Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. I dag har vi med oss Kristoffer Lande. God dag, Dag. Du er i Gobi. Stemmer.
Hva er nå dette goby som du snakker mye om, og en del andre snakker ganske mye om? Ja, det er jo et sosialt medie som prøver å ta litt tilbake den rollen sosiale medier hadde tidligere, og som vi føler at vi har mistet litt. Hva var det en sosial medier hadde tidligere, og hva er det goby nå har bidratt med? Nei, det vi ser er jo at sosiale medier har gått mer og mer fra å være en lavterskel plattform der man kan dele med sine nærmere og fjerne, kan du si, til å bli en veldig stressende tilværelse der du må...
tenke over lenge hva du skal dele, du må redigere bildet først, skrive en passende tekst, før du så kan legge ut bildet, og forhåpentligvis la det ligge der hvis det får nok likes. Men da ser vi at veldig mange for eksempel ikke gjør det, og ungdommen går faktisk inn på Instagram for eksempel og sletter bildene sine etter en viss tid for de ikke fikk det antallet likes de faktisk ønsket. Det har blitt egentlig et stressmoment i hverdagen da vi prøver å senke terskelene gjør at man kan kommunisere med dem man faktisk ønsker. Men hvordan gjør dere det?
Nei, det hele startet gjennom Snapchat, der vi laget en felles bruker egentlig for hele NTNU. Den gjorde det mulig for alle studentene å sende inn snaps til en felles MyStory. Og så vi fikk 4000 brukere på ett døgn. Men det var jo såpass mye at Snapchat fikk opp øynene for det og stengte oss ned etter ett nytt døgn. Men det gjorde også at vi så at, det var jo vår første MVP, som vi så at dette produktet var noe folk ville ha.
Og det gjorde det da mulig for oss å lage en plattform der folk kan kommunisere i grupper på den måten da, med stories.
Da trenger man ikke å gjåle seg hverken utseendemessig eller nødvendigvis si noe veldig smart som verden må sette pris på. Ja, det er bare enkel hverdagskommunikasjon, for bildene forsvinner jo igjen. Så det er ikke noen som følger deg for resten av livet som vi også ser at folk setter pris på. Men er det sånn at dere utfyller Snapchat, eller er dere en direkte konkurrente til Snapchat? Jeg vil si at vi utfyller Snapchat. Altså, vi...
Vi fokuserer ikke på at folk skal kunne kommunisere en til en, og heller ikke at man som enkelperson skal bygge opp sine egne stories. Vi fokuserer mer på at du som enkelperson kan ta del i de grupper som du føler at du hører hjemme i, enten det er en gruppe for deg og familien, eller om det er en gruppe for alle fotballinteresserte i Norge. Men hvordan begynte det?
Nei, en av gutta hadde jo sett en amerikansk konto på Snapchat som gjorde det samme. Vi gikk jo alle på datateknologi, så vi fikk satt sammen en sånn bot da, som gjorde det mulig å laste ned alle bildene som ble tilsendt til denne akkanen. For så laste de direkte opp igjen med hjelp av API til Snapchat. Så i tøyen så var det jo å hekke Snapchat, og det var også grunnen til at de stengte oss ned da. For vi gjorde det jo mulig å bruke Snapchat på en måte som ikke var tiltenkt.
Fikk dere noen direkte meldinger fra Snapchat? Ja, det som skjer er at man får melding fra Teams Snapchat om at man bruker appen Emers på feil måte, og at man blir stengt ned hvis man ikke slutter med det. Når man ikke slutter med det, så blir man jo stengt ned. Til å begynne med var det to som laget den accounten, og så når vi fant at dette var godt nok til at vi kunne bygge en app rundt det,
Så satt vi sammen et team som var på totalt fem. Hvor gamle var dere når du gjorde det? Mellom 19 på yngste og 22 på eldste. Men hvordan har veien vært videre da? Har dere fullført studiene, eller hvordan gikk det etter hvert? Vi begynte jo alle på masegraden på NTNU, innenfor datateknologi. Der rakk vi vel å fullføre...
Et år før vi begynte med GoBear, og det siste halvåret gikk vel så som så. For da ble det jo mindre og mindre skole og mer og mer jobb. Så vi har en tre og et halvt år cirka. Men var du en av de to første, eller hvordan var dette? Nei, på den tiden så hadde jeg faktisk en egen app som vi jobbet litt på for Android. Og så gikk vi jo sammen i klasse, så vi snakket mye med Morten og Lars, som laget den første brukeren.
Og så fant vi bare ut at vi skulle gå sammen og lage denne appen, der vi tok en del designelementer fra vår app, og så tok vi det hovedkonseptet med en felles MyStory, kan du si, og så laget vi den til faddeperioden i 2015.
Det som det begynte med var jo at vi så hvor morsomt det var når hele NTNU hadde en felles måte å kommunisere på, og med denne typen lavterskelkommunikasjon. For NTNU har jo en Facebook-gruppe der alle snøkene kan gå inn og poste, men det er jo ingen som gjør det, for det er ikke naturlig. Og så så vi at vi klarte å skape et samhold, og det at vi kunne prøve å gjøre dette her på NTNU med vår egen app, var vel det som...
drev alle oss. Men da tenkte vi ikke at det hadde et så stort potensial som vi så i ettertid. Hva slags person er du da, Kristoffer? Er du en født nerd, eller hvem er du som opprinnelig? Nei, det er vel halvveis nerd, halvveis retningsman, kan du si. Jeg har jo gått litt ut av programmeringen nå, for å fokusere mer på gobi og fremtiden der, selv om jeg savner programmeringen veldig mye.
