Skal du crowdfunde selskapet ditt? Camilla Andersson fra Around svarer.

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi med oss Camilla Andersson. Hun er founder av Sparkup og Around, som er to crowdfunding-plattformer. Velkommen Camilla. Tusen takk. Så crowdfunding har jo vokst sinnssykt mye de siste årene, men det er fortsatt et lite nivå i Norge, og crowdfunding er ikke bare crowdfunding, crowdfunding er mange ting. Og det du jobber med er såkalt ekotikken. Equity crowdfunding? Aksjebasert. Aksjebasert, så man faktisk investerer i et selskap. Men for deg, hva er egentlig crowdfunding, og hvordan startet du med crowdfunding? Ja, crowdfunding-definisjonen står jo for mindre beløper fra mange. Og jeg begynte jo egentlig med Spakeup i 2015. Og det var før vi så dette skiftet med at folk interesserte seg for startups og vekselskaper. Og det var etter at jeg har jobbet lenge med kapitalinnhenting. Det jeg også hadde vært inne og gjort, det var å jobbe litt innen finansbransjen. Og var veldig forvånede over at ikke flere norske investerte i riskkapitalmarkedet. Hvilket har vært min passion sånn sett. Når jeg var inne i finansbransjen, måtte jeg spørre alle disse rike herrerne om hvorfor de ikke investerte i startup og vekstselskaper, og hva som skulle til for at de skulle ta litt av sin forvaltningskapital til å ta risiko. Og da fant jeg to viktige ting som tror jeg er litt norskt. For det første er det jo kultur og annet som gjør at man ikke er vant til å investere i risikokapitalmarkedet. Men det de sa, det var at det handlet om relasjoner og at folk er veldig followers. Så det betyr at hvis jeg, Camilla, kom med et spennende konsept, så var det ikke så mye å investere i. Men da var det mer for å satsa på meg som person. Mer enn mitt selskap, mitt konsept, min businessmodell og så videre. Det gjorde litt spennende å begynne å se på crowdfunding og sparkupp som handler om å hente kapital i selskapet sitt egne nettverk. Det var forskjellen med at man hadde en relasjon til disse menneskene og man vet aldri hvem som har kapital til å bli med. Og på den måten begynte jeg da med crowdfunding. Men hvis man skal hente penger i sitt eget nettverk, hvorfor trenger man da Sparkup? Kan man ikke bare sende en e-post til sitt eget nettverk? Ja, det er noe ganske utfordrende når du begynner å sende 13 000 e-post, hvilket jeg tror er vanskelig generelt sett å gjøre. Men er det det du definerer som eget nettverk, 13 000 personer? Nei, det er litt forskjellig. Vi har minimum 2 000. Man bør ha minimum 2 000 i sitt nettverk, per. per selskap, for å kunne få en stor nok målgruppe. Hvordan finner man disse menneskene? Hvordan finner man to tredjepositøser? Ja, det handler egentlig om nettverket ditt, de sosiale nettverk. Det betyder du kan ha... Både kontaktlisten, mailadressen i din Outlook, men også LinkedIn-kontakter, Facebook-kontakter og andre typer sosiale medier som du prøver både å nå ut til eller å samle. Så jeg har kanskje litt over 2000 LinkedIn-kontakter. Er jeg da innenfor? Ja. Ok, og da handler det om, hvis jeg skal hente penger på crowdfunding, hvordan gjør jeg det da? Ja, når det gjelder sparkup, som er skillelse fra noe annet, så er det å sette opp en kampanjesystem i vårt, og der vi da forbereder denne e-mailutsendelsen i vårt system, og responsen fra den e-mailutsendelsen. Og det er på den måten du egentlig skanner ditt nettverk, for de som faktisk er interessert, og bidrar og investerer i selskapet ditt. Men disse e-postene går kun til mitt eget nettverk? Ja. Men hvordan finner jeg e-postadressene til mitt eget nettverk? Altså, må jeg liksom leite opp? Det har du LinkedIn. Der har alle en e-postadresse. Ja, ok. Så man må hente manuelt en og en av e-postadressene? Nei, man laster det ned i vårt system, og vi laster opp også alle dine Outlook-kontakter. Hvordan kan man gjøre det? Kan man laste ned hele nettverket sitt? Man har kunnet gjort det frem til for et par uker siden. Er det sant? Ja. Ok, og nå kan man ikke det? Nei. Ok, hva gjør du da? Da jobber vi med å løse den utfordringen. Ok, men har du noen løsninger på det? Vi har en løsning på det, men vi jobber og setter