Sofie Karlstad

Det er veldig hyggelig at du vil komme hit. Ja, veldig hyggelig å bli spurt. Jeg vet at du ikke gjør dette så ofte. Nei, jeg sier nei til det aller meste. Hvorfor sa du ja? For jeg synes du er så søt. Jeg ser det mye på podcasterne du har lagt ut, og de små klippene som kommer opp på TikTok. For jeg har liksom ikke ro i revet til å holde en hel episode, så jeg ser mye små klipp. Åja, så gøy. Det er Det er morsomt, for du sa at du nevnte masse kjendiser du ikke visste hvem var, og kanskje aldri ville kjente igjen. Men skulle du kommet bort til meg på stavern? Nå vet jeg hvem jeg er. Men det er det jeg sier, hvis jeg ser deg, og får et ansikt til deg, og hvis jeg vet navnet ditt, da kjenner jeg deg igjen. Men sånn er det, Sorry å si det her under grunn, for eksempel. Jeg hadde ikke hørt om før du var på konsert med. Og jeg har hørt sangene deres, men jeg kunne feste med dem en hel kveld uten å vite at de var dem. Så jeg har veldig issues med å koble folk til navnet sitt, hvis du skjønner. Ja. Så jeg må ha sett deg, kanskje på TikTok, for å huske det. Ja, for det er der du er mest, kanskje. Ja. Ja. Ja, men det er vel det folk flest er mest også. Ja, jeg tror det. Ja, det tror jeg. Men det er veldig gøy at du har lyst til å komme. Ja, veldig gøy å få komme. Vi har jo hatt en spørsmålsrunde, og folk har jo vært litt nysgjerrig også. Ja, det er vel kanskje en del info jeg ikke har gått ut med før jeg kom hit også, som jeg bare tenkte sånn, oi, shit, det har jeg jo kanskje ikke sagt noe om. Det blir spennende i dag da. Ja, vi får se hva jeg får med spørsmålene. Ja. Jeg kan introdusere deg. Syvtrettig betyr crazy. Hva er syvtrettig i deg? Dette er syvtrettig.no. Og jeg heter Mathilde Ullum. Velkommen til syvtrettig.no. Hun har vært i gamet siden hun var 14 år, og har siden starten ikke vært redd for å si ifra. Nå er hun en av Norges største influensere, og dronningen er reality. Dronningen er reality. Hjertelig velkommen, Sofie Karlstad. Takk, takk. Vi er til å stamme i introen. Jeg bare hørte at jeg sa det noe litt rart, og så bare... Choker på første settingen. Jeg er litt nervøs i dag. Nå er jeg med. Nei, det er morsomt, for det er ikke ofte folk kommer bort til meg. Hvis de kommer bort, så tror jeg alltid de tror at jeg er Jenny Gerken. Og hun har jo også podcast. Vi er litt like, og hun har også podcast. Og når folk er sånn, åh, jeg elsker podden din, og det er så viktig det du sier, så tenker jeg, ok, det er ikke min. Du er bare sånn, min, eller Jenny Gerken. Hun har sånn livsstil, og kan hjelpe deg i livet, og jeg... De kjendiser da Ja, de rådene jeg gir burde man ikke følge Og så tenker jeg at folk kommer nok hjem og bare Åh, jeg møtte Jenny, nei det gjorde jeg ikke Eller legg ut bildet og tegne Jenny Gerken Og hun bare sånn, det er ikke meg Jenny Gerken har hatt en travel sommer Hun har vært på alle festivalene Nei, men faktisk, jeg kjente Jenny Gerken Før hun startet med podcast og alt sånt Så det visste jeg at ikke var du Synes du vi er like? Ja Kanskje ikke fordi jeg kjente henne så godt fra før av, men jeg skjønner likheten folk ser i deg. Men det er jo sånn at hvis du har kort hår og er ansiktspen og store lepper, så føler jeg at alle bare sier at man er lik. Det er jo samme som meg med blonde gutter med Mitchell. Jeg synes alle ser like ut. Du kan gjøre meg to forskjellige. Apropos noen som er lik. Han der i NRK. Han og Randulle, etter at han fikk skjegg. En fyr i NRK, som har vært med på kompani Lauritsen. Tre veldig like gutter. Og så er det en som er gutter enkelt forklart. Ja. Eller den podden-tannen Morten av dem. De er i hvert fall klinike alle tre. Ja, det er mange som har den sammenhengen, som har Robbie og alle de hun ligner på. Hun har holdt 17 mennesker som ligner på henne. Har hun det? Ja. Gud, de menneskene er heldige. Ja, de er veldig heldige. Er det noen som ligner på deg? Jeg vil at noen bare sa, åh, du så like mye Robbie. Takk, hørte en del. Ja. Det er vel mange som har lyst til å ligne på deg også, tipper jeg. Ja. Jeg skal ikke være selve god, men jeg håper jo det. Jeg håper folk bare sa at du er like som Fia og dem. Å takk at ikke dem. For jeg synes det er ille å bli sammenlignet med folk der. Jeg er bare sånn. Men ja, det var interessant. Men jeg tror også andre har et annet syn på deg enn du selv har. For jeg har jo et syn på hvordan jeg ser ut i speilet. Og så har jeg jævlig mye mimikk i ansiktet. Så jeg vet at det er ikke sånn jeg ser ut når folk prater til meg. Så ja, Det er interessant det der. Det er som når noen viser et bilde av deg og bare sånn, å du var så fin her. Det er ikke meg. Eller video, eller litt ute i kvelden der sminken begynte å fade litt. Herregud. Men jeg tenkte vi skulle bli litt kjent på deg fra back in the days. For du har jo vært i gaming siden du var 14 år. Og vokst opp i Finnmark. Hvordan er det å være influencer i Finnmark? Kanskje chilleste måten å være influenser på, typ. Men det er jo ikke så mye å finne på der, og ikke så mye å ta bilder av, så det blir litt begrenset. Etter en viss tid så må du jo begynne å tenke litt større. Så det var jo egentlig på grunn av jobben som influenser at jeg også flyttet til Oslo til slutt da. Ja, ganske gøy. Hva var det som gjorde at du hadde lyst til å bli det? Jeg tror ikke at jeg hadde lyst til å bli det. Jeg tror ikke at det var en greie når jeg ble det. Jeg var bare en vanlig teenage girl som bare elsket å ta bilder og hadde med seg outfits ute i skjeven. Holdt opp å si vi hadde en spot da som heter Fossholda. Og der var det veldig fint Så dro vi oss posa på posa på posa Så gikk vi ut til kirkegården og ut til Fosshalla Og tok masse bilder på ettermiddagen Men det er jo influencer-mission da Ja, men det var jo ikke en greie da Det var jo ingen som jobbet som influencer Det fantes jo ikke nesten bloggere Bloggere hadde akkurat blitt en greie Så ja Det var jo en liten stund siden Ja, jeg liker jo å tro at jeg er 0-3, men det er jeg ikke. Jeg hørte hvordan det hørtes ut, så jeg vet jo ikke det. Men blogge-influencer-karrieren har jo ikke vært så lenge. Yrket har jo ikke fantes så veldig lenge, så det er jo ikke... Nei, det var vel hva vi startet med, de her greiene som ble influencing til slutt. Det var vel nå i 2012. Ja. Når man akkurat hadde kommet på, husker du nå, fikk Instagram for første gang. Og jeg tok bilder av sånne her Converse, jeg tok bilder av en blomst, en hund i en hundebur. Altså de sykeste tingene man tok bilder av. Ja. Fotograf, alle var hobbyfotograf Ja, ja, ja Og så sånn hashtag sunset Og så ser du ikke sola, for det var sånn liten prikk Moon looked great tonight. Bare sånn litt smula opp i frame. Og så, hadet London. London sier ikke hadet til deg. London er ikke et menneske. Nei, London