler, overblikk og konklusjon. Og så scorete de Team Iris 95 prosent. Så Team Iris gjorde det dobbelt så bra som Team Google Scholar. Ok, det får ikke jeg sjekket opp, men jeg kan spørre konkurrenten deres. Er det noen konkurrenter her ute? Absolutt. Google Scholar er på en måte eksisterende verktøy, men de er jo ikke en konkurrent per se. De driver ikke å utvikle masse spennende også. Google Scholar har blitt veldig lite fokusert på fra Google, eller Alphabet sin side. Meta i Canada holder på med lignende ting. De holder litt mer på en forskerindeks. men lignende typer teknologi ish, samme type tankegang i hvert fall. Og så har vi litt mer generelle tech-bedrifter som prøver å utvikle samme type teknologi, altså natural language processing og deep learning for techs. Og der har vi liksom Quidd og Omnity, Unsilo i Danmark, prøvde å gjøre akkurat det vi gjør for tre år siden, fire år siden, 2012, og lyktes ikke med den modellen vi prøver på nå. Så og selger da produktene, teknologien sin inn til publishing-housene. Vi selger til R&D-avdelinger og innovasjonsavdelinger og research instituts. Vi tror i midlertid at nå er timingen rett. At den var ikke rett i 2012. Hvorfor ikke da? Hvis vi snakket om kunstig intelligens i 2012, hvem snakket om kunstig intelligens i 2012? Det er først siden 2012 at kunstig intelligens har kommet på bordet som en greie. Det man ser nå er at flere og flere management i i både store og små bedrifter, begynner å tenke på det her med AI, hva er det for noe? Er det noe vi skal appellisere på våre ting? Så det begynner å bli en villighet til å titte på det som fagfelt, et ønske om å ta i bruk den type verktøy. Så det tror jeg er hovedgreia der. I tillegg så tror jeg vi har en konkurransefordel i at vi er veldig, veldig markedsfokusert. Vi... interessant det der med hvordan man ikke skal høre på for mange eksperter her i verden. Ekspertene så tror de vet ting. Vi har fått høre så mange ganger at i og med at vi bygger et verktøy for forskere og R&D-folk og sånn, så trenger vi ikke å fokusere på UX. Altså brukergrensesnittet. Det trenger ikke å se så bra ut, det skal bare funke. Og liksom hele veien så har vi sånn jeg tror ikke det er sant, jeg tror ikke det stemmer, og så liksom, nei, men vi får bare tro på at vi, her skal vi, her skal det ordentlig, liksom, så når vi da vel skulle gjøre tonuniversjonen vår, så fikk vi inn et skikkelig bra UX-design-firma fra Nederland, som var med og liksom tok frem det ordentlige designet, liksom, og nå får vi høre fra alle brukerne våre at det liksom, åh, det er så deilig at det ser bra ut, og at det funker, og at det er enkelt, liksom, så at det er en av de tingene som måtte, som vi ser som en klar fordel, og som vi hele tiden fikk høre at det burde vi i hvert fall ikke bruke penger på. Hva er din rolle? Fordi du er teaterdame fra Bergen, og så har du holdt på med et eller annet etter det, som gjør at du ikke er det lenger, men Men du er jo likevel ikke teknologen, du er ikke hardcore-teknologen i teamet. Hvem er du, og hvem er de andre? Hva er rollen din? Jeg er CEO. Vi fire som er i grunner-teamet er jo like stilt, men min rolle er å holde overblikket på hele prosjektet. Jeg er ute og fundraiser, snakker med investorer, får på plass penger. Også litt, ikke eneste face of the company, men det er jeg som snakker på de store stedene vi trenger å snakke på. Victor er CTO, så han er den dype tech-kompetansen. Han er AI-forsker fra Chalmers. Maria jobber med marked og community building. Så hun jobber med volume-bruke-case vårt. Så hun jobber ut mot doktorgradsstudenter og mastergradsstudenter som får produkter vårt helt gratis og får bruke det så mye de bare vil. Så hun jobber på den siden. Jacobo jobber inn mot corporate. Så han er tidligere investment banker og har jobbet mye med corporates før. Så han jobber inn mot kunder der. Når du går ut og henter penger, eller skal funde ting, bruker du noe av teaterdama da? Er det noen storytelling i bildet? Hva gjør man? Faren med å begynne å prate for mye om teater i det her, er at det blir et spill. Eller at det blir fake. Det er det jo ikke. Jeg er meg. Jeg er ærlig, og this is me. Ja. ikke noe spill for galleriet. Samtidig så er jo liksom, alt det her er jo et game, ikke sant? Som man på en måte må forstå spillreglene litt i, og jeg har nok mye igjen å lære, men har på en måte begynt å forstå litt av hvordan denne verden henger sammen, og hvilke spill vi spiller. Selv om jeg er på en måte, igjen, det er nærlig i alt jeg gjør, storytelling er kanskje en av de tingene norske grunner er dårligst på. Det var en tech-runner-journalist, Heie, som akkurat var i Norge nå i Norsk Innovation Week, og han skrev jo en artikkel etterpå hvor han dro fram meg som et eksempel på en som faktisk kan fortelle historier, og de fleste andre norske grunnere som folk som ikke kan det. Og det er jo viktig fordi at at the end of the day så er det jo man skal ha bra teknologi, man skal ha et bra team, man skal ha en god idé, market for all de tingene der, men til syvende og siste hvis du ikke kan formidle det hvem du er, hvor du vil, hvor du skal hen, hvis du ikke kan formidle det på en solid og troverdig måte, og det er jo storytelling hvis du ikke kan det, så er det vanskeligere å få hvis folk, og det handler absolutt ikke bare om å fortelle en god historie, man skal ha liksom data driven et godt underlag for det Men storytelling er essensielt. Men på hvilken måte er norske grunnbredd tålig på storytelling? Det er veldig mange norske grunnbredd som driver å bygge kul teknologi, og som ikke er ute og prater med kunder. Men det er det jo overalt, og det er det Silicon Valley og programmer som sitter og skriver noe, og som fikser og fikser og fikser, og så lanserer de det, så håper de at det skal fly. Sånn at Så det handler om, og jeg tror det er litt, litt grann kanskje den norske folkesjela også, at vi er ikke så flinke på å promotere oss selv og sånn. Jeg tror vi kan på en måte bli litt tøffere på det og si at liksom, jo, men det vi driver med er faktisk jævlig kult. Vi bygger ting som er bra, vi prater med kundene, vi er der ute og liksom. Og så tror jeg også at liksom i USA så har de en fordel i at de har veldig mye liksom, altså sånn de øver seg på debatter og liksom public speaking og så videre i skolen, og det