8/23/2019

Fintech-spesial: Lunar Way og alle utfordrerbankene- Vil de lykkes?

Fintech-spesialen i Skiftels podcast diskuterer den danske finansappen Lunarway og dens potensiale i Norge. Panelet, inkludert Inger Blekeli Spiten (DNB), Dag-Olof Norem (Folio) og Israr Kahn (Aprila), diskuterer Lunarways posisjonering i markedet, utfordringene med å konkurrere med etablerte banker og fremtiden for betaling. De drøfter også Mastercard's oppkjøp av Nets' konto-til-konto-betalingsfunksjonalitet og hva det kan bety for den norske betalingsbransjen.

00:01

I denne episoden av Skiftels podcast diskuterer eksperter strategier og utfordringer innen fintech og banksektoren.

03:51

Lunarway har fått banklisens i Danmark og satser nå på det norske markedet med fokus på enkelhetsorienterte banktjenester for unge brukere.

Transcript

Hei og velkommen til Skiftels podcast. I dag prøver vi noe nytt med arbeidstitelen Fintech Forum. Det vil si at jeg har invitert tre smarte folk som kan en del om fintech og hvor vi skal diskutere aktuelle temaer. Så da kan jeg begynne med å ønske deg velkommen, Inger Blekeli Spiten, som er konsernsjef for personmarked i DNB. Velkommen. Takk.

Og så til en annen gjest som gjester denne podcasten for første gang, men som vi har hatt mange gode diskusjoner med. Dag-Olof Norem, som er CEO i Folio. Veldig glad jeg er. Og ikke minst Israel Kahn, som har vært her flere ganger, og som er CDO i Apribank. Velkommen. Takk, takk. Inger, kan du fortelle kort hva du egentlig gjør på jobben din? Hva jeg gjør på jobben min? Jeg forsøker å skape konkurransekraft for DNB hver eneste dag.

Det vil si at vi må beholde posisjonen vår som Norges aller største bank, i tillegg til at vi er nødt til å gjøre de grepene som er helt ekstremt viktige for at vi også skal få bli Norges største og mest menneskehåndelige bank om fem år. Hva er det aller viktigste, hvis det er en ting som du må gjøre hver dag som er utrolig viktig, hva er det? Det er å snakke med lederne mine.

Gjøre dem gode. Og se på dagsbalansen. Hva er det for noe? Dagsbalansen, det sier hvor mye utlån og innskudd vi har. Ok, så det er det som er hoved... Det må være i balanse til hver tid, er det det som er greia? Nei, og vi kan ikke styre en bank som DNB fra dag til dag. Så det er uke til uke? Du spurte hva jeg gjorde hver dag. Da ser jeg på dagsbalansen på morgenen, og så ser jeg på hva som har skjedd i mediene.

som er viktig. Og så jobber jeg med de viktigste strategiske prioriteringene som vi har satt opp for oss. Men hva er en god dagsbalanse egentlig? Er det overvekt av det ene eller det andre, eller er det perfekt balanse? Nei, det er vekst på begge områder. Ok, sånn.

Yes, Israr, hva er det du driver med i Aprilabank? Jeg er en håpløs gründer, så jeg har jo titlen som CDO og CTO i Aprila. Og det viktigste jeg gjør hver eneste dag, det er jo å sikre at alle i teamet og alle i banken er alene og går mot riktig retning.

Så litt sånn Sordalen, da er det people og så planet, og så tenker vi profit som en konsekvens av det da. Ja, men det tjener litt penger da, gjør det ikke det? Om vi tjener, det er et relativt begrep, men for tre år siden så satt vi oss ned og lagde et ekstralark over hvor vi skulle ligge an etter fire kvartaler. Vi ligger...

Ja, for det er en sånn ren API-bank. Hva betyr det? Det betyr at vi tror at våre produkter og tjenester skal tilbys til våre sluttkunder i prosesser som er naturlige for dem å ta i bruk våre produkter i. Det betyr at finansiering for oss er noe du bruker i forbindelse med en annen prosess.

Så hos oss kan bedrifter, for vi er til å bygge kunden tjeneste vår til bedrifter, bli kunde kun via partnere, som for eksempel kan være en regnskapsløsning, det kan være en nettbutikk, det kan være andre løsninger hvor de allerede er og håndterer sine daglige økonomiske og administrative prosesser, hvor de tilfeldigvis også vil oppstå situasjoner hvor de vil trenge finansiering.

Yes, Dag Olav, Folio, det ble lansert med Braske Bram for et år siden, hva er det egentlig? Så Folio, det er bankkontoen som gjør regnskapet for det, og vi skal gjøre hverdagen til det som er avdriftsleder rundt omkring i Norge, og

Videre er veldig mye lettere og mindre frustrerende. Vi har hverken et bank eller et regnskapssystem, men vi løser alle de utfordringene som ligger i overgangen mellom de systemene. Så vi er egentlig ganske komplementære til Atila, som distribuerer produktene sine gjennom partnere. Vi er ikke en bank som dem, men alt det du gjør i det daglige, det skal vi gjøre mye lettere av.

Men dere er eidavnbank? Vi er delvis eidavnbank, som er både investor og eier i Folio, men ikke minst en utrolig viktig partner for oss. De er vår banking-as-a-service-plattform, og uten de så hadde vi ikke det vært mulig.

Fair. Da går vi egentlig rett på sak. Og det første saken vi skal snakke ut om i dag er nemlig Lunarway, den danske finansappen, kan man kalle det, som nå har fått banklisens i Danmark. Og det betyr at de også kan starte opp bankvirksomhet her i Norge. Hvem er det som kjenner til Lunarway fra før? Alle her. Men litt som Inge sa før vi startet, hvor mange andre er det som egentlig kjenner til Lunarway? Det er et godt spørsmål.

Jeg ble litt overrasket når de lanserte Norge i går. Jeg fikk mitt norske Linaway-konto kort for et halvt år siden, så de har jo så vidt snakket om markedet. Jeg har sett at de har jobbet med å bygge opp markedsteam og lyst ut de stillingene, men det at de nå har fått bankkonsertsjon var en stor nyhet, og det virker som om de oppretter kontor eller i hvert fall regisserer virksomhet i Norge. Det er også nytt. Så det betyr at de satser, og det er veldig tydelig kommunikasjon for de siste finansieringsrundene nå, at de

De er veldig klare på at de skal bli den skandinaviske aktøren. Dette er markedet skandinavisk, eventuelt Norden. Og fokuserer på de reglene og behovene som er her. Et forskjell til meg, nå synes jeg de følger seg i rekken av neobanker, eller kortbaserte banker som har etablert seg. Du har Revolut, Nr. 26, du har Monzo og den gjengen, og så får du nå også Lunarway.

