‹ Back to podcasts ‹ Sløseprat

4/8/2026

SLØSEPRAT Gaute Grøtta Grav - Statens kamp for vindmøllene

Podcasten diskuterer vindkraftens kontroversielle utbygging i Norge, spesielt etter innføringen av kommunal utredningsplikt. Gaute Grøtta Grav kritiserer vindkraftens lønnsomhet, miljøpåvirkning og manglende folkelig oppslutning, og belyser skjulte subsidier og utfordringer med balansekraft. Kjernekraft og energieffektivisering fremheves som mer stabile og arealeffektive alternativer.

00:00

Folkets oppslutning er essensiell for kjernekraft, mens vindkraft møter motstand til tross for statlig press for utbygging.

13:52

Vindkraftverk er økonomisk utfordrende, krever nettutbygging, og derav er det behov for høyere strømpriser for lønnsomhet.

17:44

Norge bør fokusere på effektiv energiproduksjon, men balansen mellom natur, sosiale kostnader og kraftbehov er kritisk.

26:40

Norge har stor kraftoverskudd, men det reises spørsmål om bærekraftig og samfunnsmessig nyttig bruk av energien.

30:15

Vi bør ha datacenter for eget bruk, men det er risikabelt å bli Europas datacenterhub på grunn av kostnader og sikkerhet.

Transcript

Mentioned in the episode

Gaute Grøtta Grav

Gjest i podkasten, nylig vinner av '71 grader nord', diskuterer vindkraft og energipolitikk i Norge.

Vindkraft

Hovedtema i diskusjonen, sterkt kritisert for økonomi, miljøpåvirkning, og manglende folkelig oppslutning.

Kjernekraft

Diskuteres som et stabilt, arealeffektivt og utslippsfritt alternativ til vindkraft.

Vannkraft

Fremheves som en viktig, men utfordret, del av Norges kraftsystem, spesielt med tanke på effektkjøring.

Solkraft

Nevnes som en del av energimiksen, men med forbehold mot nedbygging av natur for solcelleparker.

Havvind

Kritiseres for høye kostnader og lav samfunnsnytte sammenlignet med energieffektivisering.

Utredningsplikt

Et foreslått krav for kommuner ved vindkraftutbygging, sett på som et pressmiddel for å fremme utbygging.

Norge

Landet der debatten om energipolitikk og vindkraftutbygging finner sted, med fokus på nasjonale interesser.

EU

Kritisert for å fremme hurtig spor for vindkraft og potensielt påvirke Norges energipolitikk.

Motvind Norge

Organisasjon som representerer folkelig motstand mot vindkraftutbygging, nevnt av gjesten.

Statnett

Kritisert for feilprioriteringer i nettutbygging, som skaper flaskehalser og subsidierer vindkraft indirekte.

Google

Nevnes i sammenheng med datasenter i Skien som bruker store mengder strøm, uten tilstrekkelig samfunnsnytte.

Skien

Stedet for et Google-datasenter, brukt som eksempel på ufornuftig strømforbruk.

Elverum

Vertens kommune, der det er snakk om mer vindkraftutbygging og lokal motstand.

Haremsøya

Eksempel på kommune i Møre og Romsdal der staten overstyrte lokal motstand mot vindkraft.

Møre og Romsdal

Fylke hvor Haremsøya ligger, brukt som eksempel på konflikter rundt vindkraftutbygging.

Åsnes

Kommune nevnt som økonomisk vanskeligstilt, og der vindkraft kan friste som inntektskilde.

Rendalen

Kommune nevnt med vindkraftareal, men der ordføreren prioriterer økonomisk uavhengighet.

Sverige

Nevnes i sammenheng med lav strømpris for vindkraft og suksess med grunnvarme/geosond.

Jonas Nørland

Nevnes som en som har prøvd å skape debatt om balansekostnadene ved vindkraft.

Sintef

Forskningsinstitutt som har startet et prosjekt for å måle støy fra vindkraftverk i Norge.

71 grader nord

TV-program som Gaute Grøtta Grav nylig vant, nevnt i starten av samtalen.

NHO

Nevnes som en aktør som ønsker utredningsplikt for å løsne opp i vindkraftutbygging.

FN

Norges signering av FN-avtalen om å restaurere natur, som står i kontrast til arealkrevende vindkraftutbygging.

Universitetet i Stavanger

Forskere derfra har studert norske byråkraters lojalitet mellom norske og EU-lover.

Participants

Vert

Are

Gjest

Gaute Grøtta Grav

Points

Det er veldig viktig at kjernekraft har stor oppslutning i befolkningen for at man skal gjennomføre dette her. Flertallet er ganske knapt. Og samtidig er det veldig viktig vi kjører i gang med vindkraft som har null oppslutning i befolkningen.

Påpeker en opplevd inkonsekvens i argumentasjonen rundt folkelig oppslutning for ulike energikilder.

Jeg trodde det var populisme å høre på folket. Er det ikke det?

Sarkastisk kommentar om det tilsynelatende paradokset ved å kreve folkelig oppslutning for kjernekraft, men ignorere den for vindkraft.

Natur skal ikke ha en kostnad nesten, som er det dyreste vi egentlig har. Det vi skal gi videre til neste generasjon, det blir på en måte bare tatt som en billig ting.

Sterkt standpunkt om verdien av natur og den manglende kostnadsføringen ved nedbygging.

Norgespris, som vi synes er et perfekt eksempel på bedøvelse, og doping av folk, folk i opinionen, for de tenker at, ok, ja, men Norges pris, det er litt dyrt, men det er i hvert fall håndterbart.

Kritisk beskrivelse av 'Norgespris' som et tiltak som maskerer de virkelige kostnadene for næringslivet og samfunnet.

Et kompetansesenter for vindkraft [er] et inkompetansesenter eller propagandakontor, men det er jo ikke en nøytral aktør.

Kritikk av nøytraliteten til statlig finansierte kompetansesentre for vindkraft, spesielt i fravær av et lignende for kjernekraft.

Claims

Forskere har sagt at kjernekraft kunne true lønnsomheten til havvind.

