‹ Back to podcasts ‹ Shifter

1/22/2025

Kristian Jul Røsjø i Antler: Slik plukker han gründere og henter kapital

Antlers sjef i Norge, Kristian Jul Røsjø, diskuterer hvordan de finner og investerer i startups. De ser etter sterke team, en idé eller et problem, og støtter gründerne i å bygge selskapet. Antler tilbyr et program med medgründere og et globalt nettverk. Røsjøs bakgrunn i diplomati og Statoil kommer også frem.

00:03

I denne episoden diskuterer Kristian Juhl Røsje fra Antler kapitalinvesteringer og støttemuligheter for gründere i startup-miljøet.

07:53

Et sterkt gründerteam er viktigere enn ideen, ifølge erfaringene fra investeringen og bakgrunnen til gründerne.

12:17

Gründerne opplever utfordringer med tunnelsyn, men kan dra nytte av nettverk og internasjonal erfaring for å lykkes.

22:00

For å lykkes som gründer må man være problemløser, ha lidenskap for sitt prosjekt og være villig til å jobbe hardt.

33:00

Det er utfordrende å overbevise familiekontorer om investering i tech etter nedgangstidene, men vi tror på vårt modell og oppbygning av nettverk.

Transcript

Mentioned in the episode

Antler

Et venture capital-selskap som investerer i startups, nevnt gjentatte ganger som selskapet Kristian jobber for og som er sentralt i samtalen.

Kristian Jul Røsjø

Sjef for Antler i Norge, hovedpersonen i podcasten.

Magnus Grimland

Medgründer av Antler, nevnt som en inspirasjon for Kristian.

Singapore

Stedet hvor Antler ble etablert.

Statoil Fuel & Retail

Kristian's tidligere arbeidsgiver i Russland.

Russland

Et land hvor Kristian jobbet i flere år.

UD (Utenriksdepartementet)

Kristian's tidligere arbeidsgiver, nevnt i konteksten av hans bakgrunn.

Jakarta, Indonesia

Et sted hvor Kristian var utstasjonert.

New York

Et sted hvor Kristian var utstasjonert.

Zalora

Et fashion-commerce selskap som Magnus Grimland bygde.

McKinsey

Et konsulentfirma, nevnt i sammenheng med typiske gründerprofiler.

Y Combinator (YC)

Et amerikansk akseleratorprogram, nevnt som et eksempel på kohort-basert tilnærming til gründere.

Glint Solar

Et norsk selskap som Antler har investert i.

Spor

Et norsk selskap som Antler har investert i.

Ocean Oasis

Et norsk selskap som Antler har investert i.

Sløyd

Et norsk selskap som Antler har investert i.

Place

Et norsk selskap som Antler har investert i.

OT

Et norsk selskap som Antler har investert i.

Nysnø Klimainvesteringer

En norsk investor som Antler har hentet kapital fra.

Vekstfonden

En dansk investor som Antler har hentet kapital fra.

Tese

En finsk investor som Antler har hentet kapital fra.

Tu

Et selskap Antler har investert i direkte.

Andreas Melde

Gründer av Tu.

Sequoia

En investor i Tu.

Breita

Et selskap Antler har investert i direkte.

Chris Mohn

Gründer av Breita.

Aiba

Et selskap Antler har investert i direkte.

Hege Tokru

Gründer av Aiba.

Receipts

Et selskap Antler har investert i direkte.

Economic Mind

Et selskap Antler har investert i direkte.

Garderys

Gründer av Economic Mind.

Snø

En investor i Economic Mind.

Wingbits

Et svensk selskap som Antler har investert i.

Lovable Labs

Et svensk selskap som Antler har investert i.

Participants

Guest

Kristian Jul Røsjø

Host

Ukjent

Similar

Loading

Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. I dag har vi med oss Kristian Juhl Røsje i Antler. Velkommen til oss. Tusen hjertelig takk. Dette har jeg gledt meg lenge til. Har du vært med i mange podcaster tidligere? Veldig få. Alt for få. Dette har jeg gledt meg til i syv år nå. Endelig blir jeg invitert. Du har jo drevet en av Norge og kanskje...

verdens og nordens hyperaktive startupfabrikker. Tatt inn talenter herfra og derfra, og kjørt gjennom programmet. Hvor mange startups er det som har vært gjennom hos dere til nå? Globalt har vi jo investert i snart 1500 selskaper. Så vi har hatt langt over 10 000 individer eller gründere gjennom programmene våre. Fordelt på snart 30 lokasjoner.

I Norge har vi jobbet med mellom 450 og 500 grunnere, og investert i drøye 60 selskaper i løpet av de siste 4-5 årene. Hva er konseptet med antler, kort fortalt for de som ikke har kjennskap til det?

Antli er først og fremst et venture capital selskap, et VC-selskap. Norsk-insert, norsk-grunnet, satt opp i Singapore. Første fond i Sør-Østasia i Singapore, og så har vi skalert på tvers av kloden. Så nå er vi til stede i snart 30 byer, og vi opererer under 20 pluss lokale og regionale fond. Men måten vi investerer på er litt annerledes, for vi investerer veldig, veldig tidlig.

Så fremfor å se på eksisterende selskaper som banker på døren, eller du får nyss om å kjempe deg inn i gode runder, så er vi med på å bygge vår egen deal flow. Bygge selskaper, team-selskaper som vi kan investere i. Derfor bruker vi veldig mye tid og ressurser på å snakke med flinke folk, rekruttere, source, scoute, som vi sier på godt norsk, flinke mennesker.

Cirka halvparten av dem søker seg inn på programmene våre. Halvparten går vi etter. Det er referanse fra tidligere gründere, VCR, andre investorer, rådgivere i nettverket vårt. Så vi prøver å overbevise alle gode gründere. Om du har grundet et eller flere selskaper tidligere og ønsker å grunde et nyttet, om du har en vårdende gründespir i magen og ønsker å grunde for første gang, så er vår ambisjon å overbevise deg om at vi kan bli din beste partner.

og du vil få igjen for å bygge ditt selskap hos oss. Det er bedre å bygge ditt selskap hos antler enn alene. Først og fremst kan vi tilby et program for gjennomføring. Du kommer inn i en kohort, du møter og blir kjent, så begynner du å jobbe med 40-50 potensielle komplementære medgrunner.

Så om du er interessert i å få med deg medgrunner, så er det en gullgruve. Du kan komme inn og møte utrolig mye flinke folk med ulike bakgrunner og kompetanse enn deg selv, og timingen stemmer. En, det er vanskelig å finne gode medgrunner. Ofte er venner og bekjente av deg litt like deg selv.

Og to, så passer du aldri. Du har et huslån, eller du skal bli promotert, eller du venter på ditt barn. Her kommer du inn i en kohort, og alle er like giret på å starte og bygge et selskap nå. Så det er ganske unikt. Og så tilbyr vi jo en mulighet

å bygge selskapet sammen med andre flinke folk. Vi har jo tro på det, at bygger du sammen med andre team, selskaper, så får du en helt annen fart, man pusher hverandre, man lærer av hverandre, og man bygger raskere og bedre. Og så skal jo vi

utfordre deg da, både på hvilket problem du faktisk ønsker å løse, på ideen du ønsker å eksekvere på, på markedsmuligheten, hjelpe deg å validere det du bygger. Og det gjør vi jo med hjelp av oss selv, antall ansatte, men også nettverket og økosystemet, rådgivere og alle de vi trekker inn i løpet av programmet. Hvordan foregår den jakten og den sourcingen på folk som ikke søker? Det er jeg litt nysgjerrig på.

Ja, det er først og fremst referanser. Vi hungrer jo etter tips om...

om hvem som er der ute av flinke folk. Og vi får veldig mye god tips. Det største kilden er grønnere som har vært igjennom hos oss, som har bygget hos antler tidligere. Vi ber dem om å gi meg to-tre navn på folk du kjenner, som du vet er flinke, og som enten bygger, eller som du vet kunne tenke deg å bygge. Så tar vi kontakt. Og da ringer du, hei, det er Kristian i antler her, har du lyst til å bli grønner? Ja, ofte.

ofte så enkelt som det. Men vi skal jo ikke tvinge folk til å bli gründere. Vi skal ikke overbevise dem om å bli gründere. Vi tar jo kontakt med folk som vi vet er gründere, eller har lyst til å bygge noe.

Så ja, vi gjør jo kanskje en liten undersøkelse først, så vi sjekker jo hvem de er på linkene, og hører kanskje litt rundt om vedkommende. Men ja, vi tar kontakt, og så potensielt setter vi i gang en prosess. Og da er det sånn, når du sier Kristian, jeg har lyst til å bli gründer, så sier jeg, nei, ikke i dag, du får ingen annen dag. Er du sånn telefonselger, blir du sånn pågående når folk ikke har lyst til å bli gründer? Ja.

Jeg tror mye av jobben min i Antler er jo salg. Vi er jo selgere. Jeg selger våre fond til investorer. Jeg selger muligheten til å bygge hos oss til grunnere. Jeg selger selskapene våre til andre senere fase-investorer. Det er mye salg. Jeg synes det er fryktelig gøy. Og de gangene man klarer å overvise noen om å bygge...

å bygge hos seg, så er det jo veldig tilfredsstillende, og det å hele tiden optimere på produkter som vi tilbyr for at vi skal klare å attrahere bedre mennesker, er jo supergøy. Og så ser vi jo over tid at det

Nå har vi holdt på i fem år i Norge, og vi tror jo at dette her fungerer bra, og at vi har vært med på å bygge veldig mye bra selskaper som har blitt godt mottatt i økosystemet.

