Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi fått besøk av Thor Haugnes, som er ansvarlig for entreprenørskapsutdanning på BE. Velkommen, Thor. Tusen takk. I dag skal vi snakke litt om hvorvidt entreprenørskap kan læres, og hvordan man lærer det, og litt andre ting. Men er det ikke slik at entreprenører eller gründere er gründere uansett, og de som...
blir grunner. De har liksom ikke trengt å måtte lære det noen gang. Og hvis vi ser på disse berønte grunnerne, så er jo mange av de kjent for å ha droppet ut av skolen. Og det de droppet ut av var ikke entreprenørskapsutdanning. Så hvorfor er det så viktig da å lære om entreprenørskap? Eller kan man lære det? Ja.
Det er et veldig godt spørsmål, et stort spørsmål også, Lukas. Du kan lære dette, og vi tror jo på det, for vi har jo laget en bachelorgrad i entreprenørskap, og det popper jo stadig opp masse programmer. Vi skal lansere et nå til høsten på Hans Gulland Bay, og vi tror jo det fordi vi ser at det er nyttig å lære delene av det, og reflektere over det, og reflektere sammen med andre.
Men selvfølgelig trenger man jo ikke ta en utdanning for å bli selvstendig næringsdrivende og lage en virksomhet. Men er ikke litt sånn masterutdanning i entreprenørskap litt sånn contradiction in terms? Jo, det er det. Men hvis du skal for eksempel inn i kompliserte virksomheter med mye utfordringer, både organisatorisk og forskjellige forretningsmodeller, så kan det godt være at det er lurt å ha med deg et knippe verktøy.
som det er litt for vågalt å si at man bare kan bruke magefølelsen og det intuitive kompasset sitt for å løse det.
Ja, altså man sier jo ikke at man ikke trenger kunnskap, men trenger man å gå på en høyskole og ta en grad for å lære seg disse verktøyene? Nei, det gjør du ikke. Men det kan være nyttig for noen. Og vi utvikler oss også i takt med den utfordringen vi ser at samfunnet roper etter. De roper jo etter folk med endringskompetanse som er i stand til å håndtere både usikkerhet og det at man ikke vet helt hvordan man skal løse disse tingene. Så om det skal hete ene eller andre er ikke så farlig, men vi er noen ganske sikre på at vi utvikler oss
Men det er ikke sikkert at de som hadde suksess tidlig på 2000-tallet, og som elsker å snakke om at de er universal dropouts, om de hadde fikset gang nummer to.
Så det er også en veldig viktig ting med læring av det, og lære av andre. Det er ikke sikkert det er kopierbart, og da må man jo også utvikle seg. Ja, men så hvordan lærer man da entreprenørskap? Det er fint at du spør om det, for det er jo det vi har holdt på med i flere år, og så prøver vi å lage en eller annen helt enkel trappetrinn, og det jeg har jobbet med, eller vi i teamet mitt har jobbet med, er jo
hjelpe bachelorstudenter hele de 19 årene til å identifisere noen enkle trinn for sin egen motstandsdyktighet. Det å jobbe i team og finne riktig teampartnere, det å øve og feile og gjennom feilingen bli trygge nok til å kunne lage et selskap som de lever av når de er ferdige med utdannelsen sin. Så vi prøver å lage et parallellspår med både å ferdigstille utdannelsen, men også å lage sin egen levebrødsbedrift.
Ja, for det er jo noen eksempler på det dere har fått til noen ting der, er det ikke? Ja, vi har jo jobbet med mange flinke BEI-studenter de siste årene. Den mest kjente er jo Marius og Kristoffer i Oslo Business Forum, som har hangt rundt i BEI Startup, og som har blitt mentorert og veiledet. Nå er de veldig selvgående og veldig dyktige til å lage business. Vi har også et knipp av andre selskaper som har vært sånne levebrødsbedrifter, parallelt med at de har tatt utdanning.
Ja, men er det det man ønsker å utdanne til? At man skal lage elevbrødsbedrifter? Eller er det ikke litt større ting man... Jeg tror dette er fryktelig viktig å huske på, at når du skal lære deg å drive med noe som du i utgangspunktet bare er interessert i, så trenger du tid.
blir noen ganger oppgitt av, det blir fremstilt som at du kan være en born global og tenke tanken den ene dagen, lage appen med noen billige programmerere i utlandet i løpet av en ukes tid, iterere det rundt, og så være internasjonalt suksess i løpet av 14 dager i tre uker. Ja, det finnes jo selvfølgelig unntak, men stort sett så er det bare tåke. Det burde ikke være lov å tro på noe sånt. Så man må gå de stegene, så må du ha motstandsdyktighet
Og en annen ting, du må lære deg å samarbeide med andre, og det trenger du som regel tid på å skjønne. Ja, for det, altså, hvordan er studentene dine eller deres, er det helt blanke ark, eller er det noen talenter som er helt så mye klart i noen sett? Jeg er så heldig at jeg har fått vært der nå på heltid i 11 år, og jeg ser jo en forskjell på de. Jeg var teamforeleser før det også, så jeg har nå 20 års erfaring med studenter. Og de har forandret seg, de er mye
mindre tålmodige med oss da, voksne, enn de var før. Og det er jo en bra ting, for da må jeg jo henge med. Jeg må jo være nysgjerrig på hva som virker i møte med studenten. Og akkurat det møte med studenten er jo litt sånn sannhetsøyeblikket, og det er jo mulig å kategorisere det sånn svart-hvitt. Vil de klart seg selv? Vil de ikke klart seg selv? Det er jo mulig å svare på, men de som søker hjelp, og ønsker å prate, eller ønsker å teste ut ting, de prøver jo å hjelpe så langt vi kan.
