Jeg trodde veldig mye på analytics før i tiden. Bryttet meg mye om det. Prøvde å finne konverteringsrater, AB-testing og dyp innsikt. Men jeg har også innsett at det har nesten så å si aldri gitt meg noen verdi. Det er mye viktigere å bare snakke med kunder. Er det en illusion om at du kan ha kontroll?
Ja, og så er det noe veldig lite motiverende å jobbe utifra sånne prosentandeler. Jeg tror før man er på product-market-fit, da tror jeg ikke de analytics, i hvert fall ikke for meg, har egentlig gitt meg så veldig mye. Men det blir litt lurt å tro at det er veldig verdifullt når man ser på disse fine grafene og tallene og sånne ting. Hva bruker du som rettesnod da, hvis ikke analytics er så viktig?
Vi har brukt veldig mye for å lage Scrimbabber som vår egen intuisjon om hvordan vi tror curriculumet vårt skal være. For eksempel hvordan vi tror det er best å lære bort. Han har en klar mening om hvordan vi tror det er best å gjøre. Og på teknologien også har han en klar mening om hvordan det ultimate kodeopplæringsverktøyet skal være. Og bare stole på det.
Så der har jeg endret meg mye, faktisk. Jeg var ikke, stolte ikke så veldig mye på, jeg ville ikke engang at vi skulle starte, faktisk, med å lage kodekurs. Jeg tenkte at dette var et alt for vanskelig marked å være i. Og vi kommer til å bli knust av Udacity, som har en bil i kjelleren, hvor du kan deploye de nevrale nettverkene du bygger i NanoDegreen deres på en selvstjørende bil. Hvordan skal vi i ukenste noen som klarer å konkurrere med dette her? Musikk
Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens episode er med et selskap som jeg faktisk fra dag 1 har hatt veldig stor tro på vil lykkes. Og det er sikkert lett å si i ettertid. Men de har jo så vidt pirket bort i et marked som er karnsvært.
kanskje det mest interessante markedet i dagens eller tidsalder. Det er nemlig utviklet markedet, og jeg snakker om EdTech-selskapet Skrimba, som har som mål å gi en fullverdig utdannelse til prisen av en treningssenteravgift. Velkommen, Per Borgen. Tusen takk. Veldig hyggelig å være her. Veldig hyggelig at du kunne komme. Du er jo medgrunder i selskapet, og CEO, som det så fint heter. Stemmer. Hva ...
Er Skrimba for noe? Ja, det er jo en digital læringsplattform hvor folk over hele verden lærer seg nå webutvikling, altså HTML, CSS, JavaScript og det du trenger for å lage nettsider. Og basert på en teknologi som gjør læringsopplevelsen mer interaktivt sett opp mot video, som er det vanligste formatet i markedet. Ja, så hvordan vil du beskrive det på en måte?
Det er veldig vanskelig å beskrive selve Scrimba-teknologien, men jeg tror det beste vi har landet på er at hvis YouTube og VS Code får et barn, så blir det Scrimba. Ok, og hva er VS Code da? VS Code er da en kodeeditor, eller den mest vanlige kodeeditoren som utviklere bruker. Så greia er jo da at når man sitter og ser på en video, når man skal lære seg å kode i dag, og da bruker man YouTube stort sett, eller veldig mange gjør det i hvert fall,
da kan du jo ikke interagere og leke med koden. Men det er jo veldig viktig for å faktisk lære seg av kode. Det man da kan gjøre på Scrimba er å faktisk pause videoen i gåsegne, og så hoppe inn i koden og leke litt med den når du er forvirret, og så kan du trykke på play igjen, og så fortsetter læreren da. Litt som om du på en måte parprogrammerer med læreren, bare at det gjøres skalerbart da.
Ja, så du kan egentlig gå rett inn i lærernes programkode? Ja, det er det.
å gjøre ting på den. Ja, og det endrer jo hvordan man lærer bort også, så liksom selve pedagogikken for online opplæring av kode snus jo litt på hodet, fra å være bare at læreren, en sånn enveis kommunikasjon fra læreren til studenten, til å bli mer en sånn dialog hvor det liksom hopper litt, ja nå kan du prøve dette her, og så prøver man seg, og så viser læreren hvordan det gjøres, og så prøver man seg igjen, og så går det frem og tilbake da. Ja,
Det er så mye spennende med deres historie, så jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Men dere nå, i hvert fall snapshot i dag, så har rundt 14 millioner
i recurring revenue. Ja, stemmer. Altså årlig recurring revenue. Dere er rundt ti personer, som forstår at det er bra. Og dere har jo alle, jeg vil si alle i ledelsen i Skrindba, har tidligere grunnererfaring og har feilet tidligere. Stemmer. Nå vet jeg hva det skal gjøre riktig. Hvis du tar oss helt tilbake til starten, hvordan ...
Hvordan kom dere på? En ting er jo ideen skriver man, det kommer litt senere, men helt i starten, så jobbet du sammen med din co-founder Sindre. Ja, vi drev et selskap som heter Propel, som var interaktive barnebøker på iPad og litt sånn andre barneapper og sånn.
Det var greia. Drev det i cirka to-tre år. Det funket ikke. Vi måtte legge ned selskapet. Klarte ikke å få product market fit av flere grunner.
Jeg vet ikke hvor mye jeg skal gå inn på det, men det var veldig vanskelig. Jeg la ned selskapet til slutt og skilte veiene, rett og slett. Sindre begynte å jobbe et annet sted, og da kunne jeg ikke kode på den tiden. Men jeg skjønte i løpet av den erfaringen hvor viktig det var å lære. Jeg følte meg litt dum som ikke kunne kode, rett og slett. Så jeg ville veldig gjerne lære meg det.
Så da dro jeg på en kodebootcamp i London i fire måneder og lærte meg å kode. Jeg må bare stoppe deg litt. For jeg vil gjerne tilbake til at dere ikke hadde hatt product market fit. Det hadde ikke funket. Sett i ettertid, hva var det som egentlig ikke funket? Hvorfor hadde dere ikke product market fit? Jeg tror det er flere ting. En viktig ting som vi nå har gjort riktig, det er at ingen av oss brydde oss så veldig mye om barneapper.
Ingen av oss hadde barn. Det var litt tilfeldig. Hvorfor vi landet på det? Hvordan landet du på det? Det begynte med at jeg ville starte et digitalt forlag, fordi jeg var veldig opptatt av litteratur.
og tenkte at nå kommer Kindle, iPad, mens forlagene er gamle dinosaurer, de kommer ikke til å hoppe på dette her. Så begynte vi med det, og litt tilfellig havna vi inn på digitale barnebøker for barn på iPad, rett og slett fordi det solgte. Vi ga ut en barnebok, og så funket det ganske bra. Vi tjente litt penger,
I motsetning til de andre bøkene vi ga ut. Og så forviklet vi oss inn i det da. Da var det bare meg forsovet i starten, og så ble Sindre med litt senere. Fordi vi satt på Mesh, rett over gata her, på gamle Mesh. Og det passet veldig godt. Han var veldig giret på den teknologien, underliggende teknologien bak Propel, og hvordan man bygger disse barnebøkene. Det var det Sindre var mest interessert i. Og jeg var egentlig bare mest interessert i å bygge en bedrift...
om hva som helst egentlig. Så det var ikke noe ekte passion, om man kan kalle det det. Men hvordan møttes dere der? Det var sånn, vi var med i en akselerator som heter Beta Factory, begge to, og da ble jeg connectet gjennom den.
Nettopp, er det et annet enn Even og Seng? Nei, det er en som finnes ikke lenger, men en av de første akseleratorene som var i Oslo. Ja, hvordan var det da? Det var veldig kult, kjempegøy. Tre måneder med bare hard jobbing, og fikk hentet litt penger etterpå. Så det var viktig. Det var 2012, var det? Det var rundt da, ja. Og det var liksom ikke så hippt å være gründer da?
Nei, det var ikke like mange i hvert fall. Så det var jo litt av en startgropa da, for det er av norske gründere, eller ny har jo vært gründer i alle år selvfølgelig, men på den web 2.0 tech-gründermiljøet da. Ja, ok. Så dere, det er ganske tøft gjort å grunde noe da, eller ikke tøft, men det var i hvert fall en periode hvor det ikke var så vanlig. Det vanlige var å ha en land...
et jobb, et fast jobb, et sted. Har du hatt det noen gang? Ja, jeg har hatt det. Eller forstått, fulltidsjobb. Så er det den jeg hadde etter Propel. Jeg gikk rett fra universitetet til å starte Propel. Så jeg hadde ikke noe etter jeg ble ferdig med, jeg studerte samfunnsøkonomi og journalistikk.
