Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi med oss en av Norges mest suksessfulle gründere, og nå er han Nestor. Han er mest kjent for å være medgründer i Kahoot, men i det siste så har han jobbet gjennom selskapet We Are Human, som investerer i, hva skal man si Johan?
Ja, det er gøy du kaller oss Investor. Vi kaller oss grunner som investerer. Men vi investerer i verdibaserte bedrifter. Som høres veldig fluffy ut, men vi investerer i det verdiskifte som skjer i verden nå. Som blant annet skifter. Så har vi den diskremen unna. Grunnen til at jeg har invitert deg i dag, Johan, er jo for at jeg kan jo ikke tenke meg noen bedre person til å snakke om brand enn brand. Det var litt spøkken.
Så velkommen. Vi skal snakke om merkevarebygging eller brandbuilding eller brand. Vi hadde en veldig kort diskusjon om det rett før sendingen nå, om hvordan folk misforstår dette begrepet. Det er ikke noe galt, men det ligger forskjellige ting i det.
Hva synes du er interessant å diskutere? Jeg tenker det som er interessant å diskutere er jo da merkevariebygging som strategi, som posisjonering og en av de grunnleggende pilarene for hvordan du tar bedrift til marked eller produktet ditt ut. Og så har du design-delen av det andre som er en uttrykk for strategien. Det kan man ta etterpå eller komme inn på, men jeg synes det mest interessante som jeg også har lært,
Når jeg har gått skolen på det her, er jo posisjoneringen. Og da en disclaimer på det, den joken er ikke første gang jeg har hørt. For jeg har jobbet med Unilever, en av verdens største merkevareselskaper.
Og der lærte jeg jo veldig mye av dette, og de syntes det var veldig gøy at det var en Mr. Brand som kom inn og jobbet der. Men med Junelivet er jeg faktisk et sånt case å studere, for det hele selskapet er basert på merkevariebygging og merkevarieportefølje, og å ta posisjon. Men hva er et brand, altså hva er et godt brand for noen?
Et godt plan er i hvert fall ikke der noen mener å komme fra, som er faktisk i meningen av Norge, når man begynte å merke kune sine, og brenne fast sitt personlige stempel, og det er min.
Det er ikke et godt brand, og det er jo mange som gjør. Det er mer en sånn dinfisering at denne tjenesten er min å håndtere på den måten. Et godt brand er et uttrykk for tillit, og på norsk kan man vel snakkebarhet. At du er til stede i markedet, blir snakket om, er relevant. Så merkevare handler veldig mye om det immaterielle, som man kaller det. Det er jo alt som skjer mellom produkten og deg, brukeren. Hvordan ...
Hvordan skaper man et godt brand? Er det som regel en gjennomtenkt tanke bak hvordan man skaper et brand? Eller er det tilfeldig? Eller er det begge deler? Jeg tror det er begge deler. Jeg tror som mange ting, så folk
Men noen er veldig flinke til å se bakover, og se mønsterne, og så sette det sammen, og så pakke det sammen, og så blir det brand. Det er veldig autentisk, for man tar veldig mye som folk har tillit til som har eksistert, og så samler man de rundt noe. Så det er en måte å gjøre det på. Det er veldig, veldig effektivt.
Og så kan man jobbe bevisst fra grunnen opp med det. Men jeg tror det viktigste er å være bevisst hvilket forhold selskapet, produktet har til markedet, og den historien du ønsker å ha. Synes du bedrifter generelt sett er flinke til å jobbe med brands? Nei. Jeg tror generelt så tror jeg ...
Generelt kan jeg si at bedrifter har et utrolig unntapt potensial, ikke tatt ut. Uforløst potensial? Ja, på grunn av at de ikke ser merkevaren sin. Og det er så enkelt som når jeg nå blir spurt om folk som skal selge selskapet sitt, de har ikke en egen post på solgsummen, det er for eksempel tripling av inntekt og så videre, men ikke faktisk hvilken verdi som ligger i merkevaren, om den kan skilles med en egen post på det.
Så vi er ikke veldig bevisste, vi snakker ikke så mye om det, og vi bygger ikke så strategisk ut fra det. Disclaimer, det er absolutt noen som gjør det, men generelt sett vil jeg si at det ikke er det. Jeg har inntrykk av at det har gått veldig over på at markedsføring handler om effekt. At man skal se et konkret salg
og så gjør man disse blandgreiene i tillegg, men man vet ikke helt om det har noen effekt eller ikke. Nei, fordi det er jo at merkevaren er jo, det er for å kalle det sånn imateriell, det er jo det som egentlig forsterker alt andre. Så mange, det er jo, folk sliter jo veldig med å gjøre aktiviteter som de ikke kan måle effekten av der og da. Men det de ikke klarer nødvendigvis å se er jo at uten å gjøre den ene, så har du lavere effekt på den andre. Ja.
Og det er noe som tar tid. Men det er jo, når du måler tillit til selskapet ditt, så måler du på mange måter markeds, altså brand value. Det er jo en måte å måle på. Så det er mange måter å måle på, det er bare at folk glemmer kanskje litt hva de egentlig måler. Ja.
og hva som ligger i det. Hva er grunnesensen i det å bygge et brand? Hva er elementene, bortsett fra tillit, at folk snakker om det? Hva er elementene du må ha på plass for at dette skal? Nå kommer jeg for den type merkevarer jeg bygger og er opptatt av. Det handler om å forstå hvilken posisjon du ønsker at selskapet skal ha i markedet. Hvordan man ser seg selv i det økosystemet man er en del av.
Så hvis man for eksempel heter Kahuta og skal gå inn i læring, så må man skjønne hva slags karakter, hva slags personlighet, hva slags tillit eller aspirations, altså hva er det du ønsker å formidle, og hva skal folk associere deg med? Og den ting vi sier om merkevarer er at for veldig, veldig mange mennesker så er det eneste de har felles, er din merkevare. Det er ingen annen grunn til å snakke sammen enn din merkevare, spesielt når den blir veldig, veldig stor.
Og da er det å skjønne hvilken rolle du ønsker å facilitere, hva du ønsker å være mellom dem. Men er det sånn at hva man selv ønsker, eller er det egentlig hva man er? Altså kan man bli noe man ikke er? Ja, vi jobbet veldig mye med IKUT, og når vi skjønte hva kundgruppen vår faktisk var en, det er jo dårlig å si det, men hovedsakelig så var det en dame da, en dame i 30-årene som bodde i midt i USA og handlet på Walmart.
Da var det veldig viktig at merkevaren måtte være for henne. Da kan du ikke sitte som hipsterdesigner i London og designe noe for deg selv og portføljen din. Du må designe for henne. Så merkevare er hva du skal være for brukeren din.
Helt klart. Men det må jo inneha noe genuint for deg. Det handler jo også om, du nevnte det med posisjonering, og det er jo antageligvis posisjonering i forhold til andre tilsvarende produkter. Ja, altså så enkelt som å ræfe seg det interessante med å tenke på merkevarer som strategi, det er ikke bare det å gå til markedet med det, men det andre er faktisk hvordan får du ansatt folk? Hvordan tiltrukker du investorer, partnere, leverandører, ikke sant? Og som vi var veldig bevisst på, vi ønsket å bygge en merkevare som kunne kjøpe andre.
som var så kul å ha den riktige set-upen, så mye at du kan bruke det som leverage for å kjøpe andre. For det er jo en del folk som er sånn at jeg vil jo ikke bli kjøpt av det selskapet, fordi det er ikke meg. Så du må tenke hele selskapets eksistens. Men er brand noe som egentlig sømmer seg best for konsumentmarkedet, eller B2C, mens B2B så er det ikke så viktig? Nei, ikke det helt tatt. Så lenge et menneske tar en avgjørelse,
og skal associeres med det, så er det viktig. Hvordan jobber man forskjellig med B2C-markedsføring og B2B-markedsføring? Min strategi, og jeg har vokst opp med, er at du håndterer, eller jeg kaller det revolusjonen, du bygger faktisk et B2C-produkt i et B2B-marked, fordi du ser på den profesjonelle også som en konsument.
Enkelt å si ikke har hudt med læreren er jo en profesjonell. Men iPhone er et veldig godt eksempel. Apple gjorde jo noe helt utenkelig når de kom til å markere med iPhone. De begynte å bygge ned enterpriseavdelingen, og så fant de ut at nå er det et skifte. Nå slutter IT-direktøren å ha makta. Nå er det faktisk forbrukeren som bestemmer. Så de bygget jo et enterprise-brand gjennom iPhone og forbrukeren som kjøper. Det handler jo om å forstå rollen du har med den som handler.
