‹ Back to podcasts ‹ Shifter

11/18/2016

Kjartan Slette i Unacast om å være pappa og å bygge et globalt tech-selskap samtidig.

Kjartan Slette, gründeren av Unacast, forteller sin historie fra musikkbransjen til tech. Han forklarer hvordan han havnet i tech tilfeldigvis etter å ha sett musikkbransjen bli digitalisert, og hvordan han bygde Wimp/Tidal. Han snakker om viktigheten av å være pappa samtidig som man bygger et globalt tech-selskap, og deler sin erfaring med å balansere de to. Han beskriver Unacast som en gigantisk aktør i proximity-industrien, med 40% markedsandel, og forklarer hvordan de tjener penger på å gi markedsføringsinnsikt til kunder basert på sensor data. Slette diskuterer også etikken rundt å bruke data, og hvordan Unacast tar privacy på alvor. Han snakker om åpenhet, rekruttering, og hvordan han ser på Trump og USA-valget som et tegn på at en ny måte å forholde seg til verden på er i ferd med å komme.

01:46

Podcastsegmentet diskuterer hvordan gründere kan få støtte og markedsføring gjennom SIP-nettverket for å utvikle sine tjenester.

09:54

Podcasten diskuterer hvordan Aspiro og Unicast utviklet seg fra ringetoner til streaming, og hvordan musikkbransjen har endret seg dramatisk.

20:06

Norske startups må lykkes for å tiltrekke oppmerksomhet, og historiefortelling skaper verdifulle PR-muligheter i miljøet.

24:39

Taleren diskuterer balansen mellom foreldreskap og entreprenørskap, og understreker viktigheten av fysisk tilstedeværelse og prioritering av tid.

37:32

Selskapet fokuserer på å samle og utnytte fysisk data for markedsføring, og planlegger ytterligere produkter basert på disse dataene.

Transcript

Mentioned in the episode

Unicast

Et tech-selskap som Kjartan Slette grunnla. Han er co-founder sammen med Thomas.

Kjartan Slette

Gründeren av Unicast. Han er en av deltakerne i podcasten og snakker om sin historie og selskapet.

Thomas

Kjartan Slette sin co-founder i Unicast.

Skipstervekst

En sponsor av podcasten. Et investeringsselskap i Skipsted med en portefølje på syv selskaper.

Rune Røsten

Sjefen for Skipstervekst. Han snakker om selskapet og hva de tilbyr.

Copenhagen Business School

En handelshøyskole i Danmark hvor Kjartan Slette studerte.

Aspiro

Et norsk selskap som jobbet med digital underholdning, ringetoner, mobilspill, som Kjartan Slette jobbet for.

iPhone

En mobiltelefon som hadde stor innvirkning på musikkbransjen, og Aspiro.

Nokia

En mobiltelefonprodusent som var veldig populær på den tiden.

Sedge

Et norsk selskap som driver med mobiltjenester og er som 2016s Aspiro.

Telenor

Et norsk mobilselskap som jobbet med Aspiro for å selge ringetoner og MP3-filer.

Spotify

En populær streamingtjeneste for musikk som ble lansert i Sverige. Aspiro lanserte Wimp som en konkurrent til Spotify.

Wimp

En streamingtjeneste for musikk lansert av Aspiro. Kjartan Slette jobbet for Wimp og forteller om hvordan de prøvde å skille seg fra Spotify.

Tidal

En streamingtjeneste for musikk som Kjartan Slette jobbet for. Jay-Z kjøpte Tidal i 2014.

Jay-Z

En rapper som kjøpte Tidal i 2014.

E24

Et norsk nettsted for næringsliv og økonomi, som Kjartan Slette og Thomas skrev en blogg for.

Kahoot

Et norsk selskap som lager spill for læring. Kjartan Slette nevner dem som et eksempel på et norsk selskap som har lykkes.

DN Grunder

En blogg for gründere som startet som en konkurrent til E24s grundeblogg.

Gimble

Et selskap som har sensorer på sportsstadioner i USA, og er en partner av Unacast.

Proxama

Et selskap i London som har sensorer på busser og T-baner, og er en partner av Unacast.

Facebook

Et sosialt nettverk som samler inn data om brukerne sine. Kjartan Slette nevner Facebook som et eksempel på en plattform som har bygd produkter på toppen av data.

Google

Et tech-selskap som samler inn data om brukerne sine. Kjartan Slette nevner Google som et eksempel på en plattform som har bygd produkter på toppen av data.

Target

En butikkjede i USA. Kjartan Slette nevner Target som et eksempel på hvordan Unacast kan gi innsikt i foot traffic.

Opera

En nettleser. Kjartan Slette nevner Opera som et eksempel på en markedsføringsplattform.

BlueKai

En markedsføringsplattform. Kjartan Slette nevner BlueKai som et eksempel på en markedsføringsplattform.

Cefalo

En sponsor av podcasten. Et norsk outsourcing-selskap som rekrutterer utviklere i Bangladesh.

Reinventing Organizations

En bok som Kjartan Slette nevner. Boken snakker om hvordan parallelle organisasjoner kan leve samtidig.

Peter Steele

Forfatteren av boken From One to Zero som Kjartan Slette nevner.

From One to Zero

En bok som Kjartan Slette nevner. Boken snakker om hvordan parallelle organisasjoner kan leve samtidig.

Hillary

Den demokratiske kandidaten til presidentvalget i USA i 2016. Kjartan Slette nevner henne som et eksempel på en politiker som representerer en mer åpen og inkluderende vei.

Trump

Den republikanske kandidaten til presidentvalget i USA i 2016. Kjartan Slette ser på Trump som et eksempel på en leder som representerer en mer tradisjonell og lukket måte å styre på.

Obama

Tidligere president i USA. Kjartan Slette nevner Obama som et eksempel på en politiker som representerer en mer åpen og inkluderende vei.

EU

Den europeiske union. Kjartan Slette nevner EU som et eksempel på en organisasjon som jobber for åpenhet, demokrati og likestilling.

Gelato

Et norsk selskap som driver med print-on-demand tjenester. Kjartan Slette nevner dem som et eksempel på et norsk selskap som har lykkes.

Zeneta

Et norsk selskap som driver med nettbaserte tjenester. Kjartan Slette nevner dem som et eksempel på et norsk selskap som har lykkes.

Bjørkvold

En person som jobber i Seneta. Han ringer alle som søker på en stilling der, uansett om de får den eller ikke.

Seneta

Et selskap som Kjartan Slette nevner som et eksempel på et selskap som gjør rekruttering riktig.

Patrick

En person som jobber i Seneta. Kjartan Slette nevner ham men blir korrigert til Bjørkvold.

Lars

En person som jobber i Seneta. Kjartan Slette nevner ham men blir korrigert til Bjørkvold.

Participants

Guest

Kjartan Slette

Host

Unknown

Sponsors

Skipstervekst

Cefalo

Similar

Loading

Hei, og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi med oss Unicast co-founder Kjartan Flette. Hei Kjartan. Hei, hei. Men først, før vi snakker litt med Kjartan, så vil jeg bare si noen ting. Tusen takk til podcastens første sponsor, som i dag er Kipstevekst.

Tusen takk, Skipstervekst. Takk for at dere støtter skifter, og dermed også støtter den norske start-up-sevnes økosystem. Jeg tok en liten prat med sjefen for Skipstervekst, Rune Røsten. Hva er Skipstervekst, og hvorfor er det relevant for grunner? Skipstervekst er et investeringsselskap i Skipsted. Vi er en lydning på tre stykker, som har en portefølje på syv selskaper som vi har investert i.

Det vi gjør er å finne gründere og bra start-ups i Norge og investerer i tilbud både i kapital, kompetanse og ikke minst markedsføring gjennom SIP-settet etterverk i Norge og forholdsvis også i utlandet. Så hvis man kommer til dere som gründer med en idé, så kan man da

få penger til lønn, for eksempel? Ja, man får gjerne det vi gjør i det vi kaller en emisjon. Det er et selskap som vi putter penger inn i. Og så er det jo nesten slik at hvis du har en idé, så burde du kanskje ha noe mer. Du burde kanskje ha et selskap som er etablert, og kanskje noen folk som jobber der, og noen medarbeidere.

Slik at det er fundable, som vi pleier å si i disse krefter. Men det vi kan tilby er den kapitalen du trenger, som du må angi hva du vil ha, eller må ha behov for.

Det var kanskje hver noen millioner. Vi har en ny fase, og så tilbyr vi også at du får støtte fra oss, gjennom at vi kan være med å delta i styret og ellers opprør som helst, og guide deg på hva du skal gjøre. Ikke nærmest sånn at vi skal gjøre jobben din, men vi kan sørge for at du får sett ting på at du kan gjøre et enda bedre jobb. Og så kan vi markedsføre tjenesten din. Hvordan markedsfører du tjenesten min?

Det er på flere ulike måter. SIP-stedet i Norge har jo et stort nettverk av nettsteder med mye trafikk. De mest gjente er vel VG, Finn og Aftenposten. Men også sitere som E24, Mitt Anbud og Prisjakt. Vi har regionsavisene, FN, Ystensand, Svega Aftenblad og VG Stidne.