var faktisk min første ferie som jeg tok bilder av på Instagram. Er det sant? Ja, det er sant. Klasseturen var dess i tiende klasse. Åja. Ja, men den brukte du som en influencer-tur. Ja. Facebook og hele pakka. Men jeg husker jeg begynte å lese blogger i 2008-9. Ja, det var såpass tidlig. Da var det sånn Ida Wulf og Ulrik Lund. Og så kom fotballfru litt senere. Å herregud, nydelige mennesker. Å, hun er så søt. Det er så rart at jeg liksom satt og leste bloggen hennes. Bestvennina min back in the days, hun var jo Altså sin største fan. Og nå driver vi og henger sammen litt, for vi er i en sånn idyllgjeng. Altså vi driver og henger litt. Det var så rart hvordan veien på en måte krysses etter hvert da. Ja, plutselig jobber dere sammen. Ja, plutselig er hun bare en helt vanlig, men jeg satt og leste bloggen hennes for masse år siden. Ja. Veldig rart. Jeg så henne på en fest hvor dere også var, og da var jeg sånn, herregud. Hun er så glamourøs. To kids. Jeg hadde mannen i sånn 13 år, jeg tror jeg hadde gitt oppe. Jeg hadde faen ikke kommet i den skjolen hvis jeg var godt gift og to kids. Men hun ser bare ut som en Hollywood-fru, jeg. Ja, men jeg tror hun er det. Hun er det. Ja, ja, et hardt. Du vet når vi var på Stavern dag tre, og vi bare sånn mål i funken, så hverandre på frokost og sånn, da møtte jeg henne i løpeshorts. Hahaha. I trappa, da skal vi jo på løpetur Nei Så ille er det Nei Jeg så den ikke på staveren, men det sier kanskje litt om hva jeg har. Det sier kanskje mer om meg. Det sier kanskje mer om meg. Det er akkurat det. Herregud, men også hva henger dere? Hvem er i denne gjengen? I den festivalgjengen våre så er det meg, Anja som jeg har podcast med, Madeleine Pedersen hvis du husker hun, Madde Padde fra Back in the Days, Emilia og Og så er det datteren til han som har idyll, som heter Hanna. Og hun, Karoline. Herregud, så gøy. Veldig koselig. Og dere drar på idyll, dro dere på stavar nå? Jeg var ikke på idyll i år, fordi jeg har alltid noe som skjer i idyllhelga, men skal i år. Så vi blir nok å dra innom både idyll, stavvern og findings. Ja. Høres gøy ut. Ja, det er gøy. Er du også på alle? Nei, jeg har bare vært på stavvern. Ja. Og findings. Ja. Men stavvern er det beste. Ja, det er veldig gøy. Ja. Nå har ikke jeg opplevd idyll, men de sier at det er det beste. Ja. Ja. Det er veldig morsomme festivaler i hvert fall. Jeg har alltid hatt det veldig gøy. Ja, men Findings føler jeg bare drar for at jeg får FOMO hvert år. Altså sånn hvis jeg ikke er der. Fordi at Findings synes jeg, du får ikke hele den festivalopplevelsen. Du bor liksom i Oslo, og så bare stikker du innom, skjønner du? Jeg synes det er litt diggere på staver når du, ja... Bor på hotell og alle er en gjeng Og det blir noe Ja, det blir noe annet Oppe på et jorde på en måte Ja, det er akkurat det Med litt ting Og så ser man plutselig hele Oslo der Det er jo omtrent det her Ja, det er jo akkurat samme folk som du ser på Findings Vi bare får flytte oss i flokk Ja, det er akkurat det Når man er på Farisbad og man ser alle influenserne Og dere kjenner hverandre så godt Og dere er i en sånn miljø Jeg føler nesten at det er en slags klassetur Men det er så hyggelig, synes jeg. Fordi at de festivalgjengene som bruker å være, jeg har jo ikke så mange influensevenner, det har jeg snakket om en del tidligere, og har jo veldig sånn, ja, i hermetegn normale venner som jeg liker å henge med så jeg bare synes at det er utrolig hyggelig når man kommer på sånne festivalting for at alle er så åpne og så snill og det er ikke så vanlig i hvert fall utenfor det jeg er opplevd fra innførelsemiljøet det har jeg også merket at folk er sånn hei skal vi dra i spa oi vi kjenner henne det blir veldig koselig da ja Hyggelig! Ja, det er veldig åpent miljøet. Fikk litt annet inntrykk av det etter at jeg var der, faktisk. Ja, for du har jo også en del med influensere å gjøre, så du må jo sikkert også ha gjort opp en liten mening om... Jeg har møtt mange gjennom jobben. Men jeg har egentlig syntes jeg har vært veldig hyggelig, men jeg har jo også tenkt hvis ikke du klarer å være hyggelig i en podcast, så kanskje... Ja, nei, det er sant. Jeg har også jobbet i klesbutikk, som har delt ut mye klær til influensere, og det har vært litt... Ja, det er litt annerledes. Men der også føler jeg at de er beste venner med deg, fordi der har du noe å gi. Ja, men ikke hvis du jobber i butikken. Nei, kanskje ikke. Nei, kanskje med sjefen. Ja. Men det merker man veldig på folk. Men det tror jeg også er en sånn stetspørsel basert ting. At hvis du er fra større plasser, så er du bare hyggelig med dem du kan få noe fra. Men vi fra Finnmark, vi er jo ikke vant til å få noe fra noen. Så vi er hyggelige med alle. Jeg tror det bare har vært en sånn miljøgreie og kanskje også vært en del av kulturen og kanskje å bli oppvokst i Oslo da, at foreldrene også bare henger med folk de kan få noe ut av. Det er jo veldig sånn type miljø føler jeg da. generelt, ikke bare blant influensere. Du mener liksom i Oslo generelt? Jeg merker jo veldig hvordan folk kan være ekstremt hyggelige med meg og ekstremt uhyggelige med vennene mine som ikke er har noe å tilby dem på en måte. Så jeg er bare snill med dem som er snill med de rundt meg da. Jeg synes det er veldig ekkelt når jeg merker den forskjellen på hvor hyggelig de er med meg og hvor hyggelig de er med vennene mine. Ja, men jeg også tenker at kanskje folk tenker at vi er mer tilfellis og det er lettere å bli kjent med deg og så Har du da litt tid å prioritere det på en måte? Ja, men jeg skjønner det til en viss grad, men hvis man kommer opp og hilser på noen, hvis du har stått med de veninner, så er det jo veldig hyggelig å si hei til deg, men jeg blokker jo ikke ut veninnerne dine, og bare sånn drithyggelig å si at herregud, vi har jo hatt det så fett, og så bare står veninnerne dine på siden av deg. Man kan si hei og introdusere seg. Og være menneskelig og hyggelig. Uansett hvor dårlig tid du har. Hvis ikke kan du bare gjøre en sånn når du går forbi. Nei, den er jeg enig i. Det er jeg helt enig med deg. Herregud. Men jeg har også tenkt at folk som bor i by har familie ofte litt lengre unna, og kanskje man har, sånn som du har flyttet fra Finnmark til Oslo, og da er man ofte litt mer behjelpelig med folk rundt. Jeg har sett at mamma har besøkt meg i byen, da vi var ikke så langt unna, men da sier hun at folk hjelper henne med å handle på hoser hvis hun skal opp til meg. Ja, så hyggelig. At folk er litt mer behjelpelige enn det de er. Bare noen kilometer oppe. i skogen der hvor hun bor. Men ja, så de er hyggeligere i Oslo enn de er der hun kommer fra. Ja, hyggeligere her i sentrum, og det er liksom... Det har jeg tenkt over med mange av mine venner