Suksessgründer måtte til psykolog. Smellen i Silicon Valley har gjort Nicolaj Broby Petersen fra Dirtybit og Megacool sterkere

Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. I dag har vi med oss Nikolai Broby-Petersen i Megakult. God dag, god dag. Velkommen til oss. Takk for det. Før vi går i gang med deg, så skal vi takke Fintech Factory, som er sponsoren vår i dag. En akselerator for fintech og insurtech bedrifter ute på Fornebu. Gå og ta en kikk inn på nettsiden deres og se om det kan være noe for dere. Og så skal vi fortsette med Nikolai her. Megakull. Hva er det for noe? Megakool er en tjeneste for mobilspill, en plugin som mobilspillene kan legge inn slik at de får flere brukere. Det pluginen gjør er at det blir enklere for brukere å invitere venner sine ved å lage linker som linker tilbake inn til spillene. Det kan også enkelt dele innhold fra spillet. For eksempel hvis du har en bra highscore eller et dårlig trekk et eller annet sted i spillet, så kan du dele disse emotional momentsene, kaller vi det. Det er hvis det er noe dårlig eller bra eller hva som helst. Ja, stemmer det. Da er man mer trygg til å dele opplevelsen sin. Og da har vi teknologien lagt rett og slett. Så en veldig viktig del av Megacool er at vi tar opp det som er på skjermen i en enkel GIF, som er et veldig populært og enkelt format som passer bra til mobil. Og da kan brukerne showcase det til vennene sine. Og si for eksempel «prøv å slå highscoren min», eller «bli med å spille dette spillet her». Så blir man mye mer trikket til å bli med. Og så kan det gå da viralt ut til en stor verden, og andre enn venn din også kan opptage det? Ja, det stemmer da. Vi gjør det egentlig å dele på sosiale medier, også på diverse meldingskanaler. Så hvis du deler et klipp av en morsom ting du har opplevd i spillet, så kan det hende at spillet går viralt, og da skaper det mer brukvekst til spillet igjen. Så bare det å generere innhold fra spill har vært en veldig stor hjelp for å få brukere til å spre ordet sitt, og ikke bare si hva er lasten av dette spillet, for eksempel, men at du kan vise hva det faktisk går ut på. Du vil gjerne høre litt mer om dette, men bakgrunnen til at dere startet det her er jo at dere selv har sett et behov i den forrige startupen som dere jobbet i, Dirty Bit. Da må vi også høre hva Dirty Bit er for noe. Ja, Dirty Bit er et mobilspillselskap som lager mobilspill. Og det har hatt suksess med Funrun-spillene sine, Funrun 1-2 og Funrun Arena. Og det unike med de spillene er at det er et multiplayer-spill, så du kan spille mot vennene dine online og se de faktiske bevegelsene som skjer. Så det er på en måte et kappløpsspill, så kan du se de andre spillerne løpe mot deg. Det har gått ganske bra, det konseptet her, har det ikke det? Jo, det har gått veldig overraskende bra. Mye bedre enn det vi trodde i utgangspunktet. Jeg kan si litt kort om bakgrunnen for det spillet også. Vi Jeg har utviklet litt iOS-applikasjoner på fritiden etter at App Store ble lansert. Og så gikk jeg i klasse med en som heter Erlend som også gikk på datateknikk på NTNU, som laget det for Android. Og så tenkte vi at vi skulle slå hodene våre sammen og utvikle noen apps sammen. Og da var spill en naturlig ting siden vi ikke hadde noen spesifikke konsepter eller noen consumer apps vi ville lage. Og så laget vi et spill som heter Drop the Box, som var et litt sånn lignende Angry Birds-spill, musikk-bussespill. Men vi brukte et halvt år på det, og tenkte at dette skulle ta helt av på samme måte som Angry Birds. Da vi lanserte det i julen 2011, så floppet absolutt ingen som løste den ned. Ingen? Hvem med deres? 10-20 kanskje om dagen maks løste den ned. Og underveis i utviklingen av spillet også, så var det ikke sånn at vi brente for spillet. Vi tenkte at vi skulle lage noe for andre på markedet som de ville like. Så da etter at vi lanserte og det floppet ut, så tok vi et steg tilbake og tenkte, hva er det egentlig vi liker å spille? Hva likte vi å spille på barndommen for eksempel? Og da kom spill som Mario Kart opp, med at man satt nede i kjelleren på rommet og spilte pivstykk mot hverandre. Og den følelsen hadde ikke vi funnet i noen andre mobilspill som var tilgjengelig, så tenkte vi skulle bringe den opplevelsen tilbake igjen til App Store og gi det ut til andre. Også hadde vi noen enkle bruketester med noen venner, hvor vi hadde en prototype som vi lagde, og så at det var ganske bra respons på det. Også sattes vi fullt på det spillet. Dette er sånne små figurer som løper bortover i en retning og hopper over ting og samler inn ting, ikke sant? Ja, litt sånn som Mario Kart egentlig, bare i to. Hvorfor ble det akkurat det? Vi... Det var liksom den følelsen av spillet mot hverandre som var det store konseptet. Men det med at det skulle være søte figurer, og så er det litt sånn blodige kamper også mellom dem. Grunnen var at vi ville ha en veldig sterk kontrast, sånn at det skulle bli en sånn wow-faktor når du lastet ned spillet og spilte det. Så da tenkte vi at det kom til å øke viraliteten også, eller på ordsprett, om det spillet. Men når skjønte dere at dere hadde treffet planken her? Ja, det morsomme med store natta, vi hadde meldt oss på Norwegian Game Awards, som er en spillkonferanse, og da var målet å vinne førsteplassen for det beste mobilspillet. Da jobbet vi hardt mot det, og vant den prisen, og tenkte at det ville skape litt markedsføring om lest, så vi fikk litt PR og sånt rundt det. Og samtidig