Ganske funny story faktisk. Fra i sommer, den her har jeg faktisk ikke fortalt offentlig før. Men i sommer, da hadde jeg jo en liten single period. Og jeg er jo ikke så nøyre som oppsøker dates og blablabla, men der møtte jeg en dude. Og vi fikk en liten fling. 7.30 betyr jo crazy. Hva er 7.30 i dag? Dette er 7.30.no, og jeg heter Mathilde Ullum. Velkommen til 7.30.no.
Da vil jeg gjerne ønske velkommen til den eneste jenta i fest- og rølpmiljøet i Norge, Carina Dahl. Takk. Er du virkelig den eneste jenta i fest- og rølpmiljøet? Ja, altså jeg klarer hvertfall ikke å komme på noe andre. Og det var jo en sak, jeg vet ikke om det var VG eller hvor det var, som var en veldig stor sak om akkurat dette, festmusikk og litt det her. Det er jo litt sånn, på en måte en ny sjanger, men det er jo litt sånn,
Det har jo alltid vært festmusikk i Norge, men den nye festmusikken da. Og da var jeg på en måte utnevnt som dronning av festmusikk. Så da får man bare takk. Men det er jo ingen andre etter som jeg kommer på som lager... Nei, ikke heller også. Det er jeg faktisk ikke. Det er veldig mansdominert sjanger. Veldig, men også de guttene som på en måte jeg vil si er i den samme sjangeren, det er jo kompiser med liksom. Ja.
Veldig sånn kult nå da, når alle de bare «Fa, Grina, du fortjener deg så mye». Få akkurat nå, hvor høyt er du oppe på Spotify i topp 50? Jeg tror syvende. Er det ikke sant? Er det et godt sted å være? Ja, det er helt sinnssykt. Du vet jo aldri når du slipper en låt, liksom, om hvordan den blir tatt imot. Og det her er jo en ganske spesiell låt, så...
Jeg hadde liksom, første delmål, jeg var alltid liksom topp 50, og det vet du jo på en måte dagen jeg tror jeg stoppet. Og da var jeg opp 49. plass, så jeg bare, ah det gikk akkurat. Og så bare rasa han opp på sånn tre dager, og så var han liksom topp 10, og så jeg tror det var sånn 28, 22, 14, og så var vi liksom 7. Og så har han vært mellom sånn 7 og 10 egentlig siden da. Herregud, det er helt sykt. Gratulerer. Ja, takk. Det er veldig, det er veldig stas også. Hvordan føltes det å se navnet sitt så i toppen? Ja,
Nei, det var helt vilt. Jeg husker bare Vegard Harm faktisk sendte meg, jeg var på vei til Hafjell, jeg skulle på fjellet, jeg skulle inn om butikken og handle litt. Så bare på vei inn butikken, så jeg trykker jo alltid på den jævla telefonen min, så ser jeg bare, Vegard har sendt meg en snapp og bare, altså du er på 7. plass, jeg gleder meg sykt til å stå på treungen og spy mens jeg ser på deg i sommer og sånn, og jeg bare...
Jeg var bare inne på butikken og bare gikk med dasspapir og en agurk, og det ble jo veldig rart. Men da ble det sånn, det her skjer. Jeg husker jeg bare kom på hytta, så bare gikk jeg ut på langrein, og så sto jeg bare sånn ned bakken der, så tenkte jeg bare, shit, det her skjer. Og bare tok det inn, for jeg har jo hatt skuldrene oppi ørene, ikke sant, de siste ukene med best
Best på fest som skal ut og all promo og kompani leveritsen og alt. Og jeg gjør jo alt selv, ikke sant? Så det har vært veldig mye og alt for lite timer i døgnet i siste. Er det vanskelig å kjenne på det når man sitter? Ja, og så er jeg en person som jager alltid. Det er alltid masse prosjekter, hundre tusen baller lufta.
Det er alltid bare neste, neste, neste. Og jeg har jo gått på noen smeller. Jeg går alltid på et par smeller i året. Sånn mini-beggen, liksom. Og da var det bare en kompis av meg som sa, Karina, når koronaen kom faktisk, for da fikk jeg jo helt panikk, for da fikk jeg jo ikke jobbe. Altså jeg fikk jo ikke ut og spilt, jeg fikk jo ikke være i studio, men jeg skulle jo ha nærkontakter, og det var bare helt kaos. Så nå føler du at det er mye å ta igjen? Ja, eller sånn...
Når jeg stod i den situasjonen, fikk jeg helt panikk. Jeg gikk til kjelleren og sa: "Nå må du lene deg tilbake. Tenk alt du har skapt." "Tenk hvor mange låter du har stoppet, hva mye du har gjort TV-messig." "Bare slapp av. Det hele livet er litt på pause."
Jeg er ikke vant til det. Nei, det er sånn evig jeg, så jeg prøver å bli flinkere til å stoppe opp og tenke sånn, anerkjenne. Ok, bra, Karina. Bra. Og så reflektere på hva som funker, hva som ikke funker. Ikke legge møtene mine back to back, så jeg bare stresser og ikke egentlig er til stede, for jeg tenker hele tiden på neste steg.
Det er noe jeg sliter med, men jeg prøver å bli bedre. Og så gjør du alt selv i tillegg. Ja, det er jo helt rått. Jeg har jo selvfølgelig nøkkelpersoner og sånn, men... Hvorfor gjør du det selv? Fordi det går så mye fortere. Nei, men jeg tror bare jeg har jo vært i den bransjen her siden jeg egentlig har vært født, basically. For pappa er jo...
En av Norges største rockstjerner. Vi skal inn på det etterpå. Jeg har vokst opp i bransjen på en måte. Når jeg startet var ting helt annerledes. Jeg hadde en annen type plattekontrakt. Jeg har signert bort masse av låtene mine. Nå eier jeg alt selv. Jeg har en distroavtale som vil si at jeg gjør alt av promo selv. Men jeg føler på en måte at når jeg er så etablert som jeg er, så
Så trenger jeg ikke noen til å ringe om "God morgen, Norge" og si "Kan Carina komme?" Jeg kjenner dem der. Det er lettere? Det er lettere. Ting går fortere. Så har jeg selvfølgelig nøkkelpersoner som hjelper meg med ting og tang. Men jeg har ikke noen manager. Jeg har en A&R som jeg har veldig godt forhold til. Når du jobber for deg selv, så er det på en måte... Jeg føler at det er mitt ansvar å få til ting. Og så tar jeg selvfølgelig inn hjelp her og der.
Men det brenner litt lys i begge, men det blir i hvert fall gjort da. Kan du bare forklare hva distroavtale er til liten en? Du har jo plattkontrakt, og så har du lisensavtale, så har du distroavtale. Plattkontrakt er jo det jeg hadde i starten. Da signerte jeg bort basically hele livet mitt.
Sånn som Despacito, for eksempel, den eier ikke. Og den har solgt Platina og mye mer. Og jeg har kjent så lite at jeg blir bare forbannet når jeg får den avregningen. For der er det et plattselskap som eier din master. Og når du eier en master, så eier den basically låten. De har finansiert innspillingen. Men hvis du kjenner ditt penger, så har du råd til å finansiere innspillingen selv. Og da har du kanskje en lisensavtale, der et plattselskap for eksempel har
40% i 3-4 år av det du tjener. Det er det som er mest vanlig, som jeg hadde siste. Nå har jeg gått inn til en distroavtale, og da er det 15-17% plassselskap her, men da gjør du alt selv. Da betaler du alt selv. Da står du for risikoen selv også? Ja, jeg betaler alt og eier alt, og så tjener de en viss prosent i 3 år. Ja.
Så det er rått. Jeg har gjort mye dumt kontraktmessig tidlig, og det tror jeg bare en del av gamet det gjorde faren min. Det har jeg gjort. Ja, alle. Men så lærer du, og så blir det bare jævlig business. Så jeg har jo blitt sånn mega-business. Ja.
Jeg liker å kjenne peng. Jeg gjør det. Jeg skrev egentlig det her i innledningen, så trakk jeg meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Men jeg gjorde det plutselig. Jeg kan si den på nytta. Den eneste jenta i Norge i fest og rølpe-diverset. Det var i hvert fall det hun sa til 7.30 da hun spurte meg for å komme i podcasten. Hadde hun ventet fem minutter, hadde invitasjonen, tompet inn på aksene. Men kompanirekrytt åtte har ingen tid å miste. Velkommen Carina Dahl. Jeg vet ikke hvorfor jeg trakk meg, men...
Jeg synes det er så rart at du bare går på og går på. Alle får det jo med seg. Du er på kompani Lauritsen, du gjør det så bra. Og så bare kommer det en melding med en gang. Hei, kan jeg være med på podcasten? Hun skal være med. Det her er første låten jeg gjør på den distroavtalen. Jeg er jo vanligvis ikke spurt om sånne ting selv. Det har kommet. Nå er jeg faktisk opp til meg.
