Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. Mitt navn er Per Iver Nikolaisen, og i dag har vi med oss Odd Skarem i Atensi. Velkommen, Odd. Tusen takk. Før vi går i gang med deg, så vil vi takke The Factory, som er sponsor for dagens podcast. Tusen takk, The Factory. Gå inn på thefactory.no og se hva de holder på med. En inkubator for fintech-startups.
Du Odd, vi kjenner hverandre litt fra før. Vi bor i samme gate på Vålringa, og vi har en sånn gründerprat nå og da, når vi møtes når du er på vei til barnehagen, og jeg er på vei til barnehagen, med skrikende barn i hver hånd. Og vi har en stund tenkt på at den podcasten, men nå er vi da endelig i gang. Kan du fortelle meg hva dette atensiet er for noe?
Atensi er et veldig spennende selskap med 40 høykompetente medarbeidere som sitter i forskningsparken, som jobber med det vi kaller for gamified 3D-simuleringsbasert opplæring, som har bygd en plattform for det, som egentlig handler om å bygge læringsspill som er veldig realistiske og som gir målbare resultater i virkeligheten.
og har hatt veldig god vekst i de seneste årene, og jobber nå med en internasjonal ekspansjon. Det var noen store nyheter fra dere for ikke veldig mange uker siden. Hva var det som skjedde? Vi fikk en ny partner, en ny hovedeier, gjennom Viking Venture, som er kanskje det fremste ventureselskapet i Norge. Vi jobber med å ta...
B2B-selskapet SAS-selskaper, Software as a Service, ut internasjonalt. Så de har kjøpt seg inn i selskapet og gått inn med en større emisjon til sammen, 53 millioner kroner. Atensi og det konseptet der, hvordan startet det da?
Det starter jo med mange år tilbake, hvor jeg har jobbet med teknologibasert læring i over 20 år nå. Hvordan kan man bruke teknologi til å få folk til å lære å trene bedre, særlig i jobbsammenheng?
Så det har egentlig vært en utvikling gjennom mange år med det som før ble kalt e-læring, og så ønsker vi å se hvordan vi kan ta dette til å bli mer i likt virkeligheten, altså 3D-simulering.
Der har spillbransjen gått foran, så det er egentlig erfaring med å drive med trening av medarbeidere i bedrifter gjennom mange år, og spillindustrien som har blitt større enn filmindustrien globalt i omsetning, og brukt mange milliarder på utvikling av teknologi, og bruke den teknologien som de har utviklet, og videreutvikle den til å kunne fungere veldig godt i en treningssammenheng.
Så det er egentlig bakgrunnen. Men som konkrete eksempler på hvem som bruker det, og hvilke situasjoner er det man snakker om?
Detaljhandel er jo store brukere. Norgesgruppen med Spar og Joker og Meny og Kiwi bruker til å trene medarbeiderne sine i butikk. Da bygger man en 3D-modell av en butikk og konfigurerer denne plattformen som er lagd, og da er du en medarbeider på jobb. Du kan trene på kundebehandling, du kan trene på driftsrutiner, fylle på hyller, salgstrening, produktkunnskap, ledertrening, drive en butikk, og så videre. Så detaljhandel er...
Et av de store områdene. Og helse er et annet område. Trening av leger i pasientbehandling, på sykehus, i rutiner av forskjellige typer slag. Det finnes en endeløs rekke områder det kan brukes på. Men butikk er jo kanskje enda mer hverdagslig og interessant for folk flest. Hva er en typisk butikksituasjon som du kan øve på i det spillet?
Det kan være at du er i en butikk, det kan være en annen type butikk enn dagligvarer også, men hvis du ikke får hjelp så går du ut av butikken og da synker skålen din. For du skåres jo hele tiden på det som er viktig og det som driver nøkkeltallene. For det er jo en annen ting som er spesielt med den simuleringsplattformen som Atencia bygger, det er jo at man også trekker virkelige data i virkeligheten, altså ordentlige omsetningstall og kundefornøydestall, så ser man på sammenhengen mellom disse to.
Så det å kunne behandle kunder før de går ut av butikken, så ikke kundetilfredssetsindeksen synker, at man har fylt på hyllene slik at det er varer å kjøpe faktisk, eller så går de ut og omsetningen faller.
og motsatt at det er et rikt utvalg av det som skal være der, og da øker omsetningen. At man sier de riktige tingene til riktig type personligheter. Ja, for jeg er jo den typen, hvis jeg går inn i en klesbutikk, så liker jeg å ha litt fred og ro. Jeg liker ikke å bli overfalt av en sånn kundebehandler med en gang jeg kommer inn. Jeg tar det spillet høyde for den typen også.
Absolutt, for da skal man jo lese kroppsspråket på den personen, på deg, og da skal man se at den personen ikke søker blikket, for eksempel, og da lar hun være mer i fred. Da er det kanskje et lite høflig spørsmål å si fra hvis du trenger noe hjelp, for eksempel. Kan ikke du bare si hvilke klesbutikker dette er gjeldig, sånn at jeg kan gå i tid, i stedet for de som alltid spør meg med en gang jeg kommer inn? Neida, ikke noen reklame for dem her, men...
Men det som er spesielt med Atensia er at dere har så å si tjent penger fra første stund, hatt inntekter fra første stund. Det gjelder jo ikke alle startups der ute i den store startup-skogen nå for tiden. Hvorfor det? Nei, og det er ikke tilfellig, for det har vært helt målbevisst at vi skal tjene penger fra dag 1, at vi skal bygge på ryggen av kundekaser. Så det å være besatt av å få inntekter har vært viktig for oss.
og samtidig gir man kanskje bort noe av oppsiden ved at man ikke tar nok risiko i den første fasen. Men akkurat der trives jeg godt med å være litt gammeldags, og være besatt av å få inntekter, og være god på kostnader, og sørge for at vi har fornøyde kunder. Så er det ikke den modellen som passer for alle virksomheter, men for oss har det vært viktig, for det gir oss
og så frihet til å kunne gjøre det vi mener er riktig, og nødvendig ro i en tidlig fase. Så blir man heller ikke vannet ut naturlig nok hvis man kan finansiere driften gjennom egen kontantstrøm. Men så valgte dere nå å hente inn den der penger som skal booste selskapet videre, og du valgte også å selge deg ned litt, rent personlig. Hvorfor det?