Men det jeg synes de gjør som er litt annerledes, det er jo sett utenifra, det er at hvis det skal være flåsete, så synes jeg Revolute blir ABC-startsiden for banktjenester. Du har alltid fra krypto til...

og du har billig FX, det er liksom, de tar alt sammen, og jeg tenkte også nå begynne med investeringstjenester. Det blir veldig litt rotete, og så synes jeg value-ploppen til en del av disse er knyttet til lav FX, og litt sånne kule add-ons for de du bruker kortet. Mens med Lunavey, så synes jeg de har et mye renere uttrykk. De skal få orden på din økonomi. Det er det budskapet jeg sitter med, da. Og da når du

fokuset ikke er på cryptocurrencies, det kan du få i tillegg appen for, men det er at du kan betale regninger, ha full oversikt over forbruket ditt, og nå i tillegg så skal du kunne ha innskudd der, som følger at jeg er en bank, synes jeg er mye renere

Jeg synes de er annerledes, men om det er nok til å få en kunde til å bytte over fra DNB til Lunarway, det er jeg veldig usikker på. Men jeg tror de kan treffe noe, blant særskilt den yngre generasjonen. Tror du disse nye neobankene vil kapere kunder fra de store bankene?

Ja, noe vil de, helt sikkert. Og det er som Israels sier, at vi har jo sett en del av de komme, og spesielt Revolutt gikk jo ut her i skifter, veldig, veldig bold, og sa at nå, han skulle sørge for bankdøden, opplevde jeg nesten, det er et halvt år siden, eller et år siden, eller noe sånt nå. Så det er klart at vi kommer helt sikkert til å merke nisjeaktørene, og så er det spørsmålet hvem av de som lykkes å

Jeg tror det er vanskeligere og ganske kostnadskrevende å klare å bygge en merkevare som vi skal betro pengene våre til.

Det er ikke noe galt med navnet, Blue Narrow Way, men det er på en måte veldig fremmed, og hvem har hørt om det? Det er kjennskapen, de du faktisk skal betro pengene dine til. Du tenker at det må være noen du kjenner og stoler på, og har trygghet og tillit til, og det tror jeg tar tid å bygge opp.

Så jeg tror det er viktig at disse nykommerne i tilfelle står i markedet lenge, over lang tid. Og jeg tror også at et tydelig budskap er viktig for å lykkes. Det blir spennende å se hva de får til. Når Skandia Bank lanserte tidlig 2000-rundt der, 99 kanskje, de fikk jo ganske mange kunder ganske raskt. Nei, det var ikke, det var i 92. I Norge? Ja.

Banken, ja. Var det så tidlig? Ja, ja, ja. Du lanserte rent digitalt, internett?

Ja, på internett, ja. Var det på internett i 92? Ja. Ja, nettopp. Du må være veldig ung. S-Banken var jo ikke min første bank, for jeg ble jo selvfølgelig født inn i Postbanken og DNB og Enside Nord og alt det der. Men S-Banken var min første bank når jeg studerte, og da jeg begynte på utdanningen så var det i 91-92. Såpass, ja. Visste dere det?

Jeg tenkte faktisk det samme som deg, Lukas, at de ble etablert digitalt rundt 98-99-2000-tallet. Du er mer i min alderkup, eller? Jeg husker når de lanserte, og jeg har vært kunde der siden omtrent deres morgen. Men jeg husker ikke at det var, om det var i 15-20 eller 25 år siden, det var.

Men poenget var vel kanskje at de har brukt ganske lang tid på å etablere bladene sitt, uavhengig om det var 1991, 1999 eller 2001, så har de brukt god tid på å etablere merkevarene sitt og få tillit hos kundene. De kom jo inn i en transisjon, hvor markedet endret seg fra å være primær fysisk til å kunne være den første helt digitale banken i Norge. Det er en ny markedsmulighet.

Nå er det veldig mange av de nyutfordret bankene som benytter seg av den neste overgangen, som er fra en delstater i mobil. Så jeg tror ikke den er like tydelig, men det er ikke like tydelig, hvertfall ikke for banktjenester. For veldig mye sosial nettverk, mobilhjelp og den type ting, så er det en fullstendig overgang. For mange er det ikke like klart. Men det er en mulighet å være ekssepsjonelt god i en ny kanal,

ta megksandere på den måten. Hva da med Bulde Bank da? Ja, til dine eier. De gjør jo det samme. Mener du at de har større sannsyn for lykkes?

De har mye mer erfaring i det å drive bank, og jeg tror at mange opplever at det er komplekst. Nå har Lundarbeid fått banklisens. Det er jo også et spennende trekk. Vi ser jo at mange av dem er kortbaserte, eller de har gått med bare forbruksfinansiering og usikret kredit, men så her har de faktisk søkt med full banklisens.

Det er kostnadskrevende å utvikle, mens Bulderbank kan kapitalisere på de investeringene som Sparbank Invest allerede har gjort. Så jeg tror at vi vil oppleve, fra vår siden, så vi vil nok oppleve Bulderbank som en tøffere konkurrent enn LunaWay.

I hvert fall hvis vi prøver å se på lønnsomheten og evne til tre sekunder. Ja, og deres value prop handler om boliglån. Det er det cash cowen til banker historisk sett og sikkert i mange, mange år i fremover kommer til å være. Det er balanseproduktet boliglån.

Men om de kommer til å klare å få distribuert Bulde Bank nok til alle de som allerede sitter godt plassert i DNB eller Nordea eller Danske Bank, jeg er usikker. For det koster veldig mye. Ikke bare penger, men tid.

Mens der har jo kanskje disse kortbaserte bankene en generasjon de kan rette seg mot som er litt enklere å treffe, og samtidig vanskeligere å treffe. Fordi den yngre generasjonen blir jo bombardert utrolig mange steder fra nye aktører, men til en del kanskje enklere å få til å flytte bankforbindelse, fordi de har ikke boliglån og bilån og pensjon og forsikringer alt sammen samlet et sted.

Men er det fast inn, fast out? For disse bankene er det lett å sign opp, men så er det jo lett å ikke bruke det også. Ja, og jeg så jo på strategien til Lunevei, eller i hvert fall sånn som jeg oppfattet det, så tenker jo ikke de nødvendigvis at de skal få kundene til å flytte hele kundeforholdet sitt. Og det tror jeg vi kommer til å se enda mye større grad, multibank, at du har flere banker.

og bruker det litt i henhold til hvem som faktisk gir de beste tjenestene. Og det er jo den konkurransen som vi må stå overfor. Det er klart at jeg er nødt til å levere et like godt mobiltilbud som Lunarway, som Bulle Bank. Jeg investerer mye og bruker mye penger på å utvikle den aller beste mobilbanken. Ja, og klarer du det?

Jeg synes jo det. Man har jo en del legacy som en stor aktør. Er det vanskelig å ta igjen disse nye aktørene som har null teknisk gjeld og kan starte med noe veldig kult fra dag 1?

Ja, det er det, men derfor tok det lang tid før vi kom med ny mobilbank. Den ble lansert 14. januar i år, og jeg var bankens første mobilbanksjef tilbake i 2007, og da lanserte vi den vi skrepp.