En påstand om at introduksjon av kjernekraft kan undergrave den økonomiske levedyktigheten til havvindprosjekter.

Gjeldende energipolitikk er ikke energinøytral eller teknologinøytral.

Påstand om at den nåværende energipolitikken ikke behandler alle energiteknologier likt eller nøytralt.

Utbyggeren betaler for utredninga og konsulentene leverer. Og man spør jo ikke om prosjektet bør bygges, men hvordan det kan bygges.

En sentral påstand om at prosessen med konsekvensutredninger er partisk og fokusert på gjennomføring, ikke hensiktsmessighet.

Eiendomsprisene går ned i nærheten av vindkraftverk. Det er bevist at eiendomsprisene går ned.

Påstand om dokumentert negativ effekt på eiendomsverdier i nærheten av vindkraftverk.

Det er veldig sjelden at en utredning konkluderer med at det er negativt med vindkraft i området.

Påstand om bias i konsekvensutredninger for vindkraft.

Det er billigere å kjøpe urørt natur enn å få leie seg tak og legge solceller på det.

Påstand om at dagens økonomiske insentiver favoriserer nedbygging av natur for solkraft fremfor bruk av eksisterende bygningsmasse.

Å bygge et nytt landbasert vindkraftverk i dag med en kostpris på 60-70 øre per kWh er ulønnsomt gitt forventede markedspriser.

Påstand om at landbasert vindkraft allerede er ulønnsom basert på forventede markedspriser og produksjonskostnader.

Nettilgang for vindkraft betales ikke av vindkraftselskapet, men av forbrukere gjennom nettleia. Dette er skjult subsidiering.

Påstand om at forbrukere via nettleien skjult subsidierer vindkraftens tilknytning til nettet.

Elvelivet tåler ikke raske svingninger fra effektkjøring av vannkraft, noe som fører til at elveområder blir 'døde'.

Påstand om negative miljøkonsekvenser av effektkjøring for elvelivet.

Norge har et overskudd på 23 TWh som eksporteres, men dette er under én prosent av Europas strømbehov, noe som betyr at Europa ikke har behov for strøm fra Norge i den store sammenhengen.

Påstand om at Norges strømoverskudd er ubetydelig i europeisk sammenheng, og at narrativet om 'Europas batteri' er misvisende.

Google-senteret i Skien, når det er ferdig utbygd, skal bruke fem prosent av Norges vannkraft bare for å drifte Google.

En påstand om det enorme strømforbruket til et enkelt datasenter i Norge.

Vindkraft er dyrt på grunn av utbyggingskostnader, påvirkning på natur og folk, og økte systemkostnader som vises i nettleien.

Oppsummerende påstand om at vindkraftens reelle kostnader er høyere enn hva som ofte kommuniseres, grunnet skjulte systemkostnader og miljøpåvirkning.

Verken vindkraft eller solkraft kan kalles utslippsfri energi, da produksjon av anleggene medfører betydelige CO2-utslipp.

Påstand om at vind- og solkraft ikke er fullstendig utslippsfrie når hele livssyklusen (produksjon, materialer, drift) tas i betraktning.

Over halvparten av befolkningen er sterkt imot vindkraftutbygging på land, og motstanden mot havvind stiger.

Påstand om stor folkelig motstand mot vindkraftutbygging, både på land og til havs, støttet av medlemstall i Motvind Norge.

Norske byråkrater og politikere tenker europeisk og er lojale mot EU-lover fremfor norske lover, noe som kan forklare energipolitiske beslutninger.

En kontroversiell påstand om motivasjonen bak norske byråkraters og politikeres lojalitet, spesielt i forhold til EU.

Similar

Loading

Og et ganske artig argument da, er jo at det er veldig viktig at kjernekraft har stor oppslutning i befolkningen for at man skal gjennomføre dette her. Flertallet er ganske knapt. Og samtidig er det veldig viktig vi kjører i gang med vindkraft som har null oppslutning i befolkningen. Ja, sa du det med oppslutning? Ja. Virkelig? Ja.

Jeg må komme leshåndt igjennom det der. For det er jo ganske tøys. Jeg trodde det var populisme å høre på folket. Er det ikke det? Ja, absolutt. Det var veldig viktig. Det var et kjapt stortingsflertall. Det var ikke nok. Det måtte være et solidt flertall hele tiden. Og så var det sånn, ok, jeg stemmes overvekt for å kjøre i gang med melkeøya. Og bare teppelegge Finnmark med innkraft, liksom.

Ja, jeg føler det forskjellige typer på kraftproduksjon holder seg i en annen stand der. Ja, det gjør det. Det gjør det. Det er så veldig spesielt. Så jeg sa tydelig at noe er viktig med vind, vann og sol fremover. Kanskje det blir aktuelt med kjernekraft senere. Ja, ok.

Ja, det var jo også noen forskere her om dagen som sa at kjernekraft kunne true lønnsomheten til havvinn. Ja, veldig dumt. Det er det som er utgangspunktet. Alt som rokker ved det utgangspunktet, det er et problem. Det er i hvert fall ikke energinøytralt, eller teknologinøytralt, det er det i hvert fall ikke. Velkommen til Sløseprat, ja.

Siden sist har det gått fra å være 71 grader nord deltaker til å være 71 grader nord vinner. Så gratulerer med det også. Tusen takk. Det var hyggelig. Endelig forvist makspotensialet. Og viser jo mangel på potensialet. Jeg har jo med meg en bror som er enda bedre formen med. Så å gå fra hvilepuls til makspuls, det var en hyggelig opplevelse.

Og så, en av grunnene til at jeg hadde lyst til å ha deg med her i dag, det er også litt personlig for meg. For her jeg bor, så er det nå snakk om at vi har jo allerede noe vindkraft her i kommunen. Jeg vet jo at du har vært og sett på det også. Men nå er det jo snakk om at det skal komme mer. Men så er det jo mange kommuner i Norge som bare sier nei, rett og slett. Det har jo blitt bygd veldig lite de siste årene. Hvorfor er det blitt sånn?

