‹ Back to podcasts ‹ 730.no

4/4/2023

Selma Ibrahim

Programleder Selma Ibrahim gjester 730.no-podden og snakker om sin karriere, prestasjonsangst, og opplevelsen av å bli mobbet på ungdomsskolen. Hun deler sine erfaringer med å være programleder, og gir gode råd til aspirerende programledere. Hun snakker også om sitt forhold til religion og oppveksten med en kristen mor og en muslim far.

00:01

Queen Selma Ibrahim snakker om sin erfaring som programleder og gir tips for å lykkes i bransjen.

10:00

Å vise at skuespill var riktig førte til ny innsikt om å gå på Danvik folkeskole og besøke psykolog i ti år.

14:28

Å takle prestasjonsangst og usikkerhet om egne tanker i hverdagen og jobbrelaterte situasjoner.

19:03

Ungdomsskoleopplevelser, fra å være populær til å være ensom og føle skam, reflekteres for å forstå utfordringer med sosiale interaksjoner.

27:46

Mange føler skam for å ha få nære, og det er utfordrende å balansere ulike religioner fra foreldrene.

Transcript

Mentioned in the episode

Supernytt

Selma Ibrahim startet sin programlederkarriere i Supernytt, et populært nyhetsprogram for barn og unge.

Skam

Selma Ibrahim hadde en liten rolle i den populære norske tv-serien Skam, og dette er fortsatt en del av hennes identitet.

Alle mot 1

Selma Ibrahim er nå med i programmet Alle mot 1.

Jonas

Jonas er en karakter fra tv-serien Skam, og Selma Ibrahim spilte kjæresten til Jonas i en kort periode.

Malon

Malon er det virkelige navnet til Jonas, en karakter fra Skam.

Isabel

Selma Ibrahims karakter i Skam, kjæresten til Jonas.

Eva

En karakter fra tv-serien Skam.

Danvik Folkeskole

En folkeskole i Drammen som har en skuespilllinje.

P3

En norsk radiokanal.

MGP Junior

En norsk sangkonkurranse for barn.

NRK

Den norske rikskringkasting.

NRK Super

En barnekana på NRK.

BlimE!

Et norsk plateselskap.

VG-Lista

En norsk hitliste.

Temadager

En årlig serie på NRK Super som fokuserer på et tema som kan være vanskelig å snakke om.

Seksuell overgrep

Et tema som ble behandlet i Temadager.

Vold hjemme

Et tema som ble behandlet i Temadager.

Religion

Et tema som ble behandlet i Temadager.

Junta Fil

Et program som Selma Ibrahim var panelist i.

Oslo Company

Et produksjonsselskap hvor Selmas søster jobber.

Petra

Et produksjonsselskap i NRK.

Supermiddel

Et program på NRK.

Imposter syndrome

En følelse av å være en bedrager, og at man ikke fortjener suksessen sin.

Vei!

En sang som Selma Ibrahim spilte inn med BlimE!.

MGP

Melodi Grand Prix, en norsk sangkonkurranse.

Brennpunkt 2.0

Et program som fokuserer på vanskelige temaer.

Sille Nordnes

En besøksvenn som Selma Ibrahim har snakket med.

Strawberry

Et selskap eid av Petter Stordalen.

Five Minutes Journal

En metode for å forbedre mental velvære.

Participants

Guest

Selma Ibrahim

Host

Unknown

Similar

Loading

Velkommen til syvtrettig.no

Programleder Queen Selma Ibrahim er i studio med oss i dag. Du kjenner henne best fra Supernytt, Skam og Supergrimm. Nå er hun også med i Allemot igjen. Velkommen hit Selma. Det var gøy at du sa Skam. Når man googler det så står det Skam. Jeg vet det. Det får man altså selv hvor liten rolle man har hatt i Skam. Det er hyggelig da.

Hva slags rolle hadde du i skam? Jeg spilte da den nye kjæresten til Jonas, eller Malon som han heter i virkeligheten. Isabel. Som jeg tror jeg kanskje hadde i løpet av de episoderne jeg var med, kanskje tre replikker.

Men det var jo en, det var, jeg var hun i tredje klasse som hadde blitt slikket, eller det var et eller annet jeg husker, ja, men det var liksom, alle var sånn etterpå da jeg hadde vært med, så var det sånn, er du i tredje klasse som ble slikket? Fordi jeg var liksom, jeg gikk ett år eldre, eller ett år over de, og så snakket hun da, som heter Eva i serien, mye dritt om meg selvfølgelig, fordi at jeg da hadde tatt henne i moster.

Så det var gøy det altså. Hadde jeg vært mye skam, så hadde jeg trolig sagt dette til alle litt sånn. Ja, hei, jeg heter Mathilde. Jeg var mye skam, for eksempel. Nei, men det er en gøy fun fact å ha da. Hvis man har behov plutselig for å skryte litt av seg selv, som man kanskje har innimellom. Ja, for det er jo en av de største tv-seriene Norge har hatt. Det er jo den største tv-serien Norge har hatt, så det... Det var så vidt jeg fikk lov, fordi jeg tror ikke skam hadde tatt så veldig av...

Jeg var med i sesong, Nora og William-sesongen, tror jeg det var. Og da tok det av. Men før den sesongen så hadde jo tatt av, men ikke for alle i hele Norge. Så da husker jeg, jeg gikk på folkeskole, og så spurte jeg om jeg kunne få fri noen dager, for jeg skulle være med på en sånn P3-serie som heter Skam. Og det var sånn, læreren var sånn...

Ja, vi skal egentlig ha sånn oppvelding, det var litt sånn så vanskelig egentlig å få fri, og så fikk jeg melding av hun læreren senere bare, det var skam du skulle være med på, ja, og da var det helt greit. Det er morsomt. Ja, og da gikk du på folkeskole som heter Danvik, på skuespillinjen din der. Ganske kreds å ha gått på, eller jobbet på skam, mens du har studert der da?

Men du fikk kanskje ikke så mye utbytte hvis ikke selv om den var så stor enda? Nei, altså jeg føler jo på en måte ikke at jeg har hatt så mye med skam å gjøre selv om jeg spilte det. Det var ikke så mye jeg var der liksom. Men det er gøy å si at jeg var med. Jeg har studert skuespill, og da husker jeg at på skolen så kom en læreren som, hva var det, forteller kunst eller noe, og så sier hun at det var en i første klasse som var med, Inna Søndingdal, som spiller Chris.

Hun hadde vært sånn da, når jeg hadde fått rolle i den serien, og da hadde hun lært meg å si sånn, jeg leser det manuset, du burde bare snakke, nei, det er ikke noe bra. Nei, du tuller! Åh, hun skammer seg sikkert litt til lærerne. Hun sa det. Jeg må drive med mat igjen. Hun sa det for at klassen bare tenkte at jeg sa det til henne. Ja, ok, så hun har litt humor på det da. Ja, ja, ja. Og det var jo sikkert ikke et sist utkast heller hun leste. Nei. Alle kan ta feil da. Herregud, det er jo sikkert folk som ikke sa inn et bit til, så det er... Herregud.