Teksting av Nicolai Winther

god finansiering, har en klar partnerstrategi, hvor vi da benytter andre selskaper til å lage gode tjenester i mobilbanken. Har du et eksempel på det? Fakturascanen.

Den er laget av en partner. Ikke noe vi har laget selv. Tidligere tenkte de tradisjonelle bankene at vi skulle lage alt selv. Nå er vi i mye større grad åpne for å finne de beste partnerne, slik at vi kan levere det beste totaltilbudet ut mot kunden. Her må jeg bare i den forbindelsen kommentere en ting som jeg synes er

Ikke skuffende, men litt sånn snodig, og det nevnte vi for både Dag-Ola og Inge tidligere, det med at er det ikke rart at når det kommer en utfordrerbank på markedet, så har de et kort. Eller for den saks skyld, Inge, nå må jeg ikke arrestere deg, men si at når det kule nye er en fakturascan,

Det å skanne papirbasert faktura, det er liksom en feature, og jeg tenker at vi er uansett nødt til å håndtere kort. Jeg forstår veldig godt hvorfor man bruker kort, fordi kort funker overalt, så det er en kjempefin måte å starte en bank på. Faktura skanner all den tid det faktisk er. Miljoner, om ikke milliarder av papirfakturer som blir sendt ut, så trenger man den funksjonaliteten. Men jeg savner da...

Den eller de bankene, og så skal ikke jeg si så mye om egenreklamen om aprila, men de eller de bankene og tjenestene som tenker helt annerledes hvordan skal vi bryte den tradisjonelle måten å jobbe på. Og der synes jeg at kronikken din var litt interessant. Og så synes jeg også det Dag Olav gjør med Folio også er interessant. Man løser problemer hvor man har behov for mer tradisjonelle bank- og finansprodukter på andre måter. Mhm.

Om det er å drive med betaling som er basert på noe helt annet enn kort og bruke biometri, eller bare at det er deg til hvorfor skal du egentlig ha et forhold til en bank når du egentlig skal løse et helt annet problem?

Og til det spørsmålet ditt, for det med legacy, Chris Skinner, som skriver veldig mye om fintech og endring i finansbransjen, han begynte en artikkel med historie for et års tid tilbake om en fyr som var ute og kjørte. Han skulle fra en stor by til en liten by langt, langt av gårde. Og så var han på landsbygda, så rotet han seg bort, visste ikke hvor han skulle, hvordan han skulle komme frem. Så så han en bonde, og kjørte opp og rødde av en vindu og spurte, «Jeg skal til denne byen. Hvordan kommer jeg dit?»

Kikkebånd på han siden. Og nei, hvis det er dit du skal, så vil jeg ikke begynne derfra. Ja, ikke sant. Og han brukte den historien til å justere akkurat den situasjonen som veldig mange store aktører er i dag. Du kan være så stor du er i bilen, men det er et feil utgangspunkt, og det er mye av...

kan innkange til folie, og også at bestestedet er å begynne fra ingenting. Bare bygge det opp fra scratch. Og så er det mange ulemper med det også, det er mye som må gjøres. Men det er likevel en mye raskere vei til det nye stedet hvor det skal. Og så handler det i nødvendigvis ikke bare om å se det fra et legacy-perspektiv, men det handler også om disse halvårlandene som er nysgivet også. Han bruker begrepet med designproblemer som må løses.

Og det å tenke helt annerledes, ikke bare fra et legacy-teknologiperspektiv, men også problemløsning og kundeopplevelsesperspektiv, er ekstremt viktig. Og det synes jeg ingen av de neobankene som jeg opplever popper opp, egentlig gjør på en god måte. Nei, jeg er jo helt enig med deg. For de kaller seg jo banker. De framer seg som noe som eksisterer i dag, i stedet for å heller kanskje frame seg i en...

spesifikt kundereise, hvor man også kan betale eller gjøre disse tingene, men det er ingen som har lyst til å betale for betalingens skyld. Altså det er ikke et mål i seg selv, er det det? Nei.

Nei, du er enig. Absolutt ikke, og jeg tror fremtidens betaling, den har vi så vidt sett konturerne av. Det er det som jeg er helt enig med dere. Det er kundeopplevelse, og det er å kunne være til stede der kundene faktisk trenger å bruke banktjenester. Vi er nødt til å være inne i fremtiden, ikke bare...

Vi må gjøre det også, faktisk. Vi snakket om S-bankenista. Det tar innmari lang tid å begynne å bruke nye tjenester. Vips er et eksempel hvor det gikk veldig fort. Men de er innmari få. Ellers tar det enormt lang tid før du faktisk får det hele det norske folk over på mobil for å bruke banktjenester.

Vi er ikke der enda. Det er et godt poeng det med balansen. Jeg vil bare skyte inn de tankene som jeg skulle ønske disse neobankene, og såvel som etablerte banker, komme med. Det er jo hvorfor har vi i det hele tatt betaling som et konsept?

Hvorfor trenger man i det hele tatt et boliglån for å eie et hus? Hvordan kan man vri om på disse forretningsmodellene og gjøre ting på en helt annen måte? Og det er ikke ting som vil endre seg, for dette er dype tråder inn i samfunnet og etablerte måter å gjøre på som vil ta om ikke 50-75 år å endre. Men må man endre det? Kan man ikke bare endre interfeiset? Og så kan selskapets oppgave være å nettopp...

koble disse to tingene, hvis dere forstår hva jeg mener. Hvis vi tar det du var inne på med posisjoneringen, hvis vi ser på Folio som eksempel, vi tenker jo litt på det her. Bankkontoen som gjør regnskapet for det, det viktige ordene i den posisjoneringen, det er «gjør regnskapet». Det er ikke bankkonto. Det er «gjør regnskapet». Det problemet vi løser er

er jo pensjeng. Det er frustrasjon, det er angst, det har ingenting med betaling å gjøre. Det er bare et virkemiddel for å løse de andre problemene. Ja, for hva er det ikke bare gjør regnskapet for deg? Skal du ta det med deg tilbake? Det var faktisk veldig godt, takk. Ja, nei, altså det er jo veldig spennende dette space her, og personlig så tror jeg at man vil i større grad se brands

som har en direkte kobling til en målgruppe, tilby tjenester, som da blant annet inkluderer banktjenester, for å løse de problemene som kundene har. Så det er jo brands som blir den største utfordringen til de tradisjonelle banktjenestene. Enighet eller uenighet? Ja, jeg tror brands, jeg ville sagt litt annerledes, men jeg tror at det er konteksten du trenger tjenestene, og de som klarer å levere den beste tjenesten i den konteksten, den vinner deg til det.

Og vi ser det jo i dag på netthandel. Altså den som klarer å levere den beste og enkleste betalingen når du skal kjøpe noe og handle noe på nett, den bruker du. Men neobankene, Lunarway, har vi troa eller ikke? Hva tror vi? Helt ærlig, hva tror du de kommer til å slå an? De skal ha 400 000 kunder i løpet av et par år.