gjør vi jo ikke så mye i Norge vi har litt presentasjoner, men det er mye powerpoint bullets og liksom leser opp høyt liksom så jeg tror at vi har mye å lære av liksom av litt mer, og der har jeg på en måte teaterbakgrunnen min absolutt, at jeg kan som sagt, jeg kan å fortelle en historie liksom og det hjelper meg veldig uten at jeg bare kan fortelle historier det skal være Men hvis man har en teknologi-idé da øh Så det er kanskje en litt nørdete teknologi det. Hvordan kan man klare å få den til å bli en del av en historie? Hva er hovedgrepet man må gjøre for å få til det? Jeg tenker at premissen ditt er feil. Man kan ikke starte en business med en teknologi i det. Og det her er jo liksom start-ups one-on-one, men man må jo starte med et problem. Og så kan man sitte og være foreldre i teknologi. Vi visste jo ikke at vi skulle starte en AI-bedrift. Det var jo ikke vår plan. Vår plan var at vi skulle løse et veldig stort problem. Ikke et stort problem kan vi løse. Vi må ha alt fra en open source design-plattform for proteser. Vi må ha innom masse rart Og så plutselig fant vi et felles engasjement for det her med scientific publishing. Jeg har vært i situasjonen med det her Heat Extrater Network-bedriften, så var jeg i situasjonen der jeg skulle prøve å finne teknologer og forskere. Jeg vet ikke hvilke stikkord jeg putter inn i Google Scholar en gang, bare helt lost på det. Så det var min bakgrunn. Jacobo har jobbet mye med open data og holde lokale myndigheter i Spania... accountable for budsjetttilgang og sånn, men veldig åpen data og kunnskap skal være demokratisert. Så vi hadde ulike innfallsvinkel til det, men vi hadde et problem som dette, her er det mye tull i denne forskningsverdenen, her må vi gjøre noe. Og så begynte vi der, og så var det ok hva vi kan gjøre, vi var inne på alt fra kan vi lage en publiserings... eller hva det heter på norsk, hvor man bare publiserer feilslåtte resultater, for eksempel, for det er jo en veldig underrepresentert, det er jo ingen som publiserer ting som går galt. Kan vi, altså, innom veldig, veldig mange ulike problemstillinger, da, innenfor det feltet at vitenskapelig forskning er utilgjengelig og ikke demokratisert, og vi ønsker å demokratisere det. Og så kommer vi da frem til at, nei, men et problem er jo at det finnes utrolig mye informasjon, og at Vi kan ikke navigere i det. Det er kjempevanskelig for noen som ikke er dypt og meningsekspert. Ok, hvordan løser vi det? Og så kom vi da frem til at jo, men kunstig intelligens er jo et av disse fagbeltene som har det løftet i seg at det kan løse den type problemer. Og så fikk vi avforskeren vår ombord, og så begynte vi å designe produkten og teknologien. Og på en måte til og med frem til desember da vi begynte å snakke om det her i juli og august. Frem til desember så var det ikke klart hva slags teknologi vi egentlig skulle bygge. Og så har det blitt mer og mer klart, og så vokser det frem i takt med diskusjon med kunder, og i hele den prosessen er det noen som har snakket om det, så snakker vi med et hundretals ulike mennesker og ulike aktører i bransjen. Hvis jeg er den gamle dags 50-årige ingenjøren, og så sier jeg at hun Anita, det er bare storytelling med henne, hva er egentlig teknologien? Hvis du skal overvise meg, Om at den teknologien som dere er inne på, er en god teknologi. Hvis jeg er nørden nå, hva sier du til meg da? Kan jeg si det på engelsk? Vi anbefaler en miks av utvalgte og utvalgte teknologi. Vi bruker en neuraltopiket modeling-appropos. Det er en neural nettverk av topiket modeling. Vi gjør konsept-ekstraksjon og konsept-kluster. Vi har også utvalgte teknologi utvalgte utvikling, som utfører 1500 AI-trainer. Og så må vi selvfølgelig gå inn i forhåndsvisning og lære, og vi har en treårig rådgave for å bygge en full kjærlighetsgrafik av verden med siden. Så det er liksom pitchen der. Og jeg kan gå mer i detalj på alle disse tingene her også. Teknologien vi applicerer, altså enulversjonen vår, var bygget hovedsakelig med open source, tilgjengelige algoritmer, status quo, og tanken vår og strategien hele veien har vært å bygge opp infrastrukturen, bygge opp teknologien med eksisterende algoritmer, sånn at vi gradvis kan erstatte den med state of the art, og etter hvert cutting edge. Den algoritmen som vi har nå, denne NTM, er vår egen kode. basert på en forskningsartikkel fra 2015, men vår egen implementerte kode, som ikke mange andre har. Og så over de neste tre årene så har vi en del R&D-utfordringer som ikke er løst, det er ting som ikke er gjort, og der kommer vi til å ha en veldig klar fordel. Vi har allerede tre personer i teamet vårt med doktorgrad og beyond-kompetanse som sitter og jobber på det her, sånn at det er Nå ble jeg anklagt av en gammel ingeniør, veldig forelsket i produkter. Ja, det er greit. Det er også en historie. Hvordan forteller du om teknologien din? Og så er det noe med å legge seg. Men i det øyeblikket jeg begynner å diskutere teknologien vår med noen som er AI-forsker, så kommer jeg selvfølgelig litt kort. Og da er det liksom, ok, hvordan skal vi sette opp en samtale med CTO-en vår hvis det trengs? Men fram til det punktet kan jeg prate ganske bra for hva det egentlig er vi driver med. Men det er jo greit. Ja, absolutt. Men hvordan er teknologikompetansen hos investorene? Veldig varierende. Jeg har jo knapt møtt noen investorer de siste årene. Jeg har pratet med ganske mange. Og godt over 100, om ikke nærmere 200. Og de aller fleste synes jo AI er kjempespennende. Og det er et virkelig hot topic, ikke sant? Men jeg diskuterte det her med en investor her om dagen. Vi var på samtalen for å prate om Iris, og så ble det tatt vi pratet litt om ham og andre investeringer også. For hvordan kan vi vite om en kunstintelligens startup egentlig appliserer kunstintelligens? Hvordan analyserer man det her? Hvordan ser man egentlig på det? Så jeg tror det er veldig mange som på en måte er i tidlig fase på det, og prøve å forstå hva, for det er en hype også, ikke sant? Det er veldig mange startups som sier at jo, så, altså, når vi gikk på Singularity, så tullet vi en del med det at liksom, just sprinkle some AI on it. Bare dryss litt AI på toppen, så blir det bra, ikke sant? Og du ser ganske mange startups nå som bare, og da får vi masse data, og da kjører vi maskinlæring