Vi kan begynne med hvorfor konflikten oppstod. Det var også rundt 2019 så bygde en del vindkraft i Norge. Da var det litt andre regler, for da var vindkraft syrt gjennom energiloven, og det var staten som bestemte hvor ting skulle være. For eksempel på Haremsøya i Mølleromsdal var kommunen mot vindkraft, men staten sa at her skal vi ha vindkraft. Det er jo en enorm overstyrning.

Så da ble det innført at pladebygningsloven skulle brukes i vindkraftsaker som andre ting. For det er jo kommunen som forvelter areal, egentlig nesten alle saker. Og det var veldig rart at vindkraft skulle være annerledes.

Ja, for i byggesaker så er det jo kommunens byråkrati det som styrer det stort sett. Ja, det er jo vanlig arealforvandling, og kommunene sier ja eller nei til kjøpesenter, hyttefelt, industriområde, veiprosjekt, oppdrett. Altså kommunen har ansvaret for eget areal, og har laget arealplane, og vet hva arealet sitt skal brukes til, og har ansvaret for det da.

Og da viste det seg at kommunene ikke var like positive som staten. Ble det det da? Ja, for det handler jo ikke om kunnskap, men utredningsplikt. Det er jo det som er problemet. For en utredning er jo da, hva skal det være? Hvis vi sier, hvem som bestiller en utredning, så er jo det de som vil bygge ut vindkraft.

utbyggeren betaler for utredninga og konsulentene leverer. Og man spør jo ikke om prosjektet bør bygges, men hvordan det kan bygges. Så hvis kommunen sier at vi vil ikke ha vindkraft, for det er ikke riktig for oss, for eksempel da, må

Og kunnskapen ligger jo der. Altså det har bygget vindkraftverk i Norge og andre kommuner, så det er ikke så vanskelig å finne ut hvordan det påvirker eiendomspriser, støy, hvordan det ser ut, utsett, alt. Dette er mye negative ting, så kommunene kan lett vite her. Så det å si at du må ha en utredningsplikt, er jo egentlig å si at

Vi har et pressmiddel, og prosessen blir et pressmiddel da. For det tvinger jo kommunene nå inn i lange prosesser, og fjerner muligheten til å si nei tidligere. Og dette her er jo ikke gratis heller. For du sa at utbyggeren skal betale for konsekvensutredninger, det er det greit nok. Men!

kommunen må jo gjennom masse prosesser her og følge opp med sitt mannskap. Det er jo ikke bare sånn at en rapport inn, og så er det ikke noe bruk av ressurser. Og i tillegg så kommer jo dette her med alt det negative, sånn at vindkraftspøkelse bringer med seg. Fordi det bidrar jo til usikkerhet for andre, både industri og utbygging. Et hyttefelt, eller utbygging av boliger, vil jo stoppe opp. Fordi jeg vet at hvis jeg kjører vindkraftverket i denne her,

så vil de ikke få solgt noen boliger. For eiendomsprisene går jo ned. Det er jo bevist at eiendomsprisene går ned i nærheten av vindkraftverk. Og da vil du ikke sette i gang på utbygging før du eventuelt vet om det blir eller ikke blir vindkraftutbygging der. Så det er jo sløsing der også. Og så har du poenget med interne konflikter i kommunene. Det blir dårlig stemning blant befolkningen, for noen vil kanskje være positive, noen vil være negative. Og se hvor opp

den debatten der er. Og det er ekstremt dyrt da for et lokalsamfunn å ikke ha det all right. Fordi den utredningsplikten som du snakker om nå, det var jo litt det jeg hadde lyst til å snakke om. Fordi her i min kommune da, i Elvrum, så har det jo, jeg føler antagelig folkeopinjonen er ganske kritisk og ikke har så veldig lyst på mer vindkraft, selv om det er min personlige synsing akkurat her og nå da.

Og nå er det flere elverumkommuner og flere andre kommuner som sier at vi bør ha en utredningsplikt. Og det vil si at hvis det er noen som har lyst til å bygge vindkraft og ønsker det, så kan ikke kommunen bare si nei med en gang. Da må det utredes. Så sier de at det er jo alltid positivt å få kunnskap. Ja.

Det er en litt rar tanke for meg, for hvis man ønsker mer kunnskap, så kan man jo utrede det. Det har jo aldri vært et forbud mot utredning, men nå skal det da være en plikt, og det er jo noen politikere og NHO vel...

vil ha, for tanken er vel at det skal løsne proppen som har stoppet vindkraftutbyggingen de siste årene. Det er en psykologisk mekanisme i dette, for du sitter i kommunestyret, og så kjømmer du inn et forslag, og så er det at det vil vi ikke ha. Da er det greit. Men så er det jo ja, du kan få utredning, eller du kan få gi oss mer kunnskap, så bruker det firmaet masse penger på det.

Og så etter hvert så får du deg bordet fanget litt, tenker jeg, psykologisk sett. For plutselig sitter du i en liten kommune og et stort selskap som er inne og bruker masse penger her.

Og så skal det plutselig si nei da, etter at jeg har brukt fem eller ti millioner på å legge dette her frem. Og da blir du kanskje litt redd for hva dette vil ha å si for ryktet til kommunen. Vi vil ikke være en nei-kommune, vi vil være et forutsigbar kommune. Så dette her signalhensynet til vanskelighet til å nei etter mye arbeid, jeg er for veldig sikker på at jo mer tid og penger som brukes, jo vanskeligere blir det å stoppe da.

Og det er jo det som hele grunnlaget for krever utredningsplikt. Og det er jo veldig sjelden at en sånn utredning konkluderer med at det er negativt med vindkraft i området. For det finner jo alltid god argument for, som jeg sa, det er ikke hvorfor vi skal ha vindkraft, men hvordan skal vi få det her til.

Men det er jo veldig mye sagt om ordet vetoret. Men det er jo ikke en vetoret, for vetoret er jo egentlig at de få mindretallet sier nei. Men i kommunene er det jo basert på flertall. Det er flertallet som sier nei til vindkraft, og det er jo ikke en vetoret. Det er på en måte at flertallet vil ikke ha det. Ja, det er jo bare demokrati, egentlig. 100%. Så det er veldig bra med demokrati, så lenge dere gjør sånn som jeg ønsker. Ja. Ja, men bra.