Men du er jo programleder, Queen.

Det er hyggelig at du kan meg. Vi kjenner deg jo best fra Supernytt, Dupecrim, og så Julemålen din. Og MGP Junior. Ja, men det her er fantastisk. For det er rundt sånn 22 mennesker på jordelen som mener at jeg er en ganske dårlig programleder. Så da tenkte jeg, her er jeg perfekt. Kanskje du kan gi meg noen tips? Ja, det er sant. Men da tenkte jeg, kanskje du kan gi meg noen tips? Oi! Jeg har jo hørt på noen av personene som du har lagd.

Jeg har med en liten notasjon.

Nei, jeg synes at du er kjempeflink, så jeg skal komme med noe. Nei, jeg har ikke noe. Men, ok, så du startet jo i 2016 og begynte å jobbe i NRK, og du må jo ha plukket opp mange ting etter hvert. Ja, jeg var redd for i starten, altså. Ja, for det er jo ikke noe programlederskole, det er jo ikke noe sted du lærer deg. Hvis du går journalistikk, så er det jo ikke sånn. Og her er programlederutdannelsen. Nei, ikke det helt. Altså, jeg hadde ikke noe naturtalent innenfor det å være programleder. Det er jo noe man må plukke opp. Ja, og...

Ja, og lære å bare øve å gjøre masse, som Supernytt var et veldig deilig sted for meg å starte, fordi vi har sendinger hver dag, så jeg måtte i studio hver dag. Men første gangen jeg var programleder, var veldig ved en veldig tilfeldighet, fordi jeg var i praksis fra Danvik, og var i Supernytt, og jeg fikk jobb som å bygge opp Snapchatten til Supernytt. Og så er alle tre programlederne i Supernytt syke, og så kommer sjefen i Supernytt og bare, «Du, nå er de tre syke, kan du gå inn og ta sendingen?» Og jeg bare...

Altså jeg ble livredd Jeg hadde aldri vært inne og gjort noe liksom Så første sending som jeg har Så ser du som en står med gønne bak kamera Og tror meg at jeg blir tatt som gissel inn der Men jeg ser altså så livredd ut Og jeg sitter så der Nå skal det handle om sporten Det var en god dag for Therese Jo Altså det er helt forferdelig

Og jeg tenker, tenk at de sendte det der. Og det er mange av disse endringene jeg ser tilbake på, var office-tid. Men så veldig bra sjef som hadde troa på meg og tenkte at jeg skulle utvikle meg litt da. Som jeg forhåpentligvis har gjort. Men vi må jo komme frem til disse tipsene. Hjertelig velkommen til Selvmåls programlederskole. Korslett en av meg opp. Ok, tips nummer en. Ikke takk ja til programlederjobber som ikke passer deg.

Du må aldri si nei til noe fordi du er redd. Men du kan si nei til noe fordi du tenker det konseptet der passer ikke meg. Jeg kunne ikke vært sportsanke på NRK og så får jeg det tilbudet nå. Så ja, det er kanskje bra for eksponering eller whatever, men jeg er ikke nok interessert i sport. Eller skjønner hva jeg mener? At ikke si ja til masse programmedjobber som ikke passer...

eller personligheten din, skjønner du hva jeg mener? For da kommer du ikke til å gjøre det så bra. Nummer to, øv på manus og bruk tida. Studer det du har hatt en sending. Gå inn og tenk, hva gjorde jeg bra her? Og hva kan jeg gjøre bedre til neste gang? Ikke slakt hvis du gjorde noe dårlig. Vær deg selv. Det var et veldig bra tips. Vær deg selv. Bra, Selma.

Ja, men finn din egen stil da. Ja, det er jo fint. Finn din egen stil, ikke prøv å kopiere noen andre. I starten var jeg helt lik hun forberedende i Superlite. Jeg satt der i hvert fall. Ja, vær deg selv. Finn din greie. Og det tar litt tid. Det tar egentlig ganske lang tid. For meg tok det i hvert fall

etter å ta to år, liksom, for jeg skjønte hvem jeg var i det studioet i Supernytt. Og nå i alle måter igjen, så må jeg finne ut hvem jeg er i dette studioet, for her er det et annet konsept, og det er fortsatt meg, men hvem er jeg her, liksom? Men, ja, også bare ha det gøy med ting, og ikke ta ting så seriøst.

og jobb liksom, øv stå foran speilet og øv og tenk hvordan skal jeg si akkurat denne setningen sånn at det skal høres naturlig ut og skriv manuset om, ikke bare ta et manus og tenke ja det er det, les gjennom og tenk hvordan kan jeg skrive det til at det blir mitt eget språk og sånne ting, ja

Var dette bra egentlig, eller fikk du noe ut av dette her? Jeg fikk masse ut av det. Å ikke overanalysere i starten, så var jeg sånn utrolig, det kan jeg fortsatt være da, men veldig sånn negativ til alt jeg gjorde, og grov analyserte alt, liksom. Så er det sånn, når du er programleder, som er jobben din, selvfølgelig er ikke alle sendingene dine 10 av 10 hver gang, for det er jo samme som at du skal jobbe med noe annet. Du har jo på en måte gode og dårlige dager på jobb, og så bare føler man at det blir litt mer

Synlig er det veldig mange som ser det, men det legger jo veldig få merke til om du har det.

litt mindre energi, eller litt mer sånn, eller oi, der husker jeg ikke hva jeg skulle si, eller ja, det er TV liksom, det er ikke verdens undergang. Nei, og det er jo, ja, man må jo bare hoppe i det uansett, for det er jo, hvis du har en dårlig dag og jobber på kontor, så kan du jo kanskje ta hjem av kontoret, eller fikse, men er du programleder på TV, så må du jo ut uansett. Ja, ja, ja. Må få dårlig beskjed, eller... Ja, det er kanskje den verste delen av den jobben også, det må jeg si, å bare skulle feike ting, samtidig som det er litt deilig, for har du feiket noe, eller må du gå inn og feike det, så

Jeg sitter og smiler, og så er det kanskje et litt falsk smil, men da lurer du jo hjernen din til å tro at du er i litt bedre humør etter hvert også. Det er jo en... Det kan være ganske slitsomt, ja.

Det kan jeg se for meg. Det er bare å sette inn Bahareviken. Vi er såpass like utsendemessige at alle tror at vi er samme person. Eller Søstra. Eller Rita Vanda som også mange blander med. Er det sant? Ja, det er faktisk sykt. Meg og Bahareviken, det har vært lenge. Men det er jo i hvert fall to programledere som er på Supernytt. Ja, ellers Bahareviken. Jo, men ikke programledere i Supernytt. Nei. Men...

