Hei og velkommen til Skifters podcast. Hei Skifters lyttere og hei Kimberly. Hei Maria. Hei, ja. Jeg heter Maria, er co-founder i Inspire Me og har nå fått det spennende oppdraget å gjøre en episode av Skifters, hva heter det, Grunder til Grunder, er det det vi skal kalle det? Ja.
Og da har jeg med meg deg, Kimberly Larsen, CEO og founder av Time to Write. Jeg synes det er så koselig at du valgte meg. Vi snakker jo ganske godt sammen. Det gjør vi. Og du var på toppen av listen min, altså.
Ja, en lang liste med veldig flinke folk. Du var helt på toppen. Yes! Nå har vi nettopp gjort en ting jeg synes er litt gøy, og det er hva, Kimblee? Vi har kastet ut skifter fra deres eget podcaststudio for å ha helt frie tøyler. Jeg vet ikke om det er modig av oss eller modig av dem,
Jeg skjønner ikke at vi fikk lov. Nei, og hva innebærer det? Nei, da er vi helt alene. De aner ikke hva vi skal snakke om. De har null kontroll før vi er ferdig innspilt. Fordi det har jeg tenkt litt på, Kimli. Vi har jo hatt et konsept i noen år som heter Pitchefri. Ja. Og kan ikke du bare forklare kort hva Pitchefri er for noe? Ja.
Det begynte jo, vi kommer kanskje til å komme tilbake til det, men vi var jo på en pre-akselerator sammen i Palalto, hvor vi stort sett pitchet gjennom den tiden. Og så kom vi hjem og merket at vi møtte jo utrolig mange dyktige mennesker som vi syntes er inspirerende og spennende og gøy å møte, men møttes på veldig feil premisser.
For vi møttes på jobbarrangementer hvor det stort sett var «Hei, hvordan går det?» «Du, det går kjempebra. Jeg har 30% vekst måned over måned». Og det var aldri noe ekte og ærlig mens vi alle sitter og egentlig bare tenker at livet er ganske dritt. Det er hardt og tungt å være gründer. Så da tenkte du og jeg at nå må vi ha et eller annet sted som kan være helt sånn pitchefritt.
Et sted hvor du kan snakke om Algarra. Et sted hvor du kan snakke om Algarra uten at det blir brukt mot deg. Så da fant vi ut at hjemme i stua vår, for vi bodde jo sammen på et tidspunkt, der passet det bra å invitere til råflott mat som alltid egentlig bare var pizza og øl.
selv om vi løy på invitasjonen og sa det var noe helt annet. Og så inviterte vi gründere som drev selskaper på kanskje et visst nivå, som vi visste alle hadde store utfordringer, til å komme hjem og snakke dritt. Og snakke helt åpent og ærlig, ikke bare få gøra off their chest, men også å faktisk kunne legge et grunnlag for en mye ærligere samtale om investorer. Ja.
gi hverandre råd som kanskje ikke har vært like tilgjengelig. Det har vært en makteubalanse, som jeg tror arrangementer som Pitchefri er med på å rette ut. Så plutselig hadde vi insiderinformasjon om miljøet på en måte som var nyttig for alle, uten at infoen kunne gå ut for det som skjer på Pitchefri. Det blir på Pitchefri. Uten at kanskje sånne små detaljer som at vi ble stengt ned av politiet en gang.
Pitch-free, det kan ta. Vi ble det. Men det jeg tenkte da, Kimblee, var at kanskje vi skulle ha litt sånn pitch-free her i dag? Skal vi si det sånn? Så nå er det det som skjer på pitch-free skal ut til alle? Ja. Så vi hopper over den siste det som skjer på pitch-free blir pitch-free. Det som skjer på pitch-free i dag, det deles med alle skifters lyttre. Jeg liker det. Så hvis vi spoler litt tilbake da, du nevnte jo denne akseleratoren Tink i Palo Alto.
Der møttes vi. Kan du ikke fortelle litt om det? For det første synes jeg det er et helt fantastisk program. Det spørs jo helt hvor du er, men det å ha muligheten til å komme og bare ordentlig utfordres på ting på en veldig komprimert tid, det er veldig fint. Jeg hadde jo hørt alle disse historiene om gründere som bor i Skap og Ref Mathias Mikkelsen for eksempel.
og at det er så vanskelig. Og så er det et eller annet med det perspektivet du får når du kommer dit. For Palo Alto, hvis man ikke har vært der, er et helt fantastisk sted. Jeg synes du kan lukte geni, hvis du skjønner hva jeg mener. Du kan lukte at det er utrolig smarte mennesker, og samtidig er det en liten landsby. Folk rusler rundt i shorts og slippers, men det kan godt være Mark Zuckerberg som rusler rundt der.
