I 2011 så kjøpte jeg meg et telt. Og et par år etterpå så ble glidelåsen uanlagt. Og det hadde blitt et hull i sømmen etter festene til teltdengen. Det var jo skikkelig dumt der, for det var et dyrt telt og greier. Men da fikk jeg tips om å ringe til teltfabrikken på Melhus og legge fram problemet. Ja, sa de der. Men det var skyveren som hadde blitt litt slapp til, så det skal vi fikse. Da kjørte jeg til Melhus, leverte inn teltet,
Og noen dager etterpå så kunne jeg hente med en glidelås som fungerte og null hull. Velkommen til Folk som fikser verden. Jeg heter Randi Lillatern, og min faste klippe i denne podcasten er Kirsti Svenning, rådgiver innen bærekraft og sirkulær økonomi. Hallo, hallo! Dagens gjest er født inn i en produksjonslinje for telt- og soveposer, og har startet en ny virksomhet på skuldrene til den gamle familiebedriften Helsport på Mjellhuset.
Der sitter det i veggene at produktene skal vare og repareres når de går i stykker. Nora Helliksen i Barends Outdoor jobber nå for å bidra til mindresløsing i sportsutstyrbransjen ved å videreutvikle et unikt kompetansemiljø på søm og reparasjon, og legge til rette for at det blir lettere og tryggere å kjøpe brukt utstyr.
Velkommen hit, Nora Heliksen. Tusen takk. Vi to sitter i studio i Trondheim, mens Kirsti er med fra stua si i Oslo. Hallo Kirsti, Trondheim Calling her. Hei hei, Oslo bygget er tilbake. Nora, før vi begynner. Hva er et godt telt? Et godt telt må være et telt som kan gå i arv. Ja. Nei, men det er utrolig mange det som...
har gode barndomsminner knyttet til det å dra på telttur og så har det gjerne vært ikke bare foreldre, men ofte besteforeldre også så opplever jeg faktisk at det er et av de produktene det er mange har høy affeksjonsverdi knyttet til Men du
Vi skal jo snakke om din ganske nye bedrift Barends Outdoor i dag, og de drømmene og visjonene som du har for firmaet ditt. Men før vi begynner med det, så har jeg bare lyst til å ta et historisk tilbakeblikk. For du har jo ikke startet med produksjon av telt og soveposer på helt bar bakke. For allerede i 1951 startet bestefaren din Helligsen Sport. Hva var det han solgte da?
Det startet jo primelig som en grå selskap, men det har hele tiden drevet seg om telt og om såposer. Så skjedde jo et skifte der etter noen år, hvor det her gikk fra å være rent campingutstyr til å bli mer spesialisert og knyttet til friluft og sånne type turer. Så bytta det jo navn etter hvert også. Fra heliksomsport til helsport. Ikke sant? Ja.
Og så vokste jo bedriften og ble en av Norges ledende produsenter av telt- og soveposer, som ble laget på fabrikken på Melius Retsør for Trondheim, hvor vi er nå. Hvordan tenkte bestefaren din og faren din på dette med varighet og reparasjon av produktene?
Jeg tror egentlig opp gjennom årene så har det aldri vært det først de siste årene at man har satt så mye ord på det. For oss har det egentlig bare vært det mest naturlige i verden. Det er sånn det skal være. Skal du lage noe, så skal du lage det skikkelig og ordentlig, og det skal være. Det er absolutt ikke noe liv igjen.
Så det her med at man kaller ting bærekraftig og alt det der, er jo egentlig litt sånn nytt fenomen, da. Men samtidig så
så opplever vi at vi hadde en fordel i at det satt i ryggmargen. Fordi da vi begynte å snakke litt mer aktivt om det, så var det ikke noe vi måtte fimpe på. Det var bare å snakke enda litt mer om de tingene vi alltid hadde gjort. Ja, for det var litt den opplevelsen jeg hadde da jeg ringte Helsport. I 2011 var det ikke begynt å snakke så veldig mye om at man skulle reparere ting på nytt.
eller reparere ting når det gikk i stykker. Vi var vant til at vi kjøpte ting, og så hvis det gikk i stykker, så var det forferdelig mye styr, og kjempevanskelig, og kanskje dyrt å få ting ordnet, så det var like litt å bare kjøpe noe nytt. Ja, dessverre. Jeg tror det var en som sa til meg en gang at jeg tror at du, den her serviceavdelingen av dere, det tror jeg må være den best bevarte hemmeligheten som finnes, så det må dere gjøre noe med å snakke litt mer om. Ja, for det var jo som sagt sånn, jeg hadde sånn, wow, er dette mulig?