For da vil jo noen si at det er ikke noe problem med en utredning, for det er ikke kommunen som betaler for det. Ok, greit nok da. Men det sier jo også noe om hva de utredningene blir. Man kan jo kanskje mistenke at den som bestiller en rapport, da vil jo ofte denne rapporten konkludere i bestillers favør.

Absolutt. Men det er jo sånn, og det viser jo alle reportene, du kan kanskje finne mange reportene da, som viser noe annet enn at utbyggere har fått det som de ønsker i rapporten. Mange av reportene har jo store huller og sånt, de unngår å snakke om, ja man har dekt fuglelivet, men unngått å snakke om hubro som er fant, altså det er

Det er ikke fasiten, det er ikke bibelen, eller hva skal jeg si, fakt er ikke nødvendigvis det du vil ha da, som en kommunestyrerepresentant. Dette med økonomisk insentiv er jo litt sånn lurer i tenke i da, med tanke på at kommunen skal få litt penger hvis det er gidd å ødelegge arealet sitt og sette opp vindkraft, så kan det få, så det får ikke store summer, men det får litt penger.

Og jeg synes jo det er veldig problematisk i Norge når man har verdens rikeste stat som er tjenestesårig på vannkraft, olje, gass. Og så sitt kommunene våre, og er så fattige at de må, for dette er jo de fattige kommunene som det er begår på først, skal bli lurt til å si ja til vindkraft for å kunne finansiere eldreomsorgen sin.

Ja, det er det. Hvis jeg ser på mine nabokommuner her, så er det for eksempel Åsnes i sør, som har en stor del av finskogen. De har jo slitt økonomisk i veldig mange år, så der virker det som politikerne kanskje vil gå til av vindkraft nå, for de bare har ikke noe annet. Det er jo bare så stor knipe. Men så har du for eksempel i

Rendaren kommune, som også egentlig har veldig bra vindkraftareal, antagelig da, med sånn stort fjellområde på over 1200 meter. Der har ordføreren sagt at hun var veldig stolt over å ha hatt orden på økonomien i så mange år da, at nå trenger man ikke å gi etter for sånne ting da. Ja, og det er jo veldig trist, synes jeg, at det er sånn det skal være. For det er jo ikke...

Kan jeg tenke solkraft også da? Jeg er ikke negativ til solkraft på eksisterende bygg, for eksempel. Jeg tenker at det kan være en fin liten del i miksen, men det å bygge ned flott natur for å bli en solcelleørken, tenker jeg, er ikke så lurt da, som jeg er eksempel på i ditt område. Der er det jo sånn at, hvorfor legger du det i naturen?

Jo, for det er billigst. Det er billigere å kjøpe urørt natur enn å få leie seg tak og legge solcellen på det.

Og det er jo helt krise at det at natur ikke skal ha en kostnad nesten, som er det dyreste vi egentlig har. Det vi skal gi videre til neste generasjon, det blir på en måte bare tatt som en billig ting. Vi har jo signert på FN sin avtale om at vi skal restaurere natur, og ikke bygge ned mer. Og da blir det jo så merkelig at det mest arealkrevende av alt

i forhold til hvor mye eller hvor lite kraft du får, er jo vindkraft, og det må da nå i Norge være i naturen, så blir det sånn, det skal vi gjøre, når det er tilleggsskriv under på FNs avtale om at vi ikke skal gjøre det. En ting jeg lurer på er, ja, kommunen kan jo bli tilgodesett med noen inntekter fra det her, men

Hvilken frihet har kommunene til å be om kompensasjon? Er det standardsatser, eller er det bare en ren forhandling mellom kommunene og utbyggerne? Det er jo eiendomsskatter, og så kan det jo få litt reproduksjonsavgift som er noen øre per kWh. Men det er jo snakk om veldig små summer i det totale bildet her, sammenlignet med hva...

annen av kraft kan igjen i kommunene, for eksempel vannkraft og sånt. Dette med lønnsomhet er jo litt interessant, synes jeg. Fordi at nå så var kjernekraftutvalget som hadde sett i spåkula og sett hva prisen i Norge på strøm skal være neste år, ganske langt frem i tid, og sa da at 50-80 øre per kilowattime, det er det som skjønte å være markedsprisen på strøm i Norge.

Nå, hvis man skal bygge et vindkraftverk i dag på land, så er det sånn optimistisk sett, så vil de kanskje kunne klare en kostpris på 60-70 øre per kWh. Optimistisk sett, hvis man skal bygge det. Så da er det jo egentlig ikke lønnsomt allerede der, og til mer vind blås, eller bles, til lavere blir jo da på en måte strømprisen i Europa, og da

er det jo fryktelig mange vindkraftverk som går i minus. Det skjer jo i Norge i dag. Nå er det jo dessverre ikke alle vindkraftverkene som vi kan gå inne på og finne ut alle tallene på hvor dårlig det står til, men det er ikke noe sånn god business. Så vindkraftselskapene vil jo at strømprisen skal gå opp for at de skal kunne tjene penger av det samme. Det er jo dessverre tilfelle med norske vannkraft. Det er jo interessen til de som eier vannkraft at med

går opp i strømpris. Sånn at jeg heller igjen vatten til strømprisene er høy, og så pumper jeg på og ønsker mer effektkjøring, for eksempel. I Sverige nå, så i mars, så har jeg jo produsert 3,2 terawattimer på vindkraft, og det har vært solgt til 15 øre per kilowattime. Så det er jo rent milliardetap

Og en ny anlegg er altså dyrere. Men når det er sagt da, så er det jo ikke sånn at, nå sier det en selvkost på 60-70 øre for et nytt vindkraftanlegg per kilo hvert time, men det er jo ikke helt sant, fordi at netttilgangen, altså når du setter opp et vindkraftverk på fjellet, så må det inn i kraftsystemet vårt, så må det ha netttilgang, altså det må inn i nettet.

