Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens episode er litt annerledes. Vanligvis snakker vi med gründere og teknologiledere som har lykkes med å bygge store selskaper. Kjelden snakker vi om hva som egentlig ligger til grunn for å lykkes.
Og en av de tingene er jo mot, og hvem bedre enn Mr. Modi, Svein Harald Røyne, kan vi få til å snakke om dette. Så velkommen, Svein Harald. Tusen, tusen hjertetakke, Lukas. Jeg har jo lest boka di, og jeg tenkte, altså, jeg visste faktisk ikke noe om deg. Den bare dukket opp i storytell-fiden min. Og så tenkte jeg, Modi, det er litt morsomt, hans...
Jeg gir en sjanse. Og så ble jeg bare fra første fem minutter tatt med på en reise. Jeg tror jeg gledet meg til å gå en tur hver gang i den perioden for at jeg kunne høre på den boka. Så den boka anbefaler jeg alle å høre. Fordi hva handler den boka egentlig om?
Tusen takk både for å få være her, og ikke minst for de fantastiske ordene om boka, og det varmer meg veldig. Jeg er veldig stolt av den boken, og den boken handler egentlig om min oppvåkningsreise da jeg...
Jeg hoppet av fra en trygg lederkarriere, hvor jeg ledet til den største vinimportgrupperingen i Norge, etter å ha hatt en lang karriere i Åreklassystemet for det, og startet egentlig for meg selv. Så på en måte gründer, og startet med helt blanke ark og skulle gjøre noe helt nytt. Men det er egentlig prosessen fra jeg mistet jobben som toppleder, måtte gå fra den ufrivillig,
og ta beslutningen til å virkelig starte for meg selv og gjøre det som jeg hadde som en drøm, en liten sånn drøm i magen, om å gjøre og tenke på ganske lenge, men ikke tort. Hvorfor tørte du det ikke? Veldig mange årsaker til det. For det første så var jeg hovedforsørger i familien. Jeg hadde spennende jobber, interessante jobber, og det å hoppe av og starte helt for seg selv, det var
Det er en terskel, det er mye du vil gå glipp av. Jeg ville både gå glipp av status som du har som toppleder i en organisasjon, stor økonomi, trygghet, forventninger fra omgivelsene rundt deg, og så videre. Så det er mange ting som holder oss tilbake. Å bytte det mot kanskje noe som
ikke vil lykkes, økonomisk utrygghet, mye hardt arbeid, og for meg å jobbe alene. Det er mye frykt i en sånn prosess. Ja, og frykt og mot henger jo sammen. Ja, i aller høyeste grad. Jeg tør jo påstå at du kan ikke være modig hvis du ikke er redd.
Og det å være modig, det dreier seg om å trosse frykt og gjøre likevel. Så hvis ikke det er frykt i bildet, så er det heller ikke mulig å være modig. Jeg har tenkt masse på dette her. Og så har jeg landet på at verdien, ofte så måler man sin verdi i yttre ting, penger, anerkjennelse, etc.,
Men etter å ha grublet mye på dette her, så lander jeg litt på da, nå må du fortelle meg om det er riktig eller feil, men jeg lander litt på at verdien til mennesker, generelt, ligger i mote. Det er der verdien ligger. Fordi mote er noe du kan gjøre noe med. Det er individuelt. Du sammenligner ikke det mot andre, men du ...
jobbe med å trosse din egen frykt, og det er der verdiene ligger. Blir det feil å måle folks verdi i det? Det spørsmålet har jeg aldri fått, om det er måten å måle et menneskes verdi
Altså, alle har jo en verdi av å være menneske. Men hvis man skulle måle folks verdi, ofte så måler man jo at han er mer penger enn han, derfor er han bedre enn han. Men mot, tenker jeg, det er noe alle kan konkurrere likt på. Du kan gjøre det, og på en måte så synes jeg vi kanskje kan, når du sier dette, så får du meg til å tenke på golf.
De aller fleste idretter vi konkurrerer i, så må du konkurrere med en likeverdig på samme nivå for å få en reell match. Men i golf så har folk handicap. Så det vil altså si at verdens beste golfspiller kan spille med meg, og jeg kan fortsatt vinne. Og på samme måte er det litt med mot. De menneskene som hopper i fallskjerm og fra prekestolen og alle disse tingene som vi oppfatter som ekstremt modige,
Det er ikke sikkert at de er noe modere enn meg, fordi det de gjør, de trosser sine frykter på sitt nivå, mens jeg har andre frykter på mitt nivå. Så det er ikke sikkert at de er mer modige enn meg. Så ja, vi kan på en måte måle et menneskes verdi imot, men det er veldig individuelt, for det er ikke en standard. Så vi kan ikke måle hverandre
måle oss opp mot hverandre, men vi kan måle oss opp mot oss selv. Ja, det er jo helt poeng mitt da. Opp mot oss selv. For noen er det fryktetsgrad 9 å hoppe fra preksstolen. For andre er det fryktetsgrad 2. Men la oss si at begge har en sånn fryktetsgrad 9 på det. Og den som gjør det,
Det er litt gulere da. Det er det det er. Men det som mange som sier til meg og spør meg om dette med motet, at må vi bare gjøre ting da? Så må jeg hoppe i farsam for å være modig? Så jeg tenker nok at det er et viktig element til i dette her. Og det er lyst.
Altså hvis du ikke har lyst, hvis du ikke tror det gir deg noe, hvis det ikke er en liten ønske i deg til å gjøre det, så ser jeg heller ikke poenget med å gjøre det, bare for å gjøre det. Men hvis du har lyst til å hoppe i farskjerm, men du tøkker å gjøre det,
Da mener jeg at motet kommer inn. Fordi det her er noe med, hvis du har lyst til å bli gründer, men du tør ikke fordi det er mange ting, da mener jeg at det mot er høyst relevant. Men hvis du aldri har lyst til å bli gründer, og tenker det, eller aldri har lyst til å opp i farsheim, og liksom presser deg til å gjøre det, da tenker jeg at da er det ikke hensiktsmessig. Dette er interessant. Hvordan vet man hva man har lyst til?
Og veldig mange har lyst på veldig mye. Jo, men hvordan vet man at ikke den lysten kommer fra et eksternt ønske om å se bra ut, for eksempel? Ja, lyst kan komme fra mange områder, det kan det jo. Så hvordan vi får lyst, men hvor vi får lysten fra, det er nok veldig individuelt, og det kan påvirkes fra alle mulige kanter. Vi kan ha lyst på en Rolex, eller vi kan ha lyst på...
Så det er mye, men poenget er hvis du kjenner på en lyst, et ønske om å gjøre noe, men du lar være og ikke tørr, det er jo der jeg tenker det er viktig å gjøre noe med det. Jeg stiller spørsmålet litt feil, men det er ulike typer. Hvis man spør hva du har lyst på, så vil mange si flere penger. Men det løser jo egentlig ingenting. Jeg føler at det er et ytterstyrt
lyst. Vær sånn en indre styrt lyst på noe du genuint... Det er mange som jeg tror går rundt med en drøm om å gjøre noe, men fordi det ikke er anerkjent, eller at det ytre, man frykter at det ytre vil se negativt på det, så gjør man det ikke. Så hvordan...
Ja, tilbake til samme spørsmål da. Hvordan finner man sin lyst? Hvordan finner man det man, altså, hvordan finner man noe som er indremotivert? Altså, jeg synes du gjør det fint i boka di, fordi du vil bli coach, eller du vil hjelpe andre med å lykkes, og så vil du gå ned i vekt. Og så hadde du en logisk forklaring på det, ikke sant? Ingen ville høre på deg hvis ikke du selv klarte å høre på din egen råd om hvordan du skal oppnå det du vil. Ikke sant? Så det er en logisk...
den spiller opp til en indre motivasjon. Selv om du kunne sagt at jeg vil se bedre ut. Men ja, det er bare et steg. Det er ikke målet. Målet er å fremstå som en troverdig coach for å lykkes med hver coach. Skjønner du forskjellen? Ja da, jeg gjør det. Så det er hvordan finne den indre lysten. Men la oss gå videre. Vi snakket om det å være modig. Det vil si å trosse frykt.