Men hun er ny etter det nå? Selda Eke som jeg jobber med nå var det også veldig mange som blandet meg med. Hun er programleder allmått igjen sammen med meg nå. Og der også, jeg husker første gangen jeg fikk en, det var noen som skrev en artikkel om meg på TV2.no. Og så var jeg sånn, åh, nå ble jeg skikkelig sånn, fordi da var det noe som stas for meg at mediene skrev om meg. Og der har de da kalt meg Selda Eke som er fadere, altså er det mulig? Men ja, alt.

Den er gøy, jeg tar det som en kompliment av folk, tror jeg, selv da, og hva har de? Det er fine mennesker. Men det er hardt det der i starten, når de ikke helt vet hvem de skal nevne, ikke at jeg kan relatere, men jeg husker da jeg var på folkeskole, så hadde vi satt opp en teaterforestilling. Hvilken skole har du gått på? Viken. Viken?

Og så satt vi opp musikalforestilling, og så var jeg sånn, nå kom pressen, lokalavisa, og du bare fløtter helt. Så jeg var sånn, jeg hadde en av hovedrollene, og jeg var sånn, nå kommer jeg til å få masse skryter. Alle ble nevnt ut av meg. Nei? Ja, det var så frekt. De nevnte ikke rollen min en gang. Nei, så dårlig, så antiklimatisk. Du satt der og bladde opp. Mor,

Mamma, jeg er i rysa! Nå skal jeg endelig vise at det var riktig. Jeg skulle bli skuespiller.

Nei, det var det ingen som var enig. Men det er faktisk en veldig godt tips å gå på Danvik, fordi er ikke de ganske flinke til å hoke folk opp med jobber etterpå? Veldig. Jeg visste jo ikke det da jeg søkte Danvik. Jeg var jo bare sånn... Danvik folkeskole som ligger i Drammen? Ja. Det var jo også litt kleint når jeg skulle liksom... Nå skal jeg ut og rede liksom. Da bodde jeg i Oslo og alle vennene mine dro på sånn backpacking til Sør... Hva heter det?

Altså Thailand og sånn. Det er Asia. Asia heter det. Og de bare, hvor skal du? Jeg skal til Drammen! Folkeskolen i Drammen. Jeg følte det var så veldig lite eksotisk, og skulle bare ta 20 minutter på tog. Men ja, de har et andre år. Sånn at man kan jobbe, man går på folkeskolen, men så jobber man enten i NRK eller TV2 eller

Andre produksjonsselskaper da Det er vel en veldig gøy folkeskole Er det ikke kjærestegaranti der? Jo da, jeg fikk meg kjæreste vet du Ikke har vi det samme nå, det er RIP Men ja, det var jo flaut nesten Hvor mye kjæreste som var der Det var jo, jeg blir jo litt kvalm av den tanken Liksom sånn der

alle er så gode venner, og alle har masse følelser. Det er veldig sånn åpenhet som var veldig sunt for meg, sikkert også, men at man er veldig fokus på hvem er vi, hvem er jeg, og gråte og være åpen om hvordan man har det, som er veldig bra selvfølgelig. Men jeg skjønte på slutten av året at nå hadde det blitt overkant mye. Nei, det var jo, men jeg tror det er veldig godt for veldig mange som kanskje aldri har snakket om følelser, og dette er første møte hvor de liksom skal åpne seg til noen. Men ja, jeg har gått til psykolog mange år for det, så jeg tenkte ikke så mye av det. Nei.

Spennende. Hvor lenge har du gått til psykolog? Jeg har gått frem og tilbake fra jeg gikk på videregående. Det er veldig deilig. Jeg anbefaler alle å gå til psykolog. Går du til psykolog? Det er snart ti år. Er det samme psykologen? Og er det? Det er deilig da, for jeg har byttet en del ganger. Men så deilig da. Da føler du sikkert at den personen kjenner deg skikkelig, skikkelig godt. Hun tror jeg kjenner meg bedre enn noen andre i hele verden. Jeg har sluttet nå da, men jeg savner det. Ja.

Jeg hadde egentlig siste time hos min psykolog. Den siste timen var veldig sånn

Nå har du kommet deg gjennom det verste på en måte. Som var veldig sånn deilig. Jeg føler det samme selv, at jeg har landet meg så bra. Og så spurte jeg sånn, du, kan jeg få journalen min bare for å få lest? For jeg har lyst til å gå gjennom. Og så fikk jeg den printet ut. Så satt jeg meg. Det er jo så helt viltet da. Men jeg satt meg på Café Land Romant på Bislett. Tok meg en cappuccino og leste gjennom disse årene som har vært da. Og så bare, for meg var det veldig sånn, en blanding av litt sånn trist, men veldig

befriende og fint å lese hvordan jeg utviklet meg sort på hvitt hvor du kan lese på en måte det var det så ille eller sleit jeg sånn med det det føles jo innmari tungt når man står i noe og så går det noen år og så bare det hadde ikke vært et så stort problem akkurat i dag på en måte det var veldig deilig synes jeg du går jo en gang i uka kanskje og føler sånn åh her går og går og går og det skjer ikke noe og så ser du bare

For en stor prosess det har vært på veldig... Altså over litt tid da. For sånne ting tar jo veldig lang tid. Uansett hva slags traume man jobber seg gjennom, eller utfordringer det er. Men når man liksom zoomer litt ut, så bare... Jeg husker folk sa til meg sånn, når du blir eldre så blir ting litt mindre farlige. Og så var jeg sånn, det der er så bullshit, det sier dere bare. Og så bare nå, så føler jeg at det er sant. Kanskje at jeg har en veldig bra periode eller noe, men jeg bare...

Jeg bare føler at jeg har landet at ikke ting er så kriselenge da. Som jeg kunne kjenne på før. Men jeg synes det er veldig deilig. Men vil du si hva du har syntes har vært vanskelig? Nei, jeg har bare slitt med angst liksom. Prestasjonsangst og angst generelt i livet. Som har vært vanskelig og ting har blitt veldig stort da. Ja, ting har bare blitt veldig mye større enn det kanskje hadde trengt å være. Og mye krisetanker og sånt. Men nå føler jeg at jeg klarer å kontrollere den angsten veldig mye mer. At det

Når den kommer, så kan jeg også skjønne at dette er kanskje ikke helt rasjonelle tanker. Men før så skjønte jeg ikke. Jeg klarte ikke å skjønne at det ikke var rasjonelle tanker. Jeg tenkte at dette er 100% ekte. Mens nå klarer jeg ofte å ta et steg tilbake og være sånn, ok, nå har du liksom, du kjenner på dette her, men det er ikke sikkert at de tankene du har nå stemmer. Å prøve å på en måte

Argumentere litt mot sine egne tanker. Og ikke bare at det ikke er alt du tenker som er sant. Har du hatt det lenge? Angst? Ja, prestasjonsangst. Ja, det har jeg hatt siden jeg gikk på barneskolen. Jeg skulka jo prøver på barneskolen. Fordi jeg var redd for at læreren skulle bli skuffet over at jeg ikke klarte de oppgavene. Og jeg hadde sittet oppe og øvd hele natta i forkant.

