‹ Back to podcasts ‹ Shifter

6/1/2018

Ekstrasending! Hva kan vi lære av Mary Meekers Internett-rapport 2018

I denne ekstrasendingen av Shifters podcast, diskuterer Lukas Ville-Gemreld, Anette Melby og Salvador Baie Mary Meekers årlige internettrapport fra 2018. De diskuterer blant annet smarttelefonutviklingen, Kinas rolle i teknologiindustrien, og hvordan Amazon utfordrer Google og Walmart. De ser også på hvordan data og kunstig intelligens endrer arbeidsmarkedet og utfordrer etablerte forretningsmodeller.

00:01

Diskusjon om Mary Meekers årlige rapport som fremhever viktige trender innen teknologi og forretningsinnovasjon.

08:01

Mobilteknologi gir nå enorme muligheter for selskaper, men de må tilpasse forretningsmodellen raskt for å overleve.

12:42

Kina og USA konkurrerer om teknologisk dominans, mens Europa henger etter, preget av personvernlovgivning og mangel på innovasjon.

18:02

Diskusjonen handler om balansen mellom innovasjon og personvern, hvor brukernes datadeling driver tjenesteutvikling, men også skaper regulatorisk fare.

23:28

Investorer vurderer selskapers evne til global skalerbarhet, samtidig som europeiske startup-selskaper møter utfordringer fra strengere reguleringer.

Transcript

Mentioned in the episode

Mary Meeker

Hun er en kjent analytiker i teknologiindustrien og kjent for sin årlige internettrapport.

Internett-rapporten 2018

Dette er en årlig rapport som gir en oversikt over viktige trender innen teknologiindustrien.

Kina

Kina har blitt en viktig aktør i teknologiindustrien og utfordrer USA i flere områder.

Amazon

Amazon er et amerikansk e-handelsselskap som har blitt et dominerende selskap i flere bransjer.

Google

Google er et amerikansk teknologiselskap som er kjent for søkemotoren sin og andre digitale tjenester.

Walmart

Walmart er et amerikansk detaljhandelsselskap som konkurrerer med Amazon i flere områder.

Airbnb

Airbnb er en plattform som tilbyr overnatting i private hjem og leiligheter.

DoorDash

DoorDash er et selskap som tilbyr matleverings tjenester.

Etsy

Etsy er en plattform for å kjøpe og selge håndlagde produkter, vintagevarer og kunst.

Fiverr

Fiverr er en plattform for å kjøpe og selge tjenester, ofte for små beløp.

Upwork

Upwork er en plattform for frilansere og bedrifter å finne og jobbe med hverandre.

GDPR

Dette er den europeiske loven om personvern og databeskyttelse.

Cambridge Analytica

Dette er et selskap som ble kjent for sin rolle i skandalen rundt Facebook og datainnsamling.

Facebook

Facebook er et amerikansk sosialt nettverk som er blitt kritisert for sin håndtering av brukerdata.

Silicon Valley

Dette er et område i California som er et sentrum for teknologiindustrien.

Tesla

Tesla er et amerikansk selskap som produserer elbiler og solenergiprodukter.

Alibaba

Alibaba er et kinesisk e-handelsselskap som er en konkurrent til Amazon.

Tencent

Tencent er et kinesisk teknologiselskap som er kjent for sin messaging app WeChat og andre digitale tjenester.

Snapchat

Snapchat er et amerikansk sosialt nettverk som er kjent for sine forsvinnende bilder og meldinger.

Sean Ellis

Han er en kjent growth hacker som har jobbet med selskaper som Dropbox og Eventbrite.

The Shift

Dette er en konferanse om teknologi og digitalisering som arrangeres av Skifter.

Aftenposten

Dette er en norsk avis som er en av de største i landet.

Rekode

Dette er Anette Melbys eget konsulentselskap.

Inteles

Dette er Salvador Baies eget selskap som tilbyr rådgivning innen teknologiledelse og innovasjon.

Spaces

Dette er et selskap som tilbyr kontorlokaler og møterom.

Cefalo

Dette er et norsk outsourcing-selskap som tilbyr utviklingsteam i Bangladesh.

NRK

NRK er det norske statlige kringkastingsselskapet.

Alexa

Dette er en digital assistent fra Amazon.

Amazon Echo

Dette er en høyttaler fra Amazon som kan styres med stemmen.

Amazon Prime

Dette er et lojalitetsprogram fra Amazon som tilbyr fordeler som gratis frakt og streamingtjenester.

Jeff Bezos

Han er grunnleggeren av Amazon.

Elon Musk

Han er grunnleggeren av Tesla og SpaceX.

Participants

Host

Lukas Ville-Gemreld

Guest

Anette Melby

Guest

Salvador Baie

Sponsors

Cefalo

Similar

Loading

Hei og velkommen til en ekstra sending av Skifters podcast. I dag skal vi snakke om Mary Meekers årlig rapport som ble sluppet i går. Med meg i studio har vi Anette Melby som tidligere var sjef for Aftenposten Mobil og utviklingsredaktør i Aftenposten. Nå er hun konsulent i eget selskap Rekode. Velkommen Anette. Takk.