Vil du si at du er modig? Ja, jeg vil si at jeg er modig. Jeg vil si at jeg, og hadde du spurt meg det spørsmålet før jeg gikk gjennom denne personlige prosessen, så ville jeg ikke tenkt over det. Og jeg ble utfordret på det, akkurat det spørsmålet, om du føler deg modig. Så jeg fikk i oppgave å gå gjennom livet mitt og tenke de gangene jeg har vært modig, hvor jeg har kjent på frykt og hvor jeg har trosset det.
Og da dukket det opp den ene historien etter den andre. Og etter at jeg har gjort disse refleksjonene, så skjønner jeg at ja, jeg har vært modig mange ganger. Og
Så ja, jeg er en modig person i forhold til de utfordringene, eller de ønskene, eller lystene, eller de fryktene jeg har hatt. Jeg kjører mye kurs, jeg gjør jo mange forskjellige ting. I tillegg til å holde foredrag, som er hovedbeskjeftelsen, så holder jeg mye lederkurs og ledercoaching, og så har jeg personlig utviklingsprogrammer.
Og i de personlige utviklingsprogrammene så ber jeg alle som har blitt med for å finne sitt hverdagsmot om å gjøre det samme. Og når jeg spør dem, er du modig? Så sier de nei, det er derfor jeg er her. Og så ber jeg dem om å gå gjennom livet og finne historier hvor de har vært. Og da kommer de tilbake alle sammen med historier og med litt høyere hevet hodet og føler at ja, men jeg har jo vært modig gjennom livet mitt.
Så jeg tror vi alle sammen har vært modige, men vi reflekterer ikke ordet, vi bruker ikke det ordet, vi karakteriserer oss ikke med det ordet. Og jeg tenker at det kan være litt kjekt å gjøre det, at vi kan begynne å si at jeg er modig, og jeg har vært modig, og har jeg vært det en gang, så kan jeg være det fremover i tid også. Så la historikken hjelpe deg på veien inn i fremtiden. Hvis alle er modige, så er ingen modig. For det er jo det som er standarden. Men alle har gjort modige ting, ikke sant? Ja.
Og hva får man igjen for å reflektere over det og ved mot? Altså du sier det var ganske sunt å gjøre det. Hvilken verdi vil det gi? Jo, hele poenget er jo de fleste i hvert fall som er, la oss si at du tar utgangspunkt hvor du er i dag, så har jo alle og veldig mange lyst til å gjøre noe, til å starte for seg selv, har en eller annen indre ønske om det, men så tør de ikke.
Eller de har et ønske om å løse en konflikt med en familiemedlem, de har ønske om å gjøre ting som de kjenner på frykt, eller de vet ikke hvordan de skal komme dit, tror ikke de har det i seg som skal til. Og det er da vi går tilbake i historien og beviser for oss selv at ja, men jeg har jo faktisk vært modig før. Det skal bygge opp en eller annen gjennom selvfølelsen og selvtillit.
For når jeg skal hjelpe folk for å finne mot, så er jo et av virkemidlene å gjøre noe med selvfølelsen til en person og selvtilliten.
Det er jo ofte mangel på selvtillit og tro på seg selv som holder folk tilbake fra å starte som grunner, fordi de tror ikke at de rett og slett har det som skal til. At de ikke har kompetansen, de har ikke driven, de har ikke pengene, de har ikke... Så historikken skal på mange måter hjelpe deg inn i fremtiden ved å bygge selvfølelsen og selvtilliten. Ja, jeg har faktisk lykkes før, og jeg har vært modig før, jeg har det i meg. Jeg har klart det før. Ja.
Ja, er det mange, ok interessant, det er mangel på selvtillit, er det noe som går igjen? Ja, og ikke minst selvfølelse, troen på seg selv, kombinasjonen, altså jeg synes jo, jeg vet ikke hvor mye du er kjent med dette, det er jo Mia Tørenblom som kanskje har satt mest ord på det, forskjellen på selvfølelse og selvtillit.
at selvtillit det får du når du presterer bra, og selvfølelse, det er noe du har uavhengig av dine prestasjoner. Og vi lever jo i et prestasjonssamfunn, og så når man ikke klarer å skille på disse tingene, og alt blir rett, så når du presterer dårlig, så går både selvfølelse og selvtillit ned, bare ramler ned. Når du presterer bra, så går begge deler opp. Men hvis du klarer å skille de to, og si at
at jeg er jo et verdifullt menneske uavhengig om jeg presterer bra eller dårlig, så kan du ha selvfølelsen i orden, men selvtilliten den vil nok alltid gå opp og ned, fordi vi møter jo motgang og motstand og vi tryner og det er jo en del av både å være gründer og å være menneske. Så å jobbe med å skille de to, og så jobbe med å styrke selvfølelsen og også da selvtilliten gjennom prestasjoner. Hvordan styrker man selvfølelsen?
Selvfølelsen er veldig mye rundt selvsnakk, også gjennom prestasjoner, men begynne å se sin egen verdi. At man er et godt menneske, at man bryr seg om andre, at man er omsorgsfull, at du kan være klok, at ...
Du er en troverdig person. Og selvfølelsen kommer mye av at du lever i tråd med verdiene dine, så det å tydelgjøre hva du har av verdier og forsøke å leve i tråd med det, vil gjøre noe med din egen selvfølelse. Dette synes jeg er veldig interessant, og jeg liker at du bruker ordet prestasjoner og ikke resultater. For det er en distinsjon der. Veldig. Selvtillit, kan man si at det er knyttet til resultater.
Altså at du oppnådde noe som gir deg en... Resultater fyller jo på selvtillitskonto, utenfor sånn. Mens prestasjoner, som ikke nødvendigvis fører til et riktig resultat, men at du faktisk har lagt inn efforten og gjort
Det styrker selvfølelsen. Det kan bidra veldig positivt til selvfølelsen din. Hva andre ting kan styrke selvfølelsen din? Rett og slett hvis du har tydelige verdier og lever etter de, for eksempel. Det er jo så veldig krevende. Er det komplisert og vanskelig, eller er det egentlig veldig enkelt?
Du må ha verdiene dine på plass. Når du jobber med folk, må det kanskje begynne der? Ja, det er et av de startområdene for alle jeg jobber med. Det er å tydeløre verdiene sine. Hva er dine verdier? Jeg pleier å dele opp i to typer verdier.
Det er det jeg kaller ryggmarksverdier. Det er verdien du har med deg fra oppveksten, gjennom familie og så videre. Og så har jeg det jeg kaller framtidsverdier. For la oss nå si det sånn at, jeg bruker et eksempel selv. En person som jeg beundrer mye, det er en som heter Marco El Safadi. Han er en fantastisk raus person. Han ser andre mennesker og er veldig omsorgsfull. Og jeg føler selv at
Jeg har ikke vært god nok på det. Det har kanskje ikke vært en veldig tydelig sterk verdi hos meg,
Så det har jeg definert som en framtidsverdi. Skal jeg nå det jeg ønsker, så vil det være en verdi for meg som jeg er veldig opptatt av å leve etter fremover. Forsøk å være mye rausere enn det jeg har vært tidligere. Mens de verdiene jeg har, ryggmarksverdier som jeg har med historisk hjemmefra, det er å være ærlig, det er å være snill, det er å jobbe hardt,
og troverdig, for eksempel. Og disse verdiene har jeg jobbet mye med, så det er veldig tydelig for meg. Men det er det ene, og det neste er, hva betyr det i praksis? Det er ikke nok å si at ærlighet er min viktigste verdi, men hva betyr det i praksis? Hva betyr det for familien min? Hva betyr det for mine medarbeidere? Og det å kunne dele med dem og fortelle at ærlighet er min viktigste verdi, det betyr, hvis du lyver for meg, så mister vi all tillit til
Og det er veldig vanskelig å få den tilbake. Så gjør du noe galt, så kom til meg og fortell det. Da vil jeg aldri få kjeft. Sånn sa jeg til barna, for eksempel. Men hvis du skyver rundt trepper, skyller på andre og så videre, så er det helvete løs. Så det er noe med å få disse tydelige verdiene og leve opp til dem. Og ærlighet er min viktigste verdi, men det er nesten sånn at jeg sier det å være kjent
Men 100% ærlig er jo nesten en umulig oppgave, så jeg vil heller si at det er en visjonsverdi. Men det å ha disse tydelige verdiene er veldig viktig i forhold til å vite hvem du er, hva du står for og hvor dine grenser er og så videre. Når du sier ærlig, er det noen som vil si at det ikke er en verdi for dem?