Og så, ikke så ofte jeg tenker over ting, men så har jeg jo begynt å høre veldig mye på podcasten, så jeg tenkte, faen, jeg sender en melding og spør, fordi jeg har jo alltid hatt et veldig godt forhold til 7.30. Jeg føler liksom det alltid backer, og jeg bare digger at de er bare sånn, ja, det skal ikke være sånn kredd, det skal bare være fett å heie på alle og sånn. Men da tenkte jeg jo bare, og det har vært dritfett, så bare, og så er det jo samme med alle andre podcastene,
Altså aviser, tv-ting, jeg kjenner jo folk, så jeg bare sier, kan ikke vi ta en sak på det her, eller kan vi gjøre det, så er det jo egentlig så lett. Men det er jo det smarteste man gjør da, for da skjer det jo ting. Jeg har vært dårligere på det før, men nå er jeg no shame. Men man skal ikke ha noe shame, da blir det ikke noe business. Neida.
og da, ja det blir de mindre muligheter ting jeg har spurt mange da, sånn hvordan liksom få meg til ting, hvordan gjør man ting du må bare jobbe, jobbe, jobbe og så, altså men hva betyr det å jobbe hardt, hva betyr det liksom men når jeg ser på deg så tenker jeg, du jobber hardt ja, jeg tror på en måte at man havner litt i det også jeg har jo et stort nettverk og
og jeg er jo som en kreativ person, og så er jeg liksom på en måte havnet alltid i prosjekter på den ene eller andre måtene. Men så var det jo litt sånn, jeg kjente jo på en måte, jeg har jo jobbet veldig hardt i mange år, og har kanskje alltid vært litt sånn forhønstum, for at jeg har gjort så mye forskjellig, så folk har kanskje litt vanskelig å få sett meg, hva er det hun gjør, på en måte. Men jeg er jo veldig glad i opplevelser, og
Det å bare være en ja-person, ikke sant? Hvorfor skal man leve et liv og bare, nei, det kan ikke jeg gjøre, for da tenker folk at jeg er sånn, eller det er bare å gjøre det man har lyst til, da. Men så kjente jeg jo sånn som når stjernekamp endte opp med å bli så bra som det ble, da, så var det jo klart at etter covid, med den tredjeplassende stjernekamp, hvor på en måte folk fikk bli ordentlig kjent med meg, det bidrar jo til masse jobb. Og så husker jeg bare, jeg tenkte sånn, shit, når den feider litt ut nå,
Ja.
Husk å holde deg aktuell. Man kan ikke bare ri på de bølgene som kommer. Man må alltid tenke: "Jeg må få til en skikkelig låte." Jeg prøver alltid det. Jeg har sluppet 20 låter siden 2020.
Det har jo blitt noen gullplater, men at Bespøfest klaffet så bra nå, det var bare sånn, å takk Gud. For da fikk man på en måte en ny knagg som gjør at man holder seg aktuell, og det er spillejobba, og det er på en måte...
det man elsker å gjøre, som man fortsatt får gjøre da for da har du ikke noen låter som klaffer, så er det jo vanskelig å få jobbe av alt da for en annen ting også å jobbe hardt av hva det betyr, er jo også at man må bare gjøre det og gjøre det og gjøre det for jo flere ganger du gjør det, større er sjansen for at en av de tingene du gjør, kommer til å gjøre det bra men hvis man hele tiden sitter bakpå sånn, jeg vet ikke om denne passer meg eller image mitt, eller hvor jeg skal så får du jo veldig få muligheter da for du får jo veldig få
ting du gjør? Ja, du gjør jo det. Og det er klart at hver eneste av de 20 låtene jeg slopper, har jo jeg hatt trua på, hvis ikke så hadde jeg aldri sluppet det. Men om det funker eller ikke, det er jo helt umulig å si. Og har jo vært opp på topp 50 på mange av singerslippene mine de siste årene, men aldri helt opp på topp 10 på en god stund da. Så ja, og det er jo på en måte alltid det man har lyst til å ende opp med, men man vet jo aldri. Nei.
Nei. Det må jeg bare gunne på, så er det litt sånn, det har heldigvis blitt sånn i musikkbransjen at, altså ofte så kan man jo tenke sånn rødt tråd og liksom bare en av det andre, men plutselig så har jeg lyst til å skrive en ballade, eller så har jeg lyst til å skrive en festlåt, eller så har jeg lyst til å gjøre en litt sånn type låt, og det er lov, for det er klart at man vil jo ha et uttrykk som folk kjenner deg igjen for, men det kan jo like gjerne være særpreget i stemmen din, eller...
Jeg føler jo at musikk skal være gøy, og du skal være i studio og skrive på en måte det du føler deg inspirert til å skrive. Da føles det jo mer genuint også, hvis artisten gjør noe de selv synes er gøy. Det er ikke sant. Enn at man bare, nei, dette her passer meg. Hadde jeg vært artist, hadde jeg sikkert prøvd å være litt fransk og mystisk, men det er ikke det jeg er. Det hadde jo vært litt genuint. Ja, ikke sant? Men jeg føler jo at Norge, hvertfall før, har vært veldig opptatt av at alt skal være kredd, og det skal være...
Det skal være så hipster og kul at man glemmer hva som er viktig. Alt skal være så kul. Det bare stopper. Norge er et bygdelag. Norge er jovialt bygdelag. Det er sant. Musikkbransjen har vært veldig preget av at alt skal være veldig kredd. Du ser jo på Spelmann. De tar jo mye plass til...
Mye av den musikken folk kanskje ikke hører på. Det tok jo ganske mange år før Danke syntes at Staceman var kul. Føltes det som i min øye, eller Tix for eksempel. Det ble bare et skille der plutselig. Det synes jeg er litt sånn, ok, nå er den kul. Det har vært flinke folk hele veien. Jeg synes det var litt kult å synes at det var kult.
Da ramler jeg litt av. Bare for å si danke, så mener jeg ikke at jeg er hun personlig. Hun har på en måte vært Peter. Jeg var alltid litt redd hun. Jeg ble kjent med å ha vært i podden hennes, og hun har jo vært dritstøttende. Vi snakker jo masse på Insta, og jeg synes hun er dritfet, men jeg husker før var jeg litt sånn
Litt redd for hun var så kul. Så hun var på en måte ansiktet utad av P3 som ikke synes at det for eksempel er dreie med ban og fett. Det er helt plutselig Tix og Staceman ble og Hagle ble fett liksom. Ja, altså P3 har jo også fått den der kredd siden, men er det alltid de har rett? Det er jo ikke. Nei, de brukte lang tid på å spille undergrunn også. Ja, men det er jo derfor at jeg synes det på en måte blir så...
urettferdig i anførselstegn at det er noen som skal sitte og på en måte trone og bestemme hva som er kult eller ikke, fordi ser du utover Norges land, ser på Hagla da, ikke sant? Til og med 100 millioner på to år, det er helt sinnssykt!
Altså, det er altså bra, liksom. Men det som er forskjellig nå er jo at markedet bestemmer. Så det er jo lytterne som bestemmer hva som skal gå bra og ikke. Og da kan P3 si hva de vil, men folk hører på Hagle, og da...
Ja, jeg elsker å ha glede. Både musikkene og personene. Ja, ja, ja. Men det er bra da at man ser at musikken blir litt annerledes. For før i tiden så var det jo, måtte man jo få sangen sin på radio for at det skulle gå bra, og da så satt jo liksom noen gatekeepers og skulle bestemme hva folk skulle høre på. Ja, nettopp. Nå bestemmer folk hva de skal høre på. Det er jo sant, og det er jo det som er, ja, herregud det blir sånn en lang, jeg kan gå så langt inn i diskusjonen her. Ja, jeg skal ikke begynne. Nei, men jeg husker første gang jeg så deg,
Det var Tigerstaden. Åh, yeah! Og det var så gøy program. Ja. Altså, det har jo skjedd mye siden det, da vi måtte bare ha en sånn throwback. Ja, altså Tigerstaden var jo på en måte opphavet til bloggerne i dag, da. For lytterne som ikke vet hva Tigerstaden var. Men det var jo egentlig, Linn i Meister hadde jo et eget show, og så hadde du Petter Pilgård og Mari Haugesvenn, Petter Elsker Mari.
Og så hadde de lyst til å merge det til et program der de følte flere jenter. På den tiden bodde jeg i Stockholm.
og var signet der jeg begynte å bli litt sånn jeg bodde der i 6 år nesten og så begynte jeg å bli litt sånn for jeg hadde jo sambo der i 4 år så var jeg single i 2 år som for øvrigt var jævlig gøy men jeg begynte å bli litt sånn ok, nå er jeg på et sted hvor jeg ikke føler meg helt bra noe må jeg gjøre nå her for at det sto litt stille og det var litt sånn og så var Petter og Mari i i Stockholm for at han skulle være programleder i et program der
Og så kjente jeg jo Mari litt fra før, så var jeg ute og spiste middag og sånn, og så sier Mari «Fa, du hadde jo vært perfekt som en jente i det programmet som vi holder på å snakke om nå». Så jeg bare «La meg snakke med deg i produksjonen» og sånn.
Og så, long story short, plutselig så hadde jeg liksom møtt en norsk fyr, så jeg flyttet på en måte rett inn sammen med han. Jeg fikk platokontrakt i Norge og svagnet med Tigerstaden. Så var jeg bare sånn, bum, da ble jeg tilbake i Norge, og da hadde jeg syvende plass i Norge faktisk på første låten jeg slapp. Jo, jo, så det alt bare, da ramlet bare bitene på plass da, fra at jeg sto, jeg husker jeg sto i Stockholm og bare på en bussholdeplass i pissregnet og kjente meg sånn...
Nå er jeg ikke der jeg skal være. Nå må noe skje. Og så bare...
Det var jæklig kult å se tilbake på. Det likte jeg så godt. Herregud, det er så lenge siden jeg har sett det, men jeg får fortsatt folk som bare sender meg noen snaps eller instastory. Hvis det skjer på Tigersedden, burde det skje det. Har du fortsatt kontakt med jentene derfra? Ja, jeg var hos Mari her om dagen forrige år, og Linni snakker jeg med hele tiden. Vi skulle egentlig møtes, men så...
Fikk jeg jo knæs ut av ledd og greier og greier. Så vi har god kontakt også. - Det var så gøy. Men hvordan var du da du var liten? - Veldig aktiv. Ekstremt.