Og det blir en flywheel-effekt. Jo bedre grunnere vi får inn, jo bedre selskapet bygges det, jo bedre investorer kommer ombord, og igjen, jo bedre grunnere søker seg til antler. Så vi ser jo over tid at vi får flere og bedre søkere. Men fortsatt er det å gå direkte etter flinke folk. Det er en del av det vi gjør. Må jeg ha en idé på forhånd, eller er det bare sånn «Åh, jeg har lyst til å drive en startup, men jeg vet ikke hva?»

Vi foretrekker at du har en idé, eller i hvert fall en tanke om hva du ønsker å bygge, eller er opptatt av et problem du ønsker å løse. Jeg vil jo påstå at de beste grunnerne vi jobber med har jo et vel av problemer og ideer som du ønsker å løse. Og så blir entreprenøren en sånn lekegrinn hvor du får testet ut og validert problemene.

og bestemte deg for hvilken du ønsker å gå for i samarbeid med oss og masse flinke potensielle medgründere. Men ja, vi har også tatt ombord mennesker som ikke visste hva de ønsket å bygge, men vi tok dem ombord fordi vi synes de virket så utrolig bra.

Det går tilbake til det du sikkert har hørt flere ganger for oss, at i og med at vi investerer såpass tidlig, så er grunndørene og grunnderteamen det viktigste. Ideen er selvfølgelig viktig, men klisjeen om at det heller et knallsterkt grunnderteam som eksekverer på en halvgod idé, enn det motsatte.

Så ja, vi har tatt ombord noen som ikke umiddelbart vet hva de skal bygge, men de har en såpass sterk bakgrunn eller en såpass sterk domeneekspertise. De kan noe veldig godt. De virker genuint opptatt av å bygge noe og vet hvordan de kan utnytte sin kompetanse og bakgrunn. Det synes vi er superspennende.

Hva er det du gjorde før du kom inn i Antler? Det glemte jeg å spørre om. Nei, jeg hadde den klassiske veien inn i Vese, hvor du først har fem år i Russland, og så åtte år i diplomatie. Så, nei, litt annerledes enn kanskje de aller fleste. Fordi ja, jeg tilbrakte mange år i Russland, litt sånn under studietiden, og etter hvert mine første jobber var i Russland, blant annet for Statoil Fuel & Retail. Ja.

Jeg var med å kjøpe tomter og bygge bensinstasjoner og raffinerier. Bensinstasjongrynder nesten? Å, yes. Nei, gründer er det å ta i når du jobber for Statoil. Men vi opererte i Nordvest-Russland, og så ble jeg med i UD, aspirantkurset i UD. For da snakket jeg ganske godt russisk.

Så tenkte jeg at det kunne være spennende, selv om det på en måte aldri lå i kortene eller i planene mine. Så jeg ble liksom trigget av muligheten for å jobbe i utenrikstjenesten. Det er en nåleul det også da, å komme inn der. Ja, det var vist en nåleul, litt sånn annerledes nåleul jeg. Det er jo ikke akkurat gründertyper som begynner i UD, men det er mye statsvitere, jurister, noen økonomer, politikere.

Men det er jo folk som har lyst til å utøve en forskjell, og folk som synes det er veldig, veldig gøy å drive med utenrikspolitikk og forvalte Norges interesser i utlandet. Og jeg lærte jo masse av det.

Lærte kanskje aller mest om Norge. For det er jo Norge man skal ut og forsvare og på det tjeneste gjøre for. Men ikke minst ulike kulturer og forhandlinger bilateralt og multilateralt. Så jeg synes det var superspennende. Og fikk også to fantastiske byer og land. Jeg ble utstasjonert til Jakarta, Indonesia og senere til New York.

som er i Amerika. Det var i Jakarta jeg møtte Magnus Grimland.

Så Magnus Grimland, han var der borte for å bygge seg låra. Denne i fashion, commerce. Så du skulle prøve å komme over en vei som var umulig å komme over. Ja, og du har vært der, ja. Det er jo forferdelig trafikk. Så det er den store nedsiden ved Jakarta, at du sitter 6-7 timer i bil hver dag, og at det er få parker og fortau. Men oppsiden er jo mat og kultur og mennesker og verdens største muslimske land, og superinteressant.

Men der møtte jeg Magnus, og han bygger dette fashion-plattformen sin, Zalora, som gjør det veldig bra, som han etter hvert selger. Vi blir jo venner og holder på kontakten også da jeg er i Amerika, og så sitter han og tar en lunsj i USA, og han i New York, det er så litt flott ut.

Og han viser meg tankene sine rundt hva antler er og skal bli. Jeg husker han viser meg et kart av hvor antler skal være om fem år, og det er cirka der vi er i dag. Så han var jo bare mega ambisjøs og veldig unorsk. Han ser veldig norsk ut, men er jo veldig unorsk. Utrolig motiverende å møte. Vi skal til fantesåndemennesker i Norge. Og så sier han, bli med. Og så sier jeg, ja.

Det er jo en fordel å ha den globale innsikten som du hadde. Kanskje. Jeg tror det har vært fint. Jeg synes det er veldig gøy å jobbe med folk fra alle mulige verdens hjørner, og det gjør vi jo i Antler, fordi vi er overalt, og ikke minst de programmene vi tilrettelegger for i Norge også. Vi tiltrekker oss jo utrolig mye utlandstalent. Litt over halvparten av de vi har investert i i Norge er jo ikke nordmenn.

Så jeg synes jo den dimensjonen er veldig spennende. Så, nei, ikke sant, jeg klarte da jeg startet så var det jo sikkert litt sånn bedragesyndrom, for du kommer jo inn i en bransje hvor det er veldig mye tidligere entreprenører eller folk fra finansbransjen. Men så oppdager man etter hvert at har man riktig innstilling så kan man få til veldig mye. Og at det er mange spennende Vese-investorer som har kommet fra ulike bakgrunner som også har gjort det bra. Så jeg

Så jeg håper jo at jeg kan havne i den bucketen der over tid, og at jeg har noe til for det. Men jeg ser jo at en del av disse grunndørene har veldig tunnel-syn på det de er opptatt av, og ser kanskje ofte ikke den globale konteksten de er i, den politiske konteksten de er i, og så videre. Får de litt sånn

forelesning fra deg hvis du ser sånne ting? Sjeldent jeg har sånne type forelesninger, men vi kan jo utfordre dem litt på dette her. Altså med en gang et team trekkes ut i antler så får de jo en kontaktpunkt og det kan jo ofte være meg

og det betyr ikke at jeg er eksperten på det de skal bygge, men jeg skal hjelpe dem med å utnytte andre nettverker, og jeg kan også stille en del spørsmål som forhåpentligvis er gode, eller så kan du utfordre dem litt. Av og til liker jeg jo veldig godt å grunne med litt tunnelsyn. De er så besatt av et eller annet. Et problem de skal løse. Det kan være litt forprisende at de er så besatt på å løse det her.

eller de har en eller annen formening om hvordan markedet kommer til å se ut og at det ikke sant det kan jo ofte være spennende spesielt hvis den er litt er litt annerledes enn det den gemene hop tenker det er jo veldig spennende, kanskje tegn på en veldig spennende grunder også kan jo andre flinke grunner også være flinke til å sette det inn i en kontekst da, inn i en større kontekst øhm

Det tror jeg vi kan hjelpe til med, altså. Men det er på en måte som en hovedoppgave i Antler å gå rundt og servere geopolitiske sesjoner. Men bør du ikke følge litt med, da? Ja, men det tror jeg de beste gjør. Jeg tror jo grunnere hjem til å være ganske samfunnsopptatte,

Så når jeg sier at jeg elsker grunner med tunnelsyn, betyr ikke nødvendigvis at de ikke har fått med seg noe, men at de er besatt med å løse et problem, eller besatt på en tanke om hvordan markedet kommer til å utvikle seg, tror jeg også er på grunn av at de er relativt samfunnsoppdattet og har lest seg opp på ting og tanker. Det virker som det er mange som er fornøyde

med å ha vært en del av denne maskinen som dere har laget. Men hvis folk er skuffet, for det er alltid noen som er skuffet, hva er det de har misslyktes med, eller hva er det dere har misslyktes med når de blir skuffet og ikke blir gründere etter at de har vært gjennom dette berømte programmet? Jeg tror og håper at de aller fleste som har vært med oss er veldig fornøyde, til tross for at de kanskje ikke fikk en investering. Altså, vi investerer jo ikke i alle.

Fra et sånt investeringsperspektiv så er det ganske interessant. Vi får jo muligheten til å jobbe med disse grunnerne etter hvert timene over flere uker før vi foretar en investeringsbeslutning. Så vi ser jo hva de får til og ikke får til. Og det er vår due diligence-

ikke sant, uke for uke, hva slags progresjon de faktisk har, hvordan de validerer, hvor mange de snakker med, hva de lærer, hvor mye klokere de blir uke for uke. Det tenker vi er en god indikasjon på hva som kommer til å skje etter at vi har investert. Men ja, det er jo flere som ikke får en investering. Vi håper jo allikevel at de har fått mye ut av programmet. Vi ser jo ofte på, hvem er det vi tar inn? Det er jo folk som oftest har jobber,

Det er ikke rett fra skolen. Mange tar jo permisjon fra jobben sin. Noen slutter, noen passer det bare for. Vi synes det er gøy å se at det er veldig få som går tilbake til tidligere arbeidsgiver. Altså noe har skjedd i løpet av den tiden de har vært hos oss. De har fått et større nettverk.