Jeg tror de kommer til å lykkes med en gitt, eller innenfor et gitt segment, men jeg klarer ikke helt å se at de kommer til å bli en veldig stor vinnerbank i Norge. Hvorfor ikke med det de tilbyr i dag? Jeg tror det er litt kjernet det de tilbyr i dag, når du ser på både Revolut og Lundhavn.

Jeg tror kanskje Luna kan gjøre det litt bedre i Norge enn det revolutøret gjorde. Men det er likevel langt for å ta en sterk posisjon. Men det store spørsmålet med disse her er egentlig ikke hva de klarer med det de har i dag, men det er utviklingsstakten. Hvis man på over fem års horisont har en raskere utviklingsstakt og et større marked og større cash-hopper derifra, så plutselig om fem år kan man si at de gjør all verdens ting som danske banker da ikke klarer å henge med på. Man ikke har skadefordelene.

Så det er jo det store veddemålet med disse her. Inger, hva mener du? Jeg tror vi er 400 000 ambitiøse. Så tror jeg de er nødt til å finne en nisje hvor de da er best og hvor det da eventuelt er 400 000 som nettopp elsker denne nisjen. Jeg forstod på Revolut nå at de har et veldig godt

de har en veldig godt verdiforslag når det gjelder valuta. Så bruk akkordet deres i utlandet. Jeg er jo som alle som sitter her, vi tester mye. Jeg også har selvfølgelig testet Revolut. Men så

Det ble noe med bruken. Det ble sånn and so, egentlig. Og så måtte jeg drive å oppdatere så mye greier. Det er en skikkelig hasel. Nå er vi i brexit, og nå må du oppdatere. Og da faller jeg. Det er ikke interessant nok til å si at jeg vil fortsette med det. Men jeg tror at hvis man klarer å komme med et spist verdiforslag, så har man mye større sjans til å lykkes da.

En ting som vi alle har glemt å diskutere i forbindelse med Lunar Way og forståelsesrevoluts, det er jo litt dette med bedriftsmarkedet og hva vi eventuelt kan få til der. Fordi der har vi litt den der S-banken faktor 91 eller 98, hvor det er et marked som er ganske åpent. Det er veldig lite ekstremt digitaliserte, attraktive tjenester rettet mot det markedet. Så der kan det godt hende at de kan komme med noe som er interessant

Men også der finnes det andre neobanker som ikke har etablert seg i Norge ennå, hvor du som freelancer kan gå til denne banken for ikke bare å få bankforbindelse, men du får selskapet av banken. De gir deg det selskapet ferdigregistrert med konto og alt du trenger, inkludert faktureringsløsning og nettbankløsning, klart i bruk.

Da begynner det å bli litt spennende. Og det ser du også, Holvi i Finland, de hadde jo en tilsvarende tilnærming. Vi skal løse kjernevirksomheten din som bedrift, og da må du finne en nisje det funker for, og så tilby alt annet som en konsekvens av det. S-Panken lanserte Bedriftsbank for ikke så lenge siden, altså et par uker siden. Hvorfor tenker du ikke sånn? Det er det du har gjort, blir det ikke det?

Jeg kan bare spekulere i hvorfor de ikke tenker sånn, men det er vel noe med at det er en bank da. Tilbake til quizzen historien om at det er det beste stedet å begynne fra. Eller feil sted å begynne fra. Det er veldig vanskelig å... Er man bank, så...

Men det at du sitter med balansen og egenkapitalen og alle insentiver for å levere avkastning på den og compliance, det former virkelighetsbildet og former hva du må levere på. Det er fryktelig vanskelig å løserive seg fra det. Og så er det jo også en sannhet i at hvis vi skal tjene veldig gode penger slik verden er rigget i dag, så er det for så vidt kanskje greit å tilby lån eller nettbank til en bedrift.

Og så er jo det store spørsmålet da, vil man investere i en tiltenkt mulig fremtid om 20 eller 30 år, hvor kanskje det er en avkastning, eller vil man satse på det som faktisk gir investerverdi på 3-5 eller 8 års tid da? Yes, vi kunne snakket litt evigere om dette temaet her. Vi skal videre, og det er ikke helt far out videre, men Danske Bank åpnet nylig for Apple Pay,

og jeg vet at dette er den store elefanten i rommet når du sitter her fra DNB men altså nok en bank som åpner for Apple Pay og det er forståelig greit det og jeg skal ikke spørre deg nå om når DNB havner på Apple Pay men det har vært mye snakk om dette med betaling og du hadde en kronikk i Aftenposten, Ingerd hvor konklusjonen var basically at man i fremtiden kunne betale med hva som helst Hva mener du med det?

At du kunne betale med det? Hvorfor er det interessant? Fordi det er det kundene ønsker. I dag må de ha med seg et kort. Det fungerer sømløst, og det fungerer egentlig ganske bra. Derfor har mobilbetaling ikke tatt av enda. Det er fordi vi ikke har evnet oss til å lage gode nok løsninger. Noen av mobilløsningene synes jeg fungerer bra.

Jeg synes blant annet når du bruker Easy Park og sånn, så er det utrolig effektivt og enkelt å bruke en annen mobile wallet. Men derfor så tester vi ut mange ulike måter å betale på. I dag har vi med oss en duppedings som bærer mobilbetalingen vår, enten mobiltelefonen, eller vi har klokka, eller en ring, altså vi har på en måte wearables.

Fremtiden, så nå driver vi og tester ut ansiktsgjenkjenning, Blunk kaller vi det, sammen med Tine på Heimat Café her et eller annet sted. Og det er klart at vi blir gjenkjent nå på mobilen, vi blir gjenkjent på PC-en vår ved hjelp av scanning av ansikt eller øyne, og det er enda sikrere og tryggere. Og det er klart at det...

Det er god funksjonalitet som jeg tenker at vi treffer kundene. En liten kommentar på, og jeg er helt enig med det jeg sier, om at kundene ønsker å betale med hva som helst, men enda mer ønsker kundene å ikke ha et forhold til betaling. Det er litt det vi må klare å oppnå, og der synes jeg også Kristoffer her nede stedet,

sikkert så alle fall noen andre, men en fantastisk bra utsang, og det er, kan du huske siste gang du betalte for Uberen din? Eller kan du huske siste gang du betalte for å kjøre rundt på Lime eller Voy sparksykeren din? Nei. Fordi det er bare noe som skjer. Og det samme ser du jo også at man gjør med Amazon Go. Du har ikke et forhold til betaling, det bare skjer. Og det er jo de banene, når det snakker om blomk, at flere også i Norge er på vei til å gå. Og så må vi...

virkelig klare å tenke, er det betaling vi skal løse, eller er det det betaling bidrar til vi skal løse? Og der synes jeg det er om det bare er retorikken, eller om det er tankesettet, så synes jeg en del som snubler da. Og så må man være litt realitetsorientert, at man må ta ting gradvis da.