Men det er jo det å skape nå som driver meg fremover i hvert fall, og det jeg tror, som vi har snakket en del om internt i Gobi også, er at den beste følelsen vi får er når vi kan sitte på bussen og se personene ved siden av ta opp Gobi, sitte og smile mens de ser en av dem stå i, og vi føler at det her er vi som har laget det. Det er vel det som er det morsomste.
Men er dette å skape nå, er det noe du liksom har hatt med deg opp i hele barndommen? For det er ikke så fryktelig lenge siden du var barn i forhold til hvor ganske mange andre grunner har. Nei, det startet vel på, det første jeg kan tenke på var vel når jeg satt hos bestefrula mine. Mamma jobbet som flyvertidende, så hun var mye rist. Så da hadde jeg laget en port på en fin sommerdag ut til...
Og da krev det en krone for hver som skulle gå gjennom den porten. Det kjente jeg jo 20 kroner på den dagen. Og det utviklet seg videre. Og på ungdomsskolen tror jeg det var så kjøpte jeg en masse, masse billige sprettpaller fra Nille. Og så hadde jeg dem i innelommet min og så drev jeg å solge dem videre på skoleplassen. Og det kjente jeg også ganske godt på. Så du har egentlig vært en kremmer hele tiden? Jeg kaller det en kremmer. Vi tjener jo ikke så mye penger på gode, men det er vel det en skaper lysten å prøve å lage en bedrift av.
Men er det pengene som betyr noe for deg, eller er det det du skaper i seg selv? Det å få til noe, tror jeg. Få til noe som er litt annerledes. Det er liksom ikke en vanlig jobb som jeg tror driver meg, selv om det er morsomt å nå på en måte milestones, så er det å skape noe som ikke var der fra før av, som jeg tror er det som trygger hvertfall meg. Men når du har fått til det du har fått til nå, og du har fått en del oppmerksomhet,
Er det sånn at det også er andre som henvender seg til deg og forsøker å få deg til å starte vanlig, normale jobber? Ja, det sleter vi mye mer med i USA enn i Norge, som også er litt av grunnen til at vi nå har kontoret her. Men da fikk vi intervjuer for spørsmålet, i hvert fall en gang i måneden, fra store tech-selskaper der. Men jeg tror de norske selskapene har mer respekt for start-ups og
Vi har jo veldig tett kommunikasjon med mange av de største bedriftene i Norge, men jeg tror ikke de har lyst til å prøve å gå inn og ødelegge for en startup. Tar de ut en person for en startup, så kan det ha veldig mye å si.
Men du, etter at dere hadde hatt den innledende suksessen oppe på NTNU, så har du gått ganske fort videre. Du fortalte at dere hadde gått under radaren i norske start-up-miljøer ganske lenge, men at etter hvert begynte å ta når dere flyttet til USA. Kan du fortelle litt om den reisen videre fra NTNU til der dere er i dag? Nei, altså, vi kom jo egentlig aldri inn i start-up-miljøer, for det var jo bare et sideprosjekt på studiene, som var først når vi begynte å få
litt traction og at folk faktisk fikk opp igjen for det at vi så hva startet miljøet var da men det gikk jo ganske fort altså jeg husker når vi fikk den nesortelefonen fra USA så lå jeg klokka 9 på søndag som mor og andre og hadde vært ut dagen før og så hørte jeg bare at telefonen ringer med et amerikansk nummer og så skjønte jeg ikke helt hva det var så jeg tok den og så lå jeg med ganske yggen stemme og hørte at det var fra USA liksom som hadde lest den også og sa at gutta det her det her prosjektet trenger vi i USA nå
og ville at vi skulle flytte ned dit, og jeg tror det var da først at jeg innset at, shit, hva er det vi har laget? Hvordan gikk det til da? Nei, vi var jo heldige å fikk med, eller heldig og heldig det var mye jobb, men vi fikk jo med ganske profilerte investerer ganske tidlig, i form av Petter Nordtug og Gustav Vitsø, og det var jo nok til å få den inisielle veksten, kan du si.
Og da var det ikke så langt derfra til at vi profesjonelle investerer også fikk opp øynene som har vært i startup-miljøet ganske lenge. Så da var det fort da vi fikk de telefonene at vi måtte begynne å ta et valg på hva vi ville gjøre. Så det er jo heldig å ha det med en til en u hele veien og
De har jo hjulpet oss ved å si at dere har en studieplass her, satser på det dere kan bygge opp nå, og så trenger dere ikke å være redd for at NTNU skal være rødlag for dere. Og det gjorde jo at det var veldig enkelt for oss å ta det valget. Men hvem var den amerikaneren som ringte? Det var en som heter Petter, som opprinnelig er norsk, men har bodd der veldig lenge, og som lenge har vært på jakt etter en...
startup fra techmiljøet i Trondheim, som man så hadde et stort internasjonalt potensial. Og hva skjedde videre? Nei, da måtte jeg ringe til gutta og si at det er noen som har lyst til at vi skal investere i oss, og at vi skal komme til USA. Noen som kunne tenkt seg å bo i Silkenveld en stund. Men vi måtte jo ta en ordentlig prat på det, og det var jo ikke selvsagt at det var det vi hadde lyst til å gjøre. Men det tok ikke så lang tid før alle gutta var ombord, og vi
bestill flybillettene for å finne ut hvor vi skulle bo. Men ble det en investering, eller hva ble det for noe? Det ble en investering, ja. Så fikk vi jo veldig god hjelp når vi kom over til USA på å komme inn i start-up-miljøet der. Og der fikk vi også faktisk tips om å holde oss litt utenfor det norske miljøet til å begynne med. Det er et veldig godt og ekstremt mange talentfulle norske personer i Silicon Valley. Men hvis man klarer å holde seg utenfor det, så klarer man å
kom inn i hele startemiljøet, for det er fort gjort at man blir på en måte støkk i det norske miljøet, da kunne man nesten like gjerne vært her. Så det var mye gode sannhetstips vi fikk, og vi kom oss mange gode konferanser og ble kjent med personer som vi virkelig trengte å bli kjent med for å ta god by fra
null til 50.000 og så noe fra 50.000 til 100.000 brukere. Altså litt av grunnen til at vi flyttet var jo for at det er ingen i Norge som har bygd et sosialt medie før. Så de menneskene vi møtte var jo folk som kunne hjelpe oss med det som vi faktisk trengte å oppnå. For det er så mange forskjellige måter man kan bygge opp en starter på. Og det å bygge opp et sosialt medie kontra et altså en fintech starter for eksempel er jo to hvitt forskjellige verdener. Og det for oss da å kunne gå inn
I den miljøen der Facebook sitter, der Instagram sitter og Twitter, og på en måte ha folk som har gjort akkurat det vi prøver å gjøre før, tror jeg det er det som har gjort at vi har klart å ta god behov fra, altså det er jo mange opp- og nedturer, men det at vi har klart å ta de nedturene og komme oss opp igjen da, og fortsette med det prosjektet som vi har.