Og det har kanskje inspirert dem til å gjøre andre ting, så de fortsetter. Vi synes det er kjempebra at de fortsetter å bygge det selskapet vi kanskje sa nei til. Vi har jo mange selskaper i det norske økosystemet som ble bygget hos oss, men som vi ikke investerte i. Og erhverv det, det er jo fantastisk. Og vi kommer sikkert over tid til å angre på at vi ikke investerte i noen av de. Og så er det jo flere som blir med i porteføljeselskapene våre, eller i andre spennende muligheter i økosystemet.

Og så er det også sånn at når vi tar inn 40-50 flinke individer i et program i Oslo, så vil det jo alltid være noen vi bommer på, som kanskje ikke passet helt.

Det er en 2-3 som kanskje ikke hadde helt de riktige intensjonene, og som kanskje ikke helt var klare over at dette her, det krever faktisk en del å igangsette noe helt fra scratch. Og så kanskje jeg er skuffet på den måten, men...

Og det er sikkert noen som er skuffet og synes de fortjente og burde fått en investering. Men da pleier vi å si at dette er jo ditt første nei. Du kommer til å oppleve langt flere de neste årene. Så ja, og må gjerne komme tilbake til oss og holde oss oppdatert. Så kan vi vurdere teamet og selskapet ditt på senere. Dere tar jo inn mye veldig, veldig flinke folk, altså smartinger.

Hva er det viktigste du kan tilføre dem, som ikke de klarer selv salgsargumentet ditt, når de er litt sånn, ja, trenger jeg egentlig dette her? Ja, jeg mener jo igjen, det aller viktigste er den gullgruben av potensielle medgrønnere. Og en er muligheten til å faktisk finne en eller to som du kan bygge sammen med. Det andre er at du bygger samtidig med andre smarte folk.

Det er jo litt sånn YC, Y Combinator, som har troen på det at bygger du i en kohort sammen med andre gode selskaper, så går det fortere, du lærer fortere, og du bygger et bedre selskap. Så det har vi veldig stor tro på. Det er kanskje det aller viktigste. Og så er det jo plattformverdien vår. Vi er et internasjonalt selskap, også til stede i Norge,

Jeg synes Norge er et superspennende marked, men det er også et av de minste markedene vi har representert det. Og det at vi er internasjonale gjør oss kanskje enda mer unik. Vi skal klare gjennom plattformen, gjennom de ressursene vi har globalt, å introdusere gode grunnere, gode team til relevante kunder og talent.

investorer på tvers av kloden og ikke minst hjelpe dem fysisk å skalere til andre markeder og det har vi jo flere og flere eksempler på at vi nå klarer å gjøre. Magnus Grimland er fra McKinsey er det liksom McKinsey mannen som er den ideelle grunndøren der ute, er det han dere jakter på eller har dere mer diversitet i universet deres? Ledende spørsmål men svar på det.

Det er kun McKinsey-folk vi går til. Nei, overhovedet ikke. Begynner vi å bli litt lei av den der McKinsey-mannen innenfor Grunner Universet? Nei, det vet jeg ikke. Det er masse flinke mennesker som kommer fra konsulentverdenen, og vi har investert i flere også. McKinsey og BCG og Bain og masse flinke folk. Men jeg vil ikke si at det er snittet vi går etter. Vi går etter et bredt utvalg. Hvis du skal kategorisere noe, så er det

Kanskje en tredjedel techies, altså mennesker med teknologiske bakgrunner, programmerere, utviklere, matematikere. En tredjedel har en domenekompetanse, kommer fra en eller annen spennende industri og kan noe veldig godt. Og den siste tredjedelen har en kommersiell kompetanse, kanskje innenfor salg, kanskje markedsføring, kanskje ikke bare god ledere, operators.

Og så ser vi at det første programmet vi gjorde i Oslo, så lå kanskje gründerefaringen på drøye 30%. Altså hvor mange prosent hadde bygget et eller flere selskaper eller hatt operasjonelle roller i et oppstartselskap. Nå ligger den på over 70%. Så vi har fått en mye mer erfaren gruppe i kortene, og det sier jo litt om økosystemet i Norge, hvordan det har utviklet seg.

Men vi er jo også veldig glad i litt sånn udefinert talent, uslipt, slepent talent, altså folk som ikke har grunnet et selskap før, men som vi har tro på, har liksom kvalitetene eller egenskapene til faktisk å gjøre det.

Men for all del, av og til så slipper du inn en konsulent eller to, og det finnes jo også noen i antallsystemet. De er gode på PowerPoint, så du klarer ikke helt å gjennomskru dem. Ja, men de er jo ikke bare gode på PowerPoint, de er gode på det også, men de er jo oftest overens i det smarte, som er flinke til å jobbe. Det er en viss arbeidsintensitet. Jeg tror det er veldig få gründere der ute som

som lykkes ved å jobbe 35 timer i 20 uker. Det er litt farlig å si i en norsk kontekst, men jeg tror du må jobbe langt mer. Mange timer da.

I hvert fall det dobbelte. Det er jo noe med at du skal jo ta i en etablert selskap, med et lite team, så du må jobbe smartere, og du må jo jobbe litt mer enn det en gjennomsnittlig ansatt i Norge gjør. Og så kan det være i perioder, det er ikke så skremmende folk her, men i perioder så er det jo intensivt. Nei, men jeg synes det er flinket på det, og så er det jo stort sett gode problemløsere da. Og er det noe du...

trenger som en grunde, så er det å løse problemer. Det er stort sett det du gjør, hele tiden. Jeg har ikke negativt innstilt til konsulenter. Neida, men vi må bare ta de litt ned innimellom, når kapital har sånne forskider om alle McKinsey-konsulentene som har startet ting og sånn. Det finnes andre mennesker. Jeg er helt enig, helt enig. Men etter denne podcasten her, så kan vi jo

Hvis jeg skal inn på antler, og jeg blir ikke sålst av at du opptager ikke meg, eller du vil kanskje ikke engang ha meg, hva er de viktigste rådene du har til meg for å komme inn gjennom nåløy hos deg? Spesifikt til deg? Generelt?

Du er jo en ganske erfaren mann, og du har jo entreprenørbakgrunn, du har bygget skifter, har du ikke? Jo, det sier seg. Ikke sant? Og det har jo vært blod... Det er jo ganske imponerende. Så du er jo egentlig en ganske... Du er jo en veldig potensiell kandidat. Du vet hva det betyr å bygge et selskap fra null og ingenting, og hvor mye blod, svette og tårer det faktisk er. Så allerede der så har du en fordel.

Vi synes jo det er morsomt med folk som, om de ikke har bygget et teknologiselskap, så har du kanskje vært med på i gangsetten nå. Du har litt sånn kremmerånd. Du har gjort et eller annet i ditt tidligere liv.

Eventuelt har du levert veldig bra i andre settinger i jobb. Du har hatt en rask karrierevekst. Du har vært engasjert i mye både på jobb og utenfor jobb. Det er veldig gøy hvis du kan noe.

Du kan noe veldig godt. Du trenger jo ikke være god på alt, men hvis du er veldig god på noe spesifikt, enten det er teknisk, eller det er et domene, en eller annen industri, du er utrolig god på batterier, eller på vindturbiner, eller på et eller annet, eller du er utrolig kommersiell, du er supergod på salg,

Du er en tallknuser uten like. Dette er jo ting vi synes er morsomt da. Det er et spike som vi er opptatt av å se. Hvordan skal jeg vise det frem? På hvilken måte viser jeg det frem?

Noen ganger så kommer det jo tydelig frem bare fra linket i profilen din. Så ofte så ser vi jo bare fra den at dette her er jo en interessant person. Men det er jo ikke alltid helt umiddelbart og åpenbart. Så vi inviterer deg til en samtale, første samtale, hvor vi først og fremst er opptatt av hvor genuin du faktisk er, altså ønsker du å bygge et selskap, og hvilken hensikt har du, hvorfor ønsker du å bygge et selskap.

Du ønsker ikke bare å ta deg et tre måneders fri, eller føle at du deltar på et kurs. For det er ikke det vi tilbyr. Vi tilbyr en plattform hvor du kan begynne å bygge. Og at du faktisk er innstillt på at dette her kommer til å ta mange år. Og at du har motivasjon til å vie mange år til å bygge dette selskapet ditt. Det er vi først og fremst oppsatt av. Og så, det første spørsmålet jeg stiller ofte, er jo, hva er du drivende god på?

Hva er du så god på at andre potensielle mergrunner vil tenke «Å fy flate, jeg er nødt til å bygge et selskap med periver».

Det ser morsomt ut. Og så kan man jo drille ned i det da. Og så synes jeg det er morsomt å høre hva du ønsker å bygge, eller hvordan du ønsker å utnytte din kompetanse, og stille kanskje noen spørsmål til det også. Det er en intervjusituasjon, man kommer gjennom det første nåløyet først, og så blir du intervjuet av dere da. Ja.

Ja, helt riktig. En første samtale er med en kollega av meg, for å forstå din bakgrunn, din intensjon, hva du kan, hva du ikke kan, din tilgjengelighet og så videre. Og så blir man eventuelt invitert videre til et intervju eller flere med partnerne. Så jeg bruker utrolig mye tid på å intervjue folk. Men det er også det viktigste vi gjør. Vi gjør mye

Men det å finne bra folk er det aller viktigste. Og et individ, en ny grunn, det kan endre progresjonen på alt det vi gjør. Det blir jo alltid litt sånn tøffe tak når man starter et selskap, og etter hvert så begynner det å røyne på noen nedturer og så videre. Da betyr ofte denne lidenskapen for selve problemet, at man kommer seg gjennom de der bølgedalene da.