Ofte også utenom skolesystemet, at vi dytter dem ut i de kontaktene vi har i næringslivet. Finnes det et mottaksapparat i arbeidslivet for gründerstudenter, eller folk som vil jobbe med gründerskap? Eller er det for konservativt? Det er veldig mye interesse for de type kandidatene, og det har vi sett de siste årene, at de kandidatene har høy attraktivitet, fordi at...
næringslivet, både privat og offentlig, trenger jo unge folk som har kompetanse, men som samtidig også klarer å utfordre de bestående systemene. Vi kaller det in-house da. Men det er jo en vanskelig match. Jeg tror ikke utdanningsinstitusjonen kan ta på seg den jobben og match-make hvem som vil passe inn i den ene vertikalen eller den andre. Men vi ser at det helt klart er viktig for oss å lære opp disse unge menneskene til å være i stand til å være sine egne verktøy.
Og det er en entreprenøriell kompetanse.
Akkurat det der synes jeg er veldig interessant med tanke på folk som er i arbeidslivet i dag. Altså i hvilken retning de må utvikle seg. Så er det jo i den retningen, er det ikke det? At man må lære å se sin egen verdi og lære det å stå på egne bein og være trygg på at det man gjør har en verdi. Ja, og du kan slippe det over i en sånn markedstankegang eller brukertankegang. Hvem er det du skaper verdi for?
Og hvis det svaret er litt sånn uklart, så er det jo litt sånn smertefullt. Hva sitter jeg her og gjør da? Og hva er meningen med det? Og det kan jo fort bli en litt sånn ubehagelig selvherdkjennelse at det kanskje er på tid å gjøre noe. Da kan man jo ta et program på beid da.
Ja, hvis man ikke skal gå det da, hva gjør man da? Nei, man må begynne med seg selv, det var det mest forlossende sagt. Man skal faktisk begynne med seg selv og være litt nysgjerrig. Jeg tror det er når man slutter å være nysgjerrig, da kan det fort bli game over, for da blir man jo fort utdatert. Og det er jo det vi ser for oss, og det handler ikke, det ser rundt oss, det er ikke bare de tekniske nyvinningen og nye softwaren og nye rapporteringssystemene, men jeg liker mye den der...
Og forventningen om at vi skal løse alt større problemer og alt mer intrikate problemer som flere og flere blir berørt av, både organisatorisk og samfunnsmessig. Og ungdommen, tro det eller nei, er mye mer opptatt av dette enn det vi voksne tror.
Det er ikke bare de som protesterer fordi de mener at vi har dritt oss ut i forhold til forbruker på jordkloden, men det er en interessekonflikt mellom oss voksne og de som skal overta jorden. Og den må vi jo ta på alvor også. Det må du forklare. Nei, jeg tror vi er, jeg er jo fullt 50, og jeg holder jo på med stort sett med ungdommer i 20-årene. Jeg merker at deres bekymring
er noe som ikke vi helt klarer å ta på alvor, for vi har jo ikke noe svar til de. Vi vet jo ikke hvordan vi skal løse disse store utfordringene med utslipp. Vi vet ikke hvordan vi skal løse problemene med arbeidsplasser som med stor sannsynlighet blir rasjonalisert bort på relativt kort tid. Og det er jo en sånn smertefull sannhetens øyeblikk. Hva skal de gjøre da? Jo, de må ha noen motstandskompetanse, noen samarbeidskompetanse, de må kunne være verktøy.
Og det er i hvert fall det jeg tror på at jeg kan bidra med da, som lærer da. Ja, altså er det en slags, er det en konflikt? Du sier at det er en interessekonflikt, er det en sånn sivilisasjonskrig, eller en sånn generasjonskrig? Ja, det er i hvert fall en interessekonflikt i form av egeninteressen til de som på sett og vis har lyktes i skolesystemet og arbeidslivet, og har sine liv på stell da.
kontra de som drømmer og håper om en fremtid med familie og hus og hjem og en trygghet rundt seg og sine. Og så blir de fortalt det i hu og revva at de må bli gründere og de må markedsføre seg selv og de skal være i stand til å, det jeg sitter og snakker om nå, være verktøy. Og det er ikke så veldig mange 20-åringer som vet hva slags verktøy de skal bli og hvilke bransjer de skal jobbe i 40-50 år fremover i tid. Mens min tidshorisont på mitt yrkesliv kanskje er 15-20 år til.
