Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag skal vi snakke litt om Tidal og denne manipulasjonsskandalen. DN skrev forrige onsdag at Beyoncé og Kanye Wests lyttetal på Tidal ble manipulert.
Det ene har sammen med NTNU funnet ut at det skal være mer enn 320 millioner falske avspillinger av sanger på Kanye Wests album The Life of Pablo og Beyoncé-albumet Lemonade. Mer enn 1,7 millioner brukerkontor skal være berørt, men Tidal benekter derimot manipulasjon. Med meg i studio har jeg Kjartan Slette som er med å bygge opp tjenesten Vimp som senere ble til Tidal. Velkommen Kjartan. Takk, takk. Og Kjartan,
Før vi hører mer fra deg, så skal vi høre litt på forsker Arndt Måse, som er førstemann hans ved Institutt for mediekommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet flere forskningsrapporter om strømming av musikk. Hør på dette. Hva var din første reaksjon da du hørte om denne tallmanipulasjonen? Jeg synes det var veldig trist. Jeg synes det ble opprørt, så jeg synes det er trist med det jeg har.
Det var, jeg synes det var veldig, så vidt jeg kunne se det første gang jeg leste det, en veldig grunnig gravsak. Og så gikk jeg der inn i den rapporten til NTNU, og det gikk jeg etter med på Jørvik og lette den også. Den virker jo så veldig, veldig grunnig. Så det virker overvisende det vi har gjort, og det virker som om det er manipulert i data.
Ja, så det er hold i de opplysningene fra DN, mener du? Så vidt jeg kan se, det er en helt annen forklaring at det er en veldig avansert og utspettelig konspirasjonsgreie, men det virker veldig litt sånn tydelig. NTNU-miljøet sier at de heller ikke har funnet noe av de tegnene på hacking
som de ellers ville hatt.
Og det er jo også en av de nettvisningene er jo at de datene som de har analysert, altså som de har fått via en varsler til DN, de har akkurat ikke samme bruttosummen på strømmen som de har rapportert videre til rettighetshaver om Beyoncé og Kanye West. Så det er ikke noe som er andre tall i ettertid enn det de rapporterte denne måneden i 2016.
Så det hadde vært en veldig stor jobb hvis dette skulle vise seg å ikke stemme, man tror. Å feike disse tallene. Du har tydelig sagt at du har mistenkt dette lenge. Hvordan? Jeg var de første til å peke lemmerikord til Kanye West-
som de da har rapportert at 250 millioner strømmer, så det virker alt for godt å være sant, fordi at det ville da slått den tidligere kvard til Justin Bieber, som da også var på stedet for å være nystørre kvalitet. Og det at en forholdsvis liten fjernse som Cardi skulle ha
fått flere og langt flere strømmer enn Justin Bieber. Det rider ikke. Og med de tallene de oppgav denne gangen, da oppgav de tre millioner brukere, og da senere viste å være alt for høyt, så ville det likevel vært ekstremt høyt utfordring.
forbruk sammenlignet med hva jeg da hadde sett av hvordan folk strømmer ellers. Og så kom de med, jeg taler noe om det senere, og selv om de to er fantastisk album, og det er mann som er helt med dem, så var de også enda høyere igjen. Så det skurde. Men det jeg trodde kanskje ble ennå, det var at det var opp hos TR, og vi kan skryte så mye av det, for å
for det får blåst om tjenesten å få ekstra brukere og en felt som ikke blir der hvis de selger videre. Men så kommer den, du skal ta til DN i januar 2017, som viser at de hadde
Duksa med brukertall, ikke strømmetall, men antall brukere som de hadde rapportert videre, og da begynte de å mistenke at de hadde forlått noe av det.
Ja.
Rapporten til og saken til DNP i 2017, den vil vi også arbeide med. Du har nevnt at det er lite transparans, og det er et generelt problem i Silicon Valley og resten av den internasjonale teknologibransjen. Hva mener du med det?
