Velkommen til syvtrettig.no
Til tross for sin unge alder vasser han i streams og priser. Han har enda en gang tatt Norge med storm under årets sesong av Hver gang vi møtes, og er nå aktuell med nytt album. Velkommen til studio, Isa. Tusen takk, tusen takk. Veldig hyggelig å ha deg her. Det er kjekt altså. Det er glede min. Glede min til å snakke. Ja, nå har jeg sagt til deg helst. Jeg har vært med deg hele dagen, for jeg har sittet og sett på Hver gang vi møtes og hørt på musikken. Så jeg har veldig mye spørsmål jeg lurer på. Det er bra det. Vi kjenner hverandre allerede, så det er fint.
Ja, akkurat det vi gjør. Man får jo vite en del om bakgrunnen din hver gang vi møtes, men har du lyst til å fortelle litt om den selv? Jeg vil si at jeg har en ganske kulturrik bakgrunn. Mye musikk, det er der kjærligheten og musikk kommer fra. Spilt mye korps, spilte i saksofonklæring når jeg var andre klasse inntil syv, fotball.
Jeg kommer fra Eritrea, så det er litt annerledes i husholdet enn det det er etterpå. Regner jeg med det? Ja, hva ellers? Det blir så vanskelig å bare fordype seg. Det er veldig generelt spørsmål også. Men du begynte med musikken, du begynte i korps, da du gikk i andre klasse. Ja, hvis det ikke er det, ja. Det må være det. Husker du om du opplevde sånn, å herregud, dette skal drive meg? Nei, altså, det er så lett. Jeg husker Storstrøm gikk på det. Og så, på grunn av det så ville jeg gå, også.
Og så husker jeg når vi begynte å lage opp linjer og folk ble utdelt instrumenter, så ville jeg spille saksofonen. Men jeg var for liten til å spille saksofonen, så jeg måtte spille clarinet. Og det var hjerteknusende, husker jeg, som en andre klasse. Men jeg husker jeg var vel tre år eller noe sånn i denne korpskarrieren da.
Så kom han dirigenten og så sier han sånn: "Du, Kalle, kom på siden her liksom." Og så kom jeg bort og så sier han: "Her har du en alt-saksfon liksom." Så da var jeg sånn: "Ok, shit. Dette kommer til å bli fett." Og jeg tror det har mye med liksom det gehøret mitt og liksom det er kjærligheten for melodi og det og at pappa liksom spilte mye pop og soul og R'n'B hjemme liksom. Så...
Så alltid vært omringet av mye musikk hjemme? Mye. Pappa spilte keyboard, og som jeg sa, liksom storstårn. Vi spilte bariton, og det gjorde, og kornett. Og det gjorde min lillesøster og meg. Og mamma synger hele tiden, så det liksom, det passte, det passte så mye, liksom. Herregud, så fantastisk. Ja, ja. Men jeg trodde aldri at jeg skulle bli en artist. Det var ikke planen, liksom. Det var en som jeg gikk i klasse med, som hadde hørt meg synge i gangene. Og han hadde laget hjemme i studio hjemme av seg selv, og så...
Han spurte meg i to eller tre år: "Du blir med i studiet. Lag en låt med meg." Jeg var supergenert på det. Jeg tenkte at folk skulle begynne å le hvis jeg lagde låter. Til slutt fikk han overtalt meg. Jeg lagde en låt, men brukte spørsmåltegn som navnet. Etter det så jeg at responsen begynte å ta litt av. -Så du ladet ut på samklaret? -Helt riktig.
Så jeg begynte å se at folk liksom hørte låtene og blablabla, og folk begynte å spørre i kommentarfeltet, hvem er dette her, og så videre og så videre. Og så var det en kompis av meg som heter Pralina, eller Thomas Reinskjøp, som er involvert i det, STKT, det vi driver med nå. Han sendte en melding til han kompis min da.