Og det er det jeg mener med interessekonflikten. Men er de bekymret for fremtiden? Veldig.
Og hva er det man da gjør? Prøver å snakke med dem da. Det kan jo være veldig nyttig, for da kan du jo få noe i innblikk. Og hva er de bekymret for? Klima, en ting? De er jo primært opptatt av de helt basisbehovene. Kommer jeg til å få, og det er veldig mange som tror at de skal få en jobb, der kan du starte deg, det er jo helt feil. De må jo ta en i konkurranse med noen andre. Ja, ikke sant? For det er jo 200 andre som søker på den jobben som blir utlyst, og 198 av de er løsende.
veldig så flinke som deg, og så er det en annen som får jobben. Men du må i stedet bli i stand til å håndtere deg selv og omgivelsen din. Men dette med jobb, konseptet jobb, hva tror du om det? Jeg har jo sett lenge nå at det har vært snakket om at det kommer et mer sånn higher and higher arbeidsliv, med mye mer løsarbeidere og kontrakter basert. Altså selvstendig næringsdrivende.
som må sørge for at de har nok mat på bordet sånn at de overlever. Jeg var konsulent selv i mange år, så jeg vet jo hvordan det var. Det har sine helt klart fordeler, men det har også sine utfordringer, for du må jo hele tiden jage, du må hele tiden være attraktiv, og du må levere. Så det er også stress og press som
unge mennesker ikke vet noe om før de har prøvd det. Nei, for det er jo ikke egentlig det man må gjøre. Altså alle egentlig sånn ideelt sett. Ja, hvis ikke man som kollektiv og samfunn bestemmer seg for å lage andre rammer for arbeidslivet. Det har vi jo gjort før. Da blir det jo fort en politikkpodcast. Hvem er det som skal bestemme? Og da er det jo på samfunns- og politikknivå.
For man kan jo si at det er markedskreftene som enhver tid skal råde, og da må jo folk konkurrere med hverandre og lage produkter og tjenester som konkurrerer globalt. Og vi er en liten åpne økonomi, så da må vi jo lære opp disse ungdommene å håndtere motstand på internasjonalt nivå da.
Hvis de er sjekket, så er vi jo ikke helt der i hvordan vi begynner fra barneskolen. Ikke noe kritikk av skolen, men hvis man skal tenke systemisk, så må man jo begynne med motstandsoppdrag og opplæring mye tidligere. Når du sier motstandsoppdrag og opplæring, hva legger du det? Det å selge seg selv som selvstendig næringsdrivende er jo beintøft.
Hvorfor har du motstand? I det du kommer ut av den inkuberingen og family friends-enførelse-bobla, hvor alle har støttet deg og supportert deg, og du har blitt grunner, du har vært så kjempebra, så blir du dørgende stille. Dette kaller vi dødensdal, når du seiler inn i dødensdal, når du ikke lenger får oppdrift fra de som støtter deg uansett hva du har gjort. Hvis du ikke har funnet ut av det i forkant, så blir det en veldig traurig og kjip opplevelse for de aller fleste.
Og det er en av de tingene vi jobber mye med i entreprenørskapsutdanningen. Gjør de... Ikke forbereder de, men kanskje gjør de det sånn at de skjærer gjennom det. Og fokuserer på det verdiforslaget mye tidligere, så de er helt sikre på at de faktisk tjener penger på de betalende kundene, eller har de riktig brukerne, eller riktig
støttespillerne på plass før de skal ut der i verden og få oppmerksomhet, og kanskje jagende investorer. Ja, for det er jo en ting, jeg er jo studenter, en annen ting, det er jo mange, vil jeg tro, som jobber i etablert næringsliv, som også føler på disse tingene, er det ikke det? Jo, jo. Jeg må jo fortelle om en ting som jeg
Kanskje grunnen til at jeg er så engasjert i dette med entreprenørskap er at jeg leste en studie i 2014 fra Global Entrepreneurship Monitor, hvor de hadde gjort en sammenligning med Norge. Det var første gang vi var nevnt der, med alle andre land, og vi kom jo utrolig dårlig ut. Det var liksom 1,8 prosent av befolkningen, gjensiktsalderen var 44 år, og det var en sørgelig tilstand i antall nyetablerere.
Det gjorde noe med meg, så jeg tenkte at dette er viktig at vi prøver å få unge folk til å forstå, men også adressere. Det er litt, ikke sant? Vi har hatt det bra, og det skal vi være glad for, men vi har jo noen ressurser også som vi kan mobilisere til at flere gjør disse tingene. Men da kommer man jo til å møte motstand, og det har man jo ikke lyst til. Man har jo lyst til å ha det behagelig.