For veksten sin skyld så er det jo når vi går internasjonalt så handler det jo også om å kunne ha en god partner som kan være med og øke sannsynligheten for å lykkes internasjonalt. Det er på ingen måte enkelt naturlig nok, men det å ha noen som har erfaring i noen nettverk og sånn, det kan bidra litt. Også at man har råd til å ta noen sjanser som man ellers ikke ville ha gjort for å få til et salgstrykk der ute.
Så det er absolutt en viktig årsak til å gjøre det. Og da man kan få opp verdien på selskapet gjennom å ha en god lønnsomhet, så da blir også utvandringen mindre. Og det å selge noe er også et poeng for meg, i hvert fall hvor min idé er å starte selskaper til de flyr, og så trekke meg ut av driften og være styreleder.
Ja, det er det du fortsetter med nå. Du forblir jo styrleder i Atensi, men så er du jo allerede i gang med et nytt prosjekt. Kan du si litt om det nye du nå gjør?
Jeg er jo egentlig ikke så glad i å snakke om det som ikke er noe enda, men samtidig er det jo ikke noe hemmelighet at det som har prosjektnavn Team T, som er forkortelse for det ekstremt lange navnet The Elite Athlete Mental Training Institute. Hvordan kom du på det navnet? Nei, det er jo som sagt bare et prosjektnavn, så forkortet til Team T.
Så vi må finne et ordentlig navn før dette går og skal lanseres. Men der jobber vi jo med læring og trening, men det handler om mental prestasjonstrening av idrettsutøvere og særlig fotballspillere. Det er basically fotballspill som er bygget på forskning om mental prestasjon.
til en veldig anerkjent forsker som har undersøkt hva de beste i verden gjør og er gode på. Og så er det fotballspill, hvor du spiller og som gjør deg bedre som fotballspiller i virkeligheten. Hvor bra er grafikken på dette da? Hvor bra må det være for at det skal funke? Det er jo et godt spørsmål. Hvis du spør en spillutvikler, så synes de ikke at grafikken er god nok. Og det synes de vel egentlig aldri. Det er jo endeløst. Så spørsmålet er jo hva er godt nok?
Så det jobber vi med å finne ut, men vi har absolutt fått opp på et nivå som er høvelig bra i disse testmodulene som er laget. Men hvorfor akkurat fotball og hvorfor akkurat idrett? Det vet jo kanskje jeg, men de som lytter her vet jo ikke det. Nei, jeg har nok et litt spesiellt interesse for idrett og særlig fotball.
Og egentlig prestasjoner i det hele tatt, for det er jo det Atensi også jobber med, er å få folk til å prestere bedre på jobb. Og her handler det om da fotball, så det er egentlig gjennom bakgrunnen min, jeg har litt bakgrunn i fotball også, ved siden av. Og den bakgrunnen har gjort at jeg har møtt ganske mange folk internasjonalt innen fotball.
Det har gjort at jeg har sett at innenfor mental prestasjon er det noen muligheter. Det fysiske og det tekniske har det vært fokusert veldig mye på gjennom mange år, og det er kommet opp på et veldig høyt nivå. Mens hele området som handler om å kunne prestere bedre, er det gjort mye mindre på. Dette er jo ikke noe nytt FIFA 2017, 2018 eller 2019. Dette er jo...
her bruker du VR til å gå inn i selve situasjonen, men hva slags situasjoner er det som kan oppstå?
Nei, det er jo at du blir satt i reelle situasjoner på banen, men vi gjenskaper virkelige situasjoner. Så det betyr at vi gjenskaper en bit av en kamp mellom for eksempel Barcelona og Ajax, en Champions League-kamp. Og så er du Iniesta eller Messi i en situasjon tre sekunder før han mottar ballen. Og så er det avhengig av hvilke valg du gjør, og hvordan du bruker persepsjonen eller blikket ditt
som er en viktig driver for hvor gode fotballspillere kan være. Men nå sa du VR, og det jobber vi med, men det er bare en bit. Vi er ikke så veldig interessert i å skape en sånn VR-hype, fordi jeg er litt usikker på hvordan VR kommer til å utvikle seg fremover i verden, selv om det ikke ser sånn ut i media, for da ser du som det skal bli veldig stort, men det er det ingen som vet enda, så det gjenstår å se. Så derfor bygger vi det cross-plattform, sånn at det virker godt på en PC eller på en mobiltelefon.
Eller en Playstation eller Xbox, eller hva det måtte være. Ja, nettopp. Men når du snakker om type situasjoner, er det spillsituasjoner som, ja nå er jeg ferdig med å score et mål-type, og en fotballspiller beinar den høyt over i stedet for å sette den ned i kryss, eller en stålper rota, eller hva slags situasjoner er det du snakker om?
Nei, typisk situasjon er at du rett før du mottar ballen i en presset situasjon på midtbanen. Dette blir veldig detaljert og teknisk, så jeg vet ikke hvor interessant det er for folk flest. Alle er interessert i fotball. Det er en ganske stor prosentandel av befolkningen, så jeg får håpe noen grunner også er det. Ja.
Nei, men dette er jo det som kalles for første person i spill. FIFA, som er et av verdens største spill og mest vellykka, er ikke første person. Det er mer et fugleperspektiv. Du skal drive et lag, mens her er du deg selv. Du er bare en person, men den personen er ved gjenskaper akkurat det som skjedde i den kampen. Så hvis du gjør akkurat det samme som Messi gjorde, da får du full skår. Men det gjør de færreste, for dette går i realtid. Det går veldig fort.