Også har vi med oss Salvador Baie, rådgiver innen teknologiledelse og innovasjon i hans selskapet, Inteles. Hei, Lukas. Hei, Salvador. Og mitt navn er Lukas Ville-Gemreld, journalist og grunner av Skifter. Og før vi går videre, må vi takke til Spaces for at vi kan bruke disse lokalene til å spille inn under podcasten. Også har vi også startet salget av billetter til vårt event, The Shift, i november. Men billettene flyr ut, så sikre deg en billettkjapt. Kinospeaker er Sean Ellis.

som har growth-hacket blant annet Dropbox og Eventbrite til milliarder for i dag. Han har i dag kunder som Microsoft og eBay, og så er vi så heldig å få han til Norge i november. I tillit til å snakke på konferansen arrangerer vi også en helagsworkshop med Sean i dagen før. Billetter finner du hvis du klikker på lenken The Shift 2018 på skiftet.no. Men nok om det, rett på sak, Mary Meekers årlig rapport. Anette, kan du kort fortelle litt om hvem Mary Meeker er, og hva denne årlig rapporten er, og hvorfor den er interessant?

Mary Meeker oppdaget jeg for ganske mange år siden. I denne veldig hurtige omskiftende verden som vi lever i nå, så er det veldig vanskelig å forstå hva som foregår, og at det som skjer rundt oss gir mening. De som følger ganske tett med, vi ser jo en hel del trender,

og vi som jobber med det, møtes og diskuterer trendene, mens Mary Meekers presentasjon som kommer en gang i året, det er selve kartet, eller hva skal jeg si, en slags stadfesting av viktige trender. Det er en slags øyeblikksbilde? Det er en slags øyeblikksbilde, hvor du får korrigert perspektivet ditt litt grann.

Ok, Kina kommer raskere enn du trodde, eller Voice blir viktigere enn du kanskje hadde antatt.

Er det en slags temperaturmåler? En referansepunkt? En viktig referansepunkt som mange korrigerer etter. Det er veldig morsomt å følge med på Twitter og sosiale medier når hun publiserer, for da eksploderer det blant oss som er opptatt av det. Og så holder hun en halvtimmespresentasjon. Det er veldig sjeldent at en presentasjon blir et event i seg selv. Men hennes årlige presentasjon er et ordentlig stort event.

Men hvis du går inn og hører de 30 minutteren du snakker, så høres ikke det så overveldende ut. Men det er

Det er ekstremt overveldende, for det er nesten sånn at du kan høre i et halvt minutt, og så må du spole tilbake, og så må du dekode det hun har sagt. Hva betyr det egentlig? For det er så kondensert det hun går gjennom, at det er utrolig mye data. Og det gjør også at egentlig så skal man ikke ha sånne podcaster dagen etter at hun har publisert, for du må ha mer tid til å fordøye det. Det blir sånn effekt. Ja, altså du har ikke tid til å gå nok ombord i hva hun egentlig sier.

Så vi må jo ta forbold om det. Ja, det er lett. Så du noe spennende i rapporten, Salvador? Jeg så utrolig mye spennende i rapporten. Jeg er enig med Nete, men også at du må virkelig fokusere på hva som egentlig er mest viktig for deg og det området du har opptatt av. I mitt tilfelle er det corporate innovation og teknologiledelse.

Hva er det viktigste du synes, eller hva er det som er spennende du så i rapporten? Jeg synes at det er spennende, det første jeg hadde notert, som jeg synes var ekstremt spennende, er at smarttelefonutviklingen, hvor fort det har gått, og jeg skal si hvorfor, fordi akkurat nå er veksten i antall mobiler solgt eller skipt, den er null.

Vi snakker om en bransje som startet med iPhone i 2007. Vi snakker om en bransje som på ti år har oppnått all veksten det skulle ha oppnått. Og nå er vi på plateau. Og det har ekstremt store konsekvenser for ledelsen i hver eneste bedrift i Norge og i verden. Og det er at du må følge trøndene. Halla, Mary?

Du må følge trengene veldig tett. Fordi, ellers så blir du forbygget veldig fort. Hvis du venter tre-fire år å reagere, og ok, jeg bare ser på, vi skal følge med, så plutselig har du ikke reaksjonsrum til å følge med. Du er forbygget, det er ingenting å gjøre i det markedet, du er borte. Men det at smarttelefonen salger flater ut, eller at det er null vekst, altså hvilke sånn

hvilken aksjon kan man gjøre med bakgrunnen til det? Hva betyr det for bedriftledere? Akkurat nå betyr det at de må fokusere på hvilket tjeneste de skal lage på smartphone, men ikke minst at hvem er neste i bølge.

Og neste bølge er uten tvil Voice Recognition og Artificial Intelligence-knyttelte og digitale assistenter. Og i USA, ifølge rapporten fra Mary, har USA allerede en fjerdel av alle hushold i USA, altså en Amazon Echo-knyttelte.

Men det er ikke det skille mellom utbredelsen av den fysiske, at det salget stopper, at det går lengre hver gang man kjøper en telefon. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at bruken er lavere. Nei, men se hva som skjedde med App Store med iPhone, ikke sant? De første som kom på App Store, de første som kunne befeste sin posisjon der på skjermen din, de har vært veldig, veldig lykkete.