det opp teknisk, så vi kan gjøre det, pluss at vi kan bidra med andre typer nettverk. Ok, så la oss si at man setter opp dette nettverket, hvorfor er det e-postadressene, man sender det ut, og hva skjer da? Da tar folk kontakt for de som ønsker å investere. Og da er det opp til selskapet selv å snakke med de, og avtale eventuelt hvilken type investering, hvor mye, og så videre. Så da jobber selskapet selv med den direkte kontakten. Ok, så la oss si man får da 100 personer som vil investere. Det er ikke unormalt, er det? Jo, når det gjelder... Der igjen, det er to hvitt forskjellige plattformer. La oss snakke om Sparkup først da. Og Sparkup er på grunn av at minimumsbeløpene ligger mellom 10 000 og 30 000. Så gjør det at du får ikke den store massen, men du får veldig gode ambassadører, for de investerer gjerne kanskje litt mer enn hva man gjør i andre plattformer som er et lavere beløp. Det gjør at det blir gode ambassadører, og på den måten får man mye større hjelp inn i selskapet, og de er aktive. Det gjør at i snitt får vi ca. 8-30 investorer, til skillnad mot at man kan få over 100-200 i de andre plattformene. Ok, så i Sparkup, hvis du sender ut til nettverket ditt, så får du mellom 8 og 13? 30? Investorer? Hvis man går opp til Around, det er en litt større plattform for de større beløpene, hvordan blir det da? Det beror først og fremst på hvor mye man skal hente inn. Men vår siste kampanje så hentet vi inn 5,7 millioner kroner i Around. Der fikk vi 137 investorer, og der var minimumsbeløpet ca. 5000 kroner. Nå går vi rett til kjernen på det som mange kritikere mener er utfordringen med crowdfunding. Jeg skal starte et selskap og skal ha investorer, men så har jeg 170 investorer som alle er med på en veldig liten summe. Det er jo selvfølgelig positivt med tanke på at det er veldig mange som kan snakke bra om brandet, men det må jo være et utrolig stort kaos å organisere dette, og bare ta kontakt med, altså bare følge opp så mange mennesker. Ja, Oslo Børs gjør det til daglig. De har systemet til rette lagt for å kommunisere med sine nye eiere. Og det gjør vi også. Vi jobber her sammen med et selskap som heter Crowdworks, som jobber med investment relations. Og det gjør at de har en elektronisk aksjebok som gjør at du kan kommunisere med en kanal og på ett sted til absolutt alle. Og snittinvesteringene i dag hos oss ligger faktisk på 40 000 kroner. I Finland, der vår partner har gjort dette her siden 2016, så ligger snittinvesteringen på 100 000. Så det er lavest sitt i Norge? Ja, og det beror, tror jeg, mer på at vi har ikke hentet de store beløpene enda, som vi håper kunne ligge på en switchpot på rundt 20 millioner norske kroner. Men det at, la oss si, aksjonærer begynner å sende deg e-poster, da. Vi synes at du burde gjøre deg tett med selskapet, eller du burde... Er det ikke veldig slitsomt å forholde seg til, eller er det bare en myte? Det er en myte. Og det ser du igjen, jeg bruker å referere til Oslo Børs, det er alltid noen som faktisk tar kontakt med CEOen i børsnotetsselskapet og spør spørsmål. Og hamner hos kommunikasjonssjefen som svarer for det, og så videre. Det er alltid noen som er interessert. Og det tror jeg man er både i startup og vekstselskaper. Men vi ser at det ikke er så stor aktivitet. Først og fremst må man skille på en aktiv investering og en finansiell investering. Og når man gjør en finansiell investering, og man begynner å investere mindre beløper i flere selskaper, som handler om diversifisering, det gjør også at man forholder seg til sin portfølje og følger heller med selskapet i forhold til at når skal jeg selge eller når skal jeg kjøpe mer. Så det blir liksom ikke plaga på samme sett. Det vi også ser på grunn av at det finnes et verktøy, som er faktisk det viktigste, det er å holde sine eiere informert, akkurat som man har på Oslo Børs. Man informerer hver tredje måned med informasjon om selskapet, og det er viktig også at både startup og vekstskaper gjør. Og det gjør vi gjennom dette enkle verktøyet i Crowdworks. Men hvis man skal da, inntil nylig da, for å bare endre forretningsadresse, så må du da ha generalforsømling? Er det... Eller