Nei, det er jo sånn som strømmet, for eksempel strømmetjenester er bygd opp, så er det jo sånn at det er basert på en tillit til at de rekrutterer videre de riktige tallene. Det er ikke veldig få reguleringsmekanismer innført, sånn som det har vært på, la oss si da strømmen eller bilen blir innført, så var det en tall med regler og etterpå
reguleringsmyndigheter som sjekta om ting var riktig og frivillig. Det er veldig få av den type sikkerhetsmekanismer. Alt fra strømmetjenester til Uber til andre virksomheter i vår digitale verden. Facebook-kanalen er et eksempel på det. Det er en
Det er veldig vanskelig å få innsikt inn i en bedrift, enten det er Facebook, Google eller Tidal. Hva tror du om Tidals fremtid etter dette? Jeg tror dette er mye mer alvorlig enn det som har vært i kontekst før, fordi nå er det...
Nå er det direkte tiveri, eller du svinder andre musikere og rettighetsavdre som skulle hatt mange millioner kroner. Hvis disse dataene eller tallene stemmer, så har de blitt svindet for mange millioner kroner. Da er det noe annet enn å drive med litt sånn fix PR. Nå vet jeg at hva slags avtaler de ulike selvstatsene har
med Arpaiden om for eksempel boketersynet jeg har lest nå er at i hvert fall Koda som er den danske tilsvarende tonen de har en sånn boketersynt klausul i sin kontrakt at de kan bli av med en ekstern åbit av tallene hvis det skulle være et eller annet som ikke kan få mer av dette problemet og jeg vil jo tro at de andre store selskapene også har det
sånn at jeg tror ikke de jeg tror ikke platebransjen og rettighetsavdre kommer bare til å nøye seg med å være opprørte på jeg tror de kommer til å
Jeg går til sak og bruker de mulighetene vi har via avtaler og lovverk til å gjøre dette her i sammenheng. Jeg vet ikke hvor lett det er å få til, men jeg tror dette er noe som kommer til å være lenge, og som blir en sak for resten av jasnet.
Hvilken betydning tror du dette vil ha for disse artisterne, eller Jay-Z, Beyoncé og Kanye West? Jeg tror det har mindre å si for dem. Det ene er at da får artisterne ned i grønnen på tallet, sånn at de har sittet i en eller annen type...
mulighet til å distansere seg fra dette her med mindre du skal få helt andre type opplysninger så at det kan i høyden bli en liten skrape en sånn anbefaling skrape og de to artisterne har jo nok penger til at det ikke er noe problem for den personen men jeg tror det er langt bedre for høyden som bedrift da
Og det er bare for strømmemodellen og strømmebransjen, fordi den er avhengig av tillit for at de som har laget den musikken skal gi avgang til at de skal bruke den og forvalte det for dem. Så jeg er redd for at de har påført hele strømbransjen en alvorlig tillitsprosess.
som kan bli vanskelig å bygge fra. Kan ikke det løses med at man har en tredjepartsanalyse av tall, eller rapportering av tall? Jo, men jeg mener at den type ting bør være på plass som en fast ordning. Ikke noe som bare kommer rettet til, bare som noen klarer å avsløre tingene.
mistenkelig data eller ting som fikk fast på. For det var ikke bare meg som reagerte på de tallene da det kom i 2016. Det var mange analytikere som medtatt at det kunne mulig stemme, men ingen av plassetelskapene eller rettighetsorganisasjonene gikk jo dag og dagen om ettersyn. De månede litt i tråkene. Så hvis du
Hvis du skal bygge opp en ordentlig tillit rundt dette, så prøver du å ha uavhengige kontrollmekanismer som litt av doping i idrettene. De kan komme på uanmeldt boket til skyen og så videre. Det er en organisasjon eller en institusjon som hele bransjen har tillit til og som er uavhengig, som kan
for at det blir opprettet og bygget opp til hele modellen, hele oppenningen. Tror du du vil se noen proaktivitet rundt dette fra for eksempel Spotify og Apple Music?