Men det er det jo ikke vindkraftselskapet som betaler for. Det er det oss forbrukere som betaler gjennom nettleia vår. Og den øker jo. Og det er jo subsidiering, men det er skjult subsidiering for å få det vindkraftverket til å virke. Og enkelte kommuner har nå fått, jeg vet ikke, kommuner ute i Møre og Romsdal her som

sliter med netttilgang. For det er jo et problem. Statenett har rett og slett prioritert feil, men nei, i mange, mange år, prioritert å bygge ut landskabler og egentlig neglisjert vårt eget behov i Norge, for det flaskehalset er ikke sånn. De sier at det bare får lite strøm, men strømmen kommer ikke fram dit folk ønsker det, for kraftkrevende industri.

Og da er det sånn, ja ja, vi kan prioritere å lage større netttilgang til dere hvis vi setter på vindkraftverker. For da må vi ha vindkraftverket hvis strømmen må ut. Og det er jo en slags gisselsituasjon da. Og da sier jeg sånn, dere kommer frem i køen hvis det er vindkraftverket som står her, for da må strømmen ut, og da får dere koble på eksisterende industri samtidig. Ikke fordi vindkraftverket skal produsere strøm til industrien, for det skal bare selges.

Det er ikke grei å måtte gjøre det på. Jeg husker da vi møtte sist der, så forklarte du noe som egentlig fikk opp øya litt for meg, fordi jeg er jo kjent med det at vindkraftverk krever nettutbygging lokalt, men så krever det også nettutbygging rundt eksisterende vannkraftverk, fordi de må jo stå og kompensere noe jævlig som vinden går opp og ned.

Effektkjøring. Effektkjøring, ja. Og det der begrepet der, det er jeg litt sånn fascinert av, fordi tilbake til det der sitatet om at vi skulle være Nordens eller Europas batteri, for eksempel, der er det jo, altså kjernen i det budskapet var jo egentlig at effektkjøring er bra. Det er det vi skal bidra med, på en måte. Fordi skal vi være et batteri, så skal vi da...

justere ubalansen andre steder, og det er jo det effektskjøring er, også evnen til å liksom skru åpne og lukke den demningen da, hyppig og kraftig.

Ja, du skal ikke produsere mer strøm i løpet av året, du skal bare produsere mer strøm over kortere tid, når markedet trenger det, eller når markedet er gunstig. Sånn som for eksempel et nytt vannkraft, det er ikke nytt vannkraft, men oppgradering av et vannkraftverk her ute i Aure, der er det jo store, altså det er milliardinvesteringer det snakker om, og det snakker om minimal ekstra kilowattimer i løpet av et år, men det er altså

mye på en gang og det er jo kjempefarlig for både inntaksdammen og det som skjer i elva men elva er nede for spesielt for elvelivet tåler virkelig dårlig at vannstanden går opp og ned

så voldsomt som det gjør når effektkjøringen er så kraftig som den blir. Og dette er jo et ønske av politikk. Så kan man jo gi et eksempel på hvorfor det er dumt at vannet går så mye opp og ned. For hvis du har for eksempel rongen fra laks, som ligger der, eller andre dyr som legger det i vannskorpa eller helt inn til land, eller det trenger akkurat litt vann, litt luft, litt vannluft, så forsvinner plutselig vannstanden i en meter eller halvmeter, så ligger det jo tørket over

og bli drept. Eller omvendt, de trenger å ligge akkurat litt på land, og så stiger man standen med en meter, og så blir det skylt på havet. Elvelivet er ikke lagd for å tåle sånne raske svingninger. Og det ser du veldig tydelig at de plassene som blir utsatt for effektkjøring blir veldig døde.

Jeg så også, det var snakk om en sånn vannkraftutbygging i Hjertdal, kommune i Telemark. Men nå var jo det effektskjøringen har blitt et argument mot utbygging. Så det kan jo hende det er det mest fornuftige, men jeg bare blir sånn fascinert over at det som, vi bare revolusjonerte kraftsystemet vårt for ti år siden, fordi vi ønsket effektskjøring i praksis. Mens nå er det et argument mot kraftutbygging.

så situasjonen har bare flippet helt opp ned uten at egentlig jeg bare synes det burde fått mye mer oppmerksomhet veldig merkelig så nå har det på en måte gitt opp å være Europas batteri da

Jeg må bare si en ting. Når det gjelder å være Europas batteri, vi har 23 terratimer i overskuddet i Norge, som er bare pumpet ut til utlandet. Det er viktig for Norge å ha den strømmen, så kunne vi brukt fornuftig selv.

Men i europeisk sammenheng så er det så lite. Altså det er en liten skvett i den elektriske Europa, under en prosent. Altså Europa har ikke behov for strøm fra Norge. Gass derimot, kjempeviktig. Altså tenk å søyle, her er det gass, her er det strøm. Altså i forhold til hva vi eksporterer og hva viktigheten er av olje selvfølgelig da.

Så det at vi skal være en bidrag til strøm for Europa, det stemmer ikke. Det stemmer ikke. Uansett om vi teppelegger Norge med vindkraft og prøver å sende det nedover, så vil ikke det månede for europeiske batterier, som de sier. Altså...

Men det vi gjør da, vi importerer jo dyre priser på den måten vi har rettelagt oss nå. Dette går jo bra for deg som lager vannkraft og vindkraft når priserne er gode, og spesielt av vannkraft som kan kjøre den effektkjøringen og bare pumpe på når det høyes rundt priser. Men det gjør jo at vi som forbrukere må betale for dette. Så har vi etterpå Norgespris, som vi synes er et perfekt eksempel på bedøvelse,

og doping av folk, folk er opinionen, for de tenker at, ok, ja, men ikke Norges pris, det er litt dyrt, men det er i hvert fall håndterbart. Det folk ikke skjønner, dessverre da, er jo at næringslivet får ikke Norges pris. Så de sitter og har kjempedyre strømregninger på bakeren, på gartneriet, eller på den industrien, og da må de ta mer for sine varer. Så prisstyrninga i samfunnet blir jo

veldig høy, fordi at folk må industri og næring må tjene inn det de bruker ekstra på strøm. Men som vi forbrukere tenker at vi har, det er jo bra for å betale Norges pris da.