på det, så blir det kult. Så det er sånn, ja, det er ikke akkurat sånn det fungerer, da. Nei, for man kan jo lure folk, altså, det er lett å lure folk i denne bransjen. Absolutt, og da får vi håpe at de aller fleste investorer gjør en solid due diligence, og det er jo på en måte å få inn at investorene får inn folk som faktisk kan det her i prosessen med å gjøre due diligence. Det er jo viktig, selvfølgelig. Men her i Norge, hvor vi har et ganske umotent investormiljø, så er det kanskje enda raskere at du går på en blemme av at nå skal vi inn i startups og Nå er vi Norges eneste AI-startup, så da er det ikke så mange AI-blemmer spesifikt å gå på. Men det er klart at... Jeg blir innfor en annen type teknologi da. Som for eksempel Unacast. Jeg vet jo ikke. Jeg kan ikke vite om de drømmer om sensorer. Nei, ikke sant. De kan bare fortelle meg at vi har 1,3 millioner sensorer rundt omkring i verden, men jeg får ikke sjekke kan de faktisk ha de sensorene. Ikke sant. Men det tror jeg er vanskelig som investor. Nå har jeg aldri vært på investor siden jeg var der, på den måten. Så det er jo det som er utfordringen. Når vi pitchet på 500 Startups in Demo Day, etter 500 Nordics-programmet, så pitchet jeg, det var en to-minutter-pitch, det er ikke mye du får plass til, men jeg bare kjørte på meg, dette er det vi har. Og så var det en av investorene, en brittisk investor, som jeg slo meg ned ved siden av etterpå og pratet, og han bare, ja, jeg tok bare i ett notat på deg, og det var liksom, enten så er dette genialt, eller så er hun skikkelig god på å bullshitte. Og det var liksom hans feedback. Og så pratet vi litt, og så pratet jeg et kvarters tid om teknologiene og roadmapen vår, og da var det sånn, hmm, Vi skal ha en snak. Og så hadde vi en samtale i våres omkring Iris. Så får vi se nå om de er blant de som kanskje er aktuelle for en såkornrunde. Men kan du ikke fortelle litt mer for nå? Apropos såkornrunde, så er dere i gang, eller ikke i gang, men dere skal i gang nå? Veldig snart, ja. Så vi skal ha på plass penger i løpet av neste 4-5 måneder. Kjøpet er ganske stor, så skal vi kunne konkurrere på en internasjonal arena, så kan vi ikke på en måte ha norske størrelseindiseringer. Vi må gå internasjonalt og få ordentlig. Skal vi tiltrekke oss av talent og skalere så fort som vi vil, og så solidt som vi vil, så må vi ha ordentlig penger på plass. Hvor mye er ordentlig penger? 2,4 millioner euro. Ja, ordentlig penger. Og som en såkortsrunde i en tidligfaset startup, så er det veldig mye. I noen miljøer. I Norge er det veldig mye. I Circoværis er det sånn, that's fair, that's what you need. Det er ikke noe problem. Men skal vi konkurrere? Vi er en norsk startup, men vi er ikke norske, vi er internasjonale. Og skal vi konkurrere på en internasjonal arena, så må vi ha den type slags greier. Og du har vært ute og snust både i New York og Shanghai det siste. Kan du fortelle litt om de reisene ditt? La oss begynne med Shanghai, for der var du først, var det ikke det? Ja, vi har også vært både i Silicon Valley og London tidligere. og har pratet med en del utover Europa også per hangout. Så jeg har pratet veldig mye med veldig mange miljøer. Og det spørsmålet hvor skal vi ta inn penger fra er jo på en måte det store spørsmålet for oss. Vi er såpass internasjonale. Vi kan på en måte velge litt fritt om vi skal ha hvor vi skal ha inn det store fra. Sånn sett. London er problematisk da med Brexit. London var på en måte et naturlig valg. Mye AI-folk, mye spennende. Men så kommer brexit og gjør det hele litt usikkert og komplisert. Folk har mye meninger for og imot det hele, men for oss er det et usikkerhetsmoment. Jeg har selvfølgelig pratet med norske investorer også. I og med at London plutselig var litt shaky, Så tenkte vi at vi kanskje skulle titte på Kina også, og dro sammen med en av våre nåværende engelene til Shanghai for å prate med investorer der. Også kjempespennende å se både hvordan business gjøres der, og mulighetene for kinesiske investorer. Så får vi se. Jeg tror kanskje ikke at i såkontrollen vår er det aktuelt. Vi skal helst ha et stedværelse på det kinesiske markedet for å få kinesiske investorer. Både språkbarriere der, da skal vi plutselig kjøre energien vår på kinesisk, og det kommer med et eget sett med utfordringer. Ikke umulig, men ja. Det var på en måte konklusjonen der, men absolutt bra kontakter å knytte. New York, det er også spennende, der var vi sammen med Slush og hadde en liten sånn her Nasdaq-opening-bell og litt morsomme ting der. Også liksom møtte vi Google Ventures og en del av de store White Star og sånne ting. Også noen møter som jeg satte opp på privat initiativ, holdt jeg på å si, med folk vi har snakket med før, og det var kanskje de mest lovende møtene. De fleste av de større investorene har jo på en måte en tilstedeværelse i mange ulike land, sånn at vi Vi titter litt rundt etter hvor vi... Men er det et nettverk du hadde fra tiden i Silicon Valley? De du møter nå? Det er vel en pen blanding. Det er absolutt fra tiden i Silicon Valley. Men da var jeg ikke ansvarlig for investeringene i det hele tatt, så jeg har ikke så mye derfra sånn sett. Så er det Singularity University, der har vi et veldig bra nettverk via dem. Og så har vi også 500 Startups-nettverket, som på en måte har fått noen bra introduksjoner både i The Valley og i London og så videre. Og så er det det at jeg... Jeg blir jo invitert... Nå prøver jeg så godt jeg kan å redusere og ikke være så mange andre steder enn bare akkurat foran datan min eller med ting som har mye å gjøre. Men jeg har jo liksom... Jeg var jo pratet på The Europe Us... nå var på et AI-panel der, og der også kom vi og pratet med... Hva er det for noe? Det er en tech-konferanse i London. Det pratet sammen med et par, ja, en heter John Henderson, som er fra White Star Capital, og Azeem Ashar, som er en sånn, han jobber i Shipstead, skriver sånn, exponential newsletter. Så de hadde et AI-panel, og Mike Butcher fra TechCrunch som var moderator der, og han organiserte også hele konferansen. Så der var jeg med på den konferansen, og det er klart der får jeg plutselig liksom 3-4-5 investorer som jeg pratet med etterpå, som jeg blir kjent med. Han som jeg traff i New York, han traff vi, vi var og ble invitert til... noe som heter Benevolent