styrevedtak? Altså, må man kalle inn da 150 stykker til generalforsamling? Eller kan man... løse det på en annen måte? Ja, her finnes det mange ulike måter, for det er jo et shareholder's agreement som ligger til grunn til hvem og hur, som gjør at man da kan få denne prosessen. Og så er det veldig forskjellig på hvilke type endringer man gjør, om man trenger huvedaksjonæren eller ikke. Og som ofte så er det bare en mindre andel som eier, det er mange som eier en liten andel, som gjør at man ikke alltid trenger å få aksess og signering av alle. Pluss at man kan jobbe med ulike aksjeklasser som vi ikke er så fan av, men det er mange måter å løse det på. For jeg tenker at det er smart å jobbe med ulike aksjeklasser. Hvor frekk er dere en fan av det? Personlig synes jeg at hvis jeg investerer min kapital, så synes jeg at jeg skal ha samme rettigheter som alle andre i forhold til at jeg kjøper meg inn i aksjer. Så jeg anbefaler alle å drive med sammen. Fra investors siden? Fra investors siden. Og jeg tror det er viktig å ikke skille på pengene. En krona er en krona i verdi. Og det bør du også gjøre i forhold til hvilket mandat du har og på hvilken. Det siste er enig. Men det at for eksempel at man ikke har stemmerett. Det er ganske bare vil ikke folk være med å støtte og få en del av gevinsten? Er det viktig for dem å lufte sin stemme inn i selskapet? Ja, både ja og nei. Som jeg sier, det er litt sånn men de som ønsker har jo den muligheten å gjøre. Og igjen, jeg tror fortfarande at det er større verdi å jobbe med samme aksjeklasser i forhold til å bli hørt. Og jeg tror at mange er også interessert kanskje å investere for å kunne bidra hvis man ønsker, man har tid, og hvis selskapet ønsker. For det er ofte at selskapet når ut til sine aksjonærer og ser at hvem er det som kan bidra med selskapet åpne dører, nettverk, kompetanse framfor alt. Og det er vel noe også som disse systemene som vi har i dag kan bidra med for å også øke kompetansen. Og vi gjorde en markedsundersøkelse her på de som investerte i en crowdfunding-kampanje. hvem er og kan tenke seg å bidra pro bono inn i selskapet, så fikk vi svaret 30% av disse finansielle investorene kunne tenkt seg å bidra. Og det er jo fantastisk. Og gjennom dette systemet kan man da mappe ut kompetansen hos sine investorer og få bruke det. Så det er bare man bruker Crowdworks. Ja, det er et krav for oss når vi gjør en sånn kampanje. Like gjerne som vi også ønsker at selskapet skal notere seg på andrehandsmarkedet. Ja, for man kan jo også kjøre en crowdfunding-kampanje på egenhånd, ikke sant? Og da er jo dette verktøyet virkelig veldig viktig å ha. Ja, han sier jo at alle over 10-20 eiere bør uansett ha et enkelt kommunikasjonsverktøy til sine eiere. Og det er for å gjøre jobben enklere og lettere for startuppen. Hva er det verste som kan skje? Og så etterpå skal du fortelle hva best case er. Det verste som kan skje er at det ikke blir funnet. La oss si pengene kommer inn. Det at du har så mange stemmer, kan det faktisk ta knekken på et selskap? Nei, det har jeg faktisk aldri vært borte i, og det viser ikke heller resultatene, for nå skal vi huske at Norge er noe av det siste landet ut når det gjelder crowdfunding, generelt sett. Og vi er oss nå rundt og ser alle andre selskaper og crowdfunding-selskaper, så det er ikke der problemstillingen ligger. Utan det er noe med eksponeringen ut der, og at man ikke lykkes. Ja. hvilket ikke trenger å ha at det er et dårligt selskap, det er et dårligt produkt, det kan ha så mye annet å gjøre, men det er jo selvfølgelig eksponeringen mot at man ikke lykkes. Ja, og der, apropos det, prosessen er veldig viktig, ikke sant? Og det er veldig, altså, Man må ha forberedt ting veldig godt. Det er ikke sånn at du bare kan laste opp en side med «Nå skal jeg hente penger», «Sign up», ikke sant? Men hvordan er det der? Hva er det som er viktig der? Hvordan lykkes man med en crowdfunding-kampanje? Ja, nå er det jo også viktig å huske på at Nå skiller seg plattformene veldig, og det har også med hva gjør plattformen og hva gjør selskapet. Vi er underlagt verdipapirkonsumtion fra våre finske partnere, altså finsk