Jeg tenker hvis du skulle gi til råd til en kommunepolitiker som ønsker å være liberal, litt sånn som jeg. Jeg har jo ikke lyst til å være... Hvis jeg ser for meg meg som en politiker, så ønsker ikke jeg å være den politikeren som skal peke på ting og diktere hva som skal bygges og sånn. Jeg tenker at vi skal være åpen for alle mulige alternativer og sånn. Men...

Hva burde en kommunepolitiker kreve for å få best mulig kompensasjon? Hvilke frietarer vil vi be om å få en ordentlig erstatning for det naturen vi taper? Problemet med vindkraftutbygging er jo at jeg tror ikke det er penger det står på. Nå har jo Sverige kommet med forslag om at det er folk som bor i nærheten av vindkraftverk som skal bli kompensert litt økonomisk hvert år.

og at det liksom skal være rettferdig da. Jeg tenker at det viser bare hvor stort problemet er. Hvis folk får penger for å kunne klare å leve med sykdom eller plage ved et vindkraftverk, så er jo det kjempealvorlig. Nå har jo Sintef heldigvis satt i gang et prosjekt her i Norge der det skal måle litt mer støy rundt vindkraftverk da.

I Norge er det jo ikke veldig basert på modeller fra Europa. For det var jo et problem også, støy. Det er jo et kjempeproblem som blir tatt alt for lite på alvor. Ikke minst dette med innfralyder som går så mye, mye lenger enn det med et vanlig støy som du hører gjør. Dette minner meg litt om røyking, passiv røyking.

For røyking var jo ikke farlig, det var jo bra det lenge, så sa folk «Hei, hei, hei, det ser ikke ut som det går så bra med røykerne, eller om du har asbest i veggene, det var ikke bra». Så det er et sånt med førevarprinsippet, for du kan ikke si at innenforlyd for eksempel er ufarlig, du kan ikke si det, for det finnes ikke forskning som dokumenterer at det er godt nok.

Folk rapporterer om plage av innfralyder. Alt fra fysiske plager til migrene til angst.

Og da er det grunn til å si stopp, stopp, stopp. Og ikke sette opp et vindkraftverk som skal stå her i 30 år og plage folk, og da kompensere deg økonomisk for det. Andre ting er totalkosten. Altså, hvis vi ser borti fra natur, som er forferdelig å tape så store areal for så lite kraft, og ikke minst ubalansert kraft. Altså, du har jo ikke kontroll på når den strømmen kommer og ikke kommer. Så du må hele tiden drive og jobbe mot vindkraftgreiene, da.

Så hvis du kanskje sier at vi forsyner en by med strøm med vindkraft, nei, du gjør ikke det. For den tar ikke den vindkraften, det er ikke blest på det vindkraftsanlegget, så har du ikke strøm. Så det er helt avhengig av andre kilder som kan kompensere. Men la oss se på det. Også et problem med prisen, for hvis du snakker om at snittprisen er 70 øre, for eksempel i markedet, det er ikke nødvendigvis det vindkraften fanger opp.

Nei, nei, nei. Og flere turbiner står jo stille fordi at det ikke trenger... I Danmark, for eksempel, så står jo turbiner stille fordi det er så lav pris i markedet akkurat da at det ikke er lønnsomt å pumpe mer strøm inn i det. For da må du begynne å betale minuspris. Du må begynne å betale for å levere strøm til markedet. Og da er jo ikke løsningen å bygge flere turbiner. Fordi at de vil ikke snurre noe mer...

når det er vindstille, så vil det bare egentlig forsterke problemet da, til flere turbiner du får. Og nå merker jeg at jeg snakker ikke om havvinn i hele tatt. Jeg er ikke borte den gang, for det er altså så kokk å bruke 35 milliarder på et første stege i havvinnprosjektet i Nordsjøen, for det er sånn

Hadde de brukt seg pengene på energieffektivisering da, for eksempel i Norge, så kunne jo omtrent alle fått seg hver sin varmepumpe, og da hadde bare det de hadde spart i strøm på det tiltaket ville kompensere det de hadde produsert av strøm fra havvinn for eksempel, som har så mye å gå på. I Norge så er vi jo en tiendel

Av for eksempel grunnvarme, eller geosond, ja. I Sverige er de gode på det. De har mange flere brønner enn oss. Mens her i Norge har vi nesten ingenting. Og det burde vi gjort mye, mye mer av da. For å spare strøm. Og dette er jo det som er så utrolig spesielt, synes jeg, med denne debatten som går nå. For det er sånn, med manglet kraft er jo det store narrativet.

Og så er det sånn, vi gjør jo egentlig ikke det. For vi har jo 23 terawattimer som bare spoler ut av landet vårt og selv. Så vi har masse kraft. Problemet er jo hva bruker vi kraften på? Hva er samfunnsnytte?

her, og dette går jo på sløsing da, for at har du en kasse med tusen gullmynter og sier alle kan få, så blir den kassa veldig fort tom, men tusen gullmynter kan brukes veldig fornuftig hvis du bruker hjernen din og tenker smart da, i stedet for å pumpe ut for det er jo ikke lys i huset til folk som er problemet her, det er jo at den

sette strømmen ut på en oljeplattform i stedet for å la den gå på gass og sende den gassen til Europa som er brent der, det gjør at den skal elektrifisere melkeøya, og i stedet for å bruke det gasskraftverket som heter verdens beste og minst urtipsfarlige der oppe, og ikke minst da datacenter.

Nå står jo alle verdens datacenterleverandører i kø for å komme til Norge. For vi har sånn, jeg tror, det finnes jo egentlig ikke noen reguleringer på hvilke datacenter som bør være her, om det er bitcoins eller hva som helst. Det er ganske lav terskel for å få lov å komme inn i Norge og bruke opp strømmen vår. For det er jo ekstremt kostnadskrevende greier.