Er det sånn at disse grunndørene som dere setter sammen, eller disse teamene som dere setter sammen, er det sånn at det ligger en svakhet der? At enkelt av teammedlemmerne kanskje ikke har den samme lidenskapen for problemet, men egentlig bare ønsker å bygge et selskap? Korte svar er, jeg tror ikke det. Nei.

I løpet av et startups fire første år, så tror jeg det er noe sånn som mellom 35 og 45 prosent av selskapene som mister en medgrunder.

Så det er jo ganske vanlig. Og forløpig så er vi langt lavere enn det. Vi har hatt det noe annet da. Ja, absolutt. Vi har fått litt oppmerksomhet også, men vi trenger ikke å ta hele den en gang til her nå. Men det oppstår jo konflikter. Jo, og det oppstår konflikter, og det gjør det jo i et langt høyere grad i et oppståelseselskap enn i et etablert selskap. Du jobber hardt, og det er vanskelig.

Det er utrolig mange utfordringer du skal møte, og i begynnelsen så tjener man ikke engang godt. Det er mye ulike grunner til at det kan oppstå frustrasjon, så det har vi definitivt hatt hos oss også, og det tror jeg alle har hatt. Og i flere tilfeller så er det jo også positivt at mer grunner går ut og kanskje blir erstattet av en annen. Så det er jo ikke nødvendigvis negativt at det skjer en liten opprydning i rekkene på et vis.

Men tilbake til årsakene til det, nå er det jo ikke sånn at når folk kommer inn til oss, så påtvinger vi dem å jobbe med noe de ikke ønsker å jobbe med. Det skal jo komme fra dem. Og som sagt, de aller fleste kommer jo inn med problemer som de er begeistret for, eller det som de er opptatt av å prøve å gjennomføre. Og så blir det jo en litt sånn sunn konkurranse om hverandre og om de beste ideene.

Og som ofte så er det jo kanskje en av grunnerne som er ideopphaveren, som er lidenskapen. Men det tror jeg er ganske vanlig utenfor antallet også. At det er en som starter, en i gang setter, og så kommer det andre med som synes dette er spennende. Og så tror jeg du kan definitivt ...

bli mer og mer begeistret for et problem etter hvert som du jobber med det. Det er jo på det samme som alle andre jobber der ute. Man kan bli veldig opptatt av det man jobber med, og det tror jeg man kan som grunder også. Vi er opptatt av det før vi foretar en investeringsbeslutning. Er du genuint begeistret for dette problemet? Dere har jo vært

egentlig overraskende heldig med å hente kapital de siste to årene. Dere landet jo en first close av et fond for en tid tilbake, og dere har et veldig godt omdømme blant de som har kapital der ute, LP-ene. Hva er det dere gjør, og hvordan er det dere jobber? Det var hyggelig å høre. Vi har hentet en del kapital. Norge, Nordhutten og ikke minst...

Globalt har vi over 20 lokale og regionale fond, hvorav Norden fondet er ett. Vi har også et globalt fond, et senere fase fond som investerer fra serie A og utover, primært i antallselskaper, men også i ikke-antallselskaper.

Vi har en rekke instrumenter som har vært ute og solgt til ulike investorer. I Norden så er vi på fond nummer to. Det heter at vi gjorde en first close for et rødt år siden, og vi er snart ferdig med å gjøre en avsluttende close. Så jeg kan ikke røpe hvor mye det er på enda, men det er i hvert fall langt større enn første fondet vårt. Det var på drøye 300 millioner kroner.

Fondet henter vi jo fra fire ulike nordiske land. Så partnerne i Helsinki, København, Stockholm og Oslo, leder til meg, er med på å hente den kapitalen. Vi får også hjelp fra noen av våre globale kolleger som jobber med kapitalen i henting. I Norge er det Tese, eller Thor Christian Høyseth, som kommer fra Arktik, som har hjulpet masse med å hente kapital til de ulike fondene, også Nordenfondet.

Men ja, vi går jo etter veldig mange av de samme investorene som andre VCR i Norge går etter. Det er litt morsomt, jeg tror ikke vi er en veldig, veldig tidlig investor. Jeg tror ikke vi konkurrerer så mye med andre norske VCR på deal flow, på hva vi investerer i, men jeg tror alle konkurrerer litt på kapitalen.

Vi går jo til de samme offentlige og institusjonelle investorene, i Norge invester du i Nysne, Vekstfonden i Danmark, Tese i Finland, som har kanskje vært grunnstenen i fondene, som ofte blir rundt 30 prosent av fondene, og så er det familiekontorer som er det typiske neste segmentet.

hvor vi har hentet ut mye kapital fra. Der er det jo ofte en gründer i bunnen, enten nåværende generasjon eller forrige eller før det en som har tatt risiko og som har bygget noe og som skal pengene forvalte. Det meste går jo ikke inn i risikokapital, venture, private equity, men noe gjør det. Da handler det om å prøve å oppbevise vedkommende om at

antallet er et godt sted å plassere pengene.

Det meldes jo om tøffe tak der ute. Det er vanskelig å få, kanskje spesielt disse familiekontorene som du nå snakker om, til å satse på tech igjen etter det som skjedde i 2022, og prisingene som gikk ned, pengene som gikk tapt. Hvordan har det vært for dere, og hvordan har dere lykkes med å overvise de allikevel? Det føltes nesten lett.

da vi hentet første fond for 3-4 år siden. Til tross for at nåværende fond allerede er langt større, så har det til tider føltes som en oppåbakke, fordi det har vært tøffe tider, og familiekontorer og andre investorer er kanskje mer opptatt av å

sørge for at eksisterende portefølje får de midlene som trengs, og er kanskje ikke så interessert i å gå inn i illikvide instrumenter som VC-fond. Så igjen, det er jo positivt for oss at vi har lyktes med det vi har, og vi tror og håper at fond 1 ser bra ut,

Vi har ikke levert noen avkastning tilbake, men på papiret så ser det bra ut. Som igjen er et tegn på at modellen fungerer. Vi kan jo ikke klappe oss selv på skuldrene helt ennå og juble, men vi har jo tro på at modellen fungerer. Ta inn flinke folk, jobbe med dem, og utkommer det bra selskaper som er i snitt bra, og som gjør det bra. Så de gir oss i hvert fall motivasjon til å fortsette det.

Men sånn spesifikt, vi har jo snakket med veldig mange, og vært drulige og ærlige på det vi tror vi skal klare å få til, og hvordan markedet faktisk kommer til å utvikle seg. Men til slutt så er det jo, på en måte,

Det er jo et bett på deres side, på at vi skal klare å forvalte deres penger på en god måte. Og det er vi jo på en måte veldig utmykket for at flere tar. Så jeg tror at vi har klart å utvise en viss grad av utmykhet også. Det å investere i VCR er jo risikabelt, men oppsiden kan være så enorm da. Så det er jo det vi prøver å oppvise dem om.

Og så finnes det jo masse gode VCR der ute i Norge og Norden, så man har jo fått litt større konkurranse, og det synes vi jo bare er positivt. Vi er jo helt avhengig av at de andre senere fase-VCR-ene i Norge og Norden også klarer å hente kapital. For det kommer til å gangne våre selskaper over tid også. Så det er i hvert fall hyggelig å være et økosystem hvor vi heier på hverandre. Men for et sånt familiekontor da, som er litt

tvilende på om de skal investere i dere eller ikke. Hva er argumentet ditt, og hvordan overviser du det? Det tar litt tid å bygge en relasjon. Jeg tror sjeldent man klarer å klose en sånn investor i løpet av et møte. Det er litt det samme som det oppleves hos et startup. Kanskje i barluba-tider er det mulig å klose en investor med ett eller to møter. I dag tar det ofte fem, seks, syv møter.

Og de ønsker jo å se en progresjon imellom møtene. Og det er jo litt det samme vi gjør. Vi blir kjent med disse investorene. Vi har en investorpresentasjon, hvor vi argumenterer på hvorfor vi er den riktige kapitalforvalteren å satse på. Og det handler om en kombinasjon av «Dette er teamet som du investerer i, dette er partnerne som tar investeringsbeslutningene på dine vegne»,

«Dette er modellen, dette er måten vi gjør det på, dette er mandatet». Og i vårt tilfelle så handler det primært om at vi bygger egen deal flow. Og det vi tror er fordelen med å bygge egen deal flow, er at det er en voldsom due diligence som gjøres før vi får ut av beslutningen. Så vi tror at sjansen for at disse selskapene lykkes er høyere enn et gjennomsnittlig selskap der ute er.

To, at når selskapet blir veldig, veldig gode og sterke, så er det vanskelig å komme inn i rundene. Det er også en av grunnene til at vi bygger egen deal for oss, så vi er første investor og har en god eksponering mot det selskapet.

Og så argumenterer vi for at vi tror modellen fungerer. Vi har et fond igjen som ser ut til å gå bra, og vi har flere eksempler på selskaper som har gjort det bra. Hvilke er de beste norske casene?

Det er jo litt sånn farløse varp, er det ikke? Ja, hvem er det som har eksempelvis gjort store ting etter at vi har ferdig eller fått oppmerksomhet for å få til ting? Vi har investert i ganske mange selskaper, drøye 60 selskaper gjennom programene våre, bare i Norge. Det er jo flere som nå har kommet på store siderunder, som enten er ferdige på å hente en serie av, eller som har hentet en serie av.

Selskap som har fått en del oppmerksomhet er jo Glint Solar, Spor, Ocean Oasis, Sløyd, Place, OT er et selskap jeg har superstor tro på. Det kommer til å bli et hot selskap dette året her.