Så da var han oppskriftet på for en god dag, var ferdig å hente det teltet som var helt fiks, nytt og ferdig å ha reparert. Ja, det er bra. Men det her med varighet og reparasjon, det er jo også bærebjergen i barens outdoor, og det skal vi komme tilbake til. Men vi må jo først innom den litt mindre trivelige delen av historien, for i 2017 så ble helsport solgt,
Og så tre år etter, i 2020, så bestemte Nye E-rensa for å legge ned bedriften på Melus og flytte den til Oslo og Lillamer. Hvordan var det for dere?
Nei, jeg er jo veldig heldig med det, at det er jo mye store følelser knyttet til det. Jeg blir jo litt svett bare når man sitter her og snakker om det, men det må jeg jo få lov å si da, uavhengig av hvor mye engasjement jeg har knyttet til det nye vi har begynt med, så må jeg faktisk måne på hjertet, kan jeg si, at jeg skulle jo opp.
En liten del av meg skulle ønske at jeg ikke hadde satt der og snakket om det. For det hadde betydt at det som skjedde i begynnelsen av 2020 heller ikke hadde skjedd, ikke sant? Jeg hadde jo selv sluttet da, så jeg var ikke ansatt når det her skjedde. Men selv om jeg hadde sluttet, så hadde jo ikke det engasjementet mitt for...
bærekraft da. Og det med varighet og reparasjoner og hvordan man kan kanskje klare å bidra til å skape endringer i en...
i sportsbransjen. Det stoppet jo ikke selv om han sluttet å jobbe der. Så jeg hadde jo så smått begynt å se litt på mulighetene for at de hadde signalisert at de skulle ut av bygget. Ok, kan vi gå den og få til noen annen type virksomhet i bygget den dagen de flyttet til andre lokaler i Trondheim her knyttet til bærekraft og
vært innom også flere andre kategorier, som ull og så på muligheter rundt det. Men så skjedde jo det som man aldri hadde
i sine villeste fantasier skulle se for seg at det skulle skje, at de valgte å flytte, og da betydde det jo egentlig at man måtte jo ganske kjapt egentlig se på, ok, kan vi gjøre noen ting med det? Så for min del så var det jo, måtte jo egentlig akkurat takke ja til en ny jobb, og raskt inn i tenkeboksen, og måtte egentlig fort ut igjen, fordi det, ja, som jeg sa, alt det personlige satt til side, så
På sammensetning av de menneskene som var der, så var det en helt unik kompetanse. Selv om vi de siste årene her hovedsakelig drev med reparasjoner, service og kvalitetskontroll og sånne ting, siden produksjonen var andre steder, så...
Så er det ikke mange igjen i landet våre som kan si at de har 20 pluss erfaring med norsk produksjon.
av de produktene som vi held på med. Og det kan jo kunne jo flere av de som jobber der, og det kan de som flere av de som jobber hos oss nå da. For det her var folk som hadde vært med og vært ansatt i fabrikken mens det enda var produksjon på BMS. Det var jo produksjon frem til 1997, så
Så tre stykker faktisk var jo det. To jobbet på produksjonslinjen, og en var han som er produktutvikler hos oss nå. Han jobbet som produksjonssjef da, på den tiden. Og jeg synes det er viktig, fordi vi ser at når man...
Jeg er veldig opptatt av at når man snakker om reparasjon, det er så lett å snakke om å reparere ting, så dreier det seg bare i gåsetengen selve reparasjonen. Men hvertfall hvis du skal gjøre en god reparasjon på såpass tekniske produkter som det vi snakker om her, så er det nesten en forutsetning at du også har forståelse om hvordan de...
Hvordan de fungerer når de er i bruk. Og så er det noen andre ting som jeg brenner enormt for. Det er jo at den informasjonen du tillegner deg når du reparerer dette produktet, den må vi ta vare på. Og ikke skal vi bare ta vare på den, men vi må også klare å ha noen tanker om hvordan kunne dette vært unngått.
Og det tror jeg, når vi snakker om det med reprasjoner, er jo en forutsetning for at sportsbransjen skal bli mer sirkulær. Men det stopper jo ikke der, ikke sant? Vi må jo sørge for at det her er...
