1/2/2020

Nyttårsspesial 2020: Friksjon, bærekraft og fluff!

I denne episoden av Shifter-podcasten diskuterer Lukas, Torgeir Waterhouse og Salvador Baille meta-trender for 2020. De fokuserer på økt friksjon i samfunnet, behovet for etisk og bærekraftig teknologi, og utfordringene med å håndtere endringene i arbeidslivet. De diskuterer også hyper rundt bærekraft og viktigheten av å gå utover sikkerhetsteater for å virkelig ta tak i digitale sikkerhetsutfordringer.

00:01

I denne podcasten diskuteres viktigheten av å håndtere friksjon i samfunnet, etiske utfordringer og konsekvenser av teknologisk utvikling.

12:11

Norge er mer opptatt av geografisk fordeling enn livskvalitet og teknologisk utvikling, noe som trenger kritisk vurdering for bærekraft.

Transcript

Hei og velkommen til Skifters podcast julespesial del 2, det vil si nyttårsspesial, som det også heter. Med meg i studio har jeg Torgeir Waterhouse, som er tidligere direktør for internett i EKT Norge, men nå har startet sitt eget selskap som heter Ote. Velkommen Torgeir. Takk.

Og vi har også Salvador Baie med oss igjen, som er dagleder i Intelis. Velkommen, Salvador. Takk skal du ha, Lukas. God morgen. Vi hadde jo heftige diskusjoner i forrige uke, men i dag skal vi snakke litt om noen andre ting, nemlig hva vi ser på som kanskje litt sånn meta-trender for 2020. Og en ting jeg vil trekke frem er dette med friksjon. Altså, jeg synes jo friksjon er på vei tilbake, fordi det har vært en sånn her...

nedbryting av friksjon, altså nesten all innovasjon har virkeligheten til å handle om å bare bryte ned friksjon, alt skal være så enkelt. Alle tjenester vi skal ha, at vi skal ha mat på døra, vi skal ha folk som kommer inn med mat og putter maten inn i kjøleskapet ditt. Men mener du at det er feil, Lukas? Fordi hvis du vil ta det opp, så mener du at det er feil. Nei, det bare gjør oss mennesker, altså hva innebærer det å være menneske hvis alt det vi egentlig har gjort tidligere som har definert oss mennesker blir borte?

Jeg tenker også noe av det vi kanskje er inne på her nå, er forskjellen på det. Vi vil at det ikke skal kreve noe av oss. Vi vender oss til at vi ikke må gjøre en innsats for noen ting, som igjen betyr at når du kommer til noe som krever en innsats, så er du kanskje ikke villig til å gi den for å ha blitt vant til at ting går easy-easy, og så velger du da de samme veiene som er friksjonsløse. Det er en utfordring på så mange nivåer. Dette er et tema som er mye virere enn

som egentlig handler om hele samfunnet. Men samtidig, hvis vi igjen ser på hvordan det påvirker en del ting, og noe av det vi ser i teknologianmeldelsen er jo behovet for å være bevisst på etiske utfordringer, for eksempel. Hvordan er det, hvis det krever noe av oss

som individer, eller som organisasjoner, eller som bedrifter, å ta de etiske debattene, er vi villige til å gjøre det? Er vi villige til å gjøre et valg etisk som innebærer å ha mindre avkastning, eller få høyere kostnader, eller for den del kanskje vi må la være å gjøre noe som er mulig å gjøre, men vi må bare la være? Er vi villige til det? Og det tenker jeg er noe av det som kan bli interessant i 2020 og fremover, at vi får det mer opp i mange diskusjoner.

og at vi ser en mer sammensatt debatt rundt teknologianvendelse og kanskje også at vi når det gjelder etikk og bærekraft og så mange andre sånne store temaer også kommer vi litt forbi å bare diskutere det fordi som vi har sett i Norge nå så har AI-debatten handlet veldig mye med etikk og det er viktig og bra men det kan ikke bare være det men det er behagelig å debattere vi kan føle oss smart og vi kan føle oss viktig og det er ikke en måte på hva vi kan føle men vi må også se på hva er verdiskapningen i det

Samme kan man si med hele gig economy-greia. Jeg tenker jo at på et metanivå så er det jo kjempegøy at ikke bare var det en interessant å observere streiken i Fudora i Norge, men også hvordan det endte opp med at Gatas parlament lagde jo en bra låt om det i samtid. Men altså, se disse tingene mens de pågår da, for vi har en mulighet nå til å forme veldig mye av fundamentet for samfunnet fremover. Vi har en debatt gående nå, eller...