Men jeg hadde ikke noe fast jobb etter det, utenom Propel. Men etter Propel, så lærte man kode, så tok jeg meg en jobb i en vanlig bedrift, eller en annen startup da, som programmerer. Men du var opptatt av litteratur, så du ville da starte et, kall det et nymotens forlag, som tok det digitale på alvor. Ja.
Og så havnet du da i et eller annet miljø her på, altså du møtte Sindre da gjennom akseleratoren? Ja, gjennom Beta Factory. Jeg husker ikke hvordan jeg kom i kontakt med Beta Factory, men ja, så han var også, Sindre var også, han er også en veldig gründer type da, eller han liker å bygge ting. Kjempeflink til å bygge fantastiske produkter. Og han kom også i kontakt med via, tror jeg Startup Norway eller noe sånt, Startup Weekend og disse...
miljøene her, som jo var det var jo noe miljø da, på den tiden også så vi var ikke helt liksom, det var ikke så usett da. Nei, fun fact jeg var med i Startup Weekend 2011 Ja, det var jo før Ja, men da hadde jeg en full jobb, men og da husker jeg jo blant annet, Frode var jo en del av det miljøet. Stemmer. Så kanskje det var sånn dere kom i kontakt da? Ja, da kom vi også i kontakt med Frode, som er vår tredje medgrunner i Scrimba, som kom inn litt etter meg og Sindre som
Men du, jeg avbryter da du var i London for å lære deg kode. Ja, så det var jo på noe som heter Founders & Coders, som var en litt sånn hippie kodebutkamp som var gratis, hvor man bare lærte av hverandre.
Og det var kjempegøy. Fantastisk periode. Og da jeg kom tilbake, så begynte jeg å jobbe hos Zeneta, som utvikler, og
Jeg ble også veldig opptatt av det, og sett hvordan jeg gikk fra å være det jeg følte før jeg lærte å kode, at jeg egentlig ikke hadde så mye å gjøre i tech-bransjen. Jeg hadde feilet en startup, jeg kunne ikke kode, så hva skal jeg gjøre nå? Teit ting å tenke, selvfølgelig, men det var litt det jeg følte. Til at jeg lærte meg å kode, og plutselig kunne velge å vrake jobber.
og Seneta, kjempekult startup, fantastisk sted å starte og som utvikler. Så den reisen der gjorde at jeg ble veldig opptatt av å forkynne dette til andre, at du kan faktisk på noen få måneder lære deg å kode og endre karrieren din.
Så jeg begynte å skrive masse artikler om dette her, og samtidig så drev Sindre med sitt eget programmeringsspråk som han hadde laget, og skulle lære bort dette til folk, og
Da begynte han å bruke videoer, for først prøvde han å skrive dokumentasjon, men det er veldig kjedelig. Så da tenkte han, ok, skal jeg lage noen videoer i stedet for å lære opp folk dette obskure programmeringsspråket som bare jeg kan? Og så gjorde han det, og så oppdaget han bare hvor klønete det er å skulle lage gode videotutorials om kode.
Ikke bare for læreren, men fordi du må laste ned systemer, du må sette opp desktopen din fint, du må trykke record, og så snakker du, og så snakker du deg inn i et hjørne, og så må du inn i Final Cut Pro og sy sammen forskjellige klipp. Etter en time da, så har du kanskje et fem minutter klipp som er noenlunde greit.
Og det verste av alt er at da har jo alt av interaktivitet, alt av metadata har bare blitt redusert til døde pikseler, så opplevelsen for studenten blir jo også dårlig. For det er ikke interaktivt. Så han tenkte da, ok, det må være en bedre måte å gjøre dette her på. Og da fant han opp dette skrimba-formatet som gjør det mye enklere for læreren, mye kjappere, og gjør det interaktivt for eleven.
Så da sto vi der, han hadde den teknologien, og jeg hadde nettopp lært meg kode, og var veldig opptatt av å snakke om dette her. Da hadde vi liksom, vi visste at vi jobbet veldig bra sammen,
Og denne gangen hadde vi på en måte, pers, nei, teit ord, men vi hadde noe vi brydde oss om. Så da bestemte vi oss for å prøve nok en gang. Ja, for da hadde du lært av kode, men du hadde jo ikke barn, da hadde du laget litt barnebøker. Men det å lære seg kode, hvor vanskelig er det? Jeg vet at du vil si at det er lett hvis du bruker skrimba, men reelt sett kan en hvem som helst
Nei, altså hvem som helst bør ikke bli en profesjonell utvikler. Hvem som helst kan lære seg grunnleggende koding. Grunnleggende logikk, datatyper, if-else og løkker og sånne ting. Det kan og bør, mener jeg, alle lære seg. Men ja, alle skal ikke bli koderede. Så hvis jeg skulle gått fra null til en sånn
at jeg klarer meg ålreit på nybegynnerstadium. Hvor lang tid tar det? Mener du da at du klarer deg som profesjonell utvikler? Ja, kanskje. Det tar realistisk sett mellom, hvis du lærer deg på Scrimba, så tar det som regel mellom 6-18 måneder.
Du kan gjøre det på tre måneder hvis du er superrask og går i, da må du gjerne velge en sånn dyr bootcamp hvor du får masse hjelp og folk som følger deg opp hele tiden. Men ja. Ja, 68 måneder. Og det bør de fleste kunne klare hvis de dedikerer seg til det.
Ja, altså en gjennomsnittlig person. En gjennomsnittlig drive og intelligens klarer det, ja. Ok, så da dere har endelig fått passion for et produkt. Du har gjennomgått en slags personlig forandring, utdannelsesreise, bokstavlig talt, og vil forsyne dette budskapet videre. Han er interessert i teknologien bak å lære bort, altså kode spesifikt.
og dere joiner forces og lanserer Skrimba. Ja. Når er dette her? 2017? Ja, slutten av 2016, starten av 2017. Ja.
Og da hentet dere penger også? Ja, Startup Lab hadde sett teknologien til Sindre og sa til dem at hvis han fikk med seg igjen på den ikke-tekniske siden, på business-siden, så var de klare til å investere. Så det var derfor Sindre kom tilbake til meg og spørte «Her har vi teknologien, prototypen av teknologien, og vi har noen som er klare for å investere her».
Så da fikk vi lønn, det var veldig heldig da, kan man si, for vi kunne lønne oss rett ut av straight out of the gate. Men dere fikk jo også med I-Lines Venture. Ja, det var litt senere. Ja, ok, jeg stemmer. Men ja, og Nordic Makers. Så det var egentlig, jeg kan si alt skjedde i løpet av de første månedene. Så man kan samle det sammen. Hvorfor tror du de investerte i dere?
Jeg tror det er... Teknologien er veldig kul. Scrimba hadde ikke gått uten den teknologien, så det har mye å si, helt klart. Men har du noe å si at dere har hatt feil? Dere har vært gründere før, tror du? Jeg tror det også hadde noe å si, ja. At de så at dette var et... Teamrisiko er jo veldig reelt. Jeg har selv hatt...
jobbet med flere folk inne i start-ups hvor det har gått skjeis. Med meg og Sidre var det liksom ingen risiko, eller veldig lite risiko. Du jobbet i Seneta i et par år. Hva har du lært i Seneta som du tok med deg videre i skrim? Ja...
Altså det var jo mye rent teknisk læring. Det var jo der jeg tok steget fra å lære meg kode på en skole til å faktisk jobbe med produksjonskode. Så det var jo kjempeviktig i den hensiden jeg. Annet enn det så er det selvfølgelig bare hvor...
Det er en voldsom drive inni sin ete for å vokse og kjempe seg fremover. Så det er hvordan, hvor viktig det er, eller hvor hardt det er på innsiden kontra hvordan det ser ut på utsiden, at det er ikke alltid en dans på roser.
Så liksom, det er en maraton, ikke en sprint. Det føler jeg virkelig så. Fordi vi hadde jo sett dem, vi var jo med, jeg skal si at Zineta var også med i den Beta Factory-akseleratoren som jeg nevnte. Så vi kjente de bittelitt fra før også. Og det var en ting jeg liksom føler, som jeg lærer meg å ha gjort da, er at når jeg ser tilbake på de selskapene som var helt i starten, da vi var på Mesh, og de som er nå,
Det er jo de som bare har holdt ut som gjør suksess. De må bare ikke dø. Mens vi i Propel, vi møtte motstand, og så klarte vi ikke å komme oss igjennom det. Så etter to år var vi over. Så det er en lærdom jeg føler jeg har tatt, at jeg aldri gir opp, bare fortsett. Selv om det går til helvete.
