Velkommen til nok en podcast fra Skifter. Mitt navn er Per-Ivar Nikolaisen, og også i dag er denne episoden tatt opp på Christian Rabik under X-Wayage-ekspedisjonen mellom Oslo og København, Entrepreneurship. Nå er vi her med Agnes Arnabotir fra Brim Explorers.
God dag, velkommen til oss. Tusen takk. Velkommen ombord er vel mer riktig å si. Ja, det er det helt riktig. Men du er jo litt vant til å være ombord. Du er ikke bare ombord på Christian Radik her i dag, men hele ditt prosjekt handler jo egentlig om å lage noe vi kan være ombord på. Kan du fortelle litt om Brim Explorer? Ja, Brim Explorer er et selskap jeg nå startet med min kollega Espen Larsen Hakeboen.
Vi er i ferd med å bygge en elektrisk sightseeing båt som vi skal drifte i Lofoten og Tromsø. Det er den første elektriske båten som skal operere i Arktis, og så er det sannsynligvis den første sightseeing båten i Norge og kanskje til og med i verden som er spesialdesignet for turistformålet som opplevelsesplattform.
Hva er det for noe med den båten? Hva er det den inneholder som gjør den så bra for turister, for eksempel? Den er, for det første så er den katamaran. Den er 24 meter lang og 11 meter bred. Den er på to etasjer. Det er en hovedsalong og det er et øvre panoramadekk. Vi har brukt en norsk designer som heter Einar Hareide.
Og båten er designet sånn at egentlig uansett hvor du står på båten, så skal passasjerne ha en følelse av å sitte på første rad. Det er mye glass, og nederedekk er senket utenfor salongen, slik at selv om du står utenfor, så vil de som sitter inne se over passasjerne. Så hele designet er tenkt for å maksimere opplevelsen til alle som er ombord.
Hva annet er det som gjør det til en plattform og ikke bare en gjennomsiktig båt? Det er et veldig godt spørsmål. Vi bruker en del nye teknologier som vi integrerer i opplevelsen. Blant annet skal vi ha en Blue-Eye-drone, og den bruker vi på turene, så vi kan vise passasjerene live hva som skjer under havoverflaten. I Lofoten for eksempel er det veldig mange fine fiskerev,
Vi kan se på oppdrettsanlegg under vann, gamle skipsvrak, og det livestreames på skjermen ombord. Hvor langt har dere kommet da? Vi har kommet til det stedet vi har begynt å bygge båten. Den skal stå klar i juli neste år. Vi har akkurat lansert nettside, og håper at vi kan begynne å selge turer ganske snart. Men hvorfor akkurat du begynte deg på dette prosjektet her?
Jeg er vokst opp på Nord-Island, lite fiskevær som et rosavikk. Familien min har drevet et valsafarerselskap der i 25 år nå. Så egentlig hver sommer fra jeg var ni år så jobbet jeg ombord i båt. Og jeg elsker havet og blir veldig glad i turistnæringen. Jeg synes det er en
Det er en veldig spennende næring hvor du kan være kreativ og alt handler egentlig om å finne gode måter å skape glede og gode opplevelser for gester som har reist jorda rundt for å besøke akkurat deg. Og det er veldig givende og samtidig har du også mulighet til å formidle et budskap til et stort publikum og som samtidig er veldig mottagelig for det budskapet du vil gi. Så valgsaferiet var egentlig, det var liksom...
Det jeg forelsket meg i og valer er fantastiske dyr og det å jobbe på sjøen med noe så givende var det jeg ønsket å fortsette med. Men hvorfor fortsatt ikke bare deg? Nei, jeg flyttet til Norge i 2008 for å studere og jeg gikk statvidenskap. Da jeg flyttet hit så var jeg egentlig litt lei båter og familieselskap for å være helt ærlig.
Og så tok jeg master etter at jeg var ferdig med bachelorstudiet på Blindern. Og så jobbet jeg i Bellona i tre år. Og da ble jeg igjen litt mer interessert i bærekraftig turisme. Jeg hadde jobbet mye med elektrivisering av båter. Det var et samarbeidsprosjekt mellom Bellona og familiedriften på Island om elektrivisering av en av de gamle båtene der oppe.
Og så fikk jeg i 2016 spørsmål om jeg kunne tenke meg å opprette en datter i Norge, hvor jeg kunne tilby valgsaferi fra Tromsø med en av de hybride elektriske ombygde båtene. Og da tenkte jeg at det må jo være rart å prøve, så jeg gjorde det. Det er liksom back to det du egentlig gjorde da, fordi statssynskap var på en måte et sidespor da, på veien til...