Men du, hvordan i alle dager går man egentlig frem? Man kommer som en ung mann fra Trondheim, litt halvstudert, kanskje bare kvart studert, og så kommer man inn på konferanser, event i Silkemelje, og så hei, her er jeg. Hvordan gjør man det? Nei, det er jo lagt som at du ikke er så ung da. Altså det er mange som ikke tenker over det til å begynne med, og så får de heller et sjokk da hvis de spør.
Men det som også er fint med Silken Veld er jo at det er mange andre start-ups som også er ung, men som har holdt på med dette ganske lenge, og da blir man veldig god på det man gjør. Så for oss var det bare å gå inn og late som ingenting på en måte, og bare bruke det vi har ved at vi har laget et sosialt medie, og bare prate med folk egentlig. Men bare prate med folk, det er jo enkelt å si, men hvordan henvender du deg
praktisk sett til et menneske du aldri har møtt før, på engelsk, i et annet land, i en annen kultur? Det å prøve å feile egentlig, det var ganske morsomt, for i starten så flyttet vi inn i et hackerhom, som han kalte det, med folk fra hele verden. Da var det en starter fra Luxemburg, en fra Venezuela, det var to personer som jobbet som interns i Google,
Og alle de her var på hver sin måte tilknyttet til dette startup-miljøet. Og de pleide å ha en fest en gang hver andre uke. Så på den første festen etter at vi flyttet dit, så kom det jo folk som jobbet i alle tech-selskapene i dagen, kan du si. Og da fikk vi på en måte testet oss litt fram og bare følt litt på hvordan man startet en samtale. Og det er jo noe man blir bedre og bedre på. Det er bare å prate og være sosial, kan du si, og så går resten av seg selv, da.
Hva er Kristoffer Landes metode for å komme inn i en samtale? Det er veldig forskjellig fra dem man skal prate med. Hvis man sitter ved siden av en person som kun ser ned i datene sine på en konferanse, så er det jo vanskelig, og da er det nesten som om man bare ikke gjør det. Men etterpå er det jo veldig lett å se hvem det er som har lyst til å prate, og da er det bare å gå bort og si hei. Kristoffer kommer fra Norge.
Hva jobber du med? Og da er folk veldig interessert i å prate om det. Etter hvert så går jo praten naturlig, og det man ser er at selv om det er veldig stor forskjell på forskjellige typer av start-ups, så er det ekstremt mye man har til felles. Og når man på en måte begynner å snakke om de synergiene som man kan få til sammen nå, så får man veldig gode forhold, og får gode nettverk som varer lenge.
Det gjelder jo da å være interessert i det de andre holder på med, og ikke bare interessert i å fremme dine egne greier da. Men det er vel der den halve nerden kommer frem da, for det er jo ekstremt interessant å høre hva folk har bygd opp, og hvilke tanker de har om det markedet de er på vei inn i, og hvorfor de har valgt å satse på akkurat det de gjør. For det er jo ekstremt mye kunnskap som vi kan tilegne oss fra dem som da kan du si er best innsiktfelt da.
Jeg tror det gjør at man kan bygge opp et veldig mye bedre selskap selv også, hvis man har den innsikten. Men du, for å være helt ærlig, du er også litt sånn frem på type, er du ikke det? Fordi jeg så deg på Slush, og du kommer veldig lett i kontakt med folk, og du snakker med veldig mange, og er på en måte frem på i samtalene. Er det noe du også har i deg, eller er det noe du har lært deg til å bli sammen?
Det vet jeg ikke. Jeg synes det er morsomt. Jeg synes det er gøy å bli kjent med nye folk, og jeg ser hvor verdifullt et sånt nettverk kan være. Så det er på en måte nesten en karriereretning, og da må man jo bli god på det. Men du, Silke Melje, hva fikk dere egentlig ut av det? Vi fikk veldig mye ut av det. Det nettverket vi klarte å bygge deg med folk som kunne hjelpe oss med den problemen vi stod an for, var nok det viktigste. Men også den mentaliteten om hvordan man
kan hjelpe andre, og hvordan økosystemet egentlig funker. Og det er jo det vi prøver å kopiere her i Norge også, for det er jo på veldig god vei. Veldig mange, altså starten med Oslo har blitt ekstremt bra, men det å prøve å kopiere på en måte litt av den mentaliteten som var der, der alle hjelper alle, det tror jeg kanskje er det aller viktigste vi har lært. Opplevde du noe som ikke var så bra? Nei, egentlig ikke. Det som var det største problemet for oss var jo det å være
på en måte immigrants da, kan jeg si, og det å ikke ha social security-nummer, og alle de problemer som man støtte på da, som tok så mye tid for oss da. Og det som også er ganske dumt er jo at de prøvde å ta våre ansatte, og da, de har ikke den samme respekten overfor startups, men det er jo sånn det. Alle startups hjelper alle, og personer i de store selskapene hjelper startups, men så fort en startup på en måte begynner å bli noe da, så er det
fritt fram på en måte, da skal man føle sin egen interesse. Det er hjelpsomt, men kynisk. Og det var også en av grunnen til at dere flyttet hjem, at det var lettere å holde på folk, lettere å beholde den gode gruppa gode. Ja, og det gikk jo helt fint i USA, for alle er jo gode, det er på en måte det vi har lyst til å jobbe med. Men når vi nå skal ansette nye folk også, så er det mye lettere å gjøre det i Norge, for her
Har folk ofte hørt navnet før og synes det er interessant å høre om hva vi har lyst til å si? Da er det lett å få møte med den folken som vi har lyst til å ansette. Nå må vi jo gå etter den beste, og den beste må vi gjøre ekstremt mye for å få i USA. Hvor stort er teamet nå? Nå er vi vel på ti stykker. Dere har flyttet inn etter berømte godbyhus bak Sloppet. Ja. Hvorfor flytter dere inn i et eget hus?