Nei, så er det jo selvfølgelig, man bør gi opp et eller annet tidspunkt også, hvis man kanskje ikke egentlig har grunnleggende trua på det, eller en lidenskap for det. Ja, det er veldig mange som kommer med akkurat det rådet du sier. Det er et kvalitet norsk, men stamina, eller perseverance, at du står og løper ut.
Og det er som du sier da, de gamle er eldst, og det er de som har stått i det, som i dag eksisterer. Er det sånn at du må...
når alt er som verst, må tenke at du må bare holde ut selv om det er, altså, det skal... Jeg synes det er veldig vanskelig å gi sånn generelle råd. Det er heller et råd jeg bruker for meg selv nå, nå som jeg vet at Scrimba er det jeg vil jobbe med i lang tid fremover, så bare minner jeg meg selv på at tålmodighet er en dyd, da. Men generelle start-up-råd, det skal man, synes jeg, som grunner, man skal ta veldig forsiktig. Det skal man ikke bry seg om. Det skal man ta med en klype salt alltid.
Fordi rådene er liksom gitt uten kontekst, og det som er et råd som er godt bra for en person, er dårlig for en annen person. Ja, det er et råd da som jeg tror vi alltid funker, og det er å ha fokus.
Ja, det blir vanskelig å se hvordan man klarer å ikke ha fokus. Det og jobb med flinke folk, det er grunnleggende sannheter. Ja, men bortsett fra det så er jeg enig med, det er jo tilpasset situasjon, og kontekst har jo alt å si. Ok, men fikk du da et innblikk hos Sennette, et innblikk i hva Great looks like? Eller hva startup life, altså hva en...
Absolutt, jeg fikk det. Og påvirker det deg nå, i dag, på hvordan du bygger selskapet ditt? Det er litt forskjellige typer, faktisk litt forskjellige typer selskaper. Vi bygger veldig, vi har hentet mye mindre penger, og vi er mye mer bootstrapped. Vi prøver å være rundt det cashflow-positive break-even-systemet,
segment, altså sted, altså ja, du skjønner, prøver å være sirk av det. Vi henter ikke masse penger for å finansiere vekst. Så er vi litt annerledes også, egentlig.
Akkurat det siste punktet der er jo superinteressant. Og vi har jo hatt et par bootstrap-selskaper på denne podcasten, blant annet som vi snakket om før sendingen om fiken, og så opp til incentives, og så bootstrapped side. Ofte så kommer de fra...
litt sånn konsulentbransjen, og du kan drive med konsultasjon ved siden av, dere har hentet litt penger. Dere er litt sånn i mellomland, hvor dere ja, vi kan hente penger, men da er det fordi vi skal gjøre noe spesifikt. Men med dagens modell, så gir det ikke så mye mening å hente så mye penger. Nei, det er ikke penger som er vår ...
flaskehals nå. Vi har en god finansiell situasjon, har penger på konto, har knapt nok rørt de penger vi hentet i 2020. Du har jo laget en video, eller en skrim som du kaller det, med strategien deres, hvor du egentlig peker på alle grensene for strategien, rammene for selskapet, innenfor dette vi skal drive.
Hvor du blant annet trekker frem, er det B2C eller er det B2B? Og så sier du, vi er B2C, og vi fokuserer på den nybegynnerutvikleren, ikke den profesjonelle, etc. Og så resulterer det blant annet i, med tanke på vekst, så er det ikke en hockeystick-vekst, men det er mer en linjær vekst. Og hvis du ikke har hockeystick-vekst, gir det da...
penger, gi dem mening og hente masse penger for å akselerere det, så sier du ikke nødvendigvis, og så peker du på noen eksempler som har gjort det, og som da har tapt terrenget igjen etter at de har vokst kraftig, sånn kall det kunstig kraftig da. Hvorfor er dere ikke B2B? Hvorfor er dere B2C?
Ja, det er mange som har pushet på det. Ofte når vi har hatt investorsamtaler og sånn, så kommer de alltid tilbake til det. Du må inn i B2B, for det er der penger er, det er der den lave churnen er, og så videre. Men det vi har gjort, er å tenke sånn grunnleggende
sett på Scrimba-teknologien og prøvde å tenke litt fra first principles. Det er slik at Scrimba-teknologien er best for nybegynnere. Jo mer nybegynner du er, jo viktigere er det at du har en teknologi som Scrimba. Hvis du er en profesjonell utvikler, så vil du kanskje ikke en gang bruke video. Du vil kanskje bare lese dokumentasjon fordi du kjapt kan bare skjønne det.
Så det er en viktig heuristic som vi har valgt å legge fokus på. I tillegg er det sånn at hvis vi skal gjøre det bra i B2B-segmentet, så er vi nødt til å støtte masse forskjellige teknologier som vi må bygge ut støtte for i formatet vårt. Det er ikke et generisk format som video, hvor man kan lære bort hva som helst. Så da har vi en ulempe sett opp mot videobaserte konkurrenter.
Og disse to sammen gjør at det er en veldig dårlig idé for oss å prøve å jakte de B2B-kundene. Selv om vi har noen, vi vet at noen selskaper bruker oss internt og sånne ting, men vi klarer ikke å dekke...
alle de behovene de har for at vi skal bli et B2B-selskap som kan få de fordelene man får av å være B2B, nemlig at man selger store kontrakter som kan spre seg internt i selskapet, til slutt bruker alle utviklerne det, og man får liksom sånne helse...
flate cohort retention curves, som det heter, retention-kurver, som gjør at vi står på veldig trygg grunn. Mange som har prøvd å pushe oss inn i den B2B SaaS-modellen der, men det har vi bare innsett at
Det er veldig dumt å jage det, fordi det fundamentale i Scream passer ikke så godt til det. Vi passer fra 0 til 1, fra at du ikke har skrevet en linje i kode til du får din første jobb. Og vi må bare gjøre det så bra som overhodet mulig nå, før vi fokuserer på andre ting. Apropos fokus.
Ja, ikke sant? Absolutt. Jeg ble sykt imponert av dette strategidekket deres, for det er så tydelig. Hva ligger til grunn? Hvordan har du utarbeidet denne strategien? Hvordan lander du på dette her? Dette er jo ikke bare bare. Mange start-ups som ikke er der, de er sånn, vi skal serve det. De har ikke noen tydelig formening om hva de ikke skal gjøre. Vi skal ikke gjøre det, vi skal gjøre dette. Ja.
Altså, på en måte så landet vi på det rett og slett. Vi har bare tenkt helt grunnleggende. Hva er det Scrimba passer til? Det er nybegynnere. Det er så enkelt er det liksom. Og hvilke behov har store selskaper? Jo, de har disse behovene der, og vi klarer ikke å dekke alle behovene der. Så
Så uansett om man kan klare å se for seg måter, det er på en måte ikke å være for smart på det heller. Man skal egentlig tenke litt enkelt på det. Og fra first principles, ikke analogier, ikke se på konkurrenter og se hva de har gjort. Er det et tredje råd som egentlig er litt sånn grunnleggende? Kanskje. At det enkleste er ofte det beste? Jo, det er det.
Jo mer komplisert det er, jo vanskeligere er det å kommunisere det også, ikke sant? Å få folk med på en idé, et cetera. Jo enklere det er, jo lettere er det å få den ideen ut og skape en tydelighet og ikke minst skape fokus da.
Jeg tror det, altså. Jeg tror det er... Man tenker seg... Fort, når man begynner å drøfte og tenker... Jo smartere man prøver å være, jo oftere kan man ro seg vekk, da. Jeg vet ikke om det er generelt råd, men jeg tror det er noe dypt...
dypt i det, som Rema 1000 kom på i sin tid. Ja, og som de slutta med, som jeg ikke skjønner hvorfor. På grunn av det, samboer med en jobb med merkevarebygging, og vi diskuterer veldig mye av det der greiene der. Men det er jo det enkleste, ofte det beste, som Rema 1000 sa.
dere har i dag som vi nevnte 14 millioner recurring revenue men dere har veldig høyt churn det er en konsekvens at dere er B2C det er vanlige folk som bruker sine egne penger og som da har lært det de skal eventuelt, eller ikke lærer det de skal og det er begge to grunner til å forlate dere så hvordan hvordan jobber dere med det?
Nei, altså det er jo en ting jeg har vært veldig opptatt av tjøren lenge, og det er å igjen bare tenke på de fundamentale sannhetene om markedet. Jeg har selv prøvd å presse oss inn i en B2B-sass og tenke at vi må prøve å få samme tjøren som disse B2B-selskapene, men det har jeg etter hvert vært innsett at det er the fool's errand å prøve å løse og ja higeter.