Vi når jo stor del av den norske befolkningen hver eneste dag, og nærmest hele den norske befolkningen i løpet av en uke. Så er det ikke slik at alle samarbeidsplassene på alle disse tjenestene står til rådighet enn hvert tid. Men det er jo gode muligheter for å markedsføre konseptet til vinnere, gjennom disse plattene. Og det er ikke noe sånn å i en uke liksom, i en ny måte. Det er jo at vi kan...

og skal oppmerksomhet i disse konseptene over lang tid, gjennom flere år, for å bygge opp de posisjonene som blir nødvendig for de selskapene vi går inn i. Så da, kan du nevne et selskap i deres portefølje som det siste året har fått nytte av Skifte sin trafikkmaskin, og hvordan? Ja, vi kan ta et eksempel som er etter det kanskje er en ny selskap vi har investert i, det er Elamsmelder Garden. Det er egentlig en tjeneste for å svare på den enkelte beskjeden, hvilken vegler du skal ha i veggen.

Vi har utviklet et godt tjeneste på det, basert på objektivedata og tilbakemeldinger fra boligselgere. De har merket seg bredt i SIPC-settet sitt nettverk og har stort sett brukt ulike bedre annonser som de har spredt ut over nettverket, veldig mye intelligent, og som har økt, tror jeg, tre eller fire dager av trafikken sin siden vi gikk inn i selskapet.

og fått en veldig sterk posisjon for sitt segment. Skjønner. Så, hvis man er en grunder med en god idé, hvordan kommer man i kontakt med skipsvekst? Det er veldig enkelt. Det letteste er vel å sende oss en mail. Du kan sende en mail til meg, rune at skipsvekst.no, eller til oppleggene mine, for eksempel Henrik at skipsvekst.no.

Eller du kan gå på sipstedgross.com, der vil du kunne lese om oss, og de selskapene vi setter, både i Norge og i Sverige. Og da har du et kontaktsema der. Ok, takk skal du ha. Ja, da er vi tilbake med Kjartan Slette. Du startet Unicast for litt over to år siden. Korrekt. Jeg husker at det var bare over natt da, så begynte alle plutselig å snakke om Unicast.

Men før vi skal snakke litt om selve selskapet Unicast, så er jeg litt interessert i å høre om din bakgrunn og hvor det begynte. Hvor kommer du egentlig fra? Ja, og det er en litt interessant historie også for meg selv. Fordi når jeg tenker tilbake og reflekterer, som man bør gjøre ganske ofte, men gjør ganske sjelden,

Så falt jeg inn i teknologi baklengs ved et UL, og det er jeg jo veldig glad for i dag. Hvis du ser på LinkedIn-profilen min, så ser det ut som en veldig planlagt og bevisst reise. Det er det selvfølgelig ikke. Jeg begynte i musikk, jobbet i musikkbransjen i 16 år, og var så heldig å jobbe i bransjen igjen, helt ubevisst og ikke planlagt. Jeg jobbet i musikk fordi faren min hadde tusen vinyler, og har alltid vokst opp med å bla i vinylkover og være veldig fascinert av den verden.

Så da jeg da fikk sjansen til å jobbe deltid i en pladeputikk, så tok jeg den, og så ble jeg etter hvert butikksjef, og etter hvert innkjøper på kjedenivå. Men det som skjedde med musikkbransjen, som er en av de første bransjene, var jo at den ble angrepet hardt av teknologi via Napster. Og musikkbransjen reagerte ganske umodent, men forståelig, fordi man hadde ikke referanser om det. Derfor er det frustrerende å se at filmbransjen og bokbransjen reagerer akkurat likt i dag, men det er en annen historie.

reagerte da med å se på teknologi og Napster som noe som måtte forbys, i stedet for å se på det som det reelt var, en konkurrent. Og et rop fra forbrukeren om at denne type vare ville de gjerne konsumere på en annen måte. Og det satt jeg midt oppi det og solgte fysiske produkter, CD, og så hvordan platbransjen misbrukte denne muligheten, og milliarder av dollar og

hundrevis, tusenvis, tiotusenvis av arbeidsplasser i kraft. Kjempe... En katastrofe for den bransjen. Og jeg hadde jo ikke hverken erfaring, intelligens eller teknologisk forståelse til å se løsningene. Så jeg trodde reelt sett at denne bransjen hadde sett sine siste dager. I hvert fall i den formen de hadde. På grunn av den ganske...

Gode progresjon i musikkbransjen for min egen del, så hadde jeg da satt til side utdanning i noen år. Da kom jeg til et punkt hvor jeg både så musikkbransjens slutt, for å bruke et tabloiduttrykk, og så at jeg måtte fylle på med utdanning, for dette var min sjanse til å gjøre det. Så jeg flyttet til Danmark og begynte på Copenhagen Business School. Der møtte jeg Thomas.

Og det har jo formet mitt liv. Thomas da, som er co-founder i Unicast sammen med meg, det har jo formet mitt liv i betydelig grad. Når jeg var i København, og når denne utdanningen nærmet seg slutten, så ringte en headhunter fra et norsk selskap som heter Aspiro meg. Og de jobbet med digital underholdning. Ringetoner, mobilspill. Jeg var en av Nord-Europas største før iPhone kom. Hvorfor tror du de ringte deg?

Fordi de hadde det de kallte en content department, og jeg hadde erfaring med content i fysisk form. Underholdning er ganske litt underholdning. Den kjeden jeg jobbet for, jeg kjøpte jo både inn spill, musikk og film. Så det var nok en grunn. Pluss at jeg kjente også denne head-on-time i noen grad. Mhm.

Da ble jeg ansatt tilbake til Oslo, så de siste årene jeg studerte i København, så pendlet jeg faktisk mellom København og Oslo, hvor jeg da ukedagene var i Norge, og så var jeg helgene i København og skrev oppgaven sammen med teamet mitt, hvor da Thomas var en del av det.

Så ble det slik at Aspiro ble jo hardt skadet av iPhone, så da hadde de en andre teknologisk ødeleggelse. Men hva var det Aspiro egentlig drev med? Aspiro var et mobilselskap som drev med mobiltjenester. Så det var et selskap som hadde kommet som en konsekvens av den enorme veksten på mobiltelefoner, drevet av Nokia og liknende.

Og solgte da alt fra innhold, ringeton i spill, bakgrunnsbilder og alt det som var populært på den tiden. Og jeg har jo møtt norske selskapet Sedge, som faktisk gjør dette nå i appverdenen. Så de er jo 2016s Spiro, på mange måter. Og så gjør vi alt mulig slags mobiltjenester. Alt fra værtjenester til mobilreklame og så videre. Felles for det...

var jo at alt ble marginalisert når iPhone kom, og satt distribusjonen av mobilinhold inne i et lukket økosystem, App Store.

Men Aspiro hadde jo da også jobbet med ringetoner. De løpte ringetoner blant annet til Telenor. Og Telenor hadde lyst til å bevege seg inn i det som på den tiden var det kalt fulltrack MP3-filer. Så Aspiro var selskapet bak Telenor og plattekompanien sin, fulltrack store, altså download av MP3. Og det...

bevegde seg da gradvis over til streaming, som egentlig var bare en annen type teknologi for å levere filen. Jeg tror ikke vi på den tiden hadde denne forståelsen at det endret musikkonsumsjon og forbruksmønstre og alt dette. Jeg tror ikke vi hadde egentlig det, det var ikke det vi tenkte på først. Men vi så det som en effektiv måte å distribuere filene, og det hadde tilgang til alt i stedet for bare en ene fil.

Så det er bare et halvt til ett år tid etter at Spotify begynte å romste rundt i Sverige at Aspiro da lanserte det som ble kjent som Wimp. Men var det etter inspirasjonen av Spotify? Ja, det må man ikke si. Så det var en sånn copycat-løsning som kanskje skulle gjøres på en bedre måte? Ja,

Vi jobbet jo med musikk og distribusjon av musikk, så det føltes ganske naturlig å teste alternative distribusjonsmodeller. Det er jo nesten forpliktet å gjøre når du driver en business. Vi visste jo ikke da at det skulle bli stort. Så hadde vi en tanke siden vi kom fra Platcom, og de har jobbet veldig tett med Platcom, og Platcom eier jo også halvparten av Vimp i Norge, sammen med oss, at Spotify var en kall...

maskinell tilnærming til et varmt og følelsesmessig produkt, mens vi hadde en unik mulighet til å ta den kurateringen som plattkompeten var jo musikk i Norge, ta den varmblodige kurateringen til musikk, og ta den inn i den kalde teknologiske verden. Og det bar jo oss lang tid, og til dels enda, det er jo mye av DNA i Tidal som heter i dag, er jo denne

connection til artister og menneskelig kuratering av innhold så kan vi diskutere om det har vært rett eller galt valg, men det var i hvert fall det som var tanken bak så på den måten så ble min fascinasjon for å bla i platekovere hjemme hos pappa når jeg var liten

til at jeg falt i en industri som ble først digitalisert, og den eksponeringen førte til at jeg kom inn i et selskap som drev med digitale filer, som ble til musikk, og så ble det til streaming. På den måten så ser LinkedIn min ut som jeg begynte med musikk, og var med i hele den bransjens reise mot streaming, og på mange måter var jeg det.