Det er vanskelig å si. Jeg kjenner ikke de selskapene godt innfra det hele tatt, fordi de har jo ikke hatt like lite transparanje som Spotify når det gjelder offentlig informasjon om hva som skjer der. Det er klart at jeg tror Spotify har et mye bedre vikt enn det er tidlig her når det gjelder å dele informasjon med selskapene og så videre, men
Det er jo ingen som går inn og ser i dataen deres. De får jo bare krepet sine egne data, de som har tilgang til oss og videre. Det er veldig vanskelig. Det er bare sånn jeg får til det også. Det er ingen som får se hele dataloggen til utsattsføringen. Nei, men du mener at det bør skje? At det ligger som en forutsetning? Det bør bli en...
regulering av den bransjen der, fra miljø og industri, og hvis det er insentiver for å jobbe, selv om det er eksempelvis små aktører som ikke har børsnotert, og noen
om at du skal ikke mer til enn en totalt dårlig etterliggjør for at man kan gjøre dette her. Og da mener jeg at du bør prøve at det er mer reguleringsmekanismer og revisjonsmekanismer som gjør at du kan stole på denne som er du har reglet over. Hjertelig takk, Arndt. Bare hyggelig.
Tilbake i studio med Kjartan Slette, X-Vimp og Tidal. Jeg antar at det ikke var en ukultur som dere var med å bygge opp. Så hva var din første reaksjon da du hørte dette? Det er korrekt at det var ikke med å bygge opp. Jeg vil si at vi faktisk var med på å bygge opp noe helt i det motsatte enden av spektrummet. Jeg har jobbet med Arndt i Vimp, hvor vi tilgjengeliggjorde alle våre strømmedata til han og hans forskningsprosjekt på UiO.
med en ambisjon om å se om det var mønstre i strømmingen som kunne tilsi at selve betalingsmodellen burde endres. Så vi hadde en hypotese om at vi hadde endret fra
En totalbetaling som er i dag, hvor du tar alle inntekter delt på alle strømminger og så forteller deg dette til å begynne å fordele på per brukernivå. Slik at hvis jeg hører på en sang i en måned, så går alle mine 99 kroner til den ene artisten jeg har hørt på. Slik er det jo ikke i dag.
Så det er jo... Hvordan er det i dag da? I dag er det slik at du tar alle inntektene som Spotify eller Tile genererer, og så deler du det på alle streamsene på alle. Så hvis du har hørt på én stream den måneden, så blir du grovt underfordelt i forhold til å betale dine kroner. Det vil gå til det jeg hører på, hvis jeg er en mer aktiv lytter.
Så det gjorde at når vi begynte å lese om denne mulige manipulasjonen, selv om det virker ganske klart hva DN har kommet ut med, så er det jo ikke innrømmet.
Det gjorde det ekstra svårt å se på, da vi all den tid prøvde å bygge opp en tjeneste som var helt motsatt i forhold til åpenhet. Hva med platselskapene oppi det? Det er en interessant vinkel som ikke har vært så mye oppe selv fra DN. Det er jo hva de har visst og når de har visst det. Jeg tenker to ting.
Enten så har plattselskapene visst det, og det er trolig, da de får all den informasjonen og har også innsynsrett i tallene til Tidal, og krever forskjellige typer DD-prosesser når de vil, egentlig.
Så enten så har de sett det, men unnatt å handle, fordi Tidal har en slags merkelig sammenblanding av artist og strømmetjeneste. Hvis du er uven med Tidal, så er du også uven med Kanye West, Beyoncé, og så videre. Og det er det få plattselskaper som ønsker. Så enten så har de visst det, men ikke tørt å gå i kamp på grunn av det. Ellers har de ikke visst det, fordi de ikke har systemer til å plukke det opp. Og begge to er egentlig like farlige. Ja.
Så det er et betymelig spørsmål. Hva har plattelskapene visst eller ikke visst i dette, og hvorfor har man ikke reagert tidligere? Det er plattelskapet som eier... Sony? Ja, Sony som eier Jay-Z. Altså Sony har Beyoncé i hvert fall. Ja, de er vel på samme, er de ikke? Nei, det kan jo være sted på Universal. Så det...
Tidal eller Jay-Z representerer er Rock Nation, som er et label, som har forskjellig distribusjon på forskjellige artister. Så alle de store plattelskapene er på en måte litt avhengig av Rock Nation, for det er store internasjonale artister, og hvis de ikke har distribusjon i dag, så ønsker de det i morgen.