konsumtion, som gjør at vi må gjøre full DD. Det betyr at vi gjør en legal DD, som vi gjør hos en tredjepartsens. Vi gjør en finansiell DD. Vi har møte med selskapet, vi møter management. for å vurdere om dette er en god investering. Så det er ikke åpent for alle? Det er ikke åpent for alle, og det er veldig få som kommer igjennom. Vi kommer å gjøre mellom syv og ti caser i året, og vi håper å bli så gode at vi finansierer alle, som gjør at hvis du kommer igjennom Måløya, så lykkes du. Og da må du ha den prosessen, og det er for å bygge tillit ut i markedet. For når vi da har gjort denne prosessen, og det er vi også som oftest ko-investerer inn i disse selskapene selv. Dere gjør det også? Ja. Når vi da legger de ut i plattformen, som gjør at vi står litt bak selskapet, og skal liksom være med i, fram til til eksempel andre ansmerkere. Og da er det viktig å få vite at vi har gjort jobben vår med å kontrollere og sjekke selskapet, som gjør at faktisk norske folk kan ta en liten andel rett av selskapet ned i 5000 kroner. Så dere er egentlig som en slags Vese, dere? Ikke en Vese, vi ligner oss mer som en investeringsbank. Ja. Ja, men også en slags lead investor. Jo, vi tar gjerne en lead i denne kampanjen. Hvor disse vanlige brukerne er co-investorer, eller LPs, Limited Partners, inne i det. Det er egentlig dere crowdfundere, et slags fond på en måte, inne i et selskap. Ikke et fond, men forstår du hva jeg mener? Ja, men det er viktig å si at det ikke er et fond. Alle som ko-investerer med oss, investerer jo direkte i det selskapet som vi legger ut. Jeg synes det er mer fascinerende å si at vi gjør jobben for veldig mange som har både lite og mye kapital, for at de skal kunne kanskje gå inn gå inn i flere selskaper uten å behøve være aktive. Og være med oss å bygge en portfølje som gir en god avkastning i forhold til risiko. For det er jo risikosport. Hvor stor andel er det dere står for da? Vi ønsker å kunne bidra i første hand med 10% av kampanjen. Men det gjelder vår første case varvel som vi investerte i. Der gikk vi også inn med en koordinasjonskampanje Cover Tibet-lån i forkant av kampanjen, der vi investerte over en million kroner, og så tok vi 10% av kampanjen på 350 000 kroner. Nettopp, ja riktig. Og hvordan fungerte den kampanjen da? Den hentet 5,7? Ja, det ble jo en suksess, for når vi da tog glid i konvertibelt lån, så fikk vi også med oss to andre eksterne, i dette fall i Startup Lab og en privat investor. Så vi før plasserte 2,5 millioner, og så gjorde vi en kampanje på 5,7. Så vi plasserte over 8 millioner. Ja, ikke sant? Og det er liksom viktig på sånn plattform at det er det er noen penger som ligger der. Når du kommer dit, så har du en del penger penger kommentert allerede. Og det er jo viktig, og det ser vi jo alltid at selskapet selv bidrar like mye som vi gjør for å få lyfte den kapitalen. Og så er det jo meningen at vi ønsker å komme opp en sweet spot på 20 millioner, for det er det store behovet i Norge er i dag. Nå føler vi liksom at startup-pengene, business-endings-pengene, de finnes der ute, men vekstkapitalen mangler på en måte. Ja. Det er noen Vesefond der ute, og så er det oss. Så vi håper jo at vi skal kunne bidra og være med mer på en litt senere fase, som gjør at vi da kan løfte kanskje 10-20 millioner. Det dere også gjør nå er å bygge en slags base av innestorer, stemmer det? Det er riktig. Og Og på sikt så er det jo i en måte det som kanskje blir verdien deres. Det er verdien. Ikke sant? Absolutt. At dere tilbyr da, vi har tilgang til 10 000 investorer. Ja, og derfor kan vi også nå, på grunn av vår lisens, kan vi også gjøre rett av de emisjonene her. For det er jo ikke alle selskapene som skal ut på en klart fondingsplattform. Nei. Du må finne det du tror er riktig og gå ut publikt. Og så er det noen som gjør at vi skal ha 4-5 større investorer. Det er kanskje en teknisk produkt som er ikke så enkelt å forstå. Eller det er en nisjeprodukt der man søker nisjeaktører som skal investere. Vi bygger opp et nettverk som gjør at vi skal kunne plassere rettere investeringer for selskapene. Apropos det, det er et godt godt at du tar opp det, men hva slags