også, som bor her og ikke har familie rundt. De er veldig på å sjekke med gamle i bygget som bor der de bor. Har de handlet? Ja, det er litt fint. Men, åh, Gud. Det føler jeg er en green flag. Ja, men nå føler jeg ikke at jeg kan ta det her opp en gang. Nei, hva skjer? Jeg har jo en shout-out til deg. Jeg håper ikke du hører på podcast, men jeg har jo en 80-åring... ish, jeg tipper alder 80 70, 80, 90 Det går litt sliten 61-åring da Nei, det er hun ikke Også synes jeg hun er så koselig Så vi har liksom drevet og lånt litt Jeg har spurt om en sånn til å bake bolle, at jeg kan bake litt bolle til henne, gå det over med seg ha litt ekstra kake til henne lånt stryk gjerne hennes Vi har liksom hatt den tonen Og så har jeg sendt hun melding at hvis hun føler seg ensom, for hun bor helt alene, er en slik kvinne da, at vi kan dra på kafé og sånn, hvis hun vil. Fordi jeg har jo ikke så mye å gjøre om dagene her heller, når jeg er influencer. Og så har vi holdt meldingskontakten frem og tilbake, og nå for noen dager siden skal jeg steke biff, og så klarte jeg å utløse denne brannalarmen. Og jeg tenker jo i mitt stillesinn som har hatt hus alltid i Finnmark, det er jo bare å skru den ut så slutter noe jule. Men den er jo seriekoblet til hele bygget. Og til brandvesenet sikkert. Hæ? Og til brandvesenet. 10 minusgrader ute. Jeg har skrudd ut min, har på full vifta der jeg står og kokkelerer, har satt meg og liksom skal nyte en skikkelig god middag, og så hører jeg det banke på. Da står det syv naboer i ytterklærne sine utenfor døra mi og bare sånn, og jeg hører det ule ute i gangen. Og da fikk jeg kjeft. Jeg fikk voksen kjeft. Da sa hun til meg, «Du! Det er det siste gang, Sofie!» Og da var jeg bare sånn, «Har jeg gjort det her før?» Hva mener du siste gang? Har du gjort det før? Nei, jeg tror ikke det. Men jeg bare synes det var litt feil å få kjeftet på, for vi har hatt det så godt på han. Ja, du har vært så kompis med henne. Ja. Det var litt dårlig da. Ja, det synes jeg var faktisk litt dårlig gjort. Så nå gikk jeg forbi her på gata her om dagen. Da måtte jeg bare se ned i telefonen, for jeg trodde ikke jeg hadde hilse på henne. Sånn, men brandvesenet kommer og alt sånt. Men nå har jeg lært, hvis den går, skal jeg ikke skru ut min egen, da skal jeg gå ut i gangen, trykke på en knapp i fire sekunder for å ikke utløse hele jævla Oslo-brandfakultog. Jeg må bare si, det som hadde vært enda farligere, var hvis du hørte at du ulte, og du løper ned og slår den av, og så er det ikke din leilighet. Ja! Og så hadde du vært hen i resten, og så brenner den ned. Det skulle jeg sagt også. Jeg vet ikke om det var min. Jeg trodde det var din. Ja, det var din, ja. Så det gjør ikke du igjen? Nei, altså, du skal ikke. Nei, men det verste er jo, for jeg ante jo fred og ingen fare der jeg hadde skrudd ut min, men tydeligvis så kommer du opp på den boksen der det kassleilighet er. Så alle har jo sett at mitt nummer lyser opp, liksom. Åh, hva så grusomt. Men kan ikke en bare springe opp og sjekke om det går bra? Nei, den var jo syv. Siv som sjekket det Å herregud Ja, du kan tenke deg når du står med en bataljon Jeg følte sånn lowkey scene fra Shrek-filmen Du vet når den kommer og skal ta sumpen hans Ja, sånn var det Høy gaffla Og alle hadde ytterklærne på seg også Man kan få angst av mindre. Ja, men det ødela kanskje en hel uke for meg. Jeg var så flau. Så jeg gjorde jo det eneste jeg trodde var riktig, og skrev til han der som har ansvar for bygget. Hva de heter. Du vet, styrleder? Ja, styrlederen. Så jeg skrev, du, brandalarmen min har gått, vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tror kanskje den har gått ned, og man må koble den av der. Du sendte mail? Nei, jeg sendte melding. Men han var på ferie. Så jeg fikk ikke sånn. Ja. Hjipp. Ja, har du bodd alene lenge? Ja, siden jeg var 16, så ja, ti år. Men, for du har jo ikke bodd i blokk før kanskje? Jo, eller nei, det her er de første to årene i sånn, ja, der det er masse leiligheter med hverandre, ja, det er det. Ja. Jeg har vokst opp i blokk, og det er sånne ting man lærer med en gang. Jeg har lært det nå. Som du har lært nå. Og det er sikkert mange som hører på nå som kanskje skal flytte hjemmefra. Da er det bare en liten oppfordring til dere. Lær dere når brandvesenet sender dere en liten brief på hvordan dere skal gjøre ting. Ikke gjør som meg og ikke les den. Fordi da Havne dere ut med nav og kjerringer Ja, og det vil man ikke Og det vil man ikke Er det sånn at hvis du hører henne gå ut nå Om jeg gjør Om jeg gjør Har hun gått ut nå, da må jeg vente Den svir litt Ja, den svir litt Og det er liksom oppgangen min Så alle i min oppgang er jo litt sånn Jeg tror det er litt sur på meg Fordi at jeg var så dum Og så kjenner jeg meg litt selv igjen I dette stempelet Der er hun influenseren i blokka våre Og så er det hun som utløser blant annet Alarmene sånn at alle kommer Og brandvesen og hele pakka Jeg er ikke dritfett Vet du hva, jeg tror ingen av de tenker på det Tror du ikke det? Nei, jeg tror ingen av de tenker på det Jeg tror de har snakket drit om meg nede Jeg får en følelse av det Jeg tror at de bare tenker, jeg er så glad det ikke var meg. Ja, kanskje. Og så tenker de bare sånn, ja, og så visste man ikke bedre, men nå vet hun. Du gjorde jo åpenbart ikke dette her av din egen vone vilje. Nei. Herregud, det var jo ikke mye feil at du røykte sånn, faen av den biffen. Og den ble jo ødelagt. Men har du noen gang, altså, har du laget biff hvis ikke brandalarmene går? Nei, det er jo det. Det er jo det. Nei, da jeg flyttet inn i min leilighet, så gikk brandalarmene tre ganger første dagen, så det er... Ok, den gjorde det. Ja, men du slo den sikkert av, for du er litt sånn Oslo-vant, så du visste sikkert hvorfor man gjorde det. Ja, jeg fikk jo panikk da, for jeg syntes det var fælt at det var første dagen, så jeg løp til naboen Carlos, og han beiner ned oppå det. Han løp ned tre ganger, og jeg bor jo femtetasje utenfor, så da var det jo oppå det, oppå det, oppå det. Det er sjukt av dere å velge å bo i en blokk uten heis. Heisen var ut av drift. i fire måneder jeg trodde jeg skulle dø men du er jo treningsperson du er jo så godt trent og du har jo så bra kondis har kom ut i finalen i farmen pure luck nei jeg oppsliter meg gjerne med å handle posene opp igjen jeg måtte veldig vekte på ting i butikken for jeg visste at jeg skulle gå opp de trappene der til femte etasje. Jeg var sånn, handler, og tenkte, ja, ja, fuck it. Nå bare tar vi det problemet når vi kommer til trappa, liksom. Ja, men det ble en brusflaske av gangen. Det ble liksom ikke en firepack. Nei. Så du trener drithardt, og så tar du liksom heisen hjem. Ja. Men jeg trener jo bare nesten bein. Så jeg trener ikke så mye armer. Og