Det er jo også noe som vi har med oss fra USA. Vi merket at der er jo leieprisene helt hinsides, så der hadde vi jo ikke noe valg. Men vi så jo også at det var en veldig fin måte å jobbe på i den fasen vi er i, og det at vi da kan bo og jobbe og ha en så kort vei til jobb, gjør at vi kan sitte og jobbe når vi trenger det. Og når vi har
deadlines på ny versjon som skal ut, så sitter man til klokka 3-4 og da det går ikke hvis du skal rekke siste bussen igjen. Men du, sånn sett utenfra de bildene som dere har liggende ute på nettsiden med rosa fugler og badbassinger og sånn,
Er det sånn liv i god begjær, eller er det stort sett hardt arbeid? Nei, det er jo det som er hardt arbeid da, kan du si. Vi har det jo gøy på jobb, og det er jo det som gjør at vi kan jobbe så mye. Så når vi da fikk beskjed om at ok, nå må jeg ikke ta bilder til denne artikkelen her, så gidder ikke vi på en måte å stille oss opp og ta et trøst bilde. Hvordan kan vi gjøre det her så morsomt som mulig da? For det er veldig viktig for oss når vi jobber så mange timer at
jobben først og fremst føles meningsfull, men også at det er morsomt det vi gjør, at vi gjør det med folk vi liker. Og det ser man jo på den bilden at vi gjør. Men du, den debatten som dere havna midt oppi nå på vårparten vinteren, om arbeidsliv og grunner å jobbe for mye, var Jonas Gahr Støre som avlyste et møte hos dere, ifølge andre nyhetsmedier i hvert fall. Hvordan har dere opplevd den debatten?
Nei, det er en veldig vanskelig debatt å ta, for ja, det må jo være regler, man må jo på en måte forholde seg til dem, men så tror jeg også at veldig mange av de reglene her er laget for bedrifter som ikke gjerne sammenlignes med oss. Altså i en bedrift der det er tusenvis av ansatte, så skjønner man at man må ha dem retningslinjene for å ikke utnytte dem ansatte. Men hvis man snakker med hvilken som helst person i Godby, så vil den personen være misfornøyd da hvis de må gå hjem fra jobb for tidlig.
Så det er jo på en måte, det er viktig at man bruker skjønn, men det tror jeg er vanskelig når det er et, så Norge er ikke det største landet, men det er stort nok landet at det er mye å passe på. Men skjønner ikke politikerne dette her? Jo, jeg tror de vil skjønne det, og jeg tror de begynner å skjønne det, men så er det også vanskelig å forholde seg til det når det er
altså pensjonspolitikk det er barnehageplasser og så kommer vi på toppen av det igjen så er det vanskelig å fokusere men vi ser jo at flere og flere har et ønske om å fremme grunnerne sin sak og gjøre det enklere for sånn som oss da å bygge opp et selskap i Norge men vi har jo møtt på mye som har gjort at vi enkelte har tenkt sånn skal vi flytte selskapet ut eller er det noe på en måte for godt eller har vi lyst til å prøve litt til å få det til å fungere i Norge for det er jo
ekstra barrierer som vi må bruke mye tid og krefter på, som vi heller kunne ha brukt på å utvikle selskapet vårt videre. Men hvordan er strukturen hos dere? Er det faste ansettelser, eller kontrakter, engasjementer? Hvordan legger dere det opp? Den fleste er fast ansatt, så det er jo det som vi har som på en måte grunnlag. Hvor mye jobber dere da? Vi grunner jo alltid. Det første vi tenker på når vi står opp er godby på en måte, og det siste vi tenker på føler jeg også er godby.
Og jeg tror det er sånn til dem som jobber hos oss også. Men der er det mer fritt. Men vi ser jo at de ofte har lyst til å sitte igjen og være med på en måte fullført den prosjekten de har begynt på, og skape den plattformen som vi prøver å gjøre. Men har de eierskap eller oppsjoner eller noe sånt nå i selskapet også? Det er jo også en av grunnene til at vi sitter og bruker mye ressurser på det selskapsspesifikke. Så nå holder vi på å lage en oppsjonsavtale, men det er jo vanskelig da med...