Så det er rett og slett bare det å tenke at, som du sa, hvis de får seg en jobb, så slutter de på Scrimba. Hvis de ikke får seg en jobb, hvis de gir opp på kode, så forsvinner de da også. Og akseptere det. Vi skal alltid jobbe mot at vi skal ha det beste produktet, vi skal ha det beste curriculumet, det beste communityet rundt det. Men det å prøve å finne en sånn Facebook-
Silver Bullet, som er sånn, du får syv venner innen syv dager, og da blir du, er du støtt, liksom. Det fundamentalt funker ikke for oss, da, fordi du skal bare, du skal lære deg noe, så er du ferdig. Men ja, som jeg har sagt, så jobber vi, sånn,
En annen ting også, jeg trodde veldig mye på analytics før i tiden, brydde meg mye om det. Prøvde å finne konverteringsrater, AB-testing og dyp innsikt, men jeg har også innsett at det har nesten så å si aldri gitt meg noen verdi. Det er mye viktigere å bare snakke med kunder. Er det en illusion om at du kan ha kontroll?
Ja, og så er det noe veldig lite motiverende å jobbe utifra sånne prosentandeler. Jeg tror før man er på product-market fit, da tror jeg ikke de analytics, i hvert fall ikke for meg, har egentlig gitt meg så veldig mye. Men man blir litt lurt å tro at det er veldig verdifullt når man ser på disse fine grafene og tallene og sånne ting. Hva bruker du som rettesnod da, hvis ikke analytics er så viktig?
Vi har brukt veldig mye for å lage ScreamBab, vår egen intuisjon om hvordan vi tror curriculumet vårt skal være, for eksempel hvordan vi tror det er best å lære bort. Han har en klar mening om hvordan vi tror det er best å gjøre, og på teknologien også har han en klar mening om hvordan det ultimate kodeopplæringsverktøyet skal være, og bare stole på det.
Så der har jeg endret meg mye, faktisk. Jeg stolte ikke så veldig mye på... Jeg ville ikke engang at vi skulle starte, faktisk, med å lage kodekurs. Jeg tenkte at dette var et alt for vanskelig marked å være i,
og vi kommer til å bli knust av Udacity, som har en bil i kjelleren, hvor du kan deploye de nevrale nettverkene du bygger i NanoDegreen deres på en selvstjørende bil. Hvordan skal vi i ueneste noensinne klare å konkurrere med dette her? Men faktisk, vi har noe unikt vi også, og det har vist seg at det funker da.
Nå snakker jeg meg helt bort fra det originale spørsmålet her. Ja, nå husker jeg det selv, det blir jo fascinert av det du sier. Vi begynte jo å snakke om at du var inne på analytics. Ja, analytics var det, der var vi. Og at du ikke er så drevet av det som tidligere, men mer intusjon da.
Så det er ikke datadrevet, men intusjonsdrevet. Altså markfølelsen, det som alle snakker om at de skal vekk fra. Ja, men nå skal jeg bare si at vi har veldig god kontakt med brukerne våre. Vi snakker med dem hver uke i communityet, og vi ser også...
når man får tydelig pull fra markedet, sier at oi shit, nå tjente vi plutselig mye mer enn vi noensinne har tjent på dette kurset her, og dette kurset her fikk dobbelt så mange enrollments, og folk elsker det, og sier det til oss på Twitter og i community og overalt, så det skal man høre på da. Men sånn finjustering av analytics og se på de små, eller sånne tall, det er
kanskje mer kvalitativt da i starten før man er på product market fit og mer kvant kanskje etter product market fit som jeg ikke har sett så mye da er det sikkert mye viktigere å bli litt sånn Excel eller analytics rytter da for å optimalisere ja
Kan du se for meg? Ok, tilbake til churn. Dere har veldig høyt churn, som er vanlig for B2C-produkter. I hvert fall noen som hvor du er et steg videre på en reise. Netflix er litt annerledes, for det er sånn
Du blir ikke lei av nett. Det kommer alltid nytt innhold, ikke sant? Men for dere er det veldig dyrt å lage nytt innhold. Så det er ikke... Det vil kreve en annen organisasjon at dere skal lage så mye nytt innhold som Netflix, for eksempel. Ja. Men når det er så høyt kjøl, og det betyr at dere må pøse på med nye folk hele tiden,
Det betyr også at modellen med gjentagende inntekt, er den så relevant når det er så høyt kurs? Er det en riktig modell å bruke? Det er et godt spørsmål om heller modellen burde vært enkeltskjøp, absolutt. Tre måneder intensivt kurs, for eksempel, å betale for de tre månedene.
Absolutt. Det er et veldig stort gap fra 29 dollar opp til et sånt der General Assembly kodekurs som koster, jeg vet ikke, 100 000? 150 000? Jo da, de gjør det. Det er liksom opp til 30 000 dollar for en sånn kodebutkamp hvis du velger en sånn income share agreement hvor du betaler i ettertid. Så det kan bli kjempedyrt å...
private høyskoler, det er mange hundre tusen folk bruker, så vi prøver å legge oss på treningskjenterebonnementprisen, cirka, i hvert land, så vi prisdeferansierer i forskjellige land. Og
En stor del av Scrimba er jo også at det skal være tilgjengelig for alle, selv om hvis man har barn og familie og kanskje en jobb, eller du har bare to timer om dagen, så skal du ha muligheten til å kunne gjøre det og bruke 18 måneder på å lære deg kode, mens hvis du vil skvise det sammen i tre intensive måneder, så skal du ha muligheten til å gjøre det. Sånn sett så dekker jo abonnementsmodellen begge de to. Hva er lifetime value på en bruker på Scrimba?
Den ligger på noe, jeg husker ikke helt. Sånn isknivå? 150 dollar eller noe sånt. Drøyt 100 dollar, ja. Så det er rundt fem måneder i snitt en bruker er med på iskrimpene.
Ja, så gir vi tilbud hvis de er lengre. Så ofte kan de få prisen av 12 måneder, altså få et årsabonnement for prisen av 6 måneder hvis du betaler upfront. Skjønner. Hvis du da hadde solgt et kurs for 1000 dollar, det hadde vært mye mer enn det.
Hvis du får en jobb, det er jo et eksempel på folk som tar kurset der, så får de jobb som utviklere. Så selvfølgelig vil det være mange færre som tar det enn det de tar i dag, men vil dere tjent mer penger? Det kan godt være, og jeg tror det er veldig lurt for oss. Jeg tror vi kunne lansert en kodebootcamp som hadde tatt 10 000 dollar.
for eksempel. En income share agreement som kunne tatt mer, ikke sant? Men det er tilbake til hva visjonen vår er da. Jo, det er å gi liksom the quality of Stanford at the price of a gym membership. Vi skal fjerne den margien da. Vi skal gi dette her tilgjengelig til alle.
Så det ligger liksom ikke naturen til selskapet. Men vi skal eksperimentere litt nå med å gi noen litt mer opplevelse
eller immersive, som man kan si, kursopplevelser, hvor man betaler litt mer også. Kan se på det sånn, hvis du er på et treningssenter og du har noen PT-timer, rett og slett. Skal tilby det også, prøve det. Og det kan godt være at andre forretningsmodeller også er bedre, fordi etter hvert skal vi begynne med mer sånn peer-to-peer, hvor studenter kan hjelpe hverandre i mye større grad. Vi tror det er nøkkelen til å skalere dette her, eller åpenbart. Vi kan ikke ha lærere som skal gi all feedbacken. Og da kan jeg også tenke meg at
tenk seg at det blir en slags markedsplass hvor man betaler litt for at noen gir deg en code review, for eksempel. Da blir det en helt annen forretningsmodell, så det er ikke sikkert hvilken forretningsmodell vi har om fem år. Det er et åpent spørsmål. Ja, du må være utrolig lei av folk som sier «Hvorfor gjør dere ikke det?» Men hvorfor gjør dere ikke det til et sak til? For
Det trenger vi ikke å balansere på eksisterende. Du kan fortsette med dagens modell med 29 dollar, etc. Hvis du vet at lifetime value er 150 dollar, så kan du si 229 dollar for lifetime access til et kurs. Den har vi også tenkt på. Lifetime value er veldig forskjellig. Vi prisdifferensierer ekstremt mye hvis du er i
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
i India, så betaler du en brøk til av det du betaler hvis du er i Schweiz, hvor alle kundene våre er over hele verden. Hvor mange er det i India? Skal vi se av brukerne våre, så har vi vel, det er vårt nest største marked, så USA er vårt største på kanskje 20%. USA har 40% av omsetningen, tror jeg. Jeg husker ikke omsetningen fra India, jeg vil tro det er opp under, mellom
mellom 5 og 10 prosent. Ja, det er topp. Hvorfor differensierer dere? Dere gjør det fordi at alle skal ha tilgang med den muligheten de har. Hvor viktig er, dette er interessant da, dette er jo, altså, visjon og misjon, versus hardcore business. Hvor snille, hvor viktig er visjonen vår, versus hvor mye penger skal vi tjene? Det er en balanse der. Man kan ikke være
Man kan ikke bare være supervision for dame eller selskap, og man kan ikke bare være hard business heller. Fordi det er ikke noe gøy å jobbe et selskap som det er ikke noe gøy, og jeg tror et selskap også til og med blir bedre av å ha en tydelig visjon. Så hvordan jobber du med den balansen der?