Det er jo en grunn til at det er hjulet rundt. Så den informasjonen, hvordan man på en god måte kan få den tilbake igjen til de som sitter rundt omkring og skal designe og bestille opp og produsere dette produktet neste gang, det er veldig viktig. Og da er jo igjen den kompetansen de har, også på produksjon, helt unik. Og alt dette drev å svirre i hodet ditt når produksjonen ble lagt ned på meløs, og du måtte kjapt bestemme deg, skal jeg satse på dette?
eller skal jeg ikke? Og tanken var å ta vare på kompetansen. Og så bestemte jeg for å gå for det. Ja, gjorde du det da? Ja. Hva var det som gjorde at du landet på den beslutningen? Nei, jeg tror...
Jeg tror det er jo det genuine ønsket om å utgjøre en forskjell. Ikke sant? Det er jo litt sånn klisje, men som vi pratet litt om her før vi begynte også, altså jeg har noen sønn på fem år. Jeg har lyst til at han skal ha
få overlevert noe som i hvert fall ikke er noe dårligere enn det vi fikk overlevert en gang. Og det, selv om det er lett å bli tatt av den følelsen av at det spiller jo ikke noen rolle hva jeg som enkeltperson gjør, så tror jeg ikke det er sant. Jeg tror alle kan utgjøre en forskjell. Og så lander jeg jo litt på det at etter alt det man har vært igjennom, så må jeg si at det var et par år der hvor jeg tenkte at du vet jo, sportsbransjen, den
Det er vel jeg ferdig med nå. Men samtidig da, så tror jeg det er noe med, det var noen som sa til meg også at det vi kan alle gjøre en forskjell privat, som enkelpersoner, men den aller kanskje største forskjellen kan man gjøre på arbeidsplassen sin da. Og i en setting hvor man kanskje har større påvirkning enn man bare har som enkelmenneske, og det
Det var vel litt sånn den erkjennelsen jeg kom til, at vet du hva, det her er den bransjen jeg kan best. Jeg kjenner til merkevaresiden, utfordringene på den, hvordan det er å være en leverandør. Jeg har også innsikt i hvordan butikker og retail og sånn fungerer rundt. Jeg kjenner veldig godt, på godt og vondt da, mange av utfordringene som er der, og
Så det var vel det som kanskje var mest utlesende, at jeg tror jeg har alle best forutsetninger for klar å kunne
gjør en stor forskjell i en bransje som jeg kan godt fra før da. Enn om jeg skulle ha tatt det engasjementet jeg har rundt det med sirklaritet og hadde sikkert fått noe innenfor mot eller bil eller hva det nå skulle vært da, men når du starter med noen ting du kan, så starter du jo et hestehode foran da. Men hva var det første du da gjorde når du bestemte deg for å starte opp noe nytt?
Nei, det første der og da akuttet dreid seg jo egentlig om hvordan man kan
er det mulig å ta vare på de menneskene her og bevare arbeidsplasser? Hvordan kan man få til det? Og for uten dem som var der, så hadde du kanskje ikke hatt det samme utgangspunktet for å få til det du ville? Nei, absolutt ikke. Da hadde man jo startet mye mer på scratch. Det hadde blitt en vanskeligere vei å gå, men det er jo klart det...
skal ikke legge skjul på at det har vært en tøff start da. Det er jo mye personlig engasjement og overvisning som har drevet det her fremover i starten. Så vi startet jo der, og da startet vi også hva er det som...
kan generere inntekt og få det her til å gå litt randre. Og så begynte vi å tenke på det litt mer i store sammenhenger. Og tenkte at hvis vi først skal gjøre det her, da må vi også samtidig sørge for at vi... Da kan vi ikke ha på noen skylapper og bare tenke på oss selv. Da må vi også tenke på hvordan vi kan...
den kompetansen vi nå skal blås nytt liv i, på en måte som gjør at flest mulig kan ha glede av den. Og det var jo også litt bakgrunnen for at når vi skulle introdusere eller begynne å snakke om et reshald og reparasjonskonsept, så hadde vi lyst til å ha et navn på det som
var mest mulig farlig gjort. Det skulle ikke være knyttet til en enkelt merkevare. Det skulle være
Noe som alle kunne enkelt forholde seg til. Når vi landet på ut igjen, så var det fordi vi hadde lyst til å ha et navn og et konsept som var mest mulig inkluderende. Som det kunne være attraktivt for både ulike butikker og andre merkevarer etter hvert å koble seg på, i tillegg til å kunne hjelpe folk å
Og det ser jeg jo at det er jo spontant så fikk vi raskt og utrolig mye positiv tilbakemelding på det at du vet hva, vi skal gjøre det her, og vi skal hjelpe deg uansett hvilket merke som står på produktet ditt og hvor du har kjøpt. Og det er jo noe som...