som hadde en AI in Bioscience symposium på The Royal Society in London så ble vi invitert dit, og det ble vi invitert gjennom en kontakt som vi hadde på Future Earth Media Lab der traff vi disse nesten du må bare være der ute hele tiden men det handler om prioritering å velge de eventene hvor du får synlighet hvor du får bra nettverk, bra kontakter uten at det blir bare... Det skal ikke bare bli storytelling. Det er mailer som skal svares på, og det er ting som skal gjøres også. Hva slags folk er dere ser etter? Er det kun cash, eller er det noen spesiell kompetanse? Vi ønsker kompetanse generelt. Akkurat nå holder vi på å sitte nøyere på akkurat hva det er vi vil, men det er klart at vi... Vi har veldig bra investorer inne nå. Det er engelinvestorer. Vi har fått på plass 380 000 euro hittils fra fantastiske engler, både i Norge og fra Østerrike. Der har vi en del kompetanse, men det er ingen av de som er inne i styr. Det vi ønsker nå er å gå inn i en venturekapitalfirma eller to, eller kanskje tre, sannsynligvis to, og titte på hvilke nettverk de har, hvilke store bedrifter har de samarbeid med, og så videre. Og så blir det strategisk. Samtidig er det mest strategiske en av de vitenskapelige publisjene som har... som har egen venturearm, men det blir kanskje litt for strategisk igjen. Det er jo på en måte en grunn til at vi ikke har seniorforskere med på vårt team, for vi tror at mye disruption, ja, man skal forstå industrien, men man skal også være langt nok unna den til å kunne endre den. Så vil vi på en måte ikke være for involvert i publiseringsindustrien heller, for da blir vi plutselig en interessekonflikt. For den tregheten i systemet som de har, har du skjult seg? Ja, der er det jo fryktelig... fryktelig mange problemer å ta tak i som vi ikke kan ta alt på en gang på nei, noen hovedproblemer da? godt spørsmål Hovedproblemet som vi løser er jo at det er så sinnssykt mye materiale. En statistikk som jeg har lest på er at de siste to årene har vi som menneskehet skapt mer enn ni ganger så mye data som i hele menneskehetens historie hittils. Og det gjelder også vitenskapelig forskning, ikke sant, og materiale, og ikke bare publisert forskning, men også R&D-avdelingen sine egne interne dokumenter, trade magazines, journals, og så videre. Så det er på en måte problemet vi løser. Og så er det problemet med hele publiseringsindustrien har jo en businessmodell som en gang i tiden var veldig logisk, der du hadde fysisk trykking av magasiner, av blader, av journals, og det var veldig logisk at man da trengte mye penger inn til en sånn bedrift som skulle både kvalitetssikre, printe, distribuere, de hadde en veldig kjede av ting som måtte gjøres. Nå er det digitalt alt sammen, det koster jo ikke mange kroner å få fresha opp en pdf og få den til å se overleit ut i riktig format, men så tar de fremdeles omtrent samme prisen, og de får penger fra forskerne. Her betaler vi skatteytere for forskning, og så betaler forskerne for å publisere, og så må vi betale igjen for å lese, og så må universitetene også betale for å lese, at forskerne selv må også betale for å lese. Altså, De tar penger i alle retninger og bærer kanter. Og det er veldig fint for dem. Men du, det høres ut som kunstig intelligens løser et problem i dette punktet. Kanskje det? Om det blir dere til syn og sist, eller om det blir andre, det må jo egentlig dere vise. Men kunstig intelligens, det er mye prat om det også, og du sier at det er en hype- Jeg sier ikke at det er en hype. Jeg sier at det er ekte, det er sant, det kommer. Men det er mange som kaster seg på bølgen og prøver å hype det. Faktum er at kunstig intelligens kommer for fullt, og det er veldig mange som appellerer det på veldig bra måter. Og så er det veldig mange som prøver å henge seg på, og det er der hypen skjer. Hvem er de som prøver å henge seg på da? Det er jo startup som ikke... Det er litt sånn artificial intelligence for dog walking. Hvis du ikke trenger kunstig intelligens, så ikke bruk det, og ikke si at du bruker det på en måte. Det er veldig mye... Mange oppgaver som... Du kanskje appelliserer litt i maskinlæring på, men du trenger ikke å bygge et ordentlig kunstig intelligentsystem. Der er det noe man vil. Nå har vi .ai-domene selv, så nå skal ikke jeg komme her og komme her. Men det er klart det er veldig mange som går ned den veien og posisjonerer seg som et AI-selskap som kanskje ikke nødvendigvis trenger å være det. Der er det for investorene å se gjennom hvem er det som faktisk har proprietary teknologi, som faktisk er relevant, som er spennende, som gjør en forskjell på fagfeltet, og eller som faktisk løser ordentlige problemer. DeepMind, som ble kjøpt opp av Google, de var jo bare på en måte fagområdet. De var sånn, vi er en R&D-avdeling, separat. Vi bare kjører på masse spennende prosjekter og på en måte beviser teknologi, og så blir vi kjøpt opp. Det var deres strategi. Færre og færre bedrifter kan gjøre det nå, for det er flere og flere som har gjort det. Og da handler det om å finne et ordentlig problem som trenger den seriøse teknologien på å bli løst. Det er mange som synes kunstig intelligens er veldig skummelt. Ja, og der er det tre typer kunstig intelligens. Man har narrow artificial intelligence, så har man general artificial intelligence, og så har man super intelligent artificial intelligence, eller hva man skal kalle det. Og det vi bygger nå er jo narrow artificial intelligence. Vår Iris om ti år skal kunne forske på et materiale. Hun kan ikke holde en naturlig samtale med deg, hun har ikke følelser, og så videre. Så det er en narrow. Og så Og så er det de som prøver å bygge den general AI, og det er litt sånne chatbots, og Google sin assistent, og Siri, og de skal kunne på en måte ha dialoger og svare på det meste, og kunne det meste. Den superintelligensen som på en måte er disse skrekscenariene, altså Det er ganske mange år frem i tid. Det er ikke noe som skjer over natta. Vi kommer til å se veldig mange store gjennombrudd de neste årene. Veldig mange overraskende gjennombrudd. Jeg kan ikke snakke alt for mye om det enda, men vi gjorde et demoprosjekt med Chalmers, som vi presenterte i går. Og der var CTOen etterpå, når han så resultatene av det vi hadde gjort, så var det sånn, oi, et kult, jeg trodde ikke det skulle være så bra, liksom. Og