Det er mange som ikke bruker det som verdi og som setter det øverst. Det er mange som ikke setter det opp og sier det intuitivt, men alle påstår og mener at de er ærlige på et eller annet nivå. Det er det. Men jeg har faktisk opplevd mange som har sagt at det er ikke en viktig verdi, det er ikke en som jeg setter høyest. Hvordan finner man sine egne verdier?
Det er veldig morsomt. Der har jeg gjort noen eksperimenter gjennom prosessen. For når jeg startet med lederutvikling og personlig utviklingsprogrammer, så ba jeg folk om å kikke på en liste med masse verdier og plukke ut. Og det synes de var veldig vanskelig. For det er som du sier, hvem er det som ikke er enig at ærlighet er en viktig verdi på en eller annen måte. Så veldig mange kom tilbake og syntes det var vanskelig. Og det jeg har bedt alle sammen om å gjøre, det er å gå tilbake
Og så tenker jeg, hva er det som gjør dem dritforbanna? Altså, hva er det som gjør at de eksploderer? Fordi når det er noe som får fram så sterke følelser i dem, så tråkler det på noe som er viktig for dem og deres verdier. Det er morsomt, ja. Og det er faktisk, og hva er det som gjør deg skuffet helt inn til beinene, ikke sant?
Så jeg har et eksempel. Jeg synes det var koselig å gå ut på søndagsmorgen og lage frokost til familien. Og da gjorde jeg meg litt ekstra flid. Jeg la på duk, og tok servolaten ut av pakningen, i stedet for å bare stenge det på bordet. Tente stearinlys, servietter, kokte egg eller speil, egg og bacon. Og så ropte jeg på familien. Og når de kom, det husker jeg en gang da min
Min kone kom, og så går hun inn og kikker på kjøkkenbordet, og så sier hun «Du har ikke kokt te?»
Og da bare kjente jeg det begynte å koke i meg, fordi jeg hadde gjort det som en innsats for å gjøre det hyggelig. Og da har jeg innsett at for meg, det føltes litt sånn urettferdig og litt sånn uttaknemmelig, og da har jeg innsett at det er viktig for meg. Rettferdighet og takknemmelighet er kjempeviktig. Jeg tenkte på at når du sa det nå, ting som gjør meg forbanna, så tenkte jeg hva er det som gjør meg skikkelig forbanna? Jo, det er urettferdighet. Ja.
Så det har på en måte da, har jeg da tydeliggjort at det er min, en viktig verdi i meg. Så jeg også blir forbannet når jeg ser urettferdighet. Og
Og da ser du jo så mange som blir behandlet dårlig i samfunnet, og nå er det jo nettopp 50 år siden homofili ble tillatt, og ser fortsatt hvordan personer med annen legning blir undertrykket, og du ser de andre land, og det er jo så mye som gjør meg skikkelig rasen inni meg.
Men på den måten så vet jeg også at da er det noe som betyr noe for meg, og det vil jeg kjempe for. Du nevnte ryggmarksverdier, og så samtidsverdier. Du nevner mark.
og Elsa Fadi, han tidligere basketballspiller. Ja, riktig. Og vinner av mesternes mest. Ja, det stemmer. Hvorfor velger du den verdien? Hvor tror du det kommer fra? En av grunnene mine er jo at jeg jobber med mennesker.
og jeg kommer fra jeg har en veldig kjærlig familie og så videre, men jeg har vært jeg startet nok min karriere med å være veldig selvsentrert jeg vil opp og frem jeg har et stort eksponeringsbehov det har jeg alltid hatt, jeg liker å stå på scenen jeg elsker å stå på scenen og jeg liker å prate
Og jeg har vel innsett at jeg har en væremåte, eller har hatt en væremåte, som har vært litt sånn «se på meg». Og det har jeg også fått tilbakemelding på, at det kan være positivt i noen settinger, eller i de fleste settinger, men det kan også tråkke over streken. Og den tilbakemeldingen får du ofte fra de nærmeste dine, hvor de sier at «du bare overkjører andre, du ser dem ikke», og så videre.
Når jeg da skal lykkes med det jeg gjør nå, og så har jeg da forbilder som jeg ser er fantastisk dyktige, så ser jeg at de har noen kvaliteter som jeg innser at det er viktig for meg. Skal jeg både utvikle meg som menneske, skal jeg nå mine mål, skal jeg tørre å tråkke gjennom de fryktene jeg har, så er det viktig for meg. Så det å være raus og omsorgsfull overfor andre mennesker, det er viktig.
Prate litt mindre, lytte mer. Kjempeviktig for meg for at jeg skal komme dit jeg ønsker på min videre reise. Og da er Marco Elsen Fadi et eksempel. Han og jeg gikk sammen på Torgata en gang, og går du gjennom Torgata så tar det fem minutter å gå fra den ene. Og vi gikk gjennom den gata, og det tok over en halvtime sammen med han, fordi han hilste på folk, og folk kom bort til han og det.
Og du så måten han møtte folk, det var helt fantastisk. En strålende mann som har egenskaper som jeg gjerne ønsker å kopiere, eller copy with pride. Ja, ikke sant. Du nevnte i sted at du var modig. Og er det lettere å være modig når du jobber med å være modig?
Jeg tror definitivt at bevissthet er viktig her. Bevissthet rundt frykt. Når jeg hadde foredrag om å være modig, så snakket jeg mye om frykt. Og hensikt med det, det er å bevisstgjøre folk om hva slags type frykter det er som holder oss tilbake.
For det er litt sånn, når du først forstår hvilke frykter som holder deg tilbake, så er det lettere å gjøre noe med dem. Hvis det eneste du føler er bare en svær fryktboble uten at du klarer å disikere og dele opp og forstå frykten, så er det veldig vanskelig å tråkke gjennom den og gjøre noe med den. Å bruke konkrete teknikker. Og
Og jeg mener det finnes tre forskjellige nivåer på frykt. Det er det vi kaller overflate frykter, det er de vi snakker om. Frykten for å holde en tale, frykten for å si nei, frykten for å gjøre høydeskrekk. Alle disse fryktene, det er overflate frykter. Og så under det så har vi det jeg kaller underliggende psykologiske frykter, det er fem. Og det er frykten for å bli avvist. At du blir utstøtt fra det gode selskapet, at folk vil ha deg, ikke sant?
ikke være elsket. Disse fryktene har vi fra steinalderen. Det var ensbetydende med døden og å bli skjøvet ut fra en sosial lag. Så det er den, og så er det frykten for å bli avslørt, at du ikke er god nok.
Og den kjenner jo alle på som har kompetanse og gir endringsprosesser hvis du er ekspert på et område og plutselig så må du lære deg en ny teknologi. Senest i går så holdt jeg foredrag for en organisasjon som hadde byttet regnskapssystemer. De hadde gått fra Excel-basert system over til helt nytt. Og det er jo totalt frykt i organisasjonen og utfordringer og så videre.