Ja, jeg tror det er veldig ofte folk er rett og slett takknemlige for at de får hjelp, og det synes jeg er veldig ordentlig. Hvis man har et telt eller en sovepose som er kjøpt et helt annet sted, og som ikke er hverken en helsport eller bare en south door, så kan man komme til dere og få det reparert. Det er jo det som gjør at jeg også har...
tro på at det kan vokse frem til å bli noe mer enn bare en liten reparasjonsavdeling for en merkevare, men at man heller kan løfte opp til å bli noe større og noe som hele bransjen kan ha glede av. Så det er et stort reparasjonsmiljø, kompetanse- senter for reparasjon? Ja, og både reparasjon, men også resalg og
informasjon tilbake igjen til de her designprosessene som jeg tenker er en glemt greie. Det er jo kjempeviktig selvfølgelig å redusere mengden produkter som i dag blir kastet eller ikke gjort noe med. Men det er jo veldig viktig å sørge for at neste gang det produktet blir produsert, så man fjerner den feilen. Jeg tror jeg...
erfaringen å være så langt, han har jo begrenset tid, men så langt det vi har vært igjennom, tør å si med ganske god sikkerhet, at noen trent 80 prosent av alle reklamasjoner kunne vært unngått, fordi de skyldes enten feil materialvalg eller konstruksjonsfeil. Da tenker jeg at da er det viktig at
informasjon om de produktene ikke stoppe hos oss. Hvis designene eller de som skal jobbe videre med å hele tiden forbedre de produktene her får den informasjonen, så kan de gjøre jobben sin enda bedre og sørge for at de designer seg ut av det problemet neste gang. Fortell om dette konseptet ut igjen. Hva er det for noen ting?
Det er jo et resalg- og reparasjonskonsept som retter seg både mot forbrukere, så absolutt alle privatpersoner kan få hjelp i form av reparasjonskjenester. Det tror jeg er positivt. Vi ser jo også en økt aktivitet med at folk...
som privatpersoner leie ut tingene sine, enten på Finn eller forskjellige apper og andre ting som dukker opp, og det er jo veldig bra, men da vil jo dem også få et økt behov for å ha godt vedlikehold og reparasjon av sine egne ting. Og så har vi også en
hvor vi jobber inn mot B2B, eller bedrifter, og der er vi jo veldig glad og takknemlige for at vi har fått XXL som første store kunde på det. Og da jobber vi egentlig mer som en tilrettelegger, da er ikke vi i fokus, men det vi gjør er å gjøre dem i stand til å selge
brukte produktene i sine varehus på en god og ansvarlig måte. Hvordan gjør dere det? Nei, foreløpig, og det er jo igjen tilbake litt til dette reglementet og sånne ting, foreløpig så jobber vi kun med produkter som har kommet inn til dem via enten reklamasjoner eller 100% fornøyd garantier.
Så tar vi det inn til oss, hvor vi vasker det, vi rengjør det, vi reparerer det der det er nødvendig, og sertifiserer det og gir det tre forskjellige tilstandsgrader, nye priser, klarer å gjøre det til at det kan gå rett inn i hylla igjen og selges som brukt hos dem da.
og det er jeg veldig glad for at de har tatt den tilnærmingen, fordi det hadde vært veldig enkelt å enkelt å nå hopper vi i gang med å begynne å leie ting, ikke sant? Fordi det tar seg jo på en måte bra ut, men jeg tror at hvis man også skal hvis man skal i gang med utleie eller leising eller alle de tingene her, så tenker jeg det er så utrolig viktig at du
Du må først være sikker på at du håndterer all den ganske krevende logistikken som ligger bak det å håndtere brukte ting. For det er klart, ellers så kan du risikere å ha et eller annet utleiekonsept, som er kjempebra der og da, men plutselig sitter du der med en større mengde produkter enn du kanskje hadde før, som ikke du klarer å håndtere på en god måte. Så jeg tror absolutt at det å kunne
håndtere reparasjoner og resalg er veien inn i andre nye, mer sirkulære forretningsmodeller som for eksempel utleie. Og det er jo litt igjen tilbake til at det med å klare vi på en god måte å organisere oss slik at vi kan hjelpe flest mulig, så tror jeg jo virkelig på det at gjennom å
klarer å få med seg aktører som XXL og det at man klarer da å nå ut med brukte produkter da tilbyr de også reparasjonskjenestene våre i alle varehus, så tror jeg flere kommer til å ha lyst å
for det blir enklere og mer tilgjengelig. Jeg tror brukte produkter kan bli mer attraktivt, fordi det blir et bedre utvalg, det blir mer tilgjengelig igjen, men også at det blir kanskje tryggere å kjøpe brukt. For det er klart det går jeg i en butikk og kan kjøpe det med samme kjørtillit som jeg kan når jeg kjøper ut nytt, så er jo det for meg...