Så med andre ord er det en slags implicit maktspill på gang her, trolig, som gjør at man helst ikke vil være det plattselskapet som aldri igjen får signert Beyoncé. Det er en lei posisjon å være i som A&R eller som leder et plattselskap.
Så det er vanskelig å spekulere i hva som er bakgrunnen, men at ikke plattselskapene selv har visst dette er urovekkende på begge de dimensjonene jeg mente. Ja, så du mener at de burde ha visst dette? De burde ha visst det. Nettopp. Hvor burde de ha reagert? Hvilke konsekvenser kan dette få da? For? Plattselskapene? Det er jo tidlig å si. Først må jo saken rulles opp der det har skjedd, og det er jo i manipuleringen, trolig manipuleringen av tallene ut fra tallet.
Først må man skjønne hvordan det har skjedd, og hvem har visst og ikke visst. Og så blir det en annenhåndseffekt når man begynner å se på hvem som burde visst og reagert på dette tidligere. Så det er nok ikke enda vi skal snakke om bransjen som helhet, og bransjen som helhet sitt ansvar i dette. Men det er kanskje den viktigste diskusjonen, for du vil alltid ha mulighet for aktører som tar snarveier i alle industrier,
Men hvis du har en industri som ikke er motivert eller satt opp for å kontrollere de aktørene,
så mener jeg at det er industrien selv som har det største ansvaret på lang sikt. Og veldig lite har blitt sagt fra toppene i musikkbransjen i dette. Og det er også verdt å notere seg. Ja, fordi at hvis ikke de tar ansvaret selv, så kommer kanskje myndighetene til ansvar for å regulere? I verste fall. Ellers så får vi en tillitskrise. Begge er ille for inntilgjengspotensialet til plattbransjen som nå er.
endelig har begynt å posisjonere seg godt i forhold til de ulovlige tjenestene. Men som en vanlig bruker så rammes man jo ikke av dette her. Man betaler jo summen sin og får tilgang til musikken sin. Det er korrekt, men samtidig så er man jo mer glad i noe musikk enn annet. Sånn er det jo. Og når man vet, eller i økende grad får vite at
at den tjenesten du bruker da stjeler dine penger for å gi til andre artister du liker, så tror jeg det kan ha en effekt på tid. Det vil være litt treget i det, for som du sier, det er ikke noe direkte ingen som har stjelt fra deg eller meg.
Men når man begynner å forstå at det er ikke den musikken du har lyttet på som blir betalt til, og dermed så vil ikke de artistene ha penger til å lage musikk i morgen, så får du en tillitskrise. Men det vil ta tid, ja. Enig. Ja, men så da, bare det at det er flere artister nå som forlater Tidal, er det det som er den store frykten nå, at de kommer til å forlate i hovedbetalt?
Jeg tror den store frykten vil være juridiske sanksjoner, faktisk. For hvis det er sant, så er det et svindel. Og det rammes av en del forskjellige lovverk. Det vil være det største problemet. Men ja, en annen effekt vil jo være at artister forlater tjenesten. Nå har jeg lest litt her og der at noen vurderer det. Jeg ser vel ikke få meg en sånn kjempestrømme artister ut. Hvorfor har du sagt? Pen intended? Pen not intended?
Men en bra punn. Men ja, det vil være en PR- og mediemessig problematisk sak. Hvis du hadde vært artist, ville du fortsatt vært på Tidal? Eller hvorfor skulle du vært på Tidal? Nei, det er et godt spørsmål. Jeg tror jeg ikke ville vært på Tidal hvis jeg var artist. Selv om du tjener penger på det? Nettopp på grunn av det...