Hva er en typisk feil man kan gjøre når man skal tenke brand og være bevisst og bygge brand? Det er å se på brandet som et markedsføringsverktøy. Da tror jeg det gjør veldig mye feil. Hvilke andre ting kan man se på det som? Jeg tror det er det enkleste å uttrykke de grunnleggende verdiene i selskapet, hvor du ønsker å være om 20 år. Ikke noe nødvendigvis en kampanje du har i morgen. Det er derfor mange SAS som ofte får...
for passet påskrevet, hvis de blander merkevarslen litt for mye opp i kampanjen også. Fordi mange har forhold til SAS, hva de egentlig står for, versus kanskje at de skal sende noen billetter til Gran Canaria i morgen. Men det er jo, det må være veldig vanskelig å bygge et brand på verdier når du har et selskap
som har kanskje 5000 ansatte for eksempel, hva er verdiene å identifisere de i selskapet seg med verdiene? Er det reelt? Mitt inntrykk er at veldig mange selskaper har slagord eller såkalte verdier, tillit, fremoverlente, etc. Men kanskje for den enkelte ansatte blir det litt sånn
Ja, men her er dette med uforløst potensial. Fordi veldig mange selskaper er veldig dårlige på dette, betyr ikke det noen verdi det. Det er bare veldig mange de som snakker om, de gjør det ikke ordentlig. De håndterer det som en exercise. Hvordan gjør man ordentlig? Hvordan skal du få en enkelt ansatte til å virkelig leve ut disse verdiene?
Jeg vil jo påstå det eneste skiene som jeg anbefaler folk å tenke på, at hver gang en ansatt kommer til selskapet, så er deres historie en del av verdigrundlaget selskapet. I stedet for at du kommer inn og skal intruksjonere og si, nå er du en sånn, så er det sånn, du har kommet til det selskapet med historien din, og det kunne forankret det bakover. Det høres veldig fluffy ut, men det gjør at det er lettere å se seg selv som en del av den, og at også det gjør at merkevaren og selskapet vil utvikle seg. Det vil jo ta inn til pulsen av de som kommer inn.
Nå snakker vi om sånt her culture fit, gjør man ikke det? Altså at folk må passe inn i selskapet, og de må dele verdiene våre. Ja, og det handler egentlig om at man skal finne en god, ikke sant? Dette handler jo om HR, og det er jo farlig hvis du ender med en homogen gruppe, ikke sant? Vi kan ta til nye impulser. Og det er veldig mange som snakker om employer brand.
og noen gjør, er jo at de håndterer en blå i brand separat fra brand i markedet, og da blir det en dissonans som er farlig. Men jeg tror det er viktig å skille med den, for noen er det ikke viktig å bruke masse, masse tid på brand i starten, det er kanskje viktig å bare se om produktideen har product-market-fit, og så ligger brandet der du underliggende må gjøre noen enkle grep, og så kan du bygge på toppen, mens for andre, litt ofte hvordan jeg jobber, fordi dette er jo mitt ekspertisfeld, er at du bygger merkevaren som en måte å ta marked på.
Det er en av verktøyene for å nå langt hvor merkevaren går foran produktet. At du møter merkevaren før du noen gang bruker produktet. For det snakkes om. Så det er mange måter å løse dette på. Det kommer an på bransjen du er i, men der jeg går fra. Hvordan gjør man det? Hvordan bygger man sånn start brand at det kommer før at du har erfaring med produktet? Du har til og med positive assosiasjoner til brandet før du bruker produktet.
Ja, og ikke noen gang vet hva produkten gjør, ikke sant? Nei, og det handler om å forstå det menneskesiden og hvordan vi håndterer, og vi elsker, altså mennesket er jo en historieforteller, og vi elsker å kunne fortelle historier til andre, og vi elsker å kunne bringe gode nyheter, eller nye nyheter, eller noen ganger til og med falske nyheter. Så hvis du tenker du skal bygge en merkevare for posisjon og få gjenkjennelseseffekt, som er veldig viktig, vi vet jo det for eksempel at det er
Når en venn anbefaler å kjøpe noe, så er det mer likelig å gjøre det. Det er litt som å se med en merkevare du har hørt om før, og det kommer noe, så det bryter ned barrieren, det senker barrieren for å engasjere seg, for eksempel. Så er vi veldig opptatt av at da må du brygge en merkevare som forteller en historie som folk kan gjenfortelle. Så noen av øvelsene vi gjør når vi møter grunneren og jobber med økostemme, er å få folk til å lære seg å fortelle om seg selv, og så høre hvordan det blir oppfattet, hvordan det blir viderefortalt.
For det er det grunnleggende i det man snakker om word of mouth. Og det er en veldig grunnleggende del av å bygge den type merkevareposisjon. Det er når du kommer til tiende ledd. Har historien og merkevaren din den effekten at den blir alle tidleddene, eller for å stoppe den? Er det noe spennende som skjer slik at du hører om det, og så er du langt ute og sånn, ah, jeg har hørt om det. Og så kommer du med en løsning som er riktig for deg. Og det er en annen ting jeg må si, at en del produkter,
Og tjenester er slik at du må lage en kjempetrakt. Du må få mest mulig folk skal bli eksponert til produkter før de kan konvertere, og mange må inn igjen, må endre ting i livet, det må skje ting før de er aktuelle brukere. Og vi mener at det er veldig dumt å ikke være kjent før det, så skal trakten bli stor nok, så må du pleppe folk som potensielt kan bli kundret av deg til å møte deg lenge før. Og da er historiefortelling en utrolig viktig del av det, og da forstår vi hvilken rolle det er at ditt merkevare skal ha i det økosystemet. Hvilken historie er det KJH utar da?
Nei, vi valgte jo, det var jo oppstående prosess, men vi skjønte at vi skal være den merkevaren som får folk til å tenke at læring er kult igjen. Og det vi ser er jo at lærere elsker å gjenfortelle øyeblikk hvor de har hatt en revolusjon med eleven sin, når elevene gjorde noe uventet. Og for elevene så handler det om å kunne fortelle om at det jeg har gjort på skolen er sjukt. Den der wow-effekten. Ok, så når du sier historiefølging så handler det om hvordan folk
forteller om branded i form av en historie. Ja, og hvilke følelser de legger i det. Så en type øvelse som noen ser er jo at de ofte kommer stoltheten når folk
når du forteller om hva du har vært med på, og så ser du reaksjonen til den andre sånn, oi, har du fått oppleve det? Og så ser du tilbake på hva du har opplevd, og så tenker du, oi, wow! Ja, det har jeg opplevd, og så går det videre, og så har du hørt det, og det er egentlig sånn grunnleggende merkevariebygging. Det er jo litt sånn å si, det er jo derfor VG og C og H funker som merkevarier.
Ja, fordi det er et samlingspunkt hvor det genereres historier. Det er jo den der båleffekten, hvor man kan sitte rundt et bål og snakke sammen, og så går to til neste bål, og så spreder det seg. Men altså, la oss ta en tilfeldig merkevare, da. DNB, da. Hvilken historie har DNB? Ja, DNB er vel en type merkevare som...
baserer seg på historikk, kundeforhold, de har en enorm posisjon, så for dem bruker markedet veldig annerledes enn noe som skal penetrere markedet. Jeg vil også si at DNB, hvis ikke de har tillit til bond, som bank, så har de et problem, sånn som nydelig som skjedde med dem, viser jo også at for noen, for en oppstartsbeselskap, så vil jo hvitvaskingsproblemer drepte hele dem, men fordi de er så store og til markedet har så mye tillit, så kan de overleve en sånn type ting.
men for DNB for eksempel, når de skulle komme seg inn i startup-verdenen, der hadde de jo en liten utfordring, å være plausibelt, ikke sant? Nei, vi er ikke den masse donten. Vi er sånn at vi er de meste venn, men i stedet for å prøve å være startup-bank, så har de kanskje prøvd å si at som store så kan vi være det. Så DNB er vanskelig, for det er etablert. Det er en annen merkevarerøvelse, vil jeg påstå, enn når du skal bygge noe fra null, da. Ja, men la oss bygge noe fra null, da. Et eksempel, hvis du har en startup, eller et nytt produkt, kanskje, fra en etablert aktør,
Hvordan går du frem for å bygge dette brandet? Jeg kan kanskje relatere litt til det jeg driver med for tiden. Nye tjenester og nye produkter kommer fordi det er et mulighetsrom i markedet. Det vi ser nå, for eksempel, er at nå er det et stort verdiskift.