Men det var litt flaks. Ja, skjønner. Du innledde med å si at du tilfeldigvis havnet inn i teknologi. Var du ikke noe sånn teknologi-interessert? Jo, som forbruker. Og disse tre årene på Copenhagen Business School, så brukte vi tre år, meg, Thomas og to dansker.

brukte vi på å analysere musikkbransjen. Så vi skrev, og den artiklen kan dere finne ute, den heter How...

The music industry lost its power to the consumer, et eller annet sånt. Da skrev vi fra en teoretisk vinkel hvorfor musikkbransjen hadde mistet grepet, hvorfor de hadde tapt inntekter, hvorfor kundene migrerte mot Napster, og dette var jo før Spotify. Og så hadde vi en teoretisk tilnærming til hvordan man kunne løse det, og den teoretiske tilnærmingen er jo Spotify, eller Fimta. Men på den tiden igjen, vi hadde ikke erfaringen rammende tilgang til kapital, eller helt tatt en sånn

forståelse av at det var mulig å starte selskaper basert på en idé. Det var bare ikke en del av mitt språk, men jeg burde jo startet Spotify et år før Spotify. Ja, men det er jo vanskelig å vite. Det krever en endring i virkelighetsforståelse. Ja, så nå ser jeg selskaper og muligheter overalt. Og det er en bryter. Ja.

Det er ikke sikkert jeg, eller norske startebransjen generelt, har fullt ut av forstått hvilke muligheter vi egentlig har, men jeg ser en økning av den tanken om at alt er mulig. Ja, og jeg er litt sånn selv, sikkert ikke på ditt nivå, men det er jo det at man

Man legger merke til problemer. Man ser problemer. Hvordan kan man løse dette her? Kan man bygge et selskap rundt det? Er det litt sånn du tenker, eller? Ja, jeg tenker sånn, og så legger jeg det i en skuff, fordi det selskapet jeg driver tar alt og litt til. Men ja, det er akkurat sånn jeg tenker. Og det gir meg også en veldig positiv tilnærming til verden, fordi jeg tenker at alt er påvirkebart. Nesten alt.

Men oppi dette her så fikk du barn? Ja, når jeg jobbet i VIMP så fikk jeg en datter. Og det har vært en stor del av min reise. Å balansere det, bygge selskap med det å ta vare på det viktigste i verden, som er datteren min. Det er mulig det er selvbedrag.

Det er jeg åpen for, og man skal ha en viss mengde selvbedrag. Men jeg ser på det som en fantastisk gave til å hjelpe meg å fokusere på det viktige, hjelpe meg å bruke tiden min korrekt, også ha en mer nyansert blikk på verden og på menneskene rundt meg. Man kan selvfølgelig ikke forestille seg en verden som er annerledes enn den man lever opp i, eller i hvert fall vanskelig.

Jeg setter på min datter som en viktig del av Unikast og Unikasts suksess. Jeg har inntrykk av at du er veldig på. Når man sender en e-post til deg, så svarer du nesten med en gang. Du er på Messenger, du skriver kronikker, du er veldig synlig og får ting gjort. Jeg har også blitt imponert av

på måten dere startet Unicast på, ved å være så synlig og så tidlig, gjennom at dere hadde noen grunner du blogg på R24. Ja, det er en morsom historie som jeg har lyst til å fortelle, for det tror jeg er, der kan det forhåpentligvis ligge litt inspirasjon, og det handler egentlig om at virkeligheten er relativ, du kan påvirke den i stor grad,

Så når vi gikk ut av Tidal, det var da når Jay-Z kjøpte det, jeg og Thomas, vi sluttet tre måneder før han kjøpte det. Fantastisk god timing. Hadde vi blitt litt til, så hadde vi sannsynligvis blitt grepet av stardustet til Jay-Z og blitt med litt til, ikke sant? Par år til. Du slutter ikke et selskap hvor Jay-Z og Beyoncé kom på søkon tre måneder. Det gjør du bare ikke. Så det var veldig god timing.

Og det gjorde vi da i september 2014, og vi lanserte kommersielt i mars 2015 på Saper. Så vi har vært operasjonelle i et og et halvt år da. Og Thomas og jeg har en ganske lik, nei veldig lik forestilling om verden og hvordan man skal forholde seg til verden og de rundt oss. Og en av de første tingene vi...

Vi hadde og har en veldig faktuell tilnærming til det å bygge selskap, en prosessuell tilnærming. Alt fra å velge navn til å forholde oss til funding, til å jobbe med PR. Da var det enkelt. Vi satt der. Vi skal bygge det selskapet. Vi har ikke lyst til å bygge et selskap som skriver sidelengs i fem år. Vi har lyst til å bygge noe eksponensielt. Og vi hadde jo sett...

first time hvordan Spotify og Wimps startet cirka samtidig og endte veldig forskjellig. For Spotify hadde kapital, de hadde tidligere erfaring for å bygge selskap, og de hadde det som norske selskaper i større og større grad har, men fortsatt mangler i forhold til Sverige, de hadde guts, de hadde ambisjoner og drive om å gjøre dette globalt. Hvorfor skal du revolusjonere musikkbransjen i Sverige? Det er jo helt uinteressant når du først har

en modell som virker å treffe om hvordan du skal flytte globalt musikkonsumsjon over til ny format, så bruker du ikke mange timer i Sverige. Så tenkte vi oss med Unica at vi må gå globalt. Men da satt vi og tenkte at vi har ikke noen penger. Vi gikk jo åtte måneder uten noen inntekter og brant egenkapital. Vi gjorde ingen sidegig, så vi var helt laser-fokust. Vi har ingen penger, vi trenger å synes ut.

Vi trenger å synes av noen forskjellige grunner. En er at vi trenger de beste ansatte. Vi trenger å bli lagt merke til av norske investorer, for det var der vi sannsynligvis skulle ha hentet første pengene. Og noe som vi ante da, men som vi har skjønt i større og større grad i årene som har gått, vi trenger det fordi det norske startup-miljøet trenger det. Altså den første generasjonen norske entreprenører, fast, opera-

Legg Telenor og Skipstad inn her De første som var med på å bygge store selskaper De har jo ikke delt Ingen som har lært noe De har ikke fått med seg en hel generasjon opp

Vi hadde en tese om at skal vi lykkes, så må det norske startup-miljøet lykkes, for det kommer til å drive oppmerksomhet til Norge og til denne regionen. Derfor må vi dele. Da hadde vi registrert at over sommeren hadde E24 skrevet en del artikler om at det var en trend i Norge at ansatte i etablerte bedrifter i større og større grad gikk til startups eller starteselskaper.

Det var veldig forsiktig skrevet, men det var starten av en observasjon av et miljø som var i ferd med å blomstre. Og så så vi at det var samme journalist som hadde skrevet mange av sakene. Og så sendte vi rett og slett henne en e-post og sa «Hei, vi ser at du har skrevet en del om nye norske teknologiselskaper som startes av...»

ansatte fra etablert selskaper, men at det gjøres i for liten grad. Vi har akkurat gjort det, og vi har lyst til å fortelle om den reisen hver måned, jeg tror vi sier vi sa to ganger i måneden, eksklusivt til E24. Og her, by the way, her er første. Du må gjøre det lett å si ja. Så vi ga de første artiklene, og den har vi bygd masse tid på, den var kickass. Masse følelser og pathos og blikk fra innsiden.

Møtte vi de en gang, og så plutselig fantes grundebloggen. Som etter hvert, når vi registrerte at det tok for mye tid, og vi trengte det i mindre grad, så inviterte vi inn fire-fem andre norske selskaper, blant annet Kahoot og andre, sånn at det ble en mer kollektiv øvelse. Og det førte jo igjen til at dagens nærmeste følte at de måtte konkurrere, så de startet DN Grunder.

Jeg tror det kan ligge noe lærdom og kanskje noe kunnskap i det. Er det noe man mangler, og man trenger det for å få til noe, for det man har definert det som viktig, så finnes det ganske mange veier til det målet. Og for oss var det å skape gratis oppmerksomhet gjennom å

fortelle historien vår. Og det funket som F. Det var en periode vi ble gjenkjent på gata. Av familien, eller? Nei, jeg har ikke visst hvem det var. Nei, altså, jeg skjønner jo at dere har jo et talent for PR, tydeligvis. Fordi det du sier er riktig. For å syntesere det, så

Det du gjør er at du tilbyr verdi. Du vil oppnå noe, greit nok, men for å oppnå det så må jeg tilby verdi. Absolutt. Og legge mye i det, hva er verdien? Hvordan kan jeg ha det klart? Absolutt, og det har jeg faktisk ikke tenkt på før nå, men takk for det.