Selve inntekningspotensialet til Tidal totalt er nok ganske lite, hvis du ser på abonnementsbasen versus de andre. Når du da i tillegg har usikkerhet på om du faktisk får de pengene og de strømningene du faktisk har blitt registrert, da hadde jeg vært prinsipielt som artist, nå er jeg langt fra artist, men prinsipielt ville jeg vært forsiktig med å gå inn i tjenesten, fordi det kunne vært en åpning til å prøve å
prøve å kreve endring i industrien som helhet, fordi nedsiden å ikke være der er så liten, mens oppsiden er så stor. Så fra det strategiske ståstedet hadde jeg valgt å kjøre hardt mediemessig på dette. Er det ikke litt en ekstra ille for Tidal som egentlig har tatt posisjonen som artistenes venn, eller på lag med artistene, eiesartister for artister?
og da ha artister angivelig som stjeler fra andre artister? Fra PR-perspektiv er det jo å gå inn i skoleverket som en uforklarelig fenomen, og det kan man jo spore helt tilbake til selve lanseringen, hvor de står på denne scenen med 16 av verdens største artister, og
sier at de skal nå bygge en ny type tjeneste hvor alle de mindre artistene, alle de ukjente, alle de uoppdagede skal bli sett og hørt og få muligheten å diserbere sånn som de vil. Å gjøre det gjennom noen av de aller største artistene i verden er jo PR-messig helt koko. Alle har sin egen jet, og så står det og snakker om at dette går ikke an å leve av.
veldig vanskelig å forstå. Sånn sett faller du inn i en bevisst PR-strategi helt siden starten, men som ikke har noen mål og mening, sånn som jeg kan se det. Nei, for Tidal har jo mange artister på eiersiden. En ting er jo Jay-Z og Beyoncé og de som er profilert, men du har jo Madonna og Daft Punk. Det var 16 artister, det var Deadmau5, det var Jack White, Daft Punk, også mye stort da.
hvor vitt de faktisk er på iskyden, hvor mye de har og så videre, er vel ikke helt tydelig, men ja, det var kommunikasjon. Kan det være, tror du de frykter at disse her store artistene vil forsvinne? For å skabe en distanse? Umulig å si, jeg vet ikke nok om det er inner workings hotel, mann i dag.
Men litt til Tidels rolle og posisjon i forhold til Spotify og Apple. Du har Spotify som er størst, med overkant av 70 millioner brukere. Apple ligger på rundt halvparten, men øker vesentlig mer. Det var noe størst i USA. Størst i USA, ja, med 30 millioner i USA. Ja.
Og så har du Tidal på lunkene 1,5 mil, eller hva det ligger på. Det er også vanskelig å si hva det tallet er, for det har vært så mye forskjellig ute, men det er en helt annen dimensjon, ja. Men har Tidal egentlig hatt noen sjanser? Nei, Tidal har ikke noen sjanser til å være en aktør som konkurrerer mot de to du nevnte. Har det en sjanse som Jay-Z og Roc Nation's
Promo-kanal og PR-verktøy? Ja. Har du en sjanse som noe J.C. kan ende opp med å tjene penger på? Ja. Kan det være en distribusjonsplattform for nye medier og nye artistiske uttrykk som kanskje er vanskeligere i de mer firkantet tjenestene som du nevnte? Ja.
Men er det en strømmetjeneste som man tror skal generere inntekter for sine eier og bli en viktig aktør for plassselskapene og artistene? Nei.
Så du har solgt aksjene dine i title? Jeg hadde aldri aksjer, heldigvis. Men hvordan trodde dere at dere faktisk kunne klare å bygge noe globalt som kunne konkurrere? Spotify eksisterte vel? Det gjorde det, og merket mitt svar er i 2018 i mai.
sport tilbake 4, 5, 6 år, så er mitt svar annerledes. Ja, selvfølgelig hadde vi en sjanse. Vi kommer ut av gaten som en av de første i verden, siden Spotify ut fra Sverige, vi ut fra Norge, med en helt distinkt
i forhold til det redaksjonelle og det mer varmblodige som jeg snakket om her i en tidligere skiftepodcast. Så hadde det en posisjon, hadde det en mulighet? Ja, selvfølgelig. Ble det eksekvert på en god måte? Nei, og det har jeg også snakket og skrevet en del om. Så vi gjorde jo en del, og det er jo meg selv som er skyldig at Heidel ikke er større i dag, faktisk. Jeg var for en del skyld. Vi gjorde en del ting på den reisen som gjorde at vi ikke nå, eller som gjør at Heidel ikke nå kan kjempe i øverste klassen. Hvilke ting var det?