Nå skjer det verdiskift rundt, ikke bare rundt at det er en dreining mot grønnere og sånne ting, men det er også et verdiskift i selve måten vi ønsker at samfunnet skal være på. Og det verdiskiftet kan vi jo påstå går to veier. Derfor har vi jo polarisering. Så bygger du en merkevare nå, så tror jeg det er veldig viktig å faktisk tørre å velge sida. Tørre å stå for noe, tørre å bruke verdiskiftet sånn at vi tror på verdiskiftet, vi investerer i den fremtiden som kommer.
Og så bygger merkevaren sin rundt å ta en posisjon og tørre å ha meninger. Det bør ikke noe til å være politiske, men tørre å ha meninger og uttrykke seg. Vi har veldig tro på at de merkevarene som overlever nå, de tørrer å ta en posisjon og ha en stemme. Nike for eksempel da? Ja, og Twitter. Og Twitter? Trorlig nok, ikke sant? At det å tørre...
Det å tørre å ta en posisjon for noe og stå i det, er også fordi man med merkevare, er at det er noen merkevarer som skal være der for alle, og de er plattformmerkevarer, liksom i vips. Men jeg vil påstå at merkevarer som skjønner at det er viktigere for oss at de vi skal nå er riktige for dem, enn at vi skal nå alle. Trump har faktisk skjønt det. Trump har skjønt det. Jeg er ikke spesielt stor fan av mye med han, men han skjønner kommunikasjonen.
Og en del av branding er jo kommunikasjon, det er jo en av uttrykkene. Men jeg vil jo påstå, sånn som vi jobber nå, så ser vi at det å tørre å ta en posisjon, det å tørre å gjøre aktivitetene som viser at det er autentisk, for det er mange som snakker om å være autentisk, men folk er litt sånn, ok, hva er det? Å gjøre noen ting, men hvis vi har en liten startup, en liten tech-startup som lager en liten dubbing som løser et produktivitets-issue, så er det nok viktigere kanskje bare å være gjenkjennbar, ha tillit til
at det kan være veldig enkle grep i forhold til hvis du ønsker å bygge en plattform som skal ta posisjon i et stort marked. Og det er det jeg mener, du må jo bruke brandet som en strategi. Så Finn.no kan ikke ta en stand, kan de da?
Jeg tror ikke Finn hadde tjent noe på det, bortsett fra at jeg vil si at de helt klart kunne tatt en stand innenfor gjenbruk. Ja, det prøver de på. Det prøver de på, så de kan gjøre det sånn, men de trenger kanskje ikke noen politisk stand på den måten, men det å ta en verdistand gjør jo Finn. Men sånne ting som det da, gir det...
Altså, er det troverdig? Det lurer du på, ikke sant? Ja, Fjong er et godt eksempel da. Fjong sin businessmodell og brandposisjon er jo hånd i hånd. Det er troverdig. De bygger jo en business rundt et verdisett. Ikke sant? Og derfor tror jeg de har et godt brand. Jeg har aldri bygd Fjong. Jeg vil snakke det opp. Jeg har god forståelse av det. Fordi det funker. Og jeg vet ikke hvor bevisst jeg har vært på det, men de gjorde de riktige tingene, og det er noe andre vi snakket om her. Det er en del merkevarer som...
som blir chill fordi de har skjønt det grunnleggende i bedriften. Og da er merkevaren, det skjer av seg selv. Ja, det er litt som med Thais kanskje? Absolutt med Thais. Bortsett fra jeg møtte de tidlig, og jeg føler at de var litt bevisste også. De skjønte, og de skjønte konkurrenten sin. De skjønte hvem de sto imot, og at de måtte være noe annet. Så de var nok ganske bevisste, skal jeg mene. Ja, for hvor viktig er det å være noe annet fra...
fra den store. Altså, man må bruke det som fortid, må man ikke? Jo, nå snakker vi om skifter, så da snakker vi jo ikke til de store, nå snakker vi jo til fordelene til startups. Og når du skal analysere ditt eget selskap og fordelen, det er sånn at når du starter opp, så har du masse barrierer og masse ting mot deg, men du har noen fordeler. Du har utfordreren. Og du vil alltid ha masse fordeler med å være utfordreren.
og jeg tror de veldig flinke merkevarebyggerne ser at de tar utfordrerrollen, de tør å være annerledes, de tør å si ting høyt som utfordrer, for du kan gjøre det, du kommer unna med det mens de finner ut av når de blir etablert aktører, akkurat hun gjorde det vi gikk imot alle konvensjoner vi turte å gjøre det, men vi gjorde det på en måte som vi visste at de hadde læreren med oss vi gikk ikke inn og utfordret dem vi gikk inn og egentlig sa ting de turte ikke å si
Vi gjorde de tingene de ønsket å gjøre, som de kanskje ikke kunne gjøre utenfor sin posisjon som lærer, men vi kunne få løst det for dem. Og det er en annen ting vi ikke har snakket om. Veldig gode merkeverdplattformer, de representerer seg selv som muliggjørere, enablers.
Og Steve Jobs er en av de beste. Fant ut at det kreative markedet er ikke det største, men å være den beste plattformen for det kreative, å være en enabler, så kan du også dra det over til at folk som ikke lever av det, men likevel kan muliggjøre noe i livet der du muliggjør noe for dem. Og det har jo blitt Apples ting, å være en muliggjører. Og det er å tørre å ta en stand. Ja, å være en såkalt enabler. Dere har jo i We Are Human, har jo kjøpt en øy utenfor Sandefjord.
Det kan jo være et slags brand statement, eller er det feil? Ja, du har helt rett. Det er ikke vi i Humus som har gjort det, det er flere av oss som har vært med på det, men det er entrepreneurship. Entrepreneurship one. Jeg har snakket om at jeg gjør det vanskelig for seg selv med brandbygging. Ja.
som har kjøpt den. Vi har en gruppe, det er jo Francis som er arkitekt, det er Oslo Works, da har vi Marcus i ScaleUp, og så har du Sindre som nå er i We Are Human, og så har du meg som er i We Are Human, og så har du Kristine Spiten, nå er VVF til Blue Eye. Vi har en felles forståelse av hvor vi tror verden skal, og hvilken posisjon vi ønsker å ta i den. Og så er vi med på å bygge en merkevare som er
litt rar. Den er veldig abstrakt for mange. Den har mange facetter, men det som er viktig for oss var å practice what we preach, for å si det på norsk. Praktisere det vi sier. Så den øya, den er en scene. Litt sånn abstrakt, så bygger vi egentlig nå en bedrift gjennom å lage en manus med en film, og så gjenoppleve scenene.
Og den øyen er en av seneskiftene, og vi bruker den aktivt i businessen. Dette høres jo kryptisk ut, vil jeg tro, for en del businessfolk. Altså, hvorfor kjøpe en øy?
Rent praktisk er det utrolig kult å ha i sin egen øy. Det vi lett etter var en plattform for å utføre en del av de aktiviteter vi trenger å gjøre. Vi var lett til å sette et skip, egentlig. Men når vi fant et skip som satt oss på en øy, så var det perfekt. Men det har en historiefortellingsting, det har en attraksjonsverdi. Pluss at øya i seg selv faktisk er en kreativ begrensning som vi bruker det vi gjør. Så den har en fysisk verktøy for oss.
Men i en historiefortellingsperspektiv så er jo det noe som, og det er allerede skjedd, og folk rundt hele verden snakker om det. Fordi den er rar, en liten art-deco-greie. Vi kjøpte historien av denne marinebåten som ble valfangspåten som ble satt fast på øya. Du kjøper historien, og så putter du den i ny kontekst. Og det er jo en del av merkeveibringen, det handler jo også om, det er jo innovasjonsarbeidet, du tar jo noe for ett sted, og så putter du den i ny kontekst.