Ja, men må man ikke bare lære seg at det blir motstand? Ja, det kan du si, men det er der vi tilbake igjen. Det er der jeg mener man kan øve i litt trygge rammer først. Og få litt motstand av lærere og medstudenter og kanskje litt næringsliv. Og så når man er flyvedyktig, så er det større sjanse at man klarer å holde marsfart eller høyden, eller man går ikke rett i bakken. Ja, for en ting er jo å starte sin egen bedrift og så videre, men det det handler om er jo egentlig å være...
selvdreven på en eller annen måte. Ikke være avhengig av andre for å kunne skape verdi. Det er jo det det handler om, er det ikke? Ja, og verdi for hvem da? For noen som gjør at du får penger til å kjøpe klær og mat da. Du har en brikke. Uten deg så er det verre enn om du er enn om
enn om du er der da. Ja, i min verden da, med min erfaring med å jobbe med dette, så ser jeg at de som klarer å gjøre dette sammen med noen, har faktisk tre-fire ganger så stor sannsynlighet for å lykkes med det, enn de som er utrolig flinke individer, som de prøver å gjøre det alene. Det er mye, mye vanskeligere, for da må du jo dekke alle vinkler og ha svar på alt, og samtidig tenke strategisk og passe på deg selv.
Så den team-biten rundt det er undervurdert, og det har jo fått meg til å tenke mye og diskutere en del med kollegaene mine om vi skal prøve å adressere dette, ikke bare med selvdisciplin, men det gjør vi jo, og selvrefleksjon, men også dette med samarbeidskompetanse, så at vi klarer å sette ord på hva et gründerteam eller et oppstartsteam trenger av samarbeidskompetanse.
Vi snakket så vidt om det før vi startet innspillingen, og jeg sa at jeg ikke har så veldig høy samarbeidskompetanse. Men hva ligger i samarbeidskompetanse, og hvordan utvikler man det?
Nei, og jeg har jo ikke noe godt svar på det, men jeg bare observerer og tenker tanker rundt det. Når jeg ser de som klarer å få hjelp som er relevant for å utvikle næring eller for å utvikle løsninger, så har de ofte, det henger jo sammen med den karismatiske cellerbiten i deg, eller i hvert fall at du kan levere løsninger som andre har bruk for,
Eller rett og slett at det er en forståelse av at de du skaper verdi for, kanskje ikke alltid er de som er den første du tenker på, men du må snakke med folk eller du må kommunisere med omverden din, som gjør at du er i stand til å tilpasse deg da.
Så den samarbeidskompetansen er så vag som den kan bli, og den kan skytes lett ned med en rasende e-post til torhaugnes.no garantert. Men jeg ser at det er verdt å diskutere litt mer, og den tror jeg også er relevant for arbeidslivet også. Vi
Vi kjenner jo på dette, vi kjenner jo alle folk som vi vet sitter inne med utfattelig mye kunnskap, men det er liksom vrient å få vedkommende til å delta og dele kunnskapen. Ja, altså, vi er jo et nettverkssamfunn, altså vi har jo gått over i det, kan man si, hvor man alltid har logget på, man har alltid delt av en eller annen form for nettverk, og ofte så kommer jo verdien din, altså
verdien til en person handler om hvilket nettverk du vet om du kan spille på. Ja, ofte. Ja, og der hører jeg jo stadig vekk at vi er isolert, eller det er ulike grader av nettverk, og det er jo kanskje det jeg har sett fra et sånt
elitistisk perspektiv, så vil det være noen som er i likere nettverk enn andre, og som er veldig opptatt av det. Men sannheten, når du ser det som du zoomer lenger ut og ser på Norge, så er vi jo nodere i hverandres nettverk, som er en veldig vakker ting, og en helt undervurdert greie i forhold til hva vi kan flytte av ressurser hvis vi virkelig bestemte oss for å hjelpe hverandre litt mer.
I stedet for å sitte på hvert vårt tue eller hver vår selvdefinerte nettverk eller vårt forbasket bit av et økosystem som vi har en egen interesse av å definere som domen
Det gjør meg litt sånn halvtrist når jeg tenker på det, for det handler jo faktisk om å åpne døra, lytte til de som har noe de har å fortelle, eller som de tenker trenger din hjelp, og så hjelpe de. Ja, men man må jo kunne filtrere bort også. Det kommer jo sikkert mange flere henvendelser enn de man kan hjelpe. Man skulle tro det, men sannheten er faktisk nei. Man lærer seg jo også noen ganger, eller ikke noen ganger, man lærer seg jo å håndtere...
folk som trenger hjelp med andre ting. Og så er det jo i min verden som høyskolelektor, jeg er jo ikke noe investor, jeg er ingen som noen egentlig vil bry med sånne ting, og så kan jeg være direkte for at jeg begynner å bli gammel. Kan fortelle folk at jeg synes dette er bare crap.