Jeg må innrømme at jeg kjenner jo på kroppen når vi har sånne måneder hvor vi ikke har vokst. Det er ikke noe behagelig. Det liker jeg ikke. Det mister vi momentum av. Det er ikke noe gøy for teamet. Så det er klart vi trenger å vokse. Jeg vet ikke. Det er vel bare at man må ta sånne vurderinger underveis. Og
Ja, det er ikke noe klart enkelt svar på det egentlig. Nei, ikke sant? Når du opplever at det slutter å vokse, hva gjør man da? Ja, altså, vår hypotese er jo rett og slett at vi tror faktisk at det beste produktet kommer til å vinne i dette markedet her. Det er ikke sterke nettverkseffekter, det er ikke et winner-takes-all-marked.
Og det kommer nye kunder inn hele tiden. Det er en kjempe stor gjennomstrømning. Det er høyt skjørn. Så det å kapere markedandeler, bør man prøve å ha litt is i magen for det. Ok, kanskje ikke det går bra akkurat nå, men vi vet at det vi bygger, de kursene vi lager, den teknologien vi bygger, når vi først har den, så må vi liksom stole litt på at det kommer til å ta seg opp igjen. Og det har jo da skjedd. Men...
Ja, det er fair enough. Men så tenker jeg, et produkt som ditt, eller som deres, som har høyt kjørn, det krever en eller annen form for distribusjon. Det krever at du får inn nye folk hele tiden. Og jeg bare tenker på, det vil jo gi et mening for Google å tilby dette her, for eksempel. Hvis det er eit skrimba, så vil det gi et mening, for de har hele tiden en sånn
av folk eller andre produkter som hele tiden har en sånn
kanal inn da. Tilbudet til sine ansatte, tenker du? Eller til Google University? Ja, nettopp. Google University eller whatever. Altså de har jo hvor mange folk som helst som kan de har en form for distribusjon da. Kanskje Google er et dårlig eksempel. Men noen med høy distribusjon vil jo at dette produktet passer perfekt for. Mens dere må jo skape den distribusjonen selv. Og jeg ser at dere nevner jo blant annet at YouTube er en viktig kanal for dere.
Men er det en utfordring å skape en institusjon i stor nok grad til at det månner etter, altså med tanke på konvertering, for det er jo noe x-antal til i øversiktrakten for at det skal konvertere helt nederst. Har du noen tanker om å eksponensielt vokse den top of the funnel? Ja, eller...
Det vi satser på, det er tre kanaler. YouTube, SEO og Word of Mouth. Fordi vi må ha langsiktige kanaler. Det å kortsiktig vekst med så høy gjennomstrømning som det er i det markedet her, det er ikke noe vits, rett og slett. Og det er jo Word of Mouth, når vi har denne hypotesen om at det beste produktet kommer til å vinne,
Så er det jo word of mouth vi da lener oss på. Vi ser jo at word of mouth er jo sånn vi får flest brukere i dag, og det er jo det som skalerer best kontra, altså SEO og YouTube er veldig, veldig bra, og vi får masse brukere derfra, men word of mouth skalerer jo som en funksjon av hvor mange fornøyde brukere vi har.
Så det er det vi lener oss på. Det er interessant. Word of mouth. Det vil si at noen anbefaler andre å ta et kurs hos dere. Hvordan jobber man med noe som dere ikke har kontroll over? Ja.
Det ærlige svaret er at vi jobber ikke så veldig mye med akkurat word of mouth. Vi jobber bare veldig mye med å sørge for at vi har de beste kursene, at vi har den beste teknologien, at vi har det mest...
engasjerende community. Så vi jobber bare med de grunnleggende tingene, rett og slett, og så må vi ikke styre word of mouth. Vi kan til en viss grad med sånn type at vi legger inn sånn IQ-snore, ok, nå skal du dele denne her, nå skal du deploye denne siden og dele den på Twitter, og nå skal du skrive om reisen din selv. Vi har gjort det, og det funker jo til en viss grad. Det skjer definitivt, og det er lurt å ha sånne ting som det der, men vi tenker ikke så mye på det, egentlig da. Jeg har heller en stole på at
gir det beste produktet, så det er da folk vil anbefale, når de er fornøyde da. Ja, eksakt. Så det er egentlig fokus på produkt. Og produkt for dere er jo teknologi, det er community, og det er innhold. Og hvordan jobber det sammen? Nei, så de er jo litt sånn i silor, disse forskjellige, altså community, innholdet og teknologien, så det er på en måte tre forskjellige teams.
Og ja, hvordan jobber vi? Vi er jo da 100% distribuert. Det er en ting. Og vi er i veldig mange forskjellige tidszoner. Så vi jobber litt, måten vi jobber på, litt sånn kulturen vår, er at man får veldig mye ansvar selv. Du kan ikke lene deg for mye på resten av teamet. Men vi henter da inn folk som er kjempeflinke på det de gjør da. For å lage kurs for eksempel, hvis du skal lage Scrimba-kurs, så må du...
Da henter vi inn de beste lærerne, som vi finner på for eksempel YouTube, ikke på universiteter. Vi rekrutterer kun fra folk vi ser ute i markedet, klarer å lage bra ting. Og så jobber man ganske litt i solo, egentlig. Jeg har tenkt litt på det, at vi er ikke så store på teamwork, for å være helt ærlig. Vi er mer på solo-players.
Men for å bli tilbake til hvordan vi jobber med tingene, vi bare prøver å lage det beste produktet egentlig. Det var tilfredsstillende svar. Men det er interessant det med team versus solo player. Hva er fordeler og ulemper i det?
Vi må være et remote selskap, fordi teknologien vi har bygd, eller Sindre har bygd, som heter IMBA, det språket, der rekrutterer vi via IMBA-communityet. Det er distribuert. Folk rundt omkring i verden sitter ikke i Oslo, det er høyst sannsynlig.
Lærerne våre også, de må være engelskspråklige, og ha en veldig spesiell type lærer, og de finner vi heller ikke i Oslo, høyst sannsynlig. Så vi må rett og slett bare være remote.
og i mange forskjellige tidszoner, og i tillegg så er ikke vi i Scream bare, jeg er ikke noe glad i å være manager, det er ikke noen andre heller i selskapet. Vi er alle mer liksom creators, så skal du ikke bare liksom jobbe for deg selv, men du må nesten manage deg selv også, ved sett at de vi har måttet manage, de funker ikke i selskapet rett og slett. Så
Man må bare være litt solo-player og klare å bygge ting selv. Det kommer fra hvordan jeg og Sindre startet dette her. Vi hadde ansvar for hver våre ting og stolte på hverandre 100%.
Men ja, det handler om å gi frihet og stole på folk. Det er det jeg har lært. Da har jeg prøvd å manage litt for mye med folk som ikke liker det. Hverken jeg liker det, eller en som manager liker det. Men de må jo være den rette, som du sier da, det er en forutsetning. Du var inne på det, du sa flinke folk, som en bestanddel, som ikke er en sånn
som er universelle. Og det er jo at folk må evne å skape ting på egen hånd. Og egentlig bare få en direksjon, en sånn, vi skal dit, og så må de bare begynne å skape. Og alle er ikke sånn. Noen trenger jo å høre alle stegene de skal gjennom.
Så da må dere jo klare å rekruttere den type folk, og du sa at dere har kanskje gått på noen blemmer med tanke på rekrutering der. Hvordan snudde dere rekrutteringsprosessen for at dere skulle klare å treffe, hvordan treffte dere riktig på rekruteringen da?