De kunne høste av de... Øldrikkeappen, husker du det? Ja, men det finnes andre ting som ble med. Den var tidlig ute. Vi tjente penger på det, og man kunne tjene penger på det. Å være tett på markedet og på trendene,

og kunne si at denne trenden er det neste som kommer. Vi må bare være med, vi må eksperimentere, vi må se hva som foregår, vi må ha en liten start av mentaliteten og gjøre ting, i stedet for å sitte og snakke rundt blønsporet om hva Facebook og Amazon gjør, og tenke at man følger med.

på en måte, det er ledelsesansvar. Jeg tenker at det som kanskje er hvis vi løfter blikket og sier hva er det egentlig smart at smarttelefonsalget noen stagnerer, vi skifter jo mobiler en gang i år uansett, men det har jo vært et vekstmarked veldig lenge

Det er jo ikke det lenger, men i det store bildet så har det jo skjedd, hvor mange år var det det tok å få vaskemaskinen ut i hjemmene, 60 år? Det var 15 år. Nei, det var veldig mange år før teknologi, før spredte seg veldig, veldig sakte, nå sprer teknologi seg veldig, veldig fort.

Veldig mange tenker at mobiltelefonen, smarttelefonen, nå har vi stoppet. Nå har vi fått den plattformen vi trenger, men det stemmer jo ikke. Nå kommer det plattformer etterpå, sånn som Voice, som overtar. Grunnen til at du spør fortere nå er at produktene faktisk er billigere enn det eksisterende. Det er faktisk enklere å kjøpe. Man hopper jo over PC-en.

i Ulan, fordi smarttelefonen var mye billigere og enklere. Og anvendelig da, vil jeg jo si. Ja, når innovasjonen går den veien da, hvor ting blir billigere og bedre. Ja, billigere og bedre. Jeg tror du må ha med bedre også, fordi PC som sånn er jo ikke et veldig... Det er jo per se ganske...

ganske lite portabelt, mens mobilen kan være med deg overalt, og du går med internett oppkoblet hele tiden, og det muliggjorde helt andre ting da. Og alle kan nå...

Og hvis du kombinerer det med at inngangsbarrieren er blitt mye lavere for å etablere selskaper, så kan jo folk styre hele selskapet fra mobiltelefonen nå. Så det ligger så utrolig stort potensial i den nå. Men hvis du går tilbake til det faktum at teknologi brukte veldig lang tid på å spre seg før, og nå spreder teknologi seg veldig fort, så er konsekvensen for selskaper at hvis de ikke klarer å følge med på de teknologiendringene som er nå, hvis de fortsatt står igjen i den gamle forretningsmodellen,

så er det veldig dårlig rustet. Bedrifter må lære seg nå til å skifte forretningsmodell ofte, for teknologier kommer og går ofte. Hvis du ikke klarte å henge med på smarttelefonbølgen, og klarte å lansere de appene som skal til i markedet, så er det ganske lite sannsynlig at du klarer å ta voice. For du lærer for hvert steg, så lærer du hvordan du skal konkurrere, og for hvert steg du endrer forretningsmodellen, det smidere og mer overlevelsesdyktig blir du. Hvilke norske bedrifter er i dag på voice?

Jeg vet i hvert fall at Skipstad har eksperimentert med det, men jeg vet ikke helt hvorfor de gjorde det. De gjorde det da jeg jobbet der, og det er et år siden liksom. Så de er nok helt sikkert det, men jeg... Ja, hvem er det? Jeg vet at det finnes noen radio, ja NRK, som så på potensialet. Jeg hadde en diskusjon med dem for et år siden faktisk om det, og

Og nå har de, jeg tror det var podcasten sine, i hvert fall går det også på Alexa. Ja, de har kjørt sånn flash briefing, sånn nyhets, kjørt siste nyhetssending i hvert fall. Det synes jeg er veldig nyttig. Veldig nyttig. Men hvilke kommersielle aktører, er det noen kommersielle aktører på Netflix?

Er NRK ikke kommersiell? Men jeg tenker, hvorfor er ikke... Transportselskaper er jo ferdig med å bli medieselskaper. Når vi får selvkjørende biler, og folk går fra å være sjåfører til å bli passasjerer, så skal de konsumere masse innhold i bil. Og da er jo...

Jeg håper og tror at transportselskaper begynner å tenke i den retningen, at alle nyttetjenester begynner å tenke i den, filmselskaper, at... Er det alle som vil ha en direkte connection til forbrukerne? Det er jo et viktig system som bygges opp det. De må tenke sånn, som Annette sier. Ikke mindre fokus på mobil, men forrige bølge var mobil.

Nå kommer Voice. Og vi forlater jo ikke smarttelefon med det første, men det er utrolig viktig, bare tenk den utviklingen som har skjedd på smarttelefonen siden smarttelefonen kom. I begynnelsen var det sånn at vi brukte som konsumenter, så hadde vi en mobiltelefon med masse apper, vi brukte masse apper. Nå bruker ikke folk masse app lenger. Nå bruker de maks fem apper i snitt.

Så det er jo mye mer krevende å lykkes på smarttelefon nå. Og i tillegg så har du da vinner-tekst-hold-aktører som Google og Facebook og Apple som investerer så massivt i maskinlæring, så de lager hele tiden de friksjonsfri deilige produktene som hever standarden.

for hva alle andre selskaper skal levere. Nei, det er ikke poenget med at mobil forsvinner jo ikke. Nei, det er ingen som har det. PC-en forsvinner jo ikke, men det er jo en start på ny bølge. Men du må rigge deg for noe annet. Nettopp, ikke sant? Du må være klar når den nye bølgen kommer, og man får en såkalt first mover advantage. Og en feiling og læringserfaring som er ekstremt viktig når du skal over i det nye. Vi må videre. Neste punkt som var interessant i rapporten,

Spør du meg? Jeg er jo veldig opptatt av også makrotrendene. Og det er jo det som er fascinerende med, jeg er jo statsvitter, så jeg synes jo... Det er du også. Hva?