Jeg tror det stammer fra både jeg og Thomas. Vi var kommersielle i Vimpitider. Jeg gjorde alle avtaler med plassselskapene og hele verden, og Thomas gjorde alle distribusjonsavtaler. Så vi var den kommersielle avdelingen, eller kjernen i den kommersielle avdelingen i Tidel. Og forhandlinger handler jo nettopp om det. Det finnes typisk to måter å forhandle på. En er en posisjonsbasert forhandling, hvor du sier «jeg»

er sterkere enn deg på en eller annen dimensjon, derfor så skal du inngå en avtale med meg. Og det funker hvis du for eksempel er elkjøp og skal få inn en ny brødryster. Det er posisjonsbasert forhandling. Jeg skal ha 10 000 igjen, og jeg skal betale 173 kroner. Jeg vet ikke om det er en dyr brødryster, eller så er det det som kalles...

en verdibasert forhandling som handler om å skape en felles skjebnehorisont, hvor du maler opp en fremtid. Her kan vi gå sammen og begge vinne, og slik er det vi kommer dit. Og det er typisk sånn man forhandler når man har en likeverdig maktfordeling, eller er underlegen maktmessig. Sånn som for eksempel Vimpo har underlegen Universal Music i å forhandle om priser på streaming.

Så da må du drive verdibasert forandring, hvor du maler opp en vakker fremtid som vi sammen skal gå til. Og det er akkurat det du sier, hvis du skal ut og oppnå noe, så må du som oftest, hvis du ikke er Apple, hvis du ikke er Microsoft og så videre,

lage en win-win situasjon, hvor du gir noe for å få noe. Men det er gjerne også at motparten som du approacher vinner litt mer i starten. Du må komme i gang. I hvert fall til synlatt med. Vi vant jo mye mer enn 1.24.

Ja, ja, ja. Men de så det som en stor verdi. Men for dem er det verdi å bare, ok, her er det fiksferdig innhold, da kan vi vurdere det. Ok, dette funker. Vi kjører på. Gratis innhold for oss. Kjempebra. Men du, tilbake til familien. Ja.

Men du er alene, pappa? Det vil si, det spørs hvordan definerer jeg, men jeg lever ikke sammen med mammaen, så jeg har min datter andre uke på 50%. Og det var veldig viktig for meg helt fra starten å være tydelig på at fedre og meg selv i dette tilfellet at det er viktig for barnevaret og for hva slags samfunn vi bygger at foreldre

tiden brukende foreldre er like delt. Og det, og så spoler frem at det starter selskap, det gir noen begrensninger, for de betyr at andre uker, så smører jeg matpakke, leverer i skolen nå, leverer i skolen og henter skolen. Og det er ting du ikke kommer unna.

Og det er jeg så jæklig glad for. For det første har det satt et fint anker i livet mitt. Dette er en uke hvor jeg ikke kan være på det møte i New York. Jeg kan ikke møte den vestdøren i Silicon Valley. Jeg er pappa. Og det gjør at du skaper en fin balanse. I tillegg så gjør det at den uken hvor jeg da er, hvor jeg ikke har noen grenser tidsmessig, så kan jeg kaste meg fullt og helt med hud og hår inni meg.

Og den balansen, og igjen, jeg innrømmer at det kan være selvberedrag, men den balansen har fungert veldig bra for meg. Og jeg på mange måter ser ingen, for omverden forteller meg kanskje Thomas et intervju om to år, men han har to barn nå snart. Jeg ser ingen begrønsninger i det å være en dedikert foreldre, enten i et forhold eller ikke, å ha halvparten av tiden, som i mitt tilfelle, og det å bygge et globalt selskap. Ingen begrønsninger.

Tid for meg er hva du velger. Altså mengden tid for meg handler for meg om prioriteringer. Så selvfølgelig så har det vært noen bortprioriteringer. Jeg bruker mindre tid på venner. Jeg bruker mindre tid på andre aktiviteter. Hobber er ikke et ord som eksisterer i livet mitt. Men av de tingene jeg har valgt å fokusere på som er viktige for meg, som da er to ting akkurat nå, det er min datter og det er Unicast, så føler jeg at det er tid til alt og litt til.

Jeg klarer ikke å beskrive hvorfor, men jeg føler døgnet har masse timer. Ja, jeg får melde fra deg tre på natta. Jeg tror det handler om å være oppriktig forelsket i det man gjør. Og da blir ikke tid en begrensning lenger, men en mulighet. Men klarer du, når du gjør det, altså

Begge prosjektene, prosjektfar og prosjektunikast, er jo noe som er alt oppslukende. Klarer du å være til stede når du er sammen med tatten din? Det sliter jeg med myen barn, å være ordentlig til stede til hver tid. Fordi det er alltid noe man tenker på, eller

og han kolonial Karl, som er mye til gavann. Det har vi også hatt sånn nykning. Kan vi prøve på det i løpet av sendingen? Ja, men det må være bokstaver i boken. Ja, ja, alle iterasjoner. Se her, du brifer med fremmedord. Jo, nei, han nevnte også det. At han tar seg tid og prioriterer det kjempehøyt, men når han er der så jobber han med å være til stede, og det føler jeg også på, og jeg tror mange andre

Også føle på det. Hvordan er du der? Jeg tror ikke bare det handler om fedre, jeg tror det handler om menneske generelt nå. Vi har en virkelighet som er der vi er i dette rommet nå, og så har vi alle en dings ved siden av oss, hvor vi er connected til andre universer parallelt. Så å bli revet ut av kontekst, det tror jeg er et generelt problem, og jeg tror de som er flinkere enn andre til å være i en kontekst,

har også en fordel, fordi de har tid til å fokusere, og de kan fortere se sammenhenger enn andre som blir dratt ut av virkeligheten hele tiden. Så ja, det er noe jeg tenker på, det er noe jeg fokuserer på. Når jeg er med datteren min, så er jeg virkelig med henne, men samtidig så ønsker jeg ikke å gi henne, det handler jo om å være pappa, det handler jo om å ikke fortelle sine barn hva de skal gjøre, men gi dem den kunnskapen og ballasten til å forholde seg til verden på en god måte.

Jeg synes også det er viktig å lære henne opp i at, og dette går mye mer viktig for hennes liv enn våres, at fysisk tilstedeværelse er en mulig relasjonsform, og er hverken bedre eller dårligere enn å stikke hodet inn i.

noen virtual reality-briller og snakke med en venn du har i Australia. Det er jo litt bedre med fysisk tilfelle. Hvorfor det? Så du kan vinne klem. Det kan vi jo snart også digitalt. Vi er farget av vår oppvekst, hvor det var å klatre i trær og henge med venner i gata som var definisjonen av lykke. Den kommer til å endres. Så jeg tror at

Det er to svar. Ja, jeg fokuserer på å bruke tid sammen med datter, fordi at det er i samspillet mellom henne og meg at jeg er glad. Det er veldig enkelt å prioritere. Men samtidig så ønsker jeg å vise henne at

Det er også ok å ha digitale relasjoner, for det kommer til å påvirke livet hennes. Det er jeg enig med deg. Men jeg er litt uenig med at det er like bra. Jeg tenker at fysisk tilstedeværelse er litt bedre, men jeg ser poenget ditt. Spol 200 år frem, så kommer ikke den diskusjonen til å være sagt. Du, jeg tenkte vi skulle snakke litt om Unicast. Ja. Det er jo

Mange som lurer på, er Unicast en hype? Eller er det noe ordentlig? Og hva er det for noe? Kan du fortelle meg, hva er Unicast? Unicast er en hype. Ja, ok. Der har vi tittaren på podcasten. Nei, før jeg svarer på spørsmålet, så ønsker jeg å reflektere litt over hvorfor det spørsmålet eksisterer.

Og det er noe vi har blitt møtt med helt siden starten. Og jeg tror det er en konsekvens av det at man så tydelig har eksponert seg fra dag 1. Og med en bedrift og en posisjon som er først og fremst kommersiell. Ikke kreftsyke barn, ikke læring, ikke...

Altså, man ser det nå, så ser jeg hvordan det går, så itererer vi over det. Men veldig tydelig og precis beskrivelse av hvordan man skal gjøre noe. Og så skriker jeg om hvordan man skal gjøre det. Så det er lite Gud vil i utgangspunktet? Nei, masse Gud vil. Herregud, folk har bært oss fremover. Men jeg bare reflekterer over spørsmålet. Er det hype? Og da tror jeg det er.

Fra min lille erfaring med å bygge tekstselskaper, så ser det ut som det kan være en konsekvens, i hvert fall i Norge i 2015-2016, at det er noe du får da samtidig. Og det er greit. Er det hype? Nei, det er det ikke. Unicost er gigasvære i det som vi kaller proximity-industrien.

som er en industri som er ferdig med å bygges opp globalt nå, sentrert rundt sensorer. Det å forstå hvordan vi bruker planeten vår, eller hvordan vi bruker lokasjonene, hvordan vi beveger oss,

I denne industrien har vi 40% global markedsomdel. Altså 40% av disse globale kommersielle sensorene er koblet til Unacast. Her må jeg bare stoppe deg litt. For det første, hvordan ettergår man det? Og for det andre, hva vil 40% si? Altså er det 40% av 100? Eller er det 40% av... La oss gå tilbake til industrien da. I dag er det cirka...