Og der ligger også noe av læringen. Men det å for eksempel kaste et blikk til høyre, kaste et blikk til venstre, og på under et sekund registrere hvor med- og motspillere står til enhver tid, det er en viktig faktor for å ta en beslutning veldig raskt.
Så da får du poeng i spillet hvis du ser ting. Det kan være sånne ting. Det kan være det du ser, at du registrerer hva som skjer til enhver tid bak ryggen din og på andre steder av banen. Og det kan være å ta riktig valg basert på det du ser på veldig kort tid, og hvor raskt du tar valget. Men hvordan klarer du å gjenskape adrenalinen i kroppen? Du er jo...
Kanskje fysisk sliten, kanskje er du litt irritert fordi noen har dratt i skjorta deg og holdt på med deg, eller sagt ting til deg hele kampen. Er det ikke vanskelig å få til det, å gjenskape den situasjonen inn i en sånn spillsituasjon der du egentlig bare sitter helt rolig igjen?
Ja, enkelte ting er vanskelig å gjenskape, mens andre ting er enklere, eller det er ikke enkelt å gjenskape dem, men du kan gjenskape noe du aldri greier å gjenskape på treningsfeltet. Så sånn sett har det også noen fordeler som du ellers aldri greier å få til.
Men det blir veldig realistisk, det sier jo disse som prøver dette, sier at det er jo som å være på banen, og du mister jo banen med en gang hvis ikke du er veldig kjapt til å ta en beslutning.
og du kan virkelig skape vanskelige situasjoner. Du kan for eksempel at det går raskere enn i virkeligheten, så du kan øve deg på, og det kan du ikke gjøre i virkeligheten, øve på at det går raskere enn i virkeligheten. Så det er mange ting man kan manipulere som gjør at læringen blir bedre, og prestasjonen din etterpå i virkeligheten blir bedre.
I FIFA løper jo spillerne veldig sakte. Du har ganske god tid på deg for å ta de beslutningene når du sitter og spiller Playstation eller Xbox. Men her går det mye raskere. Her går det raskt. Det er ikke som i FIFA. Dette går like raskt som i virkeligheten.
Og der sier jo de som er greie på det at fotballen går jo 30% raskere bare i løpet av noen ganske få år. Og det ser man på baner, man vander stadionmattene for at ballen skal gå enda raskere på gressmatta. Så det går veldig fort i virkeligheten. Så det å øve på det er svært viktig. Men dette er altså ikke et spill for kidsa, men for ekte storvoksne fotballspillere, eller hva?
hva er det? Hvem er kundene? Nei, det er både og. Det er både for de beste, det er for å gjøre de beste bedre, voksne, og det er for barn og ungdommer.
Vi jobber jo forskningsbasert, både fordi det bygger på forskning på hva de beste i verden gjør når det gjelder mental prestasjon, og så lager vi jo nye prototyper hele tiden som vi tester ut på fotballspillere. På både bredde fotballspillere, og på elite ungdomsfotballspillere, og på elite voksne spillere. Så vi jobber jo med det for å finne ut at noe sitter der og er godt nok.
Samtidig så jobber vi på den forretningsmessige siden og finner ut hvordan skal vi ta betalt for det, og hvordan skal vi nå fram til markedet og få kunder. Så der er vi ikke i mål, så dette er absolutt på konseptstadiet nå. Men dette er med...
toppforskere på idrettshøyskolen her i Oslo, blant annet har jeg skjønt. Men hvordan jobber dere med forskerne, og hvor lett er det å få forskerne til å forstå og være med på det dere driver med?
Akkurat han som er den viktigste, professor Geir Jure, som er doktorgrad i psykologi, han er også medeier i selskapet. Så han er svært delaktig i utviklingen og den faglige biten, hvordan dette skal skrues sammen for å sikre at det er høyt nivå. Parallelt kjører vi forskningsprosjekter med blant annet et universitet i Holland, som kjører dette og tester det på en av de fremste klubbene i Holland.
etter forskningsmessige metoder for å dokumentere at de faktisk forbedrer prestasjonen på banen. Skal vi da bare gjette oss til hvem denne klubben er, eller kan du si det også? Nei, der tenker jeg at vi skal gjette. Eller gå over til neste tema. Eller gå over til neste tema.
Det er litt hemmelig nå hvem som er samarbeidspartnerne, eller hvem dere er i kontakt med der ute, men det er en slags toppklubber i Europa, dette her. Det er det. Det er en del av de fremste klubbene, absolutt fremste klubbene i Europa, som vi er i dialog med. Det er på en måte ikke noe hemmelighet, men jeg har ikke lyst til å si noe før det er noe som er konkret. Det ble omtrent to pluss to akkurat da. Ja.
I den sammenhengen lurer sikkert folk på hva som gjør at du får innpass hos disse fotballklubbene internasjonalt. Det kommer jo blant annet av at du har sittet i mange forskjellige posisjoner i vårdring av fotball. Hvordan har du nytta av det du nå gjør? Eller hvordan det har vært en inspirasjon for å komme inn i det nettverket i Europa og bli kjent med folk.
Det har egentlig inspirert meg gjennom både Vårdrenga og norsk toppfotball. De forane som de har der, og de temaene som tas opp. For jeg har vært styreleder i Vårdrenga fotball i en årekke. Og før det i det som heter VIF, som er paraplyorganisasjonen for Vårdrenga klubbene. Og før det igjen en halvdårlig fotballkarriere på ungdomsnivå i Vårdrenga fotball.
Det er jo ikke alltid like lett å være Vålringa-fan. Det vet vi jo begge ganske godt, egentlig. Er det sånn at du har tenkt litt på Vålringa når du har utviklet dette spillet? Jeg har vel ikke tenkt annet enn at hvis det blir bra, og virkelig gjør at folk blir bedre, så skal jeg i hvert fall sørge for at Vålringa får tilgang til det. Blir det serigull i 2021, eller 2020?