Og det vi prøver å gjøre med entrepreneurship er å inspirere. Og entrepreneurship, joke, navnet entrepreneurship kommer an en del av det med at vi bruker jo
Vi bruker analogiene fra havet og fra seiling, og viser hvor tett opp det er med å bygge business. Og veldig mye av det språket vi har rigger seg for suksess. Alle de tingene kommer jo fra vår heritage, og derfor kommer vi unna med et veldig vanskelig navn for mange. Men en øye er en del av den reisen, og vi har folk på øya. Det er litt sånn som vi sa med Kahoot, at du skjønner ikke produkter før du opplever det.
Hvis du har vært med entrepreneurship på det vi gjør, og du har vært på Øya, eller du har vært på Salas med Radik, eller med Galactic, eller for så vidt du har vært med Brim og andre, så vil du skjønne hva vi egentlig jobber med. Det er veldig touch. Nettopp. Og fordi du sa at opplevelser er jo sentralt med tanke på storytelling. Og på den Øya så skapes det opplevelser som folk snakker om. Og da er det veldig sånn, ikke selektive, men det er veldig sånn,
den øya som ikke er der for alle. Nei, Sindre hadde et veldig godt uttrykk på den, for det var veldig mange som ville leie den. Og for oss var det sånn at øyen er priceless. Faktisk, uansett hvor mye penger du har i verden, så får du ikke leie øya. Men du kan få lov til å komme inn på øya og være med på noe hvis det er riktig. Så nå hadde vi jo, vi har jo hatt 40 Bean Jammers, som er en kristendradiks prosjekt for utenforskap på øya. Og så forrige uke så hadde vi jo 20 selskaper i Vestfold.
som var på øya, som skulle lære om produktutvikling og hva enn vi trodde vi skulle lære. Men det vi gjorde var å ta det gjennom en entrepreneurship-exercise, som handler om bevisstgjøring av sin egen posisjon i økosystemet. Skjønner du at dette kan høres litt fluffy ut? Ja, absolutt. Men det som har skjedd når du er på øya, og du har gått gjennom øvelsene, og vært med på denne bevisstgjøringen og ser deg selv i et økosystem, og når du går tilbake og forteller om det, så begynner folk å si, oi, har du fått oppleve det? Har du vært med på det? Det er ikke så veldig norsk.
Nei, det er ikke veldig norsk. Bør man tørre å være litt mer sånn fluffy? Fluffy er et negativt begrep, men for noen kan det høre litt tullet ut. Men må man tørre å putte seg selv i den posisjonen? Ja, man må tørre det. Så en av øvelsene vi gjorde på Øya var å snakke om forskjellen på kvantativ og kvalitiv data. Når jeg brukte det uttrykket, så ble folk sånn, åh, kult, nå er det noe konkret. Det jeg egentlig kommer fra, og vi brukte, er jo inkluderende design som en strategi.
som er noe av det viktigste i Kahoot. En av grunnen til at Kahoot's merkevare og produkt har fungert, er at vi har hatt en veldig, veldig, veldig sterk fokus på inclusive design, som man sier det på norsk. Det er jo det å designe for hele brukeren. Og for ofte rannzonebrukeren er å designe for dem gir deg et konkurransfortynd for alt annet. For du tar tak i problematikk som noen sliter med, som egentlig alle sliter med. Det er bare noen mer enn andre. Og det vi gjorde på Øya for eksempel, var å ha en introduksjon til forskjellen på kvantitiv kvalitetdata.
Og veldig mange i Norge er veldig gode på det konstruktivet. Vi er veldig flinke til å se på, for eksempel i utdanning, så har vi jo karakterer, og vi har PISA-tester, og vi måler og måler. Men så vet vi jo også at menneskes rolle og forståelse og følelser rundt det er noe av det viktigste å få ut av det. Og det er en kvalitet i delen. Og det vi sier er ikke en eller andre, men det vi snakker om der er jo forståelsen av det som er «fluffy», menneskes følelser og relasjon til det som skjer. Og det andre, og da er det noe, hvis du klarer å sette datene dine
inn i en kvalitetperspektiv, så ofte finner du X-faktoren. Da finner du det forløsende. Og det gjør vi jo med Kahoot. Vi fant jo menneskes følelser koblet opp mot... Men tilbake til inclusive design, hva betyr det egentlig? Og det er veldig gøy, for her er Norge en av de fremste i verden. Så Omni og Victoria, som har devet dette programmet lenge, for da heter det Norsk Design, nå er det Doga.
Det er en forretningsstrategi for å bruke designprosesser, for å designe for mennesker. Det hele mennesket. Før tenkte man veldig mye på norsk utforming, som er en av uttrykkene, designe for julestolbrukere eller gjøre bygninger tilgjengelige. Men det er også så mye som klassiske eksempler er å si ...
Og Nilsen Designt Waterakter hadde ingen tilpasset kvinneformen. De skulle gjøre det til 5% av markedet. Når du plutselig tilpasser kvinneformen, så plutselig får du en vei. Det er jo samme materiale og sånt, men det er å skjønne brukeren. Og vi har vært veldig lite bevisste. Og det må jeg si, veldig mange av start-ups vi møter er ikke bevisst brukernes behov. For eksempel kulturelle forskjeller. Vi har jobbet med Håpe, som er et veldig godt eksempel. De er 400 000. De fleste jobber hjemme. De skal gjøre treningsprogram og har ikke fått med seg at en del av kulturene som de har som kvinneformer
som ansatte, så er det å studere hjemme helt uaktuelt. Det er ikke noe kvinner skal gjøre. Og derfor fungte ikke treningsprogrammet. De hadde ikke sett hele brukeren. Og gjennom å finne ut de tingene, så begynte vi å designe hele treningskursene, og alt sammen annerledes. Så når du designer for hele mennesket, så er det mer kanskje du designer for alle mennesker? Du designer for alle mennesker. Man har en sånn greie, man sier at vi alle er temporært ...
har et temporært nedsatt funksjonsevne. For eksempel når vi akkurat våkner, når vi er fulle, når vi har jetlag. Og designer man for det, så er det det samme både for de som ikke kan bruke det vanlige, men også for de situasjoner du er i. Eller du skal i barnehagen og du holder barnet ditt i armen henne, så har du samme greiene. Så Apple er enorme på dette her. De har brukt masse tid på å designe for det hele mennesket. Men det gir jo konkurransefortynt. For Kahoot Steel så handler det om at vi så
på en helt annen måte. Vi så klasserommet på en helt annen måte. Det gjorde at vi kunne ta en helt annen grep og snakke til dem på en annen måte. Hvordan så du på læreren?
Nei, det som veldig mange angrep klasseromsgreiene på var at de skulle fjerne læreren. De så til administrasjonen, de så til PISA-testene og sa at nå skal vi effektivisere klasserommet. Og så veldig mye ofte svaret var at læreren skulle nesten erstatte læreren. Når vi angrep og så og designt for klasserommet så så vi at det viktigste komponenten er jo læreren og lærernes forhold til elevene. Det er jo derfor egentlig man kommer til klassen. Det er jo den menn-menneskelig kontakten og hentepotensialet ut av det.
Og det snudde vi hele tiden rundt. Det handlet om å gjøre læreren til en superhelt og effektivisere lærernes arbeid. Og da ikke å gi dem mer datapunkter på den måten, men å putte dataen inn i en menneskelikontekst. Og her kommer eksempelet, hvis du vet hva er ut, så vet du at du gjør en formative test. Du får inn masse data fra elevene, kommer på storskjermen, og derfor vi putter den opp på storskjermen. Og så får læreren en live i klasserommet mens de ser elevene.
Det er det kvantitative. Du kan se, smile og uttrykke samtidig som du får vite hvordan det ligger an, og så kan du omsette det i der og da, i en mellommengselig kontekst, i stedet for å få rapporter i ettertid. Og det var det vi klarte å se at det er det læreren trenger. De trenger dataen der og da.
Du nevnte at dere vil gjøre læreren til en superhelt. Er det et essensielt greie i merkevarebygging, å gjøre brukeren til en superhelt? Ja, en sånn trolig viktig del, og det er en strategisk grunn til hvordan du bruker, også break-and-market, handler jo om å gjøre brukeren til en formidler og en aktør i ditt økosystem, hvertfall for plattformsselskaper. Kahoot kunne aldri hatt suksess hvis ikke vi fikk læreren til å spre beskjeden, eller eleven til å spre beskjeden. Det var jo helt sånn, det var jo en grunnleggende strategi, og vi la opp merkevaren også.