Men greia er at kombinasjonen når du både er teknologi-nerd og statsvitter, så er det fantastisk å lese hennes rapport, for hun er på begge deler. Hun snakker om hvordan Kina er i ferd med å overta på veldig mange områder nå, og hvordan kjennelseske selskaper for eksempel er i ferd med å endre varehandel.

Og de jobber med mye offline, altså teknologi som skal tas ut i offline butikker for eksempel. Det synes jeg er kjempeinteressant. Jeg tror at vi, det er veldig lett, selv for meg så er det veldig lett å følge med på Amazon. Men Tesla er mye høyere for at jeg faktisk åpner blikket og titter til Kina. Hva er det egentlig du med Kina? Og det er jo egentlig mer...

grunnleggende og fundamentalt endrende enn det som skjer i USA. Hun pekte også på at Kinas store utfordring er å klare å globalisere disse produktene. De er veldig store i Kina, men Kina har en mer lærredd menneske i vannet her. Men det er jo ok, hvordan tar de det ut til helt andre kulturer? Der har Amazon bevist at de har klart det på en måte, og Amazon har jo et forspang, de kan jo også kopiere

det kineserne gjør. Jeg vet ikke. Tidligere har jo ikke kineserne kopiert det. Jeg synes Alibaba er en slags kopi av Amazon. Ja, man kan si det sånn. Jeg synes at det som var utrolig interessant å se, var hvor utrolig lønn som Alibaba er i forhold til Amazon. Alibaba har gru øvre bruttomargin på 60%. Det eksisterer ikke.

Altså, jeg synes at å tenke hvor når Kina disse selskapene blir såpass rike

og kan ha disse cashflowene, når de kommer for fullt, så kommer de til å være nådeløse. Og de kjøper seg opp. Og de kjøper seg opp. Tencent kjøpte en del av Snapchat, for eksempel, 10%. De tar kontroll over minoriteter i noen minoriteter, aksjeposter i noen firmaer, og de er som dormant agents, ikke sant? Og når de er klare, så kommer de.

og tar enda større posisjoner. Og jeg tror at det som foregår i Kina er så spennende, og du ser på rapportene, den sliden som viser

teknologiselskapene i verden i 2013, de mest verdifulle, og 2017. Det spranget der i 2013. De aller fleste var det amerikanske. Nå er vi på 50-50 mellom USA og Kina. 11 versus 9. Og det er den utviklingen, den er fascinerende. Og hvorfor er det? Jo, for som Anette også sa, det er den utviklingen

hvordan de mester data, hvordan de mester AI, altså maskinlæring, og hvordan de har klart, altså det er en kamp mellom Kina og USA for å lede de to spesiene. Og min spørsmål er, hvor er Europa da? Det fantes ikke et eneste selskap på den lista. Det peker man jo også på. Ikke sant? Altså, han har en foil hvor han sier, eller dette er foilen som bør skremme

europeiske startup-miljøer, og det er at det er jo nesten ingen som gjør seg hjelme. Så det er jo en skikkelig påminning om at... Men vi har ikke det bedre, da.

Ja, ikke sant? Det er veldig innovasjonsfremmende. Nei, det kan vi snakke om. Men jeg har veldig ambivalente følelser rundt GDPR. Du også, ikke sant? Ja, men jeg mener jo at det er bra, men det er ikke gratis. Det har kostnader. Det har konsekvenser i

Ikke sant? Og det er interessant at USA bruker data, de blir flinkere på det, de kommer med enda bedre maskinlæring. I Kina gjør de akkurat samme. De har en slik kamp mellom giganter. Og i Europa er vi veldig opptatt av at vi har sånn the right to explanation. Fortell meg hvordan den blackboxen kommer med sine konklusjoner rundt maskinlæring da. GDPR og maskinlæring er veldig lite kompatible.

GDP er ikke gratis, det har en kostnad, det er bra. Vi europeere har valgt privacy, personvern, overfor at andre kommer til å ta kontroll over hvor gamle vi blir, hvor friske vi blir, og er det de teknologiene som kommer til å gi en bedre velferd? Det er et spørsmål som jeg ikke har sett at noen har stilt, bortsett fra akkurat nå, Annette og jeg.

Ingen andre i verden. Jeg har ikke hørt det. Hun snakker jo om dette privacy-paradoxet. At disse store internetselskapene, det de har gjort er å ta lavprisede tjenester i markedet og gjort det veldig, veldig, veldig mye bedre. Fordi de har brukerdata. Og så

Og det har jo addert verdi, det har jo gjort livet våre enklere. Alle har jo på en måte likt det og endorset det ved å gi sine data og gå inn på Facebook og gå inn på Amazon og gå inn på... Men det er et paradoks da. Fordi regulatoriske myndigheter skal jo sørge for at data ikke misbrukes.