Og da er jo disse som var eksperter på Excel, plutselig så var de ikke eksperter lenger, da mister de denne, blir avslørt. Det tredje er frykten for å bli latterlig gjort og ledd av, og derfor så sier jo ikke folk, tar ikke ord i forsamlinger, fordi de er redde for at det de skal si blir latterlig gjort. Fjerde er å miste noe du allerede har. Jo mer du har, jo mister du. Og det siste er frykten for det ukjente, det vi ikke forstår. Det er derfor verden polariseres basert på den frykten.
Vi forstår ikke folk med annen hudfarge, annen legning, annen religion. Og det vi gjør da, vi skyver oss fra dem i stedet for å gjøre det jeg sier vi burde gjøre, nemlig være nysgjerrig. Alt vi ikke forstår, må vi jo være nysgjerrig på. Det er jo sånn vi kan bygge bro, men det vi heller gjør, vi trekker oss tilbake og skyver oss unna. Så dette er de fem underliggende psykologiske fryktene. Og når vi forstår dem, så har jeg verktøy for hvordan du kan møte de forskjellige. Og så har vi det siste nivået, som ...
egentlig er paraplyen, eller boblen rundt alt dette, og det er hvor vi har disse fryktene fra, det er jo gjennom oppveksten.
Foreldrene våre og foresatte, de sa jo når du gikk ut og skulle leke, eller når du skulle på skolen, eller du skulle sykle, så sa de, hva sa de forresten? Når du gikk ut døren? Du må være forsiktig. Ja, ikke sant? Vær forsiktig. Vi har blitt indoktrinert med det uttrykket, for vi var bittesmå. Hver dag vi går ut døren, for vi er bittesmå, selv nå, foreldrene mine sier jo det når jeg setter meg i bilen og skal kjøre, vær forsiktig. Og det de egentlig sier da, at verden er farlig, og du er ikke i stand til å takle det.
det er jo det de egentlig sier, men det de egentlig gjør er jo å provisere sin frykt over på oss. De er redde for at de ikke klarer å takle hvis vi blir skadd, hvis det skjer oss noe. Så alle frykters mor, som jeg kaller det, det er frykten for at vi ikke klarer å takle det livet kaster imot oss. Altså frykten for misslykkes? Frykten for ikke klarer å takle. Ja, og du kan jo på en måte si misslykkes, men jeg bruker ordet takle det livet kaster imot oss. La oss si at
Det er frykten for at du ikke klarer å takle å bli avvist. Derfor så går du ikke bort til jenta som du er begeistret for. Ja, riktig. Det er meta-frykten, måtte jeg. En frykt for en frykt. Frykten for at du ikke klarer å takle og bli avslørt at du ikke er god nok. Frykten for at du ikke klarer å takle og miste noe hvis du går til sjefen din og sier at du driver med hersketeknikker og sjefen blir sint og du kanskje får ødelegge relasjonen. Frykten for å bli latterlig gjort derfor tar du ikke ordet. Frykten for å...
møte mennesker som har en annen legning enn deg fordi du ikke vet hvordan du skal håndtere det. Så den frykten for å ikke takle det verden kaster imot deg, og det er der kjernen ligger. Vi må trosse gjennom den frykten
og tro at vi klarer å takle alt livet kaster mot oss. Og det er det jeg forsøker å fortelle de som jeg coacher, det er at hvis du tenker at jeg takler alt, og det er derfor jeg vil at du skal gå gjennom disse historiene du har gjort gjennom livet ditt, hvor du har møtt motgang, hvor du har trosset det, hvor du har vært modig og kommet dette opp, så har du historikken på din side.
Ja, det at du sitter foran deg betyr at du har klart å komme til. Nettopp, gjennom alle gangene, og det er da jeg sier, da har du vist at du klarer å takle det. Så tenk deg hvis du kan gå gjennom livet og si at, og det er jo selvfølelsen din da, og selvtilliten, at uansett hva livet kaster imot meg, så vil jeg takle det. Og da jeg i fjor sommer trynet på sykkel i Hemsedal, stupte og brakk fire ryggvirveler.
Det var ekstremt vondt. Og da jeg lå i den sykepillen og ble hentet fra fjellet, så sa jeg til meg selv, vet du hva? Dette takler du, Sønder. Du har taklet så mye før. Dette takler du. Og bare det å ha den der at jeg takler alt som livet kaster imot meg, det gjør noe med selvtilliten og selvfølelsen og gjør at du tør å være modig da.
Alle har jo, eller jeg tror det, alle har en slags indre stemme. Du har jo dine ubevisste tanker som tenker uavhengig av deg selv, og så har du den bevisstheten som ser hva du tenker. Ofte så kan den stemmen ikke være så snill mot deg. Den kan fortelle deg at dette takler du ikke, dette går til helvete. Styggen på ryggen kaller jeg den stemmen. Det synes jeg er et utrolig godt uttrykk forresten. Ja.
Du har kanskje ikke den styggen på ryggen lenger? Jo, jo. Har du det? Ja, jeg har det. I likhet med alle andre så har jeg den styggen på ryggen.
Jeg ser veldig ofte at vi sammenligner oss, og så ser du noen av, for mitt tilfelle, andre foredragsholdere som lykkes enda mer, føler jeg, eller som blir invitert til en enda større konferanse enn det jeg gjør, eller får et oppdrag som jeg ønsket, personer som jeg beundrer, og samtidig sier styggen på ryggen at de er flinkere enn deg. Du er ikke god nok. Og det er jo den ...
det er jo den som på mange måter spiller inn på denne frykten for å bli avslørt. At du er ikke god nok, du er ikke verdig nok, du er ikke flink nok. Og da har jeg, da sier jeg til mine kunder og til de jeg coacher, at du må lage deg en motstemme. En bevisst motstemme. Fordi at den styggen på ryggen, denne underbevisstheten som snakket du om, den har jo fritt spillerom veldig ofte. Og gjerne når du legger deg ned om kvelden, så ligger du og kverner og får ikke sove og så videre.
Så du må lage en motstemme. Et alter ego, eller jeg kaller det stjernehjernen, en stjernehjernen som kan være motstemme. Og for meg så er det Mr. Modi. Marit Bjørgen, hun hadde en tiger.
Så når styggen på ryggen sa til henne at nå orker du ikke mer, og de andre kommer og tar deg, så dro hun fram, ja, men du er jo en tiger. Så hun dro fram tigerbildet. Så samme som Clark Kent har Superman, og Peter Parker har edderkoppen, så har jeg mistet modig. Og jeg har flere av mine, altså, alle mine kursdeltagere, de må lage sin egen stjernehjernen. Og mange kvinner bruker pippi, ikke sant? En kunde jeg hadde, en dame, fantastisk flott dame, hun
Hadde ikke tur til å gå på date. På fire år har hun vært skilt, og hadde ikke tur til å gå på date. Så hun kansalerte datere en halvtime før, eller noe sånn. Fordi den styggen på ryggen sa til henne at hun var kanskje ikke verdig, var ikke pen nok, var ikke vakker nok, fortjente ikke, og så videre. Så hun lagde seg en egen stemme, stjernegjern som jeg synes er så morsom å fortelle om. Så en dag sendte hun en melding ut på gruppa som vi var sammen med, og så sier hun
nå skal jeg på date i dag, jeg har lovt at jeg skal på date igjen i måneden, og nå var det 28. januar, nå må jeg på date, så jeg skal på date i dag. Men jeg er så redd. Det er utrolig at det går an å være så redd. Jeg vil heller egentlig dø enn å gå på date, men jeg har lovt dette her, så nå går jeg. Og så sa hun det som var i kjernen.
Fordi jeg er, også stjernehjernen, en ustoppelig badass. Så det hadde hun laget som sin stjernehjernen, så når den styggen på ryggen snakket, så var det stjernehjernen hennes var en ustoppelig badass.
Og den snakket det ned og gjorde at hun turte å gå. Hun forsvant fra Facebook-gruppen, og så fem timer senere, tror jeg det var, så kom hun tilbake og sa «Jeg gikk!» Og det var helt fantastisk, og det var så koselig. Men jeg er jo en ustoppelig badass. Og 17 dager senere, 15. januar, så fikk jeg en melding fra henne, og da hadde hun vært på fem dater innen da. Så der, ja. Nettopp. Hahaha.