Og da var det veldig viktig å gjøre læreren til en helt i historien, akkurat som eleven. Så det at læreren så seg som en helt, og så også et vers som sin forpliktelse. Hvis du er en superhelt, du kan jo gjøre duty til å bruke kreftene dine for noe godt. Så det var en veldig aktiv greie. Og så er det noe med å gi folk etter hver en del av noe større enn seg selv. Veldig mange mennesker og veldig mange gode merkeværer er veldig flinke til å gjøre at du føler at du er en del av noe større enn deg selv. Og det gjør oppgaven mindre for deg, for du er en del av noe større.
Er det noe med å klare å få dine brukere eller kunder til å være med og utvikle produkten, og legge noe av seg selv i produkten? Det er det du tenker på, en partnership som er veldig abstrakt. Det som er viktig også, og vi er veldig åpne folk, er at vi satser på det verdiskiftet som kommer. Vi skal investere i den blå delen av grønneskiftet.
og vi er veldig opptatt av de som kommer til oss når de er en del av disse øvelsene, så gjør dere også research for oss. Dere er nå et produkt, derfor tilbyr det gratis. Og gjennom de interaksjonene vi har med dem, så får vi en forståelse av hva er det alle disse startup-selskapene, og hva er det alle disse elevene og politikerne vi har med,
Hva er det de slåss med? Hvor er det de står? Alle innsiktene får vi inn. Og så utvikler de vårt produkt, og det er satsingsområdet vi skal inn i når vi nå skal satse på den blå økonomien. Hele Norge er enige om politisk tvers gjennom at Norge skal inn i et enormt skift. Vi skal investere i så mye teknologi og tjenester. Men det er en ganske lav forståelse av hva det egentlig skal være. Og det er jo det mange veldig gode selskaper, Kahoot, gjorde det veldig aktivt. Veldig mye å lytte til markedet. Derfor elsket vi at vi fikk lærerne til å gå og filme på YouTube.
å snakke på Twitter, fordi vi, og det er en inclusive design-strategi, by the way, det heter observasjon i gruppe. Da observerer vi større antall mennesker som gjør ting, og så er de klare over at ved å dele selvfølgelig, så hjelper de oss også. Så vi analyserer jo den spredningseffekten av hva de gjør og hva de snakker om. Men det å få folk til å delta i produktet ditt, hvor viktig er det? Elementet, og er det noe som alle kan benytte seg av?
Nei, altså driver du med kjemisk prosessering, så er du kanskje begrenset hvor mange som kan være der. Kalle det digitale produkter da. Ja, men i den bransjen vi er i, så er du det. Jeg skrev en manifest da jeg var i London i et annet selskap som et playgroup, hvor da var det skiftet litt fra waterfall, utvikling og smidig og alt sammen, og så begynte man å ta inn over seg dette at software er jo ikke lenger, software er nå en organisk interaksjon mellom brukeren
og datamaskinen. Så gjennom interaksjon så utvikler softwaren seg, og da begynte man det. Før så var det ikke sånn, softwaren var like dum. Når du brukte softwaren, så var den like dum fem år senere, men nå er det slik at hver gang du bruker produkter, så blir det smartere. Så den forståelsen av at produkter er en organisk enhet som endrer seg med hvordan du bruker den, den har jo kommet. Og den tror jeg veldig mange som utvikler er bevisst, men de er bare kanskje ikke bevisst at de også er en del av merkevare. De kan bevisst gjøre det i merkevarebyggingen sin da.
Så merkevare er ikke noe som bør ligge et sted i selskapet, det bør egentlig gjennomsyre selskapet, og alle i selskapet må kunne ta ut det potensialet på en eller annen måte. Ja, altså merkevarebygging er en generell strategi som må etter hvert gjennom selskapet på samme måte som at teknologiutviklingen ikke sitter i et eget rom.
men at det er en del av den generelle strategien, liksom at du tar store strategiske valg basert på teknologi, og det gjelder også merkevaren, så vi frembygger Kahoot, så at vi gikk, at vi bestemte oss for å gå for den gangen HTML, og ikke app først og så videre, handler også om merkevarestrategi. Fordi i Kahoot, og igjen, han går tilbake til inclusive design da, skal du bruke Kahoot som eksempel, en av grunnene til at Kahoot har kjempet suksess, var at vi skjønte at et klasserom vil ikke være aktivisert hvis ikke alle deltar. Absolutt alle må delta. Så da må du senke barrierene, og
laste ned app på et skole hvor du har mobiltelefoner, du har restriksjoner med wifi. Hvis jeg sier det skjer ikke, da er du ikke aktuell, da blir du for noen få. Da må du bygge en annen type selskap. Så da tok vi en teknologivalg basert på merkevareposisjon, som var basert på å forstå seg hele greina, og jeg vet at vi er noen for alle. Og alle må kunne dele det, og vi må senke barrieren. Men i en oppsatsselskap eller stortselskap, så er det jo ikke alle som er enige at merkevarebygging er viktig. Nei, og det handler jo om fordi...
Ja, det er jo samme som vi snart kan høre ut av. Det var jo ganske sterke stemmer intern som ikke skjønte hvorfor vi skulle holde på med Twitter. Hvor alle brukerne våre var, som var de som var influensere. 35% av alle lærere er på Twitter, og alle som var influensere var der. Fordi det er ikke det de brukte tid på. Så det skjønner jeg jo. Det er samme at jeg nok ikke heller kunne forstå hvorfor vi skulle gå for den eller den trilogien før jeg ble satt inn i det. Så det tror jeg handler om, og der vil jeg jo si at her i Norge så er vi ikke så bevisste. I USA er vi mye mer bevisste, for det er et fagfelt som ligger dypere og er mer spredt.
Så jeg tror det handler om å klare å sette merkevarerbygging som en del av den større strategien. Bør man da ha en merkevare-sjef? Ja, det burde helt klart ha noen som har det som et område, om det er 100% eller om det er en del av noe større. Hva er rollen til den sjefen da?
Hos meg i oppsatsselskaper så må det ligge hos de som ligger hos grunnerne, eller det må ligge på toppledelsen. Helt klart. Og om du så ikke er det du driver med, så ligger du i toppledelsen, så har de i en måte delegert det til noen som de har stort ansvar til.
Jeg vil bare tilbake på det akkurat på sammenhengen. Jeg vil si at en del selskaper bygger også opp merkevaren sin basert på hvilken teknologi de velger å bruke. Om du velger en type teknologi, sier mye om merkevaren din. Så hvis du er bevisst det, og man snakker om det, så vil også det gjennomsyre teknologivalget. Vi hadde en greie i Kahoot, hvor koden skrives, når du går inn i koden, reflekterer også merkevaren. Den må være tvers gjennom.
Så det må ligge et ansvarsområde til alle sjefer, og så er det noen som må forvalte det, selvfølgelig. Men bør man ikke egentlig ta merkevarediskusjonen først, og så velge teknologi? Nei, det er parallelt. Det er det meste andre ting, fordi de påvirker hverandre. Men hva gjør en god merkevaresjef? Hva gjør en god merkevaresjef? Og klarer man å være en god merkevaresjef hvis man ikke har den nødvendige beinen fra...
toppsjefen, eller toppledelsen, og ikke minst styre slash aksjonærer. Ja, og da kommer det an på hvilken bransje du er i, ikke sant? Er du i et selskap som har mange merkevarer? Eller er merkevaren selskapet? House of Brands? Ja, med Unilever som er et godt eksempel, ikke sant? Når jeg begynte å jobbe med Unilever, det er bare for å gi et eksempel her,
så var selskapet ukjent for alle andre aksjonærene, og produktene var det du har under GIF og andre ting, det var jo, nå er det her og Lilleborg da, men det var Unilever. Colgate. Colgate. Det var en veldig god skole i merkevarebygging. Da var det veldig klart at for Unilever så var det ikke viktig at GIF skulle finnes å være der, men den toppsjefen stod ansvarig da, ikke for underleggende produkter, merkevarer, men selskapet var at
at nå skal vi på børs, nå er det verdiskift. Det var jo da rundt finanskrisen, rett før finanskrisen. Men da var det snakk om at man må bli mer menneskelig orientert, man må ikke drive med usunne ting. Og da tok de en avgjørelse at skal vi få opp kursen på børsen, og folk skal kjøpe oss, så må vi få en merkevare folk kjenner til. Før det kjente folk ikke det under livet. Da gjorde de et bevisste valg fra toppledelsen, at vi skal være en sum av alle produktene vi har, ergo vi må også selge selskapet. Så de gjorde en merkevarestrategi,
som definerte visse fokusområder, og så solgte de produkter som ikke passet inn i merkeværelsetteren sin.
fordi Unilever skulle være på børsen, det skulle være rendyrket, folk skulle vite det, og de skulle tro på fremtiden. Og det var et kjempeoppsving for Unilever, og vi var veldig heldige for å være en del av å jobbe med det. Og da var det hvordan bygningene ble bygget, da gjorde vi jo hovedkontorer, og så jobbet du med R&D-teamene, hva skulle de forske på? Og så jobbet du med selskapene, hva skulle de selge eller kjøpe? Ja, ikke sant? Det må begynne der. Det var styreleder, styre, toppleder, og så gikk det hele veien nedover. Og så har du masse merkevarer skjer, for å sitte med...