Og så kan det gå til at det er helt brillant, det er bare at det er ikke innenfor min kunnskap, men andre kan plukke opp det og gjøre det helt supert. Men er du skeptisk til verdien av nettverk, at man har et nettverk? I min verden er nettverk relasjoner mellom mennesker som har nytte for hverandre.
men nettverk i seg selv som man liksom smykker seg med det er så urimelig at det burde ikke være mulig men jeg ser jo at det er fullt mulig å kapitalisere på det og hekte en merkevare på det og skrive bøker om det og ha podcaster på det og så gir det en slags verdi
Ja, det er vel ingen som er enige i at det er en verdi i seg selv med å kalle seg selv for en nettverksbygger eller hva det måtte være. Men et godt nettverk gir deg jo tilgang til ressurser på en måte. Og det er det jeg mener med verdien av, altså jo eldre man blir så er verdien din i større eller mindre grad kapasiteten.
arbeidskapasitet og i større grad kanskje med nettverk da eller evne til å få ting til å skje gjennom din kjennskap eller connection til andre mennesker da. Ja, hvem du kan koble med hvem og at det er en positiv kobling og at ikke det er en sånn egeninteresse eller en sånn nyttemaksimering av at ja, at jeg skal ha en tjeneste for det. Nei, men det spiller jo, da må man også bidra selv inn i nettverket. Definitivt. Ikke sant, det har jo en sånn det går begge veier. Ja.
Men du, litt tilbake til dette med kunnskap og utdanning. Kunnskap er jo i praksis gratis. Hvorfor trenger vi da B? Det er jo et veldig kvisitorisk spørsmål. Nei, det er
Det er ikke sikkert vi trenger en eneste utdanningsinstitusjon, men utdanningsinstitusjoner har jo historisk sett hatt en tendens til å skape en viss form for trygghet. Og hvis du ser på arbeidsmarkedet, så er det jo, når det gjelder BI, så har vi utdannet halvparten av alle de økonomene som finnes i Norge. Så det er en røffelig påstand, men vi har et veldig svært alumni-nettverk, så mange vet hva vi er og hva vi driver med. Og der kan man jo kapitalisere hvis man er student på det.
Og så er det liksom, det skaper en viss trygghet, men det som er bak den fasaden bak de utdanningsinstitusjonene, det gjelder jo universitetene og høyskolene og alt sammen, vi er jo hele tiden nødt til å forny oss.
for å være attraktive, og det er jo en intern sånn intrapreneurskapskamp om ressurser og oppmerksomhet og for vårt vedkommende da, dokumentering av forskning og det vi skal gjøre da. Og der har jo BEI, det er ikke så mange som har fått med seg det kanskje, men BEI ligger over Handelshøyskolen i rankingen på Financial Times, det må jeg også si. Og det er ikke fordi at vi har mange studenter, men det er for at vi er faglig bedre enn de som i mange år har sagt at de tar de beste, og så klarer vi å røkle av.
Men det stemmer jo ikke. Men handler det om antall publiseringer og så videre? Er det sånn det regns ut, eller? Det handler om mange forskjellige indikatorer som har gjort at BE har jobbet systematisk i mange, mange år for å være akkreditert internasjonalt som den beste ansvarsskolen i Norge. Så det er vi jo veldig stolte av, vi som jobber der. Men det betyr jo ikke at vi lager de beste kandidatene. Det er jo kandidaten selv som må ta studiet på alvor og jobbe med sitt fag, da.
Ja, men prisen er jo høy, ikke sant? En ting er at staten sponser mye av det. Men det er jo en pris, ikke sant? Det koster penger. Men er ikke dette litt modent for distrupsjon, for å bruke et utslittbegrep? Skal det koste så mye for å tillene seg noe som egentlig er gratis? Satt veldig på spissen, da. Ja, nei, jeg tror ikke jeg...
Jeg vet ikke om jeg er riktig mann til å svare på det, for du kan få bruddstykker av det vi gjør på BEG gratis, og du kan få sikkert hele pakken gratis, men levert av noen andre. Det du da ikke får er jo den verdien av den merkevaren.
og alle de andre som har en assosiasjon til hva dette her er for noe. Men har det en verdi? Hvorfor har det en verdi? Nei, det tror jeg ikke. I reelt sett, har det en verdi i reelt sett? Ja, du kan måle den i antall mennesker som oppgir det som sin på en måte utdanning. Og det gir jo en eller annen form for...
Men det gir jo ikke noe verdi egentlig, annet enn at det er bare retorikk, eller ikke semantikk, men det er jo ikke noe håndfast i seg selv. Hvis jeg skulle ansette noen for å programmere noe, eller en økonom, så ville jeg kanskje ansette en økonom.
Men du skjønner, man ser jo til hva folk faktisk kan, det er det som er reelle verdien, ikke hvilken skole du har gått på. Nei, og det skiftet, eller den disrupsjonen, det kom jo den dagen man har tillit til at noen andre kan gjøre den godkjenningen.
Det er et stempel, på en måte. Ja, og det har man jo holdt på med nå i 20 år, eller egentlig mest siden etter finanskrisen i Amerika, for der har jo den høyere utdanningssektoren fått en skikkelig smell, for apropos dyrt, der koster det jo en million for en master. Og da blir det jo en helt annen klassegreie også.