Så det er jo bare ingen... Ja, det har jeg hatt. Og jeg har jo fortsatt prestasjonsangst, men den har...

Kanskje lærte meg å bare bry meg litt mindre om å tenke alt til å være best i alt, på en måte. Som med den døra. Ok, det er kjempeinteressant, fordi du spurte sammen om du skulle lukke døren inn til studio, og så sier jeg, nei nei, jeg kan gjøre det, fordi den er litt vanskelig å lukke, og du må liksom ha en teknikk og makt. Når du sa teknikk og makt, da var jeg, ok, forsøk. Nei, da er jeg altså, den eneste som har klart det her er Oscar Vestelin, og da...

Du bare slanget deg mot døren og lukket den igjen med en gang. Jeg har aldri sett så mye drivkraft først. Ja, bare det skal vi snakke om. Jeg har ganske konkurransesynlig ting, det har jeg faktisk.

i hvert fall på ting jeg tror jeg har mulighet til å klare. Prestasjonssangst og konkurranseinstinkt går vel litt hånd i hånd, det? Ja, det er sant. Det er vel litt der det kommer av at du har så lyst til å vinne at du er redd for å skuffe deg selv, kanskje? Ja, men jeg tror jeg er mest redd for at akkurat den døra, det må jo ha vært regn konkurranssinkt, ikke prestasjonssangst, for jeg var ikke redd for at du tenker å nei, jeg klarer ikke, jeg har lukket døra, så kommer du ut og tenker at jeg er dårlig. Men jeg har vel, jeg tenker, jeg ofte tror, som jeg tror mange kjenneskjenner, at

Sånn som nå da, alle mot en, ny jobb og sånne ting, som er kjempestas. Og så får jeg jobben, og så begynner vi å spille inn Weber, som er de innslagene som går i, det går jo opp live, men vi har spilt inn noen Weber i forkant. Så tenker jeg sånn, fader, nå angrer de så sykt på at jeg, at de valgte meg, liksom, eller at det

Fordi at de har tenkt at jeg er bedre enn det jeg er. Eller skjønner du hva jeg mener? Jeg føler jeg er en av veldig mange som kjenner på de tingene. Jeg tror du har et navn. Jeg har glemt noe. Imposter syndrome eller noe sånt. Er det det? Ja, det er det.

Sånne ting, og når man tenker det, så gjør man det kanskje ikke like bra på neste opptak, for da tenker man at de angrer seg som fader, de tør, ingen tør å si noe, nå kommer jeg på jobb, de har lyst til å si sånn, du, vi tar en annen programleder, men nå er det for sent for oss å si det, for du har jo på en måte sagt ja, eller skjønner hva jeg mener, at man begynner å lage seg masse sånne scenarier som er tulte da. Veldig slitsomt når man skal gjøre en jobb. Ja, veldig, veldig, veldig slitsomt.

Ja, men det jeg beskriver nå er på en måte det som jeg har det litt nå, som er ekstremt mye mindre enn sånn jeg hadde før. Fordi før var det sånn, hvordan hadde ikke jeg tørt å ta den fredagsprøven når det åpenbart kom til å gå helt fint. Jeg har jo skrevet bok om det bare for å bli ferdig med den tiden. Hvordan har det arbeidet vært med boken? Bare noen ender til boka, ja. Det har vært...

Hvordan har det vært? Det har vært både interessant å gå gjennom de årene, og litt slitsomt og fint på en måte. Fordi det er ting som jeg følte at jeg, mens jeg skrev, ble plutselig mye bedre kjent med meg selv. Og så har det vært litt kjipt fordi jeg har måttet gå ordentlig inn i de følelsene som jeg har tenkt etter hvert. Dette må jeg jo klare å komme meg videre fra snart på en måte. Nå er jeg 28 år. Jeg kan ikke nå det av ungdomsskolen lenger. Men

Så det var noen kapitler som var litt sånn, da kjente jeg at jeg ble litt sånn trist liksom. Men også bare fint å se tilbake på noe av det som var fint også. Det var jo mye fint også liksom. Men det er jo ofte de vonde tingene man husker. Ja, jo da. Eller jeg husker også sånn, jeg husker veldig godt de der forelskelsene man hadde da, som var helt sinnssyke. Hvor det var sånn at det bare boblet over, fordi du bare har så mange følelser her, så innmari forelsket jeg han gutten i parallellklassenen.

Men ja, selvfølgelig, man husker jo de ordentlige kjiptingene, husker man også om du skulle vært for en uke siden på en måte. Hva var det som var vanskelig på ungdomsskolen? Nei, altså jeg startet jo i 8. og hadde det egentlig veldig fint, og hadde masse venner, og var en av de hermetegn kule, og syntes at det var veldig gøy, men var også da egentlig ganske kjip mot flere på trinnet mitt.

Som jeg bare var fordi jeg var usikker selv. Og skulle få vokst til å le, liksom. Som er en veldig dårlig unnskyldning. Men som jeg tror er...

holdt jeg på å si grunnen til at mange kanskje er skipet mot andre på ungdomsskolen da. Når jeg skulle skrive den boka så var det viktig for meg ikke bare å være sånn, åh, jeg har blitt mobba på ungdomsskolen og noe annet, men få fram den siden at jeg har vært på begge sider da, jeg har vært skikkelig skip mot folk i klassen min, og så flyttet vi. Mamma og pappa skilt seg, så vi flyttet til en ny by, og da jeg begynte der så fikk jeg først litt venner, og så...

snudde det ganske greit da og da plutselig hadde jeg ingen å henge med og fikk mye dritt liksom så da fikk jeg kjenne på hvordan det var å være på andre siden der da Husker du hva som snudde? Det var, altså jeg har prøvd jeg prøvde å, det kapittelet var noe av det vanskeligste å skrive i boka fordi jeg har aldri helt skjønt hvorfor plutselig alle snudde seg mot meg men det var at jeg startet å holde på med en fyr og så var jeg ikke så gira på å holde på med han lenger og så avsluttet vi som venner

Og så var det en jente i klassen min som hadde tatt meg veldig godt imot. Hun prøvde å spleise meg med en annen fyr, og så var jeg ikke så gira på han. Og da snudde det. Dagen etter, ja. Det her var en fredag hvor hun ble sur fordi jeg ikke fulgte hennes råd at han burde jeg være med. Og mandagen etter var det ikke noen som pratet til meg.

Og da hadde jo ikke jeg råkt å bli kjent med så veldig mange på den skolen, fordi jeg var ganske ny. Da hun mente at jeg brukte gutter, da var det det som var greia. Jeg tror hun dro opp ungdomsskolen og sa, hvis du har kysset to gutter og ikke vil ha dem, så har du brukt. Da bruker du gutter, og da er du en hore. Alle disse tingene her. Det var jo veldig uskyldig det vi holdt på med i 9. klasse. Så det var jo... Jeg tror kanskje hun...