Om det er hvertfall livsfarlig å si noe tall, men at Vålerenga kommer til å vinne guld, det er helt sikkert. Ja.
Men ok, disse toppklubbene ute i Europa, de virker jo rimelig utilgjengelige. Altså litt sånn høyborger der oppe, som hverken myndigheter eller vanlige folk, eller for den saks skyld pressen egentlig, får innpasset. Hvordan får du, Odd fra Vålingata, innpasset her? Hvordan går du frem? Nei, det ene er jo at den...
det at man bestemmer seg for at man vil få det til og at man er veldig fokusert på å få til et salg så det er egentlig å jobbe salgsorientert og salgsrettet og prøve alle forskjellige typer vinkler å komme inn akkurat den ene klubben som jeg har snakket med en stor spansk klubb veldig stor så har det jo vært gjennom at Vålring har spilt treningskamp mot de
Og da møtte jeg noen i styret, og etterpå har de blitt styreleder til den ene personen. Og det har gitt muligheten til å komme inn og få møte der og presentere flere omganger. Noe som ikke er det samme som en kundekontrakt, det er vi ikke i mål der ennå. Men noen ganger er det gjennom kontakter, og andre ganger er det...
gjennom kontakter, ja. Jeg tror det er den riktige måten å si det på, at det er gjennom noen som kjenner noen, som gjør at man får innpass til å vise frem til noen, som da synes det er bra, og som da tar det videre og skaper neste runde med møter. Hvordan er disse sjefene og toppene som sitter i disse klubbene?
Nå snakker vi jo ikke noen spesifikk klubb, men det er jo ikke noe tvil om at det er jo big business fotball, og det er jo heller ikke vårt hovedmarked. Det ser på som en bitte liten del av det vi skal jobbe med fremover. Men det er jo blitt store virksomheter som har stor omsetning, og som nok opplever at det kommer mange selskaper til dem og vil jobbe med dem, og drar buksene rett ned. De er vant til å kunne diktere betingelser,
Så det er viktig å være faglig tunge innenfor det vi jobber med, slik at de skal vurdere det og teste det og se at det er noe å kunne bruke. Føler du at du klarte å få til det, eller få frem styrkene som dere har i selskapet, at dere har et forskningspasert konsept? Ja, ellers hadde vi nok ikke fått møter, men at vi har fått det til, det vil jeg ikke si. Det er liksom når det er signerte kontrakter og kroner på bok, da har man fått det til.
Men vi har fått til å få møtene, og det får vi til. Og det er jo fordi at det er faglig tungt, ellers hadde det ikke vært mulig. Hvor mange er dere i dag i dette nye selskapet? I TeamTi så har vi en prosjektgruppe, hvor de aller fleste er innleide folk. Så det er avhengig av hvordan man definerer antall, men det kan være alt fra 3-4 til 10-12.
Nå er vi på jakt etter en som kan drive virksomheten til daglig, så det er en sånn operating officer som heter det på godt norsk. Så en sånn type person, en grunderaktig person som har lyst til å være med og løfte noe opp i noe unikt i verden. Men du da, hva slags rolle skal du ha fremover da?
Nei, min måte å jobbe på er jo at jeg starter selskaper, driver de opp, og når det flyr, da trekker jeg meg ut av driften og er styreleder. Så det tenker jeg også er det som vi gjør her. Hvor lett er det å få tak i folk i det litt sånn brennhet-markedet der ute nå? Det skjer jo noe på nesten hvert gatjørne når det gjelder startups og teknologi og
Nei, det er ingen tvil om at det er vanskelig å få tak i flinke folk, og hvis man ønsker å være verdensklasse, og det er jo mitt mål å bygge en gjeng med folk som er til sammen verdensklasse, så er det enda vanskeligere. Å ansette utviklere, det må jo være et betydelig etterslepp på det, på tusenvis av manglende utviklere i Norge. Så den tekniske siden er vanskelig og krevende, men ikke umulig.
og å få den kommersielle siden der er det nok flere men også vanskelig for oss å utfordre da. Vi regner med at vi skal få det til, men å få tak i en flink driver
Jeg tror det at både lønnsnivået, den drives nok oppover på den tekniske siden, på utviklersiden, så tror jeg det er tilfelle, og at i større og større grad så bruker man headhuntere for å skaffe folk på utviklingssiden, og det minner meg om hvordan det var for ...
for 15, 16, 17 år siden. Da, når det var en sånn, i forkant av en sånn dotcom-crash, da var det også veldig mangel på utviklere, og man måtte bruke headhunter hvis du skulle få tak i folk raskt nok, hvis man vokste raskt. Men kommer dere til å bruke headhunter i det dere gjør nå også? Er det sånn? Nei, det kommer jeg ikke til å gjøre. Ikke på å...
på å skaffe en som kan drive dette teamet til daglig. Men på teknologisiden så har jeg gjort det faktisk, ja. Men blir ikke det en veldig dyr måte å få selskapet til å vokse alt det her på seg? Å bruke en sånn tjeneste? Jo, det er dyrt. Men det er enda dyrere å ikke ha riktige folk. Akkurat etter dette tilfellet så har det vært en gunstig avtale gjennom Startup Lab i forskningsparken.
Men det er jo gjerne sånn at alle sier at nå vil alle de unge jobbe i start-ups, og nå er det ikke en fast jobb i etablerte selskaper som betyr noe lenger. Er det en myte som vi liker å spinne på, eller medfører det riktighetene?
Det skal ikke jeg uttale meg om hvordan hele verden ser ut på det området, men at det er mye større bøss rundt det nå enn det det var bare for noen få år siden, det tror jeg er riktig å si. Og det er veldig bra, for det trenger vi. Vi trenger jo det i Norge at mange av de flinkeste folkene som har bare gått til store selskaper, går til start-ups og er med og driver opp de nye områdene som Norge trenger å bygge på i fremtiden.
så er det vel alltid sånn at det å få virkelig flinke folk, det er alltid krevende. Men ikke umulig, da må man også være villig til å være med å utvikle mennesker, og det tenker jeg er av veldig høy prioritet, å få inn folk som vil bli blant de beste i verden, og være med å coache og spare. Men hvordan opptager man at de folka kan bli de beste?