hadde vi laget en stand på NTNU, hvor vi delte ut bams og moms for å få støntene til å laste ned spillet. Og med alle de tiltakene fikk vi en del tusen brukere faktisk per dag som lastet ned Penrun, og fikk laget en bra brukbase med det. Men det er fortsatt ikke nok til å få økonomien til å gå rundt, siden det er gratis spill. Så vi fortsatt pusher på med forskjellige growth hacks. Vi visste ikke om det utrykket den gangen, men vi prøvde forskjellige triks. Og så etter tre måneder så hadde vi en kampanje i spillet hvor vi sa at hvis du twitterer om #funrun på twitter så kan du vinne 10 000 coins i spillet som du kan bruke til å kjøpe disse søte dyrene. Det er smart. Og det begynte folk å gjøre, og vi så en liten boost i veksten, og så falt det ned igjen på normalt nivå etterpå. Men etter det så begynte også folk å bruke #funrun på de tredje venner sine. Det ble et felles keyword for å finne folk du kunne spille med. Og da hadde vi en brukerbase på rundt 300 000 brukere, og det var nok kritisk masse til at det vokste av seg selv i USA. Så da var det high schools som det tok av oss spesielt på. Vi så masse bilder på Instagram og Twitter med folk som spilte i timene sine og ikke brukte så mye tid på å lese til eksamen. Det ble den prokrastineringen i den tiden. Så det gikk to uker egentlig fra at det begynte å ta av til at vi var på førsteplass på App Store i USA. Så det var som en sjokk egentlig da, at det gikk så fort. Hva tenker man når man ser dette her? Man ser den der vekstkurven bare holdt litt oppi veien. Siden det er et online multiplayer-spill, så var vi super stresset, for vi hadde ikke laget teknologien helt satt som kunne håndtere så mange brukere av. Vi hadde planen om at det var maks 7000 som skulle komme til å spille dette samtidig, og bygge opp den genen rundt det. Vi hadde en server stående på rommet vårt, på hyggen, som drifte alt sammen. Da det tok av var det bare om å jobbe dag og natt og bygge opp en mye større serverarkitektur for å få dette til å gå rundt. Så vi endte opp på det høyeste punktet, så var det 100 000 brukere som spilte til enhver tid. Da hadde vi nok gått fra én server til 40 serverer for å få dette til å gå rundt. - Hvordan fikk dere plass til alle de på rommet? - Det går å spørre for deg. Vi hadde leid server hos Amazon, så det var veldig greit å skalere det opp. - Hvordan begynte dere å tjene penger på Dørkeby? - På det høyeste var det ca. en halv million nye brukere som lastet ned spillet hver dag. da det tok av. Vi har en ganske lav inntekt per bruker, siden det er gratis, og det er kun få prosent som betaler for det. Men med stort volym brukere, så blir det også en bra inntekt på spillet. Så ja, vi hadde mange problemer med selskapsformer og sånt også, som var litt styr med. Vi hadde startet med et DA da vi startet selskapet. Vi hadde ikke råd til å betale 100 000 for å få opprettet et AS, som var den prisen den gangen. Så det var mye styr med økonomien og disse servertingene og sånt, og på de til det henger sammen. Så ganske mye hard jobbing, både dag og natt. Og så var det på support-mails også. Det brukte jeg veldig mye tid på. Hvor gamle var dere da? Skal vi se, det var i 2012, så da var vi vel 24, sånn snittet. Men en 24-åring som da begynner å få litt cash mellom hendene, hvordan opplevde dere det, å styre selve økonomien i en sånn start-up? Vi tenkte ikke så mye på at vi fikk mye penger inn. Vi hadde kunnet fokus på å holde det gående og drifte det. Vi var egentlig ganske stresset på den tiden, så det var ikke så mye vi tenkte på med det. Men etter julen da det tok av, så hadde vi meldt oss på Tink i USA og San Francisco. Da fikk vi veldig mye god råd og hjelp til å finne ut hvilken vei selskapet kunne bygges opp, og hvordan vi kunne bruke midlene videre. Hentet dere inn i Investor, eller trengte dere ikke det fordi dere hadde så stor cashflow? Nei, vi hadde ikke brukt for det. Vi hadde stor cashflow til å holde det gående. Hvilke fordeler ser du ved det, og hvilke ulemper? Den gangen så vi hadde ikke noe bakgrunn fra det startet selskap, annet enn at vi var litt naive og prøvde på det selv. Så visste vi ikke helt hvordan investeringsprosessen fungerte før vi kom til Silicon Valley, og så litt mer hensyn til hvordan andre bygde opp selskaper. Men det var litt usikkerhet fortsatt med hvordan spillet kom til å gå i fremtiden, om det kun var en sånn døgnfly som gikk opp og så ble borte igjen, eller hva som skjedde. Så da valgte vi å ta det i et rolig tempo, og så bare bygge opp bedriften basert på de midlene vi hadde selv. Men det lever jo fortsatt i ganske best velgående spiller, er det ikke? Jo, det er det. Og dere rømmer inn penger i kassa, og dere får oppslag i finanspressen og så videre. Ja, det stemmer. Ja, selskapet rundt er nylig 100 millioner brukere som har lastet ned for denne spillen da. Så det er ganske bra magtstånd. Absurd mye mennesker da. Ja, det er det. Er det 100 millioner unike brukere? Ja, nesten unike. Det er noen som har lastende førrønn 1, 2 og 3 på tvers, men de fleste er unike. Og det er over hele verden, altså Asia, USA, Afrika, Latinamerika? Ja, de største er fra USA, og så har en del i Midtøsten faktisk også. I Saudi-Arabia har vi et stort marked. Vi har aldri pushet på markedsføring annet enn at det har vokst av seg selv via sosiale medier og via brukere som har investert hverandre. Så det har vært veldig mange morsomme ting som vi har sett på sosiale medier fra de stedene. Folk som lager et