Jeg vet egentlig ikke hvorfor det ble sånn. Har du snakket med henne i voksenhåndir? Nei, vi har ikke noen kontakt. Har det vært at det har hjulpet på prosessen av å skrive den boka? Ja, det har det med at jeg skjønner. Jeg kan være litt sånn hvis jeg er i møte med mange mennesker og jeg ikke kjenner noen av dem fra før, så blir jeg veldig selvdestruktiv i tankene og blir sånn, hvorfor?

Eller jeg går veldig fort i den tanken om at folk ikke liker meg. Og så har jeg bare, hvorfor gjør jeg det liksom? Fordi jeg prøver jo å være hyggelig mot alle jeg møter, og de har jo mest sikkert ikke noe grunn til å ikke like meg, men det er den første tanken, de liker meg ikke, og så må jeg overbevise dem og prøve å overtale folk til å like meg da. Jeg er hyggelig, og jeg er morsom, og jeg, altså, de tingene der, og det tror jeg henger igjen fra ungdomsskolen, at jeg kommer på et nytt sted, og det viser at plutselig ingen likte meg på en måte. Som jeg egentlig ikke har tenkt over før jeg begynte å skrive boka, sånn, ja, det er jo grunnen til at jeg

sliter kanskje litt innimellom med sånne store mengder folk jeg ikke kjenner fra før. Hvertfall hvis de kjenner hverandre fra før. Hvis ingen kjenner hverandre fra før, så er det helt da kan jeg kose meg masse og ta rom og sånn, men er det en gjeng med mennesker som kjenner hverandre godt fra før og jeg kommer inn, da synes jeg det kan være vanskelig innimellom. Var det vanskelig å vite hvem du skulle ha med i lunsjen og sånn? Ja, jeg var ikke med så mange i lunsjen. På den verste perioden da var jeg, og det er jo som en high school film som da satt jeg inn på donen

og ventet til friminuttet var ferdig liksom. Og så hadde jeg en fast rutine der jeg skrev av meg i boka at jeg satt inne på doen i sånn ti minutter da, akkurat nok til at ikke noen skulle sjekke eller skjønne at jeg satt inne på doen i hele friminuttet. Så gikk jeg ut på en benk som var ved byggegymsalen som var litt sånn unna resten av gjengen og la det som om jeg snakket i telefon bare for at folk skulle tro at jeg var opptatt av det og skjønte at jeg ikke hadde noe med det men jeg tenkte at det er bedre at de tror at jeg gjør noe.

enn at jeg bare sitter der alene og ser utover skolegården. For det er så sårbart, det er så tydelig i et friminutt, hvis ikke du har noe å være med. Og det tror jeg ikke du merker før du ikke har noe å være med, hvor utrolig, eller du føler i hvert fall selv at alle andre sitter, eller ser nå at du er alene, og så står alle andre i sånne gjenger med sånne klaser, hvor de har funnet sine folk, liksom. Det var det kjipeste, egentlig. Jeg følte jeg var på utstilling, liksom, at alle skjønte at jeg ikke hadde noe å være med.

Ofte ringte jeg tilbake til de gamle vennene på nye skolen. Var det lenge? Ja, det endte et halvår, og så fikk jeg byttet klasse. Planen min var jo ikke å fortelle noe, men jeg skamma meg veldig over at jeg plutselig hadde blitt skolens taper. Jeg skamma meg ganske mye over det. Jeg sa det jo ikke til noen, og i starten sa jeg det jo ikke til mine gamle venner.

fra den gamle skolen heller, for jeg syntes det var så flaut. Men til slutt var det en lærer som tok meg ut og bare sånn, jeg skulka jo skolemats og sånn, jeg var jo liksom aldri på skolen heller. Så tok hun meg til siden og bare sånn, du var så glad når du kom på den skolen her, og nå rekker du aldri opp hånden, du sier ikke noe lenger, og så ser jeg deg så sjelden da. Og så bare begynte jeg å gråte, og så bare fortalte læreren alt.

Og så gjorde hun sånn at jeg bytta klasse, og da fikk jeg meg en veldig, veldig god venn inne i den nye klassen. Som redda meg ganske greit. Åh, fy faen. Det er beinhardt. Ja, men det er beinhardt, men jeg har jo på ingen måte hatt det verst. Jeg har hatt det kjipt, men jeg har også hatt masse venner, og videregående min var kjempebra, og barneskolen min var fin, og åttende var fint. Det var ett år som var vanskelig for meg. Men tenk på alle de andre som har det kjipt.

Så lenge, og mye verre enn det jeg hadde. Jeg har virkelig ikke hatt det verst av mange andre. Men allikevel så har det gått så inn på meg. Da kan man jo se for oss hvordan folk som...

har hatt det verre i overlengerperioder. Hvordan de blir på overkant her. Sitter alene på to i lunsjen, kanskje hører på musikk, gjør noe annet for å distrahere seg. Det er helt forferdelig at det er sånn. Min strategi er jo å bare prøve å gjøre det mindre skamfullt og flaut, og ikke ha venner på en måte. For jeg synes det var så flaut, og jeg tror det var derfor det tok lang tid før jeg tørte å snakke om det med

mamma eller venninne mine eller sånne ting fordi at jeg skammer meg sånn men å gjøre, å prøve å snakke så mye om det sånn at du er ikke en taper selv om du ikke har noe å være med det er ikke feil med deg på en måte man går så veldig fort innover men heller å være sånn jeg har ingen å være med og få bort den skammen og jeg aner ikke hva man kan gjøre bortsett fra å bare prate mer om det ja

Jeg tror det er så mange som kjenner på det. Det kommer jo i voksen alder, for det er jo noen dager som er veldig markerte for venner og sånne ting. Så for eksempel nyttersaften, Halloween, 17. mai, hvor man skal dra på det kule arrangementet, du skal være med vennegjengen din. Det er så få mennesker som egentlig har en svær vennegjeng. Ja, ja, ikke det. Nei, ikke jeg heller. Jeg sitter og ser på de jævla 17. mai-frokostene til folk og bare sånn,

Hvem er disse her da? Eller kjenner du venner? Alle har den store vennjengen. Jeg kjenner folk som er sånn, nå skal jeg ha 30 nærmest venn på middag. Hvordan har du 30 venner? Og alle kjenner alle liksom? Eller alle har vokst opp i samme område? Det er det der, de har vokst opp i samme, og så er det guttegjeng og jentegjeng, nå skal vi møtes på Fors. Jeg har aldri hatt det sånn, ja.

Ikke jeg heller. Det ser kjempeyggelig ut. Jeg har lyst til å ha en sånn gjeng. Kanskje det er greit å høre på at det ikke er alle andre som har det heller. Jeg har veldig mange venner fra ulike steder. Ofte inviterer jeg noen fra litt forskjellige steder og møter de sammen, men man blir jo aldri den gjengen. Jeg har også veldig mange forskjellige venner. Jeg har gått på mange skoler og gått på mange ting. Da blir det bare at man samler de og

Det er bare hyggelig. Men jeg tenker også at det er sikkert mange som har store venninger, men ingen nære.