Vi snakket om hvordan man betaler med, men mye av disse eksempelene dreier seg egentlig om hvordan man autentiserer seg selv og autentiserer den betalingen. Og de bevegelsene vi snakker om, at det går fra cash til kort til mobil til ansiktsgjent kjenning, det er bare å gjøre det lettere og mindre friksjonsfritt, mer friksjonsfritt, rundt autentiseringen. Og den kraften, det ønsket om at ting skal være skenket som mulig,

Den går bare i en retning. Er det en attraktiv posisjon dette med betaling i seg selv? Er VIPS en attraktiv posisjon hvis man på sikt kanskje bare betaler med fjeset? Eller

Ja, VIPS er en attraktiv posisjon, for igjen så tar det så innmari lang tid før man klarer å endre adferd for fem millioner nordmenn. Det må vi bare forstå. Det tar veldig lang tid, og folk har blitt veldig glad i VIPS.

Men for eksempel i DNB har vi valgt å flytte hjemmefra og eide av alle bankene. Men i DNB lager vi ikke noen lommebok.

Og det er fordi at der er vår strategi vips. Og så mener vi at alle DNB-kunder, de må bruke den lommeboken de vil. Eller de betalingsmekanismene de vil. Og så skal vi sørge for at de får muligheten til faktisk å gjøre det. Det er en viktig strategisk endring fra vår side. Blant annet må vi ikke velge det. Hvorfor valgte dere den strategiske endringen? Fordi at du ser at alle kommer med lommebok.

Og det er ikke vi som kan diktere hvem, hvilken lommebok som kundene vil benytte, og kanskje vil de bruke flere.

Vi ser jo selv Uber. Jeg synes Uber er et veldig godt eksempel. Jeg kaller Uber da i den forstanden en lommebok. Jeg har vært villig til å gi frem av hemmelighetene mine til Uber, for det gir meg en så utrolig convenient opplevelse. Amazon er jo ikke så sterke i Norge, men de som kan gjøre det sømløst og enkelt for oss, jeg tror det er vanskelig. Jeg tror det blir veldig hard konkurranse. Så du sier indirekt at dere åpner for Apple Pay snart, eller?

Jeg sier ikke det indirekte. Nei. Men jeg sier at vi fortsatt har dialog. Ja, men tror du det kommer til å skjele på året? Nei, det kan jeg ikke si da. Ja.

Vi har inngått et samarbeid med PayPal, så DNB-kunder vil etter hvert kunne se sine PayPal-transaksjoner i sin DNB, og sømmeløst få oppdatert sitt kort i sin PayPal gjennom DNB. Det tror jeg de kommer til å like veldig godt. Men det kan vel alle også med PC2, kan det ikke? Eller kan det ikke?

Det er en mulig integrasjon der hvis man ønsker det med PST2. Det er mulig å gjøre det. Ja, det er mulig å gjøre det, men det krever jo likevel en investering å klare å få det til, og et valg. I hvert fall når vi skal aggregere deres tjenestint hos oss. Men hvorfor Paypal?

For det er faktisk den lommeboken som er brukt av flest DNB-kunder utenom VIPS. Det er det, ja. 370 000 DNB-kunder har konto i PayPal. Som de bruker? Ja.

Akkurat Paypal er kanskje i avsporingen et interessant fenomen for meg, for jeg får lurt på hvis jeg ser litt rundt meg hvem jeg henger med og ikke henger med, og så prøver jeg å gjøre hvem er det som egentlig bruker Paypal? De fleste har en eller annen Paypal-konto som de opprettet en gang, men det er veldig få som bruker Paypal.

Jeg bruker den stadig på internasjonalt da, ikke i Norge. Og det er veldig mange nordmenn som gjør, akkurat som deg, Lukas. Det er nettopp det de gjør. De bruker det internasjonalt på internasjonale nettbutikker, for de var så tidlig ute på PayPal. De tok posisjonen. Det var de som gjorde netthandelsmood. Ja.

Og da var du sannsynligvis tidlig ute med å handle på nett. Så eldre enn du tror. Og da ønsker man å beholde den versjonen, for det fungerer så bra. Hvorfor i all verden skal du bytte da? Nei, jeg har ikke planer om å bytte. Det som er problemstillingen med Apple Pay, er jo at i rødbygd til legge en kortøy, så flytter du, hvis du skal dra et tidspunkt,

norsk bankkort i butikken, så flytter du betalingen fra BankAccept over på Visa. På Visa tar du mye bedre betalt. Du hadde et veldig bra intervju med Jan-Erik Kjerpeseth i Sparmålke Vest, som sitter og styrer Vips for et års tid siden, og han forklarte veldig godt de samfunnskonsekvensene. Hvis hele Norge flytter over, så blir til syvende og sist alle butikkpriser 1-2% høyere.

Og jeg forstår dette her. Jeg er sympatisk til det. Det er jo ikke helt riktig det du sier, for du har jo muligheter for å kunne bruke bankakseptdelen, hvis man kaller det, til å gjennomføre en betaling. Du må ikke bruke visadelen. Nei, men ikke på Apple Pay.

Ja, det er jo ikke noe som heter Interact. Nei, men de er ikke interessert i å integrere seg med nasjonale schemes som vi har i Norge, som vi har i Danmark. De kjører på de internasjonale schemesene som vi sa i Mastercard, og at de kommer til å integrere med det norske effektive, billige betalingssystemet, det tror jeg er å drømme. Ja, men ta akkurat ferdig at det er

Jeg forstår det tekniske, forretningsmessig, det er veldig sympatisk det argumentet, jeg er enig i det, men likevel, personlig, når jeg står i butikken, hvis jeg kan trykke på klokka bare likevel, så gjør jeg det likevel. Den kraften i at det er convenience er så stor. Det irriterer meg selv hver gang jeg gjør det, men jeg gjør det likevel. Jeg har ikke Apple, ingen Apple Advisor, men jeg har...

Google eller Android, og så bruker jeg da Google Pay, eller G-Pay, eller hva det heter. Det får du stått. Ja, jeg vet, det får man stått. Og er det samme opplegg der? Koster butikken mer hvis jeg bruker det? Ja. Ok, så er ikke det noe argument egentlig for å ikke ha Apple Pay? Nei. Ok, nettopp. Så bare for å forstå det. Og så er det jo også et

Noe som er en interessant utvikling er at BankAccept har jo historisk sett vært billigere, og det er fortsatt billigere nå. Men nå er det jo en del signaler som kan indikere at det avviket mellom BankAccept-transaksjonsavgiften og Visa-transaksjonsavgiften begynner å nærme seg.

Så det vil jo plutselig i hvert fall feie bena under det argumentet. Og jeg tror jo at de nærmeste årene så vil bankaksept fortsatt være lønnsom, eller billigere enn Visa og Mastercard. Men jeg er ikke sikker på hvor lenge det kommer til å være et gyllig argument. Men jeg må si at jeg synes det kom en veldig morsom nykommer denne uka, som ikke vi har snakket om. Og det er CoopPay.