Callgate og GIF og alle disse tingene her, og de måtte bare passe på at denne merkevaren nå ble reflektert oppover. Det betyr at, ok, nå må GIF for eksempel bli grønnere, nå må vi se, har vi stoffer som er feil, ok, da må vi endre det. Så blir svaret høy for den portefølje. Så på den type ting så må de sitte på toppledelsen. Og du har et finstselskap også som eier...
suntoklokker og jeg tror atomik og buds og så videre, de er ikke så kjente men de eier masse undermerkevarer men skal de kjøpes opp sånn så må de gjøre seg selv kjente da må de få en merkevare som folk kjenner igjen så det bare handler om hva du skal, da er det ikke konsumentene som er merkevaren, da er det jo investorer
Altså, Orkla er et godt eksempel her i Norge, som egentlig har gått litt om samme transformasjon, fra at Orkla egentlig ikke var noe kjent, men de hadde disse stabber, altså de ulike merkevarene. De var kjent som industrikonsern. De var kjent for de som interesserte industri, ikke du som forbruker. Nå er det i større grad Orkla avsender industrikonsern.
Samme kanskje med Skipsted også, som egentlig var i bakgrunnen for VEG og Aftenposten og Aftenbladet, som nå tar en tydeligere rolle med tanke på at databehandling og sånne ting blir viktigere, så du må ha et godt forhold til Skipsted. Jeg tror de så på Unilever, for dette var en kjempesuksess det de gjorde. Og Unilever så jo med og med på P og G og andre, og Disney er kanskje en av de beste. Disney er en kjempesterk merkevare, en verdenssterkeste merkevare, og har verdenssterkeste merkevareportefølje.
og definere veldig hva de kan og ikke kan gjøre. Disclaimer, Disney har invitert dere. Ja, jeg sitter jo ikke i ledelsen i Køyhut lenger, så jeg slipper å forholde meg til noen sånne ting, og ikke er jeg styret. Så jeg kan snakke fritt. Men ja, og det var jo en viktig prosess for at Disney skulle kunne jobbe med oss, og som det var jo nettopp dette her. Du må passe inn i Disneys univers. Kan du fortelle litt om akkurat det der? Altså, hvordan kom dere i kontakt med Disney? De tok kontakt med oss. Selvfølgelig. Det var...
En datter, en pappadatter som hadde spilt sammen på julaften, han var da i Techstars, og de kjørte akselatorprogrammet til Disney.
Og han tok kontakt med meg, og da som grunner så svarer du selv om det er midt på julen. Og så begynte man, og det er jo spennende, og man så jo at vi var i deres kundegruppe, og så forsvant tekstvars ut av systemet, og så jobbet vi videre med Disney. Og det var jo at vi har jo de samme kundene, ikke sant? Og det interessante for Disneys del med Kautos, tenker meg ikke var det, det var at Disney kan ikke kommersielt vært i stedet i våkentiden de barna var på skolen. Men det var vi. Og faktisk etter hvert så var Kautos større.
i den tiden. Så for Disney var det veldig klart at vi hadde samme kundegruppen, som oftest man har. Mange glemmer jo at, åja, mine grunner, nei, du deler jo den kundegruppen med veldig, veldig mange. Og så er det hvilken rolle kan du spille i den klokken som dagen er.
Og da var jo da, for Disney er veldig strategisk direkte til skolen. Dere har rett til å være der. Dere gjør det på riktig måte. Og da ønsker Disney å ha en posisjon på det. Ja, for når du faktisk går inn i skolen, så må ting være på stell, sånn rent etisk og fundamentalt, ikke bare ord. Ja, og businessmodellen din. Det er et problem med Disney som
eller de gjorde som deres problem var at de for eksempel når de hadde produkter i skolen så var det ofte sånn kjøp Disney skjole her oppe for det var business modellen eller så var det også sessjonsmodellen de går hjem og konsumerer det etterpå Disney har jo rett til å være i klasserommet og det er de veldig mye gjennom at de er popkulturelt
At Elsa, elevene, er veldig bra at Elsa er der for elevene. Det er popkulturell for elevene, og det er jo en del av samfunnet på samme måte som Asperger's. Det er ikke noe galt. Problemet er hva du gjør med det. Tvinger du barna til å kjøpe en kjole og være konsument? Eller inspirerte læring? Det Kahoot gjorde var en formidler av popkulturell informasjon som inspirerte læring. Vi var en stor videreformidler av Disney-innhold til elevene, gjennom at de fikk være der. Disney liker bare ikke at vi
Hadde det som erkevar i vår plattform uten avtale. Apropos det, i partnerskap kan det påvirke brandet ditt? Altså enten positivt eller negativt. Og hvorfor tror du ikke at Disney ville påvirke det negativt, fordi det er så kommersiellt? Det er en kjempestor diskusjon man alltid har, og det tror jeg Disney måtte tenke veldig nøye gjennom
hva slags oppsettelseskaper skal de blande seg med? Fordi oppsettelseskaper er jo volatile, og de kan jo finne på mye rart, det er jo en kjemperisk for dem, de sitter jo med mye større ansvar. Motsatt vei for oss er jo, vil du bli associert med, er det en utfordrer hvis du blir associert med den, så tar du vekk litt av den brodden. Men for noen så kan det være en trygghet.
Tidligere var det lærere som mailte oss og sa «Hvor betaler jeg? Jeg vil ikke at det skal gå bort». For det er også noe som oppstørrelseskap mange føler på, at du er ung og det kan gå gærent. Skal jeg investere mye i deg, også kan du forsvinne. Mens Disney og DNB og andre har den tryggheten at du vet at de er der.
Så det å fordele med partnerskap, så er det å finne den balansen mellom hva gir du og hva får du. Men for oss så var det jo når vi begynte å se på det, og vi var jo redde for at Disney skulle stenge oss ned for å ha det som en Disney-innhold, fordi vi tok alt på kulturelt. Det var brukernes betrin og UGC-modell, ikke sant? Så var det jo mer å forstå at det kan være en veldig, veldig fin måte å forhøye det på. Noe nå av dagens ledelse viser jo, de tar jo ut det potensialet.
må du ha et godt brand for at du skal leve businessmessig, gå bra businessmessig? Ja, altså det kan jeg jo fortelle, for det fikk jeg jo direkte fra Disney. De følte at Kahoot-merkevaren var veldig Disney. De var veldig alene med det, det var veldig lett for dem å se at dette var et selskap som sto for det de sto for, og de kunne ha veldig trygghet på det. Og det vet vi jo, fordi det var jo veldig mye som skjedde i den perioden med oss. Det skjedde veldig mye med oss som utfordret også forholdet. Ja.
Men det er veldig klart, en ting som man kan si om hvordan Kahoot's merkevare er bygget opp, vi har tatt en lekse fra Pixar, som er jo ikke et Disney-produkt i utgangspunktet. En Stereo-produkt. En Stereo-produkt, for han skjønte hvordan å bygge merkevare, men Disney, det var jo line med Disney, ikke sant?