Så jeg tror nok det de har betalt for historisk sett i Norge for å gå på BEI er jo at de vet det at det er mange andre der ute som har gått på BEI, og sannsynligheten da for at du i hvert fall ikke ligger i den bunken med sånn kanskje
er litt mindre. Litt avhengig av hvor godt du har gjort det, og hva du er interessert i, og hvordan du skiller deg ut da. Så du må jo selvfølgelig ikke gå på BEI hvis du har evner og kan dokumentere det, og er flink til å samarbeide med andre. Men det gir deg jo noe da. Så kanskje det er riktig det du sier, at det du indirekte nå sier, er at for litt sånn trygghetssøkende folk med tilgang til statens lånekasse, som jo alle i Norge har, så kan man gå på BEI. Men man må ikke det.
Kan du velge selv? Det er jo fint det. Det er jo kjempebra at ikke alle går der. Jeg vil helst ikke ha de som går der bare for å møte opp der og tro at det kommer av seg selv, for det gjør det definitivt ikke. Nei, men spesielt i det første vi snakket om, om entreprenørskap da, hvor du da skal skape din egen jobb, da er det mindre viktig at noen skal godkjenne at du kan gjøre det du kan. Ja, men hvis du, la oss si da, og flesteparten av minnet som jeg har hatt nå i de årene vi har jobbet med entreprenørskapsstudiet, har jo ikke
ikke laget sin egen virksomhet, men jeg vet jo at de markedsfører seg selv i jobbintervjuer og andre sammenhenger som entreprenørskapsstudenter, at de har studert entreprenørskap, og mange av de har spennende jobber i mer, de jobber med corporate innovation og entreprenørskap,
Og det er klart at på et eller annet tidspunkt så har de brukt den B-legitimiteten for alt det er verdt. Selvsagt. Og det er jo det man betaler for da. Og er det egentlig, altså det har en verdi i sånn sett, fordi du får en fot innenfor, men det skaper ikke noe reell verdi for en kunde da.
i seg selv det der? Det er veldig vanskelig for meg å svare på det. Da må vi lage en skifterutdanning, og så kan vi jo konkurrere. Ja, vi har faktisk tenkt på det. Men i mye mindre skala. Men altså, det man kan tenke seg da, hvis man skal spekulere i hvordan fremtiden vil bli, det er jo at man, at altså,
Man kjøper skills etter behov med hver tid. Det tror jeg er riktig. Vi er veldig klare over det. Jeg tror vi jobber mye med å gjøre våre forskningsbaserte
kurs til både hard skills og ikke minst soft skills. Og de soft skillsene er vanskeligere å sjekke av enn hard skillsene. Koding og økonomikunnskaper og sånn kan du lage ganske avanserte multiple choice oppgaver online og finne ut av. Og da trenger du ikke møte folk engang, og det spiller ingen rolle hvor de har gått den, bare så lenge du vet at de kan gjøre jobben.
Men noe annet er jo å få mennesker til å samarbeide, eller lage en god prosess av en omstillingsbrift, eller starte en ny virksomhet, eller dra det over til store vekstprosjekter. Da må du ha mennesker. Det er vel fortsatt ikke noen bachelor i å evne og tiltrekke seg mennesker?
Ja, vi skal ta oss den nå, så skal vi kalle på deg, Lukas. Den dagen den kommer. Ja, nei, så det er jo, men det er jo, ja, nei, det er spennende tider, altså, for utdanning generelt. Absolutt. Og dere er jo midt, dere jobber jo litt sånn meta med det, altså,
Det kan jo hende at noen av de dere utdanner faktisk distrukter dere. Jeg håper jo det. Det er jo hele poenget. Vi skal jo utdanne folk til å være i stand til å stille spørsmål, men å agere på de spørsmålene. Ellers ender jo alle opp bare på å forske på noe som skjer. Ja, for dette med forskning, det er jo en debatt rundt om forskningen må bli mer anvendt, versus mer grunnforskning. Det er en evig debatt.
Og man knytter jo forskning, som er en ting, til dette å utdanne mennesker, som egentlig ikke trenger å henge sammen. Det kan være en, men forretningsmodell er jo det at du utdanner mennesker, ikke sant? Du får penger for det, og så kan du drive forskning. Men burde ikke forskningen være finansiert uansett?
Man ser det som en trend i alle businesser, at ting de kopples da. At du...
produktet deles opp. Ja, jeg tror vi denne diskusjonen har vi hver eneste dag, og på forskjellige nivåer i høyere utdanning, men også selvfølgelig de som er opptatt av å ha tilgang på den kunnskapen som du egentlig indirekte snakker om her, den burde jo være åpen og gratis. Jeg tror nok alle er helt enige i det. Det er kanskje noen 4-5 publisisthus i Amerika som er helt uenige i det jeg sier nå, at de vil gjerne opprettholde det systemet som finnes, for det gir jo de enorme inntekter.