Men vi leide jo da et hus sammen, vi bodde jo sammen da også med deg. Det rosa huset. Det rosa huset. Du sørget for ganske mye ting. Du sørget for at vi fikk sykler i alle mulige farger som vi syklet rundt på. Og så fikk vi i hvert fall leid oss dette huset sammen. Og det betalte vi 50 000 kroner i måneden for.
Men det hadde to soverom, et rom som manglet dør. Så det var kanskje step one, trekkelodd. Hvem av oss tre skal få lov til å få soverom? Og din co-founder, Mats, han trakte korteste strået. Og den korteste sengen. Og den korteste sengen, og bodde uten dør. Stakkars Mats. Alle sengene var for korte, så vi måtte kjøpe ulvsokker å sove med, fordi beina stakk ut. Det var mugg absolutt overalt. Og dusjen...
Den var et ganske spesielt fenomen, fordi den hadde dusjforenge i en eller annen rar høyde, så vakumeffekten gjorde at dusjforenge klinte seg deilig inntil kroppen. Tett, tett inntil kroppen, med alt det ekle gøra fra alle de andre som hadde bodd der på Airbnb. Men etter hvert så ble det litt sånn...
Jeg husker jeg savnet den ekle følelsen etterfor litt Stockholm-syndrom fra dusjen. Men hvor villig jeg var til å betale 50 000 for å bo i det dårlige huset som vi var bort fra. Vi begynte jo ofte første møtene syv på morgenen og var jo ikke hjemme før tolv ett på natten. Den dag i dag så får jeg veldig gode assosiasjoner til lukten av mugg.
Du nevnte nå Time to Riot, og så snakket vi litt om Palo Alto. For jeg har enda en idé. Jeg har fulle ideer i dag. For vi gjorde en ting i Palo Alto som, vi er veldig sånn til å brande ting, kjenner jeg, som vi kaller for pitchrulle. Vi hadde en kveld med alle selskapene som var med i Tink, hvor man gikk opp, fikk en random dekk, og så måtte man pitche et av de andre selskapene. Dette er en av de beste ideene våre.
For det viste seg at det ble utrolig morsomt.
sjelden ledd så mye i løpet av to timer. Og også veldig lærerikt, fordi veldig mange innså at selv etter seks uker, så var det folk som overhodet ikke forstod hva de drømme. Ja, fordi dette her synes jeg er innmari spennende. Vi snakker jo mye om pitch, vi pitcher jo hele tiden. Skal du jobbe i startups eller scaleups, eller hva enn du driver med, du er nødt til å pitche hva du driver med. Enda snakke med kunder eller investorer, eller uansett det der å faktisk klare å forklare hva du gjør.
Det var noe vi jobbet mye med. Folk har mange meninger om hvordan man skal gjøre. Når du er på et akseleratorprogram, så hører vi hverandre pitche konstant. Daglig, vil jeg si.
Noen pitcher blir bedre etterhvert, noen gjør ikke det. Men akkurat det der med, for det første, hvor drittlei du blir. Du blir lei av din egen stemme, du blir lei av din egen pitch, og du blir hvertfall lei av alle de andre sine. Men i det du plutselig skulle da,
Legg deg inn i en roulette og ikke vite hvilket selskap du skulle pitche, da kommer jo mange sannheter frem. Både om hvilke selskaper som hadde en veldig tydelig historie og ramme rundt hva de gjør, og de som var virkelig ut på viddene.
Men det var jævlig gøy. Jeg husker ikke hvem jeg... Jo, jeg husker. Jeg pitchet et selskap som heter Friendbase. Nei, heter Friendbase. Og fikk det til å høres ut. Og dette var et spill. En verden som var utviklet for barn. Og min presentasjon fikk det til å høres ut som pedofilhimmel. Dessverre. Det var ikke bra. Nei.
Men flott selskap. Flott, veldig flott selskap. Som måtte jobbe litt med dekket sitt etter det. Som måtte jobbe litt. Men ideen min da, Kimberly, det er, for vi må snakke litt om hva vi driver med i dag. Så kan jo kanskje det bidra til at du blir etter hvert mer kjent som Kimberly Fandry og Time to Ride, og ikke Tov Tov fra Hotelsesar.