Ekstremt aktiv Gikk på veldig mye Jeg gikk på på en måte sånn Sang, dans, turen, ballett, korps Trylleskole, basket, fotball Trylleskole Trylleskole Det var ingenting jeg ikke gikk på Mamma bare gjorde noe annet enn å kjøre meg på Sånn aktiviteter da Så jeg er jo fortsatt sånn Sov ikke om natta
- Gjør typ fortsatt ikke, nei nei. Men veldig aktiv unge. Og likte å underholde, skulle alltid være på skoleunderholdning og på scenen. - Ja, for da likte du å ha at folk så på... - Ja, ja, Anna Britney Spears på ungdomsskole avslutningen med fire jenter som danset bak meg.
Så ble jeg snødøpt av noen kule jenter som stod og røyka på hjørnet, for de syntes jeg var så teit som av Britney, og jeg bare, ja, ja, snødøp meg. Ja, det er jo dynking, liksom. Ja, jeg bryr meg. Man måtte bare gjøre det. Men jeg er veldig heldig, for jeg vokste opp før sosiale medier, og telefon, liksom, sånne, hva heter det?
vi hadde jo telefon, men ikke så ille som nå da. Så der fikk man på en måte være litt mer seg selv og gjøre det man lyste uten at det var så mange som skulle ha mening om det uten kanskje dem rundt da. Og jeg følte at jeg vokste opp i en veldig sånn
Ja, jeg synes det er som om jeg alltid har hatt venner som har veldig backa, og det har ikke vært noe rart at føler seg Karina dans på eller synger. Nei, det har vært naturlig for alle rundt. Ja, og liksom alltid bare følt meg veldig sånn backa. Så jeg tror jo at det er det som jeg har tatt med meg videre inn i voksenlivet, sånn, har jo blitt spurt sånn, ja, jeg føler det har vært veldig misforstått, og alle har på en måte hatt sånn, eller alle, men du har kanskje følt deg litt sånn forundstømt, så jeg er bare sånn...
ja og nei, men jeg er fokusert på det positive. Folk som ikke kjenner til meg eller hva jeg driver på med, de får bare ha den meningen. For da jeg var med i Stjernekampen, så var jeg plutselig sånn «Åja, du kan synge!» Velkommen etter. Ja, jeg har gjort det noen år da. Men det er akkurat som om jeg har trippelbevist veldig på grunn av at jeg er datter av faren min, eller har gjort FOM, eller ...
gjort masse TV så har det vært vanskelig for folk kanskje som jeg sa innledningsvis at folk nesten ikke tenker at det er forenlig med hverandre og vil ha oppmerksomhet ja, hva er greia? hvis du vil gjøre FOM og gatebil og sånne ting da kan du ikke være artist nei
Jeg er jo akkurat lik den da jeg var barn. Jeg gjorde hundre ting. Jeg gikk på alt av fritidsaktiviteten. Jeg kunne ikke spille fotball, men jeg gikk på fotball. Det vil jeg også gjøre. Det er jo sånn jeg er som voksen også. Jeg synes det er gøy å bare gjøre masse. Være litt god.
I mye liksom, altså jeg er litt god, men jeg vil gå rando, jeg vil gå skøyterski, jeg tar meg en fest, jeg trener, altså sånn litt av alt. Ja, ja, ja. Men hvordan var du på skolen? Likte du å lese og skrive og fagene og sånt? Jeg tror jeg var litt sånn der, jeg snakket mye i timene og sånn, så det var jo litt stress. Samme her. Ja, men jeg var litt sånn midt på treet, tror jeg egentlig, når det kom til sånn karakterer og sånn.
Men jeg var veldig sur hvis jeg fikk en 3-er og sånn. Så jeg tror jeg var helt ok. Men når jeg bestemte meg for noen ting, så tok jeg en bachelor i voksenalder, og da gikk det ut med toppkarakterer. For da hadde jeg bare bestemt meg, men på skolen var det jo så mye annet tull. Men jeg tror jeg bare var en sånn...
Altid sa læreren ikke svar meg. For jeg skulle alltid tilbake. Du fikk mye anmerkninger og sånt. Ja, og den oppførselen var helt på plass. Amen. Da er det nok at folk har meld. Ja, man må ikke tro at det ikke blir folk. Bare fordi man får anmerkninger og sånt. Nei, det er bare når du har mye som foregår inni kroppen. Ja. Litt sånn...
Har du sjekket om du har ADHD? Nei, men vi er ganske sikre på det. Nei, søstrene min har jo det. Mamma, altså sånn. Så jeg er ganske sikker på det. Men jeg har ikke noe behov av... Jeg kommer aldri til å bli med, eller vil ikke opp med det sinansett. For jeg føler på en måte at
uansett hvilken diagnose jeg eventuelt har så har jeg på en måte brukt det godt da men jeg har jo veldig konsentrasjons på kontrakter og sånn jeg får helt pekken jeg må sette meg ned sånn nå leser du og så går det bare helt sånn i hele hodet og så er det sånn ok
Gå en liten runde, prøv igjen. Så det er jo mye sånn. Men jeg får jo mye gjort, og det blir energi. Og jeg var jo fokusert når det gjelder sånn, men det er mye andre ting som jeg sliter med å holde koken på. Ja, altså selv om man får brukt det til noe positivt. Eller sånn at når det ikke kommer i veien for deg, så er det jo ikke noe vits å... Nei.
Men det er jo sånn, vi snakket faktisk om det, vi hadde en familie før her nå, da sa jeg jo til pappa bare sånn, altså det koker jo veldig, som i hodet mitt, og sånn jeg søver litt på natteren, og det er sånn, hvertfall i perioder da, når det er mye som skjer og sånn, og så blir jeg veldig sånn, for eksempel, hvis jeg er litt usikker på logistikken til helga, på en tirsdagskveld, så klarer jeg ikke å slippe det, så da ligger jeg på natta, og så er jeg sånn, jeg vil sjekke den muligheten, den, den,
For eksempel hvis vi skal reise et sted, eller skal på spilling, da må jeg finne ut av det nå. Hvis du skjønner, det er veldig slitsomt, i stedet for at det ordner seg. Nei, det skal... Ja, det høres litt slitsomt ut. Men var det sånn da du var liten også, at du kunne bli litt frustrert? Eller at det var...
Søstrene mine var mer sånn sint unge. Men det var mer familien der, så da fikk jeg høre at på barnehagen, når vi skulle ut, jeg hatet å ha på meg klær, og så i hvert fall hvis du skulle legge sokken inn i støvføren, alt måtte være helt perfekt, så brukte jeg en time på å få på meg klær, for jeg var helt rabiat. Og så når ungene var på vei inn, da var jeg klar for å gå ut, for de hadde brukt hele den pausen på å få på meg klær. Så.
Så jeg tror det var litt sånn styret. Ja, men du får jo også ut av all den energien, og du trener jo mye. Du har på studio jobbsprek hver dag. Ja, altså jeg trener kanskje sånn fire, fire kanskje fem ganger i uka. Ja, det er mye. Jeg vil gjerne trene hver dag, men det går ikke liksom på en måte alltid. Men også når jeg er på ferie, når jeg er på spilljobb og alt sånn, så finner jeg meg et gym liksom. Men det er ikke sånn at jeg trener sånn for at jeg har noen mål kroppsmessig. Det er ikke å liksom holde meg
stram og fin i fisken på en måte, men jeg spiser jo alt jeg vil egentlig, og drikker øl og øl, så jeg er jo ikke noen nasi på noen ting. Men det er på en måte mest for hodet mitt at jeg får veldig energi av det. Ja, det er veldig sunt da, tror jeg. Ja, for meg er det som om jeg pust hendene, det er bare noe jeg gjør hver dag. Og så...
Så jeg er litt sånn, ok, da kanskje jeg bare rekker 40 minutter dritkjapt, men da får jeg i hvert fall gjort det. Det er bedre enn å tenke sånn, nei, å, det rekker ikke i dag. Jo, du rekker faktisk 40 minutter, supersetter, seks øvelser, bam, ferdig, liksom, går inn i neste møte i treningstøy og...
bryte meg om det. Men det var en vane, tror jeg. Men jeg er litt nysgjerrig, og du må fortelle meg hva som skjer på just studiejobsbrek. For det er jo treningssenter bak i Brygge, i Oslo, som er veldig dyrt å trene der. Og de har jo det dyreste medlemskapene i dette landet, og
Det er jo veldig mange forskjellige da. Men hvordan er folkene der? Hva skjer? Altså det er jo, jeg trener jo på Aker Brygge, og det er jo fordi jeg bodde der i syv år, så det var liksom det nærmeste senteret. Nå har jeg flyttet opp av Sandtansøgen, så nå går jeg jo 20 minutter hver dag da. Men det er en fin oppvekning.
Men der har du jo på en måte et vanlig studieoppsprek, hva er et PT-senter? Det vil si at det var kun PT-tjenester der. Og da har de en sånn greie der du kan, du har treningstøy og trus av sokker og alt liknende der, som er på en måte nyvasket når du kommer, så du trenger ikke å ta med deg noen ting. Og så har du alt av liksom hånddukker, sjampo, basam, alt er der da. Og det medhetskapet er jo tydeligvis kristendyrt. Ja.
Ja, jeg tror det er sånn 12 000 i måten eller noe. Ja, det gjør ikke jeg. Jeg trener bare på den vanlige avdelingen. Og da er det jo kjempefrest og fint og stort og
De filmet jo en scene til Exit her og sånn. Det er jo... Ja, der har jeg jo trent siden 2016, så det er på en måte bare, der jeg trives veldig godt. Hvordan er folkene som trener der? Jeg var veldig nysgjerrig. Åja, nei, det er alt mulig rart. Det er jo mye sånn folk som jobber der, liksom business people og sånn, men det er alt mulig. Og nå har du jo der Bruce, så nå er det jo masse folk som er der på teama og
Men jeg føler meg veldig hjemme der da. Litt sånn for hjemme. Men kompani Laudisen, der ser man jo at du er i veldig god form. Ja, gjør man det? Jeg føler jo ikke det. Jeg synes jeg ser helt jævlig ut. Men det er klart at jeg har jo trent jevnt i ganske mange år, så jeg er jo sikkert helt ok trent, men jeg løper jo aldri. Jeg tar jo aldri en push-up eller en hang-up. Det er ikke det jeg gjør. Jeg gjør helt andre ting.