om det er livene eller ikke, er vanskelig å si, men det har hvertfall vært tilløp til en debatt rett før jul om power coupling, og hvor blant annet DNB ble trukket frem, og det ble debattert om hvordan DNB versus Xi og alt dette her, altså, hva blir disse kallte... Hva var den debatten? Ja, det handler jo om hvorvidt

DNB har misbrukt sin maktposisjon og tatt seg til rette med et konsept Ski hadde utviklet for å få damer til å investere mer og være bevisst på muren til å investere. Og jeg tror nettopp sånne type debatter, hva skal være samspillet mellom store aktører og små nye aktører? Debatten om hele gig economy, når vi går fra å være ansatte til å kanskje bare være tjenesteytere. Når vi går fra å være produkt til å være tjeneste. Alt dette her. Nå formes disse...

Nå formes disse elementene i den fremtidige samfunnsbyggingen, og det må vi gå inn i med en sånn mangefasettert tilnærming. Men ikke med, å nei, vi må passe på at ting var som de var før, og det er jo noe av utfordringen. Jeg håper de er på vei ut av den, i varet av det som var før, fordi at sånn var det før, og over i en kompleks nok debatt. Men går vi fra en statisk tilværelse,

hvor vi har vært i status quo i mange år, til vi får en disruption med internett, og det vi ser nå de siste årene med mobilteknologi som muliggjør helt nye tjenester og helt nye industrier som nå rammes. Det er et nytt paradigme. Bare det å bruke ordet rammes, da. Det er så kult, for det ligger så mye i språket vårt også, hvordan vi tenker rundt dette. For vi snakker om det. Jeg tror at, i hvert fall i mitt hodet, så er det sånn at mye har vært, som du sa, statisk så lenge.

Det er nærmest naturlig at sånn er det, og så kommer det noe som du sier rammer det. Mens realiteten er bare at vi har gått fra en periode med linjær utvikling, hvor man bare gjør det samme bedre, eller som Henry Ford visst nok skal ha sagt, at spør du forbrukeren om hva du vil ha, så disse var en raskere hest. Derfor kan vi ikke snakke med dem. Bare lage et T for den. Og jeg tenker at det er noe av det vi kommer til å... Jeg håper vi ser mer i hvert fall, at vi får en mer debatt om hva vi egentlig vil da.

hvordan skal vi passe på at e-bøker ikke roter til for papirbokmodellen,

som om det er papiret i papirboka som er viktig. Papiret er bare et virkemiddel vi har brukt for å få teksten fram til leseren. Ja, men det er en veldig vanskelig debatt å ha når du har aktører og familier og mennesker som rammes konkret av at det skjer. Så det er lett å bare tenke hva er best for samfunnet, eller hva er best objektivt sett, som et regnark.

versus det å se, ok, hvem er det som faktisk rammesatt her? Mitt poeng er at jeg tror vi må komme oss ut fra debatten om skal det skje eller skal det ikke skje, til ok, det kommer til å skje noe uansett. Hvordan skal det skje? Hva skal vi påvirke? Hva skal vi bare la skje? Hva skal være premissene vi setter? Og det er for eksempel denne streiken som var i Fedora i fjor, den er veldig interessant fordi at

den utfordrer den sannheten som ble etablert for noen år siden om at jo alle skal bare bli tjenestegyter for hverandre og vi skal ha et arbeidsliv som blir helt annerledes. Og så ser man jo det har noen konsekvenser, og så begynner man å jobbe med ok, hvordan håndterer vi det? Og det vi må komme ut av der er jo faktisk å finne

kombinasjonen av å utnytte teknologien og de mulighetene som er der til det beste, samtidig som vi ikke bare sparker beina under strukturerne som gjør at samfunnet vårt henger sammen og fungerer. Hvis du ser bakover historien da, skulle man diskutere om bilen var bra eller dårlig? Skulle man diskutere om flyet var bra eller dårlig? Eller kniven var bra eller dårlig? Så hvis du vil at det skal være dårlig, så finner du eksempler på det. Hvis du vil at det skal være bra, så finner du eksempler på det. Så må vi forbi den type debatt, og så må vi inn i hvordan løser vi dette?

For igjen, det handler om å lykkes med å bygge samfunn, og det handler om å lykkes med å ta i bruk teknologien på måter som godt kan skade noen etablerte forretningsmodeller, og så videre. Det er jo ikke noe problem. Men vi må bare passe på at vi klarer å ramme det inn på en sånn måte, at vi bringer med oss og ivaretar de gode verdiene, og at vi utfordrer etablerte, men uten å rive samfunnet, for det skal bli bedre. Men jeg tror at dette med å ikke rive samfunnet, det blir veldig vanskelig.