Nei, altså det er jo, det som har funket veldig bra, det er å hente folk fra community vårt. Fordi det er ikke bare vi i Scrimba internt som er sånn, men kundene våre er jo faktisk også den typen folk. Hvis du lærer deg å kode på Scrimba, så er du en sånn selvdreven person som ikke trenger en kodebootcamp eller et universitet nødvendigvis for å lære deg å kode. Du kjører på selv og velger en plattform hvor mesteparten ansvar ligger på dine egne skuldre.
Så det vi har gjort er faktisk å ha rekruttert lærere og utviklere via Scrimba og Imba Community. Er det primært der? Vil du si det er 90% kommer derfra? Ja, vi sier at alle, kanskje bortsett fra den aller siste ansatte, så kom alle via Community. Men det å rekruttere feil, hvor ødeleggende er det?
Nei, så lenge man så lenge man det er ganske hva skal jeg si? Jeg har fortsatt, det har jo gått greit. Jeg tror man bare må regne med at det skjer, at en viss prosentandel av de man rekrutterer ikke funker. Og så må man liksom tørre å ta tak i det når det blir åpenbart da. Men jeg vil si at vi har vært ikke flinke nok til å
se det tidlig nok. Det er absolutt, for det er ikke noen situasjoner som er hyggelige å være i. Nei, altså, alle går på den feilen, men man må gå på den for å skjønne den. Ja, jeg tror det. Og da gjør man jo alt for å unngå det, men hvordan ...
Takler du det når det skjer? Altså når du sier at du ikke har vært god nok på å ta tak i det. Altså hvordan gjør man det? Altså hvordan løser man det? Ja, der er det jo viktig at de...
Co-founderne snakker sammen og lufter det for ofte. Er det sånn det jeg sliter mye med? Jeg tenker på ting, og så er det sånn, er dette urimelig av meg å tenke dette her? Eller burde jeg reagert for lenge siden? Klarer ikke å se det i perspektiv. Så da snakke med de andre som man har startet selskapet med, er veldig viktig for å få en liten range check på det. Ja.
Og så planlegge hva man skal si og hvordan man skal legge det frem. Legg det frem på en ordentlig måte, liksom. Ja, for jeg tenker jo at alle folk er flinke på sin måte. De bare finner riktig sted å være flinke på. Det er akkurat det. Vi har hatt situasjoner der folk har ikke funket. Og så har vi vært sånn «Ok, nå må vi snu om på det. Prøve en ny måte å jobbe på». Og så puff, så funker det.
Så det er jo, ja. Skikkelig lære dem også. Og der leser jeg den boka Radical Candor. Det er veldig bra. Den handler om hvordan å finne, eller hvordan gi tilbakemeldinger og hvordan gjøre det på en bra måte. Tørre å være ærlig, men samtidig ikke være en idiot. Og gi folk trust. Hvordan er dere flinke på det? I teamet? Skrim på teamet? På hva da? Ærlig feedback.
I forhold til andre selskaper, jeg tror vi er ganske flinke på det, men vi har mye å lære vi også, jeg tror det. Ja, det er et fint politikersvar. Ja, ja. Ja, så vi er... Ja, nei, vi...
over middels, men ikke top 10% percentile, hvis du vil ha et konkret. Men dette henger jo sammen med ledelse også, for du er jo en skaper, men så er du også en leder. Så du må ta en del beslutninger, og det er ditt ansvar hvis ting ikke går som det skal, så er det ditt ansvar, selv om det var ikke du som gjorde det, men det er ditt ansvar å legge til rette. Hvis man ansetter feil, så er det ditt ansvar. Du må løse opp i det.
Hvordan synes du det er å balansere den der, altså du er jo en typ, åpenbart en skaper da, som liker å skape ting, men det aspektet ved det å faktisk være leder, som er noe annet
Det er vanskelig. Siden, altså selv i de siste månedene har jeg lagd kurs. Så da har jeg gjort det sånn at jeg har delt opp dagen i to deler. Hvor før lunsj så jobber jeg med kurset, og etter lunsj, eller før lunsj er jeg en skaper, og etter lunsj kan jeg være en leder. Så da...
Å gjøre det parallelt, hoppe kontekst-switchet mellom one-on-ones og sitte og lage et kurs, det klarer jeg ikke. Så jeg må separe de to. Og hva er vanskelig med det å være leder?
Det er jo alle disse mellommenneskelige situasjonene som man kommer opp i, hvor man selv må ta tak i ting som man kanskje hadde sluppet å ta tak i, dersom man er ansatt i en bedrift. Det er utfordrende.
selvfølgelig kommunisere tydelig tenke tydelig gjennom retningen og liksom bli enig med seg selv i og med denne Scrim playlisten som jeg sendte deg med underliggende strategien vår
Det er liksom virkelig gå inn i meg selv og bli enig med meg selv om litt ting også. Sortere tankene. Så det å sette av tid til å gjøre det også, det er noe jeg kan gjerne... Hvor lenge da har forsømt. Ja, men den spillisten med ulike...
videoer på strategien deres, synes jeg var forbildelig, med tanke på hva... Altså det er kommunikasjon da, hva er det vi er, hvem er det vi er, hva er det vi skal gjøre, etc. Kan vi finne et nytt grunnråd, eller universellt råd, i at man aldri kan kommunisere for mye? Ja, eller...
Jeg lurer på, fordi hvis man skal drive hele tiden og forkynne det hele tiden, så tror jeg det kan bli litt mye. Men jeg tror man ikke kan formidle tydelig nok. Det tror jeg. Man kan aldri ha det
klokkeklart nok, jeg tror. Karle, men da blir det kanskje litt lite rom for litt sånn pushback og refleksjon på toppen av det også, da, kan man si. Så, jeg vet ikke. Jo, men altså, du er jo tydelig på at det ikke er B2B. Ja, det er sant. Så du kunne sagt, ja, kanskje litt B2B, da. Så åpner du en ny dør. Det er sant. Så for de tingene man er sikker på, så kan man ikke kommunisere det, overkommunisere det, eller det
Det kan ikke bli tydelig nok, rett og slett. For tydelig, mener jeg. Det kan ikke bli for tydelig. Det kan ikke bli for tydelig, ikke sant?
Dere er et remote selskap, og dere er på tvers av tidssoner, så det blir jo asynkron til tillegg. Har dere noe felles? Vi har et felles møte i uka på fredager. Det er klokka tre norsk tid, og da møter de fleste opp. Det er ofte en eller to som ikke kan, men det er en gyllentid hvor de fleste kan.
Ellers så bruker vi mye Slack selvfølgelig, prøver å dokumentere, eller bli bedre på det, og dokumentere mest mulig, slik at ting er skriftlige og folk kan sjekke det opp. En annen ting vi gjør som fungerer ganske bra, synes jeg, det er sånne daglige stand-ups, hvor man sender en liten melding på Slack av hva man gjorde i går, og hva man planlegger å gjøre i dag.
Geekbot heter det. Men er det en sånn, den er asynkron? Ja, den dukker opp når man klokka ni lokaltid, så skriver man den da. Da spør den deg, så skriver man det når man har tid og gidder. Hvor mange tidsunder er det? Fra Filippine til Tyrkia, Norge, UK og
Florida, Utah. Så det er ganske nettopp. Så klokka tre fredag, så de filipinene, det er jo sånn... Det er kveldtid, altså han er ikke alltid med på... Eller ganske ofte, faktisk. Men han blir med på det. Så blir ikke fredagsfyllt på han. Nei. Men han er faktisk norsk. Han skal flytte tilbake til Norge. Så det blir veldig bra. Han savner fredagbilsen. Nei, så da...
Ja, det pleier å funke å ha de fleste med i hvert fall. Men denne geekbot-daily-stand-up-greia er jo da asynkrone. Mange har begynt å jobbe remote etter covid. Og så er det mange som fortsatt tvivler på å være på kontoret. Og så er det mange som er midt i mellom, sånn hybrid. Du som er full remote, er det lettere å være full remote enn å være hybrid?
Det kan godt være. Jeg har ikke prøvd å være hybrid, egentlig. Men hva er dine råd til de som skal være remote? Hva er en sånn grunnleggende mål som må være på plass for at det skal funke? En ting er jo at folk må kunne jobbe alene hjemme, som du var inne på i sted. Men hvordan er setupen? Du var inne på setupen, dere skal bare forklare hvordan den fungerer. Ja,
Å ha noen sånne rutiner som det vi har med Geekbot har hjulpet veldig mye. Notere skriftlig kommunikasjon, først og fremst. Og litt det der med, det egner seg litt bedre, særlig hvis vi skal være remote utover mange tidsånder, så egner det seg litt bedre til solo-players enn teamwork. Ja.