det på en måte hos oss på en veldig liten skala, men også liksom DeepMind som da gjorde AlphaGo, de trodde det skulle ta dem ti år å slå verdens beste Go-spiller. Og så tok det dem to, og så blir de sånn, oi, Og den typen gjenbryd kommer vi til å se veldig, veldig mye av. Det betyr ikke at denne superintelligent singularity opplegget, det er fremdeles lenge til. Vi kan lære veldig mye om kunstig intelligenssystemer før den tiden. Men skal vi sette på bremsene på noen måte, eller skal vi bare la det stå til og hoppe i goda? Vi må prate om det. Vi må diskutere de etiske problemstillingene. Og her er det jo masse etikker. For eksempel, det er et eksempel fra USA, hvor de, jeg husker ikke alle tallene, men de skulle forutse potensialet for at en person var kriminell ved å titte på statistikk og data og machine learning på det. Og da ble jo denne algoritmen utrolig rasistisk. Fordi statistikken så ut på en viss måte, og da var det sånn, er du mørkuddet, så er du jo kriminell. Fordi visse deler av statistikken i USA ser sånn ut, fordi vi har et system som er biased, fordi det er rasisme, ikke sant? Og så videre. Så det er på en måte et resultat av, og ikke en grunn til, ikke sant? Men det skiller jo ikke den kunstig intelligensen på. Der er det masse etiske dilemmaer. Det er bare ett eksempel på hvilken data mater vi i den, og hvor er biasene i den dataen. Og det er jo på Narrow AI, så der har vi mange etiske diskusjoner som har tatt seg allerede. Og så er det på den store superintelligence, Der må vi også diskutere hvordan, og der er det masse smarte mennesker som jobber med det her, hvordan sørger vi for at en sånn superintelligence ikke skader mennesker? Og det er jo også et utrolig komplekts spørsmål som vi ikke helt har svar på, men der begynner vi allerede å prate om disse tingene. Kan vi bremse den? Det er mitt spørsmål. Og det er litt interessant å sitte på genteknologi, som er et annet fagfelt. Vi vet jo i dag hvordan vi skal lage designer babies. Skal vi gjøre det? Kinesiske forskere har gjort det lenge. I USA og i Europa er det veldig regulert. Nå har brittiske forskere fått lov å forske på human embryos også, på befruktede menneskeegg, som ikke skal bli til Weber, men de har fått lov å forske på det, med CRISPR og genmodifisering. Men i USA og Europa har det blitt holdt tilbake på veldig lenge. Mens i Kina holder du ikke tilbake på det. Så skal vi få en verdensomspennende avtale på at vi holder tilbake den teknologien? Hvor realistisk er det? Så vi må heller ta tilnærmingen at vi prater om det, at vi diskuterer det. Men jeg tenker på, det er ikke skader, men for eksempel i heisen oppe her, så snakket vi spøket litt med hvordan du kunne... kunne ha en kunstig intelligent partner for eksempel, at du kan programmere den, eller maskinlære den til å bli akkurat sånn som du selv vil. Ja, ikke sant, og der er det, og det er jo på en måte, og der kommer det inn, ikke sant, altså det er jo flere prosjekter nå som jobber med å lage robotter med en kunstig intelligens hjerne, holdt jeg på å si, men for eksempel å være en emotional companion, altså å være en venn og en samtalepartner. Og det gir jo når vi nå snakker om eldrebølgen i Norge, og vi kommer til å få så mange eldre som er pleietrengende, som kanskje blir ensomme, som trenger omsorg og så videre. Jeg mener at det var helseministeren som gikk ut i går og refset kommunene for å si at dere må jo bruke ny teknologi, kamera, chat, nettbrett og så videre. Dette er jo teknologi som er billigere, og lett tilgjengelig, som gjør livet til folk bedre. Men der er det masse tikk i forhold til, er det greit å gi bestboren en robot, sånn at hun ikke skal være alene? Er hun alene da? Nei. veldig, veldig mange spennende lange natt. Som sagt, diskusjonen er om det her er best sånn 4-5 tider om morgenen. Ja, eller om vi om 100 år heller foretrekker en robot i stedet for et ekte menneske å bo sammen med. Fordi da kan vi egentlig, da er den tilpasset sånn at den gjør at vi føler oss vel. Ja, men så er det også litt sånn Det er jo den diskusjonen om teknologi fører oss lenge fra hverandre eller nærmer hverandre. Det er jo den evige at alle sitter på bussen og sitter i telefonen sin og gjør ingenting og ser ikke på hverandre og interagerer. Ikke at nordmenn ser på hverandre på bussen uansett med eller uten telefoner. Men vi sier at vi blir så isolert. Samtidig som en som har vært i en relasjon i ni år med mye reising flere perioder med avstandsforhold. Altså det er den telefonen, sånn ni år siden, så hadde jo, når jeg da bodde i USA, så hadde jeg en Blackberry, og den hadde ikke Skype, og AT&T over Ryzen blokkerte Skype. Du fikk ikke lov å bruke det med datatrafikk, ikke sant? Og så fast forward nå, men jeg kan da liksom bare plukke opp telefonen, og når som helst, hvor som helst i verden, kan ha en videosamtale med kjæresten min. Altså, det er jo... Det fører oss jo nærmere hverandre. Du har jo ikke noe hud mot huda likevel. Nei, vi må ha det også da. Hvordan skal vi fikse det da? Når det kommer det? Der er det en ting også at jeg reiser utrolig mye for business, men ettersom konferansesystemer, 3D-hologrammer og så videre, jeg har ikke Jeg har ikke helt troen på teleportering. Det er ikke helt på horisonten det, men ettersom virtuelle avatarer blir mer og mer vanlige. Se for deg at du... Nå har vi VR som kommer. La oss se for deg at... Jeg har en VR-arbatar som er formet som meg, som er mitt bilde. Du har den samme. Jeg kan sitte hjemme hos meg, du kan sitte hjemme hos deg. Så kan vi ha et businessmøte ansikt til ansikt, se ansiktuttrykk og så videre. Og så kan vi ha et møte som er fysisk, ansikt til ansikt, men ikke faktisk. Jeg trenger ikke å dra til New York eller Shanghai for å treffe deg. Og så kan jeg heller være hjemme med kjæresten min. Så det er andre siden av saken. Kan gjøre det sånn. Men du reiser utrolig mye nå, ikke sant? Hvor mange reisløgn har du? Jeg er jo helt sikker til det. Det blir fort at jeg er hjemme en uke eller to, og så er jeg på reisefoten. Så er det noen lengre turer og noen kortere, og det varierer veldig hvor mye det er. Hva sier mannen din til det? Nei, han takler det. Når vi begynte å date for ni år siden, han er arkeolog nemlig, så avvarte han meg om at hvis du skal date meg og være kjæreste min, så må du finne deg