Det tar ikke så mye, eller det tar jo et areal også, det er nok greit nok, på en måte, hvis du kan si at det her arealet skal bruke til industri, så bruker man et datacenter. Ok, hadde det vært en annen type industri, så hadde det faktisk gitt arbeidsplasser, det her gir ikke arbeidsplasser, det er seks stykker, kanskje fire stykker som driver å vaske og stø, og så er det vaktmester fra Tyskland som kommer og bytter ut noen mindre brikker innimellom. Det er altså så lite, men sånn som det er Google-senteret i Skien, når det er ferdig utbygd, så skal det bruke fem prosent av Norges...

vannkraft bare for å drifte Google. Og tenk, er det fornuftig bruk av vannkraft som skulle komme Norges befolkning til gode og vært vårt store fortlinn? Det har jo vært industrien sitt fortlinn med aluminium og sånne mulige ting. Norge har hatt lav strømpris på grunn av vannkraft som har vært utbygd, og det var jo selvfølgelig store utfordringer med det, og mange som ikke likte den utbyggingen, og det var ikke areal som ble tatt. Men det har kommet befolkningen til gode, og det virket

Vindkraft virker ikke på den samme måten. Det er for usamvilt da. Klarer vi å ta ordentlig betalt fra Google for den strømmen? Jeg tror jo ikke det. Nå er jo det avtalen dessverre hemmelig, men jeg tror jo at Google betaler fryktelig mye mindre enn det burde for et datacenter.

Og med betalingsvilja til datacenter er enormt høy. De kan jo betale 1-2 kroner per kilowattime for å få tilgang til stabil strøm. For det hele poenget, et datacenter trenger den stabil strøm hele tiden. Og så har de også store dieselaggregater ved siden av seg for å være helt sikre på at det...

går rundt da, hvis det skulle bli en strømbrudd, så fyre opp en dieselaggregat på mange, mange, mange, mange hundre liter diesel i timen. Ja, det sier jo noe om betalingsviljeten, når det her kan ta seg råd til å gjøre det.

Jeg har ikke sett, men dette er 24. april, så skal vi ha et fagseminar i Oslo, der vi skal presentere noen tall om tilknytningskua hos Statnet, hvor ekstremt mye kraft som er ønsket brukt på ting som ikke gir noe samfunnsnytte. Og dette er ganske dramatiske tall, altså. Og det er hastet, for det er et datacenter, det er...

Det er ikke sånn at datacenter ikke trengs, men vi trenger ikke være Europas datacenterhub. Vi kan ha datacenter for vårt eget bruk, det tenker jeg er smart, men å tenke at vi skal ha datacenter til alle i resten av verden av Europa, det tror jeg er veldig dumt da, med tanke på hvor mye strøm det bruker.

Så nå sitter vi og tar opp denne podcasten online, så det lagres på en eller annen server hos et datacenter det også. Så det har jo en viss verdi, men det er jo viktig at den som ønsker et datacenter betaler for seg, og at nettutbyggingen, at kostnaden kommer på den som skaper den ekstra SS-børseren, det ekstra behovet,

Det er fryktelig komplisert å sette seg inn i hva det innebærer, både for datacenter og for vindkraft. Kanskje enda mer komplisert for vindkraften, gitt at behovet for balansekraft er mye større. Her vet du at Jonas Nørland har prøvd å dra en del debatter på det. Hva er de reelle balansekostnadene til vindkraften, for eksempel?

Vet ikke om du er kjent med de tallene og har mening på det? Neida, men jeg husker ikke akkurat alle tallene i hodet. Men det er jo det som er hele poenget her. Vindkraft er ikke billig. Vindkraft er dyrt. Både fordi at vi...

Det er sånn som utbyggningskostnadene de tar på natur og plagen for folk, men i systemet så gir det økte kostnader, som ikke nødvendigvis vises på strømprisen, men som gir da økte kostnader i systemet som nettleie. Og det er ikke bra. Og jeg tenker sånn, hvis jeg drar litt videre da, så dette med sikkerhet da, nå har jeg jo sett at datacenter er jo mål, terrormål.

Og plutselig skal man begynne å legge masse datacenter ut i Norge, så blir det legitime terrormål. I tillegg til at vindkraftanlegg er jo superenkelt å slå ut hvis man ønsker det. Og da er det at hvis man er avhengig av vindkraftbetalernivå, så vil det jo være fryktelig farlig i en sånn situasjon, hvis man tenker sikkerhetspolitisk da.

Jonas har i hvert fall prøvd å gjøre et nummer ut av at det å si noe om... Når man skal bygge ut noe, så snakker man ofte om hvor mye kapasitet man kan få. Og da er det sånn, ok, vinden utnytter ikke nødvendigvis kapasiteten, og ikke til riktig tid, og så kommer kostnadene til balansekraft i tillegg. Vi skulle hatt et ordentlig system for å...

gjør det lettere å sammenligne kostnadene. Det hadde vært kjekt. Ja, men det er jo ikke...

I narrativet, vet du, så er ikke det så populært, dessverre. Men det er så fint da, jeg synes det er bra, og jeg setter veldig tillit til norske politikere i kommunene, for de kjenner jo stedet sitt best, og de skjønner jo at det å ha et vindkraftverk her vil være så ødeleggende, at de sølvpengene de får tilbake for det ikke gir verdi. For det er jo totalregnskapene hele tiden man må se på. Hva vil det her koste oss?

som samfunn. Det er 18 millioner amerikaner får inn i året for et stort vindkraftverk. Hva er det i forhold til alt tapet vi får, at vi ikke får tilflytting, folk drar herfra, eier noens priser våre, dette bakken.

Og det er jo ikke noe som folk får kompensert. Og det er jo her krise bare det, sant? Hvis du får opp et vinkretverk og huset ditt går ned 20 eller 40 prosent i verdi, så er det et tap som du må ta selv, mens vinkretverket får sine verdier og bygger sine verdier, mens du tar tape på det. Og det er jo ikke greit. Nei, det er jo fordeler og ulemper, men jeg er heldig mot å være mest enig at kommunepolitikere er jo i alle fall nærmere befolkningen som...