typisk vannskootere hvor de har malt på fremdelen figur og sånt. Vi har sett bilder av et bryllup hvor folk sitter og sitter ned på mobilskjermen sin og spiller spillet. I Saudi-Arabia. I Saudi-Arabia, ja. Så det har vært litt overalt egentlig, men stort sett i de områdene har jeg satt av veldig mye. Vi hadde en morsom historie med en figur som heter The Golden Fox, som var en veldig eksklusiv karakter. Du kan kun vinne den hvis du har vært på førsteplassen, hvis du har vunnet mest i løpet av en uke. Så det var en toppliste innespillet. Og så hadde vi en bruker som lå på topplisten veldig lenge, og folk tenkte at han måtte bruke noen cheats eller noe for å få det til. Og så var det fra en annen vi fikk høre at det faktisk var en som hadde flere koner fra Midtøst, et eller annet sted, som hadde fått konene til å spille for han på tur. Og så gikk det på rundgang, så holdt han da aktiviteten gående på topp. Hvordan skjer det egentlig? Hvorfor blir man plutselig stor i Saudiarabia? Klarer dere liksom å spore... Ikke direkte på akkordebas som trigget det, men vi så samme tendensen i USA på disse highskolene, med at det var typisk et par folk som tok inn fanrunsbildet på skolen, og så begynte de å spille det, og så så folk rundt at de også spilte det, og så ble de med, og så bygde det seg fort opp en masse, og det ble sånn populært å spille det sammen. Så det er nok noen enkelte folk som har vært litt på en måte influencers da, som har tatt med spillet, og så har folk fullt etter å ha vært med på spillet. Men får du noen ganger dilla på ditt eget spill, eller er det sånn når du sitter bak det og lager det at du bare blir litt... Nei, nei, for en måte hadde vi dilla på alle sammen egentlig. Det var jo det som var målet egentlig, at vi skulle like å spille det selv. Så vi... Jeg spiller det, så dette er det egentlig. Det er et veldig unikt spill hver gang, siden du spiller mot nye folk hele tiden. Så det er alltid noen nye utfordringer du må ta. Men vet jeg at det er du som sitter bak det, alle de du spiller mot? Nei, ikke nødvendigvis. Men du jukser ikke med coins og sånne ting? Nei. Nei, noen ganger så hadde vi noen eksklusive figurer og sånt, som vi ga til oss selv. Men er du flink i det spillet? Ja, det vil jeg si. Jeg har slått han som har toppskåren i spillet et par ganger. Jeg skubber bare mange av. Jeg kan jo forskjellige verdener. Smart. Men det var her dere også oppdaget den utfordringen som dere nå skal løse. Ja, det stemmer da. Vi har fått mange brukere viralt, men det å bruke penger på reklame, som via Facebook Ads for eksempel, som andre spill gjør, vi hadde ikke råd til det. Inntekten på en bruker var for lav til å kunne støtte opp om det. Det er det som er bakgrunnen for Megacool også, å utvikle en teknologi som gjør det enklere for brukere å dele med en siden av. Med Funruns tilfelle var det også på starten at man måtte si, gå og laste ned Funrun og legge meg til som venn, her er bruknaden mitt, og så kan vi spille mot hverandre. Så hele det steget hopper vi over med de linkene vi lager med Megacool. Men har dere begynt å se på om det funker, eller hvor langt har det kommet i prosessen? Ja, siden ganske tidlig egentlig så hadde vi noen testspill inne som vi hadde testet ut på, og egentlig litterert og funnet ut hva som var den beste modellen. Så vi har oppnådd veldig god tall på noen av disse spillene, også andre metoder som ikke har fungert så bra. Men vi prøver som fortsatt å finspikre på akkurat den ideelle metoden. Men for et av spillene har vi generert godt over 5000 brukere per måned da. Men da bruker de selvfølgelig Dirty Bit og Funrun også som pilot? Ja, de kommer også inn som pilot. Det har vært litt utfordring med noen bugs og støtte forskjellige spillplattformer, men det kommer etter hvert, ja. Men da er det jo sånn at du også skal hjelpe konkurrentene til Dirty Bit opp og fremover. Det er ikke bare, det er ikke alle. Det er egentlig bare en vinn-vinn-prall, hvis alle på Boostop bruker det, og da er det også inntekter, så hjelper det egentlig bare alle sammen. Jeg skal innrømme at jeg har spilt noen mobilspill iblant, og det er veldig avhengighetsskapende ting. Men du sitter selv koder nå, eller er det andre som gjør det? Ja, jeg gjør det selv. Jeg gjorde det fra starten også. I Dirtbit var jeg med på å kode og bygge opp spillet, selve spillet på mobilen, og sikkert mer på forretningstelen og selskapet vårt. Og som med koder nå, så er jeg tilbake igjen på kodingen, og bygge opp den basen som vi har. Hvor viktig er det å ha den kunnskapen om koding internt i start-upen? Det kommer helt opp på hvilket selskap det er. Men hvis det er et litt mer teknologitungt selskap som vi har, så er det veldig nødvendig å ha det. Ellers kan du ikke outsource den kjernvirksomheten som man har på det. Så den kode-erfaringen og innsiktene, og det man har gjort det før et par ganger, er veldig viktige. Men også det å kunne ta et steg opp på retningsdelene, og så prøve å finne balanse til å slå de to sammen. Som ikke kun koder, og ikke tenker på markda, for eksempel. Du tenker ikke iblant på at du da får folk inn i noe de bruker egentlig alt for mye tid på? Man kan jo si det, men man kan jo vride rundt og si at det er en form for underholdning, som er litt innenfor i stedet med at... Hva er forskjellen på å se en film på kino på to timer versus å spille det to timer? Filmen ber deg jo ikke fortsette etter to timer. Du ser det ikke 20 ganger i løpet av kvelden. Nei, men