Hvordan opptager du det? Det er litt som en talentspeide på fotball. Hun kommer inn i 15-årsklassen og ser at han der kommer til å bli svær, han må få inn.
Ja, det er interessant at du trekker inn fotball. Der kan du kanskje spotte det litt. Nei, det er ikke enkelt der heller. Men det kan minne litt om, sånn som jeg tenker rundt forretningsutvikling, at det er egentlig veldig vanskelig å vite hva som kommer til å lykkes fremover. Så derfor må man...
bare kaste all spagettin opp på veggen og se hva som henger igjen. Når det gjelder ideer og produkter og tjenester, å få det kjapt i gang og se hva som henger igjen. Sånn er det litt med folk også. Man må bare prøve, få de inn og gi de muligheter og legge i forhold til rett og så se hva som fungerer og hvem som fungerer. Det er ofte så vet de ikke det selv heller. Hverken om det fungerer eller ikke fungerer. Det handler ikke om å være dårlig, det handler bare om at det ikke er godt å vite det.
Men hvilke egenskaper er det du ser etter hos de personene der da? Det viktigste er jo personligheten, altså evnen til å kunne være foroverlent, jobbe mye, være nysgjerrig, være ytmyk, tror jeg også er viktig. Noen tenker jo at de er verdensmestere før de har bevist noen ting, men
da tror jeg ikke du får optimal utvikling. Det finnes folk som lykkes da også, men det er ikke sikkert det er den optimale utviklingen. Så rett person med de riktige personlige egenskapene er det viktigste jeg ser etter. Men er du systematisk i tilnærmingen din, eller er det mer en sånn magefølelse du går etter når du møter en person som du kanskje skal rekruttere?
Absolutt begge deler. Absolutt systematisk. Først for å gå gjennom de forskjellige områdene, snakke seg gjennom kompetanseområdene, hva er det som er viktig for å lykkes fremover, snakke med referanser, folk som har jobbet med personen før, og så basert på det få en magefølelse. Når er det du får den gode magefølelsen? Nei, jeg er jo...
Jeg har vært med så lenge at jeg tenker at vi må noen ganger bare prøve. De gangene jeg har fått god magefølelse med en gang, er det ikke sikkert at den stemmer. For det er vanskelig å vite hvem som kommer til å lykkes i full skala i en tidlig fase. Så det er veldig forskjellig. Det er helt situasjonsavhengig.
Jeg har lyst til å komme litt tilbake til det med selskapet ditt, Venture Engine. Hvordan fikk du den ideen til å bli en slags serigrynder in the first place? Det er jo basert på at å kunne få utnytte den erfaringen, så er det når man har fått en ting til å lykkes, så kan man bruke delen av den erfaringen til å få nye ting til å lykkes.
og få andre folk til å drive det i hverdagen, andre flinke folk.
Slik at jeg kan bruke mer på det som å få til den første byggeprosessen, som er veldig vanskelig og risikofylt, men som jeg synes er den mest morsomme. For du er jo ikke teknolog, sier du, og din bakgrunn er jo at du har vært kokk helt som i den tidlige fasen, og så har du vært innen hotellbransjen, og så vært helt på toppen i
innenfor en av de store hotellkjedene. Hva er det som fikk deg til å klikke over på teknologi og startups? Det var fordi at når jeg var administrerende direktør i en hotellkjede, så hadde vi jo, i min kjede var det nesten 1000 ansatte, og hvordan trener vi og lærer opp de ansatte når du har så mange? Og dette er jo da typisk på 90-tallet, og
Det var da jeg tenkte hvordan man kan bruke spill på en morsom måte, altså trene folk i jobben sin på en morsom måte, og bruke teknologi og spill. Så det var egentlig ideen å gjøre det på effektiv og morsom måte. Du kan jo nevne hvilken kjede det er, vi har ikke noe mot deg her i skifter. Det var Choice, var det det? Det var Choice Hotels, ja. Petter Stordalens store tog. Er det noe annet som du har tatt med deg fra det å drive en hotellkjede?
Ja, det er det. Det er flere ting. Absolutt det med å tenke salgsretta og være opptatt av å få kunder. Den er helt sentral. Uten omsetning så får man det ikke til. Og sørge for at man har fornøyde kunder. Så være opptatt av å levere noe som folk er fornøyd med. Og til slutt å være god på kostnader.
og kombinasjonen av de tre tingene blir jo litt, eller i hvert fall inntekter og kostnader. Være god på å skaffe inntekter og god på å holde kostnadene igjen, da snakker vi kanskje litt om litt kremmerskap. Men de tre tingene synes jeg på en måte er helt sentrale i alt jeg driver med, og det har jeg absolutt med meg fra hotellbransjen. Men er det for få av de andre som vi nå ser rundt oss i den grundebølgen som vi er nå inne i, som tenker sånn?
Jeg skal jo være veldig forsiktig med å mene noe om hvordan andre bør tenke. Men jeg ville i hvert fall ha tenkt på inntekter hver dag, uansett hva jeg hadde drivet med. Hvordan skal jeg skaffe inntekter? Og hvordan skal jeg sørge for at kundene er fornøyde? Så jeg må både ha inntekter og kunder og fornøyde kunder. Og det tror jeg ikke man kan tenke for mye på.
Men er det sånn at vi for tidlig går ut og henter investorgrunner, i stedet for å tenke på disse inntektene? Nei, for en del virksomheter er det helt riktig. Så bare man er klar over at man da er en del av en verden, det er kanskje en av ti som lykkes ordentlig, det er det ventureselskapene ofte investerer i, særlig utlandet, det er jo ikke så mange venturevirksomheter i Norge.