Du kan kanskje mistenke at de i litt større grad klarer å ta til seg kostnadene og ta hensyn til alle kostnadene, vil man kanskje tro? Det har jo blitt opprettet et sånt kompetanse- senter for vindkraft nå da. Regjeringen har gitt penger til det. Jeg synes det er gøy at bruker 7,5 millioner eller hva det er for noe i året på et sånt kompetanse- senter, for det er jo et

Jeg skal bare litt forsiktig kalle det inkompetanse- senter eller propagandakontor, men det er jo ikke en nøytral aktør. Nei, og ja, staten har ikke hatt lyst til å ha noe kompetanse- senter på kjernekraft, for eksempel. Neida. Så jeg føler man blir litt forskjellsbehandlet her, kanskje. Så vi får kanskje runda snart, så får jeg lese ordentlig gjennom den der kjernekraft- rapporten, men...

Ja, jeg føler ikke. Nå vet jeg ikke om du har noe sterk mening om kjernekraft, og det har jo forstått ikke jeg heller, men jeg tenker jo i alle fall at forskjellige kraftformer burde jo blitt likebehandlet i vurderingen.

Altså mot Norge har ikke noe standpunkt for eller mot vindkraft. Vindkraft har vi veldig mot, men mot Norge har ikke noe standpunkt for eller mot kjernekraft. Vi er åpne for mer kunnskap om det, men har ikke tatt noe standpunkt om det er negativt eller positivt. Personlig så kan jeg jo si at jeg synes det er mye mer spennende med kraftkilde som er stabil, som krever så lite areal,

og som er jo utslippsfri, som det kjernekraft er. Å kalle det fornybar vindkraft, kalle det utslippsfritt, det er jo virkelig ikke sant. Fordi at den CO2-mengden, hvis vi skal bruke CO2 som mål, for å produsere og for å lage en vindkraftanlegg, så er det enorme ting som må i gang, som ikke kan brukes etter.

det er blitt ferdig, hvis det er 25 år det skal være, så vil jo fortsatt betongen ligge der, stålen ligger der, der konstruksjonen ligger der, alle olja som er inne i turbinen, diesel som er brukt for å fyre opp anlegget når det trengs, når det ikke har vært nok vind en stund. Altså det er

du kan ikke kalle fornybar energi som vindkraft for utslippsfri og det samme gjelder for solkraft og egentlig, når du tenker solcellepaneler og ser hvordan de blir lagd, så er det jo ikke akkurat fornybart da, i seg selv den produksjonen. Da sier de at ja, da må vi bare elektrifisere anleggsmaskinene så er det i orden. Ja.

Jeg er på vilde veier på mye her, Are. Men jeg er veldig glad for at det norske folk har skjønt dette, spesielt med vindkraft. Vindkraft på land er noe vi er ferdige med.

For den kurva med motstand er jo sånn, og ser vi på medlemstallet vår, vi har over 24 000 medlemmer på under 6 år, så det er sånn, folk er imot det. Over halvparten av befolkningen er sterkt imot vindkraftutbygging på land, og havvinnet stiger veldig mot standen, fordi vi nettopp skjønner vannvidde da.

Og at politikerne, da er det dette dilemmaet mitt at hvorfor forstår ikke ledende politikere på Stortinget dette her? Hvorfor har de kjøpt det narrativet og måtte betrenge meg i kraft så veldig? Og hvorfor er det ikke sånn at jeg ønsker heller at befolkningen skal få tilgang på de rimelige strømmene som har vært en av de viktigste byggeklossene

I Norge som samfunnet de siste 100 årene, et av landene som bor nærmest Nordpolen, vi har basert hele infrastrukturen vår, altså mye av landet vårt er bygget på strøm. Vi har ikke valgt gass som Europa har gjort. Og det at strømprisen går opp til sånn europeisk nivå i Norge, gir jo mye større konsekvenser her egentlig for folk flest da, enn det gjør Europa, som egentlig ikke bruker strøm til oppvarming og sånt på samme måte som vi gjør da.

Ja, det kan man spekulere i. Jeg så det var en forsker ved Universitetet i Stavanger han hadde forsket på. Han prøvde å i alle fall forske på hvem norske byråkrater er lojal mot. Og så mente han å komme frem til at hver gang det var konflikt mellom norske lover og EU-lover, så var det alltid EU-loven som vant frem. Og konklusjonen hans da var at

Det kan hende at det er veldig mange som tenker europeisk. De tenker ikke hvordan er det med mitt land. De tenker på at de skal hjelpe tyskerne, kanskje da. Og i den settingen så gir jo plutselig ting litt mer mening. Ja, Norge er jo et av landene som sier minst nei til nye forordninger fra EU. Og det er jo trist i seg selv da. Men de jobber jo

aktivst mot det, for det er jo litt sånn skummelt faktisk, for EU-en skal jo hurtige spor for vindkraft.

Så det jobber han jo med veldig aktivt mot at den energipakka må ikke komme inn i Norge. Fordi at da vil han jo nettopp begynne å hoppe bok over en del prosesser som vi har her i Norge som gjør at det er enklere å stoppe, eller i hvert fall tenkes om før den sier ja til noe. For det er sånn virkelig hurtig spor på vindkraft som EU ønsker i hvert fall. Takk for at du ville være med og forklare litt her.

Du, takk selv. Ja, før vi drar nå, er det noe du trener til nå fremover, eller? Eller er det bare sommerturene? Nei, du, altså brødrene mine, jeg har to brødre, en som var med på 71-turela, og så har jeg en som heter Ivar, og de har jo meldt oss på et halvmaraton i Oppdal, i fjellet der, i slutten av august. Så jeg må jo bare si at de er jo ikke spesielt, jeg vet ikke hvor motivert de er for det,

Det blir så vondt liksom, men samtidig så er det veldig fint å ha et sånt konkret mål å trene mot, for nå har jeg trent litt mye vekte i siste halvåret og blitt litt sør og tyggere igjen, så da er det bra det å ha et sånt løpemål, for da kan det bli litt lettere og raskere igjen. Så alltid noe å slite mot, og jeg liker jo litt det, å være motbakke, så da er det jo bra det å ha noe å jobbe mot da. Ja, men det er bra. Supert. Takk for nå.