For ting går veldig fort, og det går fortere nå. Hvis du ser på den industrielle revolusjonen, det var kjempebra for oss nå, og vår foreldres generasjon. Men for de som ble tatt inn i middel, som jeg tror det blir generasjon Z for oss,

Det ble ganske dramatisk. Alle de som var gode håndverkere, og så plutselig ikke hadde et jobb, fordi maskinerne gjorde den jobben, ikke sant? Samme kommer til å skje med AI. Jeg tror at det er enda mer... Det som Torveir peker på er så immer viktig, og når du sa det, så synes jeg det er enda viktigere, at politikere ikke er reaktive, eller journalister og alle som har en enda å si dette,

at de må være mye mindre reaktive og mye mer proaktive. Jeg tror ikke at politikere har sett for seg, for eksempel, dette med kolonial. Altså, den skiftet over til netthandel, betyr at det går konk med mange fysiske butikker, ikke sant? Også netthandelbutikker, bare å gå inn.

Men konsekvensen er at fysisk handel har vært en naturlig inngangsdør for folk og unger uten høyuddannelse, for å komme seg inn i arbeidslivet og lykkes. Hvis vi kloser den døra der, hvis den døra ikke eksisterer der lenger, og det finnes andre industrier som er i samme situasjon, hva kommer vi til å gjøre med de menneskene?

Og jeg har ikke hørt en eneste politiker som peker på akkurat sånne konkrete og reelle og viktige problemstillinger som vi kommer til å treffe akkurat i de ene årene som kommer, som treffer mine barn, og dine barn, Torgeir, og dine barn, Lukas. Og det synes jeg er faktisk dramatisk seriøst. En av utfordringene her i det du tar opp der er jo at

Nesten alt som finnes i organisasjoner, også samfunnet vårt og politikken vår og mediene som skal fokusere på dette, er jo driftsorganisasjoner. Og vi er i en fase hvor veldig mye er i endring, både villet og uvillet, og det å finne ressurser og tid og rom til å føle seg trygg nok og vil prioritere og jobbe med den endringen, det er vanskelig.

Og det er kanskje noe av det som kommer til å kjennetegne vår tid, hvis vi ser tilbake på den, for om vi får, at i hvor stor grad lykkes vi med å egentlig jobbe med de endringene som pågikk, og i hvor stor grad satt vi bare og prøvde å fortsette å gjøre det vi drev med fra før. Og det er jo helt klart, det er jo helt rett det at den tradisjonelle handelsstanden har vært en inngangsport til arbeidslivet, og lavterskel og alt fra lett tilgang til små jobber og store jobber og så videre. Men

Selv om vi veldig gjerne vil at det skal overleve, så gjør det ikke det fordi noen vil det. Samfunnet vårt og markedene våre er jo så store og dynamiske at endringer skjer. Da blir hele spørsmålet hvordan skal vi som samfunn organisere de andre oppgavene vi har behov for å bli løst? På en sånn måte at du fremdeles har lavterskel inngang til arbeidslivet, at du fremdeles har muligheter til at du og jeg kan velge å bruke pengene våre for å få løst noe for oss. Enten det er å få tak i en lite melk, eller det er å få noen til å male en vegg, eller...

gjøre noe annet for oss. Og så handler det bare om at når vi da skal ha sånne skifter, så må vi lykkes med å gjøre overgangen smooth nok

For som du var inne på, ting vil alltid bli revet fra hverandre, bli ødelagt og så videre, men det handler jo hele tiden om hva kommer etter det? Er det en overgang, eller er det et endpoint? Hvordan gjør vi det i praksis? En ting er å begynne å snakke om det, diskutere det, men hvordan får vi en smidig politisk struktur som klarer å evne og være proaktiv og ta det ut i praksis, at man får en smidig overgang?

Åh, det er ikke noe lite spørsmål, Lukas. Jeg tror hvis du peker på noen elementer da. Hvis det er riktig at vi står oppi en situasjon med store endringer som pågår og som vi ikke kan velge om det skal være det eller ikke, så er det klart at hvis politikken er mer opptatt av hva er utfallet av de endringene,

Enn hvordan har vi gjort ting før? Norge er i den politiske debatten veldig preget av at man skal på død og liv være et hvert sted noen valgte å bosette seg for 500 år siden.

eller for 100 år siden, eller for 50 år siden, altså man er veldig opptatt av hvor er det folk bor i utgangspunktet, hvilke arbeidsplasser og hvilke sektorer har vi i utgangspunktet, og veldig mye mindre opptatt av hva er det som foregår, hvordan påvirker det oss, og hvordan skal vi sørge for at folk har det best mulig. Vi er opptatt av geografi, egentlig, mer enn folk kan det se ut som i hvert fall.