man betaler jo for å se en film på kino. Men det er forskjellige former for underholdning, egentlig. Og selv om det kan være avhengig av skapene, og litt til det ekstreme også for enkelte, så viser det at man får bedre fingermotorikk, og man tenker kjappere, har raskere reaksjoner og sånt. Eller raskere reflekser. Men føler du aldri inn i deg at litt sånn stikkende dårlig samvittighet, nå har jeg spilt litt mye siste? Jo, personlig, det føler jeg. Jo, det hører av og til, ja. Ja, helt klart. Har du noen sånne grep som du gjør da, når du føler at du har spilt litt mye? Altså, du som er pro da. Hvordan skal du gjøre det? Hvordan skal man egentlig? Nei, ikke noe spesielt annet enn å fokusere på andre ting, egentlig. Bare ligge det bort. Hva gjør du når du fokuserer på andre ting, da? Det kan være som å lese artikler på nettet. Jeg er veldig glad i Medium, og lese forskjellige Medium-poster, hvor de kan uttrykke seg på forskjellige ting. Så egentlig alt mulig. Ellers så liker jeg vel godt å gå tur i fjellet, eller ta en joggetur for eksempel. Når det gjelder stuping før, Det var ganske likt det å starte en bedrift, med at man var veldig fokusert på et spesifikt stup, for eksempel fra 10 meter, hvis du tok noen saltord, så kan man jobbe med det i nesten flere år for å få det til helt perfekt. Bare finpusser på det om og om igjen hele tiden, og så være veldig fokusert på det. Så det er mye jeg har lært derfra også, fra idretten, at jeg satt med inn igjen i oppstartsverdenen. Hvor høyt har du sluttet? Jeg tror 12 meter er nok det høyeste jeg har sluttet fra. Jeg har ikke funnet noe som var høyere den gangen det holdt på. Har du gått på trynet noen gang? Ja, det har jeg gjort, ja. Skader man seg skikkelig, eller hvordan er det? Nei, du kan bli ganske blå på en del blåmerker, men... Det verste er som oftest å slå ut pusten eller bare få et ordentlig slag da, hvis du skal det. Så det verste jeg har gjort da er å lande på ryggen fra 10 meter. Åh, det høres ikke godt ut. Nei, det var ikke det heller. Men man kommer over det også. Det er litt som å feile med en startup, man kommer seg videre hvis man skulle lande på ryggen eller på magen. Så jeg bare prøver igjen. Du, dere flyttet til San Francisco, dere var på Ting-programmet, og så kom tilbake, og så drev videre i Dirty Bit, og så... sluttet dere der, en liten gjeng, og så dro bort til San Francisco. Hvorfor det? Jeg ble veldig inspirert av å være i San Francisco og se det miljøet. Jeg følte meg veldig hjemme der borte. Det var en ganske bra beskrivelse med at det var et tech-miljø, og at alle var fokusert på å skape vekstsidskaper, og satse alt, og gi alt. Så den måneden vi var på Tink, det var da i 2013, det var utrolig inspirerende for min del også. Det fikk meg til å se enda høyere opp, og ta siktet enda høyere, og ta større sjanser egentlig. Så da, etter at vi hadde skalert opp teamet i Dartbyt, og det var selvdrevent, så kunne jeg ta steg ut, og så prøve på nytt. Og så var et av målene å flytte bort dit, og så være det miljøet og få mer ut av nettverket i San Francisco. Men hvor lenge har dere bodd der borte? Vi har reist frem og tilbake der borte, men vi startet selskapet i juni i 2015, så da er det to år da, litt over to år. Og nå holder Aurora og Tarja til der borte, de to andre co-founderene i Megacool, og jeg holder til her i Oslo. Hva har dere fått ut av det? Å være der i stedet for i Oslo eller Trondheim? Jeg føler at den personlige utviklingen min har vært veldig stor. Jeg har fått mye ut av det, egentlig. Det som jeg snakket om i stedet med å få innsikt i hvordan andre tenker, hvordan de tør å ta sjanser å tenke større, og prøve å gjøre de øvelsene selv også, har vært et veldig stort steg å ta fra den norske kulturen, hvor man er litt mer tilbakeholden, egentlig. Men ta de store stegene. Kan du eksempelisere litt da? Hva er de store stegene? Å sette seg store mål, tenke at dette kan faktisk bli et milliardselskap. Ikke bare tenke at det er greit å få litt insekter på siden, men å satse stort. Det er go big or go home, det prinsippet der. Hvem er det du lærer dette av når du er der borte? Hva slags folk er du om? Det er veldig bra nettverksmuligheter der borte. Alle er veldig åpne og flinke til å hjelpe hverandre. Så hvis man sier at man har et eller annet problem, eller man har lyst til å lære mer enn ting, så kan man fort komme frem til riktig person som vet veldig mye om det, som er ekspert på området. Så det med å lære av de som er ekstremt flinke på noen områder, og prøve å bygge nettverk med dem, har vært veldig verdifullt for oss. Men er det bare rosenrødt å flytte bort der som nordmann, og komme inn i det miljøet og gjøre det man skal gjøre? Nei, ikke i det hele tatt. Det er det ikke. Det er et veldig stort steg å ta, å flytte bort dit. Det er jo på andre siden av jorda, kan man jo si. Og vestlige kulturer og miljøer er ganske likt, både i USA og Europa, men det er fortsatt litt annet med den amerikanske stilen, med at man blir mer vant til å snakke stort, liksom å være mer fremavtredende, litt skarpe albuer og sånt. Så det er en approach man blir vant til da, når man flytter bort dit. Og så det med å bygge seg opp. Vi dro bort dit og hadde absolutt ingenting nesten, startet helt på scratch med en idé, egentlig. Så det med å bygge seg opp et nytt nettverk og finne seg venner, hva som egentlig er ting som å finne kontrollokale, bolig, alt mulig sånt da, det er selvfølgelig en utfordring når man starter. Hvordan