at jeg reiser mye. Så jeg sa at ja, det kan jeg finne meg i. Og så ble det jeg som reiste mest, men han reiste veldig mye han også. Så vi har på en måte bare funnet ut at dette er sånn vi organiserer vårt. Er han sånn Indiana Jones-type som finner gull i ørkenen hans? Nesten. Han så Indiana Jones under Temple of Doom da han var 12, og så bestemte han seg for å bli arkeolog da han ble stor. Og det ble han. Disse dager så ligner han mer på Christopher Hivju. Thorbund fra Game of Thrones, for han har en langt rødt skjegg og stolt rødt hår. Jeg ble faktisk mistatt for han her om dagen. En fyr som kom bort og bare «Hei! Velkommen!» Og så ble han bare «Åh, du bare...» Nei. Men du, en annen ting vi var inne på i heisen opp. Vi rakker jo veldig mye på denne heisen. Jeg skjønner ikke det. Heisen går veldig sakte her, tror jeg. Men det var jo dette med barn. For vi var inne på det. Og mannlig reiser mye, du reiser mye. Er det mulig å få barn hvis man skal drive en startup? Hvis man ikke har det fra før, da. Sånn som... Ja, det er interessant. Og en ting som jeg bare vil til lytterne, bare for å klare å gjøre. Vanligvis hadde jeg syntes det var litt fornærmende å få det spørsmålet her, fordi jeg er jente, og det er sånn typisk spørsmål som er sånn, spør du gutta om det også? Men vi hadde en veldig spennende diskusjon om det tidligere i dag, som var meg som brakte opp. Så det er et helt elevat spørsmål. Jeg skal ikke få skylden. Du skal ikke få skylden for det her. Vanligvis ville jeg holde deg av det her. Men jo, vi hadde en spørsmål om det her med nedfrysning av egg. For jeg mener at dette med at, ok, som som den personen i forholdet som har en livmor som kan brukes til å bære fram et barn, da, hvis vi definerer det sånn, så setter jo det visse fysiske begrensninger potensielt for jobben. Og jeg tror ikke det er nødvendigvis sånn at det trenger å begrense min karriere, men vi ser jo en trend på det i samfunnet, at kvinner som da på en måte har jobbet seg opp mot lederstillinger, runder 30-35, faller utenfor karrierelivet når de da velger å få barn. Så Der har jeg flere veninner som har tatt det aktive valget å fryse ned eggene sine. Jeg mener at det er noe arbeidsgivere, som arbeidsgivere i Silicon Valley, har begynt faktisk å tilby. Hvis du er up and coming og er en kvinne i en lederstilling, så kan du velge å fryse ned eggene dine. Da får du ti år til med karriereutvikling, hvis du ønsker det, og så har du muligheten til å få friske barn senere. Og ikke ha den der fucking biologiske klokken som folk snakker om og sånn. Som et sosialt gode, da? Ja, som et tilbud til de ansatte. Og det er forsovet, så skal menn fryser ned spermen sin, fordi den går også dårlig på kvalitet, selv om dere kan holde på lenger, opp til 70+, så er kvaliteten dårligere, og det er større sjanse for komplikasjoner jo lenger man går. Og her er det allerede en utvikling på at folk får barn senere og senere, og nå kommer vi til et punkt hvor man nå er jeg snart 31, og kommer til et punkt nå, i løpet av de neste par årene, hvor jeg begynner å ta stilling til, vil jeg ha barn og så videre, og det å velge å ta ut og fryse ned en egg, gjør at jeg får et tiår til uten å trenge å ta det der, skal jeg drive oppstartfirma videre, skal jeg velge å få barn, altså hele den diskusjonen der, den utgår, og da trenger vi ikke å, ja, det løser litt av den problematikken. Det er jo et, jeg tenker jo at det er jo et dilemma, som stadig flere menn også tar stilling til. Fordi nå er jo samfunnet heldigvis i endring. Så det er jo sånn at det er noen av oss som tar ut mer pappa-perm, og vi tar mer omsorgsansvar, og vi prioriterer annerledes enn det vi gjorde. Men er det sånn at dere tenker at dere skal fryse ned begge to? Jeg tenker at vi skal det. Vi har vel ikke hatt den samtalen heller. Nå tjener jeg ikke akkurat så mye penger på Iris for øyeblikket, sånn at det er ikke så helt aktuelt å bruke det. Det koster 70 000 kroner på en klinikk i Gøteborg for meg. Så forløpig har jeg ikke den investeringen. Men det er jo absolutt noe som når den tid kommer, la oss si i løpet av et år eller to, så er det noe vi skal ta en diskusjon på. Er det på en måte et valg? Nå er det jo også liksom Jeg skjønner godt at du ikke vil drøfte dette ferdig hvis du ikke har snakket med mannen din. Nei, vi har diskutert det. Han vet at jeg ikke skal ha barn enda, for å si det sånn. Men det er jo en interessant problemstilling, og så er det også liksom... Hvor lenge tror vi at vi skal leve? Det er jo også spørsmålet her. Tror jeg at jeg skal leve til jeg blir 70, så er det greit å få barn. Men jeg har jo tenkt å leve til jeg blir 500. Så da er det greit å vente ti år til med unge. Hvordan skal du klare å leve til du blir 500? Det er jo en hypotese som sier at den første menneske som kommer til å leve til 1000 er allerede født. Ja. Aubrey Aubrey Gray Men tanken er at vi ser at levealderen vår øker radikalt, og det med den teknologiske utviklingen som skjer nå, man skal ikke se bort fra at de neste 30 årene så kommer det til å komme løsninger på alt fra kreft til Alzheimer, som gjør at mennesker gjennomsnitt så klart lever, la oss si, 30 år til. Så la oss si at jeg da holder meg frisk og rask, kun få sykdommer som kan kureres, så har jeg da muligheten til å leve til jeg blir 110-120, ikke sant? Og der kommer vi til et teoretisk punkt. Men så er spørsmålet med, ikke sant, igjen med utviklingen, hvis vi da i løpet av de neste 30 årene finner ting som vi kan leve 30 år til, så vil vi jo de neste 30 årene der igjen sannsynligvis finne nok en løsning på hvordan vi kan leve 30 år til. Og så plutselig så lever vi ganske lenge. Startup tips nummer en til startup-menn og kvinner. Frys ned egg og sperm for å beholde sperm-kvalitet og egg-kvalitet. Nummer to, hvordan holde seg frisk og rask når man jobber så mye som du gjør? For meg er det mye jeg prøver å meditere aktivt, daglig for å holde min mentale og emosjonelle balanse på plass. Jeg trener absolutt ikke så mye som jeg burde gjøre trener veldig lite. Jeg går en del og beveger meg sånn sett, men selve treningen har fått vike unna for startupen akkurat nå, dessverre. Hva er det du har trent til? Roller derby, Muay Thai, kickboxing, amerikansk kickboxing, diverse kampsporter. Nå har vi snakket en god stund her. Og hvis ikke denne podcasten