Så det jeg tenkte da, gjennom at dette er pitchefri, er at du skal slippe å pitche, og det skal jeg også, men at vi presenterer hverandre selskaper, og så får vi heller pirke på hva som ble feil etterpå. Nå må vi også bare få si at det er lenge siden vi har hørt hverandre pitche.
Det er veldig lenge siden. Jeg tror faktisk jeg får prøve meg, og så får du heller gi meg en oppdatering på hva som foregår etterpå. Men ikke en sånn tre minutter pitch. Det blir alt for mye. Og kjedelig å høre på. Så vi tar en veldig kort elevator pitch. Heisen tar cirka 25 sekunder. Det er det du har. Skal jeg begynne? Klar, ferdig, gå.
Inspire.me knekter influensere med brands som vil bruke dem. Har du over 5000 følgere som ikke er dine venner, da kvalifiserer du som en influenser. Brands trenger å nå ut til publikummet til disse influenserne. Hvorfor markedsfører seg feil kanaler?
Vi tar oss av hele prosessen. Ja. Det var dårlig. Det var mye dårligere enn jeg trodde det skulle være, for jeg kjenner deres selskap veldig godt. Hvis jeg skal gi deg litt feedback med en gang, så det var et eller annet som ikke hørte selv bra, men at brands bruker influenser. Det kjente jeg. Satt litt dårlig, altså. Ja. Ja.
influensere viderefører budskapet til brands på en riktigere måte? Ja, du er jo inne på noe. Nå har vi på en måte tatt en retning hvor vi fokuserer mer på at vi bygger teknologien for det man kaller influensermarked. Så vi kobler jo både sammen brands og mediebyråer.
Med det som kalles talent management, altså folk som er managerer for influensere, og også influensere som jobber freelance. Så er vi teknologien som ligger i midten, kobler de sammen, lar de samarbeide, administrerer innhold, rapportering fra kampanjer, og så videre. Det var det jeg prøvde å oppsure mer med, at vi fikser alt. Vi fikser alt. Jeg føler at du hadde en mye bedre presentasjon av deg. Men dette var litt rart, for nå snakket vi nettopp om pitcherolett,
Og så gikk mitt hodet tilbake til at jeg følte at jeg plutselig husket veldig godt din pitch fra da. Og så hang jeg meg litt oppi det. Det er ikke lett å pitche andre. Det endrer seg jo naturlig nok gjennom årene, og det er også fordi selskapene endrer seg. Ja, og dere har jo vokst enormt bare på de to årene siden vi var i Palo Alto. Det har skjedd mye. Det var jo oppstartsåret vårt faktisk, når vi var der. Og nå er det jo en scale-up.
Ja, man kan vel kanskje si det. Skal vi ta Time to Write da? Det som jeg synes er litt spennende med Time to Write er at det er ikke helt ulikt det vi driver med.
For Time to Riot er også en markedsplass som kobler freelancere med den kreative industrien, spesielt film og TV. Og det er jo en industri som jobber med prosjekter på avgrenset tid, og som derfor trenger folk i en viss periode. Og måten disse menneskene henter seg i i dag er utrolig rotete og gammeldagt.
Så det Time to Write har gjort er etterpå å bygge en teknologi som tilgjengeliggjør disse kreative menneskene, om det er kamerafolk, eller statister, eller skuespillere. Og så mistenker jeg også, nå går jeg litt ut av pitchen min, men jeg tror dere også nå i det siste har begynt å fokusere mer på å lage et verktøy sånn at de som produserer film og TV kan administrere hele prosjektet bedre, stemmer det? Du er helt råd.
Ja, det gjør det. Jeg synes du hadde en kjempegod pitch. Så det er det eneste, er jo at vi har blitt veldig mye mer, men vi begynte akkurat nøyaktig det du sa, som en talentmarkedsplass for kjøp og salg av kreative tjenester i en industri som benytter frilansere på ganske kort
Så det var helt riktig. Men som du sa også, at nå er vi egentlig et produktivitetsverktøy som er utviklet og fokuserer mye mer på frilansøkonomi som en helhet og prosjektstyrt arbeid. Så både hvordan du kjøper og selger produkter
ressurser på korte prosjekter, men også hvordan du drifter prosjektet. Så alt annet som foregår for å få en frilansøkonomi til å gå rundt. Ser du på det som en pivot, eller er det en naturlig utvikling av selskap og ideer? Nei,
Det er også egentlig litt interessant, fordi jeg husker de aller første pitchene våre, da snakket jeg om hvordan hele verden kom til å bevege seg hit, og fikk veldig mye kjeft og tilbakemelding på at nå gaper du for stort, og du forvirrer de som hører på deg.