type selskaper er det som egentlig bør hente crowdfunding-penger? Og jeg vil jo anta at, som du var inne på da, altså veldig tekniske B2B-selskaper som har kanskje et mål om 5 kunder, Kanskje ikke det er den største verdien ligger i crowdfunding? Jeg tror først og fremst så har det med hvilken type plattform, og hvor man er i verdikjedien og livssyklusen for selskapene. Når man velger en aksjebasert crowdfundingplattform, der man bare fasiliterer startups, så tror jeg det er viktig at man skal ha noe som attraherer publikum på en måte, gjerne B2C og den type ting. Men vår fokus, som jobber med vekstselskaper, og der vi ko-investerer, så er det viktigste å se at det er en god investering. Og hva betyr egentlig en god investering? Jo, det er at prisingen er fornuftig, hvilket man ikke bruker så mye tid i andre plattformer som fasiliterer. Men vi er opptatt av det. Så vi prøver å gå foran, og vi må rettferdiggjøre en prising som verker fornøftig når vi skal tilby dette til norske folk. Det andre er at vi ser oss på exit-prisene. Hvis man investerer 5 000 kroner eller en million for en sags skyld, så er det en finansiell investering. For annet blir man business angel, altså en aktiv investor som ønsker å bidra og ha kanskje portføljen i 10-15 år. Mens vi er ute til en god investering som har en avkastning innom en ganske mye kortere horisont. Og da skiller oss fra andre. Og derfor søker vi også proof of concept selskaper, selskaper som redan er i gang, de har fått betalt for sine produkter, de har produkter, og de selger sine ting, om det er tjenester eller produkter. Dette er jo del av DD-prosessen deres, vil jeg tro. Hva slags type selskap dere beskytter, men jeg tenker på hvilke selskaper egner seg for crowdfunding? Hva egner seg best for klarentønning? Først og fremst må det være forståelse. Vi har både B2C og B2B. Jeg tror det har mer med at du må forstå et selskap. Det må være enkelt. Det må være en idé du tror på. Ja, det også. Jeg tror ikke jeg har noen... Igjen tror jeg resultatene viser at fasiliteringsplattformene trenger noe mer B2C, mens kanskje de som jobber mer med vekst, kanskje også jobber med både teknologiselskaper, men fortfarande igjen tilbake til at du må forstå det du leser. Det er ikke lite poeng at disse investerere blir ambassadører? Noen blir ambassadører. Er ikke det litt av en innsalge for crowdfunding? Jo. Og da må det vel kunne være ambassadør på en eller annen måte, hvis det er et B2B-forsikringsselskap, teknologi, som ingen kjøper. Ja, både og. De jobber også i et selskap som kan være kunden. Og der får du også dine ambassadører, for ambassadører kan være på så mange måter. Det er ikke alltid at jeg som privatperson må kjøpe produktet eller tjenesten. Jeg jobber i et selskap, jeg representerer et selskap som gjør at vi kan jobbe med B2B. Jeg kan også bidra med kompetanse opp mot andre markere. Jeg kan bidra med kompetanse å åpne dører til jobber. store kjedier som jeg selv jobber i, så vi er ikke så opptatt av om det er B2C, B2B, i hva for vår del. Vi er jo midt oppe i en prosess selv i skifter og vurderer jo blant annet crowdfunding. Nå har vi snakket med en del advokater og de unisont så er de negative til crowdfunding. Hvorfor tror du det? Det kommer nok tilbake til dette her med hva gjør du med 138 stykker, og hva gjør du når noen skal kjøpe selskapet? Ja, hva gjør du da? Det handler... ene og alene om å ha et shareholder's agreement der du ser til at du har tag along og drag along som ser til at selvfølgelig at man har den posisjonen som selskap å kunne gjøre de tiltakene man ønsker. Men er ikke mange selskaper likevel negative til å Uavhengig av det, så er det en negativitet til det. Hvorfor det? For meg så høres det logisk ut at hvis man har det på plass, så er det jo ikke noe problem. Men hvorfor er man likevel negativ? For det første er det helt nytt. Det er nytt i Norge. Og hvis du går til et VC-fond i utlandet, så sier VC-fondet at hvis ikke du har en crowdfunding-kampanje bak deg, så investerer vi ikke. I Norge er det precis... Det er vel ikke helt sånn? Det er vel ikke en fortsetning? Det er utrolig mange VSE-fonder som har sagt det