Så jeg følte jo når jeg kom dit bare sånn, nei, nå Karina, skulle du virkelig ha... Og så kom jeg jo rett fra... Altså jeg hadde jo turnert fra mai, og vi reste jo inn i slutten av august. Så jeg hadde jo spilt 30 gigs liksom, bare sånn fra mai til august da. Så jeg var jo på en måte rett fra turnéet.
Du drikker jo litt på turnéen. Det var akkurat det jeg skulle spørre om. Så jeg følte utenfor at det var noe oppkjøring, for å si det sånn. Det var litt sånn, jeg tror, findings var det siste jeg gjorde før jeg rest inn. Men ja, nei, så da tenkte jeg at jeg skulle ha virkelig, men jeg sa jo hele tiden at jeg skulle ta armeming av hver dag, og jeg gjorde jo ikke det.
Nei, det er jo vanskelig da å presse seg selv til å gjøre sånne ting. Det er vanskelig å huske, i hvert fall når du er på turné og man drar på fester og festivaler. Det er vanskelig altså. Men det gikk jo fint med de styrktestenene. Ja.
Det er ikke fint. Det er jo ikke bedre for deg enn for mange andre i hvert fall. Men det som er så fint med kompani er jo at det er jo ikke et fysisk program. Det er så klart masse fysisk, men det er på en måte logikk, det er samarbeid, det er frykt, det er så mye andre ting. Så hadde det jo vært bare fysiske ting, da kan du jo være mestermester. Men her har du på en måte...
Alle fort for shine, da. Altså, du så jo meg på, eller vet du, du så meg når det var sånn skyteløype. Jeg hyla og flappra med hele gjengen, liksom. Sånn, selv om jeg var på andreplass på styrketestene, så var jeg jo understreken etter den greia, så det er jo fint at man kan... Det går mye opp på det. Ja. Og meg å tete lydbom. Altså...
Jeg lo seg greien, liksom, og trynet mitt, og bare skjøyt, og bare neike skyt, og bare drrrr, og bare, faen, det var rått. Og helt gæren. Nei, så det er så gøy at kompani går så lenge, for vi har jo liksom så vidt kommet gjennom rekruttene, jeg føler vi har vært på en evighet. Hvor langt kommer du?
Får man bot hvis man sier det? Nei, men jeg synes ikke det er noe gøy å si det. Det er jo ikke det. Det er ikke noe gøy å følge med hvis du vet hva som skjer. Jeg synes selvfølgelig ikke det. Men du ser på selv? Ja, men det er ikke alltid jeg får til å si det samme dag. Blant annet er det noen søndager med noen maratoner. Men er du single nå?
Jeg har bare bestemt meg for at jeg ikke snakker om sivilstatus, fordi det har vært så mye greier. For eksempel, jeg var jo i en to og en halv år relasjon som ble sluttet i stjernekamp, og så knakket jeg sammen på en coaching der.
Og da ble jeg på en måte tvingt til å fortelle at det var derfor jeg gråt på en måte, for at jeg akkurat hadde blitt single. Det var sånn, her du har kjæreste i to år. Ja, og det er så morsomt også for folk kunne ha skrevet til meg i den perioden, ja, vi skjønner jo at du er single, for du er jo bare og farter rundt overalt og sånn. Da bare, ja, men jeg har jo et annet liv som jeg ikke legger ut også, selv om jeg legger ut masse. Det ser jo sikkert ut som jeg bare gjør det jeg legger ut, men jeg har jo også et annet liv som jeg holder privat da. Så jeg har bare bestemt meg for å ikke snakke om
Kanskje er kjæreste, kanskje ikke. Spennende. Ja, så kjedelig nok. Men det orker ikke. Nå er jeg enig i sluttretten, så jeg har veldig lyst til at du skal bli sammen med Petter Katastrofe. Åja! Og vi er veldig gode venner da. Er han ikke det? Jo, men vi er liksom kjempegode venner. Så han har jeg jo kjent i hundre år, og jeg er veldig glad i ham.
Kanskje dere kan gjøre en duett sammen? Ja, vi var jo i studio sammen i fjor, men så ble jo han single, og da hadde han litt travelt med å feste litt og kose. Så den låten ble vi bare aldri ferdig med. Så jeg prøvde å masse på han en god stund, mens han var bare opptatt av å spille og være dritt av. Og vi ringer meg blant på søndagen, og Karina sier, Anne,
Ja, jeg bare, nei, du, jeg kan faktisk ikke det. Men vi er, nei, vi er kjempegående, men jeg tror ikke vi blir kjærester, nei. Nei, jeg skjønner. Nei, jeg tror altså sånn, jeg prøver liksom å holde meg unna på en måte kollegaer.
Det er så lett at det ødelegger når man kun har jobbet sammen, og så har man plutselig sånn fucka det til sånn, buksa blir tatt. Ja, don't shit where you eat. Nei, det er akkurat det. Ja, og det er smart. Ja, og så er det noe med sånne her, hvis vi har musikkollegaer, der det faktisk er veldig sånn, du merker bare sånn, her er det en veldig, veldig god vibe, men så vet begge to at det er så dumt, liksom. Ja.
Det er bare sånn, jeg skal ikke nevne navnet, men jeg husker bare en episode hvor det var en veldig god vibe mellom meg og en musikkollega. Og så bare sa jeg på tidspunktet, når vi var på samme greie, «Hva unngår du meg?» Eller han bare, «Å, det er jo ikke så vanskelig det å ikke ligge med deg!» Bare akkurat som om du hadde fått lov til det. Så ble det litt sånn, «Ja, det er jo vanskelig å la være det her».
Men det er bare så dumt. Har dere jobbet sammen før? Jeg har ikke gitt å si noen ting, men det er bare sånn, du bare vil ikke gå der. Det er mye bedre å være venner når vi spiller på masse samme sted, og det kan fort bli klemt. Ja.
Ja, så skal man på turné sammen. Og så kanskje noen har med seg en date. Og så er jeg sånn, åja. Ja, den kan være... Jeg har hørt om noen rappere som nekter å la kjærestene sine få komme backstage og sånn. Forske rappere. Og jeg tenkte sånn, hva skjuler de?
Det er ikke greit. Det gjør det jo veldig vanskelig med alt. For eksempel hvis det er noen som har loget sammen eller datet eller noe, så får den ene parten seg en ny kjæreste, og så er man kanskje på samme spilljobb eller er på samme turnébus. Så vil det jo være kleint hvis man har med seg kjæresten sin, for man vet at det har skjedd. Det er litt skille på ting
Ting skjer, livet skjer, whatever Men det er jo ofte at man kan havne i sånne kleine situasjoner Ja, det er sant Kan bli kleit Har du opplevd det mange ganger?
Nei da, men det er veldig ofte mange som tror at jeg har logget med folk som jeg ikke har logget med. Og så er det sånn, hæ? Nei, liksom virkelig ikke. Hvor kommer de ryktene fra? Nei, altså du blir ryktet av ingenting da. Og så er jeg veldig guttejente. Men det er jo for at jeg er mest kompis med guttene. Det er jo ikke for at jeg nødvendigvis ligger liksom. Så det er jo, jeg er bare en alltid verdt guttejente. Så tror jeg jo også sånn at det er lett
La oss si at jeg hadde en ex som hadde fått seg en kjæreste som hadde vært kjent, så tror jeg det hadde vært litt vanskeligere enn om ikke. Hvis det hadde vært en helt anonym person, da tror jeg også motsatt at hvis det er noen som blir sammen med en person som har vært med en kjent person, så vil den personen bli litt vanskelig å forholde seg til. Jeg vet ikke helt. Hvis du skjønner hva jeg mener. Ja, hvis du liksom...
Bli dumpet av en som er kjent, så skal du se de overalt. Ja. Bli aldri ferdig med det. Nei. Uff. Stakkars aksene mine. Altså, stakkars. Ja. Men tror du, bare stopper hvis jeg tar feil nå, men tror du at man får oftere de stemplene, at folk snakker om, ja hun har sikkert ligget med de og de, fordi man kanskje har gjort gatebil eller gjort sånne ting? Er det etikett?
Altså, herregud, jeg tror liksom de fleste av oss ligger med folk og hverandre og alt, liksom. Men... Kanskje jenter også, kanskje fortere å få det, eksempelvis. Ja, men jeg har jo vært i veldig mye forhold, da. Jeg var jo på en måte, jeg hadde to fireårlange forhold etterpå to og et halvt år, og så er jeg faktisk ikke, jeg går ikke på dates, og jeg er ikke på Tinder, og jeg synes faktisk ikke det der er så veldig sånn her, for meg er det sånn her, ja, hvordan skal jeg si det her uten å liksom...
Det å på en måte ligge med en ny person, det er det som er en sånn risk. Fordi er det bra, er det dårlig, da er det lettere å være sammen med noen der man vet at ting funker. Så jeg er på en måte ikke på å jage med å date og ligge og er liksom helt gæren på en måte. Jeg bruker som regel å på en måte forme til en person. Men jeg tror at
Jeg vet ikke hvorfor eventuelt folk tror at man har vært overalt, men det er veldig lett. Ser man noen sammen, så tenker man jo med en gang at det er med status sikkert, så kan det bare være helt random på en måte. Ja.
Absolutt. Når man har et stort nettverk, og kjenner mange i bransjen, så er man plutselig ute, tar en øl, spiser middag, og bare trekker folk konklusjoner. Men om det har noe med at det er gjort gatebil, jeg tror ikke helt det. Det har vært så mye fokus på "nepo baby"-stempel og sånn. Hva sånn? Nepo baby, det er nepotisme, at man kjenner foreldre, så blir hun kjent selv. Føler du at du er en nepo baby?