Til der du egentlig alltid har vært? Ja, egentlig. Og jeg hadde ikke sett for meg at jeg kom til å ende der igjen. Jeg hadde jo tenkt å bli politiker eller byråkrat eller miljøaktivist, kanskje, til og med. Den båten da, en elektrisk båt, en elektrisk katamaran, da er det...
Det er sikkert et veldig vanlig spørsmål, men dette med rekvidans og det å gå tom for strøm ut på norsk landvei er småtteri, men gå tom for strøm midt ut på det store havet. Hva slags garantier har vi for at det ikke skjer, og hvordan tenker dere rundt det? Den første garantien er at vi har dieselmotorer som backup, så hvis vi går tom for strøm, så kan vi gå på dieselmotorer.
Og for det andre så er de turene vi kjører dagsturer, og de er relativt nærme land hele veien, så vi går ikke ut i åpent hav med passasjerer. Og så har vi en ganske god rekkevidde. Vi kan kjøre en hel dag på en lading, så vi fulllader over natten.
Hvor store er de batteriene for de teknisk interesserte? Det er 800 kWh, som er 10 Tesla-batterier. Det høres ut som noe som ikke er kjempebillig å finansiere. Det er noe annet enn en liten software-startup som finner noen koder og setter i gang. Hvordan har dere fått penger til å gjøre det?
Det var kanskje det mest krevende. Vi begynte å jobbe med denne ideen for en god del måneder siden. Vi sluttet i dette datterselskapet til familien og valgte å gå vår egen vei. Det første vi gjorde var å prøve å finne midler. Vi hentet inn 12 millioner fra familien.
En god del venner og familie, og også fra et par eksterne investorer innenfor bransjen som hadde tro på prosjektet. Og så var vi veldig heldige, vi fikk en god støtte fra Innova også. Og sammen med DNB, Innova og Innovasjon Norge så klarte vi å fullfinansiere prosjektet med ganske god margin. Hvor mye penger trenger man for å bygge en båt? Den båten her koster 46 millioner kroner.
Den neste båten vi bygger vil være en god del billigere, selvfølgelig. Men det er en stor investering.
og båten skal jo være i 30 år aller helst. Hvis vi går tilbake til hva som gjør denne båten til en plattform da? Ja, vi har jo lyst til å tjene storsamfunnet, holdt jeg på å si. Akkurat her på Kristian Radio så er det faktisk noen som jobber med sensorer som kan fange opp hvor mye mikroplast det er i havet. Det er noe vi ønsker å ha på båten vår. Og så
Skal vi også vise folk på skjermen hvor mye energi forbrukt er, hvor mye man ellers hadde sluppet ut av CO2. Når vi går på valgsaferi så bruker vi hydrofoner, altså undervannsmikrofoner, som vi kan både spille live, men også lagre og sende til forskere som forsker på valer, blant annet.
Det høres jo ganske enkelt ut, det du gjør, i hvert fall når du forteller det på den måten du har gjort nå. Men har det vært bare lett å gjøre det dere har gjort? Hvordan har reisen vært fra at du fant ut at du skulle det til her du er nå? Det har vært ganske krevende.
Vi jobbet jo i et annet selskap som jeg var selvfølgelig veldig stert knyttet til, og det å oppleve at man satt med mye ansvar, men egentlig ikke noe makt eller mandat til å gjøre ting slik man selv ønsket, det var krevende og utrolig lærerikt. Og det tok litt tid før vi tok den endelige beslutningen om å avslutte og gå for oss selv, men i mellomtiden så forsøkte vi å
Både påvirke mitt tidligere styre i det gamle selskapet, og både kjøpe oss inn, men også få dem med på en tankegang om å investere i et nytt fremtidsrettet bygg som kunne driftes på helårsbasis i Norge. Stemningen var jo da slik at det var ikke helt...
Man var ikke samstemt om å ta det skryttet. Og til slutt så innså vi egentlig at den drømmen vår som var å bygge en moderne, miljøvennlig sightseeingbåt, den kom ikke til å bli oppfylt i den eksisterende strukturen. Var det noen i familien din som du var i konflikt med knyttet til det? Ja, det var både nære slektinger som satt i styrer og hadde også eierinteresser.
Og jeg tror kanskje noe av det skiltes av at de ikke kjente det norske markedet så godt. Og samtidig så synes man kanskje det var litt vel risikofullt å gå for noe så moderne, og at det kanskje var nødvendig å gå så miljøvennlig heller. Fordi deres modell har jo vært knyttet på å bygge om gamle fiskebåter. Og det har jo mye skjerm og er kjempefint, men driftsmessig.