på grunn av at de vil ha proof of concept i markedet. De vil se at dette har traction, at det er interessant. Men antall nye historier er vel ikke noe tegn på proof of concept, er det det? Jo, i høgste grad. Det er bare validering av investerings... Ja, det kan du gjerne si, men det er framfor alt en validering av ditt produkt at folk er villige å kjøpe og betale for det. I hvert fall investere i det. Ja, investere i det, men også for at det er, nå tenker jeg på crowdfunding generelt sett, og det beste folk kan gjøre hvis du har et produkt, det er å gå til Kickstarter. For de fleste tror at dette er et produkt som alle vil ha og er villige å betale for. Men det viser seg jo gang på gang at det kanskje ikke er. Gjør en Kickstarter-kampanje for å se folket der ute. Er de villige å betale for at dette produktet er? Kickstarter er en ting da. Det er forskjellige ting. Det er produkt og investeringer. Men det er et godt konsept for å få vise om dette er folk som har tro på selskapet, tro på management, tro på produkter, tro på tjenesten, gjennom å ha veldig lykkelig crowdfunding-kampanje bak seg, både på belønningssiden og på aksjesiden. Jeg vil anta mest på belønningstiden, for da handler det om å kjøpe produktet. Det er en validering av produktet. Mens på investeringssiden så tenker jeg at det skal jo ikke at 100 personer vil investere i selskapet. Nei, men det bygger gjerne på at du har gjort en vurdering. De som investerer i et aksjebasert kraftfondingsselskap, så har du gjort en vurdering dels for produkt og tjeneste, men også management. Og det er vel management som i huvudsak er en av de viktigste stederne grunner til å kanskje investere i et selskap. Og det bør de også vurdere av hvilket folk gjør. Ja, men derifra til at internasjonale VESer da har en forutsetning, det er litt langt å gå, er det ikke det? Ja, det må jo nå bli arrestert, for det er noe deres kommentarer for å liksom underbygge som jeg ser at i Norge er man veldig, veldig skeptisk mot det. Og hvorfor tror jeg mer kultur, og vi har ikke noen historie ut av crowdfunding, og vi har ikke faktisk fått sett resultatene. Så det blir jo litt opp å se, hva er verdien ut av dette her? Det har jo i hvert fall hatt en enorm verdi i Finland og UK og Frankrike. Altså det er jo Sverige, alle lennene har jo lykkes med denne type kapitalinhenting å gjøre på en digital måte, hvilket jeg tror er fremtiden. Og så kommer det bli mange, mange varianter. Og vi kommer å finne både utfordringer som må løses, og det er noe man har løst, og det er det vi hele tiden jobber med for å se, hvordan har man løst det i de andre lennene? Det har hvertfall ikke et tema. Der er man i hvert fall ikke misfornøyd med å ha flere eiere enn mindre eiere. Nord-Norge brukte vel rundt 200 millioner i fjor? 205 millioner, ja. 205 millioner på crowdfunding, men vi ligger jo langt bak Sverige og Finland. I Finland hadde man samme år 2 milliarder. Norge er da dobbelt så rikt som Finland, så vi burde jo ha 4 milliarder og vi har 200 millioner. Men det blir veldig enkelt forklaret, for det fantes ikke crowdfunding før 2018 omtrent. Vi var 1-2 aktører. Så det er veldig naturlig at de tallene ikke er høyere. Men det ligger jo an til en vekst. Man kan jo se et vekst. Enormt. Så dere er ikke dårlig posisjonert. Nei, og jeg tror vi kommer til å se mange aktører. Dette her skal vi huske er ingen konkurranse til andre løsninger. Vi skal være et kompliment. Vi håper å bidra med at flere bidrar med å investere inn i startups og vekselskaper. For det er jo dere, Sparkup og ikke minst Around som er en konsertsjon, så har vi jo Dealflow som også har en konsertsjon fra Nordene Og så hadde vi jo Folkinvest som ble stengt ned. Er det andre plattformer vi har i Norge? Ikke på aksjebasert. Og så har vi jo såkalt lånebasert. Låne. Både innenfor privat og businessmarkedet. Og så har vi, hva mer har vi? Rewards. Rewards og donation. Hvor tror du veksten vil være størst? Både på lending og equity. Nå vokser vi enormt på equity. Men lending er i mange lande størst. Og det er de to grupperne. Og der må man igjen bare skille på hva skal man bruke kapitalen til? Jeg tror begge