Og så er det sikkert mange som har noen få nære og ingen stor gjeng. Som for eksempel skal gifte seg med en som har en veldig stor gjeng og kjenner litt på det. Om at jeg har så få gjester, eller har en liten familie. At jeg er mye skam rundt de tingene også. Og ja, din side av kirken, hvis man gifter seg i kirke, så er det så mange. Stappet, så er det helt glissefall. Ingen på min. Jeg har jo en kjempe liten familie, så hvis jeg noen gang skal gifte meg, så...

Da blir det venner fra mange venner fra min side. Du har jo også laget noen TV-programmer. Ja. Herregud, så mange du har laget, egentlig. Du har lukket veldig mye. Du har laget selvmaden perfekt, jeg tror. Altså, det her er hvert år så NRK Super noe som heter Temadager.

hvor de fokuserer på et tema som kan være vanskelig å snakke om. Da har det vært alt fra seksuell overgrep til vold hjemme, og nå det ene året så var det religion da. Så da lagde vi en dokumentarserie hvor jeg skal prøve å finne ut om jeg har lyst til å tro på noe, og hvilken religion det eventuelt skulle vært. Så da møter jeg masse barn som tror på forskjellige ting, og så lærer jeg, og så på slutten så tok jeg et valg da.

Hva ble det? Nei, det ble jeg faktisk glad jeg kvett. Utrolig antiklimatisk. Det hadde vært veldig gøy, så jeg bare «Jeg blir!» Men jeg gikk inn og tenkte sånn «Herregud, hvis det er noe som virkelig tar meg, så må jeg jo bare go for it». Men det var... Jeg synes det er veldig mye fint i religion, og synes det er veldig mye vanskelig i religion på en måte. Så...

Per dags dato er det kanskje noe, men jeg vil bare være hyggelig og snill. Jeg tenker at jeg får igjen på det. Er du snill så kommer du tilbake. Det er farlig å si, for du kan ikke snakke om karma til en jente i Sudan som ikke har fått mat fordi det er tørket der nede. Det funker ikke.

Men jeg prøver bare å sende ut god energi og være et godt menneske også. Og vi får se om jeg får noe igjen for det. Det er mange fine ting man kan ta ut av det også. Veldig. Kan resten være det der. Men du har vokst opp, og moren din er kristen, og faren din er muslim. Så jeg har jo på en måte fått... Mamma er jo... Hun tok oss ikke med i kirka hver søndag på en måte.

Så det var bare barnetroen til mamma som er kristen. Pappa er jo religiøs, men har blitt litt mer chill, religiøs med årene.

Så det var ikke så mye jeg la merke at de to var religiøse på hver sin kant. Nei, det var ikke en konflikt? Nei, altså de skilt seg jo, men det var sikkert mye andre konflikter der. Vi trenger ikke gå inn på det. Nei, men jeg skjønner. Men da vokste du opp med å feire id og jul, ja. Ja, jul. Ja.

Jeg har feiret i det og fått godteri og nye klær. Jeg har egentlig fått best about world. Det hørte så fint ut. Jeg skal ikke klage på det. Du har vokst opp med en liten familie. Vi har veldig lite familier. Alle besteforeldrene mine er døde. Jeg har tre søsken, så de henger vi mye med. Hvorfor det? Så er det ikke så mye.

Driver det med det samme som deg? Ja, hun eldste jobber i Oslo Company som er et produksjonsselskap. Hun har jobbet i P3 i mange år også. Hun som er mellom meg og hun eldste, Amina, hun skal bli seksolog faktisk. Oi! Så hun er egentlig utdannet og er sysonom og skal bli seksolog nå. Spennende. Men ville du jobbe i NRK fordi søsteren din gjorde det?

Jeg hadde fått en liten forsmak på NRK fordi jeg var ofte panel- eller rådgiver i noe som heter Junta Fil. Husker du det? Der gikk jeg på videregående, så var jeg der ofte og snakket. Da var jeg innmari stas, og da Nora fikk jobbe i Petra, så var jeg sånn «Oi, det var så stort at hun jobbet i NRK».

Da jeg skulle søke praksis var det Nora som tipset om Supermiddel. Nora sier at hun skal få tjeneste for at jeg har klart meg i denne bransjen. Hun skal få litt cred for at hun tipset om Supermiddel. Jeg tror de fleste kjenner litt på impasset syndrom. Hvordan er det å ha prestasjonsangst i en jobb hvor mange skal følge med på at du skal prestere? Det kan være veldig, veldig slitsomt.

det var altså veglista da tok jo den prestasjonsangsten helt over jeg var jo da de ringte og snakket eller hun sjefen i Blym ringte og sånt det kan hende det blir veglista først, ikke sant og så var jeg sånn, da satt jeg og jobbet med MGP når jeg var dritstresset for det så jeg fikk egentlig ikke helt med meg at det var og så tenkte jeg sånn, det blir jo ikke veglista liksom, og så en uke før MGP-nødderen så ringer hun bare, du, det blir veglista

Men da snakkes vi, ha det. Det kan jeg ikke ta inn om meg nå, for nå skal jeg gjøre MGP under. Jeg kan ikke tenke på at det er... Mange hadde jo sikkert blitt superglade, og det burde jeg bli, fordi det er en så kul mulighet og så stas. Men jeg får ikke til å bli glad, for jeg blir bare livredd.

Og så da MGP-unnet var ferdig, så hadde jeg da mistet stemmen dagen etter finalen, og da tenker jeg, nå kan jeg ta inn det med veglista. Jeg står foran speilet hjemme hos meg og begynner å øve på Bly med sangen. Det er jo live med tracks da. Eller med å hette det. Du har understemmen din, men du må synge live på veglista. Ja.

Da har jeg mistet stemmen etter min pune-finale, så jeg står sånn bare, og jeg får det ikke til, så bare, man føler seg litt ensom. Altså det var helt sånn, ingenting gikk, og jeg bare presset stemmen min mer og mer og mer, for jeg bare, jeg må jo øve, jeg må jo øve, men jeg hadde jo ikke noe stemme. Og så ringer jeg sjefen og bare, du, jeg trenger ikke meg, det blir ikke noe veglist, jeg tør ikke, liksom, jeg kan ikke gå ut der og gjøre det.

Og så tror jeg hun skjønte at jeg fikk litt noe, og hun bare, ja, men har du prøvd å spørre? Nei, jeg har ikke stemme. Hun bare, ja, men du har jo mistet stemmen. Ja, du har mistet stemmen, den stemmen du begynner. Det er jo ikke rart, jeg kan jo ikke stå og øve når jeg er, altså jeg har ikke stemme nå, liksom.