Og hvis det er en rett analyse, så blir spørsmålet ok, da må vi over på hva dette betyr for folk. Hvis vi har en teknologiutvikling og en anmeldelse av teknologi som gjør at folk, som forsterker sentralisering som alltid har foregått, ok, men da må vi jobbe med bedre sentralisering i stedet for å bruke kreftene våre på å prøve å hindre at det skjer. Hvis det er sånn at teknologianmeldelsen vår leder til at folk virkelig kan bo overalt, ok, da må vi jobbe med det.

fremfor å prøve å ivareta det de driver med i utgangspunktet når de bor overalt. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Vi må videre. Siste punktet vi skal snakke om er bærekraftsmål versus hype. Dette er jo kontinuerlig i teknologisamling, så er det alltid hype som er det store. Hva er det som alle snakker om? Øhm...

Og det som i dag heter cloud, det har helt masse annet før. Altså det å egentlig bare ha datamaskinen nær deg eller langt unna, og bruke et gensentid mot den som er langt unna, eller ikke, og så videre. Vi hadde cloud på 70-tallet, faktisk. Ja, ja, nå er det helt noe annet. Og det som er fascinerende å se nå, det er hvordan bærekraftsmålene trekkes inn i teknologienvendelse overalt, hele tiden. Alle snakker om det, og det er valgt til disse bærekraftsmålene, og så videre.

Og så blir det store spørsmål da, som er så mye annet enn AI for eksempel. Det ble gjort en undersøkelse i fjor som viser at halvparten av AI-startups i Europa jobber ikke med AI, de bare sier det for det er fint.

Så spretter man til blockchain, så finnes det eksempler på selskaper som har økt i verdi, betydelig verdi på børsen, fordi de har tatt blockchain inn i navnet sitt. Long Island IT. For eksempel. Så dette her med å se på, hva er det vi egentlig holder på med her? Er det wokewashing igjen og igjen og igjen, eller er det noe annet? Er det reelt når man snakker om

datacenteret som skal bidra til å redusere CO2-utslipp, og så videre? Eller er det bare noe som er fint å si? Hva betyr det når man snakker om the right to repair? Gir det egentlig noen miljøgevinster at folk reparerer litt på en device her og der? Eller er det veldig fint å snakke om, og så kan vi føle oss bra

Men det som er interessant er at det offentlige pusher i den retningen også. Hvis du for eksempel, altså jeg har sett søknader

overfor forskningsrådet. Det står eksplisitt at man også bør forklare hvilken sammenheng denne søknaden har med bærekraftmålet fra FN. Da begynner du å pushe virkelig ting i den retningen. Fordi

du tvinger nesten alle til å i hvert fall komme med et narrativ rundt at ja, dette har et forhold til disse målene, noe som i noen tilfeller, eller ganske mange, ikke skjer. Så her er det en...

Det er et ansvar. Man blir pushet i den retningen som startup, liksom. Ja, vi hadde jo en sak i går i Skifter med grunnere som har fått millioner fra forskningsrådet. Og i ...

denne tildringen, så var det en bærekraft som skulle være underliggende. Da er selskapene 15 millioner, altså Fjong, som de driver med sånn, man kan leie klær. Så det er ikke 15 millioner. Det er bare kraftig. Ja,

Og det er jo bra på en måte. Ikke minst for de så er det kult å få 15 millioner kroner, litt avhengig av hva slags betingelsen følger pengene selvfølgelig. Men da blir nettopp spørsmålet, klarer vi å identifisere de grepene som bidrar til en mer bærekraftig måte å bruke planeten og organisere samfunnet på, organisere næringsliv på og så videre? Eller gjør vi bare masse grep som kan fremstå sånn?

I sikkerhetssammenheng snakker vi gjerne om sikkerhetsteater, det du gjør for å se ut som om du har kontroll på sikkerheten, men som ikke nødvendigvis gjør at du har det. Det tenker jeg er noe av det viktigste, særlig når alle plutselig skal være opptatt av det. Du må jo leite etter noe som ikke handler om bærekraft i mange sammenhenger.

antagelig så er det et av de store miljøproblemerne nå, av alle de her bærekraftpinnene som blir laget, som alle går rundt med, og som skal produseres og fraktes, og som skal bli kastet og alt det der, ikke sant? Så hva er konsekvensene av alt dette? Vi har masse eksempler på at vi gjør en del grep, noe handler om læring, noe handler bare om at man skal greenwashe seg.