oppsjonsbeskattning, og det er mye vi må følge med for å ikke få skattesmeller her og der, og pengene er jo knyttet opp i verdipapirene på en måte, og hvis alle vi grunner om for eksempel, vi rakker jo ikke å putte dette i holdningsselskapet, for vi tenkte jo ikke at det skulle bli så stort, og hvis jeg hadde overført mine aksjer mot et holdningsselskap, så hadde jeg kommet til å være personlig konkurs for resten av livet, kan du si. Ja, fordi dere er jo typisk et selskap som har vokst fort i verdi, og
Hvis det går bra videre, så kommer det til å vokse eksponentielt videre i verdi også. Samtidig som dere kanskje ikke har de store inntektene til å begynne med, så da kommer det mye til den problemstillingen med opsjonsbeskattning. For det kan jo ikke lønne de ansatte
skyet ut selv om det har vært mye? Nei, altså, vi har jo lyst til å gi... Altså, goby er jo en del av seg selv som vi har i en pool, kan du si, for å bruke til det her. Men hvis vi hadde gitt en ekstremt viktig ansettelse, da, aksja til merdi av en million, så hadde det først og fremst blitt beskattet som lønn, og da hadde det vært topplønn på 50%, og så kommer arbeidsgiveravgiften på toppen der, og da har du jo mistet
over halvparten av den verdien som man egentlig kunne ha gitt denne personen. Da er det jo vanskelig. Hvor skal man ta de 500 000 kronene i skatt fra? Hvem er det som skal betale dem? For GOBI har ikke inntektene til det, og de har jo heller ikke personen som vi har ansatt. Det vil jo være hele årslønna som går for i vanskelig, kan du si. Det gjør det veldig vanskelig, så vi prøver å finne løsninger der vi fortsatt kan insentivere de ansatte, men ikke på en ulovlig måte.
Men med tanke på arbeidstid og sånn, så er det jo en del grunner, og vi har vært innom tema her i podcasten tidligere også, som bremmer et lys og jobber knallartig perioder, og så faktisk også går på en smell da. Hvordan klarer dere å regulere det med å jobbe så mye som dere gjør? Jeg tror vi kjenner oss selv veldig godt, så når man merker at noe begynner å bli dritlig på en måte, så tar jeg meg seg heller en dag eller to fri og setter seg litt i tenkeboksene på en måte.
Det er ikke så vanskelig å bli motivert igjen da, når man ser hva det er man faktisk held på å få til. Og det at vi også har det gøy på arbeidsplassen, og at det ikke kun er på en måte en jobb da. Det gjør jo at man ikke blir utbrudselig fort.
Er det sånn at dere tar noen drinker på slutten av dagen, og en øl og sånt etter godbyhuset? Er det sånn, eller hvordan er det dere gjør det? Det hender jo at vi noen ganger kjører en sånn «widen medise». Midt i uka tar vi en klasser eller to vin på kvelden, så vi kan sitte og jobbe litt ekstra lenge. Vi er jo en vennig gjeng også, og da tar vi oss en øl i nyån. Men er det sånn at det er bare harmoni i godby?
En vending som sitter og jobber med noe, og jobber mye, man kan se for seg at det blir en del små grups og konflikter innmellom. Jo, men jeg tror vi har veldig fine måter å løse det på. Og det som er fint når man sitter og jobber så mye, er at man sitter jo foran sin egen datamaskine, og da har man ikke så mye med hverandre å gjøre. Så når man da går vekk fra maskinen og prater med hverandre, så er det jo som om man ikke har sett dem på mange timer. Så selv om vi sitter på det samme rommet, så betyr ikke det at vi prater med hverandre
i en gang. Hvordan vil du beskrive teamet ditt? Vi begynner å kjenne deg litt, men de andre i Gobi, de kjenner vi ikke så godt. Jeg føler at vi utfyller hverandre veldig godt. Vi har forskjellige fokusområder som jeg tror er et selskap som Gobi må ha. Det er noen som er veldig glad i hvordan produktet er og at det skal funke så bra som mulig. Så passer jeg på at selskapet har det vi trenger for å gå fremover i form av kapital og
Og så har vi for eksempel Andreas som tar seg mye av regnskapet og sørger for at det er på stell. Så vi er forskjellige personer, men som går veldig godt sammen. Men noen begynner man å bli ganske mange, og da er det jo vanskelig å si hvem hver enkel person er. Men det viktigste vi passer på når vi ansetter nye folk er jo at de passer godt inn i gruppa. Du, det var noe vi var inne om tidligere som jeg tenkte jeg skulle spørre om. Hvordan får du Petter Nordtøg
Og for så vidt også Gustav Wittse som investorer. Først og fremst må man jo ha et spennende produkt, og så må man jo komme godt overens om personer. Og når man da først tar det møtet og ser på en måte hva man kan få til sammen, så er det ikke så lang vei derfor til å være i mål med avtalerne. Hvordan var møtet med Petter Nordtøy da? Det var spennende, som alle invester møter kan du si. Jeg følte at vi kom godt overens, og
De visste en god interesse for produktet. Vi syntes det var spennende å ha med på laget. Og da var det jo ganske enkelt fra der. Men var det Nordtug personlig, eller var det hans folk som du møtte? Nordtug var med personlig også, ja. Hadde han noen spesielle oppfatninger om selve produktet? Hva likte han ved det? Det at vi har bygd opp et produkt som gjør det mulig å kommunisere med forhandlingsdeler og fansen på en eller annen måte. Som er mer interessant kanskje enn å ha en på en måte 1-3-måte.
i en chat, så kan du nå engasjere fansen din samme story. Men Gustav Vitsø da, for laksarvingen, skal vi kalle han det, hvordan fikk dere han ombord? Det var på samme måte med å ha et interessant produkt som de har lyst til å være med på. Gustav er jo på god vei inn i startet miljø som investor, og jeg tror dette var et spennende prosjekt å starte med. Jeg får en fot innenfor å
og lære litt kanskje av oss også, forhåpentligvis. Men du ringer jo ikke bare og sier «Hei, du har et interessant produkt, verdens tredjegneste dollarmilliard der». Hvordan gjør du det? Nei, altså, det må man jo bare bruke nettverk, og jeg er heldig som har hatt en del jobber før også, at man kjenner en del folk, i hvert fall i Trondheim, og da var det ikke så mange ledd man måtte gå, før man var i kontakt med dem man kunne tenkt seg å være i kontakt med.