Jeg synes dette er veldig morsomt og inspirerende. Samtidig tenker jeg at hardcore businessfolk, kjøper de dette her? Kjøper de styggen på ryggen? Er de med på det? Eller har de? Eller... Jeg bare...
Jeg vet ikke hvordan jeg skal stille spørsmålet, men det er noe med sånn, jeg mener at dette her er jo grunnleggende, ikke sant? Man må forstå at det er grunnleggende. Samtidig så fremstår det litt sånn, for en sånn typisk businessperson, så fremstår det litt sånn, ikke fjollete, men litt sånn flåsete. Ja, ja.
Veldig interessant. Jeg har jo mange forskjellige typer kunder som jeg coacher. Min erfaring er at de som kjører på, de driter i dette her. Det er jo de som står fast, som føler at det er nyttig. Jeg husker jeg skulle holde foredrag en gang for en stor gruppe blant Norges mest kjente advokater.
Og da var jeg kjemperedd. Og så snakket jeg med en av mine fordragskollegaer, og så sa han til meg, husk, de er mennesker de også.
Så bak fasaden, bak advokattitelen, så er det vanlige mennesker. Og de sliter også med både selvtillit og utfordringer og så videre. Så kjør på. Og jeg kjørte på, og det ble veldig, veldig hyggelig. Og det tenker jeg at alle disse hardcore businessfolk som du snakker om nå, det er nok fasadet.
som gjør at de er hardcore businessfolk, og de leter etter verktøy. Så kan du stille spørsmål om akkurat mitt verktøy er det som treffer dem, eller andres verktøy.
Vi ser jo noen som kjører litt krigermentalitet og den byten, kan appellere til noen, og så videre. Så det er litt hvilke typer verktøy man bruker for, men det er de samme mekanismene og samme utfordringene som de har, som alle andre. Ja, for det skumle her, altså, det handler jo om, altså, ingenting er mer hardcore enn frykt.
Ikke sant? Nei, den kjenner jo vi alle på. Ja, nettopp. Og det handler jo om å trosse og møte sin frykt. Og så handler det også om å være tørre å være sårbar og ærlig med seg selv. Og se på seg selv med ærlige øynene uten å se vekk. For meg så høres det veldig vanskelig ut da. Det er veldig vanskelig. Og
Jeg er veldig opptatt av sårbarhet, og jeg har vel forsøkt gjennom boken min blant annet å synliggjøre sårbarhet. Når jeg står på scenen og holder foredrag, så er det ikke nok å snakke om sårbarhet, men når jeg står på scenen, så forteller jeg historier som viser min sårbarhet. Jeg forteller at jeg trynet som leder, skikkelig som leder, og var ekstremt langt nede som salgsdirektør i Nidar.
Så dette med å gjøre seg sårbar, det mener jeg er ekstremt viktig i mange relasjoner. Det er en veldig viktig måte å bygge tillit på. Jeg vet ikke hvor mange som er veldig imponerte over bestsevissere og perfeksjonister, men det er veldig sjelden at vi beundrer dem mer.
og får tillit. Vi liker folk som er like oss selv, og vi alle kjenner på en usikkerhet.
Men vi mennesker er litt forskjellige, og dette er litt kjønnsdelt. Det kvinner føler mest sårbarhet og skam knyttet til, det er å bli skjøvet ut av det sosiale, altså å bli avvist. Det er det verste kvinner, det de føler mest skam og sårbarhet knyttet til. Det menn føler mest sårbarhet knyttet til, det er å fremstå som svak. Ja.
Og det har fått veldig, veldig tøffe konsekvenser for verden. Fordi helt fra tidens mål har jo menn ledet verden. Og det å gjøre feil og det å vise svakhet, det har jo vært negativt. Det er jo ingen som har hyllet det. Så derfor har du jo organisasjoner hvor du har toppledere i dag som slår ned på svakhet, gjør du feil så blir du sparket og så videre.
Og derfor synes jeg det er kjempepositivt at enda flere kvinner kommer opp og frem som ikke har den samme, altså de tør å vise mer sårbarhet. Og jeg tenker at det modigste, altså hvis det menn føler mest sårbarhet og skam knyttet til, er å fremstå som svak og vise sårbarhet, da må jo det være det modigste de kan gjøre. Å vise sårbarhet. Og gjør du det, så bygger du tillit. Jeg regner med at det ...
Nå vet ikke jeg om du drikker alkohol, men veldig mange av når mannfolk knytter bånd, og du knytter spesielt de nærmeste vennene sine, så har det ofte skjedd når man har drukket ditt alkohol, og de begynner å åpne seg opp og vise sårbarhet.
Jeg oppfordrer ikke folk til å drikke for å gjøre det, men det er jo på den måten man bygger relasjoner. For da har du tur til å vise deg bak fasaden din. Ja, da kan jeg stole på deg. Men hvis ikke du tør å åpne opp, ja, da vet du ikke hva det er som er bak der, og da tør du heller ikke å åpne deg og gi hjertet ditt hendene til andre mennesker. Så sårbarhet er et ekstremt viktig lim
Og Brené Brown sier vel at det er sårbarhet, det er det viktigste definisjonen på mot, tror jeg. Ja, for da er det egentlig det det handler om. Det å tørre å være sårbar. Ja, du bruker jo uttrykket tørre å være sårbar. Ergo er det å være modig. Med de du jobber med, i hvilken grad er det et punkt man jobber med?
Sårbarhet? Ja, det er alltid. Det er kjempeviktig. Veldig viktig at de kommer ut og tør å vise sin sårbarhet. Hvordan går man fra å være redd for å fremstå som svak til å tørre å være sårbar? Det er blant annet gjennom verdier.
verdiene dine, gjennom trosystemene dine. Altså, hva tror du på? Hvilke holdninger du har? Så du er nødt til å... Hvis ikke du står støtt i deg selv, så er det veldig vanskelig å vise sårbarhet. Hvis ikke du...
Er så trygg i deg selv at, for dette er med å takle alt, ikke sant? Jeg takler hvis du blir sint med meg. Jeg takler hvis du blir negativ til meg. For det er ikke nødvendigvis hvis du tør at du åpner deg, at de du møter vil ta deg imot med åpne armer. I de fleste tilfeller så gjør man det. Men det kan være at du ikke møter folk som er åpne for det. Og da må du være sterk nok til å kunne stå i det, da.
Så veien er gjennom å finne en trygghet og bygge selvfølelse og så videre, for å kunne tørre å gjøre seg sårbar. Men så er det også å gjøre det. Du får en positiv erfaring med det. De aller fleste får en positiv erfaring med å tørre å vise sin sårbarhet. Jeg har hatt noen... Min opplevelse av dette her var første gangen, det var hvor det var satt i en bevisst...
struktureret kontekst, det var når jeg var gjennom lederskapseneminar på Befallsgården, eller Helvetesuka, som det føltes som. Da var det noe utrolig slitende, jobbet ikke sålt på mange dager og sånn, så fikk vi en oppgave hvor vi skulle sitte rundt bordet og fortelle noe til andre som vi aldri hadde fortalt andre før.
Da kom sårbare historier opp, og det bygget en connection mellom oss. Vi gjorde det samme en gang i et sosialt lag på slutten av et middag vi skulle egentlig gå, og så sier verten, kan ikke vi før vi går ta en liten runde og fortelle noe til andre som vi ikke har gjort før?