Og det vi gjorde der, og det mener jeg er en veldig viktig merkeverksstrategi som vi kopierte fra dem, det var jo det å forstå at du må lage et nytt marked, så må du skape noe som er relevant for dem. Du må spille på det kulturelle de har i seg. Du må gå til dem der de er, og det gjorde vi med Kahoot på en måte. Men hvis du skal spesielt med ungdom, og du skal gjøre det i samspill med en annen kundgruppe, hvor kanskje opplevelsen er et
er et samspill mellom to forskjellige generasjoner, så det Pixar også gjorde var jo at barna skal oppleve noe nytt, og så skal egentlig de voksne gjenoppleve barndommen. Og så skapes noe nytt i den nye filmen, hvor de spiller i dreffer. Derfor er det veldig mye kulturelle referanser til foreldrenes liv og barna til deres nå, og så møtes noe helt nytt. Og det gjør at Pixar-filmene har en helt magisk tiltrekningskraft å spille på disse to strengene. Det samme vil gjøre med Kahoot. Så hvis du hører på Alf Engelvang sin musikk i Kahoot,
så var vi veldig klare når vi var bestillingen til Alfengen og vi snakket om lagmusikken han gjorde på et hotellrom i London så var det liksom, den må jo ha Monkey Island og Nintendo og så den må ha alle tingene som folk i 30-årene, disse foreldrene hadde opplevd, og så måtte den ha noen beats som måtte er nytt som er frest og det hvis du hører på kautmusikken når den gjør det er det beste stedet å vise det men også merkevaren, hvis du ser på kautmusikken hvor den er uttrykt så er den faktisk basert på vi tok veldig mye på pondus og kollektivet
Hvordan disse tegneseriene som barn plukker opp, men som er ment for voksne. Og jeg vet ikke hvor bevisst hverken Pondus og Kollektivet er det, men det er sånn perfekte type greiene hvor du har sånn assosiasjonsgreier. Så vi har en merkevare som tiltaler barnehagebarn, men som ikke frastøter voksne. Det er noe lekent ved det. Det er noe lekent ved det, og vi har et sånn utrolig godt eksempel av hvordan...
En stor business school sa at de vil ikke bruke Kahoot, for de er så redde for at en elev kommer til å reagere. De er redde for at de blir ledd ut som lærere. Men så plutselig kommer elevene og sier «Hvorfor spiller vi ikke Kahoot?» Fordi for dem er det jo hva du utførte. I starten så vi jo med veldig lille design til en Fisher-Price-tøy, som du kunne finne i Walmart.
Fordi market entry var veldig viktig at disse lærerne følte det var for dem. Men uttrykket og alt som skjedde og som hadde kommet inn i produkter, ble vi mer og mer sikre på at det ville gjøre at det ble forankret i et topprom eller i et barnehagerom, fordi det var innhold i seg selv. Og det er jo det som er merkevaren. Det er jo ikke bare hvordan det ser ut. Det er jo helt totalopplevelsen. Men må ikke også merkevaren ha en liten edge? Altså en liten sånn der...
noe som er litt sånn evil, ikke sånn slemt evil, men noe litt sånn der. Ja, du må jo tørre å utfordre. Og det er for det vi snakket om nå. For å bli populert på en måte. Ja, og så må vi tenke at hvis du skal velge å bruke merkevaret som en av de sterke driverne, det kan jo mer være som vi sier at noe som forankrer og ikke er det mest aktive, men skal du velge å bruke merkevaret veldig aktivt da,
da må du gjøre det. Da må du tørre å stå for noe, ikke sant? Du må tørre å si noe høyt, du må tørre å, du må skjønne hvordan du kan si noe uten å nødvendigvis liksom ødelegge, men at du er litt rampete. Eller at du sier noe litt kontrært. Det spør om, og derfor har vi opptatt av merkevareposisjon. Skal du være kontrær? Hva skal du være, ikke sant? Men det spørs, det der, det er litt sånn som personlighet. Hva ønsker du at jeg, jeg,
endrer hvordan jeg er i forskjellig rom. Men vi liker jo de som er litt sånn kontrære og ståfordite, og vi liker jo de der ikke-perfekte. Vi liker jo det lille imperfekte, det lille sånn mangel. Ja, men det er ikke nødvendigvis at de alltid konverterer til bestevennene, liksom. Du liker dem, og det er kult å se på dem. Det er ikke noe du vil bli med hjem. Men hvordan klarer du man å balansere det? Altså, hvordan klarer du akkurat være nok edgy? Nei, det er jo litt sånn, det er jo ikke fyrlig, det er jo litt sånn som vi kom på design nå, ikke sant? Hvordan klarer du designet noe som
Det er bra. Det handler jo om det. Det er jo en kunst, vil jeg påstå. Men jeg tror man kan gjøre det, er jo å være litt tro til seg selv. Og tenke liksom, du må tørre å pushe den litt. Og så må du analysere, og det mange merkevarerbygger gjør, er at de er veldig opptatt av å analysere hvordan
Gjør forsøk. Hvordan reagerte de? Oi, vi gikk for langt. Så gjør de det i kontrollerte grupper. Og så prøver du et annet sted, og så skjønner du at oi, der smalte, der smalte ikke. Jeg har jo jobbet for Disney som contractor. Altså vi gjorde det med, i London så jobbet jeg for markedsføringen av Disney-filmer, rett fra Hollywood. Og da for eksempel var det Nicolas Cage. Vi gjorde masse analyser hele tiden. Da fant vi ut at i visse markeder så var han kjempepopulær, og såkte filmene i visse andre markeder som noe nesten hjemmehånd.
og da måtte vi fremme over andre ting. Så en ting var jo valget du tok på et globalt scenario, hva som var viktig for amerikanske markeder, men så hvis som i Frankrike, ikke så populært, der må vi fremme over andre ting. Så lager du faktisk, tilpasser du, da velger du de samme assetsene, men du tilpasser beskjeden, og hva du velger å gjøre. Og sånn jobber jo veldig, veldig gode merkevarebyggere. Ja, altså navnet, la oss avslutningsvis snakke om navn, for det er
Kahoot, det er jo Kahoot's with the devil, det er jo noe der, er det ikke? Vi søkte navnaktig, det var jo Jamie som tok ut ordet, men vi satte en del kriterier, det er veldig morsomt å ha tatt vare på alt dette arbeidet faktisk,
For det første så heter jo selskapet Mobitroll. Når vi startet alt her. Er det et annet? Hvorfor heter det Mobitroll? Nei, det var, jeg satt i taxien på vei til Oscar, hvor selskapet ble stiftet. Da var det liksom NTNU, TELU, We Are Human, som måtte være stifterne av selskapet, og vi var på vei dit. Vi hadde ikke noen navn, vi hadde jo et prosjekt sammen, som vi holdt på med. Det var mange forskjellige navn, det var We Are Human, Stine Ting, det var NTNU sitt Moses-plattform, som...
egentlig Morten og Tellu drev videre, og så hadde du Alf Inge som da forsket videre på Moses-plattformen med Lecture Quiz. Og så skulle man måtte sette opp et selskapsnavn som matchet det vi skulle gjøre, og da var det mobilkontroll. Vi trodde vår grunn til å eksistere, og vi trodde at mobilfoden kunne bli fjernkontrollen til livet ditt.
og den hadde jo måtte rette, men det var jo navnet i seg selv, var jo bare et, noe jeg hadde i taksen på veien ditt, og så lagde vi produkter, og en av produktene var jo Kahoot, og etter hvert så ble det alt, men før, og vi fortsatte, når vi måtte bestemte oss for læring, så adopterte vi og brukte Lecture Quiz-navnet, fordi, Alf Inge hadde jo laget en prototype. Lecture Quiz? Lecture Quiz, ja. Så Alf Inges prototype, som var mest produktorientert, fordi Mortens plattform, som heter Moses, er jo en plattformteknologi,
men Alf Inge hadde jo denne, den hadde han gjort med gruppestudenter, hadde jo laget denne, eller en lecture quiz, som var en måte front-end quiz-spillene, eller som kom fra Bøs og Playstation. Men når vi da begynte å tenke på, når vi skulle ta alle disse konseptene og kjøre de sammen, og lage det som skulle bli Kahoot, hvor du også hadde det å skape verktøy, og vise opp liksom,
hva Kahoot var, var jo ikke egentlig en quiz, det var jo en læringsplattform. Vi skulle jo gjøre læring kult igjen, uten at vi brukte de ordene da. Så vi hadde en del sånne ord og ting, og så fant vi ut hva det var vi skal, hvilken posisjon skal vi ta, og hva er det som skal skje
Vi hadde et skapeverktøy som var unikt for oss. Vi hadde måten folk logget seg på. Vi brukte den spillbaserte metodikken for å lage et klasserom på en annen måte. Vi endret klasseromsdynamikken. Det var egentlig det vi fant ut. Produktet vårt er jo egentlig hvordan klasserommet er.
ikke softwaren i seg selv. Og da begynte vi å putte inn det kriteriet, og så fant vi ut at det handler om samhandling mellom klasserommet og læreren, og så er det et engelsk ord og en bank på dette tidspunktet som de konkurrerer, som heter CAHOOTS, som er et engelsk ord, som betyr «å gjøre noe sammen på en rampete måte».