Så det er en rekke. Det er noen som har kommet langt og som bidrar til at fondene ser bra ut, og så er jeg kanskje vel så begeistret eller opptatt av den underskogen av selskapet, som har hentet kanskje en første eller andre runde etter oss.

som kommer til å skyte fart nå de neste årene. I tillegg så har du jo den resten av Norden fondet. Vi er jo bare en fjerde del av dette Norden fondet her. Så vi har en rekke selskaper i Sverige, Danmark, nå også Finland, som gjør det veldig bra. Når det gjelder hentingen av kapital tilbake til det, hva er de viktigste forskjellene mellom investorene dere har i Norge, Sverige, Danmark og Finland?

er det sånn at norske familiekontorer og investorer er litt mer konservative, sånn som vi gjerne liker å tenke? Det er jo noe som er likt, ikke sant? Du har en del sånn offentlig kapital i alle disse nordiske landene. Du har en sånn investinorekvivalent i alle de nordiske landene, som vi har klart å få med oss, så det er vel bra. Når det gjelder familiekontorer, så vil jeg kanskje påstå at det er familiekontorer i spesielt Sverige som...

ha litt mer erfaring med å investere i Venture. De har gjort det i flere år. Og øksystemet er bare mer modent. De har holdt på lenger. De har hatt flere suksess- caser. Så det er en mye større forståelse for hva Venture er.

Og disse familiekontorene vil også satse på venture over tid. De vet at det er et langsiktig game, og at det kan gå opp og ned. Men du har familiekontorer som når du først starter å investere i en GP, eller en partnergruppe, så fortsetter de. Det er ikke bare ett fond, det er to, tre, fire. De kommenterer seg sammen.

til fond over lengre tid. Og det har du kanskje i Sverige spesielt, i langt større grad enn i Norge. Men du har også eksempler på slike LPR-fondsinvestorer i Norge også. Det er vel en forskjell. Og så har vi disse litt modnere økosystemene, kanskje bare enda flere tidligere gründere som har muligheten til å bli med i ulike fond.

Det er også positivt med Norge. De siste fem-ti årene har det kommet flere og flere. Vi henter jo kapital fra slik også. Fra folk som har exitet, altså solgt selskapene sine, og nå som individ putter noen penger tilbake til løksystemene. Mye gjennom direkte investeringer, men også litt gjennom Vesefondinvesteringer.

De svenske familiekontorene er mer vant til at ting går opp og ned, kanskje. At man blir litt skuddredd fra norsk side. Hvis man er et familiekontor som akkurat har kommet inn i dette her i 2017, 2018, 2019 for eksempel, og vært med på nedturen. Ja, det tror jeg. De svenske har vært igjennom dette her i flere ti år.

Er det noe spesielt med nettverket dere har, dere partnerne, som klarer å få til dette her? Har dere et spesielt gode bånd til rikinger rundt i det ganske land? Jeg tror vi er. Jeg tror Antler har vært flinke til å bygge nettverk. Magnus Grimland, grunneren og sjefen selv, er jo ekssepsjonelt flink til å bygge nettverk og få folk med seg.

Og det tror jeg mange av oss har blitt inspirert av og arvet, og mange av oss har kanskje litt det lynnet at vi synes det er gøy å bygge nettverk, og at vi vet at igjen, dette er et langsiktig spill. Du er nødt til å bygge langsiktige relasjoner, og får det med å komme ombord for dette fondet, så kanskje neste, eller etter det igjen, men det tar tid.

Så ja, jeg tror vi har vært flinke til å utnytte, alle som har kommet inn i Antler, tror jeg har klart å utnytte sine nettverk på en viss måte. Men hva har vært mest krevende med å hente kapital de siste to årene? Har du noen skrekkehistorier fra jobben du har gjort? Jeg har ingen skrekkehistorier, men det er jo hardt arbeid.

Det tar mye tid. Det er jo litt herlig også at vi investorer får oppleve litt det samme som våre grunner gjør. Vi skal ikke sammenligne vår smerte med den smerten grunnerne ofte opplever, men det er jo litt det samme. Så jeg tror vi lærer noe vi også som vi kan overføre til grunnerne våre.

Men det er jo som alt annet, det er tidkrevende. Man må legge ned veldig mye timer, både i forberedelser, forberede seg på hva man skal si, hvordan man skal presentere det, hva man faktisk selger, til selve gjennomføringen. Det å nå ut til potensielle investorer, det å bygge opp en funnel av potensielle investorer og jobbe seg gjennom den,

og det å evne og close dem. Det er så binært, det er noe av det jeg liker med å hente kapital, det er veldig binært, det er ja eller nei, som kan være frustrerende, men det er jo veldig tilfredsstillende når det går bra. Du legger ned like mange timer i en investor som sier nei, som i en investor som sier ja.

Men man kan jo lære av hvert eneste avslag. Gå tilbake til tegnebrettet, se om man kan kanskje jobbe litt med prestasjonen, hvordan man svarer ut ulike spørsmål på, hvordan man presenterer muligheten på, og aldri gi seg. Det er jo det samme som vi sier til grunnerne, et nei er jo bare et foreløpig nei. Få kjører.

Først og fremst få en investor til å svare. Det er veldig lite tilfredsstillende å sitte og vente på at investor skal svare. Investorer som sitter på gjæret, det er bedre å få dem til å komme et svar, og et nei er bedre enn en

et ikke-svar, og når du først har fått et nei, så betyr det jo bare at du kan oppsøke den samme investoren litt senere. Kanskje ikke uken etter, men vente litt. Kanskje noe har skjedd i løpet av den tiden som du kan vise til. I de siste kvartalene så har fondene gått denne veien. I de siste kvartalene så har vi investert i disse type selskapene. Se på den tilgangen vi har til grunndre. Se på den tilgangen vi har til direkte muligheter i økosystemet.

Nå har det jo skjedd litt i markedet de siste årene. Det har sikkert ført til noen strategiske endringer hos dere også. Dere har lært litt fra første periode og ser litt fremover. Hva er de viktigste endringene dere har gjort? Med et langt større fond 2 så har vi muligheten til å følge opp selskapene våre i langt større grad enn det vi har gjort tidligere.

Nå kan vi holde av halvparten av kapitalen vår til oppfølgingsinvesteringer. Vi tror og mener at vi kan følge opp i alle selskapene våre helt opp til å ha inkludert en serie A-runde fra dette fondet vårt. Hvordan har det vært tidligere? Tidligere har vi kunnet følge opp. Vi har hatt oppfølgingskapital, men den har vært noe mer begrenset tidligere.

Med et 300 millioner kroners fond var det litt begrenset hvor mye vi kunne følge opp. Med et langt større fond nå kan vi følge opp i langt lengre tid.

Og vi har også introdusert noe vi kaller ARK, Antler Rolling Capital, eller Antler Rullende Kapital på norsk. Antler Ruller. Og det er egentlig en forpliktelse fra vår side at vi går ikke bare inn med den første initielle investeringen på 150 000 euro, men vi følger opp med ytterligere 200 000 euro inn i neste runde.

Så forutsatt at du henter kapital fra en ny ledende investor, så kan vi følge opp. Det begynte vi med i USA for et år siden, og vi har sett hvor veldig kutt det er. Vi ser at det hjelper grunnerne våre voldsomt i kapitalinnhentingen, at de kan gå og møte investorer og si at ikke bare har vi en eksisterende investor, men vi har en eksisterende investor som ønsker å fylle på med mer kapital.

Så det tror jeg er veldig lurt, og fra vårt fondsperspektiv så er vi opptatt av å være eksponert godt mot de selskapene som gjør det bra, og herunder klarer å hente runde med kapital. Så det tror jeg er veldig positivt, og det gjør vi nå også i Norge. I Norge så har vi jo generelt hatt en

har hatt den høyeste fun-through-raten på tvers av landtler. Fun-through-rate, jeg klarer ikke å finne på noen norsk oversettelse av det, men vi måler prosentvis hvor mange av selskapene våre som henter kapital etter oss. Og det er en god indikator som vi er veldig opptatt av å følge med på.

Jeg er veldig opptatt av at selskapene vi investerer i skal hente 1-2-3 runder etter oss, og der kan vi gjøre en forskjell. Vi kan hjelpe dem med det. Vi kan gi dem relevante introduksjoner og hjelpe dem taktisk og strategisk hvordan de skal hente denne kapitalen. Jo flere selskap som henter kapital etter oss, jo større sjanse har vi for at noen blir virkelig bra investerer.

Og der i Norge har vi jo levert veldig bra på fun-through rates. I perioder har jo 90% av selskapene våre hentet kapital etter oss. Hva er normalt? Det er vanskelig å si. Målet vårt på tvers av vantler er minst 80%.

Og så vil jeg jo tro at globalt at det er sikkert noe under det, men i Norge så har vi ligget over det. Så det er jo en fin indikasjon på at forhåpentligvis selskapene som har blitt bygget i Norge har vært av bra kvalitet. Men dere er helt sånn rigide på at dere kommer ikke til å gå inn i selskaper som ikke har vært igjennom andre programmet?

Nei, jeg er ikke helt i guide på det. Vi gjør noen unntak. Vi har kanskje ikke så uttalt om det, men nå får jeg sagt det her. Vi gjør noen unntak, så vi gjør direkte investeringer, som vi kaller det, inne i selskaper som ikke har vært en del av antlesfæren, eller som har blitt bygget hos antler. Så i Norge de siste fem årene har vi gjort fem slike investeringer.