Og jeg spurte hvem er dette her liksom. Og vi tenkte sånn shit, han her Pralina er fet fordi han har en liksom unge Ferrari, beste kompisen til unge Ferrari, så dette her. Så jeg ble sånn super guest og visste ikke hvor vi skulle gjøre oss. Så det startet der, og så tok det seg videre til at jeg til slutt lagde dette her navnet Isak, som er jo bare basically mellom navnet mitt, Isaksann. Altså bare...
måten man utholder det i Eritrea, især med sånn knekk på slutten, så jeg bare drengte det, og så gjorde jeg det til artisternavnet mitt, og så hadde jeg bare tatt av siden.
Ja, for det er helt sikkert. Jeg husker jeg snakket med en produsent, og han var sånn, nå skal jeg studere med en ny fyr fra Stavanger, og det er sånn, kan man ikke jobbe med så mange enda, og han er helt fersk. Og så sendte han meg en Facebook-side, og det var sånn 300 følgere, så begynte jeg å følge den. Og det var deg. Så lettest. Og han produsenten heter Martin Gjillebo. Er det sant? Ja. Lettest. Han var kanskje den første du jobbet med. Ja, ja, hundre og sent. Jeg husker første sesjonen jeg hadde med, han var jo
Vi lagde vel sånn to låter og sånn. Og jeg husker at manageren min skulle... Han sa han... Vi hadde brukt en sesjprat sånn 2-7 tror jeg det var. Og så sa han sånn: "Ja, når du har laget en låt, så ring meg og blalala, så kommer jeg og henter deg." Så ringte jeg ham i 2-3 timer og sånn. Så jeg sa: "Ja, nå har jeg to låter du kan hente av meg nå."
Han bare, hæ? Hva mener du? Jeg har to fulle låter, liksom, bare når jeg er ferdig med sesjonen. Og det som er så lett, liksom, Morten er, nå er jo han en av de som liksom jobber i det management-labelet som jeg er involvert i, sånn, så det er jo liksom, jeg har vært med han siden da. Og det er så sykt fett å se liksom dine, de folk hvor du nesten begynner med da, typ, bare blomster på sin egen vei og gjør liksom sin egen ting da, sant?
Og ikke nok med det, men at vi er involvert i hverandres greier også. Sånn at man bokser sammen, så det er en fantastisk følelse. Ja, det er helt sykt. Det er jo veldig sjeldent man jobber med de første man jobber med, at man holder ut med de så lenge. Absolutt, sant. Man pleier jo ofte å finne noe ny, og så sjelden betreffer på første. Absolutt, og så er det... Selvfølgelig, han jobber jo med andre produsenter, og han er andre artister, og så jobber jeg med andre produsenter, men man kommer jo alltid tilbake til hverandre, sant. Så det er sykt fett å...
Som sagt, man har lagt masse låter nå sammen. Jeg vet ikke hvor mange ting man har lagt sammen. Mange låter som ikke har kommet til en gang bare. Jeg har vel, jeg har lagt vel bare i 20, så har jeg lagt vel 80 låter liksom. Det er helt sykt. Så liksom bare, bare hele den prosessen da, at det er
Nei, jeg synes det er dritfett. Det gikk jo veldig fort for deg. Før du begynte å jobbe med karpe, du bare sa av jobben din i skobutikken, og hanke dine priser, og det var liksom petregull, og det var årets stjerneskudd på bygler, og det var liksom overalt. Og da tenkte jeg sånn, herregud, så fort det gikk for han liksom, så sykt heldig han er. Men så får man jo høre historien din i hver gang vi bemøtes, og da fikk jeg jo et helt annet innblikk. Ja, for det er ikke så sukkersøtt som man tror det er, sant? Ja.
Absolutt ikke. Nei, nei, nei. Og så er det så mange ting å liksom ta med seg. Ting som skjer bak kulissen, det er sant. Du har jobbet veldig hardt og veldig lenge for dette her. Ja. Og du har offret mye. Du forteller jo at du droppet ut av skolen. Hvor gammel var du da? Jeg var vel 18, tror jeg. Så du gikk i andre eller tredje? Jeg gikk i tredje. Jeg skulle liksom bli...
Jeg var vicepresident, skulle bli til hos russen. Og så rett før russegreiene begynte, så droppet jeg ut. Droppet du? Men da var du to måneder igjen av skolen. Ja, noe sånn. To-tre måneder igjen. Og du ville ikke mer? Gikk ikke. Orket ikke.