Men da er man en av en portefølje på mange. Og hvis de tenker at det er en av ti som lykkes, så er det jo 90 prosent sannsynlighet for at man ikke er blant de. Hvordan er prosenten din for å lykkes?
Ja, det er jo veldig vanskelig å si. Det er jo umulig å si. Men du kan si at sannsynligheten for å lykkes er høyere, fordi at nedsiden er mye mindre. Men det er ikke sikkert at oppsiden er like stor. Det er det ikke noe tvil om. At du tar jo bort noe av oppsiden, eller en god del av oppsiden. Du blir ikke Spotify, med å tenke sånn. Men du kan bli en solid virksomhet som både er verdt tittals og hundretals millioner kroner.
Men du er fornøyd med det, å ikke ha det der engjøringsfokuset som noen har? Jeg er opptatt av å lage virksomheter som er blant de beste i verden, innenfor sitt område. Og at vi lager en gjeng sammen, som den gjengen sammen er blant de beste i verden innenfor sin lille smal nisse. Det er det desidert viktigste for meg.
Så om det da blir en forretningsmodell som gjør at det kan bli en engjøring, så er jo det flott. Men det er viktigere for meg at vi lykkes som virksomhet, og at det er en fornuftig økonomisk virksomhet. Og så tror jeg at det er, hvis man lykkes med å bli blant de beste i verden innenfor sitt område, så tror jeg at da kommer også verdien på selskapet opp betydelig, som gjør at det er et interessant case for investorer. Men VR, blockchain, AI ...
AR, jeg merker at du vegrer deg litt for å si at det er noe av det du holder på med i dag, for eksempel VR og kanskje også AI da som nesten hvert spill har noe av seg. Hvorfor er du liksom forsiktig med å bli en del av den skuta?
Det er vel fordi jeg har gjennom noen år sett det komme begreper som høres fine ut, og som sikkert er bra ting som ligger bak i noen tilfeller. Men hvor det er evangelister som uttaler seg og maler med brei pensel om hvordan verden kommer til å bli seende ut fremover.
Og det tenker jeg at det er modegjort, for det er veldig vanskelig å vite hvordan verden kommer til å bli sen ut om noen år. Så derfor er ikke jeg så glad i det, for min egen del, selv om vi bruker disse teknologiene vi også, så er det ikke det jeg vil blåse opp og si at det er ikke det det handler om. Det handler om å kunne skape noe som faktisk er til nytte og som er interessant også verdiutviklingsmessig.
Men sånn som på det konseptet du har innenfor fotball, tenk om det da skulle dukke opp en konkurrent som blåser seg på at de er VR og AI og får en stor verdisetting, og så får de masse penger inn, og så kjører de bare av gårde. Kanskje de til og med da kjøper seg opp noen forskere på noen konkurrerende universiteter der ute. Er du ikke redd for å bli sittende igjen litt på stasjonen og komme av gårde for sent?
med den strategien også. Ja, det er et veldig relevant spørsmål når man jobber med teknologi. Og i dag er jo veldig mye teknologi.
Og det er jo absolutt et strategivalg og en mulig konsekvens at noen faktisk gjør det, og det finnes jo eksempler på noen som greier å bygge seg ved å få opp verdien på selskapet betydelig først, og gjennom å ha en høy verdi så kan de hente mer penger, som gjør at de får en enda høyere verdi, og gjør at de kan bygge seg fortere inn som andre ikke har.
Men det finnes også eksempler på veldig mange som da på et eller annet tid krasjer hvis man ikke får opp en god måte å drive virksomheten på, økonomisk.
Så det er den ene siden av saken, og den andre er at jeg ikke er så veldig redd for konkurranse når man jobber med ny teknologi, for det å ligge helt i forkant og brøyte er også en stor risiko. Så det er fint at det kommer flere på banen som er med å bygge ut markedet, så det betyr å ta ut noe av risikoen.
Så jeg har aldri vært redd for konkurrenter, men man skal følge nøye med på andre aktører som man til enhver tid er oppdatert og vet hva som skjer, så man kan snu seg rundt når det er nødvendig. Ja, for innenfor kundeservice og VR, jeg antar at det er andre som
Andre som også jobber med det konseptet. Også fotball er jo noe alle antageligvis går og gnikker og tenker på hvordan de kan tjene noe penger på. Hvem er de store konkurrentene, eller finnes det store konkurrenter innenfor det du nå gjør? Jeg vil si at det finnes mange aktører, uten at jeg vil kalle det direkte konkurrenter,
Så både innenfor det Atensi gjør, som er simuleringsbasert læring, altså spillbasert læring av medarbeidere, så finnes det jo veldig mange som driver med det som man kaller for e-læring. Vi liker jo ikke å kalle det e-læring, for det er ikke det det er. Dette er mye mer avansert, og det handler mye mer om å gjenskape virkeligheten, og at du trener på virkeligheten. Og det er det ikke så mange som gjør.
det har vi sett globalt at det er mange som gjør litt men det er veldig få som gjør det på en virkelig god måte det er ikke så mange direkte konkurrenter men mange, mange aktører så kunden har mange alternativer sånn sett så er det jo da en konkurrent
Innenfor fotball er det veldig få konkurrenter, fordi det mentale prestasjonsområdet er veldig krevende å få til noe som virkelig gjør at du faktisk blir en bedre fotballspiller. Det er jo forklaringen på det, men det finnes mange fotballspill, og det finnes aktører innenfor fotballspill som FIFA, som er enormt store, som har tusen ansatte, som bare sitter og jobber med det ene spillet. Men du blir ikke noe bedre fotballspiller av spillet.