Nei, vi hentet ikke nok kapital. Vi var ikke aggressive nok på geografisk ekspansjon. Vi var ikke ivrig nok på å hente inn talenter som vi ikke hadde. Vi forstod ikke viktigheten av det tekniske aspektet. Vi så oss mer som en mediebedrift, men når du skal erstatte et medium med et annet, så må du også sørge for at
For eksempel når du trykker play, så må den følelsen av instenthet, hvis det er et ord, må være lik som at du trykker play på en MP3. Du kan ikke ha en ettminutsbuffering først, så ille var det ikke. Men det var noen teknologiske valg i starten der, som gjorde at både klienten oppfattes litt treg, og selve strømmingen oppfattes litt treg. Og de tingene som er vanskelig å sette helt kvantitative resultater på, bygger opp følelsen av at dette her er produktønsket bruker. Så vi gjorde en del...
Vi gjør jo ikke en del smarte valg hele starten som da aggregert fører til at man nå snakker om et par millioner brukere på Tidal og 70 millioner på Spotify. Men hadde vi sjansen, yes. Men er det, slik jeg hører deg nå, så er det kanskje litt den norske mentaliteten? Ja. Vi skjønte ikke engang at vi var en startup. Nei. Med tanke på...
MVP'er og fail fast og hente kapital og ansette ekspandere globalt. Altså alle de tingene vi prøver å gjøre nå med Unacast, det er jo faktisk en blueprint av det vi ikke gjorde i Tidal, faktisk mange dimensjoner. Alle tingene, eller vi kan egentlig si ord i feilingen, for vi visste ikke at det var det vi skulle gjøre. Så det var bare en sånn ignorant bliss.
Ja, så dette var her du feilet før du nå skal bygge, for nå gjør du ting annerledes i Unacast. Jeg prøver å gjøre det nesten motsatt av alt. Bortsett fra en ting, som jeg mener vi gjorde veldig godt i VIMP før dette nydelige, var å være veldig transparante i forhold til hva du driver med og eksponere deg selv mot industrien og partnerne. Det samme gjør vi i Unacast. Tror du strømmemarkedet er stort nok for tre aktører?
Ja, det er det. Og det er det jo også. Vi har jo for eksempel våre venner i Jemesen. Så det er jo andre strømmetjenester i Asien også. Så det er klart stort nok. Men er det stort nok for en tjeneste som har tidel, som er såpass tett opp mot de andre, som har betydelig mindre kapital, og som nå også har et legitimitetsproblem? Nei, de tre er det ikke best. Nei, så man må jo være en slags...
Du må ikke være en generell strømtjeneste. Du må være en nisje i en eller annen form. Du kan være en generell strømtjeneste, men da må du ha mer kapital enn de andre, så du kan døtte deg selv gjennom. Ja, fordi var det Spotify som egentlig har gjort det riktige her?
Altså, Apple har jo distribusjon, og de vet å lage globale produkter. Men Spotify kommer jo egentlig litt fra samme sted som dere. Ja, litt før, men ja, cirka sånn til det. Ja, men litt sånn samme sted. Eller de kommer fra Sverige, som har en litt annen mentalitet også. Men de må jo bare, hva er det de tenker? Hva gjør de riktig? Spørsmålet er nok den mentaliteten. De har den der iboende troen på at vi skal ut nå og endre global musikkkonsumsjon.
vi var litt sånn «Dette er en interessant måte å distribuere musikk på». Så vi hadde liksom ikke de viene, og er det fordi Sverige har en hundreårshistorie som går med på å eksportere produkter, og Norge som er mer som titter mer innover mot råvarer da? Eller er det at disse grunnerne, Daniel Ek og Martin Lorentzson, hadde tidligere erfaring fra startups, hadde noe kapital fra tidligere exits, sånn at de kunne gønne på mer i starten? Er det
At de fikk med seg en tech-whiz-kid som lagde denne peer-to-peer-tjenesten som var teknologisk. Ja, litt av alt, tenker jeg. Men hvis jeg skulle zoome inn på en ting, så er det nok det som skilte oss i aller størst grad, var denne viljen til å lage noe globalt.