ikke så mye løping heller. Ikke glad i løpingene helt tatt. Ingenting jeg blir mer sur av. Men hvor ofte trener du? Jeg trener sånn cirka fem til seks ganger i uka. Å fy fader. Ja. Det er rått. Det er liksom på en måte hobbyen min da. Ja. Å komme seg ut og gjøre noe. Ja. Det blir jo veldig ensformig å sitte og skrive mails og ta videoer og prøve klær. Til slutt. Det skjønner jeg. Ja. Er det det det går mest i når man har influenser? Jeg ville sagt det, ja. Det er jo mye eventer, og du drar jo på ture og sånn, men hverdags hverdag så er det jo å ha reklameinnlegg og meile frem og tilbake, og være på møter, og ja. Så det blir litt sånn kontorjobb. Ja, ja, og mye alene hjemme, kanskje? Ja, veldig mye. Hvordan er det? Blir man... Gå med litt på vei. Du sa jo at du har litt sånn konsentrasjonsproblemer noen ganger. Ja. Jeg tror jeg detter ut veldig fort, men jeg tror også at siden jeg er podcast, og jeg har en del gode venner, og jeg har treninger, så klarer jeg liksom å holde det. Men hvis jeg bare hadde vært influencer, så hadde jeg gått på vei igjen. Ja, det kan jeg skjønne. Men hvordan var det med skolen og sånn, når du hadde litt konsentrasjonsvansker? Eh... Jeg har alltid vært veldig flykt på skolen, men så flyttet jeg for meg selv i en egen leilighet, og så kom det bare en bølge over meg der jeg innså at du er alene. Du skal vaske klærne dine, du skal lage middagen din, du skal lage frokosten din, du skal handle inn til middag. Logistikk må komme seg plasser, for jeg bodde ganske langt unna skolen. Og i tillegg til trening, i tillegg til et sosialt liv, i tillegg til at noen dro ut i helgen, Det ble så mye at jeg på videregående ikke hadde så mye å gi på skolen. Jeg ble veldig deprimert også. Fordi at jeg var vant til Lille Finnmark, der vi er fra en gjenge der alle er sykt forskjellige, men alle bare godtar hverandre. Og så kom du til et litt større miljø der du skulle co-exist med folk som var like deg. Da burde du henge med de som har like interesse som deg. Jeg synes det var litt vanskelig fordi jeg ble puttet i en bås som influenseren, hun som bryr seg om smink, hun som bryr seg om klær. Så følte jeg for første gang på at folk ville konkurrere, og folk ikke kanskje var genuine og ekte venner. Så i tillegg til alle de tingene du hadde på skuldrene dine, så visste du ikke hvem som snakket drit om deg når du riste deg fra bordet i kantina. Så ja, det var kanskje ikke den beste tiden i mitt liv da, tror jeg. Det hørtes veldig tøft ut. Ja. Og du var 16 år og flyttet hjemme fra... Ja, 16 år. Fy faen, det var det langt du nå? Ja, jeg bodde 6 timer utenfor foreldrene mine. Så da kan man ikke bare reise hjem i helgen? Åja, nei, nei. Jeg kunne kanskje reise hjem sånn 5 ganger i løpet av et år. Så man var jo bare et barn da. Så fy, ja. Ja, det var kjempetrist. Det var litt trøbbel også hjemme på den tiden. Litt sånn ting som hadde skjedd i mitt private familieliv også. Det var en heavy periode. Det var det. Men jeg fullførte videregående. Det skal du være stolt av. Ja, og det var greie karakterer, men kanskje ikke det jeg hadde forventet, fordi jeg var så god på skolen tidligere, og mamma måtte jo tvinge meg ut av huset for å gjøre noe annet enn lekser, fordi jeg satt så mye inne og bare holdt på med mitt. Så jeg var veldig skolesmart tidlig, men mistet det kanskje litt på grunn av ytre faktorer etterpå. Ja, det skjønner jeg. Du er så langt hjemmefra. Det er jo mange som må flytte hjemmefra på noen avstand til skoler og sånn, men de fleste reiser hjem i helger og har kanskje foreldre som kommer og handler for dem og vasker alle klærne. Så det er nesten ikke som å flytte hjemmefra, har jeg tenkt da. Men det du gjorde var jo... Ja, og foreldrene mine var jo aldri på besøk hos meg der jeg bodde da. Og det var jo også fordi at når man flyttet hjemme fra så tidlig, så hadde man bare en liten hybel, så det var på en måte ikke plass til å ha noen besøk der. Og så tror jeg ikke veldig mange som ikke har et forhold til Finnmark vet helt hvordan Finnmark fungerer, for ja, det er Norge, men det er ikke hver dag bommen er åpen og du kan kjøre hjem. Sånn at veldig mange ganger er det sånn at du ikke kommer deg hjem, også på grunn av værforhindringer og sånt. Jeg tror på det meste for ett eller to år siden at bommen inn til Mian, der jeg kommer fra, var stengt rundt flere uker i strekk. Så da kommer man så ikke ut? Nei, da kommer ikke post inn, du kommer deg ikke ut fra bygda, og sånn at alt varetransport også går via semitrailer, så kommer det ikke inn og sånn. Vi har jo levd på sommeren to uker uten strøm også, og internett, og bare... Ja... Ja, det er helt sykt, men altså jeg bor ikke i Alta. Jeg bor i Mehan. Hvis folk søker på å komme hjem med, så ser du at det er like langt fram igjen til Svalbard, som det er fram igjen til en eller annen plass i Norge da. Jeg skjønner at det er omvelding for deg å flytte til Oslo. Ja. Og Og da er mange sånn, ja, det er ingen som hjelper hverandre, fordi det er så utrivelig. Ja, fordi det går forbi ti tusen mennesker som bare flyr forbi deg, og som er på vei til sitt og har dårlig tid. Ja, bare sånn, hva faen, vi er sekshundre menn, og skal alle hilse på alle, liksom. Og jeg var sånn, nei, vi er så fantastiske her, og noen vil hjelpe mamma med å bære poser, og... Low expectations. Ja, det er vel kanskje det. Neida, men jeg har jo bodd så lenge at jeg har jo på en måte skjønt hvordan bylivet fungerer, men det er bare sånne, det er noen ting jeg biter meg merke i som som jeg synes er bedre der jeg kommer fra og som er mer menneskelig og som er hyggeligere og koseligere da at man har litt for det er kanskje litt sånn at hvis du forstyr foten eller brekker beina så vet jo alle det kanskje og hjelper deg og kjører deg bort ja, for sånn må det jo være hvis du ikke har tilgang til vann og strøm og bommen er stengt i flere uker ja Ja, da må man jo hjelpe hverandre Fordi en dag er det du som trenger hjelp Ja, det er sant Altså nå følte jeg at jeg ikke kjenner mitt eget land Holdt jeg på å si Ja, det er sikkert mange som tenker Det og som ikke har vært nordpå Og som ikke helt vet hvordan det funker Så jeg er veldig glad for at jeg er derifra og har flyttet til Oslo, for nå føler jeg at perspektivet mitt på Norge og verden og alt dette er mye bredere enn hvis jeg bare hadde bodd i Oslo. Det er jo et gjett sett liv. Som du sier, ting skjer hele tiden. Folk er mest opptatt av meg og mitt, fordi det er det de kan fokusere på, i og med at de har så mye annet i hverdagen sin. Men det er veldig chill å komme fra bygda. Ja, det er kanskje litt annen mentalitet der. Veldig annet, ja. Ja, det kan jeg forstå. For her, bare i Oslo, så er jo ting ekstremt forskjellige, bare du reiser litt med T-banen på en måte. Så er det jo, noen steder skal jo du liksom løpe rundt sånn som før du har vært på skolen og trent. Ja, det er helt sykt. Jeg skjønner ikke hvordan småbarnsfamilier i Oslo klarer seg. Jeg klarer ikke å skjønne hvordan de legger opp kabalen. Altså sånn, du skal stå opp, du skal fikse deg selv, Du skal lage frokost, du skal få ungene opp, du skal pakke lunsj, du skal få dem på skolen, og så skal du komme deg på jobbsal. Jeg kreds til alle dere. Men det har bare fått meg til å ikke vil ha barn. Litt. Ja, du har tenkt det nå? Ja, altså sånn, nå ingen tanke som har streifet meg om at jeg har lyst på kids. Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skulle ha klart å få dagene til å gå opp med det. Men tror du ikke at når du først står overfor det, så finner du det mot uansett? Jo, men jeg tror jeg blir ganske sliten Bare se for meg. Skikkelig trøtt og sliten mor, liksom. Jeg tror det er bedre å ha den innstillingen til det enn at man tenker, ja, ja, men jeg kan jo jobbe litt, men gi permisjon eller så, for det har jeg hørt er vanskelig. Ja, det tror jeg på. Ja, ja, ja. Å, herregud. Men, herregud, det var så spennende. Jeg har litt bare begynt å se for meg hvordan det har vært for deg. Hvordan det er nordpå. Ja, hvordan det er nordpå, og den... Hvordan er det med hjemmen? Var det der det het? Ja. Herregud, det høres litt koselig ut. Men hvis man drar dit, så risikerer man kanskje ikke å komme hjem til tiden. Ja, veldig. Så nå skal jeg jo hjem til jul, og flyr fra Miami 27. desember. Og så har jeg en ny billett fra Oslo til Miami 28. desember. Så jeg driver jo bare og ber til værgudene om at det ikke er snøstorm og fokk og rokk når jeg skal dra den 27. For da kan jeg bare glemme meg hjemme i turen min. Da kommer jeg meg ikke i tide. Åh. Ja, så det er litt no guts no glory der, altså. Hjem til jul. Ikke sikkert jeg kommer meg på ferie, da. Åh, og kan de ikke lage en Netflix-serie om det, da? Hjem til jul, og så blir man stengt inn med bom Å nei La oss bare Ikke nå da La oss bare håpe at ikke det skjer Men hvordan er det å reise hjem til jul nå? Til familien, har det blitt bedre der? Ja, altså sånn familierelasjon tenker du på Ja, det var bare rookie et lite år der Mens jeg gikk på videregående Så meg og mammaen min har vært den stetteste forhold Så det er bare bra Ja, det er godt å høre Ja Det kan jo være tøft i tinderne. Jeg tror det er bare så mye forandringer at begge parter blir litt sånn «Oi, shit, hva skjer?» Og så har jeg fått en sterkere forståelse for mødre, kanskje spesielt, at de er jo sin egen person. Altså sånn, de er sitt eget menneske. Ja, de har fått det, men du er jo ikke hele livet deres. Og før så tenkte jeg bare sånn, what the fuck, skjerp deg, hver mammaen min liksom. Men nå, når jeg har blitt litt eldre selv, så tenker jeg bare sånn, alle de utfordringene man har i sitt eget liv, så skjønner jeg at det av og til kan bli litt mye. Ja, det var rart å se for seg at de hadde et liv før oss. Ja, veldig rart. At de har eksistert før vi kom til verden. Det er nesten så jeg ikke tror på det. Ja. Er ikke jeg hele verden? Jeg er hele ditt univers. Sånn er det, det er ingen i mitt liv som har hatt et liv før meg. Nei. Startet når du kom. Ja, det stemmer. Men det må jo vært så rart for deg å reise fra bygda, og så flytte hjemmefra som 16-åring, og så reiser du til Oslo, og så blir det liksom Paradise Hotel, og de store programmene. Ja, men så tror jeg samtidig også at jeg alltid har vært sånn at heart. Altså sånn, jeg har vært outsideren med han. Jeg har elsket storbylivet, jeg har elsket shoppinger, jeg har elsket bilder. Så det var på en måte en del av min identitet før jeg flyttet til Oslo også. Og så ble det bare veldig gøy å komme til en plass der det kanskje var andre som drev på med det samme som meg da. Ja, det kan jeg skjønne. Ja, så nå er det jo blitt et miljø, og det har også etter hvert blitt en jobb som er veldig gøy. Så, ja. Herregud. Du har vært med på mange programmer. Ja, det har blitt det. Det har blitt en del programmer, og mange store. Ja. Det er Paradise Hotel, Farmen, Celebrity, Ex on a Beach Celebrity, Love Island. Ja, det er de fire. Ja. Er det ikke en til ... Nei, det var de fire. Det er gøy å si at det er flere nå. To av dem er jo i utlandet, Sverige og England. Ja, det var Celebrity X on the Beach UK, og så var det Lava Island Sverige. Herregud, stor. Så det har vært litt rundt omkring. Hva vil du si er beste og verste? beste og verste. Altså sånn, jeg tror nok de fleste gangene at jeg bare har blitt med fordi at jeg tenkte at Også ferie, og så tenkte jeg ganske mye på penger. Også tror jeg ikke det er så mange som vet at det er ganske mye penger i TV. Også er det veldig korte innspellingsperioder. Så du tjener jo da kanskje en årslønn på 20 dager. Og da er man litt sånn, når folk bare sånn, du er jo dronning av reality, så er jeg litt sånn, all kjølt. Åh, jeg trodde det var kult, ja. Ja, men jeg bare tror at jeg har et lite sånn problem med den definisjonen. Fordi at... Jeg ser kanskje på reality-deltagere som noe litt annet enn jeg føler meg sånn inni, hvis du skjønner hva jeg mener. Du dømmer det litt selv? Ja, jeg dømmer det nok veldig selv. Jeg tror nok ikke det er så mange andre som gjør det etter at de blir kjent med meg, men jeg tror jeg selv dømmer det litt, ja. Jeg tror folk skal vite at når man sitter og ser på TV, det er ikke bare bare. Det er ikke hvem som helst som kan være med i de programmene. Det er jævlig vanskelig å komme med. Og du skal bjude deg på og du skal være... Det er vanskelig å være en god karakter også. Og det er noe TV-kanaler bruker veldig mye tid på å finne. Så det er stor kredd. Og det er veldig kult at du har vært med i utlandet. Du har vært i Sverige, du har vært i England eller i UK, og du har vært... På Farmen, som er et av de største programmene i Norge. Jeg tror kanskje av alle programmene likte Farmen-konseptet best. Der følte jeg at man fikk utfordre seg selv, man hang litt med gamle og unge, og fikk lært litt, og det var liksom ikke den typiske reality-reality-deltakeren. Så jeg trivdes kanskje best på Farmen-kjendis. Og så tror jeg sånn art, jeg synes jo det når det jeg ikke tror folk vet da når man er på sånn utenlandsk innspilling så for eksempel Celebrity X on the Beach UK altså jeg lå jo bare og solte meg og gikk til kjøleskap kjøleskapene gjør stekker med drikke alt du vil ha sjokolade alt du vil ha tips alt du vil ha så jeg lå jo bare, jeg var jo bare på ferie all inclusive resort liksom og fikk penger og fikk penger for det Så ja Det hørtes gøy ut Men jeg så at du var litt misfornøyd med klippingen På Celebrity UK Nei, var det ikke PH jeg var der på? Åja Ja, det kan ha vært at jeg har sagt, men jeg bare tror at jeg ble malt opp