skal bli dårlig storytelling, da tror jeg vi må inn og runde av. Da er det ikke en time og 30 minutter en god spillfilm å være her. Du har ikke en spillefilm her, altså. Jeg vet ikke. Men god story. Ja, noe sånt nå. Du er også styremedlem i Ulstein-gruppen. Det høres for meg litt paraleksalt ut. Det er ikke det, vet du. Egentlig. Hva er det de holder på med? Det er et skipsverft. Det er designløsninger på skip. De har Expo-skipet, som er et veldig kult, veldig spennende design. Og det er power control og diverse ulike løsninger. Så det er ikke bare skipsbygging, men det er en helhetlig diverse underfirmaer inn mot shippingindustrien, spesielt olje, gass, men også vindfarmer på havet. Og det er ikke så far-fetched som det høres ut. Det er kanskje ikke mange norske næringslivs... De er jo 100 år gamle neste år. Eller vi er 100 år gamle neste år. Det er ikke mange businesser av den typen som tør å ta inn en tatuert 30 år gammel gründer med hanekamp i styret sitt. Så veldig full cred der. Altså, norske eller gründermiljøer generelt da, i verden, er jo på en måte disruptive, lager nye løsninger, velter over gamle industrier en etter en etter en. I tillegg så kommer hele fornybar energi-revolusjonen som kommer til å gjøre at oljebransjen kommer ikke til å se ut sånn som den er. Norge må finne nye ting å leve av. Det var en undersøkelse i Aftenposten nylig, hvor det stod at 75 prosent av næringslivsledere i Norge innser at ny teknologi, altså de sier at ny teknologi kommer til å endre verden radikalt. To prosent av dem mener at ny teknologi kommer til å påvirke deres kjernevirksomhet. Og der er kanskje Ultengruppen en av de to prosentene som sier at, ok, her kommer det masse nye, her er det digitalisering, her er det robotisering, her er det veldig, veldig mange nye ting som kommer. Hvordan kan vi få med oss gründertanken og dette nye som kommer, hvordan kan vi få det inn i ledelsen hos oss? Da hadde jeg noen spennende samtaler med dem, og så ble jeg invitert inn og nominert til en styreplass der. Kom du tilfeldigvis borti det? Først så pratet jeg på Oslo Innovation Week. Jeg har jo bodd i utlandet i mange år, så jeg snubla jo inn i Oslos grunndemiljø, Norges grunndemiljø, i fjorhøst, da jeg ble invitert til å være keynote speaker på åpningen av Oslo Innovation Week. Før det var det ingen som visste hvem jeg var. Det var ingen i salen der annet enn de som hadde invitert meg og mammaen min, som visste hvem jeg var, tror jeg. Ingen som hadde hørt navnet mitt før. Men det har liksom åpnet veldig mange dører der da. Og Og så ble jeg da invitert til å snakke på NOs årskonferanse. Der ville Kronprinsen gjerne ha et møte med meg og de to andre jeg satt i panel sammen med og diskutere fremtidens arbeidsliv. Og da kom Tore Ulstein da sammen med Kronprinsen og vi hadde en halvtypes diskusjon. Og så fikk jeg en oppfølgingsmail derfra fra Tore. Og det er kjempespennende diskusjoner vi har på disse fire møtene. Og det er noe med at Det er ikke sånn at jeg har noe ultimat løsning i det hele tatt på hvordan verden henger sammen og hvilken strategi vi skal gjøre de neste 10-20 årene. Men jeg tror norske næringslivsledere har veldig godt av på generelt grunnlag å ta med de som er digital natives, de som jobber med eksponensiell teknologi, de som har en eller flere føtter i grunnlig miljø, raskt bevegende, raks miljø, hurtige miljøer. Jeg tror de aller fleste næringslivsledere i Norge hadde hatt veldig godt av å gjøre det. Jeg tror de færreste ikke gjør det. Nei, at de færreste gjør det, mener jeg. Så der er jeg veldig kledd til utsendegruppen som har turt å ta meg med, og det er kjempekult å være med på den reisen når jeg kom inn i styret i mai og liksom har begynt noe virkelig å delta aktivt der, og liksom det er veldig spennende. Jeg lærer mye, og forhåpentligvis har jeg noe å tilby også, tror jeg da. Med da kronprinsen som døra åpner. Med kronprinsen som døra åpner. Nå har jeg avlyst to avtaler med han forrige uke. Jens, jeg er litt dårlig så vidt jeg får akkurat det. Du kan bare overføre noen av de avtalene til skifter. Ja, ikke sant. Kanskje det er han som kommer på podcast neste gang. Ja, men du, det der med å gjøre det med det norske startup-miljøet, det vil jeg gjerne snakke litt med deg om. Fordi du sa at det innkjente deg i det du stod på den scenen, bortsett fra bordene dine og Fredrik Winter. Hvordan var det i møtet? Hva møtte deg i forhold til det du kjente fra Silkemel? For meg var det jo... Jeg hadde jo flyttet hjem igjen og begynt å dyppe terner litt. Jeg satt på Mesh et halvår, så jeg hadde jo litt grann. Men der satt jeg jo i hjørnet for meg selv og jobbet. For meg var det veldig aktuelt å sammenligne med det grunnig miljøet jeg fant i Oslo i 2008. 7-8, og det fant jeg da kom tilbake. Grunndig miljø i Norge er veldig umodent, både på investorsiden og på grunndersiden, men det har vokst så utrolig mye de siste bare årene, to årene. Kjempespennende, og du har coworking fellowships, popper opp overalt, du har masse nye start-ups, Sånn at jeg tror, og jeg tror kanskje dette er en naturlig prosess, det er veldig mange oppstartsbedrifter som selger tjenester til andre oppstartsbedrifter, veldig mange som bygger ting som ikke har noe relevans for et internasjonalt marked, veldig mange som bare bygger kule apper som egentlig ikke har noe relevans for noen i det helt tatt. Altså det er veldig mye av den type ting da. Og det er jo på en måte synd å se, samtidig så tror jeg at, jeg mener, det er ikke sånn at mine fire første startups var liksom all that and a bag of chips. Altså det var på en måte, jeg har lært veldig mye av min reise, og nå håper jeg i hvert fall at jeg jobber med en som virkelig har impact, har stor betydning og kommer til å lykkes, og på en måte har en litt større mening bak det da. Men det er jo Innovasjon Norge som finansierer mye av dette bør de vært mer kritisk? Ja, altså litt av problemet er når en venninne som holdt en pitch konkurranse en dag med 16 startups som pitchet når da liksom åtte av de hadde som sin på en måte visjon sitt store mål å få etableremidler fra Universitetet Norge på det nivået der, da har vi et problem. Innovation Norge, så vi har også fått litt støtte derfra, og håper å få litt til. Hint, hint. Jeg skal søke litt mer nå. Du må ikke kjefte for mye på den, tror