7-8 millioner kommersielt plasserte sensorer, beacons, i verden. Forkastet i 2021 er 500 millioner, så det er fortsatt veldig tidlig i bransjen. Så hvordan måler vi det? Jo, det er den totale mengden utplasserte sensorer i verden versus de sensorer som våre kontraktuelle, signerte og integrerte partnere har. Det er markedsandel. Selvfølgelig er det...

Hvis noen har plassert ut tre sensorer i Australia går i en bar, så klarer ikke jeg å plukke opp det. Nå snakker jeg om de store, kjente deploymentene. Hva var spørsmålet nummer to? Det er hvordan kan man ettergå at dette stemmer? Kan du bare si det, og så er det sånn?

Jeg forstår ikke spørsmålet. Er det en revisjon? Nei, nei, nei. Jeg lurer på å si at man har 40% andel av et marked. Det er jo en bold påstand, ikke sant? Ja, kjempebold. Så hvordan kan man sjekke at det stemmer? Snakker du fra et journalistisk perspektiv? Ja, det er et journalistisk spørsmål. Nei, da må du...

Da må du gå på nettsiden vår, unacost.com partners. Vi har 66 partner enda. Så må du snakke med dem og finne ut hvor mange sensorer de har, og så må du gå ut og sjekke hvor mange sensorer det er i verden. Og tilby redd produkt til dem i dag. Ja, og bare for å gå tilbake til disse partnerene, dette er jo en industri som er lite kjent for mange, men den er jo fortsatt i early days og vokser fort.

Vi kan nevne noen partner. Vi har for eksempel en partner som heter Gimble. De har sensorer på de fleste sportsstadioner i USA. Vi har en partner som heter Proxama i London som har sensorer på alle bussene og alle T-banene. Vi fikk en mail nå på vei hit. En europeisk partner som skal plassere ut

sensorer på bensinstasjoner i 200 000 sensorer på bensinstasjoner i Europa. Selv om det er en ukjent bransje, så er det en hurtig voksende og stor bransje allerede. Så produkten vi selger til seg er, og her er det viktig å skille hva Unacast skal bli og hva Unacast er. Så vi vil begynne med hva Unacast skal bli. Unacast skal bli

Den ledende plattformen globalt for sensorplata. Som betyr at vi kommer til å ha den beste forståelsen av alle, inkludert Facebook, Google og de store plattformene, om hvordan vi som mennesker bruker fysiske lokasjoner. Hvordan vi bruker hoteller, flyplasser, hvordan vi bruker transportmidler og så videre. Det er

har applikasjonsverdi i mange industrier. For eksempel forskjellige analytics-produkter i AI og bots, som ikke er blitt smartere enn de dataene de har tilgang til, og det har jo vært et problem nå i valget i USA, har jo vært tilgang på data. Altså det er jo ikke analysemetodikkene som nødvendigvis er svake, men de vet jo ikke, de har ikke nok data relevant. Så data kommer til å bli en kjempe, kjempevekst industri i seg selv fremover.

Vi har fått en del interesse fra finansinstitusjoner som ønsker å forstå foot traffic utenfor butikkskjeder før de slipper kvartalsresultatene. Så gikk besøkene til Target opp eller ned versus en annen konkurrerende kjede, og kan vi da predikere hvordan børsen kommer til å reagere på neste kvartalsresultat, slik at vi kan selge eller kjøpe aksjer før man vet hva bedriften selv sier.

Så selve datasettet og posisjonen når den er så stor som vi vil at den skal bli, er kjempespennende og kommer til å ha masse produkter utover det vi jobber med. Men PT så jobber vi kun med markedsføring. Det betyr at vi tar disse signalene, disse sensorene og alle de interaksjonene som disse sensorene ser, og kobler det opp mot globale markedsføringsplattformer slik at de kan bruke de signalene til å

retargeting til å gjøre attribution. Det er et kjent begrep, men hvis man har sett en reklame, hvis du så en reklame på skipset i går, gikk du da inn i butikken i morgen. Måle effekten av å sett noe og så en handling senere. Selskapet bruker det til å trene GPS-signalene sine, for dette er mer nøyaktig og indørs data. Så dette produktet selger vi PT som SAS-avtaler.

Og vi kommer til å snakke mer og mer om vår inntekt i fremover. Og jeg tror folk kommer til å bli ganske hyggelig overrasket over at dette er en business. Hvor mange kunder har du? Vi har 66 partnere, og vi kommer til å presentere over 20 betalende kunder i neste kommunikasjon. Og en satsfi hos oss ligger ...

på mellom 5-10 000 dollar, dette månedlige. Hvis jeg forstår det riktig, så kan sensoreire, de kan koble seg på

deres nettverk, hvor dere cruncher dataen. Så det er egentlig det dere selger da. Altså innsikt og tilgang. Fra data til innsikt. Også selve tilgangen, fordi det er ca. 500 forskjellige selskaper som skal legge ut sensorer mot TV-TV-en.

Og det er jo en veldig fragmentert verden. Du får geografiske eksperter, du får vertikale eksperter, og markedsføringsplattform som for eksempel Opera eller BlueKai, eller hvem som helst,

Det å gjøre 500 tekniske oppkoblinger er ikke noe de uten videre synes er veldig spennende. Akkurat som disse 500 selskapene ikke har den forståelsen av hva markedsføringsverdenen trenger av verdi, og er også mest fokusert på å plassere ut sensorer selv og ikke monetise sine sensorplans.

Så vi fyller en posisjon som mangler i midten mellom innsamlingen og eierskapet til data, og bruken av de datasettene i relevant setting. Og som jeg sa i sted, forløpig er den relevante settingen først og fremst markedsføring,

Men i fremtiden, og da jeg sier fremtiden, så mener jeg noen år, ikke 20 år, så kommer disse datasettene til å være grunnlaget for mange produkter i mange industrier. Det er jo ganske sammenlignbart med Facebook og Googles imposisjon, uten sammenligning for øvrig, hvor de har bygget sine produkter på toppen av to enkle sannheter, Facebook på toppen av å forstå sosial data,

og Google på forståelsen av nettet, digital data. Og så har de bygd en myriade av produkter og tjenester på toppen av det, men det er core.

Uten det har de lite. Og sånn tenker vi også om fysisk data, at fysisk data er den tredje dimensjonen av datasett som trengs for å kunne lage produkter som vi egentlig ikke kan forestille oss i dag. Men for å kunne lage produkter på toppen av den fysiske verden, så må den fysiske verden forstås i like stor detaljgrad som den digitale og den sosiale. Facebook og Google er jo

Altså annonseselskaper da, sånn sett. De tjener jo alle pengene sine på annonser. Ja, men de er jo i ferd med å divergere ut i andre retninger. Men ja, der går det da. Ja, og det er jo der dere så starter. Men dere har jo en annen approach da, hvor det er et satsprodukt som koster penger å

å bruke. Mens Facebook og Google er gratis for å få mest mulig data. Ja, og så har de nettopp en consumer facing tjeneste, og det er sånn de samler dataen. Så egentlig er det en handshake mellom Google og forbrukeren. Jeg gir deg noen bra gratis produkter, og så gir du meg data. Så bruker jeg det igjen til å lage produktene bedre, og montes det. Til nå har nok det vært en veldig god byttehandel for begge parter. Det viser jo suksessen til selskapene de

hvert kvartalsresultat er bedre enn det forrige. Dette er virkelig store selskaper som har funnet en god posisjon. Vi har ikke et slutsbrukeprodukt, vi har en B2B-tjeneste mellom to bransjer. For meg så handler det om

lanseringstaktikk, og ikke fremtidig posisjon. Dette var en beslutning vi tok veldig, veldig tidlig. Skulle vi selv plassert ut disse sensorene, så hadde vi brukt ca. 20 år på det. Og det eskalerer bare ikke. Og du må ha et gigantisk team, fordi motsatt Facebook og motsatt Google, så har denne industrien en fysisk komponent. Du må faktisk

i denne Rema-butikken og plasserer ut denne sensoren. Og det skalere veldig dårlig. Ja, det er en ting, men det er ikke den viktigste komponenten. Jeg føler det veldig. Slik jeg ser det, så er det enten plattform, eller så er det tilbyder av råvare.

eller så er det den som handler på plattformen. Og dere kan jo ikke ha den rollen, dere kan ikke ha begge roller, for da vil du konkurrere mot det som er kunderes. Ja, men digitalt er det lettere å ha begge rollene. Ja, selvfølgelig. Det er lettere digitalt enn fysisk, fordi du fysisk må gjøre ting. Poenget mitt var like mye at for meg handler dette om taktikk og hvordan man bygger opp en posisjon. Hva man gjør next,

kan ha customer facing, nå var jeg veldig vag, og det var med vilje, kan ha customer facing, ja, da ble jeg veldig vag. Ja, jeg skjønner hva du mener. Gå fra B til B til B til C. Det er ikke en utenkelig reise, uten å gå nærmere inn på det. Og

I veldig mange software-selskaper, du nevnte noen eksempler her nå, vi har også noen norske eksempler på det, så er mye av diskusjonen mot gratis versus monetization. Når kommer det? Når tjener du penger? Hvor mye skal du gi bort gratis? Hvordan går det fra premium til premium? Hva er churn, conversion og så videre? Og der blir diskusjonen typisk, når skal du begynne å monetise deg?