Utover det så burde jo alt være åpent for alle hele tiden. Det som blir utfordringen da er jo hvordan skal du allokere ressursene til å følge opp folk. Litt det du sa i sted, utdanningsinstitusjoner har jo tross alt litt fortsettelsen av grunnskolen. Vi tar jo vare på de menneskene som vi har valgt til å være hos oss.
Sånn er det på en arbeidsplass også. Du må ha noen rammer hvis man skal jobbe mot felles mål eller felles innsikt. Forskning vil jo alltid være avhengig av noe som blir gjort, eller noe som har skjedd, eller noe man kan stille spørsmål rundt. Så må man ha noen kanaler for å publisere det, men at det er et offentlig felles gode, selvfølgelig.
utfordringen vår også er jo nå at det er så komplekst, og det er vanskelig å si hva som kommer til å bli den riktige plattformen eller riktig løsningen på morgendagens spørsmål utifra gårsdagens innsikt.
Så det er ikke enkelt altså, men det er spennende. Ja, det er spennende. Vi snakket litt om dette med økosystem, og du sa at du ble litt allergisk. Jeg har blitt allergisk. Du har blitt allergisk. Hver gang jeg hører økosystem, så kan du gjøre det. Vi hadde en episode nylig med...
Vi snakket litt om økosystemstrategi, så fortell hvorfor du blir allergisk når du hører økosystem. Det tror jeg man kan finne historisk belegg for, at alle ting som får en sånn hype, sånn som oppstart og skalering og unicorns og jeg vet ikke hva, har fått, vil jo tiltrekke seg en hel skare av mennesker som har en egen interesse av å snakke om disse tingene og forsterke den hypen.
Den siste dimensjonen på det nå, særlig her i Oslo, har vært dette økosystemet, dette selvundnevnte økosystemet, som består av noen hardt arbeidende næringsdrivende i midten, som prøver å overleve, og det er beintøft. Og så er det antageligvis enda flere som snakker om det.
Og det blir man jo helt matt av, for å si det forsiktig. Det burde jo ikke være sånn. Nå er jo trøsten at dette kommer til å gå over. Det kommer jo ikke til å vare.
For når økosystemfløffet faller på sin egen urimelighet, og man skjønner at man bare går rundt og prater om ting som man ikke har gjort eller ikke kjenner til, men har lest i en bok eller sett på en YouTube-video, så går man videre i livet sitt og gjør noe annet. Så det går over, men akkurat nå er det som å være i en sånn stormcenter. Ja, altså vi møter jo stadig på sånne folk. Det er veldig mange såkalt hjelpere i det såkalt økosystemet.
som skal gi råd, de skal være mentorer og så videre, innenfor diverse inkubatorer, det er overalt. Ja, det er velmenende folk. Det er velmenende, men de har jo ikke den, altså jeg hørte en ny episode, et eller annet podcast, jeg husker ikke hva det var, men det var to grunner hun snakket om, ok, hvordan finne en god mentor, hva er en god mentor? Eller hvilke råd skal du dø på? For du får jo råd hele tiden. Og da var det en av de tingene jeg trakk ut av det, var at, ok,
Hør på råd fra folk som har gjort noe. Basert på deres egen erfaring.
ikke nødvendigvis basert på hva de har lest i en bok da. Ja, men litt tilbake til det, erfaringen er jo kjempebra og viktig, men den kan jo bare, den er jo blitt gjort, så det er ikke sikkert den kan gjøres igjen. Og det er også det smertefulle her, ikke sant? Det der leap of faith-aktige greiene som hver ny startup eller hver ny næringsdrivende må gjøre. Ta de beslutningene med den innsikten du har, og så lærer du av det. Jo, men du har jo også et poeng da, nettopp at det er ikke sånn at fordi det har funket en gang tidligere, funker det igjen.
Men det er et datapunkt som man må ta med i beregningen. Det er ikke sånn at du ...
det er ikke sånn at gjør dette og så blir det bra, for det gjorde jeg for syv år siden eller to uker siden for da, svaret i dag kan bli en helt annen og det tror jeg alle mentorer er klar over men det som er skummelt her synes jeg er at når du blander mentoringen med penger så blir det jo en ekstra sånn her dimensjon med at det er en forventning om avkastning på det også, og da er du over en helt annen divisjon da, da er du jo ute etter å komme liksom tidlig inn i løpet
og sikre deg en eierinteresse i det. Er du skeptisk til konsulenter som bidrar med konsultasjon mot et eier? Veldig. Hvorfor det? Nei, det er bare tull. Det burde vært ulovlig. Hvorfor det? Nei, for et selskap som ikke har fått verdiforslagelser på plass, og har betalende kunder, eller definerte brukere, som igjen har indirekte betalende kunder,
Det er jo ingen næringsdrivende som har drevet sånn før, så hvorfor skal det plutselig gå an nå? Det tror jeg faktisk ikke noe på. Og det er en resultat av at man har flyttet fokuset på det som er rundt, altså det omkringliggende, og interessene rundt å «find the next big thing».
som er begreper vi hentet fra Amerika, så har vi gjort det til en norsk økosystem-bubble, og det gjør meg oppriktelig forbanna, som du hører. Det er bare tull. Nei, det burde ikke være lov. Og det er jo slik at de selskapene som gjør bra ting, og som har resultater, de blir jo kontaktet av de miljøene som ønsker å investere i dem. Og det er jo sånn det burde være.