Og det er klart at det står vel også et eller annet sted i rapporten at det kan bli en utfordring hvis krav om personverden blir sterkere i USA enn i Kina. Da vil kinesiske selskaper vinne frem raskere. Og det kommer til å skje. Og det kommer til å skje. Så det er verdt å tenke på den der privacy-utfordringen. Eller dilemma, da. Og det der er...

Er det to motstridende krefter? Ja, brukerne... Det er ikke et paradoks da? Ja, altså det er et paradoks fordi brukerne investerer tid i tjenester. Lavpriste tjenester som i utgangspunktet ikke hadde sånn veldig, veldig mye verdi har store globale internettaktører gått inn og gjort veldig, veldig bra fordi de har tilgang til data. Og dermed så har du fått sterk grad av innovasjon. Og...

Og samtidig så har du da veldig sterkt i Europa at regulatoriske myndigheter ikke vil at disse dataene skal misbrukes. Og det er litt sånn innovasjon eller privacy i ytterste konsekvens, men så håper jeg et sted at de kan møtes. Jeg liker jo ikke at store winner-takes-all-selskaper sitter med bokten og begge endene i

global verdenshandel. Og det er det de gjør. Litt som demokrati versus effektivitet. Ja. Men det var en ting som Torvald Gåtara sa mens vi hadde den podcasten om GDP som var veldig viktig, synes jeg. Og det var dette med at han pekte på dette med tillit, at tillit er en konkurransefortrynn så lenge de varer. Men det er en slide også der om

i den rapporten om når og under hvilke vilkår brukerne er egentlig vilje til å gi fra seg data. Det var et høytal. Jo, men på hva? På tjenester de setter pris på. Hmm.

De er verdifulle for dem. Det som skjer er at vi har sånne internetgiganter som har så gode tjenester. De gir oss så mye verdi som forbrukere at vi er villige til å dele våre data med dem. Det gir også en mulighet til oss. Poenget med det jeg prøver å si er at

Det tvinger aktørene også til å være ekstremt gode til å komme med ekstremt god verdier i deres innovasjon. For ellers så er vi ikke forbrukere villige til å dele data.

og det blir som Annette sa en virtuøs sirkel jo mer du kan dine brukere desto bedre dine tjenester er desto mer verdifull du blir og du kommer deg ikke ut av den situasjonen, du blir avhengig av sånne tjenester det er jo det fremste bildet på et winner takes all market jo mer nyttige tjenester jo mer data du har

jo mer nyttige tjenester kan du lage. Og hvem er det som har mye data? I Norge er det få som har skjønt at, ta kommunene for eksempel. I Norge har vi nesten 400 kommuner, eller det er feil om vi ikke under, jeg vet ikke antallet i dag, for nå holder de på med mye omstokking, men hver enkelt kommune i dag bygger sine digitale tjenester.

Men tjenester skal jo fylle samme mål. De skal jo løse det samme problemet, men de bygger hver sine tjenester. Og hver enkel kommune sitter nå og eksperimenterer. Det er jo ikke økonomisk bærekraftig. Mens Amazon vinner frem fordi de har masse data, så blir selv den største kommunen i Norge liten når det kommer til å lage gode tjenester.

Så jeg synes jo også vi er ganske, altså en ting er at disse selskapene er skremmende å fosse frem, men en annen ting er at vi er veldig, på grunn av data, men vi er også veldig lite flinke til å anerkjenne verdiene av data og lage løsninger som gjør at vi kan konkurrere fremover. Så vi bare ser på å gjøre det motsatte? Ja, vi ser på og skjønner ingenting. Vi skjønner ikke at data er det som gjør at du kan levere gode velferdstjenester fremover.

og data, det mye data har vi bare kun hvis vi slår sammen alle datene i Norge og Amazon er på vei ned i helsevesenet som vi har snakket om tidligere og forsikring og utdanning skal vi flytte til USA til Silicon Valley, er vi trygge da?

Hva mer du med det? Nei, vi begynner å jobbe igjen med sånt. Åja, nei, men du peker på noe interessant. For det er en refleksjon som jeg har rundt det. Det vil jo tiltrekke seg i talenter, tenker jeg. Det er det som jeg også er bekymret over. Er du en startup som vil drive med data? Er du en startup som synes at din tjeneste er såpass bra

i hvert fall investorerne dine synes det, at du kommer til å få mye data og bli enda bedre og så videre og gå i den virtuøse sirkelen. Skal du etablere deg i Europa?

med GDPR og en regulær tårer i skrammeverk som er mye mindre venlig til akkurat det du vil gjøre enn i Kina og USA? Eller kommer vi til å kaste offentlige penger på å hjelpe noen selskapene til å vokse, og så flytter de til USA og til Kina etter første anledning? Er det det vi vil også? Er vi å tømme Europa for talenter?

og mulighet for å vokse oss bedre, det er også et område hvor vi bør tenke mer på. La oss komme oss videre litt videre. Grunnen til at dette er et dilemma nå, og aldri har vært det før, det er jo at internett har gjort at verden er helt flat. I den forstånden at

at startet for et selskap, jeg snakket med noen investorer tidligere i dag, alt de ser etter er, kan selskapet skalere, kan det gå ut av Norge og bli stort? Fordi alle vet at internettøkonomien er global. Og derfor så er det, ja, jeg ser masse fordele med GDPR i Europa,

Men det er et dilemma, fordi Kina kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det. Og det betyr at de selskapene som vi starter i Europa, de kommer til å ha en klamp om foten sammenhengende med selskaper i Kina. Og så vet vi ikke helt hva USA vil gjøre, for nå er det plutselig en bølge i lyset av Cambridge Analytica og Facebook-skandalen i retning av større grad av regulering der også. Men

Vi sitter altså i samme båten, vi sitter og konkurrerer med, hvis vi legger for mange klamper om foten på europeiske start-ups, så har vi en stor utfordring fremover da. Vi vet at problemer skal løses på nye måter, og at veldig mange etablerte selskaper sannsynligvis ikke vil klare den transformasjonen de må gjennom.