Vår diskusjon er jo litt annerledes enn selskap, for vi er fra dag 0, dag 1 da, et monetarisk produkt. Vi har solgt produkter, eller hatt en pris fra dag 1. Så hvordan vi skal monetise er ikke en issue, det er ikke noe vi diskuterer. Det er veldig, veldig tydelig, og det er så etablert i bransjen hvordan vi skal tjene penger. Så når vi skruer på kranen for fullt, så kommer vi til å tjene mye penger. Vår diskusjon er på en annen dimensjon, og det er hvordan balanserer du

er monetisering versus posisjon. Fordi vi er verdens største, og så kan man diskutere om det er 38% eller 42%, men vi er verdens største, og vi henter penger og agerer slik at vi ønsker å beholde posisjonen som verdens største, og vi tror at det er først og fremst i det største nettverket at den største verdien kommer til å skapes, og så kommer de andre til å gravitere mot det over tid.

Men hvordan du balanserer tidsbruk på posisjon og monetisering, det er en interessant diskusjon som vi bruker mye tid, det er et trekspill som vi bruker mye tid intern på, og som vi bruker mye tid med investorer. Hva er den rette balansen der? For du kan

Du kan monetise posisjonen din i Q3, Q4, Q1, Q2 neste år. Men hvis det begrenser muligheten til å beholde posisjonen og bruke tid på å få inn flere partnere, bygge produkter som partnerne vil ha, som kanskje i dag er de som du tjener mest penger på, så kan det åpne opp for at andre ser posisjonen.

og kommer inn aggressivt og tar den. Så det er en kjempeinteressant debatt som vi bruker masse, masse, masse tid på. Det er jo klart, vi har jo sett denne bransjen litt tidligere enn andre, akkurat som Spotify sa streaming litt tidligere enn andre, og det er uten tvil at når vi går fra 8 millioner sensorer i dag til 500 millioner sensorer i 2021, og det blir store penger her, og tilgang til fysisk data blir noe som alle må ha, ikke sant?

så kommer det konkurrenter. Da kommer det sterke konkurrenter, og da må opposisjonen vår være så solid at de enten ikke klarer det, vi kjøper det,

Hele at Investor rett og slett sier, vet du hva, jeg hører hva du sier, men vi fønder ikke et selskap som går opp mot det selskapet som har plentig tilgang til cash, og som har 60-70% av markedet. Det er galskap. Så vi jobber masse med den her posisjonsbyggingen og posisjonsforsvaringen. Ja, og en mulig exit hos Google. Vi tenker aldri exit.

Vel, vel. Det er vel en del av... Jeg vil jo tro at jeg har en del... At dere tenker litt på det, selv om ikke det er viktigst. Vi tenker aldri på det. Men du, det er to ting jeg vil spørre om. Jeg kan ta det siste først. Det etiske rundt dette her. Altså,

Du nevnte en gang, fortalte min, jeg tror jeg leste deg i skifter, om at dere gikk på scenen i en sånn pitch for noen investorer etter Noah Isolation, som egentlig er et veldig emosjonelt produkt. Veldig, og fantastisk bra, jeg digger det selskapet. Ja, det er fantastisk selskapet det er. Og

Og hvor du sier, når du går på rett etter dem, sier, ok, glem, prøv nå å glem det dere har hørt. Fordi det du driver med er jo superkommersielt. Det er ikke noe tvil om det, og det er ikke noe galt i det heller. Men det gir jo også noe sånn, jeg vil jo tro at det har skapt noen etiske diskusjoner eller refleksjoner hos dere. Absolutt. Skal vi tjene penger på at vi

øker forbruk hos folk? Er det noe sånt selskap vi vil bygge? Og så nevner du selvfølgelig at du skal gjøre mange andre ting, etter hvert, at det kanskje bare er en vei inn. Men hvilke refleksjoner har du rundt det? Når du sier etikk, så tenker jeg to ting automatisk. En er, har du en berettiget grunn til å eksistere som selskap? Gjør du verdi, nettoverdi til verden? Og den andre er privacy.

Altså, forvalter du folks data og personlig liv i høy nok grad? Du kan ta det første først da. For helt ærlig, jeg står ikke opp om morgenen og setter meg på fly til New York for 18. gang dette året.

jobbe med presentasjoner på flyet, få ikke sove, rett på møter, altså tilbake til Oslo på søndag for å hente datteren min i barnehagen om morgenen, for å bygge et annonseprodukt. Det gir ikke meg nok energi. Så fra starten har vår ambisjon vært å bygge en plattform som gir en innsikt som ikke finnes i dag. Og hva den innsikten skal brukes til,

Det har vi også sagt ganske tydelig, det er ikke vårt primær formål. Men at man skal ha tilgang til å kunne bygge produkter på toppen av fysiske verden. Og så kan man diskutere, har det verdi eller ikke? Har det hatt verdi å kunne bygge produkter på toppen av sosial data? Har det hatt verdi å kunne bruke Google som engine for produkter? Ja, det har jo det. Masse verdi, det har jo endret hele vår verden. Hva slags verdi kommer fysisk data til å gi?

men at det kommer til å ha verdi, det er jeg 100% sikker på. Ja, det kan ditt finner ut av verdi, men det er noe med at etikken må være på plass. Ja, det er ikke verdi i form av økonomisk verdi, men i forhold til å lage produkter som ikke finnes. For eksempel, jeg tror det kommer til å virke veldig fjernt for en forbruker å gå inn i en butikk

og butikken vet ikke hvem du er, hva du har gjort før, hva du liker, hva du ikke liker, og liksom begynne hver interaksjon på null. Det er jo ikke noe vi vil akseptere på nettet, og det vil komme som et krav, også fysisk, en annen ting som Google har snakket en del om,

det kommer til å virke veldig, veldig rart å gå inn i en fysisk kontekst og telefonen ikke speiler den konteksten. Hvorfor skal din telefon se like ut når du er i et hotell, hver som er på T-banen i Oslo, eller et møterom? Det må ha en helt annen forståelse av hva du trenger. Og der kan man zoome ut, og så kan man snakke om

Hva er det? Hvor går vi som konsumenter? Og selv om vi har noen fantastiske tilganger til superkomputer i lomma, så i de aller fleste tilfeller må du selv gå inn og hente ut informasjon fra forskjellige kjelder. Poenget mitt er ikke... Jeg følger deg veldig på det med verdi, og jeg tror også at det øker...

livskvaliteten til folk ved at de må slippe å tenke på en del ting som for eksempel skjer automatisk. Men det er ikke poenget. Poenget er at det stiller større krav til dere å ha et etisk retningslinje eller et slags regelverk. Fordi dette kan jo bli brukt i mye. En ting er jo å kjøpe. Det er fortsatt greit.

Men la oss si vi blander inn politikk da, ikke sant? Kunne dere solgt data til Trump-kampanjen, for eksempel, som hadde gjort det mer effektivt i sin markedsføring? Og da når man teknologien man lager potensielt kan bli brukt også til ting man ikke er helt... Altså, få folk til å røyke mer da, ikke sant? Eller whatever. Da Google hadde den der «don't be evil», ikke sant? Som det er fjernet nå. Ja.

og vi snakket litt med Johan Branden i Kahoot om det også. Det stiller større krav, og har dere tenkt noe rundt, vil det være noen begrensninger rundt hva dere vil si ja til? Masse. Ja, masse til begge. Har vi tenkt masse på det? Ja. Ikke bare tenkt, gjort masse. Hva er det begrensninger? Ja. Så for det første så, igjen i denne her litt prosessuelle tilgang til det byggeselskap, så var det

Utover det for oppmerksomhet, som jeg snakket om, så var det å ha stålkontroll på privacy og hvordan dataene kan brukes, var høyt på lista. Så vi gikk inn i et samarbeid ganske tidlig med Føyen Tørkelsen, som er et kjent norsk advokatkontor, med Eva Jarbeck, som kanskje er den førende

avokaten innenfor privatrett og bruk av data og så videre i Norge, og også EU for så vidt. Jeg har brukt masse tid med henne på å forstå det juridiske rommet rundt dette. Og det er et juridisk rom som er i endring. EU har jo allerede vedtatt en ganske mye strengere tilnærming til det. Og det går spesielt på muligheten til å gi legge bøter. Det er ikke implementert enda, men kommer nå i 2017. Og

Store forskjellene er at de går fra å kunne gi bøter på størrelse XLI til å kunne gi bøter på prosent av omsetning. Så betyr det at plutselig står Google og Facebook over for milliardbøter. Men da snakker vi om... Jeg kommer til bøyene. Og det har ført til at hele industrien fokuserer masse mer på hvordan man samler inn data, hvordan man kan bruke data, og hvem som kan kjøpe data. Og ansetter da Chief Privacy Officers, som også vi har gjort.