For meg i hvert fall er det tryggere enn om jeg bare kjøper det. Ikke at man skal sammenligne et telt for eksempel med en bil. Det er jo ganske forskjellige priser og sånn, men det er veldig spennende likevel å se på den utviklingen som har vært av på bruktbilmarkedet. Hvor statusen til bruktbiler er jo noe helt annet i dag enn den var for tidlig.
Kanskje ti år siden jeg kjøpte meg en ny brukt bil selv i fjor, og gjorde jo det med samme kjørt, litt som om jeg ville kjøpt en ny egentlig, kanskje nesten bedre, for jeg visste at da fikk jeg en god pris på noe som var veldig bra, men jeg hadde jo nære servicehistorikken, og jeg fikk kjøpt av en forhandler, og kjøpet var veldig trygt og bra da.
Ja, og du kan jo sammenligne det på den måten som at vi i mange år med selvfølgelig har kjøpt brukte biler av forhandlere, så kan man kjøpe brukte telt av forhandlere på samme måte. Ja, og jeg tror jo mer vi gjør av det, jo bedre og større vi klarer å utvikle det markedet, jo flere tror jeg kommer til å ha lyst til å bedytte seg av det også. Ja, men Kirsti, det er også en del snakk om dette med
med moms på reparasjoner eller merverdiavgift, og at det er noe som gjør det vanskelig for bedrifter som Barens Outdoor, som Nora driver, og andre å faktisk tilby det? Ja, det stemmer jo det. Det er egentlig et spørsmål som er litt fastlåst. Forbrukerrådet sier jo for eksempel i en rapport fra januar i år at
Vi ser få om noen grunner til å ikke innføre momsfritak på reparasjoner. Vi trenger å reparere det vi har, og få det til å vare lenger heller enn å kjøpe nytt.
Men i Finansdepartementet, som jo er de som sitter på mattebestemmelse her, så ser de annerledes på saken. Og TNRK i forbindelse med denne rapportlanseringen, så sier Finansdepartementet at «Det er vanskelig å se noen god begrunnelse for å innføre fritak for merverdia og gift for reparasjonen, fordi forbrukeren også i dag vil reparere varene sine hvis det lønner seg».
Jeg tenker jo at å bruke avgifter til å dytte folk i riktig retning, det har vi erfaring med på gode sider i Norge. Så jeg tenker jo at et større marked for reparasjoner vil gi skatteinntekter til staten som kan kompensere for et momskutt. Men forløpig er det nok så steile fronter på dette feltet.
Så her må det bare jobbes på både fra Nora og Barns Outdoor og andre. Men du sier jo der at man tror forbrukere vil reparere hvis det lønner seg. Og jeg tenker at det er jo et godt poeng, fordi med 25 prosent moms på alle reparasjonskjenester, så blir jo den tjenesten 25 prosent dyrere. Og det er jo med når folk sitter og gjør de her lønnene. Skal jeg kjøpe nytt, eller skal jeg...
skal jeg reparere det, så er jo 25 prosent, det er ganske mye da, som er med kanskje å vippe inn i feil retning om at nei, men du, da ble denne reparasjonen her fordi jeg... Har dere noen erfaringer med akkurat det? Ja, eller noe er jo...
Litt som du sa i hele innledningen, at telt for eksempel er jo et dyrt produkt, men man skal jo ikke veldig langt nedover prisskalaen før forbrukeren sitter og lurer på de tingene her. Lønner det seg å reparere? Folk er opptatt av hva ting koster. Spør jo alltid om hva reparasjonen koster. Så det tror jeg absolutt, og jo rimeligere den kjennelsen kan være, jo lenger ned i den der
prisskalene på produktene vil jo vi kunne jobbe, ikke sant? For jeg er overbevist om at enda flere vil velge å reparere hvis den tjenesten kan bli billigere. Og så er det jo sånn i tillegg da, så er det jo når vi selger
Brukte produkter igjen. Nå er det en del av det vi gjør i samarbeid med XXL, men for at de skal selge de brukte produktene som vi har i standgjort til dem i butikken, så må jo de også selges med 25% moms.