Er det noe ekssepsjonelt med de grunndarene da? Ja, det synes vi. Det er knallsterke grunndere. Ofte grunndere vi kjenner. Vi kjenner dem, eller i hvert fall noen i nettverket vårt som kjenner dem godt. Og vi mener jo at vi kan tilby dem noe. At de kan være en fornuftig, en nyttig investor og ha dem på captappet.

feilskapssiden, at vi faktisk, at de kan utnytte plattformen vår, at vi enten kan hjelpe dem en runde etter oss, at vi kan hjelpe dem med talent. Det bør vi være god på. Vi har 160 000 søkere til antler årlig.

Vi har en talentdatabank som de kan utnytte. Vi kan hjelpe dem med å hente bra folk. Vi kan hjelpe dem med å ekspandere inn i nye markeder, gitt at vi er en internasjonal investor. Så vi har gjort fem slike. Hvilke kreuser er det? Vi har investert i Tu, T-W-O, for en tid tilbake. Andreas Melde, som seriergrunder. Tildrymme kunstig. Riktig. Så han kjente vi, og vi fikk lov til å bli med på den første runden deres med Sequoia.

Og det har vært en kjempegøy reise. Det er et sånn B2B-Klarna-selskap. Gjør det kjempebra. Vi har investert i Breita, Chris Mohn. Vi har investert i Aiba, Hege Tokru, altså cyber grooming. Og fra fond 2 så har vi investert i Receipts, digitale kvitteringer, og så gikk vi nå nylig inn i Economic Mind. Garderys, da. Der investerte vi sammen med Snø. Superbra.

som skal rett og slett lage en digital replika av verdensøkonomien. Så superambisjøse, flinke folk som vi har stor tro på, og vi tenker også at vi har et nettverk og en mulighet til å faktisk bidra. Var det dere som tok kontakt her, eller var det de som tok kontakt med dere? Det er vel litt som andre, litt senere fase, Veser, at det er en blanding. Noen tar kontakt, og da vil vi vurdere det. Men

Noen hører vi nyss om og ønsker å bli kjent med. Andre får vi tips om fra LPR, altså fondsinvestorer, kanskje fra andre VCs som ønsker å ha oss med som en co-investor, eller fra andre i økosystemet. Jeg tror den lille fordelen vår er jo at vi snakker med så mange grunnere.

på et jevnlig basis, og over tid så vil jo på en måte bare nettverket vårt bli større og større, og det kan jo være grunner som har vært hos oss tidligere, som kanskje ikke fikk en investering, kanskje ikke var klare da, men senere så begynner vi å bygge et selskap, og så blir vi holdt i lupen, og vurderer da å gå inn direkte.

Men det er ikke primærmodellen vår, primærmodellen, og den som vi har først og størst tro på, det er jo å bygge egen deal flow. Og det er jo også det vi synes er kanskje aller mest motiverende og givende. Fordi ikke til forkleinelse for noen andre Vester, som er utrolig mange gode i Norge og Norden, og vi har kontakt med de aller fleste,

og de gjør en kjempejobb, og de kommer seg inn i gode runder, og de vurderer gode caser som kommer på døren. Det jeg synes er det vakreste med Antler, det er jo nettopp det at vi bygger selskapene fra scratch. Vi skal aldri ta æren for noe av det grunnerne får til hos oss, men i 99% av tilfellene så ville ikke selskapene eksistert, fordi de traff hverandre hos oss. Og det synes jeg i hvert fall er veldig motiverende, at vi kan tilrettelegge for at flinke folk møtes hos oss,

Og så begynner de å bygge hos oss. Og det er jo, det er jo impact.

Men en annen vese, du var litt inne på det, kan jo ha noen møter her og der, si litt ja og nei og gjøre litt due diligence og sånne ting. Du må jo kjøre et helt program for å gjøre den samme jobben. Det høres jo ut som en sånn magesårmodell. Den er jo krevende til tider. Vi bruker veldig mye tid på å hente inn disse flinkemenneskene. Det er veldig mange mennesker du skal gå gjennom. Det er en sil, det er mange intervjuer,

Så det er en omfattende prosess som kan til tider være slitsom, men den er jo også utrolig givende. Og så er det dette programmet som vi tilrettelegger for, og det handler jo først og fremst om at flinke folk skal møte hverandre, så vi må tilrettelegge for det.

En ting er å sitte og drikke kaffe med hverandre og bli kjent og ha gode diskusjoner. Det vi tror er enda mer givende er å sitte og løse problemer sammen. Enten basert på det de kommer inn med eller noe vi tilfører utenfra. De begynner faktisk å jobbe med reelle problemer.

Det er når du gjør det at du kanskje oppdager i enda større grad, dem er denne medgrunneren her. Han eller hun ser bra på papiret, men kanskje ikke deler mine verdier eller jobber på en måte som ikke er akseptabelt for meg. Man finner veldig mye ut av denne personen, eller disse personene, når man faktisk begynner å jobbe sammen. Det er det viktigste vi gjør i programmet. Samtidig så fyller vi til programmene med innhold,

Vi tar inn flinke folk fra utsiden som gjør forelesninger, sesjoner, workshops basert på tematikk som vi tenker er relevant for å bygge selskap. Veldig ofte kan dette være tematikk som er kjent hos grunnerne våre, for de har bygget fred i selskapet før.

Ja, for det må jo være litt krevende når du kommer i en veldig erfarne serigryndere, og sånne rookies som aldri har vært borte og bygget et selskap i det hele tatt. Hvordan lager man en sånn forelesing? Ja, nei, det blir en blanding. Jeg vil jo påstå at veldig mye av tematikken blir jo utviklet, ikke sant? Så det du kunne få fire år siden i foreselskap, kan du ikke.

kan være foreldret, ikke sant? Det er faktisk noe nytt du kan lære nå. Så målet vårt er jo at dette her skal være interessant selv for de mest erfarne grunnerne. Så tror jeg også at, ja, det kan være tematikk som kanskje ikke er superrelevant. Akkurat den situasjonen der var ikke så relevant. Men det handler jo også om å bygge et enda bedre nettverk enn det de hadde før. Og det er jo helt i målet vårt at uavhengig av hvor erfaren og flink du har vært tidligere, så skal du få et enda sterkere nettverk.

Og da er det kult at vi gjør det på nordisk basis, at vi har et Nordenfond, et Nordenprogram, så du møter superflinke folk fra det norske økosystemet, men du møter også relevante, flinke folk fra det danske, svenske og finske økosystemet. Så du får et enda større og bedre nettverk som du kan trekke på og utnytte all den tid du bygger et selskap hos oss.

De gangene du har tatt litt feil, plukket på en måte talenter som du har tenkt at dette er, her er det gryderpotensialet, så viser det seg at det ikke er det. Hva er det du har gjort feil da? Hva er det som, når du ser tilbake, hvilke mønstre eller egenskaper var det du ikke så? Vi har jo råd til å ta litt feil. Vi kan jo ta sjansen på en del folk,

Og så kan man jo bli positivt overrasket, og kanskje noen gang negativt overrasket. Jøss, på papiret så var den vedkommende liksom supersterk, og så ser det ikke ut som det skjer så mye. Og det motsatte, noen vi liksom, ja, kanskje ikke sånn voldsom kompetanse eller erfaring, som strålt ut fra den LinkedIn-profilen, eller de samtalen vi har hatt, men vi velger likevel å ta sjansen, og så blir vi veldig, veldig positivt overrasket. Ja.

Også er det litt tilfeldigheter også. Du skal være dyktig, men du skal også være litt heldig med hvem du treffer og hva du treffer på. Så det er klart, vi har jo gått glipp av mange flinke folk vi ikke har investert i.

Så da handler det om å ta vare på dem. Gi dem nye muligheter. Kan vi gi dem muligheter i porteføljen? Kan vi holde kontakten med dem neste gang de bygger? Eksempelet på at det ikke har funket, var kanskje nevnt litt tidligere, men da er det folk som vi eventuelt har, som ikke bare hadde de riktige intensjonene. De var aldri interesserte i å bygge et selskap. De var kanskje mer interesserte i å lære

Og det er fint, men du må være motivert og dedikert til å faktisk bygge selskap. Så hvis det er tilfelle, og det er noe vi oppdager grunneveis, så vil vi heller ha den samtalen, og vi heller vet om det får muligheten til å avslutte. Trenger ikke å være med videre. Vi har jo tidligere skrevet om dette skjemaet dere har, alle disse spørsmålene, sjekklisten som disse potensielle grunndagene kan kjøre opp mot hverandre. Ja.

Hvilke områder på den lista er det som oftest blir vanskeligheter rundt? Ja, det er dette track-out-skjemaet du refererer til. Jeg tror vi delte det i skifter. Ja.

Det er jo ingenting vi gjør hos Antler som er så veldig hemmelig, så vi har jo lyst til å dele alt. Først og fremst så handler det om å vi ønsker å tilrettelegge for at grunnerne skal bli veldig godt kjent med hverandre. Og så er dette en tjekkliste, en rekke spørsmål man går gjennom for å bli bedre kjent med hverandre.