plattformene er utrolig viktige. Og vi ser jo at det fungerer og det virkelig lykkes å finansiere lån til privatbedrifter som ikke får lån hos bankene. Så det blir jo liksom et substitutt. og et komplement. Så det viktigste er for selskapene å vite når de skal bruke hva. Ja, vi ligger veldig opp til at de plattformene må gjøre en skikkelig bra Dede. For hvis de slapper av på en av jobben, og du får caser som ikke betaler tilbake penger, så mister man jo tilliten. Og det skal ikke mange eksempler tilføre. Og der er vi tilbake som alltid. Vi må jobbe med diversifisering. Vi jobber kontinuerlig med at Hvis du velger å sette av 100 000 i året, så investerer du 10 000 i hver case. Hvis du velger en million, så investerer du 100 000 i hver case. Du må diversifisere, for det er risiko i dette. Så man skal ikke bare investere en sum, 100 000 i et selskap? Nei. Og det er det viktigste budskapet jeg tror vi skal gjøre, i hvert fall når veldig mange ikke-profesjonelle investorer nå ser muligheten for å delta med å investere i fremtidens bedrifter. Og det er jo ganske kult å kunne eie fremtidens bedrifter. Jeg bruker å ta mitt beste eksempel som douchebag. Når min sønn ønsket seg i douchebag-ryggsekken til konfirmasjon, var det ikke å kjøpe en aksje i douchebag. Det er jo litt kula å gå rundt. Gjorde du det? Nei, jeg fikk ikke anledning. Jeg hadde dialog med de i begynnelsen. Så han kunne ha en aksje i stedet for en sekke, så han måtte bære på alle tingene, eller? Ja, selvfølgelig. Rent politisk så skjer det jo ting også innenfor crowdfunding. Det er reguleringer som er foreslått nå, som er tidligere bedre. Men det virker jo som om man i crowdfundingforeningen mener at man ikke går langt nok. i hvor mye, for eksempel et tak på hvor mye penger man kan investere. Og som styrerepresentant i crowdfundingforeningen som jeg også sitter i, så har det jo vært å prøve å få til et rammeverk som verker fornuftig for alt det vi jobber med. Finland har valgt å gjøre endringer og åpne opp for crowdfunding og tilrettelegge rett og slett regelverket. Som i seg selv har gjort at det har gått opp i to milliarder. Jeg tror at det kreves en del endringer. Samtidig så skal vi huske at vi er liksom... kontrollfunksjonen for ikke-profesjonelle investorer. Og da er det jo også viktig at det er såpass regulert. Hvordan skiller Finland fra Norge seg fra Norge i regulering? Ja, de har åpnet opp og laget en egen crowdfunding-lov. Ok, så en egen crowdfunding-konstitusjon? Ja, som gjør at flere kan lettere starte med aksjebasert crowdfunding og lending crowdfunding. Og det gjør bare at det blir flere aktører på markedet, og det er enklere å nå ut i markedet, hvilket det ikke er i Norge. Altså, det vi hører på slutt med meg, det er nå det er riktig tidspunkt å starte på. For det kommer til å skje i Norge. Altså, det er jo blitt startet signalisert fra regjeringen, og de har jo begynt å åpne opp innenfor lending. Ja. og det er to plattformer i Norge, mange plattformer er det i Finland du har Investor blant annet Investor, ja. Investor, ja. Investor. Og vår egen aktør, vår partner Privanet og Rande er jo også der, som er de største på aksjebasjett. Men jeg vet ikke, det er vel 15-20 plattformer i Finland. Ja, det er topp. Men det handler jo kanskje ikke om, men hver plattform har jo et mye større volym. Mye. Så hva er den største utfordringen som du ser for crowdfunding, og da spesielt innenfor ditt felt av equity crowdfunding fremover? Det er å få ut budskapet på en måte. Og så hadde jeg håpet at vi hadde sett flere kvinner delta. Som investorer? Som investorer. Hvordan skulle du få til det? Det er faktisk for å være ute og prate. Ute og fortelle om at det ikke er så farlig. Jeg håper å fortelle at det er viktig for alle kvinner å begynne å investere i fremtiden. Og dette er i hvert fall en veldig enkel måte å gjøre det på. Dels for at vi har en digital løsning. Hvorfor er det viktig for kvinner å investere i fremtiden? Ja, for det første, hvis vi skal closing the gap, som veldig mange prater om kontinuerlig, så er det en måte å gjøre det. Og jeg ser at den enkleste og raskeste veien å gå, det er faktisk for kvinner å begynne