bor du der borte? Eller hvordan bodde dere til å begynne med? Helt i starten så bodde vi på et loft, egentlig. Vi var to stykker Aurora som også jobbet i Dirtbit og meg, og så kom Tara inn etter hvert. Men vi bodde på et rom på et loft, på noen madrasser som var på gulvet. Og så flyttet vi litt rundt hos noen venner, bodde hos noen som hadde litt lederplass og sånt. Litt skjøfflet vi frem og tilbake igjen. Og det var ganske stressende egentlig. Så etter hvert så tok vi oss råd til å få en lærlighet hvor vi hadde våre egne rom. Og nå kan vi da ha egne leiligheter også, så vi har litt mer privacy, ikke er oppe hverandre. Litt mer space. For det må være noen sånne gnissninger når man bor så tett opp hverandre. Det ble litt sånn rotteforsøk. Ja, vi var veldig flinke til å være åpne på å ha noe som heter personlig evaluering i selskapet, hvor vi ga feedback til hverandre og var veldig åpne på hvordan vi hadde det. Så det hjalp veldig på å få snakket ut om det. Men det var en periode, det var kanskje fire måneder etter flytteportet, da hadde jeg kjent en sånn angstfølelse av at jeg bodde veldig oppå de andre, og at det var mye stress med selskapet bygget opp der. Så da måtte jeg egentlig ta en liten pause. Bare komme bort, og så være borte et par dager før jeg var i stand til å komme tilbake igjen. To dager var ganske lite da. Nei, ok. Det var kanskje litt mer enn et par dager, men bare for å gå unna det mest ekstreme da. Og så bygges jeg særlig sikkert opp igjen. Men personlig evaluering, hva består det? Hvordan gjorde dere det i praksis? Det er en øvelse hvor man gir to konstruktive feedbacker, eller kritikk kan man si, feedback kan man kalle det, til hverandre, og to positive ting. Og så skal hver enkelt i teamet gi det til hverandre. Og så snakker man litt mer åpent om det etterpå også. Og det med at de konstruktive feedbackene man får tilbake er ting man kanskje ikke er klar over. Og så tenker man, ok, da skal jeg jobbe med det. Og etter en sånn øvelse sitter man egentlig mer igjen med at disse positive tingene som man får vite, som man kanskje heller ikke er klar over, at man faktisk gjør noe mer enn det man trodde utgangspunktet. Så det er en veldig skummel øvelse å ta fra starten, men etter hvert så er det bra å bare få det ut og snakke om det. Men dere kjente hverandre såpass godt at det ikke var at den andre ikke tok det tungt opp? Ja, men fortsatt da var det også en ganske vanskelig øvelse, da vi startet kun oss tre da. Men er det både på sånn personlig, altså sånn mellommenneskelig plan, altså hvordan folk oppfører seg på et sånt mellommenneskelig plan, og et sånt faglig plan? Ja, det ble litt det, siden vi bodde sammen og jobbet sammen, så det ble mye av de tingene. Sånn for eksempel hvis man ikke rydde opp etter seg, eller at man gjorde et eller annet måte man kommuniserte på for eksempel, så ble det tatt opp, og så ble det annonsert, og så kom man seg videre etter det. Glemte å ta ned do-lock-situasjonen. for eksempel det er jo litt med ordentlige ting kan man si Ja, men det høres ut som en veldig nyttig øvelse som man ikke nødvendigvis bare trenger å gjøre hvis man er langt avsted på et loft i Silkevelde, men også kan gjøre her hjemme. Ja, helt klart. For det er jo veldig tett på hverandre en startup, og det kan jo fort bli gnissninger som kan bygge seg til å bli noe større da, hvis man ikke bare tar det med en gang. Hvor ofte gjør dere de evalueringene? Helt på starten så hadde vi det, jeg tror, andre uker egentlig, fordi vi bodde tett sammen og jobbet sammen Ganske intensivt med tingene. Det gjør vi fortsatt selvfølgelig, men det var litt den startfasen hvor ting var veldig usikkert. Men nå har vi kanskje hvert kvartal de øvelsene, siden vi prøver å åpne etter hvert til vi kjenner hverandre så godt at vi klarer å ta opp tingene når det kommer. Men det er en greie øvelse hvis man har et helt nytt team, for eksempel, og så får den åpne de lågene startet og ta opp de issuesene veldig tidlig, slik at man ikke holder inn, og så vil det komme ut som en sjokk etter hvert, og så vil det skjære seg. Hvordan fikk dere ideen til å gjøre det? Det var faktisk fra en som heter Sudi, som gikk også på datateknikk på NTNU, som hadde den metoden i Uka, som var den festivalen i Trondheim. Så det brukte de i teamet sitt. For ikke å få så mye konflikter i studentmiljøet. Ja, det tror jeg. Funker også i Silkemeierli. Veldig bra. Men den stresssituasjonen ellers, du sier at det var mye stress. Hva bestod det stresset for dere som selskap? Det var vel egentlig at vi... Det at vi flyttet bort dit og tok et steg med at nå skal vi satse alt. Det er ikke noen enkel vei tilbake, kan man si, hvis du først har flyttet bort dit. Det var litt mer stressende at man måtte lykkes på nesten det første forsøket. Det med å bygge opp et nytt selskap i et helt nytt miljø også, var veldig mye usikkerhetsmomenter rundt. Så det var også veldig mye hard jobb da, for å få ting til å fungere. Hvor mye jobb man er borte? Ja, kulturen der borte er jo at man jobber veldig mye, litt mer sånn at man skal sitte lenge på kontoret. Det er litt en sånn prestisjekultur for det. Men det begynner å bli litt mer, hva skal man si, det... Vekten på det blir ikke lagt så høyt mer. Det er mer på hvor produktivt man faktisk er. Det kommer i land på hva man har oppgaver, hva man skal gjøre for noe, og hvilke mål man har satt. Men vi prøver ikke å jobbe for mye bare for å sitte ut kvelden eller natten. Det er