Det samme produktet skal jo kreves moms på to ganger. Vi har jo ikke moms på brukte biler, hvorfor skal vi ha moms på et brukt telt? Det gjør det brukte produktet som selges i varehuset mindre konkurransediktig med de nye. Hvis de priserne kunne vært 25 prosent lavere,
Så tror jeg jo enda flere hadde ønsket å kjøpe bruk, da. Ja, Kirsti, her må man jo bare oppfordre politikerne til å ta en runde til, da, eller? Ja, og det tror jeg de, det er nok så mange som holder på med det, men det er klart det er en litt sånn fastlås situasjon når det er status i Finansdepartementet, men vi får bare ønske både finanspolitikeren og opposisjonen og andre en lykke til, fordi jeg tror også det trengs.
Men Nora, når du tok denne kjappe avgjørelsen inn i 2020, så lanserer dere Barens Outdoor ganske raskt etterpå, hvor dere da selger egenproduserte soveposer og telt og tarp. Hvordan ble dere mottatt i markedet? Nei, veldig, veldig bra. Ja.
Vi opplever jo at det er veldig mange som har lyst til å hjelpe oss i gang. Og da mener jeg jo alt fra innkjøpere til produsenter og de vi er avhengige av på råvarer og deler og alt som skal til for å komme i mål. For det er jo ikke noe tvil om at vi satt i gang på en tid hvor leveringssituasjonen også var veldig, veldig krevende også.
Så det er utrolig takknemlig for alle som stilte opp for å få til det. Og så er det jo noen som stiller litt sånn ære spørsmål ved det, for at, ok, på ene siden så har vi startet det her, vi var jo først ut da med å, det var det første vi gjorde, å starte opp det her, brukt og resalgse og reparasjonskonseptet ut igjen, og så, ja, men nå for allere, du kan jo også starte en egen merkevare også, men jeg tror at det er
Jeg tror hvis man skal lykkes med sirkulære økonomi, så tror jeg det er så utrolig viktig å være industriellt forankret. Du trenger å forstå mulighetene og begrensningene med søm, og du trenger å forstå hvordan et produkt blir lagd. Det tror jeg gjennom å jobbe med
med å utvikle nye ting, og være oppdatert på alle de endringene som kan gjøres for å hele tiden gjøre et nytt produkt
mer varig og av bedre kvalitet, så tror jeg det vil hjelpe oss til å utvikle de andre tjenestene og bli enda bedre, hvertfall på den biten som går på å gi informasjon tilbake og lære hele veien. Og så tenker jeg at om ti år, jeg bryr meg helt ærlig ikke om, forhåpentligvis så selger vi flere brukte telt enn vi selger nye telt.
Hvordan har dere vokst siden 2020? Hvordan har utviklingen vært? Utviklingen på merkevaren har vært veldig bra. I forhold til det med utdiening, så har det vært...
Der har jo utviklingen internt vært bra. Vi har jo blitt flere personer som jobber med dette, og vi har kunnet investere både i maskinelt utstyr og personell. Vi er veldig godt rustet for det som kommer, men selve lanseringen i butikk har jo tatt litt lengre tid enn vi skulle ønske, men det har jo også med at det
og logistikken bak, og rett og slett det å finne de beste måtene å gjøre det her på, har jo tatt litt lenger tid enn man har lyst til at det skal ta da, når man er veldig ivrig etter å komme i gang. Så forrige fredag så gikk vi live i butikk da, men da er det jo veldig gøy, og var jo spent og var glad, men det artigste med hele dagen var jo at to-tre timer etterpå så hadde hyllene med brukte varer begynt å tømme seg allerede.
Og det er artig, for det sier jo noen ting om at her tror jeg faktisk at bransjen har hengt ganske langt etter det folk vil ha. Tror det. Det er min oppfatting nå, og så tenker jeg at når man ser tallene kommer fra...
Den bemarket faktisk som har gått inn og analysert, det sa jeg var ganske spennende, det totale salget i sportsbransjen, ikke bare basert på salgstall ut av butikk, men har gått inn og fått med for eksempel Finn.no og Facebook Marketplace og
gjort noen vurderinger av det, og som estimerer at det i året selges for drøyt 1,2 milliarder sportssystem som bytter hender, altså jeg kjøper deg og du og meg, altså mellom privat. Det er jo en ganske stor andel av det totale markedet som finnes der uten at hverken merkevarene eller butikkene tar del i det, og
Det sier jo noe om et spennende potensiale, men samtidig så sier det noen ting om at her tror jeg forbrukemakten kan bli ganske sterk, fordi det forteller meg i hvert fall at dette er noen ting folk vil ha, og dette har folk hatt lyst på lenge, så nå er det på tide at man kommer etter. Ja.