Hva bidrar de to der i mainen, som bortsett fra cash? Det er jo når Petter for eksempel la det ut på Facebook-sida si, så fikk vi jo nok brukere til at serverene crashet tvert. Så det har jo vært en veldig god for Petter sin elmarkedsføringseffekt for å bygge opp gode bygd, kan jeg si. Og Gustav er jo også veldig fin å ha med på lagene ung, forstå i produktet, skjønne hvor vi vil hen, og sitter jo også med et veldig godt nettverk selv.
Vi må litt tilbake til politikk. Vi ga oss litt tidligere. Du sa før vi gikk inn i studiet her at kanskje det er noe galt med måten vi driver politikk på i dag. Hva ligger du i det? Det var litt det jeg sa med at for politikerne så er det jo ekstremt mange ting de skal følge med på en gang. Og det gjør jo at man på en måte må inngå kompromis på alle de forskjellige feltene. Og da er det jo kanskje bygd opp på en feil måte når det ikke går an å
gjør ting fort nok, kan du si da. Facebook som skal move fast, break things. Det burde man kanskje gjort litt mer i politikken også, kanskje ikke ødelagt så mye, men beveget seg fort for det vi ser nå er at landet er i en voldsom forandring, men regelverket klarer ikke å følge den forandringen. Så vi sitter på en måte som et nyoppstartet selskap som du nevnte, virker mer som en frivillig organisasjon, kan du si, enn et stort tech-selskap.
Og da er det mange regler som ikke passer for oss, og da er det vanskelig når man ikke klarer å bevege politikken og regelverket fort nok til at den bedriften kan fokusere på å bygge selskapet opp, i stedet for å fokusere på å tilpasse seg lovverket. Men vi snakket jo også litt om det her, dere er jo unge, det er greit å kunne jobbe 17 timer i døgnet, men småbarnsforeldre som kanskje har hatt en trygg jobb i oljeindustrien, og nå står ledig og skal jobbe,
kanskje grunner et eller annet, kommer en eller annen tekke i det i magen. Grunnerlivet må jo være noe for dem også. Ja, det tror jeg det er. Så lenge man finner noe man brenner for, så vil man jo jobbe 17 timer i døgnet. Det er såpass morsomt. Det er man jobber med at det blir en hobby og en jobb. Men du må jo ta vare på barna og vinne med de, det er kanskje ikke så farlig med. Jo, det er jo det også. Hvis man jobber 17 timer, så får man tatt 7 timer igjen, hvis jeg regner riktig.
Så kan du bruke dem. Sover du ikke? Ofte sømer man jo også, men det går an å tilpasse hverdagen. Vi jobber jo ikke 17 timer, vi jobber kanskje mellom 10 og 12 timer effektivt. Og da har man jo veldig mange timer ekstra. Og bruker man en time til trening og en time til mat, så har man jo fortsatt en del timer før man skal legge seg. Og hvis man kan bytte ut de to timene som man bruker til å spille TV-spill, eller se på TV, eller Netflix da,
så kan man bruke dem til ganske mye spennende og dem blir jo byttet ut hvis du kaller Netflix en hobby da hvis du bare bytter din hobby inn med start-upen din så får du jo flere timer som du kan bruke effektivt Men hva mener du når du sier effektiv jobbing og kontra da hvis du jobber 10-12 timer effektivt og du har 17 timer samlet
Hva er effektiv jobbing og hva er ineffektiv jobbing? Det er jo hvis man for eksempel skal si at vi skal ta et møte, og da tar vi det møtet om en halvtime, så er man akkurat ferdig med det man skal gjøre, man vet at det man skal begynne på nå, tar minst en time å gjøre ordentlig, så blir man kanskje sittende i en halvtime og prater litt bare før møtet, og det er ineffektiv jobbing.
Men selvfølgelig jobbing er jo faktisk møte og time man må sitte og skrive mail, være på møter, reise mellom møter og bruke på faktiske aktiviteter som tar i selskapet fremover. Men når du møter meg på slush og snakker med meg på afterparty der, er du på jobb da eller er du ikke på jobb?
Det er jo både og, men det blir jo det samme, for det er jo på en måte det jeg synes er morsomt, og da er det jo en hobby og jobb, for jeg ville jo ikke satt det her i dag hvis jeg ikke hadde gjort det, og det her er jo i hvert fall jobb, vil jeg si. Så det er jo en fin miks og balanse mellom jobb og fritimen som fort da går under jobb. For hadde jeg jobbet i et stort selskap, så hadde jeg måtte ha timesført dem timene jeg var på det afterparty på slutt, for eksempel. Det slapp jeg jo ikke om i.
Men det er jo på en måte forskjell på jobb altså, for du er jo ikke noen gruvarbeider som sitter inne i kulgrua i 17 timer og grafser i veggen der. Det er jo en annen type jobbing. Det er kanskje det også som gjør at regelverket i arbeidslivet burde kanskje vært mer fleksibelt da, i dine øyne. Ja, for der er det ekstremt viktig å overholde de timene, for jeg tror man veldig fort blir utbredt hvis man skal sitte i den grua, kan du si.
Så det er jo det jeg på en måte mente litt når jeg sa at politikken kanskje ikke funker optimalt når man lager veldig store regler som skal omfatte alt for mange på en gang. For det er forskjeller på arbeid, og det kommer alltid til å være. Men du, når du havner opp i en sånn debatt mellom Erna og Jonas på sånn nasjonalt toppnivå i politikken, synes du det er ubehagelig, eller synes du det er litt gøy?