som en villen, fordi at jeg ikke likte han tilbake, han som likte meg. Og i Norge, vet du, så har vi jo, jeg vet ikke om vi har en helt annen kultur, men sant, i Norge så er man jo liksom flørte litt på fest og kysse litt. Det betyr jo ikke at du har lyst til å gifte deg. Men tydeligvis der så var det sånn. Så jeg var jo bare sånn, jeg kjeder meg jo. Det kan jo bli litt nok av chips og pringles og drikke fra kjøleskapet og sol liksom. Så jeg var jo litt sånn, herregud, jeg har jo ingenting å gjøre her. Jeg flørte noe litt med han liksom. Kysset litt på fest når vi hadde noen drinker innen borsen. Og da ble jo han sånn, hva faen gjør du hvis du ikke er kin på å bli sammen med meg? Og da var jeg liksom, ja, Jeg trodde vi var enige om at vi bare var venner, men at vi kunne ha det koselig, og det hadde vi vært enige om hele tiden. Men det tok de ikke med på programmet da. Og tror du ikke han også bare ville bruke dette for å få storylineen, så han får mer TV-tid? Jo, han brukte det for alt det var verdt. Men vi hadde jo så mange ganger forsikret meg om at vi er bare venner, det kommer ikke til å bli noe mer. Men du kan jo ikke dra på disse programmene uten å... Forvente litt drama? Nei, men jeg bare var sånn... For i Norge så føler jeg reality er sånn... Da hadde de visst en sida. Fordi at reality er ganske virkelig. Men i UK så bare sitter de og sier seg sin egen story på en måte. Så der er det veldig... Ja, det er ikke akkurat sånn som du ser på TV. Det er veldig regi der nede. Det er liksom litt som om du er med i en TV-serie. Ja, de er veldig på å skape drama. Ja, og så spør de deg spørsmål som gjør at du blir kategorisert innen det de har lyst til å... vise av det da. Så jeg merket jo veldig, jeg tror det var det jeg ble så sliten av, at synkene der, de var så manuscriptede, og det skjønte jo jeg, jeg har jo vært med på reality før, så det var masse av de tingene jeg ikke hadde lyst til å si, jeg bare sa, det her vil jeg ikke sagt, i virkeligheten, sånn her vil jeg ikke olagt meg i virkeligheten det er jo de intervjuene dere gjør green screen og da var det veldig mye ikke definert som meg selv og da blir det så rart å skulle bare putte på en karakter på deg selv da når du er der inne Så det var skikkelig tungt. Da var det et sånn konstant strid mellom at du må være så forsiktig med hvordan du olegger deg, for at du vet hva... De prøver å lure deg hele tiden. Føles ikke det litt sånn etisk For det er sånn, du spiller jo ikke en rolle. Du er jo der som Sofie Karlstad. Du er jo der som deg selv. Og så får du ikke lov til å... Være deg selv. Jo, kanskje litt, men så er det vel bare sånn de gjør det i UK da. Ja. De putter jo mye penger i det. De vil at dette skal være ekstremt. Og de skal jo liksom blåse opp hver eneste ting, så det blir heftig. Og de gjør jo liksom 24 timer til 45 minutter liksom. Ja, og det er jo en grunn til at de er best på reality. Altså sånn... De er headstown de beste. Lov Island også. Hvor mange millioner ser ikke det? Hvor mange har ikke stjelt det konseptet? Så de vet jo hva de gjør. Det er bare litt vanskelig når du ser deg selv som en person, og så vet du at de prøver å få deg til å være en helt annen enn du er da. Ja. Tenker du da at det er liksom at ikke du vil at venner og familie skal se det? Fordi du føler ikke at det blir helt som deg selv? Nei, jeg føler vel bare mer at... Når du er på TV, så når du ut til kanskje, la oss si, 500 000. Og når du kommer hjem, så møter du kanskje 500 av de som har sett programmet. Så da vil det jo si at ganske stor andel av de som har sett programmet sitter jo igjen med å tro at du er en person du ikke er. Ja. Og det har kanskje vært litt vanskelig for meg i den reality-greia, og det er kanskje også derfor jeg har sånn ambivalent forhold til å bli kalt reality-Sofie, fordi at veldig ofte har jeg blitt tatt for å være en jeg egentlig ikke er. Så jeg føler på en måte at på form av kjendis så fikk jeg vise hva jeg var god for, og at det var noe oppi her, og at jeg ikke er så åndsvak som man kanskje har tenkt de andre gangene da. Ja, det skjønner jeg. Er det litt der det kom fra at du ville starte podcast med Anja og sånn? Ja, det var vel egentlig for å kunne snakke om de tingene jeg hadde lyst til å snakke om og få ut litt personlighet. For jeg er jo veldig sånn enkel på Instagram. Deler jo ikke så mye privat der. Jeg har veldig mye bilder, ferier og sånne ting. Men sånne innerste tanker og sitter og prater og sånn... Den delen har ikke falt meg helt naturlig ennå. Du er veldig morsom på TikTok. Takk. Det er jo fint å kunne ha på Instagram bilder som er mer inspirasjon og den delen av deg. Og så kan du ha den humordelen på TikTok og så kan du kjøre litt mer personlig med en venninne i podcast. Ja, og så føler jeg også at etter hvert skal jeg bli bedre på snapping. Så da tenker jeg at snapping er dagligdagsliv. Og så blir TikTok humor, og så blir Instagram bilder. Så man har litt forskjellig. Ja, det hørtes bra ut. Men jeg mente det som et kompliment. Jeg sa dronningen har reality. Jeg skjønner det, og jeg skjønner at folk sier det. Det er bare hvordan jeg tenker på reality. Det er liksom den som er styggen på ryggen. At jeg ser på det som litt... useriøst, kanskje. Ja, er det fordi det er fordommer fra der du kommer fra? Ja, eller jeg tror bare det er fordommer generelt hvor enn du kommer ifra. Men synes du ikke det har endret seg litt nå? Folk synes det er litt kulere? Jo, kanskje både ja og nei, men så tror jeg også de som jeg sier jeg henger jo ikke rundt så mye reality-deltakere eller influensere er veldig glad i en normal intellektuell samtale. Og Jeg føler kanskje at du... Det blir i hermeteng kanskje sett litt ned på i en gjeng med folk som jobber med noe helt vanlig, og som er litt mer seriøse. At de tenker at du kanskje ikke kan ha flere sider enn den TV-biten, at de bare setter deg i en bås fordi at reality er reality. Og når man tenker på reality, kanskje man tenker på Christian Brennhoff, der Ikke noe galt i det Jeg bare føler meg ikke en del av det Ja, det skjønner jeg Det er ofte de som skal virke mest åpne Som er mest fordomsfulle Og det er jo de som går glipp av noe Ja Jeg er også kjempefordomsfull Og det er sikkert en skikkelig dårlig kvalitet Men Alle har fordommer Ja Vi jobber med dokumentar på skolen, og vi lærer veldig mye om fordommer. Du må være veldig bevisst på dine egne fordommer når du for eksempel klipper og sånn. Sånn at man ikke... Ja, fremstille en side fra sitt perspektiv da. Ja, det er veldig vanskelig for dere. Ja, være veldig bevisst på hvilke perspektiv du viser. Hvis du tar vagn, så må du vite hvorfor du gjør det. For eksempel, ikke snakke om knivstikk. Hvis du snakker om knivstikking, må du være bevisst på hvilke