Men jeg oppfattet i starten når du fortalte om det du grublet på da du vurderte om du skulle starte opp et drift, at det som var viktig for deg var å ta vare på den der kompetansen. At det var noe som du så var nesten i ferd med å
Jeg så for meg hvertfall at det var noe som var i feil måte å renne ut av hendene på, hvis du ikke tok ordentlig tak i det. Hva er det som er så unikt med denne kompetansen, de folkene som du har i bedriften din har? Nei, det som er helt unikt, og som det ikke er mange i Norge som har den erfaringen, det er at de har jobbet i
faktisk over 20 år med produksjon av telt og såbosa i Norge. Og de har jobbet de senere år selvfølgelig med reparasjoner, men den kombinasjonen av de to her, og det tror jeg jo er helt nødvendig da, når vi fremover skal...
inn i de her sirkulære modellene og jobbe på den måten. Fordi det er jo en ting med det vi gjør av reparasjoner, men så skal vi også bruke det vi lærer av den reparasjonen og mate det inn igjen i en designprosess. Og det å da ha den kompetansen og forståelsen for hvordan dette produktet lages, hvordan den kan
Hvordan det kunne blitt lagd litt bedre hvis man hadde tatt andre valg på konstruksjon på akkurat det, eller materialer på akkurat det, tror jeg er helt uvurderlig og ganske unikt å ha den innsikten.
Og så er det en andre ting som jeg er veldig opptatt av med det, for vi får jo også mye spørsmål om, merker at det blir mye mer fokus på det med norsk produksjon, og det er også veldig relevant oppi det her, fordi det ser vi jo allerede nå at det er ganske mye produkter vi får inn, som kanskje ikke kommer ut igjen i butikk som et helt.
Og så sitter du der med et produkt som ikke kan være telt igjen av forskjellige årsaker, men 90% av det duken kan kanskje brukes til noe annet. Og da er det noe å se på hvordan vi kan produsere noe annet av det her. Så det er klart at hvis man også skal se på mulighetene for å bygge opp småskalig produksjon i Norge på det her, så
er det jo det som, hva skal jeg si da, det begynner å haste da. Fordi at den kombinerte erfaringen av produksjonskompetanse og reparasjonskompetanse og den unike kombinasjonen her, de er jo ikke 20 år lenger, ikke sant? Så hvis man skal få til en kompetanseoverføring som vi mener tar...
Fordi mest erfarne vi har, så tar det minimum to år, jeg er helt sikker på, fra hvis hun skulle lært opp det, til du kunne ha sagt det, og hun kunne ha sagt det, at nå kan vi de samme tingene. Og to år, da er hun ganske nære pensjonsalder, så vi har faktisk ikke tid til å sitte og...
brukes jo veldig mye lenger tid. Så det å få til for å bygge opp igjen industri i Norge, så tror jeg det er helt avgjørende å komme i gang, og vi burde egentlig kommet i gang for ti år siden. Det er jo mye av det i årsakene til at jeg er så opptatt av den kompetansen å ta vare på nå, fordi det er ikke bare nice to have som en del av en serviceavdeling hos en merkevare, men det er også selve
fundamentet som må være der hvis vi skal lykkes med sirkulær økonomi. Jeg tror vi kan ikke digitalisere oss ut av de massive havene og tonn på tonn på tonn med tekstiler og ting som bare kastes i dag. Da må vi faktisk tilbake 40 år tidligere
tilbake i tid. Og det å ha de folkene som faktisk også var der da, og som visste hvordan vi gjorde det da, det tror jeg er helt nødvendig for at vi ikke skal starte enda mer på skretsen vi allerede gjør. Og sånn sett så er jo det miljøet som du har, og som du har valgt nå å ta vare på, utrolig spesielt vil jeg tro i Norge også. Men Kirsti, det her med å finne folk som kan de her tingene som trengs
Det er vel en av de største utfordringene når man skal skape sirkulære verdikjeder i dag? Ja, altså, de jobbene vi har i dag og hvilken kompetanse som trengs, er jo nok så forskjellig egentlig i forhold til det man trenger i fremtiden sitt sirkulære samfunn. En nylig rapport fra den sirkulære tenketanken Circular Economy i Nederland,
Der trekker de frem breddekunnskap som en av de viktigste tingene fremover. Altså tverrfaglighet, som for eksempel det å kunne kombinere digital kompetanse med grønn forståelse og problemløsning. Samtidig så understreker de at dybdekunnskap også er viktig, spesielt for spesialiserte funksjoner av fag, litt sånn som Nora har vært inne på.