Og så skal vi heie på alle de bra initiativene på bærekraft og annet, men vi må bare passe på at vi ikke roter det til. Vi må skjønne at det er alvor, det er noe vi virkelig mener, det er ikke nok en greie som markedsføringsfolk kan bruke til å krydre den neste kampanjen sin. Agreed. Men helt til slutt, hvis vi skal peke på en ting som blir superviktig i 2020, altså hvis det er en ting du skal trekke frem, hva er det? Jeg tror at det jeg kommer til å følge veldig nøye med er elbiler.

hvordan elbil, altså hvordan utviklingen i elbilmarkedet blir i 2020. Hva er interessant for deg? Fordi det er mange brands nå som kommer med elbiler. Og det som man også ser er at mange brands av incumbents, altså de tradisjonelle fabrikantene, som feiler i markedet. Selv om det kan være gode biler. Og det...

Det kommer til å gjøre mye med for eksempel automobilindustrien i Europa. Mercedes har sagt allerede at de kommer til å forsynke lanseringen av sin fullelektriske SUV til 2021.

Altså, det kommer til å ha en stor påvirking i hvordan den atomobilindustrien i Europa kommer, også i andre steder, men jeg er mest opptatt av Europa akkurat nå, hvordan den kommer til å utvikle seg. Yes, takk for den, Salvador. Torstein? Torstein, ja. Nei, det er så bra. Det er de viktige tingene, det er å lage teknologi som gjør at mennesker generelt, og spesielt Lukas, klarer å håndtere navn. Ja.

Jeg skal starte en selskap som skal jobbe med det. Basert på AI. Basert på AI. Jeg kjøper tjenestene en gang. Det jeg tenkte jeg skulle si var sikkerhet. IT-sikkerhet, digital sikkerhet. Det tror jeg kommer til å bli noe av det viktigste. Det blir en kombinasjon av at det er litt synlig og vi kommer til å snakke om det og høre om det. Men mye av det er jo på det usynlige laget for folk.

Det kommer til å være noe av det viktigste fremover, fordi vi går fra å ha en satt på spissen usikker infrastruktur og usikre brukersystemer til å ha forstått at vi må sikre dem. Og så er spørsmålet om vi klarer å komme etter med ressurser og prioriteringer og tidsbruk for å få det til på en måte som gjør at ting fungerer godt for folk uten å introdusere mer friksjon, som vi snakket om før i dag. Men er det vanskelig å ta tak i de tingene som er usynlige?

Det er alltid vanskelig. Fordi du lurte, du var inne på hva er det som gjør at politikere blir valgt, og du blir ikke valgt på, eller skrytt av, eller får noen bonuser og så videre for å gjøre ting som ingen får om seg at skjer.

Veldig gode siste ord, Torgeir. Jeg konsentrerer meg for å si navnet. Tusen hjertelig takk, og godt nytt år. Godt nytt år.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Mentioned in the episode

Friksjon

Dette er en meta-trend for 2020, som refererer til økt kompleksitet og utfordringer i samfunnet.

Etiske utfordringer

Dette er en viktig debatt i teknologianmeldelsen, og innebærer å ta etiske valg som kan føre til mindre avkastning eller økte kostnader.

Bærekraft

Dette er en viktig trend i teknologibransjen, men det er viktig å skille mellom reelle handlinger og wokewashing.

Elbiler

Dette er en trend Salvador Baille vil følge nøye med på, da elbilmarkedet forventes å ha stor innflytelse på bilindustrien.

IT-sikkerhet

Dette er en viktig trend som blir mer synlig og viktig i 2020, da vi må sikre digitale systemer bedre.

Cefalo

Dette er et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere seniorutviklere i Bangladesh.

Fudora

Dette er et selskap som tilbyr matleveringstjenester, og streiken deres i Norge var en interessant observasjon av gig economy.

Gatas parlament

Dette er en musikkgruppe som laget en sang om Fudora-streiken, noe som understreker viktigheten av å se på samfunnsendringer mens de skjer.

DNB

Dette er en stor norsk bank som ble trukket inn i en debatt om power coupling og hvordan store aktører samhandler med små, nye aktører.

Dette er et selskap som ble trukket inn i debatten om power coupling sammen med DNB.

Ski

Dette er et selskap som utviklet et konsept for å få damer til å investere mer, og DNB ble kritisert for å ha kopiert dette konseptet.

Gig economy

Dette er en trend som refererer til et arbeidsliv med tjenesteytere i stedet for ansatte, og Fudora-streiken er et eksempel på utfordringene i dette.

Henry Ford

Dette er en kjent amerikansk industrileder, og sitatet hans om å ikke spørre kunder om hva de vil ha, men å lage et bedre produkt, er relevant for debatten om teknologisk utvikling.