Jeg tror klokka var 12, og da var det ingen som gikk før klokka fire på natten. Og det kom disse sårebare historiene, og det endret jo, det var en av de som var der som jeg hadde et bilde av, og det endret totalt mitt bilde av vedkommende når han fortalte sin historie, som han ikke hadde fortalt til noen før. Så det bygger enorme broer ved å gjøre det, men det krever mot, og
anbefaler ikke at man skal drikke seg til det, men jeg tenker kanskje å gjøre noe med selvtilliten din gjennom å bygge verdier, og selvfølelse gjennom å jobbe med verdien din. Det er interessant det der, og jeg tenker på hvorfor det skjer, hvorfor bygger man tillit da? Er det fordi at man viser menneskelighet som man kan identifisere seg med? Vi alle har sider ved oss selv som
vi er redde for å vise, fordi omverden kan slå ned på det. Vi tror at det vil ødelegge for oss på en eller annen måte. For vår karrieremulighet, så holder vi ting skjult, men vi har alle et behov for å kunne dele det med noen. Så man er redde for de negative konsekvensene ved det.
Men det som er at du har hemmeligheter, du har siden ved deg selv som ikke du deler til andre. Jeg har det. Vi alle har det. Og hvis jeg deler noe med deg, så får du lyst til å dele med meg. Og på den måten så kjenner vi noe som andre ikke kjenner, og så knytter vi etter hans usynlige bond. Jeg husker Kjellvang Bonnevik gikk ut og sa at han
Det hadde vært psykiske lidelser. Jeg husker jeg ble møtt med litt sånn latterliggjøring. Jeg husker det. Er det litt det man er redd for? Altså at man møter det? Så det betyr jo at det eksisterer jo der. Den latterliggjøringen eksisterer jo der. Man må jo egentlig forberede seg. Du sa at det ofte har positive konsekvenser.
Men ofte så har det jo litt sånne negative konsekvenser der og da. Ja, altså den enkleste måten å visualisere det på er jo de som kommer ut av skapet med en anleggning enn det som er gjennomsnittet. Der vet jo ikke reaksjonen.
Men vi vet jo ikke reaksjonen på hvordan familien vil reagere, og jeg har både familiemedlemmer og venner som har kommet ut av skapet og blitt møtt med ekstremt negative reaksjoner av sine aller nærmeste.
Så den frykten eksisterer. Og da tenker jeg jo at da er det jo ekstremt viktig å kunne gjort noe med selvfølelsen og selvtilliten og sine egne verdier og sine egne trosystemer og jobbet med det før du går ut. Slik at blir du møtt med negative, får negative reaksjoner, så står du likevel støtt og sterkt i deg selv. Så det er noe med, men hvis du er veldig kjør og deler sårbarhet,
og blir møtt med kritikk, så kan man jo gå mer til grunne. Ja, og så tenker jeg også at de som kommer med den kritikken, det er ofte priorisering fra deres del. At de ser seg selv i det og latterliggjør det. Det er deres egen styggen på ryggen som snakker mot den som
eventuelt står frem da. Men ja, nei, og så er det jo, folk kjenner jo på skam, masse skam, men det er ofte interessant hvordan dette med det eksterne, alt eksterne og det interne, hvor støtt, du snakker om hvor støtt man står i ting, og det begynner med bevissthet. Det er sånn, bevissthet er første steg. Men det er noe med å, altså, jeg hørte på boka di, jeg ble inspirert, og så
Og så bare kommer hverdagen. Ja. Så hvordan går fra det å kanskje begynne å forstå noe, og synes det er interessant, til at du faktisk gjennomfører det? At du faktisk beveger deg i en positiv retning? Jeg vet det på det. Veldig mange flere som har lest boka di, enn som har faktisk gjort de tingene du snakker om i boka. Ja, ja.
men som skulle ønske at jeg hadde gjort det, kanskje. Så et svar er jo selvfølgelig å bruke deg som coach, men hva gjør man? Hvordan blir man bedre?
Det er både så enkelt og så vanskelig som at du er nødt til å bestemme deg for at du ønsker å gjøre noe med det, og så må du sette deg et mål hva du ønsker å oppnå, og så må du lage deg en plan for hvordan du skal komme deg dit.
Det er som med alt annet, rett og slett. Det er jo en av grunnene til at når jeg holder foredrag så inspirerer jeg folk og folk går ut fra, og det er litt sånn hallelujah-stemning og du ser det gjør noe med relasjonene med de som sitter i salen. Fordi de får kjenne på ubehag
Og så får de kjenne på glede, og så ler de sammen, og så får de refleksjoner. Og så går de derfra, og så er de, og så kommer de tilbake, og så gjør de kanskje noen av disse tingene en uke eller to, og så er det over. Og da er jeg heldig. Da er jeg en av de heldige som faktisk har fått de til å gjøre noe og tenke annerledes i løpet av noen uker. Ja.
Men det er jo først når de setter ting i system og en prosess i organisasjoner at du kan få en endring over tid.
Så å gå på et ledekurs bare en dag og tilbake, da blir du jo organisasjonsterrorist når du kommer og har masse ideer, og de andre lurer på, har du vært på kurs? Ikke sant? Det er jo sånn det er. Og så nyfrelst. Og så er det slutt. Derfor skal du endre deg, så må du jobbes med over tid, uansett hva du ønsker å endre deg. Og noen sier at skal du endre vane, for det dreier seg jo til slutt om vane, dette her. Og
Og da er det 20-60 dager, sier man, avhengig av kompleksitet og hva slags menneske og hva det er du ønsker å gjøre noe med. Men du må jobbe med det. Og jeg synes det er veldig interessant hvis, bare ta et eksempel, de som ønsker å gå ned i vekt da. Første januar så skal de begynne å gå ned i vekt, og så har de sagt at jeg skal gå ned 15 kilo innen sommeren.
Og så begynner de å kanskje lage vektgraf og går og veier seg hver dag for å se hvordan det går. Og så går den vekten nedover, og så mister de motivasjonen, og dette synes de ikke var så gøy og hele greiene. For de får ikke noe belønning da. Belønningen er jo ikke noe sånn at du begynner å gå opp igjen på grafen, jeg har kjent på det selv. Og det er lenge til sommeren og 15 kilo, så slutter man.
Så fokuset, hvis du skal endre noe, så må du gi deg belønninger hver dag. Så i stedet for, som du sier, å fokusere på resultatet, som vi snakket om litt i sted, så må du fokusere på oppgavene. Så hvis du da sier at jeg skal spise sunt måltid hver dag, jeg skal trene hver dag, og så kan du få belønning hver gang du har gjort det, skal du tikke av, og da får du endret vane når du har gått disse x antall dagene eller måneder.
Så jeg tenker, skal du også gjøre noe med selvfølelsen din, gjøre noe med selvtilliten, så må man lage oppgaver hver dag fremover, som en liten ting må jeg utføre meg selv. En liten ting for å kjenne på at det å utføre vante tanker, vaner som du har, det vil til slutt medføre at du både bygger mot og
og du får kjenne på det. Det er interessant, og tilbake til det spørsmålet jeg hadde i sted, om dette med lyst. Du nevnte at du må ha lyst til å gjøre det, ikke sant? Og så stiller jeg spørsmålet, hva definerer lysten din? Altså, hvordan får du lysten din? Og den kan enten være ytremotivert eller innremotivert. Det å sette seg et mål om å gå ned 15 kilo i vekt,
Man må jo ikke stille seg spørsmål, hvorfor ønsker du det? Selvfølgelig. Og ofte, jeg har null, det er ikke noe pall på dette her i det hele tatt, men jeg vil tro at ofte så vil folk gå ned i vekt for å se bedre ut på stranda. For eksempel, ja. Og da er det et
Er det en god lyst? Er det en sterk nok lyst? Fordi den er jo yttermotivert, så kan man diskutere om det er yttre eller indre, men vil ikke de i stor grad feile? Dette her er det jo mange, mange diskusjoner rundt hva som er riktig motivasjon og ikke.
Forskerne sier at indre motivasjon gir størst suksessgrad. Men det er flere som har andre teorier som sier at det er drit i hva som er motivasjonen så lenge det fungerer.
Og det er jo noen som er drevet av penger, og som virkelig lykkes, hvor pengene virkelig liksom... Ja, altså, de har lyst til å bli rike, og de har lyst til å tjene masse penger, og det er drivkraften, og de klarer det. Så det...