Og jeg tror veldig mye innovasjon og magi kan skje ut fra enkeltpersoner. Jeg slutter på hvordan koordinerer dere? La oss si noen skal jobbe sammen på et prosjekt, og så sitter de i fullstendig forskjellige tidszoner. Hvordan ... Vi bruker jo prosjektstyringsverktøy, som GitHub Projects, for eksempel. Jeg har brukt andre ting også, prøvd Notion og mange forskjellige. Det blir også viktig, selvfølgelig. Men ...
Ja, sånn man... Jeg vet ikke hva jeg skal si, altså, men... Jeg tror man må gi veldig mye ansvar til hver enkelt, og være veldig... Selv sagt, opplæring er jo kjempeviktig. Å lære dem opp sånn at de kan tørre å ta avgjørelser, og gi dem nok ansvar sånn at de tørre å ta avgjørelser, og ikke la seg blokkere for mye. For det er det som er problemet. Hvis du blir blokkert, «Å, shit, jeg kan ikke komme meg videre nå, fordi jeg må ha feedback fra han som sitter i et annet land»,
Den situasjonen er det man vil unngå mest mulig. Og da må man liksom gi folk den, ja, tilliten da, til at de kan produsere og gi dem verktøyene til å produsere selv. Så det funker rett og slett ikke uten den type folk?
Nei, det funker ikke. Vi har hatt folk som har måttet bli managet og vært på andre siden av jorda, og vi har måttet hele tiden passe på at de jobber, at de har nok oppgaver på bordet, at de er unblockt og sånne ting. For oss da. Det kan være folk som er mye flinkere enn oss på management, klarer det fint, men vi har bare innsett at det funker ikke for oss. Jeg merker jo så indirekte en liten kritikk av management,
At det funker ikke for de som er glad i manager. Folk er forskjellige, og vi er et selskap, det er ikke et gjennomsnittlig selskap å jobbe i et fullt, 100% remote
mot startup, liksom. Det er jo... Men hva tenker du om, og jeg vet at du har ikke denne, altså i den erfaringen, men sånn det å, altså, du har ikke så mye, du har aldri jobbet en corporate, du egentlig? Nei. Du har egentlig bare levd det glade, kaotiske livet i små selskaper som skal vokse. Så kan det være at når vi blir 30-40 sikker i Scream, da, så ser jeg at dette...
faller totalt sammen, ikke sant? Ja, for at hvis dere får en ny ansatt nå, så er det økere med 10%. To stykker er 20%. Hvordan omborder dere folk som gjør at man kommer kjapt i gang? Har dere lært noe der? Jeg tror lærdomen er at
Det å komme kjapt i gang er en illusion nesten. Det tar tid, man må rett og slett bare gi det masse tid til å
møte alle sammen i teamet, til å lese seg opp, til å prøve seg frem, til å... Man skal komme kjapt i gang med å liksom prøve å produsere noe da, men kjapt å skape verdi for selskapet, det kan godt ta... Det må bare være tålmodig, altså. Ja, ikke sant. Men har du en sånn lang onboardingsprosess da? Vi har ikke noe sånn her, siden vi er liksom ti stykker, og vi har ansatt liksom, vi var tre for...
Par år siden har vi ansatt syv stykker, så har vi ikke hatt noe prosess rundt det. Nei, det tar vi på ad hoc basis. En ting vi glemte å snakke om, som vi må snakke litt om, er YC, eller Y Combinator, som er verdens mest kjente akselerator. Hva er forskjellen på akselerator og inkubator? Ja.
Nei, hva er det? Jeg tror akselerator er litt sånn, da er det bare en veldig kort periode. Det er faktisk sånn jeg tenker på, at det er en sånn kort periode hvor du bare skal akselere deg gjennom tre måneder eller sånn, og så komme ut på andre siden. Ja, ikke sant? Og mens inkubator er mer sånn, da sitter du der og... Ja, ja. Altid kalt akselerator, da. Men den er jo verdenskjent, fordi det har kommet veldig bra selskaper ut av den. Airbnb, i hvert fall. Ja. Stripe. Stripe.
DoorDash, Instacart, mange store selskapere. Og ikke minst Screamba. Men dere kommer jo ikke inn på første forsøk. Nei. Hvilket forsøk kom dere inn på? Fjerde, faktisk. Hvorfor søke på nytt og på nytt og på nytt? Apropos perseverance. Ja, for å være helt ærlig, siste gangen vi søkte så brydde vi oss ikke så veldig mye om det.
Det var litt sånn for slump bare sende inn en søknad, og vi var veldig sikre på hva vi skulle gjøre. De første gangene var vi veldig, altså vi var lenge solution in search of a problem før vi fant kod opp læring. Så prøvde vi mange forskjellige ting, vi visste ikke helt, og vi ville gjerne inn på YC, for vi tenkte at da er det større sjanke for at vi gjør suksess.
Nå følte vi virkelig at vi hadde funnet retningen vår med denne digitale kodeopplæringsplattformen hvor vi kontrollerte innholdet. Vi har ikke vært inne på det, men vi var inne på veldig mange andre forskjellige måter man kan bruke Screamblad-teknologien for det. Så først var det, så var vi ikke helt sikre, så bare slengte vi inn søknaden nummer fire.
Jeg tenkte, jeg kan jo bare ikke skreve til å gjøre det. Solklart en søknaden vi brukte minst tid på. Skrev ting veldig enkelt. Ikke stresset over å få med alt om hvor rå teknologien er og bla bla bla. Og så kom vi inn da. Rett og slett fordi vi trodde at det kommer til å øke sjansene våre for å gjøre suksess. Og at det skal funke, rett og slett. Tror dere kom inn fordi dere var mye tydeligere på hva dere skulle være? Ja.
på den siste gangen? Helt klart. Mye tydeligere, og vi hadde også begynt å tjene penger da, og så en del brukere. Traction hadde mye å si. Jeg hadde faktisk sett i ettertid på hvor langt med de forskjellige produktene vi søkte med, eller retningene vi søkte med, så skulle vi sett at
antall plotter opp, liksom antall, hvor mye traksjon vi har i den ene aksen, og liksom de fire forsøkene på den andre, så er det rett og slett traksjon henger sammen med hvor langt vi kom videre, faktisk. Det er helt til liksom for å ha flere trinn for å komme inn. Det mapper helt perfekt at jo mer traksjon vi hadde, jo lengre kom vi i prosessen. Så det er litt sånn synd da, for man kan gjerne tenke at de er sånne som ser potensiale i teknologier og sånne ting før traksjon, men
Det er ekstremt vanskelig å gjøre. Men hadde dere et betalt produkt da? Det hadde vi, ja. Siste gangen hadde vi begynt å ta betalt for enkeltkurs. Hva kom dere ut av? Jo, det var viktig. Fordi det som ikke var så mye på, nemlig at vi har hatt forskjellige retninger i selskapet og uenigheter i selskapet om hvilken retning vi skal gå på.
Det lå fortsatt der. Vi hadde faktisk to produkter en periode. Scrimba læringsplattformen og Scrimba for Teams, et project management tool for utviklerteams. Man bruker Scrimba-teknologien for å gi kode-reviews og dokumentasjon og sånne ting, og oppgaver. Og vi hadde litt faktisk begge de to gående parallelt. Det var veldig vanskelig. Men når vi da kom inn på Y Combinator med den ene retningen,
så ble det veldig tydelig at ok, nå må vi bare satse i den retningen her. Og da fikk vi veldig press på oss de tre månedene vi løp, altså vi lanserte kjappere enn vi noensinne, altså vi hadde vært langt etter, vi hadde sikkert ikke lansert for et halvår senere, sikkert hadde det vært for at vi var med i YC, eller kanskje et år til og med. De pushet oss veldig, de sa veldig tydelig hva vi burde, de hadde på en måte sånn
Vi innså at vi måtte slutte å tenke på brukere og begynne å tenke på monetiser skikkelig når vi var i OIC. Så vi fokuserte på det, flippet det fra enkeltkjøp til abonnement,
og bare løp så fort vi kunne, fordi hver andre uke måtte vi liksom rapportere til gruppa vår om hvor mye fremdrift vi hadde, og da var jo det var jo megastress, da ville man ikke gjøre det dårlig, ikke sant? Og når du sier gruppa vår, så var det de andre selskapene som var i deres gruppe? Ja, en liten sånn det er en batch da, men så er det liksom subgrupper eller undergrupper innenfor en batch. Så
Så det gjorde på at vi på tre måneder fikk veldig progress og ble mer aligned, eller samlet, jeg prøver ikke å bruke engelsk ord hele tiden, mer liksom, stod mer samlet bak produktet da. Men så kan man si at det var en dyr, vi burde bare innsett det tidligere, og burde bare blitt mer samlet bak produktet uten YC, men det var noe sånn det var da. Ofte kan det jo være bra med en tredjepart som ...