Og det er ganske tidlig å gjøre det i et selskap med 17-18 ansatte. Men vi har brukt masse tid på det, og vi gjør et par ting. En av dem er at vi har en Chief Privacy Officer som styrer vårt interne privacy-program, som det går på alt fra hvordan fungerer våre systemer, hvem har tilgang til dataene, hvem har tilgang til dataen internt, hvem har tilgang til dataen eksternt.

av våre partnere, hvordan samler de inn dataene, gjør altså due diligence på deres terms and conditions og deres apper, hvordan de henter dataen, er det med konsent og så videre. Vi kommer til å lansere opt-out solutions, slik at alle forbrukere kan gå inn i tjenesten og nulle sine egne data, og dermed ikke kunne være med på noen produkter som blir bygget på dette. Og så har vi begrensninger i forhold til både hvilke data vi sender ut, så får vi ingen sensitiv data som politikk,

barn, religion, bruk av rusmidler, sånne ting som vi faktisk har tilgang på, blir lagret og dermed sendt ut og så blir slettet. Det er ikke en del av systemet. Og i tillegg

så kommer vi til å, og dette er jo ikke en faktor enda, for vi selger kun data som ikke er sensitive og ikke er personlige til markedsføringsplattformer, men når vi begynner å åpne opp for andre typer produkter, så vil vi ha etiske guidelines for hva slags produkter vi kan serve. Men utover det, å ha core på plass, sånn at man kan både juridisk og emosjonelt og omfra selv forsvare posisjonen, og det er jo kjempeviktig for

også de ansatte i selskapet som brenner for dette, så anser vi det som viktig at man har en relativt stor tilgang innenfor de bestemte rammene til å kunne bygge produkter som ikke vi kan forestille oss i dag hva kan være. Sånn sett ser jeg ikke prinsipiell forskjell mellom digital data og fysisk data.

Nei, det er jo ikke hovedpoenget her. Hovedpoenget er at man jobber med data, og det stiller noen krav. Det er en forskjell på det juridiske, det vi kan komme unna med, lovmessig. Og det dere som

som mennesker og etiske individer ønsker at selskapet skal profilere seg på, eller ha som et bilde ut av. Og det har jo konsekvenser, for eksempel for ansatte. Det har konsekvenser, og vi ser på dette som en mulighet. Jo større kompleksitet denne bransjen har, og hvor hardere krav det er til privacy og etiske retningslinjer,

jo færre vil prøve å komme inn, og jo flere vil bli tvunget ut gjennom bøter og public opinion. Så helt fra starten har vi gjort veldig, det er et internt mantra, privacy is a feature. Det er noe vi jobber veldig aktivt med, og kommer til å jobbe veldig aktivt med i fremtiden, og kommer til å investere masse. Vi tror reelt sett, og det er fordi jeg har sett det selv, vi jobbet jo med mobile produkter i The Haydays of Mobile,

Og det var jo Texas, rett og slett. Det var selskaper som spekulerte i å sende ut billingmeldinger på to sms'er, slik at du skulle se hva er den første, og ikke skjønne at det ble billig. Sikkert halvparten av brukerbasen, hvis ikke mer, i sine mobile innholdssubscriptions, visste ikke at de var medlem og betalte hver måned. Og det som skjer da, er eventuelt av...

juridisk tilstramning, så det ble kjempevanskelig å drive, og da ble jo Spiro straffet hardt at det var usæriske aktører ute i verden, for det er reglene i alle falle,

og B, det åpner opp for nye aktører til å komme inn og overta app-ledd i tilfellet. Så vi har kjempefokusert fra starten at vi må være best på dette, etisk guidelines og privacy, og vi må investere masse i det, for hvis vi ikke gjør det, så kommer noen andre til å ta posisjoner. Det er så enkelt. Altså markedet bestemmer, og det kan ta to år, det kan ta fire år, men til slutt så blir du tatt hvis du prøver å ta snarværet. Så det er ikke fordi du er etisk, men fordi du kan bli utkonkurrert? Men hvorfor må etikk...

og bygge god business være i opposisjon mot hverandre. Nei, det er ikke det. Men for noen selskaper da, så stiller det litt større grav til å ha en etisk bevissthet. Absolutt. Og dette er en reise for oss også. Og mange av de diskusjonene vi har internt om dagen er

For å kunne gjøre dette på en etisk forsvarbar måte, både for oss selv og for kunder og for verden som helhet, så må kanskje vi som selskap ta noen radikale steg i forhold til åpenhet. Så hvis vi diskuterer noen helt konkrete tiltak, så er det at alt i selskapet må være åpent. Alt fra...

alle våre etiske guidelines til alle lønninger til alle våre kontrakter dette er vanskelig fordi det er litt ukjent terreng men det er en reell diskusjon i selskapet om at vi må være mer åpne enn noen andre selskaper fordi vi har den posisjonen vi har ja, det høres lurt ut

Det høres lurt ut, og samtidig så er det en vanskelig diskusjon, for det har noen implikasjoner som du ikke helt klarer å forestille deg, så det er mye tankearbeid rundt det. Men det må has. La oss snakke til

løper. La oss snakke litt om litt mer om selskap. Dere vokser jo fort. Og dere lanserte sånn side The Twenties. Dere gjør ting gjennomført, jeg må innrømme det. Og rekruttering er jo, jeg møter jo mange store selskaper som journalist, og alle snakker om rekruttering, men jeg føler at

Det er noen av de små selskapene som virkelig gjør det riktig, med tanke på å åpne opp gjennom blogger og informasjon, virkelig ta det seriøst. Jeg fikk høre at han i en i Seneta, Patrick? Nei, Bjørkvold. Lars? Ja, nå kan jeg si det selv om det er positivt, at han, alle som søker på en stilling der, ringer han opp, uansett om de får den eller ikke, og han har noe til samtid på med. Og det er den der

Jeg føler det skjer noe blant, man skjønner noe blant startupene, at talent er ikke noe som, det er ikke sånn at folk automatisk vil jobbe hos deg. Du må faktisk oppføre deg ordentlig, og du må vise hva du har, og du må være åpen, og det kommer til å bli sånn at kampen kommer til å handle om talenter. Absolutt. Og det er startups er tvunget til, og det er nok derfor man også fokuserer så mye på det. Ja.

er å, altså man har bare ulemper som startup, så å si. Man har mindre kapital, man har mindre erfaring, man har færre mennesker. Så det man har, som ikke de store selskapene har, er muligheten til å agere kjapt, og ha ansatt i selskapet som er helt kommittet til det du driver med. Og det handler om opsjoner, det handler om mange dimensjoner, men en av de dimensjonene handler om ansettelser.

Og jeg er helt enig med det du observerer der, at vi nok bruker mer tid og energi på det, og også får bedre mennesker enn mange store selskaper. Fordi vi har ikke noen valg. Altså det er, Unacast er bare de ansatte i selskapet, hvis du skal være litt tabloidig. Og

Vi har brukt masse tid på det, og jeg tror det begynner der. Rekruttering er ikke, oi, nå trenger vi to utviklere, la oss få inn to utviklere. Rekruttering er akkurat som fundraising, er ikke ting som periodvis skjer, men som er en kontinuerlig del av det bygge selskapet. Access to talent, access to capital, har du ikke det, så kan du heller ikke bli det globale selskapet du ønsker å bli. Så vi har brukt masse tid på det, og vi har rigide prosesser, det høres kanskje ut,

Det ser kanskje paradoksalt ut, men vi har tunge og lange prosesser. Vi møter sikkert ansatte 6-7 ganger før vi ansetter. Når det gjelder utvikler, så sitter de en dag sammen med oss og programmerer før de får et tilbud. Når vi ansetter, det gjør vi akkurat disse dager, en VP-product i New York, så flyr de over hit og har workshop med oss en hel dag før vi gir et tilbud. Og

Det er vanskelig å måle verdien av gode ansettelser på kort sikt, men det er et par dimensjoner du kan se det på. For eksempel, jeg tar et veldig konkret eksempel fra selskapet vårt nå. Vi sier internt at vi skal ha det beste utviklingsmiljøet i Norge. Det er vår ambisjon. Vi skal ha det beste utviklingsmiljøet i Norge. Det betyr at vi ansetter det aller beste. Og konsekvensen av det, utover at du er god faglig, er at du får mennesker som både er litt committed to the company and journey, men også som

er oppriktig interessert i det å endre hvordan man jobber generelt. Fordi de aller beste ønsker ikke å jobbe i en klassisk, hierarkisk, militær organisasjon. De ønsker å jobbe i en organisasjon hvor det er selvorganiserende, hvor beslutninger tas der beslutningen skal tas, og ikke på toppen og så filtreres ned. Så vi har et veldig konkret eksempel. Vi bygger et nytt produkt nå, som jeg har hintet litt til i denne podcasten,

Og der hadde vi en tes om hvordan det skulle organiseres, som var litt sånn klassisk top-down, og ble presentert på, vi hadde månedlige samlinger i New York med hele teamet.

Og så kom vi tilbake, og så var det noe som skurret for utviklerne våre i forhold til hvordan det var organisert. Så de adresserte det problemet i gruppen, og så omorganiserte de prosjektet og effektuerte det, satt det i gang, og så fortalte de meg et par dager etterpå at de hadde endret oppsettet.