jeg. Nei, nei. Men det er også ikke sant... Jeg kjenner jo Anita litt, og det er jo liksom kjempespennende det hun har gjort i Innovation Norge, og den liksom opprøskingen som har skjedd der. De har en vei igjen å gå, absolutt, men der skjer det veldig mye spennende, og som trengs at det ristes litt oppi, for det er ikke distriktspolitikk lenger. Fortsetter vi med for mye distriktspolitikk i Innovasjon Norge, så kommer ikke Norges grunnemiljø til å henge med. Og der er det også sleivespark til politikere. Vi har noen rammebetingelser for grunner i Norge som er ellendige, Vi trenger en opsjonsordning for ansatte. Jeg kan ikke i dag med god tro gi mine ansatte opsjoner, for det kommer til å ha skatteulemper. Vi har ingen insentiver. Nå virker det som det kanskje er en endring. Vi må gi bedre insentiver, skattemessige insentiver, for å investere i tidlig fase og tegnfase for den saks skyld. Oppstartsbedrifter vil gi bedre insentiver der enn investerer nå får i eiendomsmarkedet. De må lønne seg å investere i oppstartsbedrifter heller enn i eiendomsmarkedet. Det er veldig mange sånne ting som må på plass for at vi skal få et godt grunn i miljøet. Og det er både myndighetene våre og Innovasjon Norge som må på en måte ta i et ordentlig tak nå og få ting til å skje. Og Innovasjon Norge har ristet løs i mye gått over litt mer fra distriktpolitikk til litt mer faktisk innovasjon og disrupsjon. Og det er kjempespennende, og der er det mye muligheter. Men ja, som sagt, støtteordningen som finnes i Norge er en av grunnene til at vi er i Norge, men man kan på en måte ikke belage seg på innovasjon Norge som første finansierings... Vi hadde første investor inne før vi fikk støtte fra innovasjon Norge. Det må man på en måte bare tenke. Det er litt skummelt å ha innovasjoner som en sil for hva som er bra og hva som er dårlig. Jeg tenker, er det en gjeng med statsansatte som jobber 8-4? Absolutt. Og hyggelige mennesker, absolutt. Men det er liksom, ja, det er ikke der... Det er bra at startups får støtte, det er bra opplegg, men Nei, det er ikke der vi skal se hvem som kommer til å være markedsvinnere om 3-4-5 år. Vi skal ikke bruke det som filter. Absolutt. Det er jo kanskje de indirekte virkemidlene, å gjøre noe med opsjonsbeskattning, gjøre noe med skatteinsentivet for investorer og sånn. Ja. gjøre det litt lettere for de som faktisk har den gode ideen. Ikke sant. Og de som da får investorer før de får støtte fra Inversjon Norge, for eksempel. Gjør det lettere for folk å ansette utenlands arbeidskraft. Gjør det lettere for oss å ansette folk i utlandet. Skatteinsentiver for å få gode talenter til Norge. Det er masse ting man kan gjøre for å sørge for at vi stiller en særposisjon når det gjelder gründere. At folk vil starte business i Norge. Det er dit vi må komme. Vi har ikke nok folk å løfte det her selv, ikke sant? Vi må se på det Estland har gjort, ikke sant, i forhold til medborgerskap og så videre. Det er ikke nødvendigvis at det er løsningen for oss, men vi må ta en ordentlig krafttak for å løfte det fra «Hei gutta, la oss bygge en app», til «Ok, la oss faktisk bygge teknologi og disruptiv innovasjon som har muligheten til å forandre verden». Det er jo ingen av de store skandinaviske, det er mange store skandinaviske unicorns, det er jo ingen av de som kommer fra Norge. Enda. å bli denne engjørningen som alle har sett? Engjørning er jo, det er jo veldig ofte consumer-focused, og det handler om verdivurdering av selskapet. Vi retter oss inn mot en helt annen type industri, så den typiske unicorn Snapchat kommer vi aldri til å bli, for vi retter oss inn mot tyngre industri, R&D research, og så videre. Så at Nei, men ja. Vi håper jo å bli en ordentlig stor markedsleder og enten bygge en kunstig intelligents vitenskapskvinne som kan gjøre store ting for verden, eller eventuelt selvfølgelig hvis vi får en bra exit til noen som kan være med å ta den visjonen frem. Nå er det jo et norsk AS. Har det vært aktuelt å flytte dere? Ja. Og så flytter businessen over til Silicon Valley, New York, eller andre steder som det er lett å... Flytte helt kommer vi nok ikke til å gjøre. Både fordi vi nå håper vi blant annet å få finansiering fra forskningsrådet, og da kunne liksom ansette en del folk i samarbeid med Sintef, blant annet. Så vi ønsker jo å ha en... En av røttene våre i hvert fall i Norge. Men så er det klart at for en amerikansk investor å skulle begynne å investere i Norway, Sweden, hva er skattesituasjonen der? Det er fryktelig mye ukjent. Norge er jo ikke på kartet når det gjelder å investere i steder. De aller fleste amerikanske investerer har ikke investert i et norsk KS. Og der igjen har vi en utfordring, både jeg vet ikke engang hva det innebærer, og der har vi en kommunikasjonsutfordring og en intensivutfordring. Sånn at vi må nok, skal vi ha utenlandske investorer, så er det en stor fare for at vi må sette opp en løsning der vi har bein i flere land. Det har vi jo allerede. Jo, men også juridisk da. Vi skal begynne å avslutte her. Men er det sånn at du noen veien... lengte litt tilbake til Silkeveld. Kommer deg vekk fra denne lille andedommen der hjemme i Oslo? Ja, jeg gjør jo det. Som sagt, jeg hadde mye både personlig og karrierevekst i San Francisco. Det er ikke for Silicon Valley greia, men San Francisco som by. Alt fra techbransjen til kunstnerne. Uansett hvor merkelig du er i San Francisco, så har du alltid noen som er merkelige. Det er en frihet i det. Jeg hadde mye personlig vekst. Jeg savner byen veldig. Jeg kunne gjerne tenkt meg å flytte tilbake og bo der for en periode. Kanskje gjør jeg det, kanskje ikke. Så både ja og nei, men så er det det som er vakkert med den verden vi lever i nå, at det er ikke lange flyturen. Det er 90 timer, men regionen rett til Oakland, så er man der liksom. Men når du blir skikkelig gammel, du skal bli 500 år, men når du blir 450 år, skal du sitte og kose deg i San Francisco? Det er så langt. Jeg planlegger ikke de neste tre månedene, så 420 år er litt langt frem i tid å planlegge. Ja. Ja, da tenker jeg vi sier takk for i dag. Vi har snakket veldig lenge, og takk for at du kom. Takk for samtalen, absolutt. Det er en ære når du er en sånn traveldame som du er. Endelig fikk vi det til. Ja, takk skal du ha. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.