Og veldig mange av de spørsmålene, det handler ikke om å alltid bli mest mulig enig. Det er helt greit å være uenig om noen momenter, men da må dere i hvert fall ha diskutert det. Da må dere i hvert fall, da har dere blitt klare over at her er vi litt uenige, eller her kommer vi fra to ulike sider, eller her er det litt ulike forhold, så er man klar over det. Runway. Hvor mye personlig rullebane har du? Det kan jo være en kjime til konflikt litt senere. Hvis det er en grunner som har tre måneder, og den andre har to år,

Hvor lenge du kan klare deg uten lønn eller inntekter i familien da, eventuelt? Ja, og sånn er det ofte. Litt ulikheter på tvers av grunndertid. Jeg tror grunndarene setter pris på å bite det, og så kan man heller mitigere for det. Bør kanskje den andre ha litt større lønn i en viss periode,

Jeg vet ikke. Og hvis det oppstår situasjoner hvor det er vanskelig å hente kapital, det tar litt lenger tid å hente kapital, hvordan kan man mitigere for at den ene grunneren har litt mindre rullebane, litt kortere rullebane enn den andre? Så det handler om å bli kjent med hverandre, hvordan man liker å jobbe, hva slags familiesituasjon grunneren har. Har man barn? Har man en partner? Har man kjeledyr? Det er greit å vite det.

Dette er ofte spørsmål vi ser, og som vi også deler med selskaper som vi kanskje har gjort en direkte investering i, som består av grunner som kanskje kjente hverandre over lengre tid, som ikke visste dette om hverandre. Selv gode venner eller tidligere kollegaer tror jeg kan ha nytte av å gå igjennom disse spørsmålene. Det var en av grunnene til at vi ønsket å dele det i jokkesystemet gjennom deres skifter.

Ja, roller tror jeg er viktig. Titel er en ting, men roller hviter fra tidlig av hvem som skal gjøre hva. Det kan oppleves kanskje litt voldsomt i begynnelsen, fordi i begynnelsen gjør man alt og ingenting. Men over tid så tror jeg det er lurt å få satt det på plass. Hva er faktisk rollen din? Hva er det du skal utføre? Ja.

Hva slags talent du ønsker å tiltrekke deg til selskapet over tid, men at det ikke blir en konflikt der. At man kanskje opplever over tid at du har to grunner som litt går i hverandres salater eller bedd. At man utfører litt de samme oppgavene.

Så at man blir enig om det, at man kan bygge en god kultur fra start, spesielt i team som kanskje består av både teknisk og kommersiell talent. Hvordan skal man kommunisere? Hvordan skal man være vanskelig i starten av et selskap? En teknisk anlagt person, det er veldig målbart hva vedkommende gjør og får til. Du kan telle antall personer.

linje kode som personen utfører, mens den kommersielle er kanskje litt vanskeligere, som skal ut og selge produktet eller tjenesten

og som sikkert gjør en strålende jobb, men det kan være vanskeligere å kvantifisere. Så alle disse tingene her er vi opptatt av, at de blir opptatt av å få snakket om, og at man tidlig kan starte en god kommunikasjonskultur i selskapet. Du har jo ganske god oversikt over hvilke områder man lykkes på, og hvilke områder man ikke lykkes på som startup. Hva er det vi har troa på nå fremover?

Eller hva er det du har troen på? Fysisk videoutleie. Hele modellen vår handler jo om å investere tidlig i superstærke grunner, Tim. Så jeg er litt sånn var på å fortelle de, eller fortelle omverdenen, dette vi tror på.

Jeg synes jo ofte at det er jobben til kanskje litt senere fase ved seg, å ha dette prepared mindset. Dette er mandatet vårt, dette er teknologien vi har tro på, dette er forretningsmodellen vi har tro på, dette er marked og industrien vi har tro på. Vi er nødt til å satse på superstærke grunner, Tim.

og alltid prioritere det fremfor problemene eller ideene. Samtidig så blir du en del gjengangere. Det er kanskje lettere å snakke om de ideene vi blir skeptiske til, bare fordi vi ser så mange av dem. Hva kan det være da? Det kan være alt fra rekrutteringstech,

Beklager, det er masse gode rekrutteringsverktøy der ute, og HR-verktøy og matching-plattformer, men det er veldig mange av dem. Så du blir sånn var på det at her må det være noe unikt.

her må det være noe unikt. Vi er ikke nødvendigvis negativt i det, er det et superstærkt team som utviser programmet, at de lærer mer og mer, og de bygger, og de får en fremgang, og de har en unik tilnærming til dette, så kan det være superinteressant. Plutselig så dukker det opp et superspennende, jeg har ikke nevnt navnet på det, men et spennende selskap jeg leste om i går i USA.

Deploert en AI-agent som nærmest gjør hele jobben for deg. Fra screening til intervjuer til beslutningen. Wow! Superspennende. Nå skal jeg ikke si at vi ikke er interessert i det markedet. Jeg sier bare at det er veldig mange som gjør noe innenfor det.

samme mental helse. Jeg har stor sympati med det problemet, at det er et stort problem, at det er et voksende problem, men det er også veldig mange som bygger apper som skal løse det på ulike vis, og som kanskje ikke fremstår som veldig unikt. Og så fremstår det som kanskje et veldig konkurransutsatt marked. I Norge så har vi jo investert mye energi

Det er jo noe jeg absolutt har tro på fremover. Vi har behov for mer og mer energi, og vi har behov for mer og mer fornybar energi, masse store muligheter innenfor det feltet. Samtidig så ser vi også veldig mange grunner som ønsker å optimalisere for energiforbruk i bygg.

Det er ikke noe galt i det. Jeg tror det er et problem som bør løses, men det er veldig mange som gjør det. Så igjen, kanskje en litt sånn unik tilnærming til det, tror jeg vil trigge oss mer da, enn bare å presentere det som er et problem, og at man har noen løse, udefinerte måter å angripe det på. Ja.

Vi skrev en artikkel på noen uker siden om at disse software as a service selskapene kommer til å slite, at det er veldig mye av den type verktøy som kanskje blir utkonkurrert av kunstig intelligens AI, rett og slett. Har du noen tanker om det?

Ikke annet enn at det deler både bekymringen og begeisteringen. Dette er jo superspennende å se hva som kommer til å skje fremover. Vi har investert i masse SaaS-selskaper. Det er jo kanskje det mest typiske investeringsmandatet du finner på tvers av VSE-økosystemet. Og til kort å se spennende ting der, åpenbart. Vi har investert i utrolig mye AI-selskaper.

Og det er en trenden de siste årene fra generativ AI til disse AI-agentene. Det blir jo superspennende. Og hvem er det som vinner dette reset her? Er det de etablerte aktørene? Hvor er det startøpene kan gjøre en liten forskjell? Kan vi definere noen kategorier som vi ikke visste om en gang for bare noen måneder, år siden? Ja.

Ja, vi er jo opptatt av at vi følger jo med og leser oss opp og ønsker å stille gode spørsmål til grunnerne. Men igjen, vi er jo opptatt av at ofte de grunnerne vi jobber med er langt smartere enn oss. At vi skal tilrettelegge for at de får gode arbeidsvilkår, at de får møte hverandre, at de får...

at de blir utfordret av flinke mennesker, ikke bare fra Antli, men fra økosystemet vårt. Vi klarer ikke å være eksperter på alle mulige forretningsmodeller, på alle mulige industrier, markeder, men vi skal klare å sette dem i kontakt med flinke folk som kan utfordre dem på akkurat det de bygger.

Nå har det vært mye AI-monitor de siste par årene. Er du en AI-greiegrinder som kommer når du møter dem? Nei, altså... Du er ikke lei? Nei, jeg tror ikke vi har sett toppen av fjellet enda. Jeg tror det er masse flere muligheter.

Men ja, du begynner å se litt mønster også. Du begynner jo å se en del selskaper som ligner på hverandre, eller grunner som ønsker å gjøre litt lignende ting. Det var i hvert fall en periode med mye av i nisje-use-caser. Her skal vi gå inn og gjøre legens arbeid litt enklere. Her skal vi gå inn og gjøre kiroplaktorens arbeid litt enklere.

her skal vi gå inn og gjøre politimanns opp... Det er jo veldig mange sånne nisje-juice-case man kan bruke AI til. Og det virker jo veldig konkurransutsatt at det er veldig mange som opererer i det feltet. Men jeg tror også at noen kommer til å vinne frem. Hva med ESG-rapporteringsverktøy? Har du investert i mange av de? Det er også noe vi ser en del av, for all del.

Jeg tror ikke vi har investert i noen ESG-rapporteringsverktøy fra Norge. Nå tenker jeg så det knaker her. Ja, definitivt investerte det på tvers av antler. Men igjen, ikke sant, og vi er ikke noe, altså nødvendigvis noe negativ til et nytt ESG-rapporteringsverktøy, men hvis vi investerer i det, så må det være fordi grunnerne er råsterke.

Her står vi overfor noen superstærke, flinke grunner som virker som de virkelig har funnet en superunik tilnærming til hvordan du skal bygge fremtidens ESG-rapporteringsvektøy. Kan ikke få en litt sånn rar bias, la deg mislede, forføre av denne superstærke grunneren, og gjerne en seriegrunner som har gjort noe tidligere, og gjøre en feil investering?

Jo, åpenbart. Vi tror jo at vi løser det delvis gjennom å jobbe med dem over tid. Det er jo ganske unikt. En viktig forklaring til andre VCR, de gjør ofte en veldig god jobb, og møter jo selskaper flere ganger. Det er en datarom, du blir kjent med grunnerne, referanser. Men vi jobber med disse grunnerne i 10-12 uker. Det er ganske mange datapunkter.

Så jeg håper jo og tror at de fleste som forleder oss vil på en måte bli litt oppdaget, at her er det mye flott språk i høye ordelag, men her er det jo ikke noe som skjer. De snakker kanskje godt for seg, men det er ingen fremgang. Det vedkommende presentert i dag er jo helt likt det de presenterte for fire uker siden. Det skjer ingenting. Det er ingen progresjon.