Så derfor fokuserte vi veldig på den ene bransjen som vi skulle ta. Og grunnen til at vi gikk først på underholdningsbransjen, film- og TV-underholdning, er både fordi de var veldig modne. Det er noen som har benyttet seg av frilansere og jobbet med prosjektstyrt arbeid i veldig, veldig lang tid allerede. Og det var den bransjen jeg kom fra og kjente godt utfordringene, det som trigget til at jeg startet.
selskapet. Men for meg så har det vært veldig viktig å følge med på hvilken utvikling Future of Work har hatt. Hvor er det vi er på vei? Hvilke andre industrier er det som mer og mer benytter seg av frilansere? Eller hvordan utvikler konsulentarbeid seg?
konsulentoppdrag som tidligere var gjennomsnittlig to år, som nå går nærmere 8-9 måneder. Hvordan skal vi klare å tilrettelegge økonomien til hvordan vi bruker arbeidsressurser fremover? Så jeg tror det er ikke så mye at det er en pivot som en naturlig utvikling. Nå har vi nailet vårt første marked.
Og også at verden har tatt oss litt igjen. Det er det som er hovedfokuset på hvordan man skal arbeide i fremtiden. Det skjer jo veldig mye i verden og i Norge. Vi har jo begge valgt å starte selskapene våre i Norge.
Og så tenker jeg at noen som hører på har gjort det samme, noen har kanskje ikke gjort det, noen er helt i startgropen, eller noen går rundt og tenker på at de skal starte et selskap. Så jeg tenkte å høre med deg, hva mener du er fordelene ved å starte et selskap i Norge? Jeg tror den største fordelen er nok også vår største ulempe.
Fordi den største fordelen er at det er veldig trygt. Du kan satse alt fordi du har et nett å falle tilbake i fordi vi bor i velferds-Norge. Men den tryggheten gjør også at man kanskje er litt late og litt godt vant og at det er ikke farlig nok å lykkes. Det er ikke viktig nok å få det til.
Så det er kanskje både den største fordelen og ulempen, sånn jeg ser det. Og så er Norge et spennende land fordi vi er gode på teknologi. Og vi har et såpass lite land, det er ikke så mange steder hvor du kan få tak i statsministeren. Hvis du skal ha tak i Erna i dag, du får tak i statsministeren.
Kanskje ikke akkurat i dag. Statsbudsjettet ble lagt frem i går. Det kan hende det er vanskeligere i dag enn andre dager, men det kunne man kanskje fått til. Men det viktigste er at vi er et såpass lite land at det å teste produkter, eller teste tjenester, er potensielt sagt enkelt.
Jeg synes det første du sier der er veldig spennende, og det er noe jeg har tenkt veldig mye på selv. For jeg pleier å si det at Norge er verdens enkleste og tryggeste land med startet selskap i. Du har dette sikkerhetsnettet som fanger deg opp hvis alt går galt.
Og så ser man jo likevel at det blir en vilpute, som du sier, og så tenker jeg sånn at, må det være sånn at hvis man ikke lykkes å stå med hatten i hånden av kofferten på gaten for å liksom kjenne på den der urgencyen da, den liksom ...
absolutte sånn, jeg må lykkes med dette samme hva, og ikke ligge på latsiden? Eller så går det an å kombinere det med den norske velferdsstaten? Jeg har ikke noen svar her, jeg bare synes det er et interessant spørsmål. Jeg tror du kanskje kommer litt tilbake til mennesker som er litt koko da, altså litt sånn som deg og meg. Og da mener jeg koko i aller beste mening, fordi
Vi har jo et uttrykk vi har brukt litt om den kreative industrien, med «kill the starving artist». Vi har lyst til å ta knerten på et par myter som handler om at du må sulte for å produsere. Den romantiserte myten om «the starving artist». At det er ikke riktig. Folk kan ikke være kreative når de sulter. Det må vi vekk fra. Hvis vi trekker en liten sammenligning til det...
så tror jeg det det handler om er ikke at vi må være så sultne, men vi må være sultne og faktisk sulte. Vi kan veldig gjerne ha lønn og vite at vi klarer å bedale regningene våre, men vi må føle problemet vi ønsker å løse så stert på kroppen, eller vi må føle en viktighet at vi gjør det vi gjør. Fordi det er
jeg vet ikke om det er det at det kommer for lite frem, eller at folk bare ikke er villige til å forstå det når det sies, men det er helt jævlig å bygge disse selskapene. Det er, i hvert fall periodevis...