Og det fungerte. Og det er sånn du vil ha det. Du vil bygge en selvorganiserende, selvtenkende, selvmotiverende organisasjon. Altså en av våre førende prinsipper i forhold til interne guidelines og verdier er la oss være voksne da. Vi skal leve i 80 år, 90 år kanskje. Medisin utvikler seg fort, kanskje 100 til og med med noen piller som Google kom med.

Hvor skal du bruke de tross alt få årene på noen som ikke gir deg personlig verdi? Det makes no sense, og det tror jeg vi kommer til å se i økende grad, at folk blir mer utålmodige på hvordan de jobber, hva de jobber med, og den personlige...

veksten som ligger i det og hvis ikke de store selskapene klarer og det vil de ha en ulempe med for det er for store til å kunne snu rundt på dagen hvis ikke de store selskapene kommer til å tilby det så er det mer attraktivt å jobbe i unge dynamiske selskaper og den posisjonen ønsker vi å være ledende i det er jo sånn i Sverige, i Stockholm så har start-ups nå et problem fordi Spotify har støsugd markedet i tabloidord igjen for mange av de beste

Og det kommer til å skje i Norge også, for det kommer til å komme flere og flere starter som blir større og større og større. Altså disse selskapene vi ser rundt oss nå, Kahoot, Gelato, Zeneta, ikke sant? Og forhåpentligvis også Unicast, sammen med andre, kommer til å ansette masse folk. Og det kommer til å bli kamp på det beste. Forløpig så er det nok til alle.

Da har vi tenkt veldig strategisk på det helt fra starten. Den kampen kommer, vi må vinne den kampen. Vi må være de som har det beste, og som kan tiltrekke oss det beste. Så det er helt bevisst tilnærmelig. Og det er jo egentlig kampen.

Det er kampen, punktum. Flott at vi er enige om noe. Men du, dere har blant annet en ting som er sånn, at de ansatte kan ta så mye fri de vil. For meg, for å være uskyld uttrykket, men det er virkelig litt sånn bullshit. Fordi, ja, greit nok, men gjør det deg ikke egentlig vanskelig for folk å ta fri? Nei.

Da er det ikke lest godt nok. Er det noen som tar fem måneder fri? Dette her stammer jo fra den kritikken av den måten man kan se seg på, stammer jo fra USA. Hvor du typisk ikke har noe

garantert time off så det å si her kan du gjøre hva du vil betyr i praksis at det er whitewasher det at du ikke får ta noe fri helt av for dette er så jævlig gøy, og se på de andre rundt deg de vil dette mer enn deg så du kan ikke ta noe fri men du kan men i Norge, og dette har vi også gjort i USA så har du jo krav på fem uker

Så det som alle har, har jo våre ansatte også, og ikke bare krav en plikt, du skal ta fem uker. Så alt dette er jo over disse fem ukene, og det er jo sånn garantien for at dette ikke blir bare tomor. Kommer noen til å ta ti uker? Vet ikke jeg, jeg måler det ikke engang. Poenget er at man ikke skal, og det tror jeg er en gammeldags måte å tenke på, tenke på at, og dette ble også kommunisert til DN for noen uker siden, at

Mest verdi skapes ikke på en pult mellom to klokks lett. Hvis du har lyst til å jobbe en uke fra Berlin, så har ikke det noe å si for meg så lenge vi når målene våre. Derfor mener jeg reelt sett at det ikke er bullshit på grunn av to dimensjoner. En er at man har minimum det samme fjern som alle andre, så alt annet er på toppen. Nummer to signaliserer en tilnærming til det å jobbe, som jeg tror kommer til å bli viktigere og viktigere for å få de beste menneskene.

Jeg teller ikke det du gjør jeg. Jeg teller ikke når det kommer. Jeg teller ikke når det går. Og det er ikke bare ord, men jeg gjør reelt sett ikke det. Og det betyr at jeg stoler på deg, og du stoler på meg, og la oss være voksne. Ja, og jeg må bare komme med litt boktips. Du har sikkert lest den, og masse notater i boka. Kanskje ikke, men det er en bok som heter Reinventing Organizations. Selvfølgelig. Dette er også litt sånn start-up-klisje, men vi har bokklubb.

og vi leser en bok hver måned. Blant annet så har vi begynt med Peter Steele, From One to Zero. Det er et bra bok, ja. Veldig bra bok. Han er ikke helt labil, men mye interessant der. Og nå leser vi Reinventing Organization. Så vi har book club meeting nå om to uker, hvor vi skal spise ost og drikke vin og diskutere Reinventing Organization. Reinventing Organization er superspennende, fordi den snakker om hvordan...

Hvordan parallelle organisasjoner lever samtidig. Det er ikke sånn at det er klare brudd, men det militære organisasjonen kan leve parallelt med den mer frie, som jeg beskriver i Unicast.

Men så kommer det til skifter hvor den ene over tid beviser at den kan generere mer verdi enn den andre. Derfor så graviterer verden gradvis mot den. Og hvis vi skal snakke om presidentvalget i USA, så tror jeg man kan også se på land som organisasjoner i den sammenhengen. Og at det vi ser nå med Trump og hans retorikk, egentlig, eller ikke egentlig, men det kan ses på som en...

tidligere og kanskje utøvende måte å organisere på sitt siste rop om oppmerksomhet men at den

underliggende trenden mot åpenhet, mot demokrati, mot likestilling, mot fri flyt av idékapital og alt det EU snakker om, det er den underliggende trenden som kommer til å ta verden tidligere. Men det betyr jo ikke at det ikke kommer til å være en del støy på veien ditt. Så dette er siste krampetrekk fra... Ikke den siste, men et krampetrekk, ja. For meg så er, og det henger sammen at jeg er skrudd sammen optimistisk da,

Jeg ser på Trump og hans seier i USA som et bevis på at, eller som et eksempel på at den måten å drive land er i ferd med å miste sin relevans. Og det ser man også hvis man ser på valgresultatene på yngre demografier.

så er det konsekvent mot den retorikken som Hillary og demokraterne og Obama først og fremst representerer. Du skrev at det kommer til å bli verre før det blir bedre. Jeg tror det. Hva blir verre da? Her har jo la oss kalle oss to etter rommet som representerer den fremtidige måten å forholde seg til verden som handler mer om inkludering og

og toleranse. Så er det litt opp til oss. Hvor flinke er vi, og det tror jeg blir nevnt av dere, din kollega også, hvor flinke er vi til å ta alle med på den reisen? Men jeg tror ikke det er mulig å få med alle. Historien har ikke vist at det er mulig, og det betyr at det kommer et brudd en eller annen gang, og da er det noen som kommer til å reagere med...

Med de midlene de har da. Forhåpentligvis er ikke det våpen, men det kan jo være alt fra protester til streiker til valget vi så i USA nå, som for meg er et protestvalg. Og jeg tror det kommer mer av det. Jeg tror det kommer til å bli styggere og verre før det blir bedre. Men jeg klarer ikke å si, og jeg vil heller ikke si akkurat hva det innebærer, for det kan jo være selvforsyning. Men jeg tror vi må være forberedt på en bumperline mot noe som er bedre. Og hvis du zoomer ut på verden og på menneskeheten,

og ser på faktuelle metrics, så har det aldri vært bedre å leve enn nå. Og det er en konsekvent stigning av levealder, av det at folk ikke lever i fattigdom, det er færre kriger og konflikter nå enn noensinne. Så det er jo på vei mot en bedre verden. Men er det noe man kan ta for gitt? Nei, aldri for gitt. Vi må alltid kjempe. Og derfor er det viktig nå at i

Hvis det kommer en oppblomstring av slike protestkandidater, så må vi være konsekvente i å møte dem med et krav om hvordan vi ønsker å se fremtiden. Det har jeg sett de siste dagene at det har vært en del retorikk, og sånn er det jo ofte etter beslutninger vi har tatt.

Det er en retorikk som går mye på å forstå, ja, men kanskje det ikke er så ille likevel, og kanskje dette blir bra, kanskje Russland og USA kan nærme hverandre, og dette blir bra for hele verden. Det tror jeg er overkant naivt. Jeg tror vi har en plikt å fortsette å snakke om de verdiene vi tror på, og anerkjenne at Trump ikke representerer de verdiene, og så må vi selvfølgelig gjøre det beste ut av det, men vi kan aldri akseptere at det blir tatt...

De valgene som Trump har varslet, hvis de blir tatt, så kan vi ikke akseptere dem. Det blir veldig spennende å følge med på hvordan europeiske og norske politikere forholder seg til det, for USA er jo en stor makt og kjempeviktig for oss økonomisk, og hvordan de da balanserer kortsiktige gevinster i forhold til handel, for eksempel, versus det å forsvare our way of life, som er jo ganske annerledes enn det Trump har skissert opp. Det blir en veldig spennende øvelse.

Yes, da tror jeg vi må sette en strek. Skal vi ikke snakke om grunner oppropet? Vi har ikke tid til det, men jeg føler at det blir nok snakket om i diverse medier. Bra, også skifter. Tusen takk, Kjartan. Veldig hyggelig at du kunne komme, og igjen takk til vår sponsor, Skipstervekst.

og rundresten der, som har valgt å sponse skifter, fordi han mener det er et positivt tilbud til systemet. Enig. Ok, takk skal du ha.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egne ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.