å kjøpe en aksje. Det kan være noterte aksjer, det kan være unoterte aksjer. For med en aksje så følger makt. Og du får en røst inn i generalforsamlingsrommet som også bestemmer styrerommet og som også bestemmer CHN. Og på den måten så kommer vi inn i maktposisjonen som gjør at vi også kan være med og bidra og eie. Men er det ikke sånn at folk flest egentlig ikke burde investere i aksjer? Altså man burde vite hva man gjør før man gjør det? Ja, i morgen så var jeg sammen med Will Lloyd og Christian Rignes og han... fortalt ganske tydelig om at å investere i start-ups var ikke for Aller flest. Hvis du spør meg, så anser jeg at det er for alle. Jeg håper at alle faktisk kan kjøpe aksjer i unoterte selskaper. Og det er for å bidra. Og det er gjennom fortfarande såpass små beløp. Bidra eller få til en penger? Bidra, få en god avkastning. Det er veldig risikabelt, er det ikke det? Det er risikabelt. Og igjen, ut av ti investeringer, så har du på startup-nivået Så det er gjerne 5-6 som faktisk går i konkurs. Men en av de 10- kan faktisk gi deg den avkastningen som du nesten hamner på rundt 10%. Ok, så hvis du kun har 10 000 kroner som ikke investerer, men hvis du har 100 000 så kan du investere i 10 forskjellige selskaper? Ja, hvis du har 10 000 så investerer du 1000 kroner i hvert. Ok, men er ikke det veldig lavt? Det kan du gjerne si, men det handler om sparing. Folk kan i dag faktisk spare for denne avkastningen. Og vi ser jo i dag at avkastningen som ligger på kraftfunding, aksjebasert kraftfunding, ligger mellom 12 og 20%. Men hvorfor kan ikke jeg putte penger inn i et fond? ikke et indexfond, jeg er veldig fan av indexfond men et startupfond som jeg kan kjøpe i banken min hvorfor kan dere tilby det? Det kan du gjerne si, og det tror jeg kommer. Jeg tror at den løsningen kommer, og det har mer med at da tar banken ansvar for å gjøre disse diverse investeringene. Men crowdfunding er jo litt det. Det er det det litt handler om. Det er at alle kan faktisk putte på en måte i et fond, men du bygger ditt eget lille portfølje. som gjør at du ikke sitter på enkeltstående aksjer. Og så er det som alt annet, man bør forvalte sin kapital, både gjennom sparing, både gjennom aksjefond, og i dag er jo alle investorer gjennom at man har sin innskuddspensjon i sitt selskap. Men er det viktig at flere mennesker blir investorer? Er det viktig for Norge? Absolutt. Vi skal bygge, jeg vet ikke hvor mange arbeidsplasser som skal bygges Det er vel to tredjedeler av fremtidens arbeidsplass som skal bygges. Det kommer å trenges enormt kapital. Hvorfor ikke være delaktig i å eie fremtidens Norge? Hvorfor skal man ta den risikoen det innebærer? Jeg ser at du sier risiko, men vi ser resultatene av at den risikoen gir en ti gangers avkastning enn å putte pengene på et bankkonto. Og da er det vel i seg selv, ja, det er høy risiko. Jobb med diversifisering, så har du fordelt risikoen til at du får en avkastning på over 10%. Er nordmenn generelt, eller befolkning generelt, investeringsanalobeter? Ja. Men det har med kultur å gjøre. For vår investering har vært i eiendom. Og det er det vi blir lært opp til. Men det er jo det vi også skal gjøre. Men vi skal ta en del av kapitalen og ta mer risk. Og hvis vi gjør det riktig, så blir den risken mindre. Og det er vel det å fordele den risken som vi har når vi investerer våre penger. Altid om det er verdisaker eller kunst eller hva det måtte være, likevel som det er vår innskuddskapital eller sparinger. Den skal fordeles med forskjellige risiko, og totalt sett, gjennom å fordele den, så blir resultatet kanskje litt høyere enn 1% i bank. Hvor stor andel hadde equity-basert crowdfunding i Norge i 2018? Det er totalt 205? Vi låg vel på cirka 50 prosent av den. Så 100 millioner cirka? Hvor stort blir det i 2019? Jeg tror at generelt sett så kommer vi å doble for både på aksjebasert og på alerning. Så jeg tror vi kommer nå langt over 400 millioner neste år, eller i år. Camille Andersson, tusen takk for at du tok deg tid til å ta en prat om crowdfunding, og lykke til videre. Tusen takk. Teksting av Nicolai Winther Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.