Helt grusomt. Man er utmattet, det er bare usikkerhet, det er masse ensomhet. Det er kjempetomt. Hvis ikke det problemet føles viktig nok, hvis ikke det du skal føles stort nok,
og du vet at du har en hvilepute i staten Norge, eller kanskje du bare skal ta deg en fast jobb, og det er jo litt deilig å dra på hytta på en onsdag eller torsdag,
Da kommer vi på en måte ingen vei. Da er det andre ting som må til for å tiltrekke seg. Mennesker som i hvert fall ønsker å jobbe med de store problemene. Vi prøver når vi skal ansette, så prøver vi å definere hva slags type menneske er du. Hvor viktig er den tryggheten for deg?
Fordi selv om vi sier, vet du at å jobbe i en startup, det er usikkert. Du vet ikke hva stillingen din er fra en dag til en annen, eller du vet ikke om vi har likviditet fra en dag til en annen. Så er det et eller annet, men folk skjønner det ikke. Det går ikke an å bare skjønne det. Men så er det noen mennesker som, vi pleier å si, enten lever du for å jobbe, eller så jobber du for å leve. Og ingen av delene er feil, men jeg tror kanskje den første passer bedre til å jobbe,
med oppstartselskaper da enn den andre. Ja.
Du nevnte, når vi snakket om Palo Alto, at folk rusler rundt der, men jeg synes jo, det er med godt mulighet de rusler, men man føler virkelig at ting går veldig, veldig mye raskere enn de gjør i Norge. Og så er jeg helt enig med deg at vi har mye gode forutsetninger her også, med at vi har en fantastisk velferdsstat, og Norge er et godt testmarked. Du vet jo at Snapchat for eksempel valgte Norge til å teste produktet sitt første gangen.
Men tilbake til det som kanskje ikke beveger seg rask nok da. Hva er det som gjør Norge uegnet til å starte selskapet i? Du nevnte jo at statsbudsjettet ble lagt frem. Ja, jeg har plantet den, ja. Og opsjonsskatten er vanskelig for oss gründere. Jeg tror ...
Det er ikke sikkert alle har et like nært og kjært forhold til oppsjoner som det vi har. Hva er det det går i? Det er jo en rett til å kjøpe aksjer til en pris, eller var det godt forklart?
Kanskje ikke. Hvis jeg har lyst til å ansette deg, så har ikke jeg råd til det, for jeg har ikke likvide midler. Men jeg kan også gi deg oppsjoner som du kan veksle inn til aksjer, som kanskje blir et eller annet.
Men jeg tror den kanskje blir, så det er jo en måte å lønne noen med risk. Hvis du er med å ta risken, så får du også en del av oppsiden. Så det blir jo at dine ansatte omtrent er investorer i selskapet ditt. De investerer sin tid og får betalt på det. Og det at det er en risk, er jo kjennetegnet i det. Men sånn som det er i dag, så må du skatte av den risken.
før du vet hva som skjer med det. Sånn at jeg synes han i Startup Lab, Alexander Voksen sa det egentlig veldig fint, det er som at du kjøper et lodd, og så skatter du i dag på den potensielle gevinsten. Ja.
Før du har begynt å skrape. Før du har begynt å skrape. Hvis du tenker på oppstartsselskaper eller skaleringsselskaper, vi trenger å vokse fort. Vi trenger arbeidsressurser som vi ikke nødvendigvis har likvide midler til å betale. Og i
De fleste andre land har muligheten til å lokke med oppsjoner, men som i vårt tilfelle ikke er en attraktiv løsning, for det er dobbelt risk for de som skal motta det.
Så det vi trenger er jo kapital og kompetanse. Allerviktigst. Og kompetanse er vanskelig. Det er avgjørende for å lykkes også. Det er helt avgjørende. Det jeg synes er interessant er at det var vel Sigbjørn Jonsen som innførte denne skatten.
i sin tid, og han hadde en veldig god grunn til å innføre den for 15 år siden. Men det jeg synes er interessant og også frustrerende er at det er jo veldig mye som har skjedd på 15 år, og at jeg skjønner godt at ikke Sigbjørn Jonsen kunne forutse hvordan dette ville påvirke start-ups eller scale-ups i 2019.