Nei, det er jo ikke noe gøy. Vi måtte gå mange runder før vi bestemte oss for å faktisk uttale oss om det, og det gjorde vi ikke før vi så at dette kom til å bli en sak. Da fant vi ut at det var best at vi sa noe, men da er jobben vår å forholde oss så nøytralt som mulig. Vi vil jo være med å forme politikken, men vi vil ikke ta et politisk standpunkt som et selskap og si «vi er på den eller den siden».
Vi vil at det skal bli bedre for grunnen til å starte et selskap i Norge. Og vi håper at alle politikere som har noe å si, har lyst til å være med på det. Så det var en veldig vanskelig sak for oss, det vi måtte prøve å forholde oss til sånn utvalg som mulig. Og der et verdt feil skje på en måte kan bety veldig mye for oss som selskap. Dere får mye oppmerksomhet da. Jo da, oppmerksomheten kan jo brukes til noe, men
Det er mye morsommere for oss å få oppmerksomhet for det vi har oppnådd, enn at vi plutselig ble en posterboy for arbeidsrettighetene for grunnerne på en måte. Så det er jo viktig at noen tar det nå, for det er jo ting som må diskuteres og forhåpentligvis forandres. Men det er en vanskelig situasjon for oss som et nytt oppsatsreset da.
Nå skal vi snakke litt mer om hva dere har oppnådd og ikke så mye om politikk. Det skjer jo mye nå. Forrige gang jeg snakket med deg på Teknoport, så begynte vi å snakke om Asia. Hva skjer i Asia med GoBe? Vi har jo lenge sett på Asia som et veldig interessant marked for oss. Øst-Asia har en av de raskeste BNP-ene i verden. Antallet av smartphones veks raskere der enn noen andre plasser i verden.
Og det å kunne gå inn i et sånt marked der familier er på 20-40 personer i stedet for kjernefamilien her som er på 2-4, og gå inn der med en bildedelingsplattform, det kan være en game changer for oss. Vi ser jo også at i Norge og Vesten generelt, flesteparten kan jo lese og skrive, men det er ikke nødvendigvis saken der.
Det for oss å komme med en bilde- og videodelingsplattform som tillater dem å kommunisere seg mellom, uten å bruke tastatur for å formidle noe, det gjør at vi kan få en mye større vekst der, og det har vært en mye større nytte for de innbyggerne i de landene vi kan være i Vesten. Er det ikke veldig vanskelig å komme inn i det markedet? Har de ikke mange lokale løsninger? Nei, det er det de ikke har. Det er jo på en måte mange lokale selskaper, men ikke så mange infotekk.
Så det at vi har en plattform som trenger veldig få forandringer før den kan lanseres i et sånt marked, gjør at vi har en veldig stor fordel. Hvordan går dere frem nå da? Nå er vi på å kjøre den første testen nå i Bangladesh. Jeg hadde møte med teamet vårt der sist fredag, så det er fredag før påske. Da kjører vi bare ganske rolig inngang i markedet der vi først tester det, får feedback fra de lokale.
ser hvilke tilpassninger vi må gjøre før de føler at produktet er godt nok. Og så er det bare for oss da å få det til å vokse sakte, men sikkert da i først et miljø som vi kan vokse i og gjøre veldig bra, før vi da kan skalere videre ut i det større asiatiske merket. Men da tar vi geolokasjon for geolokasjon til å begynne med, og sørger for at vi har kritisk brukermasse i mindre demografier. Hvordan får man den kritiske brukermassen da?
Det er jo det vi forsker litt på her i Norge nå. Det er litt derfor vi har satt opp kontoret her, for vi hadde rundt 50 000 norske brukere, og vi så at det ser ut som vi begynner å nærme oss kritisk brukermasse i Norge. Så nå holder vi på å forske på hvor den ligger, og hva det er som vi kan ta med oss av kunnskap herfra når vi skal skalere inn i Asia. Hva kan man ta med seg?
Det var på en måte hvilke grupper var det som startet det her, hvilken bruk var det vi så var best, hvilken aldersgruppe forstod appen først, og så kan vi bare kopiere det og bruke det som en oppskrift egentlig da, på hvordan vi kan ta over et nytt marked. Er det ikke veldig annerledes i Bangladesh versus Norge da? Man kan jo tenke det, men folk er overraskende like også, så det er mye forskjeller, men også mye likheter. Så det er bare å bruke dem
Likhetene og ikke så mye forskjellene. Men hvordan jobber dere for å forstå de forskjellene? Snakke med lokale personer rett og slett og bli kjent med dem. Få en forståelse for hvordan livet er i det landet og da se hvordan plattformen vår kan tilpasse deres liv best. Det er egentlig så enkelt, men også så vanskelig.
Er det lokale folk der nede som jobber for dere? Ja. Vi gjør det på den eneste måten vi kan, og det er vel at vi bare får en faktura fra deres selskap, kan du si, og så betaler vi den, og så jobber de for oss da. Tjenestleverandører, rett og slett. Enkelt og greit. Og det er på en måte en måte som egentlig skal skaleres i flere land samtidig, for det kan gå til at den første testen i Bangladesh viser seg at det ikke funker,
Og at Malaysia er et bedre land for eksempel, og da kan ikke vi sitte her med et datterselskap i Bangladesh som vi da må begynne å stegne. For vi må bevege oss fort, og vi har en viss mengde ressurser. De kan ikke brukes på så mye forskjellig. Så det er om å bruke både pengene og ressursene i form av tid på det som kan gjøre den største forandringen for oss som et selskap. Var du selv i Bangladesh? Jeg har ikke vært der innen, nei. Vi har kunnet ha en møte på Skype for å leve i.