Jeg tenker at det viktigste er at motivasjonen fungerer for deg, om den er indremotivert eller yttermotivert. Men det må være din motivasjon, og den må virkelig dra deg i den retningen. Det jeg innser nå ved å snakke med deg er at
Du må egentlig bare, hvem som helst kan oppnå hvilket mål, har man en motivasjon og en prosess for å nå det målet. Ja, sånn. Og så er spørsmålet, det jeg var litt mer inn på, er det riktig målet, som er en annen diskusjon. Ja, la oss si du driver seg penger da.
Jeg vil jo si at du vil tape livet, du vil vinne pengene, men du vil tape livet. Det kan hende. Det er min mening, det er ikke sikkert alle mener det. Men fordi jeg mener at mening med livet er ikke penger. Mening med livet er jo menneskelig sammen, det er å leve. Men noen andre kan mene det motsatte, og så vil jeg si at de har skjønt det feil. Men det er en forskjell på det å være lykkelig, og det å nå mål.
Stor forskjell. Men jeg vil jo kanskje hevde at du er litt enig med meg i at det målet du skal oppnå bør også gi deg lykke. Ja,
Vet du hva, jeg er jo helt enig, jeg er jo veldig opptatt av dette med lykke, og jeg tror at det er helt umulig å være, eller jeg overviser meg at det er helt umulig å gå rundt og være en lykke du selv lever, så jeg har jo laget uttrykket lykkeblikk, altså øyeblikk av lykke, at vi må strebe etter det. Så det er jeg veldig opptatt av, at vi skal strebe etter lykke eller øyeblikk av lykke.
Og hva som gir det, det er ikke nødvendigvis det samme som å nå mål. For vi ser jo at folk som har blitt kjemperike kan gå rundt og være dypt ulykkelig i livene sine. De har nådd målene, og så videre. Så det er to litt forskjellige diskusjoner. Fordi all forskning viser at de menneskene som er lykkeligste i verden, det dreier seg om relasjoner med andre mennesker. Gode relasjoner med andre mennesker, det er det forskningen viser at gjør folk mest lykkelig, og det er de som lever lengst, og så videre.
Men det behøver ikke nødvendigvis være motivasjonen for alle mennesker. Og bra er det kanskje. Og jeg tenker at vi skal ikke, jeg har i hvert fall ikke tenkt å sette meg til doms over andre for hva som er deres drivkraft eller deres motivasjon. Men det jeg er opptatt av er at man har en eller annen motivasjon eller drivkraft, eller jeg liker ordet inspirasjon bedre enn det.
Jeg pleier å skille på motivasjon og inspirasjon i den forstand at motivasjon er noe du trenger for å kunne tvinge deg til å oppnå noe som kanskje du ikke har lyst til. Du har lyst til å nå målet, men du har ikke alltid lyst til å gjøre oppgaven for å nå det målet. Da trenger du motivasjon. Du har et motiv og en grunn for å gjøre det, og så må du
tvinge deg fram og få en eller annen motivasjon. Og så har jeg det som er inspirasjon, og jeg vet ikke om du har opplevd noen ganger at du plutselig holder på med noe som du glemmer tid og sted, du glemmer å spise, du har bare så gøy, da er man inspirert. Og jo mer du kan leve et liv hvor du er inspirert, kontra hvor du må hente fra motivasjon for å, ikke sant, du må finne motivasjon for å gå ut og trene i dag, du må hente motivasjon for å jobbe de ekstra timene, legge inn deg, og
Og det er ikke alltid like gøy, men jo mer man kan være inspirert. Og så kan man si at inspirasjon kommer fra indre motivasjon. Men i hvert fall, jeg liker den der følelsen av å være inspirert. Den der som glemmer tid og sted, bare elsker det du holder på med. Men kommer inspirasjon før motivasjon? Eller henger de ikke sammen egentlig? Nei, egentlig ikke. Egentlig i min verden, sånn som jeg liker å definere det, så henger de egentlig ikke helt sammen. Begge to bidrar mot å nå et mål.
Men inspirasjon er lystbetont, motivasjon er ikke nødvendigvis lystbetont. Inspirasjon er lystbetont, motivasjon er ikke nødvendigvis lystbetont. Det må du...
Du må motivere deg. Jeg må finne motivasjon, sier folk. Jeg må finne motivasjonen min for å kunne gjøre det. Jeg må finne motivasjonen for å gå ut og trene. Nå har jeg motivasjon. Nå er jeg motivert. Men inspirasjon, da tenker du ikke sånn i det hele tatt. Når du er inspirert, det er jo lystbetont. Da bare gjør du det. Du kaster over oppgavene. Du står opp på morgenen og du gleder deg til å gjøre det. Så det ...
Er det fordi at inspirasjon, resultat er ikke målet, det er situasjonen og prosessen og tilstanden? Helt korrekt. Mens motivasjon er det jo mot et mål? Mot et mål.
Mot et motiv, ja. Du har et motiv for å gjøre det. Jeg synes det er helt utrolig kult å snakke med deg. Men du, helt til slutt. Vi må snakke litt om dette. Jeg tror det handler om å putte puslespillbrikkene litt sammen. Fordi hvis man skal
hvis man skal gjennom en forandring. La oss si at man vil gå fra å jobbe på et kjipt stort selskap til at man skal bli grunner, eller en stor forandring, som innebærer blant annet at man kan bli lattelgjort, eller man kan bli avvist, etc. Hvordan gjør man det? Hva er prosessen der? Ja.
Bare prøve å sortere tankene for å lage en struktur på det. Men det første er jo å finne ut hva du ønsker å gjøre eller oppnå. Og det å skape en lyst rundt det, som er så stor at du virkelig liksom, det er det eneste du kunne tenke deg å gjøre.
Og det er mange verktøy for å skape den lysten. La oss si at vi ikke helt vet. Det er veldig mange jeg opplever som har lyst til å gjøre noe annet, men de vet ikke helt hva de har lyst til å gjøre. Og da må man finne ut det. Du må først finne ut hva du har lyst til å gjøre, og hvorfor, som du sier. Jeg har jo laget en prosess for dette i boken min, hvor jeg sier at du må finne et mål, men før du finner det, så må du finne ut hva er det du har lyst til å gjøre.
Da er jo den Ikigai et verktøy. Jeg vet ikke om du kjenner det.
Nei, ikke gai. Da skal du finne ut, først lage en liste over hva du er veldig god til, og hva du elsker å gjøre, og hva du er god til å gjøre. Så du liste opp det, og så skal du finne ut hva trenger verden, og så skal du finne ut om det er mulig å tjene penger på dette, er det noen som kan gjøre det. Så det er en prosess for å finne ut hva du elsker å gjøre. Og
Og det er veldig effektivt. Veldig mange av mine kunder har brukt det og funnet ut at det skal jeg gjøre. Og det brukte jeg for å finne ut virkelig at det er det jeg gjør nå, det er det jeg har lyst til å gjøre, det er det jeg elsker å gjøre. Så du må finne ut det. Og når du har funnet ut hva du ønsker å gjøre, det er jo da selve jobben begynner. Og det er jo å finne veien ditt. Jeg tenker jo det at ...
Dette uttrykket Copy with Pride, som jeg bruker ofte, det er å finne ut hvem som har gjort det du gjør for deg. Det er jo grunnen til at vi leser kokebøker for å kopiere Hellstrøm. Det er jo for at vi ønsker å oppnå det resultatet de sier i rettene, og da følger vi oppskriftene hans.
så langt vi lar seg gjøre. Og da vil du få oppnå det samme resultatet. Og jeg tenker at de aller fleste av oss, uansett hva du skal starte med, så finnes det andre som har gjort det før. Selv om du er gründer, så er det prosessen, måten å gå frem på, som man kan kopiere. Så finn ut hvem som har gjort det. Og det tror jeg er viktig. Men så kommer da tvisten, din twist, din innfallsvinkel, altså det som gjør ditt særprekk, som gjør at du skiller deg fra andre.