Men at ikke da politikerne klarer å snu seg for å muliggjøre det og skape disse nye arbeidsplassene, det synes jeg er sjokkerende. Hvertfall når de er så tydelige på å si at de forstår utfordringene vi står fremfor. Vi er nødt...
til å erstatte den inntekten vi har for olje. Vi er helt totalt avhengig av at nye selskaper skal kunne vokse seg store og sterke, skal kunne generere arbeidsplasser og skal kunne gi Norge en stor posisjon.
Og når de vet at det er det vi må, og de vet hva noen av de store utfordringene, eller det er vel den største utfordringen de har mulighet til å gjøre noe med, så blir det prioritert såpass lite. Det er vel startup-Norge har bedt dem om å prioritere det. Av listen med ting som kan forbedres, så er jo det som står absolutt høyest. Ja, absolutt høyest. Og
De må nok tenke helt nytt. Jeg tror å jukke i den løsningen som de kommer med, det har ikke så stor verdi. Problemet er at de selskapene som dette er viktig for, altså vekstselskaper som skal generere en stor potensiell gevinst i fremtiden, og derfor må intensivere ansatte med opsjoner og ikke lønn, faller utenfor ordningen.
Jeg vil jo tro at Bjørn, som skal åpne frisørsalong på hjørnet, ikke trenger opsjoner for ansette. Nei, jeg tror heller ikke de ansetter er like opptatt av det. Det er akkurat det du sier, at de selskapene som skal generere faller litt utenfor. Så tror jeg det er vanskelig, fordi det føles ut som at det er for få som trenger det, men da tenker man ikke på alle de fremtidens ansatte.
arbeidsplasser som faktisk skal skapes med det. Man tenker ikke på det, men det er jo høna eget. Vi snakker potensielt sett om forebyggende tiltak. Jeg tror for politikerne så er jo dette også plusser og minneser, og det må man jo ha respekt for. Man ser jo det at hvis vi begynner å gi oppsjoner til våre ansatte og ikke lønn, så er det jo tap der da, i form av
skatt, men man må jo også da legge til de arbeidsplassene som blir skapt for fremtiden. Ja, og så spørs det jo hvordan du velger å se på tapt skatt, og når de skal utløse den skatten. Fordi skatt skal jo betales på aksjen uansett, men det er jo skal de betale det før vi vet hva det er av reell verdi, eller skal de betale det når verdien faktisk
er utløst. Så det er jo der man må se litt på det. Nå kjenner jeg at denne podcasten snart blir hettet Marie og Kimblee om oppsjonen. Så kanskje vi skal gå videre? Ja. Men jeg synes det er viktig at vi sier fra. Det skal vi aldri slutte med. Jeg har lyst til å dyppe litt ned i det personlige, Kimblee. Dypp i vei. Du har jo vært grunnig lenge.
Og du nevnte en del tunge perioder. Hvis du på en måte prøver å konkretisere det, så si at vi snakker til en som skal starte selskap, og gjerne vil være mentalt forberedt på hva som blir vanskelig. Alt. Jo, men det er mye bra også. Det er helt fantastisk. Men er det noe som har overrasket deg, som du ikke hadde kunnet forutse at skulle bli så vanskelig?
Ja, og jeg tror jo min fordel var at jeg ikke var forberedt for
fordi jeg kom jo fra en helt annen industri. Jeg trodde jo at å bygge teknologi var noe du gjorde på noen måneder. Jeg har ikke forstått alle elementene det har vært av å bygge et selskap på denne måten. Så jeg gikk jo litt blind inn i det, og da går du etter hvert så lang tid at det ikke er noe vei å snu. Så det var min fordel. Første overraskelsen handlet om det rent tekniske.
Jeg hadde en kjempesmell på hvor dyrt det er å få design når du ikke er en erfaren designinnkjøper.
hvor vanskelig det er å navigere i den verden. Så regningene bygger seg opp uten at du har noen ting. Det var et stort sjokk. Det var også noen sure overraskelser selvfølgelig på hvor vanskelig det var å hente penger, som i ettertid kanskje kan være fint, for du ser at du trenger den erfaringen.
Å bygge et produkt til kunder som kanskje ikke setter pris på det du lager, det var et sjokk. Vi hadde en liten stund etter at vi hadde lansert, så har vi vært veldig opptatt av at dette skal være gratis for frilansere.
og pushet mye jobber rundt omkring, og så oppdaget vi plutselig en hemmelig gruppe på Facebook som handlet om litt konspirasjonsteorier om hvordan Time to Riot mest sannsynlig var et pyramidescheme, og vi var ute etter å ta frilansere.