bilder du viser etterpå. Fordi det du egentlig sier er jo hvem som knivstikker. Og hvis du viser en gruppe mennesker, så kan det bli... Ja, litt feil, for eksempel. Ja, dere må være veldig åpne, egentlig. Sånn har jeg tenkt på ofte i dokumentarer. Jeg ser jo mye på elskedokumentarer. Og da er det jo veldig mange som intervjuer de her skikkelig fæle folkene som har kommet til fengsel for de groveste brudd. Mhm. Og du ser, de sitter jo og konverserer helt normalt, sånn som jeg og du sitter og konverserer. Nå sitter de og konverserer med noen som har drept hele familien sin. Så det er ganske utrolig at de på en måte klarer det, og klarer å være så åpen, da. I de intervjuene Hvis man ser på Stacey Dooley Så er det mye av det kommer fra hennes perspektiv Hun er jo ganske fordomsfull mot Noen som er litt forfengelig Det er hun litt sånn Reagerer på Eller folk som er veldig konservative Reagerer hun også veldig på Men det er jo Folk som er konservative som reagerer på henne Og tilbake Det betyr jo ikke at det hun gjør er riktig Selv om det er hennes perspektiv vi får se Det er jo veldig interessant Det er veldig interessant. Det vi lærer mest om er at alle har fordommer. Og det kommer jo fra urmenneske. At man skal være redd for hvilken flokk som kan stole på de. Og det er jo det man gjør. Og da kan jeg bare si til dere, ikke stole på oss for hele tiden. Når vi kommer i gjeng, det må du sett. Ikke stole på noen. Det er det mamma alltid sier. Ikke stole på noen. Men er det det du kjenner på? At du ikke føler at du kan stole på alle? Jeg stoler nok på veldig få, men jeg tror også jeg er veldig naiv. Så det er dobbeltsidig tape der. Jeg tror kanskje at jeg ikke stoler så lett på folk, men jeg er veldig åpen bok. Så derfor må jeg bare kutte ut folk jeg ikke tenker at er genuin, og det er kanskje veldig hardt. Jeg kan plutselig bare kutte deg ut av livet mitt, og så hører du på en måte nesten ikke fra meg igjen. Og det er litt fordi at jeg vet at jeg kommer aldri til å endre meg. Sånn hemmeligheter kommer på løpende bån. Jeg kan ha kjent det i to timer, så vet du mine dypeste hemmeligheter. Sånn at jeg vet bare at jeg må kutte bort de jeg vet at ikke vil meg noe i godt av. Så det er veldig kort vei til å ikke være min nærmeste fra å være min nærmeste. Hvis du skjønner hva jeg mener. Og det tror jeg bare jeg har lært på den harde måten at Hvis jeg har mye drama i mitt liv, og det blir skapt av visse venner, og jeg kjenner at kuttet ut en eller kuttet ut to av dem, så har jeg ingen drama i livet mitt igjen, så er det jo en riktig avgjørelse. Har du blitt brevd mange ganger? Jeg har nok blitt brevd veldig mange ganger, ja. Fordi at jeg er såpass åpen og snakker såpass frilitt. Hva har skjedd da? Nei, det har jo vært litt forskjellig da, men jeg har vel hatt mange ikke så genuine venner, og så tror jeg også at hvis man er venn med noen som veldig mange vet hvem er, så sitter man på veldig mye info som kan være interessant å snakke om med andre. Og så tror jeg at veldig mange har lyst til å komme seg frem i en gjeng selv, og da kaster de kanskje noen andre under bussen. Sånn at for eksempel, la oss si at jeg var dritgod venn med Bianca Ingrosso, og så møter jeg en gjeng, og så sitter de og spør meg ut om henne, for at de synes at hun er kjempeinteressant. Og så sitter jeg og venninna hennes og bretter ut om livet hennes til de da, som kanskje ikke vil ho Bianca nå bra, og så flyter jeg ut andre steder. Så det har jeg vel kanskje kjent på som offentlig person, at Det er ikke alle som håndterer sånn informasjon som er veldig bra. Så det er jo hemmeligheter du ikke vil at skal komme ut, har kommet ut på noe? Ja, og så bare sånn generelle drittslenging, at de kan hive seg på hvis noen har en dårlig mening om en, fordi at man kanskje ikke har hengt med dem på en eller to uker, for at man ikke har hatt tid. Og så blir det til en greie der de sitter og baksnakker det, og så blir det sånn, ja. Oi. Ja, det har vært noe litt sånn. Jeg har hatt litt bomørter der. Men tror du også at du kan være litt på alerten, eller at du sliter på å stole på folk for de bunnene av oppveksten din? At du måtte flytte hjemme fra og miste litt kontakt hjemme? Nei. Nei, jeg tror nok mer det hadde med det miljøet jeg kom til da, at jeg bare innså at sånn som vi hadde det med om da, der alle gikk overens med alle uansett hvor forskjellig vi var, ikke er sånn ute i det virkelige livet, og spesielt ikke på større plasser. Så nå skjønner jeg på en måte, jeg tror jeg har veldig sterk intuisjon, sånn at jeg vet at hva du sier før du sier det omtrent. Og jeg leser mennesker veldig bra, og jeg har aldri tatt feil på menneskelæsinger vi. Så jeg tror bare at jeg har kuttet ganske mange ut av livet mitt på grunn av det. Åh. Her er det jo for en spennende filter du har. Ja. Du kan sjekke ut folk. Ja, men der føler jeg jeg er god på. Og jeg vet for eksempel venninnen mine da. Men jeg holder det for meg selv. Jeg bruker det til min egen fordel i mine egne relasjoner. Jeg er hyggelig med alle, men jeg vet hvem jeg skal holde på avstand. Men sånn som for eksempel når venninnen mine deiter en ny... Så vet jo jeg lenge før det går galt hva som kommer til å gå galt, hvorfor det går galt. For jeg er så sensitiv på vibes. Jeg merker meg en gang hvis noen er litt off i en gruppeshet, hvis de er litt off i en samtale. Så jeg er veldig quick på å skjønne hva denne personen kanskje eventuelt irriterer seg over, hva eventuelt dag han har. Sånn at når venninnen mine deiter nye fyra, og jeg bare ser at det går til helvete, så bruker jeg å bare... Ikke si noe? Nei, og så trøster jeg dem etterpå. Men jeg vet alltid hvordan de er til å gjøre det. Merker du deg egne forhold da? Ja. Første person jumping straight out of it hvis jeg kjenner at det er noe som er feilatt. Der skulle jeg gjerne vært mer naiv. Jeg skulle gjerne vært mer naiv i mitt eget kjærlighetsliv, fordi jeg tror at naiviteten til folk gjør at forholdene kanskje varer litt lenger, fordi at de holder ut... Og det er jo sånn at du skal jo tåle litt i forholdene dine. Det skal jo skje litt dårlige ting også, og man skal komme over det, og forholde arbeid, la la la la la. Men jeg bare tror at, siden jeg er så sensitiv på vibes, så er jeg så redd for at det jeg tenker skal skje, at jeg kommer det i forkjøpet. Alt det. Så jeg tror jeg bare shuttet down mye tidligere enn jeg egentlig kanskje bør. Men så har det jo kanskje savet meg fra mye misery også da. Er du redd for å gå og glippe på noe på grunn av det? Både ja og nei. Jeg tenker jo at litt sånn der han er at hvis jeg hopper ut av det enten med venner eller med kjæreste og det har jo som regel 90% vært riktig valg. Men så tenker jeg at hvis det ikke er riktig valg så finner det meg