Helt enig. La oss komme litt videre. Jeg vil bare trekke frem en slide som jeg synes var mest interessant av alle, og det var dette med produktsøk i USA. Altså, 49% av alle produktsøk starter på Amazon, versus 36% i en søkmotor.

Som er Google vanligvis. Ja, som er Google, eller kanskje Bing 0,1%. Og det interessante her, for å trekke det videre, så er det jo, altså Amazon har jo, kan jo tilby en opplevelse knyttet til det, i tillegg, ikke sant? Som Google ikke kan. Altså på Amazon kan du søke på noe og trykke

Trykk på ett klikk, og så har du produktet hjemme i løpet av to dager. De har jo kontroll over verdikjeden. Det har jo ikke Google. Med Prima er det 24 timer. De har kontroll over en modern verdikjede, altså en internettverdikjede, som Google ikke har. Men Google beveger seg også mot kjøp og salg, eller ikke kjøp, men salg av produkter. Så de...

Jeg vil kanskje si at Amazon har en fordel i den kampen her, hvor de beveger seg mot søk og advertisement, mens Google går den andre veien. Hvilke synner dere på det? Det som er bra med Amazon er at de har kontroll over både teknologi og verdikjeden, altså den fysiske verdikjeden og den digitale verdikjeden.

Og det har ikke Google. Og det er veldig interessante slides der man ser at når du går inn i Amazon, så fullfører du hele din opplevelse som du sier på Amazon. Når du går inn i Google, og så søker du på whatever product, og så klikker du på Google Shopping, vet du det?

og så klikker du på den, så blir du redirektet til en annen webside som egentlig er en parne, men ikke er Google sin. Så der mister Google den delen av verdikjeden med en gang. Ja, og Amazon har jo en positiv spiral. Det vil si at når folk faktisk klikker og kjøper produkter, så får Amazon mer data om hva de liker, og kan tilby deg bedre recommendations. Og det er ikke det. Det kan jo ikke Google gjøre. Nei, og det som er interessant med Amazon er at de har gått inn i

hva jeg synes er egentlig genialt, og det er sånn paid anbefalinger, altså betalte anbefalinger. Du har disse dine recommendations som egentlig er advertising. Og der åpner seg en helt ny inntektshilde for Amazon, og jeg tror at globalt, jo, globalt, hvis vi ikke tar i betraktning Kina, så har Amazon allerede nummer tre på

digital advertising etter Google og etter Facebook. Det er imponerende, altså. Altså, Amazon er bare så fascinerende. Fascinerende spennende og fascinerende skremmende på samme tid. Fordi, ikke sant, det er

i Facebooks internbok så står det if we don't create the thing that kills Facebook, someone else will. Altså det Google opplever nå er at de, hvor lenge har de eksistert? 20 år? Jo, siden 90-80. Altså, de er under disrupsjon, full disrupsjon. Og det som disrupterer dem er jo det kravet fra forbrukeren om at alt skal være friksjonsfritt og enkelt tilgjengelig.

og det er det Amazon er så sykt god på og de jobber med de skur på så mange parametre samtidig for å gjøre det enkelt og gjøre transaksjoner og kjøpe ting, og få ting hjemme i huset ditt og en ting er jo at

Hvis du er på jakt etter ny joggeskål, så kan du gå inn på Google og gjøre et søk der, eller du kan gå inn på Amazon og handle direkte der. Der har de fjernet den barrieren. Med en klikk. Og så har de de bruker jo Amazon

Amazon Prime er jo på en måte hjertet i hele Amazons satsingen. Det er lojalitetsprogrammet deres, hvor det allerede, det er Jeff Bezos som sier at hans mål er at det skal være uansvarlig å ikke være medlem. Og allerede er 8 millioner amerikanere medlem av Prime. 8 millioner? 8 millioner. Det er to tredjedeler av amerikanske husholdninger.

Så allerede nå har de One Click Pay, de har musikkstrømming, de har videostrømming, og de har gratis e-bøker i abonnementet. Så allerede er det nesten uansvarlig å ikke være medlem. Men så jobber jo da Amazon i enkelte områder hvor de har mange Prime-medlemmer som gjør øvelig med eksperimenter. De setter to pappesker på døra til folk, en full og en tom. Og de har ikke bedt om varene som ligger i den fulle, det ligger der basert på data om det.

Amazon vet at det er tre måneder siden din trebarnsfamilie kjøpte det salo sist, derfor ligger det salo og esken denne uken. Og så den tomme er ment for å sende tilbake de du ikke skal ha. Problemet er at ingen skal sende tilbake noen ting, for dataene til Amazon er så gode. Og så bygger de opp en satsing som heter Amazon Key, som ikke bare skal levere ting på trappen din, men få det helt inn i kjøleskapet ditt. Så det er klart at det er krevende å konkurrere med en sånn aktør.