Helt klart de startene, det er jo sånn jeg følte at jeg måtte på en måte bevise ekstra mye da. For det var sånn, ja du har sikkert fått plattkontrakt for at faren din liksom, nei jeg bodde i Stockholm og banket døra og bare sånn hylskreik for at jeg ikke aldri fikk plattkontrakt det var helt frem til jeg fikk det da. Men det er litt annerledes enn hva folk tror. Og alle de tabbene som pappa gjorde, gjorde jo jeg også på en måte, selv om
Jeg er jo litt sånn, pappa, hvorfor lovte du meg å signere bort Despacito da? Men det er på en måte litt sånn, man gjør jo sin egen karriere, man må gå stegene selv og alt sånt. Hva sa han da? Nei da, men jeg vet ikke, han har ikke vært så god på kontraktet han, eller noe sånt.
Men han var veldig delaktig i karrieren min i starten, men det var mer sånn at jeg hjalp meg å fikse band for eksempel, og han har jo bookingsselskap, så han boka meg en del i starten og sånn. Men så når det kommer til låter, og det som gjør at man kan være artist på en måte, og skrive musikk og sånn, det har man jo gjort selv. Jeg skrev jo ikke min egen musikk i starten, da jobbet jeg med Stargate og
Så første platen min var jo ikke med å skrive, men så fladel var litt skummelt å begynne å skrive musikk. Det tror jeg veldig mange kjenner seg igjen i, at det å være delaktig i en studiestasjon er veldig skummelt i starten. Man er så redd for ting man sier er dumt, og
Ja, det er veldig vanskelig. Og så ofte når man skriver musikk så er du jo litt personlig, og så skal du jo fortelle det til vilt fremmede mennesker. Ikke sant, det er det. Men uansett, sånn på en måte det kreative i min karriere har jeg jo alltid gjort selv, men han var jo veldig med i starten. Han var en litt sånn manager-type, fra jeg var sånn 20 til jeg var sånn 25 kanskje da.
Men nå er vi liksom, vi er veldig gode venner, men vi er alltid helt uenige, sånn business-messig og sånn. Men han er veldig sånn heie på meg og synes det er fett og alt sånt, men vi krangler mye over liksom om ting vi er uenige i når det kommer til business da. Men vi er veldig, veldig gode venner, kompiser. Ja, det er fint.
Men nå er det jo noen andre som sa det. Hvem var det som sa det? At nå er det mer sånn at før var det sånn, åja, du er datter av Disseldal. Nå er det mer sånn, åja, du er faren din. Så kødder mobba pappa med det da. Men han er jo en legende. Altså, de skal jo på turné i år og spille på Tons of Rock og Fyrne 63 og liksom, og ser helt rå ut. Så det er kult. Herregud, gode gener du har da. Ja,
Ja, altså, herregud, jeg skal ikke si noe om meg selv, men mamma og pappa er litt sånn frese folk, virkelig, og ung til sin, så det synes jeg er litt kult da. Så gøy. Har de alltid vært støttende? Ja, absolutt. Og så, ja, ja, absolutt. Egentlig, ja. Men jeg vokser jo opp i en veldig utradisjonel familie også da. Men liksom pappa er helt sannsynlig, og verdensstjerne på tromma, liksom. Og mamma som var sånn
Jeg var på Trøndelag teater og gikk i fargerike klær og jeg bare sånn: Åh Gud, det er ikke mamma. Så jeg har vokst opp i en veldig utradisjonel, både utseendemessig og karrieremessig familie. Men jeg er jo eneste, vi er to søsken, og jeg er eneste som jobber med underholdning og TV-musikk og alt. Men jeg føler at alt har blitt støttet. Har du noen råd du vil gi til andre artister?
Ja, altså ikke sing ned bort skitten din. Det er veldig lett å bli veldig gira når man har lyst til å bli artist og sånn. Bare gjør litt research på folk du jobber med. Jeg har jo brent meg på å jobbe med folk før som ikke har vært bra fordi at man blir veldig solgt inn da.
Så tenk deg om noen ganger før du signerer ting. Veldig nøye med kontrakten. Og så er det bare å hoppe litt i det. Jeg skal ønske at jeg begynte å skrive tidligere. For jeg hadde bare litt for redd for å gjøre det. Så jeg er det på en måte bare å gi seg det.
Jeg prøver å tenke litt hva jeg vil gjøre med musikken. Hvor kan jeg fylle tomrom? Jeg har alltid vært veldig glad i country. Når jeg banket døren i Stockholm og ville ha plattkontrakt, så ville jeg gjøre country. Jeg ville være Norges Taylor Swift.
Så jeg skleier jo litt inn i den der festrølp med humor-greia. Ikke noe strategisk, det bare ble sånn, fordi det var den tilnærmingen som hadde lettest for meg å gjøre når jeg skulle skrive på norsk. Jeg synes alt ble kleint hvis ikke det var humor, på en måte. Og så fikk jeg jo endelig muligheten til å få inn de her kontreelementene som jeg alltid ville ha gjort. Så Best på Fest er jo liksom kjempeinspirert av vassen-gutene og den som jeg alltid har elsket.
Den stilen, på en måte. Det er sjovt. Så nå får jeg, på en måte, endelig gjøre det som jeg egentlig ville ha gjort fra starten av, som er litt... Det er jo pop og alt sånt, men du kan jo nesten si at Best for Fest er nesten country og litt dansband også, bare i 2023-versjon. Ja. Men det er jo som at Balenciaga er jo bare en ny versjon av Tix, det er jo på en måte. Altså sånn, du kan...
Jeg fikk skikkelig danseband vibes. Og det er jo sjukt at det funker, men det gjør jo det, og det er jævlig gøy. Men hva slags planer har du for fremtiden? For fremtiden? Ja.
Nei, altså, nå er det jo... Altså, det går jo inn i høysesong for spillejobba. Så da får jo jeg, som den virvelvinne er, panikk over at jeg skal gjøre utnytt alltid. Og nå har jeg jo vært veldig mye i studio, så jeg er jo egentlig ferdig med neste fire slippene. Men jeg jobber jo fortsatt i studio hver uke. Så det blir jo høysesong for...
Så jeg skal bare prøve å utnytte helgen og litt sånn til litt racing før det. Reiser du ikke på sommeren? Nei, det kan man ikke. Nei, men kan jeg ikke bestemme noen ting, men jeg bruker jo ofte å bare sånn, hvis jeg ser at jeg er fri en midtuke da, så bare hiver jeg meg. Jeg har jo litt venner som har hus og båter og litt sånn rundt omkring, så det er veldig heldig der, så jeg kan bare «Hello, can I come down on your yacht?»
Det hørtes jævlig utmykt ut. Men det er det som er så nice. Der står jeg koboyatt på Treungerfestivalen og elsker livet, og så bare taget etterpå rett på jåt. Og så...
Og så tilbake igjen. Og jeg elsker alle aspekter, ikke sant? Altså, jeg elsker livet ditt. Kan du skrive en bok? Hæ? Kan du skrive en bok om livet ditt? Ja, Martin Hegset har sagt at den skal han skrive. Ja, ok. Men Martin Hegset, I'm talking to you. Vi må ha bilder også. Vi må ha noen bilder. Å, herregud, ja. Det er, altså... Jeg tror jeg bare må vente til foreldrene mine er litt eldre. På en måte. Ja.
Nei, men jeg burde jo skrive på
Du må jo det. Jeg må det. For det er jo mye vi vil vite. Jeg var litt mer ufiltrert før. Da la jeg ut jævlig mye greier på Insta. Og det er jo det alle de videoene som jeg har brukt bare i Best på Fest på TikTok og sånn, kommer fra. La jeg jo ut det der liksom. Det var jo sånn, nå er jeg jo sånn, jeg legger aldri ut fest lenger. Jeg legger ikke ut privatliv. Jeg legger jo bare ut mot alt det andre. Så
Det er jo det som er så rart. Folk tror jo bare at jeg gjør det de ser, men jeg gjør jo veldig mye annet også. Som er på godt og vondt. Eller sånn, jeg har jo et privatliv, men jeg legger liksom ikke ut noe av det. Er det noe du har angret på at du har lagt ut? Ja... Hva da? Nei, altså...
Jeg hadde jo et selskap før som heter Bubbles & Brunch i Norge, som er på en måte et festkonsept, så da la jeg ut veldig mye av det. Men der var jeg på en måte på jobb, men det var jo for å markedsføre et firma der vi omsatt for 800 000 på en lørdag. Det er klart at jeg ville ha markedsført de festene. Da ble jeg jo tatt for veldig festjente, for det var veldig, veldig mye fest
hele tiden, men jeg kunne jo sitte på BE og med justboka mi fem dager i uka og legge ut fest i helgen men da fikk jeg liksom sånn feststempel da for det, og så, ja jeg elsker jo å ta med fest, det er jo best på festpånd men jeg gjør jo veldig mye annet også altså det er jo på en ikke på trening og det er ikke som at jeg bare fester jeg fester faktisk ganske sjeldent nå jeg elsker jo å drikke vin og spise middag og kose meg og sånn
Men før var jeg litt sånn ufiltrert, og det var jo sånn at når meg og Nordtug dro til Ayanapa, så var jo det, det la vi jo bare ut, og det var jo helt idiotisk å gjøre, ikke sant? Men hva skjedde da? Nei, jeg har jo snakket om det her så mange ganger, så det er egentlig litt kjedelig å snakke om, men det var egentlig bare at vi havna på Ayanapa, til en liten ølrunde, liksom.