Der har du kundekunnen laget. Der har du allerede etablert en app på en telefon som vi har medlemskortet vårt. Vi er vant til å scanne det, og du kan begynne å betale med den samme appen som du allerede har brukt. De har et enormt kundemasse. Det er en lommebok som jeg håper at mange DNB-kort vil legges inn i. Jeg

Jeg tror på at skal du endre adferd og lykkes med en lommebok eller et nytt kort til betalingsmiddel, så må du ta dagligvarehandel. Og det får du med Coopay. Så jeg tror at det kan fly. Takk, Olof.

Jeg er enig, akkurat den har jeg ikke så god kjennskap til, det er en sterk mening, men ja, når du har den flaten og det passer inn i adferdsmønstre som du uansett gjør, så er det en mye sterkere posisjon. Jeg synes Coop har gjort det veldig lurt. De legger til en ny funksjonalitet i en allerede godt brukt app, hvor de startet med tilbud.

hvor du starter med at de startet med kundebelønning og så legger de på nå betaling gjennom den samme appen i tillegg til at de har lært oss atferden med strekkkode. Den synes jeg er veldig interessant og jeg tror at vi får vesentlig høyere bruk enn en del av de andre på grunn av dagligvare og hyppighet til handel. Ja, for de bruker jo noe eksisterende til å

gjøre betalingen faktisk enklere i motsetning til mobile pay, for eksempel. Som gjør det vanskeligere. Så ikke rart at ikke det slår an. Men vi skal videre. For en uke siden, to uker siden, så ble det kjent at Mastercard vil kjøpe Nets. Det er jo ikke gjennomført handelen. Ikke hele Nets, da. Det er helt viktig. Du kan forklare, hva er det som har skjedd der? Ja, hva er det de har kjøpt? De har kjøpt konto til kontobetalingen.

Hvis jeg ikke tar feil, så tror jeg det betalte 28 milliarder for den delen.

Og det betyr jo at de ser på det som enormt strategisk viktig. Og det at en tradisjonell, eller en som har vært lenge og virkelig etablert betalingsaktør går inn og kjøper konto til konto funksjonalitet av en nordisk storaktørnett som bankene i utgangspunktet har bygget opp og solgte for fem-seks år siden.

og at det har fått en så stor verdiøkning og ses på som så verdifullt, det er spennende. Vil det ha noen konsekvenser for Nets, tror du? Når det er noe eid av Mastercard, vil Mastercard få en makt? Det er ikke Nets, de skiller ut. Så Nets blir ikke eid av Mastercard. Jeg beklager, jeg mente den delen i Nets som Mastercard har kjøpt,

Hva vil skje?

Og før, rett etter argumentet med at Mastercard nå betaler med det, høyere transaksjonsavgifter, få i nettbutikker, folk vil kanskje heller betale med VIP, det er kanskje enda dyrere, men betaler med andre løsninger, så kan du nå faktisk gjøre konto til konto klæring.

Det er enormt sterkt verdiforslag, rett og slett. Og så har man jo tidlig diskutert hvem som kommer til å bli den virkelige vinneren av PST2.

Bankene tenker jo veldig ofte at det er vi som kommer til å bli vinnerne, for da kan vi gjøre veldig mye spennende, men jeg tror det egentlig kommer til å bli disse nettbutikkene og de som posisjonerer seg for å kunne tilby konto til konto informasjon og betalinger, og da synes jeg Mastercard eller Visa for den slags skyld er perfekt posisjonert for å bli det. Og det klarer Mastercard nå teoretisk sett å gjøre med nettskalvaten. Tuba?

Tilbake til, ja, apropos det vi snakket om i sted med visas avgifter og så videre. Er det en anerkjennelse av at den forretningsmodellen er døende? Nei, jeg vet ikke, men jeg tror at det er anerkjennelse av det du egentlig sa, Isra, at vi ser at vi ser at de nærmer seg de nasjonale skimmene, nærmer seg jo Visa Mastercard, og

handelsaktørene velger og prefererer billigere alternativer, slik at man må ha flere ben å stå på, så tror jeg fortsatt at regulerte skims er noe man...

vil preferere en god stund til. Men det er veldig interessant at Mastercard nå går inn på et område som de egentlig har motarbeidet tidligere. Det har jo vært en stor trussel mot den forretningsmodellen som de har sattes på. Det er jo veldig modig oppkjøp og veldig fremtidsrettet, tenker jeg. Hva tenker vi så nå?

Enden på Visa. Vi må nesten spørre Visa. Hva tenker vi da? Hva tenker Visa?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har reflektert veldig mye over hva Visa har tenkt. Men ok, siden du stilte spørsmålet, hypotese, jeg ville antatt at de, om ikke de allerede har begynt å posisjonere seg, tenkt hvordan kan vi få til konto til konto også. Og det kan medføre at det kanskje blir noen interessante oppkjøp for tilsvarende aktører fra Visas side. Jeg tror de satt kaffen i halsen.

Hva tror du det betyr for P7 og Tio samarbeidet og Norges deltaksdag? Nå må du forklare hva det er for noe. Det tror jeg de på andre siden av bordet kan enda bedre enn meg.

For Nets var vel valgt som leverandør da, var det ikke det? Ja, vi nå i DNB, vi sa jo at vi ikke skulle med i P27. Så det er jo en, altså sånn som jeg har forstått det, så er det en nordisk konto-til-konto-clearing i Norden, og spesielt for store bedriftstransaksjoner, for å gjøre det mye mer effektivt på tvers av landegrensene. Jeg tror det kommer til å ha betydning for det.

Men hvordan? Dette er så nytt for oss. Det skjedde forrige uke, så det blir spekulasjoner. Jeg tror mange jobber med å på en måte få forstå rasjonale, forstå planene man skal ha med dette, forstå hvilken posisjon vi faktisk skal ta, og også selvfølgelig høre hva vi tenker. Var det et strategisk smart move av Mastercard? I hvert fall moder. Ingen tør å si noe. Om det var...

Tiden vil jo vise, men det som jeg synes var et interessant spørsmål i det du stilte der, det er jo egentlig om de gjorde det fordi de måtte, fordi de ser at her er vi ikke i stand til å fortsette å konkurrere, eller om de gjorde det fordi de ville, det vet jeg ikke. Jeg synes det er et interessant spørsmål. Hva tror du da? Jeg tror de gjorde det fordi de måtte, og dermed så er det også et ekstremt strategisk viktig kjøp.

Det er noe som også prisen indikerer, og at de i det hele tatt gjør dette. Så det er mulig de...

så en burning platform her, og var nødt til å reagere på det. Men jeg vet ikke. Er det ikke utrolig gøy med sånne ting? De faktisk går all in og tar en så sterk posisjon ved å kjøpe seg inn i et nytt område. Jeg elsker de strategiske beslutningene som fører til det. Så vil jeg fremfor si om det var lurt eller ikke, det får vi se over tid. Men det er spennende, det er tøft, det handler kraftig. Og det er gode tegn for en organisasjon.