E-bøker

Dette er en teknologi som utfordrer papirbokmodellen, og debatten om dette viser hvor vanskelig det kan være å håndtere endringer som rammer spesifikke grupper.

Fedora

Dette er et selskap som tilbyr matleveringstjenester, og streiken deres i Norge er et eksempel på utfordringene med å håndtere endringene i arbeidslivet.

Generasjon Z

Dette er en generasjon som har vokst opp med internett og mobilteknologi, og de vil bli rammet av endringene i arbeidslivet.

Dette er en viktig teknologi som vil ha stor innflytelse på samfunnet, og det er viktig at politikere og andre aktører er proaktive i å håndtere konsekvensene.

Kolonial

Dette er et selskap som tilbyr netthandelstjenester, og overgangen til netthandel har skapt utfordringer for fysiske butikker.

Fjong

Dette er et selskap som tilbyr klærleie, og de har fått 15 millioner kroner fra forskningsrådet.

Cloud

Dette er en teknologi som har eksistert i flere tiår, men som nå er i stadig utvikling og har en stor innflytelse på samfunnet.

AI-startups

Dette er et eksempel på at mange selskaper bruker AI som et markedsføringsgrep uten å ha reell teknologi.

Blockchain

Dette er en teknologi som har blitt brukt som et markedsføringsgrep for å øke verdien til selskaper på børsen.

Long Island IT

Dette er et eksempel på et selskap som har økt i verdi på børsen fordi de har tatt blockchain inn i navnet sitt.

The right to repair

Dette er en debatt om forbrukernes rett til å reparere elektroniske enheter, og det er uklart om dette faktisk har positive miljøgevinster.

Forskningsrådet

Dette er et norsk forskningsorganisasjon som krever at søkere til forskningsprosjekter forklarer hvordan prosjektet bidrar til FNs bærekraftsmål.

Mercedes

Dette er et bilmerke som har sagt at de vil lansere en full-elektrisk SUV i 2021.

Ote

Dette er Torgeir Waterhouses eget selskap, som han startet etter å ha jobbet som direktør for internett i EKT Norge.

Intelis

Dette er Salvador Bailles arbeidsplass, der han er dagleder.

EKT Norge

Dette er en organisasjon Torgeir Waterhouse jobbet for før han startet sitt eget selskap.

Participants

Host

Lukas

Guest

Torgeir Waterhouse

Guest

Salvador Baille

Guest

Torstein

Similar

11/26/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP165: Bærekraft må være mer enn en festbrems

Er Lars Jacob en festbrems? Ikke ifølge ham selv. Er bærekraft en festbrems? Tja, i alle fall er det viktig at bærekraft må bli mer enn en festbrems. I denne episoden kaster vi oss inn i nåtidens "vibes" rundt bærekraft og bekymrer oss for om moroa og gnisten har falt litt bort fra feltet. Og det burde den jo ikke! Vi har skrevet en kommentarartikkel om dette i Teknisk Ukeblad som danner utgangspunkt for samtalen, og den har vi fått bøttevis av tilbakemelding på - mest positiv, men også noen kritiske røster. Vi snakker om moralpoliti, moralske pekefingre og kommentarer over buffeten. Vi diskuterer ulike typer fest, de som burde bremses og de som burde få lov å fortsette, og trekker linjer til økonomisk vekst. Vi kommer inn på kronikkskriving i affekt, forteller om en tur i baren med Elise Sæle Dale, konkluderer med at vi ikke er uvant med bærekraftens upopularitet, og spør oss om hva som har skjedd med bærekraftens plass de siste fem årene. Sveinung etterspør at vi kan få bassen og festen tilbake i bærekraften, og vi dykker ned i hva vi legger i det. Lars Jacob poengterer at vi har jo egentlig aldri hatt det mer gøy enn nå, men vi er fortsatt bekymret for det større bildet. Vi snakker "theory of change", gode narrativer og nye husregler. Lars Jacob drar en nattklubbparallell, vi snakker ESG-backlash og drøfter strategier for mobilisering. Sveinung drar oss med til Finnøy sammen med ÅKP, mimrer om en famøs tur til Stavanger da blodet rant i gatene og spør oss om folk laster opp seg selv som vedlegg til en epost til [email protected]. Blir du ernæringsfysiolog eller tannlege for å bli populær? Lars Jacob skryter i alle fall av Sveinungs påvirkning på livskvaliteten hans, selv om rådene var festbrems-aktige. Det er noen nachspiel som er best å unngå, pietisme er nok også best å unngå, og det finnes ingen enkle svar. Det blir enda mer vibes og kontra-vibes, og vi gleder oss over de mange synspunktene rundt dette spørsmålet, før vi avslutter med å etterspørre mer "oomph" i bærekraften. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12/31/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP170: Grunn til optimisme?