Men så fiksa de sånn at jeg fikk, de fiksa masse faktisk. Jeg fikk en som heter Berit Boman, som er veldig, veldig flink som coach, som jeg møtte og bare jobba meg gjennom. Lokalkoach? Nei, hun er faktisk programledercoach, og coach for veldig mye andre folk i bransjen. Så hun jobba med hodet mitt på en måte, og så fikk jeg en sann coach også, som jeg bare trente med. Ja.

Og så ble hun Berit, bomannen som da hadde jobbet med meg hodemessig mentalt, med meg backstage. Og hun sto og bare sånn preppa meg før jeg gikk på. Og uten hun, og hvis ikke det hadde, da hadde jeg aldri tørt. Så det måtte en del til. Det øres jo veldig teit ut nå, men jeg hadde ikke tørt hvis ikke jeg hadde blitt pushet litt. Fordi jeg var livredd.

Men jeg er veldig glad i å ha gjort det nå da. Tror du du mistet stemmen fordi du var så nervøs? At kroppen bare låste seg? Nei, men fordi jeg hadde hatt MGP under dagen før, og da står du i Tøl Nord Arena og sier «Vei!» Altså, du bruker stemmen masse. Og så selvfølgelig, du skal ikke begynne å øve på en sang dagen etter å ha hatt en MGP under finale. Da må du pause litt, liksom. Men jeg var så stresset, for jeg tenkte «Jeg må bruke alle dager frem til veglista nå på å øve. Jeg kan ikke ha en slapp hviledag etter MGP under. Jeg må sette i gang med en gang.»

Som er dumt tenkt da. Fordi at det går jo ikke. Vanskelig å slappe av når du er stresset med neste jobb også da. Men jeg skal jo være veldig takknemlig for at jeg fikk den muligheten. Og det er bare at man må slutte å overtenke så mye. Shit.

Men det er jo også veldig god eksponeringsterapi å jobbe med akkurat det som du er mest redd for. Og jeg blir bedre og bedre. Jeg startet ikke med den podcasten jeg sa sånn, jeg har landet og sånn. Og nå sitter jeg bare, og så tørte jeg ikke. Men jeg har virkelig landet og sånn. Du sa også at livet er kjipt og gøy. Ja, det er sant. Nei, men at på en måte jeg tør, eller min strategi er å aldri si nei til noe. Prøv hvertfall da. Aldri si nei til noe, selv om det er dritskummelt.

Fordi da lar man ikke den frykten på en måte styre deg så mye. Det er jo da det ødelegger.

Og så må man bare begynne å jobbe med å på en måte, nå hører jeg ut som om jeg har blitt en life coach her, og så må man bare begynne å jobbe med den prosessen i forkant da. Å gå og grue seg til noe i to-tre uker før det skjer er gjerskla på en måte energitappende, og det er så unødvendig. Og der jobber jeg fortsatt på en måte med å prøve å finne en bra vei. Og det eneste som fungerer for meg er å tenke sånn, herregud, alle skal dø liksom. Det er veldig trist tanke, men det fungerer for meg.

og tenker sånn, det er ingen som bryr seg på en måte, egentlig, det er TV, du skal stå på vekest, altså, det er ikke så farlig, at hvis man bare begynner å se for seg sånn, at jeg skal møte deg da, og så er jeg sånn, ok, nå skal jeg på denne podcasten her, ok, hvordan blir det liksom, kommer hun til å like meg, altså, de sangene da, så er det sånn, vi er her på en klode som driver og snurrer rundt, og vi lever nå, og vi lever en gang, altså, jeg bare blir sånn,

Vi må bare ha det gøy når vi er her. Kose oss og prøve så godt man kan, og ikke ta livet så alvorlig, for det er det ikke. Men det må du si til deg selv. Jeg vet det. Jeg har jo five minutes journal og sitter og skriver. Men jeg hadde en gang, det var første sånn ordentlig lange livesending jeg skulle ha med rima i nyhetene. Da skulle vi lede sendingen når Ingrid og Alexandra skulle konfirmere seg. Og da hadde jeg ikke hatt så mye inn her i før.

Og så bare er det noen teknikkgreier som gjør at hver gang jeg snakker, så hører jeg meg et sekund på delay, min egen stemme. Så jeg bare sier sånn hei, og så kommer det hei i øret mitt. Og det var helt forferdelig. Så først var det første stikk, jeg bare, du, det er noe gærent liksom. De bare, ja, vi fikser det til neste stikk. Og det samme skjer igjen og igjen og igjen og igjen og igjen. Og da kan du ikke ta den ut? Jo, jeg måtte jo da, men problemet da er at da får ikke jeg beskjed om hvor vi skal videre.

eller at folk ikke liksom at de sier sånn takk da kan du sette over til et land for eksempel som det var greia som var der så det ble bare litt sånn men sånne ting kan jo skje da ja er du klar for en spørsmålsrunde? ja ladies and gentlemen instagram spørsmålsrunde instagram spørsmålsrunde

Har du kjæreste? Ja. Hvem er det mest kjente som har sløyt inn i DM'en din? Jeg har ikke så mange kjente som har sløyt inn i DM'en min. Det er jo noen norske kjendiser på en måte. Det er ikke noen store navn. Hva er det sykeste du har gjort for å få en jobb? Oi! Det sykeste jeg har gjort for å få en jobb? Nå må jeg bare tenke at jeg har jobbet med så mye forskjellig. Jo, ok, det er jo ikke sykt da.

Jeg gikk og møtte opp et sted. Nei, det har gjort så mye sykt. Supernytt. Det var jo veldig uskyldig og fint. Jeg jobbet som jordbærseller da jeg var 13. Det er deg og Petter Stordalen. Han også jobbet som jordbærseller. Det var der alt startet. Å, det var der det satt for meg også. Nei, det var det ikke. Selskapet hans heter jo Strawberry nå. Han startet med å selge jordbær. For meg var det helt forferdelig å selge jordbær. Fordi jeg klarte jo ikke å... Jordbærkurvene var jo greit. Jeg var 13 eller 12. Jeg husker ikke. Jeg var liten i hvert fall.

Stod på en bensinstasjon og hadde sånn, for mine naboer var jordbærsellere over hele Norge og hadde masse sånne boder, så fikk jeg en sommerjobb der. Vi jobbet litt her og der. En jordbærkulv kostet 25 kroner. Det var greit å regne seg til.

Hekto-moreller er imot veldig vanskelig for jenter som ikke kan matte. Så jeg ble altså så stresset hver gang noen kom og skulle ha moreller, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle regne det ut, så det ble litt på gefylen rett og slett. Det har jeg ikke sagt enda til noen. Men det har sikkert noen som har fått veldig dyre moreller, og noen som har fått veldig billige moreller av meg, utenfor den besynstasjonen, ja. Stortann har en sånn stor visjon om at det er liksom alt du trenger å lære om salg, det kan du lære ved å selge jordbær. Oi! Ja, jeg selger jo liksom ikke så mye, eller jeg selger jo meg selv som produkt, som programleder og annet.