Så det er fokus på å bygge ditt eget verdiforslag, eget produkt. Ja, definitivt. Ikke høp så mye på andre. Ja, du må jo høre på dem, men du må jo lære deg å forstå hvordan du skal tolke det og nyttiggjøre det. Og det er jo ikke sånn at alle er tullinger, men det er veldig mange som har et veldig velmenende ønske om å gå inn i dette her, men som kanskje ikke har tråkket rundt i den hjørna som det er, og prøver å få et selskap til å overleve.
og betale skatt og moms og feriepenger og alt det som hører med. Hva er dine tips til noen som vil starte et eget selskap og har en idé som de vil forfølge? Hva bør de gjøre? Det mangler jo ikke på apropos gratis ressurser og velmenende råd å få. Du må jo bare ha en kombinasjon av litt sånn
Tørre å stole på noen, og så tørre å ta beslutninger, og så bevege seg så fort som mulig. For hvis man blir stående lenge for stille på en eller annen hypotese som man ikke får bekreftet, så kan det hende at tiden går for fort. Er det mange som er for trege?
Ja, men så er det så veldig mye, i hvert fall hvis man ikke har gjort det før, hvis man aldri har liksom prøvd seg før og mener man har, og det kan gå til at man har løsningen på et kjempe stort problem, et viktig problem, så blir man redd for å fortelle om den. For man er livredd for at noen skal stjerne den eller ta den fra deg, og du kommer med sånn non-disclosure agreement og masse greier, ikke sant? Men det viktigste er faktisk å finne noen som kan hjelpe deg videre med det.
og da må man jo ut der da, da må man jo ut i økosystemet det er kanskje det som frustrerer meg mest at det jeg er mest kritisk til, det er kanskje det folk trenger mest av, men så må man jo tørre å si det at ja nei, du er helt riktig, eller faktisk helt feil sparringspartner eller mentor eller hva det nå er for meg
Men bør man være åpen om ideen sin? Ja, helt klart. At man skal ikke låse den? Nei, en idé er ikke verdt noen ting. Det har vært noe siden man... Nei, nei, nei. Det er resultatet av det du kan få til av den ideen som skaper verdi for noen. Ikke ideen i seg selv. Men, ok, jeg tenkte tidligere sa jeg det som deg også, at en idé er ikke verdt mye, men jeg ser jo at en idé har en verdi i det å kunne tiltrekke seg mennesker.
Ja, ja. Hvis du skal gjøre, da er du jo strategisk, og da har du antageligvis gjort det en gang før. Da har du jo lært igjennom, det er jo akkurat det jeg er ute etter, å fortelle om at det er det vi øver på. For det er den der forståelsen av hvordan du både virker på andre mennesker, og hvordan du skal klare å ta valg når du står i den der litt sånn sannhedsøyeblikket selv. Skal jeg stole på han der, eller skal jeg stole på henne? Det er ikke lett altså.
Men du er jo historiker i bånd, og du er tidligere gründer, så man kan høre på deg.
Men er det noen fenomener som du ser nå som du irriterer deg skikkelig over? Bortsett fra at det er noe du snakker om. Ja, det er jo det at det blir gjort til et sånt business case før det er noen bevis i det business case. Så det kommer folk med gode intensjoner igjen da. Med en sånn pengeinteresse, eller enda verre, bare en sånn ren marketinginteresse. Og skal gjøre små, sårbare levebrødsbedrifter til engjørninger da.
eller zebraer, når de i virkeligheten er både skildpadder og kalkuner og det som vær her. Og det er jo det som er morsomt å leke med disse ordene og metaforene her, for at folk tar de for gitt, de vet hverken hvor det kommer fra eller hva det er for noe. Og det er det som irriterer meg. Så man kunne noen ganger med fordel hatt en sånn litt sånn helt enkel cut the crap, og la oss heller snakke om det det er, og det er jo å skape verdi.
For hvem og hva? Ja, er det ikke egentlig så enkelt? Jo, det er det det er. Men hvorfor er det så mye fløff da? Det må du spørre de fløffmakerne om, ikke meg. Thor Hegnes, tusen hjertelig takk for at du kunne delta på podcasten her.
Takk for meg. Og lykke til videre med utdanningens fremtid, da gjennom BEI. Og du, hvis jeg har forstått, så har du også gått inn i styret til Oslo Business Forum. Det har jeg. Så det tyder på at det er noen som setter pris på din mentoring. Så takk skal du ha, lykke til videre.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.
Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.