Men to... Så må man altså skyte inn, da. Det er...

Når det er to så etablerte organisasjoner som nå skal jobbe sammen, og her sitter vi og tenker at de kommer til å klare å samarbeide ekstremt godt og skape nye forretningsmodeller, det er jo et veldig ubesvart spørsmål om man vil klare å kapitalisere på dette, eller om de bare kommer til å fortsette med minimalt med synergier. Det er det som jeg synes er vanskelig i det hele.

Nå er det eneste eksempelet jeg vet om som virkelig har klart å få til dette på en god måte, det er DNB. Når dere har kjøpt opp og sammenslått banker og faktisk klart å skape synergier ut av det på noe som er oppfattet som ekstremt kort tid, men om Mastercard og Nets vil få til det, og få til dette at du kan bruke Mastercard konto til konto på tvers av landegrenser i løpet av de neste 12 månedene eller 24 månedene,

Det er jo fryktelig mye arbeid. Et annet side til det er spørsmålet, hva kommer til å stå på opp fordi man jobber på dette?

Ja, da skal vi runde av, men helt til slutt så vil jeg bare at du forteller en liten fun fact, Inger, for du sa det før sendingen om din rolle i et norsk oppsatsselskap. Ja, det var en gledens dag i dag når Poyo-transaksjonen ble fullført, hvor Poyo da ble en del av Kahoot.

Og jeg var med å jobbe med Poyo i 36 måneder da vi lanserte i Norge. Og det var en veldig morsom reise. Hardt arbeid å jobbe med oppstart, men veldig gøy. Så du er ikke bare banksjef, men også serial investor? Ikke serial. One time. Men jeg...

Det på å ha og hadde da er at de har tilnærmet seg læring på en helt annen måte, og leseopplæring på en helt annen måte enn å ta utgangspunkt i å oversette det tradisjonelle digitalt. Så jeg tenker at det også er en god oppsummering av hva vi har snakket om her i dag, at du må tenke helt utradisjonelt, du må tilnærme deg behov

for å lære å lese, og så må du se hvilken teknologi du har for å faktisk løse det, og det er det Daniel Sen har gjort med Poyo, og det er utrolig gøy at han har lykkes så godt.

Inger, Israr og Dag Olav, tusen hjertelig takk for at du kunne komme. Jeg har blitt litt smartere, og det er det som er målet med denne podcasten. Så tusen takk. Tusen takk.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Mentioned in the episode

Lunar Way

En dansk finansapp som har fått banklisens og lanserer i Norge

DNB

Norges største bank, diskuteres som konkurrent til Lunar Way

Folio

En bankkonto som gjør regnskapet for deg, presenteres som et alternativ til tradisjonelle banktjenester

Aprila

En API-bank som tilbyr finansiering i forbindelse med andre prosesser

Revolut

En neobank som nevnes som en konkurrent til Lunar Way

Nr. 26

En neobank som nevnes som en konkurrent til Lunar Way

Monzo

En neobank som nevnes som en konkurrent til Lunar Way

S-Banken

En tidlig digital bank i Norge, nevnt som eksempel på å bygge merkevare over tid

Bulder Bank

En bank eid av Sparbank Invest som fokuserer på boliglån

Apple Pay

En mobilbetalingsløsning som diskuteres i forhold til bankenes strategier

Easy Park

En mobilbetalingsløsning for parkering, nevnt som et eksempel på effektivitet

Blunk

DNBs ansiktsgjenkjenningsbetalingssystem som testes ut

Uber

En tjeneste for transport, nevnt som eksempel på sømløs betalingsopplevelse

Amazon Go

En butikk uten kasser, nevnt som eksempel på betaling uten bevissthet

Vips

En mobilbetalingsløsning som brukes i Norge, diskuteres i forhold til Apple Pay

PayPal

En betalingsløsning som integreres med DNB

CoopPay

En mobilbetalingsløsning fra Coop, nevnt som et eksempel på å endre adferd

Nets

En nordisk betalingsaktør som Mastercard kjøpte konto-til-konto-betalingsfunksjonaliteten fra

Mastercard

Et internasjonalt betalingsselskap, kjøpte konto-til-konto-betalingsfunksjonalitet fra Nets

P27

En nordisk konto-til-konto-clearing for store bedriftstransaksjoner

Poyo

Et norsk oppstartsselskap for leseopplæring, som ble kjøpt opp av Kahoot

Kahoot

Et norsk selskap for læringsspill, kjøpte opp Poyo

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som rekrutterer utviklere i Bangladesh

BankAccept

Et norsk betalingssystem som er billigere enn Visa, men ikke tilgjengelig på Apple Pay

Visa

Et internasjonalt betalingsselskap, diskuteres i forhold til BankAccept og Mastercard

Lime

En tjeneste for deling av sykler, nevnt som eksempel på sømløs betaling

Voy

En tjeneste for deling av sparkesykler, nevnt som eksempel på sømløs betaling

Sparbank Invest

Eier av Bulder Bank

Danske Bank

En bank som har åpnet for Apple Pay, nevnt som konkurrent til DNB

Nordea

En bank som nevnes som en konkurrent til Bulder Bank

Aftenposten

En norsk avis, Inger Blekeli Spiten hadde en kronikk i Aftenposten om betaling

Participants

Host

Lukas

Guest

Inger Blekeli Spiten

Guest

Dag-Olof Norem

Guest

Israr Kahn

Similar

1/23/2024

Shifter

Slik bygget de Bulder "Bank", med Simen Eilertsen

Ukens gjest er Simen Eilertsen, direktør i Bulder "bank", bankkonseptet til Sparebanken Vest, som har opplevd en enorm vekst nesten helt siden oppstarten.I denne episoden får vi lære hvordan de gikk frem, hvordan selskapet er organisert, om vekstdrivere og eksperimentering.Tema: 0:00:41 Introduksjon av Simen Eilertsen og Bulder Bank0:03:11 Å tenke nasjonalt for vekst og løse kundeproblemer0:04:55 Verdiforslaget til Bulder: Unngå å måtte passe på banken din0:07:40 Bulder har over 40 ansatte og forventer å tjene penger0:10:29 Bulder har doblet volumet på ett år (47 milliarder)0:12:08 Gode intensjoner trekker i feil retning0:17:22 Muligheter for kundetilstrømning fra ulike kilder0:19:24 Målet for antall eksperimenter er høyt og inkluderes i daglig koding0:21:23 Vurdering av å inkludere eksperimenttallet som en KPI0:23:38 Skille mellom hva man kan påvirke og hva man kan kontrollere0:25:50 Trygghet og kompetente ledere i ny jobb0:28:41 Lederens rolle og viktige oppgaver0:30:25 Fokus på sult etter gode prestasjoner og vekst0:31:34 Kun 10% av kundemassen vår0:31:45 Konkurrenter i bankmarkedet - S-banken og DNB0:34:01 Bank-Norges fremtid og viktige trender i bankindustrien0:36:43 Bank-Norges mobilfokus og utfordringer med tradisjonelle nettbanker0:38:18 Fintech-aktører utfordrer det norske markedet0:39:26 Suksess avhengig av Sparerbanken Vest og toppledelsens forståelseProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9/20/2023

Shifter

--Dette ville jeg gjort anderledes: Carl-Nicolai Wessmann om reisen til Spiff.