Utfordringene ligger der i veldig store vedlikeholdskostnader, og at du får ikke et optimalt skip på den måten vi ønsker. Var det sånn at du var ung og fremadstormende og grønn, mens de var gamle og fossile og tilbakeskunde? På en måte. Det handlet vel litt om at man hadde...
Han hadde ulike synspunkter på teknologien, men også ulike synspunkter på hva som var fremtiden i turistnæringen. Og det ser vi også nå som vi har driftet i Nord-Norge. Dessverre er båtturisme i Norge dominert av gamle ferger og gamle fiskebåter. Båter som ikke bare er ikke så veldig miljøvennlige, men de er også ikke nødvendigvis veldig godt egnet til turisme.
til formålet, og på en måte er det forståelig, fordi turismen har jo kommet, det er en ny næring, det er vanskelig å få inn penger, det er veldig få som investerer i turisme, med mindre det kanskje er et sentralt plassert hotell i Oslo, hvor det føles trygt. Og så tror jeg nok at for noen så oppleves turismen som en næring som ikke er en fremtidsnæring, som ikke vedvarer, og da er man så mindre villig til å ta større finansielle risikoer.
Men handler det også om det å risikere gamle familiepenger på noe som føles litt usikkert? Rassere det forfederne hadde bygget opp? Ja, det ligger nok noe i det også. Man blir jo litt nostalgisk når man har drevet et selskap i mange år, og ser ofte tilbake til tiden som var, så den var bedre enn det som kommer.
Men så er det jo ikke alltid sånn at kunden ser det eierne og grunderne selv ser da. Så det ble muligens en liten mismatch der, vil jeg påstå da. Men så var det jo flere som var uenige med meg, selvfølgelig. Det er det helt sikkert, og de har vi ikke i denne podcasten her, men...
Dette med batteri versus diesel, var det også et tema i de samtalene? På den måten at teknologien er fortsatt umoden. Det var jo litt barnesykdommer med den måten som ble bygd om, og at
at norsk strøm ikke er ren, fordi man er knyttet til det europeiske kraftmarkedet. Det er en argumentasjon man hører mange steder. Og at man rett og slett bør fortsette med de gamle båtene som har identiteten, som har en kystkultur, som har noe som har en annen og høyere verdi enn en moderne båt. Når du havner opp i en sånn der...
strid mellom det det nye og det gamle i et sånt familieselskap klarer man å være venner da, etter hvert? Man gjør jo det heldigvis så er det fortsatt hyggelig å spise julmiddag sammen og være på familiebesøk men jeg tror nok om noen år så tror jeg flere vil se seg tilbake og tenke at det var dumt at de ikke var med på denne reisen her
Og det håper jeg også at de gjør. Men forholdet er relativt godt. Men er det folk på din egen alder, eller er det stort sett den generasjonen som var før oss? Det er den generasjonen som var før. Bortsett fra da mine besteforeldre, de er jo veldig ivrige på akkurat dette prosjektet her, så det er jo litt morsomt. Hvorfor tror du det er sånn?
Nei, det vet jeg ikke. Kanskje fordi de er så gamle at de tenker at man ikke har noe å tape. Hva er det langsiktige målet bak det dere gjør? Hvor tenker du at dette selskapet er om fem, kanskje ti år? Om ti år så er målet at vi har kanskje til og med ti båter. At vi har operasjon i andre steder enn kun i Nord-Norge. Forhåpentligvis valgbar.
Der er det stort behov for grønne løsninger. Og så ser vi jo at med den store diskusjonen om krusnæringen på Vestlandet og mye utslipp og den lokale fordelsningen innerst i våre verdensarfjorder, så kan det være aktuelt å få inn båter der som kan ta kruspassasjerene inn den siste etappen fra krusbåten og innom refjordene.
Vi håper at vi kan bidra til at man får en grønnere kystfart i Norge. Ikke bare på turist, men muligvis også fergetrafikk. Hva er det mest krevende med det du gjør nå, tenker du? Det mest krevende er jo selve driften. Den er ganske omfattende. Det er mye logistikk. Det er veldig arbeidsintensivt. Vi har jo ti personer som er permanent ansatt som mannskap.
på vakter som rullerer. Også selvfølgelig å få riktig og god markedsføring, slik at det er kjent at vi er der. Vi begynner ikke å nærme oss København, men denne podcasten begynner å nærme seg slutten. Det er noen andre som står her og banker på utegangen. Nei, det er egentlig ikke det, men...
Takk for at du kom ombord og at du er med på denne seilasen. Og så snakkes vi nok snart igjen. Ja, og jeg håper det. Jeg håper dere blir med på imputeringen nå for neste sommer. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?
Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.