Det er et litt rødt flagg for oss. Vi er nødt til å investere i mennesker som får ting til, som utviser en progresjon. Du kan jo gjerne ha grunnet deg et eller annet tidligere og gjort det veldig bra, men det trenger ikke bety at du lykkes med det meste. Nei. Det skal jo mye flaks til for å lykkes første gangen, så kanskje du får en litt falsk selvtillit av å ha lykkes den første gangen.

Og at dere også får en falsk tillit til den grunnen. Ja, det kan være. Samtidig så vet du at startup-økosystemet, VCR, de liker jo erfarne grunner. Og det er det en grunn til. Statistisk sett så har de en større sjanse til å lykkes

Høne eller egge da Fordi de får jo også tilgang til kapitalen Ja, men det er jo noe med at de vet hva det går til De vet hvor tøft det er De har sannsynligvis gjort veldig mange feil De kommer sikkert til å gjøre nye feil til nye startup men de kommer til å gjøre litt mindre feil og da går det litt fortere

Og de vet også at med den bakgrunnen som erfaren entreprenør, så skal du klare å tiltrekke deg talent bedre og raskere enn uerfaren grunner får til. Kapital og så videre. Så du skaper et momentum som sannsynligvis er bare bedre hos de uerfarene.

Samtidig som vi er jo svært glad i uerfaring, vi har jo investert i mange uerfaringer vi. Jeg nevnte tidligere at grundererfaringen ligger på over 70% i gruppene våre, men vi har fortsatt veldig mange som gjør dette første gangen. Og noen av våre aller beste grunderer i porteføljen, i dag, i den norske porteføljen, var grunder som vi ikke hadde grunnet før.

Hvordan får vi de som virkelig sitter på den tunge domenekunnskapen rundt omkring i det offentlige og industrien til å bli med på sånne programmer som dere har da? Jeg har inntrykk av at det sitter langt inne for en eller annen ekspert i type veivesne eller i NVE eller et eller annet å ta det steget og i alt alt forestille seg at man kan bli grunder. Ja.

Du har nok rett. Det er ikke alltid så enkelt. Og jeg vet ikke om det er alltid vår jobb å prøve alt vi kan for å overbevise og motivere dem til å bli gründere heller. Jeg tror det må komme litt innenfra. Det må være en viss indre motivasjon. Men det kan være vår jobb å fortelle om mulighetene der ute. At risikoen er kanskje ikke så stor som du tror det.

Vi lever tross alt i Norge med et visst sikkerhetsnett. Jeg tror ikke det er så flaut å feile som det kanskje var et inntrykk av at det var for noen år siden. Jeg tror den erfaringen du opparbeidet deg som grunnen til det å etablere, starte, igangsette et selskap, den tror jeg er uvurderlig, selv om du skulle misslykkes. Den tror jeg du kan ta med deg tilbake i andre jobber. Og så prøver vi å redusere barrierene litt. Kom til oss, så skal vi...

så skal vi hjelpe deg å finne en knallbra medgrunder. Det er noe av det vanskeligste. Du kan potensielt få en veldig, veldig tidlig investering. Det betyr ikke en megalønn fra dag 1, men det betyr i hvert fall at du kan ta ut en lønn, og så kan vi hjelpe deg om å hente neste runde etter det.

Det tar nok litt tid før du er tilbake finansielt på der du var da du sluttet jobben. Men du lever kun to ganger. Du er nødt til å ta noen sjanser i livet. Lever to ganger? En er det vel nå. Det er det igjen nå.

Ja, det er afterlife. Pounder afterlife. Jeg vet ikke hva slags sekt du er medlem av, men antler-sekten. Jeg lever bare to ganger. Tre, da. Fremover da, når kommer den første store exiten i antler-Norge?

Det er jo fortsatt tidlig da. Vårt første fond begynte å investere i Sverige i 2019, begynte å investere i Norge i 2020, og igjen, vi investerer jo ikke på serianivå, vi investerer jo i det selskapet etableres. Så det er jo pre-såkord nå vel så det, det er tidlig.

Så jeg tror det er litt sånn få hadde forventet at vi skulle ha noen store exit nå, fem år inn. Men at det kommer noen større exit som to år, det tror jeg. Det tror jeg definitivt. Hvem det blir, fortsatt litt usikker. Man kan se på hvilke selskaper som har kommet seg opp på visse nivåer, hentet store runder. Men jeg tror også at vi kommer til å få noen overraskelser. At det er noen blant annet underskogende selskaper.

Jeg tror i Norden Fondet, så vil jeg jo tro at den første store eksitten kommer i Sverige. Der har vi noen selskaper som har kommet enda lenger, ikke sant? Flere på serie A, noen på serie B. Og det er bare et enda mer modent øksystem av investorer, men også av potensielle oppkjøpere. Så jeg tror det kan komme der. Og enda modnere selskaper.

Jeg tror også vi kan komme noen skikkelig overraskelser. Vi har jo noen selskaper som har tatt helt av i Sverige. Wingbits er et. Vi investerte på Drøye et år siden. Nå har de allerede hentet, jeg vet ikke hva, verdsettelse på langt over en halv milliard svenske etter ett år. Det ble bygget hos oss. Flight tracking. Ok. Er ikke det flight radar? Jo, det finnes flight radar. Men her er det muligheter.

Ja da, de bare insentiverer de som leverer data til flytracking-selskapet på en helt annen måte. Ok, så det er litt dårlig flytrader, ikke så bra til.

Jo, altså, jeg er ikke noe ekspert på flight radar, men jeg ble overrasket da jeg skjønte hvor dataen kommer fra. Det er ikke flyselskapene eller flyplassene som leverer inn dataen til flight radar. Det er noe satellitt, men det er vanskelig for en satellitt å følge et havafly i rask bevegelse. Så veldig mye belager seg på lekmenn med radarer på toppen av husstakene sine. Ok. Så...

Ja, Wingbits, nå skal jeg ikke gå alt for dypt til dette her, men Wingbits insentiverer sånne på en helt annen måte enn det andre gjør. Så de gjør det kjempebra. Vi har investert i Lovable Labs i Sverige, du kan følge med på linken din, det er vel det raskest voksende selskapet i Europa for tiden. De har laget en sånn non-code plattform, så vi to kan lage apper på en helt annen måte.

Jeg tror de hadde for to uker siden 7 millioner dollar i ARR, seks uker etter at de lanserte verktøyet. Så du kan få noen raketter som gjør en exit langt tidligere enn de mer modne selskapene?

Nå er jo alle andre opptatt av lønnsomhet. Er dere fortsatt opptatt av vekst, holdt jeg på å si? Jeg er vel opptatt av begge ting, men jeg tror det er sunt det som har skjedd, at det har litt mer drulig forhold til oppstartsselskaper.

Det tror jeg er bare sunt for oss, ikke minst for resten av økosystemet, at selskaper ikke prises til 50 ganger potensiell ARR om tre år, men at man ser på muligheten til å tjene penger, kanskje komme litt tettere på inntektene tidligere, og ikke minst at man klarer å bli lønnsomme litt raskere enn før.

Samtidig er det jo oppstartselskaper, startups vi investerer i, selskaper som er rigget for vekst, selskaper som klarer å identifisere denne repeterbare, skalerbare modellen, og alle Vesefond som oss, vi lever jo til slutt av, den store avkastningen vil jo være fra de selskapene som tar av selskapene.

og som blir veldig, veldig store. Du kan få veldig mange hyggelige reiser innimellom der, veldig mange hyggelige reiser for grunnerne, men til slutt vil jo avkastningen til oss og våre investorer komme fra de virkelig store selskapene, engjørningene, og jeg tror de aller fleste av de selskapene også vil måtte investere i vekst. Så engjørningen er ikke død, eller drømmen om engjørningen er ikke død, med det som har skjedd de siste to årene? Jeg drømmer fortsatt om engjørninger.

Du er jo en slags gründer, eller entreprenør i hvert fall. Du sitter jo og jobber som en entreprenør, virker det sånn, på meg. Men så sitter du tett på alle disse gründerne som lager egne produkter og tjenester og så videre. Du får ikke lyst til å starte noe annet da, når du sitter der? Jo, jeg gjør det. Jeg får veldig ofte lyst til å bli med noen av de gründerne vi har investert i.

Eller gjennomføre noen av de ideene eller problemene som blir snakket om i programmet våre. Absolutt, det gjør jeg virkelig. Men jeg har også klokkeutro på det vi gjør i Antler. Og jeg har lyst til å være med på Antler så lenge som mulig.

Det er et langsiktig, det er den langsiktigheten som jeg tror på da. Jeg tror ikke man kan starte et Vese og håpe at man blir, at man lykkes i løpet av noen få år. Jeg tror man må holde ut. Så dette er veldig hyggelig å bli referert til som grunder. Jeg skal aldri sette meg i samme bål som virkelig grunder der ute, men det har jo føltes som en grunderreise for å bygge ut antler mer eller mindre fra scratch.

I Norge, utenlønn og med magelønn. Det har vært en tøff og krevende reise, men det har også vært utrolig galt. Og det er en reise jeg har lyst til å bli med på så lenge som overhodet mulig.

Det tyder jo på at dere har hentet en god dose med penger, både har gjort det og kommer til å gjøre det fremover. Dette var jo din første podcast, og du har jo drømt om å være med i en podcast lenge. Jeg er helt sikker på at med den utviklingen dere har, så blir det ikke den siste. Så du får komme tilbake til skifter her nå og fortelle mer neste gang. Takk for at du kom. Tusen hjertetakk. Jeg gleder meg som et barn til å komme tilbake. Takk.