Så det kan jo fortsette. Og så typen av medierne bare blåser opp i... Ja, vi kom på Gardermoen og det var paparazzi-pressetog. Vi måtte bare gå sånn. Men det her har jo vært sånn hundre ganger snakket. Det var jo sånn ting som man kanskje kunne ha latt være og lagt ut. Vi tror vi tar en napa. Men vi trodde kanskje ikke at det skulle skje. Og så skjedde det.
Ja, jeg skjønner. Men så har man det morsomt, og så tenker man jo ikke liksom at det... Nei, og så har jeg gjort noen blemmer. Jeg husker jo en gang det var på en måte sånn... Jeg lurer på om det var litt sånn halvvis i covid, men...
Jeg kommer ikke på helt om det var i covid eller rett etterpå. Da hadde jeg jo kjæreste på det tidspunktet. Så hadde jeg vært ut på noen greier. Og jeg ble ganske full da. Og ble så jæklig dårlig liksom. Jo, det var ikke covid, for jeg hadde masse planer i dag rett etterpå. Og jeg avlyste egentlig aldri. Men da var jeg sånn døden her da.
Og da bare når jeg våknet, så tok jeg på en måte, da jeg søv jo naken liksom, så jeg tok liksom et bilde sånn naken i senga, så sendte jeg til kjæresten min, bare, kan du bare komme for at dagen her er avlyst. Jeg er dritbakerustig, så la jeg det på MyStory, for mine hundre tusen Snapchat-følgere, for jeg skulle jo sende en Snap til han. Sovna, med lyden av, og våknet liksom en og en halv time senere da, hvor så mange venner hadde ringt meg og bare, du må se til bildet.
Og så våknet jeg opp, og ikke nok med at jeg hadde logget ut i sånn en og en halv time, to, men dere, oh my god, just don't, hadde lagt det ut på sin profil på Instagram med sånn millioner følgere. For de hadde bare screenshotta det liksom, og lagt det ut. Nei, det er ikke lov da. Nei, du så jo ikke noe spesielt, men du så at jeg var naken, og det som tekst nå var sånn her, åh gud, dagen er havlyst, jeg er dritbakryst, nå kommer du liksom. Ja.
Å, det var så angst, men jeg husker jeg var så bakrustet at jeg bare orket ikke å bry meg. Så jeg bare sentet ned i fjellet og bare kunne slette bildet. Jeg orket ikke det her. Jeg bare orket ikke. Men ja, hvordan ble bakrusten da? Nei, men jeg tror at jeg er ganske sjelden bakrust, for jeg blir veldig sjelden sånn drit av at jeg blir bakrust, ikke sant? Men da var jeg bare sånn at jeg bare orket ikke å bry meg. Jeg hadde ikke det i meg til å bry meg. Så det har jo vært noen blemmer.
Og hvem har ikke gått på en liten blemme? Men det som jeg jo, før jeg var veldig ufiltrert, og da er det veldig lett at folk, det de vil skje, henger de seg oppi. Som jeg kunne legge ut at jeg var på spilljobb, var på trening, det er jo sånn som nå, jeg jobber jo revet av meg, og hvis jeg legger ut en fest, så er det bare sånn, åh, da er det bare fest, du. Nei. Det gjør det ikke.
Eller bare tar for gitt at, nei, jeg skjønner jo at du ikke har tatt noen kjæreste, men sånn, hva vet du om meg og kjæresten ditt? Du vet jo ingenting om det. Du vet jo ingenting om hva jeg gjør på kveldene, hva jeg gjør i helgen, hvem jeg er med, ingenting, for da legger jeg det ut. Så folk bare drar konklusjoner og alt det. Jeg synes det er så interessant. Eller hvis jeg legger ut en middag med to fater, så er jeg automatisk på date. Det kan jo være søstrene mine. Altså sånn,
Folk bare drar i konklusjonen alltid. Etter du var med på stjernekamp, så fikk du mye mer kredd. Ja, på en måte. Føler du at du fortsatt må jobbe for det? Jeg synes stjernekamp ble veldig fint. Fordi jeg har jo på en måte alltid gjort
det jeg gjorde her, eller sånn, jeg har jo jobbet med musikk og holdt på med det her så lenge, og så har jeg føltest det som at på en måte at, åja, det ble en sånn greie. Så jeg skulle på en måte ønske at den kom litt før, kanskje. Men det er kanskje en mening med alt da. Og man må jo alltid jobbe for å holde seg aktuell. Altså når man er artist så må man jo aim for å skrive hits, liksom. Og det er jo...
Det er jo det man er med for. Også man kan jo være så mye på TV man bare vil, men om ikke låten klaffer så spiller det jo ikke noen rolle. Det er jo sånn som med at jeg slipper Best på Fest akkurat når kompani premiere. Det er jo, selvfølgelig gjør jeg jo det, for da er det jo masse blest, men jeg kunne jo sitte og synge Lise Eik til skolen og lage en versjon av den, trodde det hadde blitt en hit for meg på kompani på en måte. Så det handler jo alltid om låtene. Så det viktige holdet seg aktuelt med er jo å lage låter som klaffer da.
Og det presset føler jeg jo på selvfølgelig hele tiden. Men det kan man liksom ikke føle på heller. Man må bare prøve å se hva mine lyttre liker, hva som funker på en måte. Jeg elsker jo å skrive ballader også, men vi har på en måte merket at mine ballader som er egne, de funker ikke bra som festmusikken. Da er det sånn, ok, da lager vi en fest-EP som jeg gjør nå da.
Så man prøver hele tiden å jobbe på, men Sternekamp var helt fantastisk både å gjøre og på en måte resultert i at folk fikk bli kjent med meg både som person, men også på en måte som artista. Så det er jeg veldig, veldig glad og takknemlig for at jeg gjorde, og egentlig sånn som jeg gjorde da.
Ja, det er skitt Men det er interessant det du sier, for det er jo Man tenker jo kanskje fort at det er på en måte At man er på TV, eller at man får mye sånn Og da går musikken bra, men det er jo ikke sagt i det helt tatt Det spiller ingen rolle Og om det så skulle ha spilt en rolle At den låten, folk sjekket den ut Og så var han oppe og nikket på topp 50 Men så rett ned igjen Det har liksom skjedd flere ganger da, når jeg shopper låten Når jeg gjør noe på TV, så Ok, du får kanskje, du kommer deg opp på topp 50 Opp på kanskje topp 20, men så går den bare ned igjen For den klaffer ikke liksom
Den her festen er jo sånn, bare det. Ja, det er veldig gøy. Så nå er jeg jo helt angst. Jeg vet jo hva min neste slipp er. Men nå er jeg jo helt angst da, for nå er det så mye press for at det skal være like bra.
Men det vet man jo aldri. Ja, man vet aldri, men jeg har en god følelse i hvert fall. Ja, det har jeg også. Så her har jeg på en måte funnet folk jeg jobber med, noe som er veldig engasjert i uttrykket mitt på en måte. Der vi tenker oss litt ordentlig om å jobbe litt sånn, ja, jobbe mot uttrykket her da, som faktisk funket da.
Som jeg elsker, liksom. Og det er jo så gøy. Og du klær det veldig godt, da. Og det er veldig gøy. Det er veldig lett å bli engasjert av det også. Ja, jeg elsker å ha på meg kobbe i hatt. Og det er så bra at det er litt innå nå, så det er jo bra. Ja, det er bra. Alle må dra fram kobbe i hatten. Men...
er det gøy når du er ute og danser og så setter du den på? Ja, det er så sykt stas. Jeg var jo på Hafjell her en helg, og så var jeg bare innom lodgen, som var helt sånn rolig, da folk bare satt og slapp av midt på dagen der. Og så var jeg på do, så hørte jeg bare låten min komme på, så gikk jeg ut, jeg bare, herregud, liksom, og alle bare sånn, og da følte jeg sånn, da er jeg jo helt privat og helt sånn rødsprengt i trynet på skia og sånn, men det var bare så sykt, så kom det en jente, jeg bare, du var der, så jeg satt den på, jeg bare, åh,
Så gjorde de det samme på Afterskin på Gaia Stove etterpå, og der spiller jeg jo den 7. april på langfredag. Så det var gøy. Det synes jeg er stas også. Ja, det er stas. Og så når folk sender meg videoer på tapperiet i Trondheim, jeg tror det var nesten 2000 stykker der, så hadde de spilt den, og så skrudde den ned akkurat på Best på Fest, og alle ropte. Jeg satt hjem og hyl grein.
Jeg lå her over senga og grein og bare «Det her skjer!» Jeg var sånn «ugly cry». Jeg skal begynne å grine nå. Så måtte jeg bare filme det, for jeg tenkte «Skal jeg huske på det for meg selv?» Så laget jeg en TikTok bare «Er det så sjukt?» Så la jeg det ut, og så fikk jeg litt avståelse og fjernet. Det var bare sånn at jeg i blind måned stoppet på bare sånn «Det står nesten 2000 stykker og roper sangen min. Hva skjer?»
Har du å ta røyene? Ja! Jeg blir så glad på dine veiene. Jeg vet at du jobber hardt, og det er... Alle sier det, og det er godt å se at du får den suksessen du fortjener. Takk for det! Unnede deg det skikkelig. Ja, men jeg tror veldig på at så lenge man bare er snill, og er godt med en menneske, og på en måte unner andre ting, og gønner på seg selv, så blir det bra. Det er sånn...
Bare gønne på uten spisse albuer, liksom. Rett og slett.