Det har gått bra. Hva inspirerte deg mest i 2022? Jeg tror det som inspirerte meg mest var at ting kan snu veldig fort. Fikk beskjed? Nei, da fikk jeg beskjed om det. Jeg hadde en veldig skiparod på jobb rett før jeg fikk beskjed om det med å bli med. Da jeg fikk den beskjeden, ble jeg så innmari glad, fordi jeg hadde hatt det som drøm lenge, å få bli med.

Så jeg tror kanskje det var noe som inspirerte meg fort, eller inspirerte meg i 2022, at ting kan snu veldig fort uten at du har noe annet som det. Som jeg synes er veldig deilig å vite egentlig. I morgen kan jeg få en telefon som endrer alt, eller skjønner du hva jeg mener? Ting kan plutselig skje. 9,1 millioner streams, det er jo det man kaller et suksess. Det er veldig stolt. Men hvordan fikk du vite det?

Det var sjefen i Forblim som spurte om jeg kunne ta en prat med henne. Så var jeg sånn, hva er det nå da? Jeg orker ikke mer. Så spurte hun om det. Så var jeg sånn, har du sett hvordan MGP-finalister reagerer når de blir overrasket og blir fortalt at de skal liksom... Så jeg begynte å kråte og ble veldig, veldig, veldig glad bare. Ja, det gjorde hele jula mi. Åh, det skjønner jeg. Hvorfor hadde du hatt en kjiparode på jobb?

jeg tror det bare er litt sånn at det går litt i faser i alle jobber, at noen ganger så er man mer motivert enn andre ganger, og jeg var i en periode hvor jeg bare var litt sånn ting følt skikkelig tungt og slitsomt og som et ork, og jeg hadde så lite sånn inspirasjon og give liksom følte jeg, og jeg følte at jeg sto litt stille kanskje, og det var skikkelig ditt beskjed å få, og jeg hadde ikke tørt å si det til noen av sjefene, du vet når man har sånn medarbeidersamtale, sånn hva er det du har lyst til å

Jeg sa mye annet, men jeg tørte ikke å si bli med, for jeg tenkte at det er så langt unna, det kommer ikke til å skje. Det er flaut å si at man tenker at det er en sjans, på en måte. Så nei, det var veldig stas. Det skjønner jeg. Å, så deilig å få noe du har drømt om uten å spørre en gang. Det er jo drømmen. Ja, det var faktisk drømmen også. Har du alltid drømt om å bli programleder?

Nei, jeg ville først. Jeg hadde lyst til å bli politi. Så fant jeg ut at jeg er for feil. Jeg blir jo redd bare jeg ser noen krangle på gata her i Oslo. Går over veien, liksom, og jeg tør ikke. Så den la jeg fra meg. Og så hadde jeg lyst til å jobbe innenfor barnevernet. Så bare skjønte jeg at det er veldig kredslig de som gjør det, men det er så heftig, liksom. Så hadde jeg lyst til å jobbe innenfor radio, faktisk. Derfor var jeg så mye på unta fil og det der. Men så...

Da jeg gikk på MK, medier og kommunikasjon på videregående, så var det jo litt sånn hver gang vi skulle lage noe film eller musikkvideo, så var det jo jeg som rakk opp hånden og bare, jeg kan være foran meg, jeg kan godt være foran, så jeg hadde jo et behov for å gjøre de tingene.

Men jeg så liksom ikke for meg at jeg skulle bli programleder. Men nå er jeg veldig glad i det da. Men jeg tror det er bra at jeg liker å gjøre andre ting også, for det er ikke alle som er programleder hele livet på en måte. Jeg liker jo veldig godt idefasen og å skrive og klippe og sånne ting. Elsker jeg også. Det er jo litt av det samme da, hvis du

Jeg har jobbet som programleder lenge, så vet du jo hva som fungerer og ikke fungerer. Og det er mye lettere å utvikle egne ideer. Det er mange programledere som driver med ideutviklingen på siden. Hvem provoserte deg mest i 2022? Du har så mange vanskelige spørsmål, men jeg burde tenkt gjennom dette her på forhånd. På et generelt grunnlag, si at jeg blir provosert av folk som ikke bare er hyggelige mot andre folk. Jeg synes at... Nå sparker vi en åpne dører her. Hahaha!

Jeg synes det er veldig kjip med folk som er slemme. Jeg skulle ønske egentlig alle var snille mot hverandre, ikke for å brannfakke, jeg skjønner det. Vil du konkludere med noen? Jeg konkluderer tydeligvis med at jeg er et kjedelig menneske, da, i og med at jeg ikke har kommet med noen bra svar her. Det er vel konklusjonen jeg har til nå. Det som provoserte meg mest i 2023, det er sparket i åpne dører. Er det det man sier? Ja, sparket i åpne dører. Ja.

Jeg har blitt veldig engasjert i eldreomsorgen etter alt det som skjedde. Ikke le av meg, for du ler nå. Men jeg synes det er helt forferdelig å se Brennpunkt 2.0, og du følger med på hvordan det er utrolig. Det er ikke de som jobber der sin feil, det er bare oppleggen hvordan dette fungerer, og hvor lite penger det går til det, og hvordan folk blir behandlet som ikke fungerer.

Og så har jeg bestemt meg for at jeg har snakket med Sille Nordnes som er besøksvenn. Så nå skal jeg bli det også, sånn at jeg skal være med en gammel person to timer i løpet av to uker, eller hva det var.

Så det provoserer meg at man ikke tar vare på folk i landet her da. Ja. I hvert fall de søte gamle menneskene. Jeg er så glad i gamle mennesker, og alle bestefar mine er døde. Jeg har lyst til å ha flere gamle mennesker i livet mitt. Jeg elsker gamle mennesker, jeg. Fy faen. Kanskje man heller burde vært i fengsel? Ja, men du har det jo bedre i fengsel da. I norske fengsler. Bare prøv å rane en bank. Det er det som er planen min når jeg blir gammel. Hvis du ikke blir tatt, så har du masse penger. Og hvis du...

Ja, hvis det blir sånn, så får du det tydeligvis bedre da. Jeg tenker jo at når jeg blir gammel, hvis jeg blir ordentlig gammel, og kommer til å måtte legge seg inn på et eller annet, rane og gjøre noe, ikke sånn skade noen eller noe, ikke traumatisere noen forresten av livet, men gjøre noe lovvis sånn at jeg blir fengslet, så kan jeg heller være der da. Men da flytter du, jeg må være sikker på eldre, vet du. Det er jo ikke 90-åringer i fengsel. De burde flytte ut kriminelt.

eller høysikkerhetsfengsel i så fall. Eller få med meg, skrive under en kontrakt på at jeg skal til Sveit. Og med det så tror jeg kanskje vi runder av. Bra avslutning der. Tusen takk. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.

Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren, så kunne de bli sluppet.

Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!