Lars Jacob er optimistisk for 2025. Og det til tross for at han kommer inn i Bærekraftseventyr-studio etter en altfor lang kveld bak platespillerne på vår kjære Vinbaren Vin & Pintxos, og dermed verken burde spille inn podcast eller mene noe som helst. Men Sveinung er litt optimist han også. Vi tar utgangspunkt i våre nylige samtaler om mørke og fremtidstro, og snakker oss gjennom 2024 og gir et fremblikk til 2025 i denne nyttårsepisoden. Vi minnes en episode fra i høst som faktisk ble for mørk, og dermed ble begravet. Sveinung snakker om hvordan Oslo er vakrest i mørket, vi gleder oss til nytt år med nye studenter både til fulltidskurset vårt på NHH og NHH Executive-programmene våre i Bærekraftig business og i Bærekraft for det offentlige. Vi røper at vi skriver en bok om sistnevnte tema, mot bedre vitende, Lars Jacob minner om Tyler Cowens ideer om "The Great Reset" og Sveinung dukker ned i en miks av Tyrilistiftelsen og Marxisme. Vi takker Peder Kjøs for fonetisk trening av Sveinung, når han skal forsøke å uttale navnet Vaclav. Sveinung snakker om republikanske TV-serier og drar på med østfoldske uttrykk, og vi dykker ned i begrepet sladrespeil. Vi psykoanalyserer oss selv og Sveinung kommer med en spådom for 2025, før vi lar ChatGPT dybdeanalysere 52 episoder av Bærekraftseventyr i 2024. Vi er imponert over refleksjonene som går fra eksperimentering til det prakademiske, men vi har det enda mer gøy med vurderingene av hvilke tema vi burde ha dekket men ikke gjorde. Der får vi mange gode tips til 2025, og vi oppfordrer lyttere til å komme med sine egne tips (generert av KI eller ikke) på [email protected]. Lars Jacob sammenligner Sveinung med nissen, Sveinung skryter av gjestene våre, Lars Jacob røper at vi også skriver en bok om bærekraft i styrerommet (fort gjort å begynne på nye bøker) og Sveinung er mer åpen enn før for det skjematiske. Lars Jacob skryter av Sveinungs prompt engineering-skills, Sveinung og chihuahuaen Charley går i kjelleren, vi takker hverandre, lyttere, gjester og andre for 2024 og gleder oss til 2025! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9/29/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP062: Mangfold, inkludering og verdiskaping med Lars Erik Lund

Da vi satt oss ned med vår gode venn Lars Erik Lund, konserndirektør for strategi og bærekraft i Veidekke, som det siste året har vært ansiktet utad for psykisk helse på arbeidsplassen etter at han selv stod frem om sin egen depresjon, visste vi at samtalen kunne ta mange veier. Det endte med en prat om de mange ulike typene mangfold og inkluderingsutfordringer i arbeidslivet - både med hensyn til nevromangfold, psykisk helse, etnisitet og kultur, kjønn og mye mer. Vi snakker også om hvordan de henger sammen med verdiskaping og innovasjon, men også hvordan de henger sammen med ansvar og mening. Vi snakker om Lars Eriks egne opplevelser av å stå frem som deprimert konserndirektør, om selskapet Sisters in Business som driver aktivt inkluderingsarbeid som fundament i forretningsmodellen sin, og George Serafeim og Alex Edmans' studier av mangfold og lønnsomhet. Dessuten røper vi at Lars Erik er kåret til Årets NHH Alumn 2022, hvilket ble offentliggjort noen dager etter samtalen vår med ham. Vi snakker om å være rektor for en dag, om lycra på Instagram og om midtlivskriser, som for John Stuart Mill kicket inn allerede tidlig i 20-årene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12/30/2020

Shifter

Shifter nyttårsspesial: Vi ser på 2021

I dag skal vi se frem mot 2021, og hva vi tror vil være viktig i det kommende året. Som i forrige uke, har vi med oss Torgeir Waterhouse, tidligere IKT Norge-direktør, nå grunder i Otte. Og Salvador Baille, daglig leder i Intelis og partneransvarlig for mentoring og investor relations i Aggrator.Tema: Kaos 2021The Green Deal / BærekraftFintech 2021Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1/10/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP009: Sløsesjokket spesial med Christian Strand

For første gang ønsker vi en gjest velkommen til bærekraftseventyr, og vi plukker fra øverste hylle når NRK-profilen Christian Strand besøker oss for å fortelle om braksuksessen Sløsesjokket. Han forteller om hvorfor NRK setter sirkulærøkonomi på agendaen, de journalistiske utfordringene med å gjøre bærekraft engasjerende (og ikke moraliserende) og han forteller om opplevelsen med å sitte på i Jan Thomas sin legendariske sølv-Porsche. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6/12/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP095: Kunstig intelligens og data-drevet innovasjon med Lars Rinnan