Jeg ble helt sjokkert fordi jeg sitter daglig og kjemper for frilanserne og hvordan vi skal fortsette å beholde dette gratis for frilanserne, men det var litt for godt til å være sant.
Så det der å tro at du skjønner kundene dine, og forstå at det gjør man virkelig ikke, hvor tett kontakt du må ha med kundene dine, det var et sjokk. Men kanskje det aller vanskeligste er ansettelser. Jeg tenkte litt på det, eller mens du snakket, tenkte jeg på mitt eget tilfelle. Hva er det som ...
holdt meg våken om natten for å bruke den klisjen. Og jeg merker at jeg veldig sjelden ligger våken og bekymrer meg for fundraising eller produktutvikling. Det er jo folk ofte. Og ting som kanskje går tilbake til det å være leder da. Når du føler at du har ansvaret for folks ved og vel. Og spesielt i de tilfellene selvsagt hvor noen ikke fungerer da. Eller når noen ikke fungerer sammen. Det synes jeg er fryktelig vanskelig.
Ja, det er kjempevanskelig. Jeg leste jo mye om folk som snakket om spesielt kanskje de ti første ansettelsene, hvordan en feil ansettelse kan ødelegge alt i en start-up.
Og uansett hvor forberedt du er og tror du er, og hvor tydelige intervjuerunder du har, så kommer det noen ganske sterke sjokk. Og en feil ansettelse kan vippe absolutt alt. Samme som du sier, det er det som holder meg våken på natten. Både klarer jeg å skape en trygg arbeidsplass,
Hvordan skal disse menneskene vokse med meg? Hvordan klarer jeg å motivere dem til å få til det de skal? Også hvis ting ikke går så bra, så er det jo på meg som leder som ikke har klart å få dem til å prestere.
Er det noen ting dere har gjort som var ditt topptips til dere har sikkert hatt en drøst mulig tiltak for å få folk til å både trives og prestere i time to write? Har dere noen skikkelig gode praktiske tips som folk kan stjele her og nå?
Åh, jeg vet ikke om vi egentlig har landet i noe som er vår endelige, jeg føler at vi er i evig utvikling. Vi har jo prøvd, det er en ting vi gjør som jeg enda ikke vet om er bra eller ikke, men vi ønsker at alle skal ha muligheten til å skape sin egen arbeidsplass.
Det kan gjøre at ting kanskje tar lenger tid før det faller på plass, og mange funker ikke i den. Men i det du finner de som funker, da funker de så jævlig bra. Er det lov å si jævlig når vi sitter her? Jeg tenkte litt på det i sted, men jeg tror vi allerede har krysset den broen, så du kan ikke fortsette med det. Noen funker jævlig bra. Vi hadde en periode hvor vi hadde utrolig mange prosesser.
Vi bruker OKRs, og vi måler alle verdens mulige KPIs. Når det ble for mange prosesser, så så vi at det var det folk brukte tiden på.
Så vi har vel landet i at vi ønsker å ha mål vi skal oppnå, og så må folk finne sin vei dit. Men jeg kan ikke si at det er en løsning som vi har neilet den helt. Vi er nok fortsatt på vei til å bygge det. Jeg kan gi en kort fra Inspire.me. Beste trivselstiltaket vi noen gang har hatt. Vi kjøpte tøffler til alle sammen.
Jeg tuller ikke. Vi har nesten ingen norske, så de har ikke noe forhold til tøffler. Du synes bare at det var en helt fantastisk ting. Nå har ikke jeg tall på det, men jeg er helt sikker på at sykefravær gikk ned også. Fordi folk holdt seg varme på denne vinteren. Jeg liker det. Så er det bare å stjele i vei. Gi folk tøffler. Det skaper hygge og trivsel med en gang. Og du får lavere sykefravær. Win-win. Nå begynner vi nærmere sluttet, Kimberley.
Allerede? Ja, jeg vet det. Det gikk veldig fort. Men vi må snakke litt om fremtiden. Og så har jeg lyst til å bruke 30 sekunder på et annet veldig spennende prosjekt som vi er i gang med. Unconventional Ventures. Ja, det er gøy. Ja, det er gøy. Og hvorfor er det gøy?