senere i livet. Men Jeg føler litt at hvis det er et forhold da, så er jeg litt sånn det er gammeldags, at ja, men da får du kjempe for meg. Skjønner du litt hva jeg mener? At hvis du har lyst til å være med meg, jeg er dødssnill og redelig jente, liksom, så hvis du har lyst til å være med meg, så får du jobbe litt, tenker jeg. Ja. Så bare minimum, det funker ikke her i Kolden. Det skjønner jeg. Det skjønner jeg veldig godt. Du har jo vært i noen offentlige forhold. Åh, nå nevner vi ikke navn. Men jeg kan bare fortelle at jeg har litt sånn foreldresak i mine forhold. Så det er noen som jeg ikke har lyst til å... Det er noen jeg ikke har lyst til å få knippes med. Så visse av mine ekser er foreldrets sak, så etter fem år har jeg avskrevet det. Så jeg har ikke lenger eksen min. Åja! Hahaha! Så jeg har noen igjen som jeg synes det er ok å ha der i posen Ja, som du kan fortsatt snakke om Men noen er helt borte Men det er ikke rettsak Nei, det er ikke rettsak Vi tar det bare helt ut Nei, foreldresaker bare en sånn ting er innført Fordi at jeg kan havne i litt forhold og litt relasjoner som jeg egentlig ikke har lyst til å være i Det er veldig lett å overtale Ja Så du havner fort i forhold? Ja, jeg kan havne i forhold for at jeg synes synd i deg, på en måte. Jo! Så hvis det er mye som skjer på gangen, og jeg bare kjenner sånn, oi shit, det er det synd i, jeg tar vare på det, så kan jeg fort havne i et forhold der jeg hverken er forelsket eller elsket. Kjempedålig egenskap. Superdålig, men ja. Hvor mange kjærester har du hatt? Veldig mange. Har jeg hatt fem eller seks kanskje. Jeg har vært i forhold siden jeg var 14. Jeg er 26. Og så var de jo ikke så lenge av gangen, for jeg hopper jo ut hver gang jeg kjører. Ja, det er noen liten historier seg selv. Gud, jeg hører ikke ut til red flag. Nei! Åh, sjuks. Men er du redd for å bli såret? Hmm... Jeg tror at den veggen jeg kjører og kutter folk ut gjør at jeg kanskje ikke nødvendigvis blir så såret. Og det har kanskje hjelpet mye på det, men jeg tror jo det er en forsvarsmekanisme for å ikke bli såret. Så det kan jo være at jeg deep down er redd for å bli såret, men så har ikke det skjedd så veldig ofte. Ja, for du stopper det jo før det kommer ut. Ja, det er det. Ja. Det skjønner jeg, det er vanskelig. Du har jo hatt, du har jo et traume, hørtes det ut som da, når du snakker om da du flyttet hjemmefra? Ja, og så tror jeg også sier at jeg bodde i Finnmark og hadde veldig mange avstandsforhold, så var det mye utroskap tidlig. Ja. og sant, min intuisjon fant jo ut av det hver gang så det var jo ikke så bra med den intuisjonen der jeg har jo liksom catcha han andre jeg var sammen med tror jeg, hva er det han andre eller var det han tredje? nei, han andre, han andre jeg var sammen med da hadde jeg jo bare en feeling på at han har vært utro, jeg hadde en feeling på hvem han hadde vært utro med så jeg bare sånn, jeg vet alt så jeg bare satt han ned i senga og bare sånn, jeg vet alt Jeg vet at du har vært utrom, og jeg skulle ønske du bare var ærlig, så jeg slapp å finne det ut på denne måten. Og han ble jo helt stresset. Han bare sånn... Hva mener du? Hvem har sagt det? Det var bare feil Og jeg bare sånn Fy faen Det var faen meg jeg gjorde det du Hva prater du om? Jeg bare sånn Din jævel Jeg bare Nå forteller du alt Og så fortellte han jo alt Det var jo helt riktig Så du slipper å bruke Ja Gjør det på denne måten Ja Eller finner ut på denne måten Ja Du brukte kreftene dine Jeg brukte ikke Så innrømmer han alt da Men ja Så det var sykt Åh, nå har jeg blitt litt redd. Ja, du var sånn. Her skjedde barnebarnet to lille bender. Men man skal ikke skjønne seg litt magiske krefter, altså. Nei, men akkurat de magiske krefterne skulle jeg kanskje vært foruten. Tenk så deilig å være naiv. Bare flyte rundt på sin egen lykke. Og bare tro at alt er bra. Det hadde vært herlig. I wish. Lillevenner snakker jo noen ganger om at man må legge kreftene på hylla. Hvis man snakker med gode venner så vil man ikke vite hva som skal skje med dem. Nei. Nei, jeg vet ikke hva som skal skje med det. Du trenger ikke å sitte og være stresset. Du kommer til å bli dumpet når du kommer. Det ser dårlig ut for deg. Da må jeg vite litt mer. Det er jo det jeg sier, at jeg bare kjenner på vibe. Sånn at for eksempel hvis venninne mine deler veldig mye om forholdet hvor lenge de har brukt å svare, hva de eventuelt har svart, hva de eventuelt ikke er tilgjengelige. Da kan jeg si noe om hva jeg vet blir å skje, men når du sitter her og ikke har fortelt noe om kjæresten din, så kan ikke jeg si om han kommer til å dumpe deg over i barneveldet. Så sterk er den ikke. Åh, ja... Tror du ikke også at du kjenner igjen litt av de stegene fordi du selv også pleier å være den som trekker deg ut av forhold? Jo, jeg tror nok det. Så du kjenner igjen mønstrene kanskje? Ja, jeg tror det. Og man kjenner det på intuisjon med en gang. Kommer ikke intuisjonen litt av erfaring? Jo, jeg tror nok det er delvis på grunn av erfaring, og så tror jeg også man skal faen ikke kjimse av magefølelse, altså. Nei. Man skal ikke det. Den skal du stå på. Ja. Og ikke til et sånn toksikt nivå, der du bare sier, jeg har det på magefølelsen, jeg vet at det har vært utro, han bare sier, jeg har ikke vært utro, jeg jeg vet at du har vært i tråd, så du skal ikke kjøre den, men kanskje litt, altså sånn, føle litt på den, stille litt spørsmål, ha noen samtaler, ikke bare se borti fra den, for den kommer til å hente deg uansett når du ligger våken i senga og vrir deg og bare lurer på hva han egentlig mener om en andre dame i går. Ja, bare spør liksom, ha en samtale om det, på en fin måte. Det finnes jo også andre grunner til at man kanskje lukker seg litt vekk enn at man er utråd. Man kan jo ha hatt en krangel med sjefen, eller at man har det kjipt med foreldrene sine. Det er så mye. Men det er der kommunikasjon kommer inn som en veldig viktig del, i hvert fall i mine forhold, fordi jeg tror at jeg har så respekt for vibes, at jeg går etter dine vibes. Og hvis du da i tillegg er sånn shut down menneske, at ikke du snakker om følelser eller hva du går igjennom og sånn, så kan det bli veldig vanskelig for meg å forholde meg til det, fordi at Jeg går etter hvordan du har det den dagen på en måte. Så for min del er kommunikasjon veldig, veldig viktig i forhold. Ja, det er det jo. Ikke på en masete måte, men på en måte sånn at du vet hvor du har hverandre. Ja. Ja, man er jo et team. Man skal jo gjøre ting sammen. Ja. Ja, det er sant. Har du lyst til å gå over til spørsmålsrunden? Ja, det kan jeg gjøre. Spørsmålsrunden kommer ut i neste episode, og den er allerede ute nå, så bare gå inn i spilleren, så finner du den der. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!