ikke... Da blir det sliten neste dag igjen, og så er det ikke produktivt da. Så det er en ting jeg liker veldig godt med norske arbeidsmiljøer, at man har fokus på at man skal ta seg fri, man har jo feriedagene som er satt der. Der borte i Syngveld, jeg har noen selskaper hvor de har sånn at de ansatte kan ta seg fri absolutt når de vil, men det føles til at ingen gjør det, for da føler jeg at de snikker seg unna, og så blir det bare jobbene hele året ut, egentlig. Når du jobber så mye som du gjør, og nå snakket vi litt om tidsforskjellen, å jobbe på dagen og jobbe på kvelden, og du har vært i Silkemelje og bodd på etterloftet ditt, og har jobbet sikkert døgn rundt der borte også. Er det noen farmomenter du ser ved å jobbe på den måten? Ja, det er helt klart... Det å bli utbrent er et parmoment med det. Det er ikke ofte man helt kjenner de grensene man har, og så går det noen ganger over, og så vil man få denne utbrente følelsen. Og det er ikke alle som kjenner det, eller som tar det seriøst nok tidlig, og da kan det fort bli litt mer alvorlig etter hvert med at man blir helt slått ut. Så jeg har skjønt mange ganger at det har vært veldig på grensen, også den ene gangen jeg hadde angstfølelse av å bo sammen og jobbe sammen, at det var virkelig på kanten og det måtte håndteres. Så jeg har gått til psykolog og prøvd å håndtere seg tingene, finne måter jeg kan koble flasker av og ta slapp helt av, og ikke ha jobben gående kontinuerlig. Men er det en sånn angstfølelse at det knyter seg i brystet og du føler at du ikke kan puste helt og sånn? Hvordan er det? Vanskelig å beskrive egentlig, men jeg kjente at hjertet banket veldig fort og jeg kjente det veldig tydelig også. Og det å legge seg var helt umulig. Det var liksom å lyse våken siden jeg var la meg. Ja. Men det har hjulpet å komme seg helt bort, koble helt av. Ikke tenke på jobb og ikke være med de andre som har mye jobb å gjøre heller, men bare skifte miljø helt. Det kroppen er bygget opp til at man kan være stresset i en kort periode, men da må man sette på å koble av. Så hvis man er stresset i en for lang periode, så klarer ikke kroppen å rose ned igjen, og så vil den reagere på en måte og prøve å si fra at nå har vi gått for langt egentlig. Så ja, Det å finne ut hvor disse grensene går, og for oss selv, vi er jo alle forskjellige på det, det har vært litt sånn tabuemne å ta opp noen ganger da, men det er altså veldig viktig å snakke om det, ikke føle at man ikke presterer nok ved å ikke klokke inn nok antall timer. Hvordan kjenner man det? Hvordan begynte du å merke de signalene der? Fordi selvfølgelig i den angstsituasjonen så skjønner du at noe er gærent, men i dagene før eller opp mot det? Ja, det var nok ikke, jeg var ikke klar over det egentlig. Det var, for eksempel i Dirty Bit så pustet jeg meg selv ganske hardt uten å kjenne noen farsignaler på det. Men da vi startet med hvor det startet helt på scratch igjen, så var det Noen perioder hvor det var veldig mye stress, og så visste jeg egentlig at nå må jeg egentlig ta og ro meg ned. Fordi at jeg får ikke sove nok, eller trente nok. Men de signalene tok jeg ikke inn, og da gikk det for langt da. Så det har jeg begynt å finne en bedre balanse på nå, i dag egentlig. Jobbmøvelser for å koble raskere av, og skille på jobb og fritiden. Hvordan gjør du da? Hva er det i øvelsen? Det er mye psykisk egentlig, men før tiden så hadde jeg konstant tenkt på jobben i det jeg kom hjem også. Men nå prøver jeg å gjøre andre ting som kobler helt av. Ikke tenke på i det hele tatt. La det ligge til i morgen hvis det er noen mails som tikk inn, eller hvis det er noen problemer som oppstår. Så bare utsette til dagen etter. Og så tenke at nå skal man bruke køren på å lage en skikkelig god middag, eller dra ut på en joggetur for eksempel. Så bare koblet av. Men da du var i Silkevelde, så var du vel på en måte, du var liksom på jobb hele tiden, og du var kanskje utsatt også for, du var et sted som ikke var hjemstedet ditt også. Kanskje jobbet du ikke hardere enn det du gjorde i Dirty Bit, men du var på en måte utenfor komfortzonen også i privatlivet ditt. Tror du det betydde mye? Ja, det tror jeg. Det hadde klart en påvirkning på det, det tror jeg. Så hvis du må finne deg på en måte komfortzoner, når det er så ukomfortabelt som det egentlig er da, når du driver en startup, så må du finne deg komfortzoner utenfor startupen for å kunne hente deg inn. Ja, det kan jo typisk være hvis man er glad i å jogge for eksempel, så drar vi ut i en skog og tar en joggetur. Det er jo et kjent element som man har fra før også. Eller finne et område som man kun har for seg selv for eksempel. Gå en tur langs vannet. Men var det et nedlag for deg å gå til psykolog? Det var veldig rart. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke har hatt bruk for det. Men da det gikk litt for langt, så skjønte jeg at den var faktisk veldig nødvendig. Det var ikke noe hokus pokus, det var ikke noe magi som psykologen gjorde. Det er ting man egentlig er klar over, at man må finne tider som man skal slappe av, og jobbe med noen øvelser for å få ned stresset. Så det var mer at man blir påmyrt om det enn det. Altså litt blir tvunget til det. At man skal fokusere på helsen sin, og ikke bare jobbe fullt ut. Men visste medgrunnen din at du gikk til en psykolog? Ja, det gjorde jeg. Så vi har vært veldig åpne om, siden vi bodde tett sammen, så var vi åpne om veldig mye ting fra starten av. Og det sa jeg også til dem da jeg hadde bestemt meg for å gå til psykologen der. Men du var ikke redd for å vise svakhet innad i gruppa, eller kanskje også ut mot andre? Ja, jeg tenkte litt på det da de episoden oppstod, og da gikk det til suglogna, men etter hvert så innså jeg at jeg var tull egentlig med den svakheten, for det er Det er bedre å bygge opp eller styrke seg selv, og bli veldig god på å jobbe effektivt på de tider som det kreves, og så koble av. Så den tiden man bruker på å slappe av for eksempel, det er jo egentlig en investering i dagen etter. Så jeg står ikke på det som noe tabu egentlig, men det er vel denne prestigekulturen der borte, som er klokken mange antall timer, Jeg har bare gått litt fra det, jeg synes ikke det er så imponerende hvis man jobber mye. Men det var en psykolog i Silkeveldi som var vant til å ta imot folk som blødde? Ja, det var en del andre før også som hadde tilspørne. Men er det noe du har fortsatt å gå til når du kom hjem også? Da jeg kom hjem hit så var det litt mer rolig i den kjente miljøet og sånt. Så jeg har ikke hatt behov for det, men vi har gått til en coach. Så det blir litt av de samme temaene som blir tatt opp der også. Er det noe vi kunne gjort for å for å liksom dempe presset på grunndørene litt, og jeg vil jo tro at det er mange der ute nå, disse tusen av menneskene som hører på Skifters podcast, som kjenner seg litt igjennom dette her da, i dette presset, og at det går på sykenløs i blant. Det har vi jo også hatt noen intervjuer her og der, et par ganger i hvert fall, til løpet av trykk. Er det noe vi kunne gjort for å forbedrer det der? Ja, jeg tror at det er egentlig bare et tabuemne å snakke om, og det ser man også i mediene. Det er en nylesvarende artikkel om at det var en av fem som følte seg stresset eller presset på jobb og sånt. Så jeg tror bare at folk begynner å snakke om det, og er åpne om at det er ikke noe som er... feil med deg hvis du har den følelsen men at man tør å si ifra og så at det blir akseptert at man tar en tidlig kveld for eksempel eller en tidlig dag etter å ha jobbet hvis man ikke har en god dag så det trammel kjente jeg også litt på stuping husker jeg at noen dager så var det bare helt totalt umulig å gjøre et godt stup selv om man var i god form av at det var en bra dag men så er det ikke noe vits å gjøre noe med det så er det heller bare å ta en dag av og så komme tilbake en dag etter Ja, for det er jo litt sammenlignbart egentlig, for det er jo veldig mange idrettspsykologer, og det er jo sånn akseptert at toppidrettsutøvere, de kan gå til idrettspsykolog for å bli bedre på fotballbane, eller langrennsspor, eller hvor det er. Men det å drive en startup kan være en sånn ekstrem øvelse, som vi har snakket om også. Så egentlig burde det vært kanskje mer en sånn normalisert greie. Nå skal jo ikke helsevesenet bli overlastet av utbredte grunner, men det er i hvert fall... Det at man kan bli bedre til å vise at man kanskje ikke er superman hele tiden, eller superwoman, er vel også en ting. Ja, jeg tror det. Så ja, det var det oppnående, men også det at... Når man hører om suksessfulle start-ups, og det er veldig sånn, de ting som blir fremstilt er, på hver start-up som har lykkes, så er det alltid noen som har feilet bak der. Og de blir jo ikke trukket fram heller, så veldig snart man setter seg litt for høy mål, kanskje, eller tenker at man må komme opp dit. hvor at andre har lykkes. Men det er et uttrykk som heter survivorship bias, hvor at man følger rådene til kun de som lykkes. Men det er mye bak der også, som man også burde høre på egentlig. Så det å være åpen på at det ikke er noe problem å feile det, eller at man sliter med å holde et høyt tempo, er veldig viktig å få frem til det. At man er åpen å snakke om det. Men er man ikke litt redd for at eventuelt Alliance eller noen av disse andre investorene tenker at han der er så svak, så han blir ikke satset på? Nei, det tror jeg ikke. Jeg er helt sikker på at hvis man ser tilbake på livet sitt, så vil man tenke at det var alt skjult egentlig, at man jobbet på den måten, eller tenkte at det var et hobbyemne. Jeg ser på meg som en vis gammel mann, hadde nok tenkt i tankene. Så jeg tror det er viktig å ta opp det tidlig egentlig, fra en tidlig alder. Jeg tror ikke at Alliance eller andre investorer vil tenke at det er dumt at man ikke klarer å operasere fullt ut, eller at man ikke står på hele tiden. Det er ikke tiden som teller egentlig, det er resultatet av det du skaper som er viktig. Da vil du kanskje ikke ha en investor inne, hvis han tenker på den måten. Nei, da er det kanskje ikke en bra match, uansett. For han skal være en støttspiller, han skal ikke være en pisker hele tiden, eller? På begge måter. Men du, et spørsmål, fordi når dere skulle hente penger nylig, så dro dere til Norge for å høre om du hadde kapital der. Hvorfor hentet dere ikke det i Silkeveldi? Vi startet med Disselkavalli, men Arne Tønning fra Alliance, han har baset det borte. Så vi var ganske tidlig i kontakt med han, sammen med North Slab også, som også hentet penger fra. Så det var de vi hentet penger fra. Så det var ikke sånn at vi dro tilbake til Norge for å hente penger, men vi var litt i samme miljø som dem. Er det også fordi det var vanskelig å finne investorer der borte? Vi hadde litt utfordringer med det, ja. Det var en tendens til at de investorene som hadde investert mye i SID for et par år siden, hadde gått opp til Sira-nivå, som er enda større investeringer. Da vi tok