Spille FIFA? Ja. Er du sikker? Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på det i hvert fall. Jeg har alltid tenkt at det strategiske overblikket som du får i FIFA, at det må være en viss nytte av det. Ja, som sagt, vi jobber jo med forskning i TeamTiS, og jeg har ikke sett noen dokumentasjon på det. Nå er jo ikke jeg oldboy-spiller i fotball, men jeg tenker at det er en slags unnskyldning for å bruke litt tid på det. Ja, det kan jo bli når TeamTiS lanseres, da kan du ha en god unnskyldning for å sitte og spille.
Men du, du gjorde jo også en slags exit da, fra Atensi. Du solgte noen aksjer. Går alle de pengene da inn i dine nye prosjekter? Eller er det også sånn at du har tenkt å investere i andre start-ups som måtte dukke opp på veien? Eller er det alltid sånn at du må være en del av selskapet direkte, sånn som du nå er da?
Det er det jeg har tenkt, at de pengene bruker jeg til å starte nye ting hvor jeg er med og kan bidra på en god måte i betydelig grad. Er det sånn at det alltid må være din idé, eller er det noen som kan komme til deg og si hei, du, og jeg har en immer god idé som du må være med meg og bli en del av tiden på?
Det er et godt spørsmål, for det har jeg tenkt på, og så har jeg ikke helt kommet i mål med det, men når jeg har tenkt på det, så har jeg tenkt at det beste er nok at jeg jobber med det jeg selv har kommet opp med, og ideer. Du må ha eierskap, fullt eierskap til det, og være noe som har kommet ut av ditt eget hode.
I prinsippet er det jo ikke sånn, for en god idé kan jo komme fra overalt. Men det er jo ofte ikke den gode ideen som er det viktigste. Det viktigste er at man også har noen folk som kan bære ideen fram. For det blir jo sjelden sånn som man tror når man starter opp noe. Det er jo ofte veldig slitsomt, og det utvikler seg ikke akkurat sånn som man tror. Så må man retenke på nytt.
Da er det folka som er viktigere enn ideen. Og da foreløpig har det i hvert fall blitt sånn at for at man skal orke å dra ideen gjennom, så har det vært greit å ha fullt eierskap til det fra dagen. Men det behøver ikke å være sånn.
Nå fremstår du som en seriegründer med masse suksess, og du har hatt en exit, og du skal inn i et nytt prosjekt, og du sitter og prater med toppklubber i Europa. Har det vært noen nedturer? Har det vært noen tunge tak underveis i de årene som har vært? Absolutt. Absolutt, det er det ingen tvil om. Så...
Og det er jeg veldig glad for at jeg har lært i USA på turer til Silicon Valley. For i USA er det jo, dette vet jo sikkert folk, men det er jo en helt annen kultur med det å få seg inn på trynet og misslykkes. Der i USA er det jo helt motsatt av hva det er i Norge. Det begynner å bli bedre i Norge også, men i USA er det noe hvis du har fått godt ned med et prosjekt, så er det pluss i boka. Og i Norge hvis du går konkurs, så er det jo en rip i lakken.
Du skal ha en veldig god forklaring på hvorfor det har gått sånn. Mens i USA er det betydelig at da har du fått med deg en virkelig god erfaring, som du gjør at du kommer til å greie neste prosjekt enda bedre, så lenge du ikke har gjort noe grovt feil. Er det noe du kan trekke frem her nå som du har lært av noen nedturer som du har opplevd i det du har startet opp med?
Ja, hva skal vi se? Jeg synes jo at hver startup som jeg har startet opp, så synes jeg det er grisetungt i faser. Og jeg tenker på at dette kommer jo ikke til å gå. Det har jeg opplevd hver gang, uten tvil. Er det noen kjennetegn der? Hvilken fase som er den tyngste?
Nei, det synes jeg ikke. Den kan komme når som helst. Man føler at man kjører seg fast. Man får ikke de bekreftelsene man vil ha. Det kan være mange ting som jeg synes kommer. Det går i bølgedaler. Det er helt sikkert. Det kommer alltid. I hvert fall har det gjort det for meg. Men en ting som jeg har lært virkelig mye av var under .com-krasje.
Da bygde vi opp en e-læringsvirksomhet som var leden i Norden, som er 120 ansatte i Norden, og som var en solid virksomhet. Det var ikke en virksomhet som var pumpet opp med luft, men når dotcom-krasje kom, så gikk jo via likevel ned virksomheten.
Og det var en virkelig sterk og god erfaring, at jeg lærte at det kan faktisk, eller det er sånn at uansett hvor flink du er, så kan du faktisk
verden rundt gjøre at det du holder på med bare blir borte. Så da lærte jeg to ting. Det ene er at man skal hente penger når man ikke trenger det, sånn at man har finansiert virksomheten sin. Selv om du ikke tror det er helt nødvendig, så må man sørge for at man har en buffer. Og det andre er at man kan, etter at man har holdt på med noe i noen år, så bør man sørge for at man får tatt noen skjetonger av bordet, så at man kan sikre fremtiden sin. For begge de to tingene kunne jeg ikke da, og det lærte jeg da hard way.
Hva var det som skjedde da? For dette er egentlig litt motsatt av det du egentlig predikerer om at man skal vente med å hente inn penger, når du sier at det er an man skal ha hent i penger når man ikke tror man trenger det.
Nei, men det jeg mener med det er at man må sørge for at man har en betydelig buffer i måten man driver på, sånn at man ikke driver, at man er helt avhengig av hvordan verden utvikler seg, sånn at man rekker å snu seg rundt og omstrukturere virksomheten hvis det er nødvendig med de pengene du har.
Så det føler jeg absolutt henger sammen med, og de pengene du har er jo enten en funksjon at du har tjent de, eller at du har fått de inn gjennom partnerinvestorer. Men det gikk helt ned om selskapet gikk unk eller ble lagt ned? Ja, det eksisterer fortsatt i Sverige i dag, men for alle praktiske formål så gikk det kraftig ned, ja. Hvordan føltes det da å se det du hadde bygd opp bare bli pulverisert på en måte?