I dagens episode av Shifters podcast har vi besøk av Carl Nicolai Wessmann, medgründer av Spiff, et spareappselskap som startet i 2014. Han deler erfaringer fra sin reise; alt fra ting de lykkes med, og ting han i ettertid ville gjort anderledes. 0:00:10 Introduksjon av gjest Carl Nicolai Wessmann0:03:41 Partnerskap med Nordea Liv blir startskuddet for Spiff0:08:40 Design Thinking og testing av konsepter0:19:40 Etterpåklokskap og refleksjon over beslutninger underveis0:24:54 Utfordringer med norsk kultur og tech-startups0:28:04 Ansvar for å fremme norsk teknologi som global eksportvare0:31:20 Mindre kapitalgenerering fra norske tech-gründere0:32:54 Vektlegging av risiko og eksportbedrifter0:36:11 Gjør sparing morsomt og engasjerende i Spiff-appen0:39:35 Suksess med Sbanken avtale, men så kjøper DNB kjøper Sbanken0:42:29 Ensomheten som CEO og anbefaling om større gründer-team0:46:11 Frykten for å mislykkes og viktigheten av å prøve0:49:00 Hyllest til de som prøver og lærer på reisen0:51:45 Utfordringer med å gjøre ting på egen måte0:53:43 Utfordringer med å dele kontroll og investering i teamet0:57:30 Vilkårene må være til rette for suksess1:00:30 Hengt seg opp i ideen om suksess1:02:31 Oppsummering og råd for gründere.1:06:47 Ikke ta snarveier, ha tydelige verdier.(Sammendraget er generert av KI)Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9/13/2018

Shifter

Revolut Bank til Norge, Apples nye lanseringer og Google Assistant på norsk.

Tema for ukens episode er:*Revolut Bank til Norge. Er dette banken alle banker frykter?*Apple lanserte nye produkter. Hvilken betydning har de egentlig?*Google Assitant på norsk. Vel? Vil det revolusjonere hjemmet?I studio:Mats Staugaard, daglig leder i KickbackSalvador Baille, daglig leder i IntelisLucas Weldeghebriel, journalist og gründer av Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11/4/2020

Shifter

Derfor satser Schibsted på fintech

Dan Ouchterlony er Investment & Business Area Manager innen fintech i Schibsted Growth.Tema: Derfor satser Schibsted på fintechFremtiden innen bank og finansDigitale utfordrerbankerDe sterkeste trendene innen banking+ mye merProgramleder: Lucas Weldeghebriel, gründer og journalist i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12/21/2017

Shifter

Årskavalkade: Det viktigste som skjedde i 2017

Vi har helt sikkert gått glipp av noe, men i denne episoden om internettøkonomien, diskuterer Salvador og Lucas de viktigste tingene som skjedde i 2017 (ifølge dem). *Disney vs Netflix *Bitcoin/blockchain og ICOs *Smart speakers og digitale assistenter. *Corporate Venture i Norge begynner å røre på seg. *Vipps vant kampen mot mCash og Mobilepay *PSD2 *Amazons trussel mot både nett- og fysisk handel God jul og enjoy! Hilsen Salvador Baille og Lucas Weldeghebriel Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10/23/2019

Shifter

Fintech-spesial: Betalingskampen, PSD2 og kryptovaluta.

Ukens episode er en fintech-spsial og vi får besøk av:· Johanna Herbst, CDO i Danske Bank.· Kristian Bjørseth, Head of Payments & ID i Coop.· Torbjørn Bull Jenssen, gründer og daglig leder i Arcane Crypto. Tema: PSD2 en måned etter lansering?BetalingskampenKryptovaluta· Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter.En liten oppfordring:Vi setter stor pris på om du kan rate Shifters podkast på Apple Podcast:⭐⭐⭐⭐⭐Send meg en mail på [email protected] hvis det er et tema du synes vi skal ta opp i podkasten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6/17/2020

Shifter

Fintech-spesial: PSD2, Vipps og bankenes innovasjonsevne

Ukens episode dreier seg primært om fintech og PSD2. Hva har egentlig skjedd etter at EU-direktivet som skulle skape innovasjon i bankbransjen trådte i kraft?Ikke mye, skal vi tro ukens gjester: Jarle Holm, gründer og daglig leder i Monner, og Georg Olav Ramstad, sjef for open banking salg og forretningsutvikling i Nets.Tema:Hva har egentlig skjedd etter PSD2?Hva er betydningen av PSD2?Bankenes innovasjonsevneBankenes forhold til startupsVipps- hvordan kan de utvikle seg uten å tråkke eierne på tærne+ mye mer.Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12/30/2020

Shifter

Shifter nyttårsspesial: Vi ser på 2021

I dag skal vi se frem mot 2021, og hva vi tror vil være viktig i det kommende året. Som i forrige uke, har vi med oss Torgeir Waterhouse, tidligere IKT Norge-direktør, nå grunder i Otte. Og Salvador Baille, daglig leder i Intelis og partneransvarlig for mentoring og investor relations i Aggrator.Tema: Kaos 2021The Green Deal / BærekraftFintech 2021Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fintech-spesial: Lunar Way og alle utfordrerbankene- Vil de lykkes?

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

Slik bygget de Bulder "Bank", med Simen Eilertsen

--Dette ville jeg gjort anderledes: Carl-Nicolai Wessmann om reisen til Spiff.

Revolut Bank til Norge, Apples nye lanseringer og Google Assistant på norsk.

Derfor satser Schibsted på fintech

Årskavalkade: Det viktigste som skjedde i 2017

Fintech-spesial: Betalingskampen, PSD2 og kryptovaluta.

Fintech-spesial: PSD2, Vipps og bankenes innovasjonsevne

Shifter nyttårsspesial: Vi ser på 2021

Slik bygget de Bulder "Bank", med Simen Eilertsen

--Dette ville jeg gjort anderledes: Carl-Nicolai Wessmann om reisen til Spiff.

Revolut Bank til Norge, Apples nye lanseringer og Google Assistant på norsk.

Derfor satser Schibsted på fintech

Årskavalkade: Det viktigste som skjedde i 2017

Fintech-spesial: Betalingskampen, PSD2 og kryptovaluta.

Fintech-spesial: PSD2, Vipps og bankenes innovasjonsevne

Shifter nyttårsspesial: Vi ser på 2021