kontakt med dem, var de ikke interessert i det hele tatt. Da var det kun på store investeringer og store sjekker å skrive ut det. Så da brukte vi lengt sida i det vi rent med på blokken rundt. Så egentlig er fordelen med Norge på sett og vis at det fortsatt er de små pengene? Ja, det kan man si faktisk, for å få i gang. Men hvordan gikk dere frem for å overbevise? Eller ens var det veldig enkelt? Vi hadde jo en track record fra Dirtbit, og hadde erfaring derfra. Også det med at vi har innsikt i markedet. Det er jo på en måte, det vil lage en veldig nisje produkt egentlig, men det har veldig stor potensial hvis det blir løst ordentlig og på en god måte. Så det at vi hadde et globalt selskap fra dagen, og hadde et marked som er veldig stort, er også en av grunnene til at de var med på å investere. Og selvfølgelig i teamet at vi er tekniske alle sammen egentlig. At det er en stor fordel for å få fortgang og å få ordentlig kjernetilgiv på plass. Men er det ingen konkurrenter her ute innenfor det som dere gjør? Jo, det er en del konkurrenter. Men ikke på akkurat det samme. området som vi holder på med. Det er noen som lager linker som tilbyres som en tjeneste, andre lager kun recording, så du kan ta det som er på mobilskjermen. Det er ingen som har gjort en approach som at du slår de to sammen og fokuserer på at brukere skal dele mellom vennerne sine. Men det å lage et spill vs. å lage en brukerinventing, er det ikke litt kjedeligere? Jo, det er litt sant egentlig. Det er ikke like morsomt som å lage konsumertjenester, hvor du ser at brukerne faktisk tar bruk av alle komponentene de har laget. Men med Makecool har vi faktisk et interface som brukerne ser og har interaksjon med. For eksempel, før du deler et sånt klipp av det du har spilt, så viser vi en preview av det. Det å vise den frem til brukerne er noe som er litt bak kulissene, men det er en stolthet også, å se at folk tar bruk da. Så vi har ikke tilsvarende grad interaksjon med kundene, men vi får litt via noen få moduler som vi har. Men jeg føler at du er blitt voksen da, når det går fra spill og så over til å skaffe brukerne til spill. Ja, det kan man si. Litt mer industri-veteran, kanskje, kan man kalle det. Hvor gammel er du nå, egentlig? Nå er jeg 27. 27, ja. Industri-veteran på 27. Hva gjør du da? Er du 40? Ja, ikke sant? Jeg tror jeg kommer til å gå tilbake igjen til konsumerapplikasjoner etter hvert igjen som neste. Gjør det noe morsomt å spille rett og slett? Jeg kan kanskje ikke spille igjen, men noe annet. Jeg har ikke helt funnet ut av akselerettet derfra. Prøver å få til at dette er litt skikkelig først. Ja, nettopp. Men du, hvorfor tilbake til Norge? Dere har kontor oppe på Majorstad, skjønner jeg. Ja. Hvorfor må Gjordstua ikke pavalt? Ja, vi har kontoret i San Francisco, hvor Tararo sitter, men utviklingskostnadene der borte er ekstremt høye. Og så er det minst like flinke folk i Norge og i Gjordstua-området. Så... Det vi har tenkt er å gjøre det mest kostnadseffektivt. Vi kunne ikke sitte borte alle tre og outsource til Norge. Du må ha en person som har innsikten i det, som kan være med på å bygge opp teamet. Så det er min rolle å gjøre det. Men dere skal bli litt flere også, har jeg skjønt? Det er noe av dere skal bruke de pengene som dere har fått inn på regnene? Ja, det stemmer. Skalere opp litt? Ja. Hvordan ser det ut fremover? Vi er i full gang med ansettelsesprosessen nå, så det er egentlig å finne litt mer spisekompetanse på noen områder. Vi har vært litt som poteter på starten, som vi er i oppstarten, med å jobbe med mange forskjellige komponenter. Så blir det egentlig å bygge opp teamene slik at noen jobber med en separat del, og så er vi litt mer autonome på de forskjellige områdene. Men du, jeg opplever jo dette rekrutteringsmarkedet også i Oslo da, du kan si hva du vil om Silkeveldi, men også i Oslo er det ganske hett akkurat for øyeblikket. Det er veldig mange som søker etter folk. Hvor lett er den jobben dere gjør nå da? Ehm... Det er selvfølgelig veldig vanskelig å finne de rette folkene. Det er både kompetansen, men også den kulturfitten som må passe. Vi har brukt nettverket vårt veldig mye for å komme ut og finne de riktige folkene, enn å prøve å kaste ut annonser for eksempel. Så det har fungert veldig bra hittil egentlig. Hva er veien videre nå? Hva er målet med Megakull? Det store målet vårt er at vi skal hjelpe spill med å få flere brukere, og da sikte mer inn mot disse små indie-spillene, som er mindre spillstudier. De skal også ha en mulighet for å komme seg ut på markedet. Men veien videre er at vi skal bygge opp en profitabel plattform hvor vi kan få brukvekst og så tas betalt på det. Og så igjen bruke den datan vi skaper til å utvikle andre måter for å få mer brukvekst på. Så vi... Vi jobber egentlig med alt som skjer utenfor spillene. Når vi bruker det på sosiale kanaler, for eksempel, eller på meldinger, så har vi innsikten i hva som skjer der ute. Hvor lang tid det tar fra en venn har inventert en annen venn, og så kan vi begynne å optimalisere de kanalene der ute. Så hvis man ser på at det å få brukere til et spill, eller til andre apps, består enten av via venner, eller via reklame, så skal vi bli verdensmestere på via venner-delen. Det blir spennende å følge videre om dere blir verdensmestere. Det er i hvert fall bra for å ha syken i orden når dere skal gjøre det. Takk for at du kom. Takk for at jeg kunne være med. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.