Når man sier for eksempel at the gorilla is in cahoots with the villagers, og det er jo at de samarbeider mot seg. Det er jo perfekt. Elevene er i cahoots med læreren om læring, eller bedriften er i cahoots med skolen for læring. Vi fant ut at det er perfekt. Det er egentlig det produktet handler om, er å få folk
til å gjøre læring kult igjen. Man dyrker et slags fellesskap mot noen yttre fiende som ikke kjenner det, men vi har det i seg selv. Og når du velger å lene deg inn, så er du med på noe, apropos å være rampete. Og så var det en annen greie for oss, så var det veldig viktig at vi hadde allerede da definert musikk
og spillplattform, og vi hadde masse innleggende som også hadde et navn som var utfordrende, og så er det jo liksom mange som sier at vi hadde gjort det en gang før i et selskap før, men det var jo så velget navn som var kontrært, som faktisk hadde også situasjoner som var litt vanskelige,
Og det var en del noen sånn pet stores og sånn, men så var det i USA så var det Hooters som er en ting, men det andre var faktisk at du har en del strippeklubber om gentleman klubb som heter Hooters. Så tanken også der var at hvis man går til markedet og tar klasserommet med en merkevare som faktisk har assosiasjoner som ligger helt på kanten der, så eier du det. Og det er en rampete del av det. Ja.
Kahoot er jo et litt sånn abstrakt navn, på en måte, selv om du kan eie det. Men Mobitroll, derimot, er jo mer en sånn beskrivene. Hvor viktig er den forskjellen der? Mobitroll er klassisk, fordi Mobitroll, og vi etterhvert beholdt Mobitroll som selskap, og det var det vi kalte Creative Engineering-selskap. Det var et selskap som forståelig kallet en konsulent, ikke sant?
Så da var merkevaren mer uttrykk for det. Mens med Kahoot så var det veldig viktig at merkevaren måtte for det første skulle beskrive følelse. Så derfor var vi også på bingo. Så det var en annen kriterie enn vi hadde, at du skal ha den der du strekker armen i været. Vi hadde bildet med en person som strakk armen i været i faktisk en bedrift. For det var viktig, vi visste allerede da at kundegrunnlaget vårt også var ikke bare skolen.
Så da viste jeg hva det var voksne gjør. Jo, de strekker hendene i væren når barnet kommer ut av det. Og det var bingo, eller yeah, ikke sant? Og da fant jeg at Kahoot hadde den, du kunne rope det.
Så det var veldig viktig å ha den ekspressiv nesten. Så vi var jo utrolig bevisst i nesten alle fasettene. Men tilbake til det abstrakt versus konkret navn da. Betyr det noe å velge? Ja, veldig viktig. Og det er jo rent strategisk. Bør alle være abstrakte? Nei, du må jo velge hva du skal. For oss som skulle opereres med konsumentmarked i et bedriftsmarked, og også i konsumentmarkedet og andre steder,
så fant vi ut, og det gjorde vi i samarbeid med Glenn Hans, han var med på å bygge opp Orange, som er en av verdens største mobiloperatører, og Virgin Atlantic. Vi hadde mange diskusjoner, skal vi gå inn og gjøre merkevarebeskyttelse, skal vi gjøre sånn og sånn og sånn, og da sa han nei, dere burde følge en strategi som heter Defensible Usage. Det handler også om hvordan amerikanske domenetingene fungerer, og det var jo, vi fant at vi måtte ha merkevarer som spredde seg så fort, så langt, så dominerende, at du så kunne snu deg rundt og si at denne merkevaren er vår,
i dette segmentet, fordi alle brukerne er gjenkjennere. Sånn funker merkevarene. Så vi valgte en defend by user strategi. Og da er det også viktig at merkevaren din har den snakkebarheten, at den har den gjenslagskraften og den unikheten at
at du ikke velger et navn som er likt noe annet. Du kan ikke da ta et vanlig ord. Folk prøver seg på det, men det er veldig vanskelig å defende et helt vanlig ord. Helt til slutt. Hvis du skulle gi noen råd, og jeg vet at du hater sånne spørsmål, men hvis man jobber i et oppstartselskap eller bedrift, og man har lyst til å jobbe med å utvikle merkevaren sin, hva gjør man?
Jeg hadde helt, for det første som du sier, det er abstrakt, det er fluffy, for veldig mange så har de ingen kjennskap til det, så først hadde det vært å sette seg inn i og sett på verdens største selskaper nå, som har kommet til å stå ned som tech-selskaper, de har veldig sterke brands, og veldig mye av deres verdi ligger i merkevaren. Apple, Google, Facebook, LinkedIn, Microsoft. Det er jo faktisk veldig mye av deres verdi, nå er merkevaren, og folk vet hva de kan få til, og kraften de har, Amazon er også på den veien, ikke sant?
Så for det første er det bare å forstå at har du den typen av ambisjon, så må du jobbe med merkevare som en, altså det er noe av det viktigste selskapet har som et asset. Men del to er når du skal brekke inn i markedet og sånn, så er det jo å forstå hvordan kan merkevaren jobbe for deg, hvordan kan den, hvordan kan du overbevise markedsføringsavdelingen, at det er veldig viktig å snakke med koderne, at dere har en felles forståelse av brukeren, deres behov og hvor de skal.
hvor det tas ut i kode på et sted, og andre steder tar det ut i kommunikasjon. Det er det jeg er veldig opptatt av med merkevaren. Merkevaren er egentlig den totale uttrykket på bedriften. Det er den røde tråden. Det er den røde tråden som samler alt sammen. Og du vil ha skeptikere som sier at fordi veldig mange selskaper er så opptatt av å måle ting i sin silo der de er, og jeg tror veldig mange selskaper det de bommer på er at de har ikke en felles plattform for å trekke da for eksempel salgstallene opp mot for eksempel noen som har prioritering på tech-siden eller kan være andre steder.
Og merkevaren, hvis du tenker på merkevaren i den totaliteten, er et sted hvor det kan samles rundt deg. Og hvis man evner at alle trekker i samme retning, så får du et konsistent budskap ut, som gjør at det er mye mer kraftfullt enn om den...
Det spriker veldig hvordan man kommuniserer brandet. Her er leksen tilbake fra Juneliver som er interessant. Det de gjorde først, og som var vår jobb, det var å få at alle internt forstod merkevaren og strategien. Strategien ble samlet i en merkevare. Strategien kan du si hva du vil om, men strategien var jo det at de skulle ta tak i dette verdiskiftet og det heter vitality. Så ble det gitt en merkevare rundt det som var pakken som leverte det. Ja.
Og så var vår jobb å passe på alle de som designt hovedkontor, tech, hva enn det var. Alle forsto hva strategien var, og da var merkevaren den som fortalte det. Og så kom du snudd rundt, og så er det den samme som går til investerende og forbrukemarkedet. Og de kan ikke være motsettende. Så jeg vil si på veldig mange som nå kanskje ikke er i forbrukemarkedet, jeg tenker du må ha en strategi innad som alle forstår, og hvordan den strategien formidles, det er merkevaren. Og hvordan håndherer man den strategien?
Det er en god leder å ha allerede det i sitt arsenal, men jeg tror å være bevisst at det er det som er merkevaret. Det er strategien min med alle fasettene. Kanskje når den bare er intern, så er det kanskje lettere å samles rundt den. Det er noe annet merkevaret. Den er dynamisk, akkurat som nettsiden.
Det er jo ikke noe du setter. Verdiene dine burde jo ikke endres ofte på, men så kommer det verdiskift og skade der, men den er jo dynamisk. Den er jo en introduksjondialog med kundene dine. Johan, det er alltid hyggelig å snakke med deg. Tusen takk for at du kunne være med på denne podcasten, og lykke til videre med både Entrepreneurship One og We Are Even.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.
Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egne ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.