Dere er også ute og skal hente mer penger, er det så? Vi har vel egentlig ikke begynt å hente penger enda, men vi ser jo at i den fasen vi er, vi har budsjettert nå med å gå i pluss i 2019, men for at vi skal klare å vokse fort nok, så må vi jo ha mer penger, det ser vi jo. Men vi er ikke i en fundraising-periode nå, men vi kommer nok til å begynne med det ganske snart. En pluss i 2019, det er jo mye søst. Hvordan skal dere få til det?
Vi har allerede fått den første norske kunden nå, for vi ser at plattformen vår er ekstremt bra for bedrifter som har lyst til å drive med intern kommunikasjon. Og det finnes, altså Facebook at work funker, men det blir litt som Facebook, altså man deler en helt annen type innhold der, og ikke den type lavterskel innhold som vi ønsker at GoBi skal være. Og for å knytte en god kultur i et stort selskap, så er det den type innhold som får til det. Så
Jobben vår blir bare nå å lage et godt nok produkt som passer flest muligheter, og som folk er villige til å betale for. Hvor mye betaler en bedrift for det? Alt fra 5 000 til 15 000 i måneden, avhengig av størrelse. Da kan du si en bedriftsbruksområde på dette, kan være at det som skjedde på sommerfesten i går kveld, det kan være gøy der og da, men det bør helst være borte dagen etter. Ja, for eksempel, vi har jo
et verktøy for dem så at de kan bestemme hva som kommer ut. Men det som kanskje er den største fordelen er jo at vi har laget, vi er det første sosiale mediet som har gjort det mulig å vise stories eksternt. Så på internkanalen på web så kan man ha en GoBi-story som går live på nettsida. I tillegg til at vi har laget live skjermer som kan vises på kontorene, så når vi laster opp et bilde fra GoBi sitt Oslo-kontor da, så kommer det direkte opp på skjermen på GoBi sitt Bangladesh-kontor.
og skape et samhold mellom de forskjellige avdelingene på den måten. Dere er jo nerds, som vi gjerne kaller det. Vi synes jo det er en herrespitalse her i skifter. Du er forretning på en måte. Veldig bra. Men hvor mye teknologi er det egentlig i Gobi? Det begynner å bli ganske mye. Vi har jo laget en del egne løsninger både på web og med de her live-løsningene som kan vises eksternt. Men den største nyvinningen vår er jo kanskje
interactive stickers som vi lansert for ikke så lenge siden der man kan legge på forskjellige klistermerker på bildene som man faktisk kan interagere med da kan det være alt fra en avstemming til en link som går til en kinofilm som jeg vil at venner igjen skal se på i kveld for eksempel det er også en ting som vi prøver å få patent på nå
nedevel patentpendingene. Hvordan får man patent på et digitalt glistremerke? Vi har jo basert den patenten på både klient- og service-sida. Det viktigste er at den egen løsningen som vi har uttrykket, som er en teknologisk nyvinning, altså teknologiske patenter er ikke enkelt, men hvis man gjør det spesifikt nok, så bør det være mulig.
Men får dere noen ganger den fra liksom tungteknologene at dere, at Gobi handler om markedsspørring og salg og liksom den lettere delen av teknologiverden? Ja, altså vi har jo ingen planer å ha mer og mer machine learning nå, og vi har en del algoritmer som foreslår stories for våre brukere, men vi er jo ikke et tungteknologisk selskap, altså softwareløsningen vår er jo
Forholdsvis enkle apps, og mye av det vi har bygd opp er jo know-how, navn og kunnskap om brukeren vår, som vi da kan bruke videre til videre eskalering. Men AI og machine learning er ikke noe vi har implementert enda.
Hvis man ser på det som tung ting. Men er dere på vei til å gjøre det? Bruker dataen deres på ting? Ja, definitivt. Og vi setter opp ganske, vi får inn og setter opp ganske tunge analytics-systemer nå. Som også er en av de tingene vi tilbyr bedrifter. Der man kan gå inn og se på det som er et stort problem med sosiale medier og stories i dag, at det ikke er noen stats på det. Så vi har laget egne stats for engasjement per bilde, tap rate, altså completion rate, hvor lenge folk ser på bildet i snitt.
Og det er på en måte litt tyngre enn den generelle proggingen som går på å trykke på knappen her og du blir tatt hit på en måte. Men du, sånn bortsett fra jobbet, gjør du noe annet enn jobbet? Vi setter av en time hver dag der vi prøver å få trent litt. Så er det litt med familien i påska, men ikke så mye mer enn det. Hva trener du da? Enten så er det noe jogging eller så er det på treningssenteret. Samler du noen ganger å ha litt bedre tid og kunne gjøre litt andre ting?
Jo da, men jeg savner ikke å kjede meg. Det tror jeg ikke vi har gjort på et år eller to. Vi har alltid noe vi har lyst til, eller vi enten har lyst til, eller vi må gjøre. Det rekker meg ikke å sitte i sofaen og bare for en kjedelig dag på en måte. Du, om ti år hvis du klarer å se så langt frem i tid, hvor er du da? Hva gjør du da? Nei, det klarer jeg ikke. Jeg vet ikke, jeg håper jo at GoBi har gått så bra som mulig.
Kanskje vi fortsatt sitter og styrer Gobi og er et stort internasjonalteknisk selskap. Eller så har vi gått videre fra Gobi, og hvis vi ikke har solgt det, så har vi prøvd å få noe nytt, og har vi solgt det, så sitter vi vel og investerer litt i andre ideer og hjelper dem fremover. Det er i hvert fall drømmen min. De investorene som du tenker at du skal ha inn nå etter hvert, hva slags typer er det? Neste runde blir større investeringer.
større fond eller selskapet. Det blir ikke noe mer privatinvestering enn det ser ut som. Du, nå har vi snakket en god stund, så at folk ikke skal begynne å kjede seg, og du må løpe av gårde og trene. Så tenker jeg vi avslutter her. Takk for at du kom. Tusen takk for at jeg fikk komme.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.