Og så er det bare, jeg prøver å være så flink til å anerkjenne da Når vi var på hytta her og sånn Så bare hadde jeg tatt med en sjampanje opp Og så bare hadde vi vært på afteski og sånn Og før vi skulle lage mat og så bare samle alle sånn Folkens Nå skal det handle litt om meg Men jeg må bare anerkjenne at loven min er på syvende plass Og alle de vet jo liksom Hvor mye jeg jobber og alt sånt da Og da holdt vi liksom taler og skåler og styrer For da husker jeg bare at jeg tenkte sånn
Karina, du jager alltid stopp opp og si det høyt noe rundt liksom nære folk du kan gjøre det liksom for at i Norge så er det så skummelt man skal ikke skryte av seg selv vet du man skal ikke gjøre det men du må få lov til å stoppe opp og anerkjenne bare fuck jeg jobber hardt nå satt det kjenn på den følelsen her dele med din nærmeste og bare føl på det hvis ikke så blir det ikke noe gøy å nå målene sine i hele tatt for at man må jo kjenne på hva følelsen er når man når målet
Hvorfor skal man nå måle der liksom? Det er jo derfor du er der liksom. Det er derfor du gjør alt sammen. Har du lyst på en spørsmålrunde? Det er jo ja. Jeg har jo hørt masse på poddning så jeg visste jo at det kom. Han lurer på hvem den mest kjente du har vært på date med her. Å herregud, det er jo et par. Neida. Neida.
Det som har vært i pressen er Markus Schwenkenberg og så har vi Dog Reinhardt, som var X-and-a-Price-hiltende. Det var paparazzia og det var helt galvarende. Men så hadde jeg en ganske funny story faktisk fra i sommer. Denne har jeg faktisk ikke fortalt offentlig før. Men i sommer hadde jeg en liten single period. Jeg er jo ikke sånn som oppsøker dates og blablabla, men der møtte jeg en dude og vi fikk en liten fling.
Og så bare var vi og spiste lunsj en dag og sånn, og vi hadde jo sånn snakket litt om hva hverandre gjør og sånn. Men så var det som om jeg tok bilder av en, og vi var i Kroatia, og han er fra USA. Så jeg bare skjønte ingenting liksom, bare, jeg bare, «Normalt tar de bilder av meg!»
Jeg skjønte absolutt ingenting da. Og så bare viste det seg at han er jo typ dritkjent amerikansk fotballspiller. Som typ akkurat har retired da, han er sånn 36. Og har sånn 3 millioner følgere på Instagram liksom. Det er ikke Tom Brady? Nei. Nei. Jeg bare, what the fuck? For jeg visste at han var der på en sånn turné før han hadde spilt, og han sa at han hadde spilt fotball og liksom sånn, men jeg skjønte liksom ikke nivået av det da. Nei.
-Hva gjorde dere da? -Vi var på båt, tur i fjellet. Vi hikket litt oppi der. Vi var på piknik, spiste og drakk oss full. Hva slags båt var det da?
Nei, det var bare... Jo, vi var på en sånn katamaran faktisk, men han bodde på en sånn butikkhotell der da. Så jeg var jo der med venninne, så møtte jeg jo han, og så plutselig var vi litt sånn småforelsket der, så venninna min var jo også med. Veldig morsomt. Men det var jo så sjeldent sånne ting der skjer, det var bare dritig. Åh, så gøy! Ja, så datet jeg jo han som var på kaptein på Newcastle før, Stephen Taylor. Ja...
Vi har fortsatt kontakt da, så det er gøy. Herregud. Det er så morsomt. Hvem var den mest kjente som var til DM'en din? Åh, ja det er deg spørsmålet bruker du å stille, ja. Og det er så vanskelig da. Kanskje han rammer ganske fotballspillere, jeg vet ikke. Jeg husker jeg tenkte på at du kom til å stille meg en spørsmål, og så begynte jeg å tenke sånn, det kommer garantert til å komme på det senere liksom. Men det er jo ofte liksom fotballspillere i England og sånn, de er jo ganske på balla. Ja.
Jeg har ikke så mye å komme på. Men det er veldig mange ganger jeg har møtt på fotballspillere. Han heter Sanchez, eller hva heter det? Hva heter han? Broren min er jo 18 år.
Og jeg hadde vært på Ibiza og tydeligvis stått på samme bord som han. Han husker jeg spurte på. Alexis Sanchez? Ja, Alexis Sanchez. Og jeg hadde utpillingen at det var han jeg festet med hele kvelden. Og da hadde jeg jo typepointier. Jeg husker han var sånn, jeg vil ikke bli med tilbake til villaen vår. Sånn, jeg bare, nei, jeg skal ikke bli med på noen villa. Jeg skal ikke feste her, men jeg skal ikke bli med på noen villa. Og dagen etterpå så innså jeg at det var han. Så måtte jeg bare ringe broderen. 15 millioner følgere på Instagram. Ja, og da måtte jeg bare ringe broderen og bare...
Sorry ass, jeg tok ikke til et bilde en gang med ditt største idol, for jeg visste jo at det var han. Og jeg glemmer ikke det, for de er på å tulle så mye med oss, for de sa at de hadde vunnet the lottery, liksom. Og at de hadde fått den privatighet, for at de hadde jo bord og sånn. Så vi tenkte jo at det her må jo være et eller annet. Nei, at de hadde vunnet the lottery og sånn, så de trenger bare å kødde med oss. Hahaha!
Men de tenkte sikkert, ja, de må jo vite hvem vi er. Nei, de skjønte at ikke du visste det. Ja, de syntes det var så gøy. Så de inviterte oss på masse greier og sånn. Men jeg hadde jo type da, så et steg går jo liksom grensa. Men herregud, det var morsomt. Men sånne ting havnet jeg hele tiden. Møtte Pididi i St. Ropé. Pluss vi var jo på middag med dem. Havnet liksom i det. Leonardo DiCaprio, jeg fastet masse med i LA.
Så gøy! Å, vi har så forskjellig liv! Det er gøy, det er så gøy.
Så hvordan havner man oppe i sånne ting da? Det er det som er så rart, for jeg synes det skjer alltid veldig tilfeldig. Leonardo er ganske mange år siden nå, men back in the day var vi ganske mye alene på ferie. Når man bare er ute, så plutselig kommer det en security guy og sier «Hey, you wanna come på bordet til Leonardo?» Jeg bare sier jo faen ikke nei, selv om det føles som drink-hold, så gjør jeg jo ikke det.
Så jeg er sånn, halla! Så tror jeg på en måte at siden man er litt sånn guttigjente og faktisk kan å snakke, kan på en måte føre en samtale. Det er det på at du står der og sånn, heia! Så står du og drikker champagne og ser helt løk ut. Du tar en samtale og sånn, så kanskje de synes, de er jo behandlige folk, så kanskje de synes det er litt gøy da. Så jeg er sånn, jeg vil bli med videre på det her og det her. Og så, ja. Åh!
G på skriverne tid. Nei, men jeg tror bare man må, jeg har jo blitt starstruck mange ganger og ikke klart å snakke liksom, men på forskjellige folk, men man må jo bare huske på, det er jo sånn, jeg kan jo møte noen kids iblant som er sånn, herregud, og det som blir helt sånn, jeg bare, herregud, slapp av, kom hit og få en klem, og sånn, man er jo bare normal folk, men man glemmer jo litt det når man møter, når jeg møter liksom sånne folk. Eller når du kaper opp.
Det er litt flaut, men jeg har inngrevet et skilt som står på døra mi. Her bor Mathilde Ulum og Lennart DeCampio. Hvor gammel var du da? Jeg var 18 da jeg gjorde det første gang. Jeg trodde kanskje du var 12. Men hvem er det du ville blitt starstruck av å møte? Åh gud, Dolly Parton. Miley Cyrus.
Nå så jeg akkurat dokumentaren til Pamela Andersen, og jeg ble bare sånn, hva skal jeg ha gitt for å bare ha hatt en uke i hennes liv, sånn back in the days? Hva for råd da, mass. Men hun var også litt, det var mange som misforstod henne, for lenge. Og det er vel også, hun er litt sånn urettferdig stempel lenge. Jo, jo. Det samme med Dolly Parton, egentlig. De to, da snakker jeg jo ikke om meg selv, men de to er jo liksom bare,
utrolig flotte damer med megastore puppa så åpenbart snakker jeg ikke om meg selv men det er jo da blir du satt i en båsen og så er du bare sånn dum bimbo som ikke kan noen ting da så det er sånn, du må liksom alltid jobbe så mye hardere da så Pamela Andersen og Dolly Parton har liksom alltid måttet jobbe så hardt for å bli liksom tatt seriøst da og Dolly Parton fikk jo en musikkarriere tidlig liksom, så for all del men sånn, nå er den Pamela dokumentaren fersket i minnet da
Og det er bare sånn som hun ble behandlet i blindt. Det er bare sånn seriøst, evig så trangsynt liksom.
Dama er dritsmart, hardworking, hun er dritbra. Slapp av. Gjort så mye bra for mye å få. Ja, bare elsker. Og den der kjærlighetshistorien med hun og Tommy Lee, det er bare sånn den sinnssyke kjærligheten der. Den følelsen har jo jeg vært så heldig å ha følt på i livet mitt. Og bare dem som har følt en så sterk kjærlighet at noen kan bare pøl den når man ser den dokumentaren.
Det er sånn desperat forelska, liksom begge to. Det er så digg. Å, jeg vil bare være Pamela Andersen sammen med Tommy Lee på til 90-tallet. Tommy Lee har jeg også møtt, forresten. Har du? Ja. Hvor lang var det? I Stockholm. Nei, det var liksom brief, så jeg har ikke egentlig så mye. Det var bare sånn backstage-greie. Ja.
Du må skrive en bok. Ja. Morten Egesed må skrive en bok. Ja, må lyg og skritt litt sikkert. For det er jo noe av det som ikke er så spennende. For deg ja, men for oss er det veldig spennende. Vi må ha en bok, vi må ha noen bilder. Jeg stoler på at Morten Egesed er riktig person til å gjøre dette her også. Han kjenner meg for veldig godt. Ja, jeg hører på podcasten at jeg har hørt alle episoder. Han har jo nevnt det mange ganger. Jeg synes det er så gøy. Dere møtte hverandre på Big Brother, gjorde dere ikke? Jo, her er det fred at jeg ikke snakker om det. Hahaha.