Og mange sirkulære jobber innenfor reparasjon eller vedlikehold som skal forlenge levetiden til produkten, vil jo heller ikke være gjentagende eller forutsigbare, og derfor trenger man både fleksibilitet, rask problemforståelse, innovasjon og god løsningsorientering. Og sånn som jeg hører deg, Nora, så stemmer jo det her veldig godt med det du bygger opp i kompetansemiljøet ditt på Melhus. Ja, det gjør jo det da. Det er jo akkurat det vi har lyst til å få til, og så...
Er det akkurat så enkelt og så vanskelig, hvis jeg kan si det? Ja, men det er jo det. Men samtidig så tror jeg at det er mulig å komme opp i minst like mange mennesker i antall på melusien som vi var på 80- og begynnelsen av 90-tallet.
Og det er litt, hva skal jeg si, morsomme med det. Jeg tror de bruker det samme utstyret, de bruker den samme kompetansen, men på en helt ny og annerledes måte. De sitter ikke der og seriproduserer nye ting, men de bruker det på nettopp det du beskriver her da.
Du var litt inne på det nå. Du ønsker å bli større og vokse og bli flere ansatte. Men hvor er Barens Outdoor om tre år? Ja, det er jo det som er vanskelig å forutsi da, hvor raskt dette vil gå. Men jeg tror vi er...
Minst ti om ikke tyve ganger så mange. På det meste var det 70 ansatte i produksjonen på Merlus. Jeg tror vi har potensial til å minst komme opp i de samme antall menneskene, at de gjør andre ting. Og så vil jeg jo forta på det her, og hvor fort det går, det er jo man også litt avhengig av...
Ja, blir vi hørt til slutt av Finansdepartementet, eller blir det opp til oss selv å kjempe kampen, samtidig som jeg tror at hvis det blir sånn at det er EUs right to repair slår inn med full trøkk i 2025 også i Norge, så tror jeg det er veldig mange rundt omkring som
for det travelt, veldig travelt. Nå skal du bare skalere ha halvøyt, så er det vi. Ja, her er vi. Nei, men samtidig så tror jeg jo igjen da, at det med de to årene, det mener jeg jo. Så vi har ikke tid til å vente til at klokka ringer 12 på nyttårsaften inn i 2025. Vi må begynne den jobben nå, hvis vi skal være i stand til å gjøre det som skal gjøres da, da. Så...
Vi har et spørsmål som vi stiller til alle gjestene våre. Hva er ditt bærekraftige hverdagstips? Ja, det der har jeg tenkt på. Jeg tror faktisk det som jeg tar med selv i oftest, og som faktisk er det mest effektive, det er at jeg har lært meg til å alltid tenke over ting to ganger. Og bruke det på absolutt alt. Og det kan gjelde
Man skal kjøpe meg noe nytt, eller hva man skal ha til middag, eller man skal skrive ut en e-mail eller la være, fordi man heller alltid tenker seg om to ganger, trenger man virkelig det her? Hvorfor trenger man det? Er det nødvendig? Det tror jeg må være det mest effektive tipset som har hjulpet på meg selv. Ja, er det nødvendig?
Kan man spørre seg. Ja, er det nødvendig? Så kan man spare både tid og penger og miljø. Ja, men som regel så er jeg faktisk svarenei. Nora Helliksen fra Barens Outdoor, tusen takk for at du kom til oss her i Folk som fikser verden.
Og takk for at du som hører på er der og hører på oss. Dette er den siste episoden i sesong 1, men vi satser på å være tilbake med nye episoder til høsten. Og imens kan du lytte på de nye andre episodene, hvis du ikke allerede har gjort det. Og tips gjerne en venn hvis du liker det du hører.
Jeg heter Randi Lillhalter. Og jeg heter Kirsti Svenning. Takk for laget! Tusen takk for laget! Folk som fikser verden er produsert av historiebruket for skifter og har fått støtte fra Fritt ord. Redaktør hos skifter er Per Ivar Nikolaisen. Hei! Er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?
Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.