Og som i tillegg har investorer som har et langsiktig og ikke kortsiktig perspektiv. Veldig langsiktig, 20 år med marginal med en linje. Men tar Amazon over alt? Det er superinteressant. Jeg hørte en investor si en gang at hvis du er i en bransje som Amazon er i selv, hvis du er i en bransje der Amazon ikke er selv,

for da har du ingen verdi å være der. Den Amazon Prime-satsingen som BSO bygger opp, jeg tenker at det er helt fascinerende hvor mange tjenester du kan knytte opp mot en sånn satsing, og det trenger ikke å være e-handel. Det kan være håndverkere, det kan være vaskedamer, er han allerede i gang med. Altså,

Amazon er ikke et varehandelsselskap, det er et logistikkselskap. Ja, det er det. Men likevel så, nothing lasts forever. Altså på 70-tallet hadde IBM, IBM var det ikke en konkurrent som man pleier å si, de er the environment.

Men det er en forskjell da. Jeg er enig, hvor mye av dette er knyttet opp mot FB, så hvis FB så dør i hånd, hva skjer da? Men jeg vet at de har en successionplan med tre navn, konkrete navn de har som skal følge opp ham. Men du finner ikke så veldig mange som han, det skal jeg være enig i. Men det er en forskjell mellom det man har sett tidligere og det vi ser nå, er mengden data. Ja.

Ja, ja, det er jeg helt enig. Og den der dyptgående filosofien i Amazon som sier at de har to bygg på campus, begge heter Day One,

Og når han blir spurt om hva er day two, så sier han, da setter stagnasjonen inn, da setter prosessen inn, da setter compliance inn, da mister vi fokus om kunden. Så de har iboende i sin kultur at de alltid skal sette kunden i sentrum for alle valg, og setter du kunden i sentrum for alle valg, og i tillegg ansetter den type mennesker som Jeff Beas, så ansetter sånne first principle thinkers som hele tiden klarer å

knuse et problem ned til den minste komponenten, og så bygge den opp igjen på en helt ny måte som vi aldri har sett før.

Da har du gode forutsetninger. Har Jeff Bezos funnet den optimale, den ultimate med det, oppskriften? Eller The Holy Grail? Hvordan et selskap skal... Jeg tror han er nærmere enn noen. Jeg beundrer også veldig mye med Elon Musk, men han har en litt annen logikk. Han har noe av det samme, og han ansetter også bare first principle thinkers. Ikke bare, men han er veldig opptatt av å finne den type folk. Jeg tror at...

Jeg tror på en eller annen ting. Jeff Bezos, det han gjør, er at han kjøper markedsandeler fra andre ved å egentlig gå rundt null på bunnlinjen. Det er det som gjør at de andre på

på mulige konkurrenter og etablerte aktører, det er så vanskelig å konkurrere med ham. Han har fått carte blanche av investerende sine, og det er en styrke som ingen andre har, nesten. Og det som er veldig interessant også, er den kampen mellom Walmart og Amazon, som foregår i USA akkurat nå.

Og jeg er nesten for å kjøpe popcorn og se på hvordan det er. Fordi Amazon kommer fra teknologi og går nå i det fysiske. Altså fysiske butikker. Walmart kommer fra de fysiske butikkene og går inn i teknologi nå og prøver å kopiere Amazon der de kan. Og jeg har gjort noen beregninger basert på de slidene fra Mary...

Og jeg ser at hvis Amazon fortsetter å vokse sånn på e-handel, betyr det at både e-handel og fysisk handel, all handel i USA, de kommer til å ha, om fem år kommer Amazon til å ha rundt 10% av all handel i USA. Mens Walmart allerede nå har 20% av all handel i USA. Så det er altså, jeg synes at det er nesten, se på Kina først, og se på hva som foregår i USA mellom Amazon

og Walmart og den blodige kampen og alt annet begynner å virke nesten irrelevant. Det er der de store helsagene står. Og det må jeg også si da, selv om Amazon er utrolig imponerende, så er jo imponerende å se hvordan Walmart har tatt grep. Og det gir så optimisme til alle lederne som sitter ute i organisasjonen og tenker at dette er en umulig ting å få til. Er det noen case nå som er blown away? Ja.

Og det er, siste ordet er ikke sagt, men det er klart at Amazon er et 100%-bapådret av et selskap, og har noen fortrynn i hele filosofien sin, og hele tenket, ikke sant? Det som er

Det som gjør transformasjon så krevende er at vi kommer jo fra en verden hvor ting har stått helt stille. Aftenposten hadde en verdikjede som var valid i 150 år. Alle som jobbet i Aftenposten trodde de jobbet i en papiravis. Men det har jo blitt oppmålt at det gjør man ikke.

Han jobber jo med å formidle nyheter og være en plattform for debatt og meningsytring. Helt uavhengig av om det er på papir eller ikke. Men den der stabiliteten som har vært i 150 år, det har gjort at man har ansatt en viss type mennesker og man har vært opptatt av prosesser og at ting skal, og hierarkier og kommando-kontroll-ledelse. Men så nå kommer man inn i en tid der... Og det er jo det riktige.