Men jeg har jo klart gjort en karriere etter det jeg har sett, så det var bra.
Ja, men dårlig parten er på en måte sånn... Nå har jeg fått litt panikk, for hun er jo ganske gammel nå. Så jeg må på en konsert med hun fort. Hvor gammel er du? I hvert fall 70. Ja, apropos store pupper og sånt. Hvordan er ditt forhold til... For du snakket om at du har sett opp til dem. Hvordan er ditt forhold til plass i kirurgi og sånt? Jeg synes at folk får gjøre det de vil, liksom. Jeg har ikke gjort det med puppene mine. Jeg har tenkt at hvis jeg får barn en dag, så kan jeg vente til etter det, på en måte.
Men hvis folk vil ha big billions, så vær så god. Men jeg føler på en måte at det er veldig vanskelig diskusjon det der. Men gjør hva du vil, men kanskje ikke liksom trenger du å preach eller romantisere det på en måte. For det er jo litt skummelt i forhold til påvirkning av
yngre jenter da så er jo veldig mer sånn at jeg trener og har en sunn balansert livsstil det er liksom ikke å ha noe svart eller hvitt altså jeg drikker vin og jeg trener og jeg spiser alt jeg vil og jeg kan spise godteri og jeg trener og jeg går ski og bare ha en god balanse så men så plasser ikke det er jo mange grunner til at folk gjør det
Noen grunner er kanskje jeg ikke er like bra som andre. Noen kan jeg føle er veldig unødvendig. Kom igjen, trenger du virkelig det der? Så er det folk som kanskje har vokst opp og er helt flatbrystet og synes det er kjipt. Da må det være mye folk til å gjøre med det. Hvem ville vært din drømme du vet? Oi, oi, oi, oi, oi. Det spørs litt hvordan låt jeg skulle ha gjort. Ja, hvem skulle ha vært det? Jeg har jo veldig lyst til å gjøre noe med Rotløs eller Vassen guttene. Som er på en måte...
De som var før oss, som er på en måte den nye festbygdesjangeren. Så de hadde jo vært veldig rått å gjøre noen ting med. Og så har jeg en sånn låt nå som jeg har litt lyst til å spørre om. Ja, det må du. Ja, men du vet, jeg liker litt det der da. Men så synes jeg jo sånn er jeg sånn rejusta. Det hadde jo vært en drøm også. Virkelig.
Ja, det hadde vært gøy. Ja, skikkelig. Og så synes jeg jo selvfølgelig Ramon er kjempeflink.
Du må gjøre en låt mer av ham. Jeg hørte når han var i den podden her, jeg synes det var så interessant det han sa, der har jeg tenkt veldig mye på etterpå, at man alltid har ønsket oppmerksomhet, men jo mer man har fått det, jo mindre vil man ha det. For jeg kjenner meg så sjukt igjen i det. Jeg synes det er veldig gøy med oppmerksomhet når jeg fortjener det på en måte på en scene, men jeg får jo helt pekkeren. Vennene mine var sånn, jeg ville bli med i kollen på lørdag, og jeg bare, nei! Derfor er jeg ikke
ikke være i prelek, så det er bare å glemme. Og det er jo det man har jobbet for, men så er man bare sånn, man setter seg i den situasjonen. Det er rart at det bare kommer til et litt sånn skille. Ja, hvordan blir man best på fest? Åh, ja, herregud. Nei, det handler jo absolutt ikke om å drikke mest mulig, det synes ikke jeg, fordi da blir man jo absolutt ikke best på fest, og det er ikke noe jeg har lyst til å preach eller selv om jeg synger. Men jeg synes på en måte liksom...
Det med energi da. Å være en person som gir god energi. Og så er det litt sånn artig når man er litt forskatt, som vi sier på trøndersk. Fint på litt sprall. Ja, det er gøy. Hva er det sykste du har funnet på i fylla? Det er jo ganske mye da. Jeg har brøyt meg inn i Lilleputhammer en gang.
En sånn liten miniatyrby i Lillehammer, med sånne små hus og sånn. Ja, hva gjorde du der? Nei, vi spilte konserter, og så ut på kvelden så fant vi ut at vi skulle dra dit da. Så vi fikk bryt oss ikke inn, men det var en sånn høyt, høyt gjære da, så vi klatret over. Så det er jo bare å tok jævlig mye bilder av det. Vi hang i disse små husene der, og presset oss inn i sånne små dører og sånn.
Ja, så den bilden finnes. Den finnes i boka. Så det er jo en ting. Så har jeg jo sånn våkna opp i Ayia Napa, våkna opp i Marbella, og sånn, vi drar dit i morgen, da. Altså ikke våkna opp, men sånn finne på at du skal gjøre det, liksom, og så bare gjør du det. Sånn basically rett fra byen, og så bare pakke og stikke på flyplassen. Det har skjedd ganske mange ganger. Det har skjedd mange ganger, ja. Jeg har aldri tenkt anken en gang, ja. Hvordan er økonomien din?
Er det ikke litt dyrt? Jeg må bare jobbe da, vet du. Jo, men også, hva skal jeg si? Jeg jobber jo hardt, liksom. Så jeg gjør jo ikke ting jeg ikke har ro av til. Men jeg er jo heldig, for jeg har jo mye venner som har hus og hytter og båter og jåter og sånn. Så jeg er jo veldig, veldig heldig som får lov til å feriere ofte på en
Ja, mine venners private hus og hytter og sånn. Jeg tenkte, hvorfor ikke jeg det? Men jeg har ikke venner som eier hus og hytter og båter og yachter, men også har jeg ikke hits. Nei, men jeg elsker jo bobil like mye som jeg liker en yacht. Og der er jeg jo heldig for at jeg har noen venner som har bobilfirma. Så vi har noe et eller annet samarbeid, og så har jeg bobilen sommer.
Så det er ikke at alt skal være så luksus for min del, det er bare at jeg er veldig glad i opplevelser. Om det er telt og bobil eller jåt eller...
Eller villa i utlandet, så er jeg happy med alt. Ja, du slår meg ikke som en som har jo meten i selve, du slår meg som en som har det gøy absolutt overalt. Ja, virkelig. Og kan gjøre alle situasjoner til en...
Men det skal sies at jeg er veldig økonomisk i hverdagen. Sånn som når jeg handler på butikken, så skjer det alltid på kiloprisene. Så jeg liker å spare penger på kjedelige ting, men så kan jeg bruke penger på det som jeg synes er litt gøy.
Smart. Ja. Så jeg kjøper ikke så mye first price mat, men first price vaskepuller og sånn. Ja, sånn bare... Ja, sånn som bare jeg har forskjell. Skjønner du? Men hvis jeg skal bo på et hotell, da gidder jeg ikke. Det koster penger, men sett. Så da gidder jeg ikke bo på et ræl hotell. For det er der jeg sparer pengene. Og jeg blir jo litt sånn...
Det er det som er så dumt da, når man først har flytt business, så er det så forferdelig når man skal på sånne lange, lange flytturer og sitter sånn rett opp og ned, for at man vet hvordan det... Og du går forbi alle de som sitter på business og bare... Og det er så vondt, for du vet hvordan det kan føles. Jeg skulle bare aldri ha gjort det, for da hadde jeg ikke visst det. Så nå når jeg skal til Miami, så har vi jo bare bestilt økonomi, men da er jeg bare sånn, jeg har så mye stål på det her.
Jeg får liksom pustevanske av tanke på at, for det er jo så dyrt, så det er jo sånn, skal man virkelig gjøre det? Og så drikker jeg to glass champagne, og så er jeg sånn, ah, wait! Neida. Men iblant så føler jeg at når man først skal gjøre noe, investerer heller i sånne ting som er komfortabel, behagelig, og en opplevelse. Fordi business er jo som å være på en egen ferie. Ja.
Altså bare fly, jeg koser meg så grovt jeg. Jeg har ikke tid til å se på film eller noe. Du skal bare spise og drikke. Du rekker ikke overalt, for det er så stas. Og når du har brukt penger på noe du synes er så stas, da kan det være det. Da kan jeg like gjerne drite å kjøpe meg 12 plagg på hendene som øver i et sannheder hver uke. For det er sånn, jeg kjøper ikke meg så dyre klær, jeg kan kjøpe meg en dyr væske iblant, men
Da bruker jeg hele pengene på sånne ting. Ja, og så er det en som har skrevet, hvis du var en dumpling, hva ville du vært fylt med? Å, jeg elsker dumplings. Jeg ville ikke vært fritert. Jeg ville vært dampa. Og så tror jeg, altså jeg er ikke svin, ikke kylling, for det spiser jeg faktisk ikke. Men noen rekker eller sjømatgreier, eller noen snacks. Å, kanskje noen sånn annen. Ja, deilig. Ja.
Det var et rart spørsmål. Men det er veldig greit dømpelings, så det var et bra spørsmål. Altså, jeg hadde bare sånn, hva skal jeg svare? Og du bare, jeg vet. Jeg elsker det. Altså, det her var en veldig god episode.
Tusen takk for at jeg hadde lyst å komme. Vi skulle snakke om en kompaniepisode. Vi avslutter med dømpingspersoner. Vi har allerede holdt på i en og en halv time. Det har gått veldig fort. Herregud, hva vi skravlet. Er det noe du har lyst til å lenge til? Nei, vet du hva? Jeg synes vi har skravlet og holdt på. Så jeg synes det var skikkelig hyggelig. Ellers er det bare å fortsette å være best på fest, tenker jeg. Jeg skal være der i helgen. Jeg skal til Hemsedal. Ja, men det skal jeg også. Kanskje vi møtes på Aptiskinn her. Skal jeg faen meg vise deg? Nei, nei, nei.
Ja, hør på låten og have fun. Have fun. Ok, ha det. Tusen takk for at du hører på 7.3. podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!