Det kan jo være gode grunner for å gå den ene eller den andre veien. Jeg vet ikke om du er enig i det, men det handler mer om å ta et valg enn om å ta det rette valget.
Helt enig. Det er så ekstremt viktig. For å få den farten da. Og ofte er det, man klarer ikke engang å se, man må, den eneste veien å lære, det er liksom å eksekute, og komme seg videre. Og da står man på et nytt, da kommer man opp på en ny fjelltopp, og så ser man, oi, den har vært der borte, ikke sant? Ja. Ikke sant? Ja.
Hva er veien videre for Screamba nå? Du snakket litt innledningsvis, eller litt tidligere, om at dere ser på nye inntektsmodeller, eller nye modeller, etc. Ja, altså, midt i hvert så har vi, det gjør vi også. Det som liksom, det vi satser på, det er dette jeg snakket om. Vi skal jo bare, vår hypotese er, blir vi best, så vinner vi markedet. Og, hvordan blir vi best? Det vi må gjøre er å få
Vi må tilby noe som ingen andre kan tilby. For eksempel, Screambar-verktøyet er veldig bra til å gi kodefeedback til hverandre. Så det vi driver med nå er å prøve å finne ut et system hvor vi kan få de viderekommende studentene til å gi kodefeedback til nybegynnerstudentene.
Når du kommer inn i Scrimba og betaler prisen av treningssenterabonnement, så får du faktisk ikke bare det som du vanligvis får på læringsplattformer, at du bare får en playlist med videoer. Når du har kodet ferdig løsningen din, så kanskje til og med dagen etterpå, eller kanskje bare et par timer etterpå, siden vi har så stort nettverk,
så får du en koder-review tilbake, hvor en flink koder som er litt foran deg i prosessen gir deg feedback på koden din. Får han betalt for det? I første omgang kommer vi til å kjøre noe betaling mellom disse to, eller akkurat hvordan forretningsmodellen blir, det får vi se, men det blir noen penger involvert her til å begynne med. Så er målet vårt at vi skal klare å få dette helt «peer-to-peer»,
Fordi de viderekommende studentene, det er jo fordelaktig for dem. De lærer jo mer av å gi kodefeedback og forbereder dem til å være ute i markedet. Så jeg tror at, og da har vi fjernet læren fra ligningen og kostnaden for en utdanning, en høykvalitetsutdanning,
bli dratt ned betraktelig da. Men er det ikke litt sånn skummelt, eller ikke skummelt, men man må liksom tråkke varsomt, man må liksom blande business med peer-to-peer. Fordi det ene er at du har en ideelt greie, mens business er business, ikke sant? Så er det egentlig at du skal bare få folk til å jobbe gratis for dere. Eller er value propus? Nei, altså, jeg tror det funker, fordi
Vi må på en måte selge denne visjonen til studentene våre også. Nå skal du få kode-reviews i starten av reisen din, men når du kommer til det viderekommende stedet, så er det din tur til å gi tilbake. I tillegg vil det hjelpe, ser vi på måter hvor vi kan få det at du har hjulpet til å
og gitt kode-reviews for eksempel, hvordan kan det gjøre at du har større sjanser for å faktisk få den jobb? Hvordan kan vi premiere det på forskjellige måter? Så hvis du er, og dette går tilbake til det som jeg lærte å kode, ikke sant, på Founders & Coders i London. Det var jo bare en sånn peer-to-peer drevet greie, hvor de flinke hjalp de som ikke var så flinke, og etter hvert så ble de flinke, og hjalp andre som ikke. Og sånn bare gikk det da, sånn det funker.
Bare gjør det på skala. Men founders og coders, er det noe sånn ideelt opplegg? Det er ideell i organisasjonen, ja. Men så ser man jo også, det er jo Stack Overflow for eksempel, det er jo den nettsiden hvor utviklere spør og spørsmål og svarer. De har jo gamify av det, sånn at du finner et verdt svar der, og alt er skrevet frivillig av utviklere. Ja.
Det ville ikke vært mulig å bygge den tjenesten hvis man ikke fikk the wisdom of the crowds. Og man ser også litt av det samme, jeg vet ikke hvordan, altså Duolingo har gjort mye av det samme også. De tar jo veldig lite betalt, jeg husker ikke om de i det hele tatt har noe, de er jo veldig på det gratis segmentet. Så la oss si at det er en teknikk å se frem i tid, og så har du feilet, og så kan man tenke nå hvorfor feilet det. Hvis du skal se frem i tid, hvorfor feiler eventuelt dette her?
Det kan jo være at det rett og slett ikke funker, vi ikke bra nok koder reviews fra disse studentene. Det er en reell risiko som vi nå
lager for å finne ut av det. Men det er bare en av tingene, hvordan vi ser fremover. Det er andre ting vi også veier videre. Det går også på å bygge ut plattformen vår mer horisontalt, så vi støtter flere teknologier. For i dag støtter vi bare en veldig smal nisj av utvikling. Så det er en frontend-utvikling med React.js. Vi må støtte backend, data science, web 3, masse som vi kan...
ekspandere horisontalt. Må man kunne teknologien for å kunne lage et kurs der? Nei, hvem som helst kan lage et kurs på Scrimba. Du må jo kunne det du skal lære bort, men du må ikke kunne Imba for å lære bort Scrimba. Nei, ok. La oss si at dere hentet jo kursene
kursfolk? Ja, nei, vi ansetter lærere på fulltid nå. Ja, nettopp, ikke sant? Versus det at det kunne vært åpent for hvem som helst å lage kurs. Ja, det var det vi begynte med faktisk, en sånn markedsplass tankegang, men vi fikk ikke noe traction før vi faktisk tok kontroll på den tilbudssiden. Og først betalte konsulenter for å lage et og et kurs for oss. Etter hvert begynte vi med RevShare, ga 30% av inntektene til lærerne, og
Og nå har vi gått borti fra det igjen, vi har kjøpt ut innholdet, og vi har ansettet lærere på fulltid. Så det er jo liksom tre forskjellige ting da. Men kan det gi mening å gå tilbake til den første nå, nå som dere har mer innhold på siteen? Ikke på kjerneinnholdet, men vi går jo litt tilbake på det i for eksempel dette med kode-reviews da. At det skal gjerne gjøres av, eller ideelt sett, vi ønsker at det skal kunne gjøres av studentene selv. Mhm.
Hva er det som holder deg våkne om natta nå, Fer? Skal vi se... Jeg sover godt om natta, altså. Men det er klart det er bekymringer. Jeg synes det er... Ting går... Altså, tålmodighet er så... Jeg synes det er vanskelig å være tålmodig. Det er virkelig en marathon, ikke en sprint. Det er liksom... Jeg kan fort bli for utålmodig. Men...
Men det holder meg ikke våkne matta. Det er heller hvis det er noen interne konflikter, det kan holde meg våkne matta. Personlige konflikter, eller personkonflikter? Ja, det er ikke noe av det nå. Men sånne ting kan holde meg våkne matta. Når du ser fremover nå, hva blir dine største utfordringer? Eller deres største utfordringer i skrimma? Det er vanskelig å peke på én, altså. Men...
Jeg sliter med å plukke ut igjen. Det er vanskelig. Det er jo utfordringer hver dag, store og små, som egentlig man ikke... Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.
Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egne ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Kan forutse, jeg også. Nei.
Ok, Per, det har vært en fornøyelse å snakke med deg og få høre om Skrimba og den historien. Dette er jo fortsatt et produkt som jeg tror mange har tro på. Og dere kan jo utvide til markeder utenfor koding også. Det er jo et verktøy som... Ja, og verktøy kan brukes i veldig mange forskjellige ting.
Ideen er bare helt grunnleggende å ikke bruke døde pikseler når man tar opp, men å ta opp den underliggende datan og gjenskape den. Det er veldig vanskelig å forklare over en podcast, men den er grunnleggende ideen. Det er nesten grunnleggende ideen som brukes av for eksempel Figma for å samarbeide i dag, bare til å gjøre det live. Så det er kjempe mye potensiale vi har sett for oss tidligere.
og spinne ut selskaper på et tidspunkt, men akkurat nå så er det tilbake til fokus. Vi må bare fokusere på koding og webutvikling til og med. Bare gå enda smalere enn bare koding, så må vi ta steg for steg de utvidelsene der. Ja, det blir spennende å følge med videre på dere seise, og lykke til! Jo, tusen takk!
Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.