fra dagen. Altså Skipsted var vel inne på eiersiden, var det ikke det? Skipsted, først så var det Spiro. Spiro eideselskapet, og så inviterte man inn platkomponiet på halvparten i Norge, så Vimp AS var eid 50-50 av platkomponiet, det var en veldig spennende konstellasjon. Det var tanken å ta den
måten de jobbet på ute i verden. For på den tiden var jo platokompaniet kanskje ledende i verden på å selge fysisk musikk, og også oppfattet slik av plattselskapene globalt. De var helt rå. Norge var jo det landet i verden som solgte mest musikkprodukter per capita denne perioden. Og så senere så kom, via litt ferd og ennå, så skiftet Empire City, nå eide de da helt til
til Rokk Nation. Ja, jeg husker dere, du nevnte ordet medieselskap, dere så på det som et medieselskap,
Og jeg husker det var jo en del redaktører som anbefalt musikk. Mens det man ser med Spotify nå er den, hvor flinke det er på data. Vi så på oss selv som kryssning mellom et musikkmagasin og en strømmetjeneste, hvor du kunne lese, se, oppleve og høre. Det er jo ikke en klinkokostanke det er.
Men Stisa er som en rent tech-produkt, hvor effektiv denne peer-to-peer-distribusjonen av musikk var, og så etter hvert hvordan de kunne begynne å jobbe med data for å lage automatisk genererte spillister og så videre, mens vi hadde mennesker som satt og gjorde det samme. Plusser og minuser for begge, men det er klart at Spotify sin modell er jo mer skalerbar. Tror du Skype har noe å si her?
Ja, jeg tenker de var gode på peer-to-peer video og lydoverføring. Det er en kultur for det. Vi ser jo i dag et sånt tannbergmiljø som genererer nye ting og hvor det er kompetanse. Kompetanse bygges, man henter inn eksternt talent som igjen bygger nye tjenester. Hadde Spotify den fordelen av den bølgen i forkant?
Kan hende, det vet jeg ikke. Jeg kjenner ikke så godt den tekniske forhistorien til Spotify. Nei. Så for å avslutte, Tidal, er det dødt? Hvis dette viser seg å stemme? Nei, Tidal er ikke dødt. Det vil ikke lykkes med å bli en aktør på like linje med Apple Music og Spotify. Men av de grunner jeg nevnte i sted, som et...
En forlenget Arma Rock Nations distribusjon og deres artister som forhandlingsmiddel mot plattselskapene, og som en cash cow potensiell for Jay-Z, så er det mer enn nok verdi i Tidal til at de har livets rett. Hvis de klarer å stå gjennom denne krisen, legitimitetskrisen, som de står i nå. Vært å merke seg da.
Jeg følger jo en del amerikansk medie selvfølgelig, siden vi er i New York. Veldig lite skriverier om denne saken i utlandet. Mye i DN, hver dag, under en ny vinkel. Lite i utlandet. Hvorfor det? Det vet jeg ikke. Det kan være bare en forsinkende effekt, at det tar tid før det sprer seg. Det er jo en artikkel i Norge på norsk. Ellers så bryr det seg ikke. Jeg vet ikke.
Nei, tror du det er Jaycees advokater som... Nei, det skal jeg ikke spekulere i. Men det har vært å merke at noe som virker stort for oss her hjemme, siden Tidal er her, og har vimpeaner, norske aner, så blir det noe vi snakker veldig om, spesielt i techbransjen. Men hvor viktig det er for konsumenten, sånn som jeg snakket om tidligere, hvor viktig det er for markedet som helhet, og for Tidal sine fremtidige...
muligheter for distribusjon og finansiering og så videre. Det er fortsatt veldig usikkert. Det er ikke sikkert det har så stor effekt som vi tror her. Helt til slutt, hvilken strømmetjenester har du brukt? Jeg bruker fortsatt Tidal, men for første gang siden jeg har sluttet, så vurderer jeg å bytte. Tusen takk til deg, Sjarnan Sette, Unicas gründer, X-Tidal og Vimp bygger. Tusen takk for at du kunne komme. Takk for at jeg ble med til.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.