Unconventional Ventures er jo et mikro-VSE-fond som investerer i underrepresenterte underreserved markets, men som en competitive advantage. Nå merkte jeg at jeg led litt under at mitt arbeidsspråk er på engelsk. Det går helt fint, vi tilgir deg. Men det har jo...
vært gitt ut en mengde rapporter som sier blant annet noe om kvinnelige grindere, hvor lite tilgang de har på kapitalen, men hvor mye bedre de presterer enn gjennomsnittet. For eksempel vil et selskap ledet av en kvinnelig grinder eller en kvinnelig leder prestere to og en halv gang bedre enn gjennomsnittet. Samtidig har de mye lavere tilgang på kapitalen.
så unconventional ventures tar for seg sånne grupper som har en fordel altså presterer bedre, men ingen andre satser på, og
investerer i dem. Gode ideer av gode grunnere som av en eller annen merkelig grunn har mindre muligheter til å hente penger. Riktig. Og jeg synes jo at vi som grunnere som faktisk har hentet noen runder med penger og kommet etter hakket lenger har et ansvar for å bygge den kulturen vi synes skal være i startup-verdenen.
og Investorverden, så da jeg fikk mulighet til å være en av ti utvalgte gründere som investerer i det fondet, så var det ikke tvil. Både fordi jeg så at dette kan jeg tjene på,
Men jeg synes det er et veldig riktig signal å sende ut. En ting som jeg synes var veldig interessant når jeg leste den rapporten, var at du nevnte at kvinnelige grunner ser man at presterer bedre. Og det er jo ikke fordi kvinner presterer bedre enn menn, men de har blant annet sett at kvinner i større grad ansetter folk som er ulike seg selv. Så de ender opp med mer diverse team. Det er ikke noe godt ord for diverse på norsk, er det det? Mangfold, da, kanskje? Ja, mangfoldige team.
enn menn, som gjerne ansetter folk som er helt like seg selv. Det er jo veldig interessant, og det kunne vi jo også lagt en hel podcast om, tror jeg, hvorfor det er sånn. Ja, og det har jo igjen også vært bevist at diverse eller mangfoldige team, de når jo mye bredere. Vi bygger et produkt for et utrolig mangfoldig publikum, så hvis jeg skal nå dem, så er jeg nødt til å ha folk av alle muligheter
bakgrunner med alle mulige slags erfaringer for å nå dem. Og skjønner jo at det er en verden mellom meg og de som er ti år yngre. Vi leser helt forskjellige eller vi bruker helt forskjellige kanaler til å få informasjonen vår. De bruker YouTube og jeg bruker nettaviser. Det er et ganske stort gap bare der. Så hvis du skal klare å bygge produkter for en mangfoldig verden så er du nødt til å ha mangfoldig team. Og som du sier, da investerer vi i de som ansetter de mangfoldige teamene.
Ja, mangfoldig. Det høres ikke helt riktig ut. Nei, kanskje vi må jobbe litt med språkrådet på den der. Tre ord om hvor Time to Write skal videre, Kimberly. Akkurat nå så er vi veldig opptatt av prosjektstyringsverktøyene. Det har vært en kjempe morsom og spennende prosess. Hvordan kan vi se på alt det som folk tenker er sikkert i
det å være fast ansatt nå vet vi at folk kommer ikke til å kunne være fast ansatt så hva er det som føles trygt med det og hvordan kan vi gi det i stedet om det enten handler om forsikringer eller pensjon, altså alle de tingene vi skal gjøre det forutsigbart og trygt for deg å jobbe som freelancer og så holder vi på med et par nye vertikaler nå, som jeg gleder meg veldig til å fortelle om, men ikke kan si så mye om enda, så vi skal jo bare rett og slett ta verden og det er alltid veldig gøy
Så det var ikke tre ord, var det tre ord du ba meg si? Det var tre paragrafer, men det er helt greit. Hva med dere? Hva er på en måte neste på tapetet for Inspire Me? Jeg får prøve tre ord da. Internasjonalisering, vekst og tech.
Ja. Det tok tre år, du. Vi har jo hentet litt penger. Vi har hentet mye penger. Vi har hentet en del penger. Og det gir oss jo da muligheter til å ta Inspire Me ut i verden. Så det er det vi fokuserer på nå. Og det er kjempespennende. Jeg gleder meg til å følge med.
Og det som er fint er at vi sitter jo i hvert fall bygd på 657, så vi kan jo sladre mer. Vi er over en kaffe der. Men podcasten, Kimberley, er dessverre slutt for i dag. Men det var veldig hyggelig. Det var veldig hyggelig. Vi må få oss noen mikrofoner på stuebordet, fordi det er mye godsaker som kan komme opp der. Eventuelt så kan vi bytte ut mikrofonen med et glass vin neste gang. Ja, det hørtes enda bedre ut. Takk for i dag, Kimberley. Tusen takk for meg.
Musikk
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.