Vi gløtter inn i fremtiden i en prat med futuristen, CEOen, investoren og teknologen Lars Rinnan fra Amesto NextBridge. Sveinung innrømmer at han undervurderte internett i 1995, og vi spør oss om vi undervurderer eller overvurderer kunstig intelligens generelt og ChatGPT spesielt i 2023. Vi snakker om risikoene ved kunstig intelligens, hvordan teknologien bak ChatGPT egentlig fungerer, og hvordan bruke den best. Vi svinger innom sannsynligheten for at Jørgensen og Pedersen ender sine dager på jorden etter å ha blitt henrettet av en AGI-drevet armé av smarte roboter, men blir enige om å fokusere på oppsiden ved teknologien. Lars gir eksempler på positive samfunnsmessige ringvirkninger av kunstig intelligens, argumenterer for at data virkelig er i ferd med å bli den nye oljen, og diskuterer potensialet for å kutte CO2-utslipp i ulike bransjer ved hjelp av kunstig intelligens. Vi spoler frem til 2029, snakker om flyvende biler og drømmer om billig, 3D-printet kortreist mat. Vi snakker teknologioptimisme, bærekraftsoptimisme og menneskeoptimisme, og spør oss om vi er på vei inn i en "winner takes all"-verden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6/19/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP096: Hvordan kommunisere bærekraft med Anna Eitrem

Vi får besøk av vår utmerkede Centre for Sustainable Business-kollega Anna Eitrem for en prat om bærekraftskommunikasjon. Anna tar doktorgrad på bærekraft i økonomisk styring, men har bakgrunn fra kommunikasjonsbransjen, og som gründer av magasinet Stoff, og har tenkt mer på bærekraftskommunikasjon enn de fleste. Vi snakker om Thon Hotels-bråket rundt pride-flagging og graver oss ned i problemene knyttet til rosavasking. Vi snakker grønnvasking og grønnhysjing, og de ulike kreftene som gjør det krevende å vite når man bør snakke høyt om bærekraft og når tiden er inne for å holde munn. Lars Jacob lanserer "den mest Centre for Sustainable Business-aktige måten å dø på", og Anna forteller om sine nylige erfaringer med el-fly. Sveinung lurer på hvordan best kommunisere rundt el-fly-satsing for å redusere folks frykt for teknologien. Vi snakker om CEOens rolle som bærekraftskommunikatør og diskutere oppsider og nedsider ved frittalende toppledere. Vi snuser på woke-begrepet, drar atter en gang til sørstats-USA, diskuterer utviklingstrekk i rammebetingelsene som påvirker hva man kan og ikke kan si om bærekraft, og er enige om at vi er heldige som kan stikke ned i korridoren og hente Anna for å undervise masterstudentene våre i bærekraftskommunikasjon. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5/2/2019

Teknisk sett

Episode 191 - Han overtar roret i Innovasjon Norge

Håkon Haugli forlater NHO-systemet og Abelia for å overta rollen som toppsjef i Innovasjon Norge. Vi ønsker ham, og hans utrettelige teknologientusiasme, velkommen. Ikke minst fordi han brenner for nyskapning og gründerskap som Norge trenger etter tiår med oljedominans. I dag snakker vi med den nye toppsjefen som overtar 15. mai.

Nyttårsspesial 2020: Friksjon, bærekraft og fluff!

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

#JP165: Bærekraft må være mer enn en festbrems

#JP170: Grunn til optimisme?

#JP062: Mangfold, inkludering og verdiskaping med Lars Erik Lund

Shifter nyttårsspesial: Vi ser på 2021

#JP009: Sløsesjokket spesial med Christian Strand

#JP095: Kunstig intelligens og data-drevet innovasjon med Lars Rinnan

#JP096: Hvordan kommunisere bærekraft med Anna Eitrem

Episode 191 - Han overtar roret i Innovasjon Norge

#JP165: Bærekraft må være mer enn en festbrems

#JP170: Grunn til optimisme?

#JP062: Mangfold, inkludering og verdiskaping med Lars Erik Lund

Shifter nyttårsspesial: Vi ser på 2021

#JP009: Sløsesjokket spesial med Christian Strand

#JP095: Kunstig intelligens og data-drevet innovasjon med Lars Rinnan

#JP096: Hvordan kommunisere bærekraft med Anna Eitrem

Episode 191 - Han overtar roret i Innovasjon Norge