Det er jo ikke noen god følelse i det helt tatt. Også kan man si at i ettertid har den smerten blitt godt lindret, for det er jo veldig mange andre som har opplevd akkurat det samme. Også er det jo en veldig nyttig erfaring å ta med seg, absolutt.
Og det har jeg lært visse biter av det. Var det likviditeten som ikke var god nok når du begynte å røgne på? Hva var utfordringen? Det som skjedde helt konkret var at når .com-krasje kom, dette var et selskap som hadde utfordringer
de største virksomhetene i Skandinavia som kunder, og hadde en solid business i bånd. Men når dotcom-krasjeret kom, så forsvant en del av inntektene som følge av det. Og dette gikk jo ikke over natta, det gikk jo måned for måned, og så måtte vi begynne å nedbemanne, og så nedbemannet vi ikke raskt nok. Så det var også en lærdom av det, at når det liksom...
Vi satt igjennom en for stor kostnadsbase mens da omsetningen falt gradvis nedover. Og det gjorde at det til slutt ikke var noe, det var ikke driveverdig lenger. Er du en sånn person som synes det er gøy å bygge opp, men ikke ned? Så det du måtte gjøre da? Ja.
Jeg vil ikke si at det er ingen som synes det er gøy å bygge ned, men jeg har jo den erfaringen. Noen synes det er en utfordring, og det er en spennende omstrukturering og så videre. Ja, det har jeg gjort en god del av i hotellbransjen. Så jeg synes det er en nødvendig del av det å drive en virksomhet.
og kunne både tåle det og gjøre det på en god måte, for det handler om mange av de samme mekanismene. Du må behandle folk på en skikkelig måte, du må kommunisere godt, du må ha kontroll på tallene dine. Så det er absolutt en egenskap som jeg synes er viktig for å drive en virksomhet, stor eller liten. Så man må tilpasse kostnadene sine i forhold til virkeligheten.
Og da må du gjøre det på en god måte, behandle folk med respekt, og samtidig sikre virksomheten på lengre sikt. Det kan være en overføringsverdi til litt mindre start-ups også, som kanskje må skalere opp og ned etter hvert som man bygger selskapet, at ting går i bølgedaler. Absolutt. Hvordan håndterer man det? For ting kan ofte bli personlige i sånne små selskaper.
Ja, det gjør det. Men det handler jo om at man hele tiden har en buffer som gjør at du får en viss periode fremover, og at man rekker å snu seg rundt hvis det er nødvendig. Så det er jo den ene biten.
Det andre er hvordan behandler man mennesker. Da er det jo slik at det ofte lønner seg å kommunisere sånn som det faktisk er, at man er veldig tydelig på hva utfordringene våre er. Det handler ikke om hvordan personer er, det handler om hvordan omverden er, og at vi må tilpasse oss den. Vi er nødt til å gjøre de tingene som må til for å kunne redde virksomheten over tid.
Men må man være litt kynisk og tykk huda for å få til det? Jeg tror i hvert fall man må ha evnen til å ta de beslutningene som er nødvendige. For noen er det tykk huda, for andre liker de ikke å gjøre det, men de gjør det. De gjør det som er nødvendig. Jeg er nok den siste kategorien. Jeg liker det ikke, men jeg gjør alt det som er nødvendig. Det er jo interessant det du sier om det du opplevde under .com-kategorien.
For det er jo en dag som kommer for en del startups, da de bør stenge døra og gå. Se at det går jo ikke lenger. Hvordan oppdager man det? Eller når skal man gi seg? Når er man ferdig? Hvordan oppdager man det? Og hvordan går man frem
Ja, det er ikke jeg den rette til å svare på på vegne av andre, fordi det er et evig dilemma. Man blir jo forelsket i sin egen baby, og man vil jo veldig gjerne at det skal lykkes. Så det er et dilemma, og et dilemma betyr jo at det er flere utveier. Det ene er jo at man må aldri gi seg, for ellers lykkes det ikke.
lykkes man jo ikke, så det er jo den ene siden, og den andre siden er at man må gi seg så må man ikke dra en dårlig idé for langt altså det virker ikke, da bør man stenge det av, og så gjøre noe annet
Og det er jo helt individuelt. Så man må bare greie å ha de to tankene i hodet samtidig, og leve i det spennende. Og det er jo entreprenørens, grunnerens dilemma. At du må aldri gi deg, for ellers lykkes du ikke. Og så må du drive med noe annet hvis det ikke er levedyktig.
Men i det selskapet som du drev i 2001, var du en slags dirigent for orkestret på Titanic? At du aldri ga deg, selv om båten var i ferd med å gå med? Eller skjønte du at dette kom til å gå ned noen? Nei, det tror jeg ingen gjorde.
Jeg tror ingen, for det som er vanskelig, det er jo å vite hvordan verden ser ut fremover. I ettertid er det alltid lett å se bakover og si at, ja, men det er inntreff det på det tidspunktet, og da burde man ha gjort sånn og sånn. Men når du er i samtid, så vet du jo ikke hva som skjer uka etter. Da kan du jo tro at nå snur hele markedet, for eksempel, nå kommer det tilbake.
Så det var kortversjonen. Så du satt og trodde og håpet at markedet kom til å snu i 2000? Ja, det vil jeg si. Og det kunne du ha gjort også, og det var det jo ingen som visste. Og sånn er det jo, for hvis alle hadde visst, så hadde jo alle vært veldig rike på aksjemarkedet hele tiden. For det er jo ingen som sitter med, det er de færreste av oss som sitter med fasit.
Ja, nå har jo vi snakket en god stund. Det blir jo spennende å se på utviklingen til Team 10 videre. Så ser vi om dere får et annet navn etter hvert. Og kanskje vi også får vite hvilke disse store fotballklubbene her ute i Europa er. Men det gjenstår i hvert fall å si takk for at du kom. Tusen takk for at jeg fikk komme. Det var veldig hyggelig. Så ses vi i gata. Det gjør vi. Hei, hei.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.
Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som har egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.