Og det har vært helt riktig, for man skulle bare levere bedre og bedre på det samme. Men nå skal man plutselig eksperimentere og finne nye forretningsmøter. Og den utfordringen har ikke Amazon, den utfordringen har Walmart. Og det som i tillegg er skremmende med særlig...

Amazon og Netflix er at de er veldig klare over at de kan disrupteres i morgen. De er veldig klare over at de må agere som startups. Så ikke bare er de kommet til en tid hvor data har vært oljen, men de skjønner også at de disrupteres raskere enn noen. Og det er det en stor fordel i. Ja, helt enig. La oss gå på siste punkt i rapporten.

Siste vi berører da. For dette kunne jo holdt på i mange timer. Jeg kunne snakket masse om Amazon og retail, og det var en veldig spennende slide der om at online retail er utgjort 12% av all retail, og det er hvis noe sånn tipping point på 20%, når det er 20% så er det bare, da raser alt sammen. Og da kommer mange selskaper til å ikke klare seg. Som er veldig spennende. Og shopping-senteret.

Ja, de er jo allerede... Amerikanske. Mer enn norske. Mer enn norske, enn så lenge. Men det med norske bysenter sliter, sånn sett. Men ja, dette med arbeidstokk synes jeg er interessant. Du tenkte jo at det var interessant. Ja, altså det man ser er at det er flere og flere amerikanere som jobber on demand, eller såkalt freelance-partner.

Og det er jo selvfølgelig muliggjort av plattformer som Airbnb og DoorDash, som er leveringsselskaper. Etsy, som er et veldig kult selskap som lager hjemmelaget. Det er jo egentlig mye mer enn det, altså. Men det er et kult selskap hvor du kan kjøpe masse produkter som er laget hjemme, eller antikviteter, eller fine tepper, eller hva nå tar jeg.

iber og så videre. Alle disse selskapene har ført til at økonomien eller arbeidsmarkedet har blitt mer fleksibelt. Folk lever et litt annet type liv. Og det er kjempeinteressant. Det er både interessant fordi det gir folk mulighet til å vise talentene sine på andre måter. For eksempel Etsy og alle disse små...

det finnes jo også nettsider som heter Fiverr for eksempel, hvor du kan tilby tjenester til en Fiverr amerikanske 5 dollar og oppover også da men hvis du for eksempel er veldig god grafisk designer, men som ikke har etablert deg, så kan du begynne å tilby det der og så kan det være en plattform som du kan bygge posisjon utifra ja

Og det er jo klart at i et arbeidsmarked som det amerikanske, som har vært presset over lang, lang tid, så er det veldig, veldig, veldig fornuftig. Men samtidig så gir det mulighet til for folk til å realisere seg selv på andre måter. Ja, altså du har jo både den der, om det er en side gig, om du utnytter din egen kapasitet for å tjene mer penger, som går utover en lokal business. Og så er det dette som er interessant, hvor du leier ut ting du eier, altså Airbnb og så videre.

Og så det tredje er jo mer den der, eller det finnes sikkert flere, men dette med kunnskapsmedarbeidere, som du var litt inne på med Fiverr, men også Upwork, for eksempel, som vi har brukt, skifter har brukt, har brukt en serfisk designer. Det legger jo så synsøkt press på eksisterende strukturer. Altså, hvorfor skal jeg betale en norsk konsulent for

altså 15 millioner i timen, når en i Serbia gjør den samme jobben kanskje litt bedre for 200 millioner i timen. Det er det som vi kommer til å oppleve, altså prispress på tjenester, også white collar medarbeidere, og det andre som jeg tenker nå mens jeg snakker, er at hva kommer til å skje med rekrutteringsbransjen? Hva er sitt råd til norske bedriftseiere, og forhold til denne rapporten? Hva er

For meg er det veldig enkelt. Virkelig, følg med på trendene. De følger med. Ja, men altså, og gjør ting med det, og gjør noe med det. Ja, men hva skal du gjøre?

De skal se på disse trendene først, identifisere dem, kvantifisere dem, ha noen scenarier, jobbe med hvordan de skal transformere sin business according to scenarios. Og så er det en øvelse som må gjøres i hvert fall en gang i året, for verden står ikke stille, og skal det digitalisering da, men det vi ser rundt internettøkonomin går alt for fort til å bare sitte der og

og tenker at det kommer til å gå bra. Og se på Kina. Annette? Jeg tenker at jeg vil jo, uansett hvor teknologiinteressert jeg er, og hvor mye kunnskap jeg har som leder, så vil jeg ha tatt utgangspunkt i denne rapporten, og satt det av tid til å lese den hver gang den kommer. For dette er jo på mange måter litt kompasset. Det er jo ikke kompasset, men det tegner litt opp kart om hva som foregår.

Og så vil jeg sette hvilken av disse tingene som Mary Meeker peker på, er det som kan påvirke min bedrift strategisk. For det som er veldig viktig nå er jo å være opptatt av at du må være bevisst på at det stedet du er i verdikjeden i dag, det kan være verdiløst om et år eller to. Så jeg er nødt til å følge med på det store bildet av teknologitender nå, og da er dette stedet jeg vil ha begynt. Ja, det var et godt råd. Tusen takk, Anette, og tusen takk, Salvador.

Takk til deg. Da sier vi takk for i dag. Hei. Hei. Er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.