Parallelt med dette, så tenker jeg at det er kjempeviktig å gjøre noe med denne personlige tryggheten din. Jobbe med verdier. Hva er det jeg står for? Hva er mine trosystemer, holdninger? Hva er mine sterkesider? Og så videre. Å gjøre noe så at du forstår deg selv bedre når du kommer inn. For det er en ting som jeg sikkert skal du være grunner, så er det jo ekstremt mye motgang du møter. Og det å kunne vite at jeg takler alt, det er jo
Det gjør det mye lettere å kjøre en sånn prosess. Jeg tror de som lykkes med å grunne det, er de som bare lykkes med å takle motgang. Ja. Og stå lenge nok i det. Ja.
Og jeg sier jo det til alle ledere og alt sånt. Skal du være leder, skal du være gründer, så må du bare forstå at motgang er en del av det. Altså motgang og usikkerhet. Og usikkerhet, definitivt. Men også er det alltid slik at du må ta en sånn leap of faith. Uansett hvordan du vrir og vender på det, så er det en «du må gjennom en kjærskild».
Det er en som heter Tony Robbins som er et stort forbilde for meg. Han sa jo at skal du erobre en øy og du kommer med båtene ditt, skal du virkelig gå all in, så brenner du båtene du kommer ditt med før du angriper øya. Og da er det jo ingen vei tilbake og det er masse utrygghet og usikkerhet, men
Men det er den måten du ikke flykter tilbake igjen på, men stå i det. Du må da stå i det. Det er ingen vei tilbake. Før vi hadde samtalen, eller startet opptaket, så nevnte du hva som står i planen dine fremover. Ja. Og jeg spurte om, har du oppnådd det du ville, eller?
eller vil du videre? Kan du dele det? Ja, jeg kan gjøre det. Jeg har personlig ambisjon. Jeg har lyst til å lage et show på latter, et stand-up show med mening. Ja.
Det har jeg veldig lyst til. Det er et av mine mål. Et annet er å holde et stort event i Oslo Spektrum. Det har jeg hatt som mål. Det står jeg til og med i boka med. Og det tredje er at jeg har lyst til å ha hovedrollen i en spillefilm. Som du lager selv? Ja, som jeg lager selv. Hovedrollen er målet. Jeg har en spillefilm, ja. Jeg behøver ikke lage den selv. Så.
Så det var litt morsomt her i forrige dagen. Jeg var og så på en fotballkamp med noen små jenter som spilte, og det var en som var veldig flink der, så jeg gikk bort til henne etterpå og sa at «Du var utrolig flink å gå inn i musikket», og så gikk hun på meg og sa «Vet du hvem Rock Johnson er?»
Ja, The Rock. Ja, sa han. Du ligner på han. Det gjør det. Det var litt morsomt. Men jeg tenkte en ting som er viktig for meg, og dette inspirerer meg, og jeg håper kanskje at det kan inspirere andre også, hvis jeg kunne få lov å lese et litt av boken min. Jeg har egentlig husket dette utenatt, men nå er det en sånn stund siden. Men dette ...
Dette inspirerer meg så mye at det jeg gjør i dag er direkte knyttet til akkurat dette. Og dette er jo fra filmen Dead Poled Society, dagen er din, hvor Robin Williams spiller for øvrig en fantastisk skuespiller, som dessverre er død da, hvor han tar disse guttene ned foran bildene av tidligere studenter i svart-hvit bilder, og så sier han
De er ikke så veldig annerledes enn dere, er de vel? Samme frisyre, full av hormoner i likhet med dere. Uovervinnelige, akkurat som dere føler det. De har verden i sin hul og hånd. De tror det er forutbestemt at de skal oppnå store ting akkurat som mange av dere tror. Øynene deres er fulle av håp, akkurat som hos dere. Vente de til det var for sent å utnytte bare en brøk til av sitt potensiale? Dere skjønner, mine herrer, disse guttene er noe gjødsel for påskeliglir.
Men dersom dere hører veldig nøyeter, kan dere høre dem viske sine råd til dere. Kom igjen. Len dere frem. Hør etter. Kan dere høre det? Karpe. Hører dere? Karpe. Karpe diem. Grip dagen, gutter. Gjør livet deres ekssepsjonelt. Det er jo en perfekt avslutning. Men jeg klarer ikke å la være å ikke gå videre her, fordi at karpe diem, det uttrykket, altså
Men dessverre så har det jo blitt et sånn veldig forslitt uttrykk. Men det betyr jo, altså, grip dagen. Og det er jo noe, altså, grunnen til at jeg liker det uttrykket likevel, er jo, altså, det er noe med, det er nå det skjer. Altså, all virkelighet eksisterer i nuet. For deg og for meg? Ja, til enhver tid, så er det kun i nuet virkeligheten eksisterer. Hva betyr det for deg?
Den historien der betyr flere ting på flere nivåer. For det første, i det store bildet, gjør livet ditt ekssepsjonelt. Gjør noe som betyr noe. For meg er budskapet dette med å hjelpe folk å finne hverdagsmotet og hjelpe folk å bli modere, uansett hva det måtte være.
Det føles kjempe meningsfullt, og jeg føler at det bidrar til at jeg føler at jeg gjør mitt liv eksklusjonelt. Men det gjør også at jeg blir mye mer bevisst på hver dag. Og jeg bruker et bilde også i boken at vi har ca. 30 000 post-it-lapper til rådighet i livet vårt, som representerer en dag i livet. Og nå har jeg 12 000 post-it-lapper igjen.
Og hver eneste dag på den postutlappen så skriver jeg i utgangspunktet hva jeg gjør. Spørsmålet er, står det det samme på den postutlappen i dag som det gjorde i går? Og i forrige års? Og i forrige uke? Er det sånn at vi bare går på repeat i livet vårt? Eller gjør vi dagen ekssepsjonell? Griper vi dagen? Og jeg tenker, om du bare gjør én ting hver dag, altså det er kanskje mye, en ting som gjør at du ...
gjør noe eksepsjonelt, og det behøver ikke være kjempestort, men noe som avviker fra normalen, slik at du føler at du får litt mer igjen for hver eneste dag som man lever, så tror jeg du får et utrolig mye mer meningsfullt liv. Og første steg er å lage den planen.
Ikke det? Yes! Altså, alle som må gjøre på noe, ikke bare sitte og bli inspirert, eller bli motivert, men lag planen. Det er jeg helt enig i. Finn ut hva du har lyst til å gjøre, og så gjør noe med det. Ta et skritt hver eneste dag. En liten ting hver dag. Han sa det godeste, Bill Gates, at det er utrolig, altså vi overvurderer hvor mye vi klarer på et år, men vi undervurderer dramatisk hvor mye vi klarer på ti år.
Men vi undervurderer likevel hvor mye vi klarer på et år hvis vi jobber bevisst mot noe hver eneste dag og gjør noe hver eneste dag. Da er det helt fantastisk hvor mye du kan oppnå på et år, tenker jeg.
Svein Harald Røyne, det har vært en fantastisk fin prat fra min side, i hvert fall, å høre på deg. Nydelig å være med deg også. Tusen takk, tusen takk. Og så ønsker jeg deg masse lykke til videre. Det har vært litt tøft for deg under covid, vil jeg tro. Eller har det gått greit? Nei, det har gått bra, for jeg har jo laget et digitalt kurs med ti ukers program, så det har vært kjempesuksess. Men nå virker det som
Alle våkner, og alt skjer på en gang. Så er det hektisk for dem dagen, eller? Ja, veldig. Så det er masse foredrag, og kurs, og aktiviteter. Så det er fantastisk. Ok, og så det siste jeg burde spørre om er når kan vi se deg på film? På film? Det tar nok tre år. Tre år, ok. Da snakkes vi igjen da. Lykke til med planen din, og igjen tusen takk. Tusen hjertelig takk for at jeg fikk komme.
Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.