Og du tenkte sånn at, nei, da var det ikke bare to måneder igjen, du tenkte bare sånn, det er to måneder igjen. Ja, jeg var allerede ferdig med det, liksom. Jeg var liksom sånn, jeg skulle inn, i mitt hodet burde jeg ha dropt ut i første, liksom. Men jeg prøvde å krikke om jeg gjør noe, så til slutt sa det bare, nei, liksom, jeg orker det ikke. Sa du for at det er skolen, eller bare møtte du aldri opp igjen? Det var det det begynte med, og det var før rustperioden også, at jeg dukket aldri opp, og jeg ble skulka drit mye, jeg hadde så sykt mye braferd.
Jeg lurte foreldrene mine og fant på en måte. Jeg stikk ikke til skolen, så gjør jeg ikke det. Jeg pleide å gå ut med de. Så gikk de med pappa og kjørte til jobb, og så tok mamma bussen. Når de hoppet på bussen, så tok jeg bussen tilbake hjem. Så satt jeg der og lå i senga. Hvis det er når de pleide å komme hjem, så pleide jeg å gå ut før de kom, og så kom jeg hjem.
All den jobben bare for å slippe skolen? Likte du det ikke? Nei, det var ikke for meg. Hvorfor? Jeg gikk jo gjennom min egen depresjon og de type tingene der. Jeg var bare sliten, basically. Jeg følte ikke... Jeg bare hadde ikke interessen for det. Jeg var på et annet sted. Jeg var liksom ikke til stede, basically.
Og de kravene fra skolen får deg jo kanskje ikke heller til å føle deg bedre. Nei, altså bare jeg ser at karakterene bare dabber og dabber, og så blir det bare sånn at... Så det blir enda en arena hvor man ikke... Helt riktig. Så det var liksom, jeg bare... Det var ikke for meg. Jeg vurderte jo nå å ta det opp igjen, å ta opp de siste fagene. Jeg mangler to fag. Men jeg får se, altså det går jo greit med musikken. Jeg er ikke sikker du trenger det. Nei. Det er mange ganger jeg tenker sånn, har jeg egentlig vist karakterkortet min til noen? Nei. Nei, det er sant også bare...
Selvfølgelig er det bra med det vittnemålet og det er gode kriterier og så videre, men spesielt i Oslo så føler jeg det kreative funker helt ekstremt godt. Hvis man er god kreativ og er god med networking og bla bla bla, så kan du få den jobben du vil. Jeg sier ikke noe å si til folk, dropp i skolen og
Gi faen liksom, men... Portet på skolen folkens, det er ikke det jeg sier, men... Ja, nå er det liksom tre uker enda skoleåret der, da. Ja, jeg ser ikke dropp ut nå liksom. Dropp ut. Ja, jeg ser ikke dropp ut nå liksom. Men det fikk jeg i hvert fall inntrykk av. Det var derfor jeg flyttet til Oslo, fordi at jeg følte liksom musikken bare... Og det kulturelle og det kreative var liksom bare mye større og mye bredere, og du kunne gjøre så mye annet da. Så det var...
Men hvordan reagerte de hjemme på at du hadde skulket ut og trappet ut? Jeg tror de reagerte som alle andre foreldre. Det var jo totalt sjokk. Eller mamma skjønte det ganske tidlig. Hun skjønte det, men hun ville ikke si ifra. Hun skjønte at det var noe som var gale. Hun visste ikke helt hvordan man skulle forholde seg til situasjonen. Hun ville ikke skremme meg, men...
For meg til å reagere og gjøre det enda verre. Hun satt meg og tenkte på det. Jeg og faren min mistet litt kontakt, som folk vet hvis de har sett på Bergen møte. Akkurat nå er det jo supert. Jeg misforstår meg rett. Det er bra nå, bare så dere vet. Men det gikk jo ganske dårlig i en periode. Det var en stund der vi ikke snakket. Jeg ble jo flyttet hjem. Jeg kastet meg ut hjemmefra og
Både i en sinnssyk leilighet med noen sinnssyke folk. Hvordan kjente du de? Noen av de gikk på skole med. Når du er i den alderen 16-18 så er du ute og farte litt. Du vil se når det lander. Du gjør de tingene du vil gjøre. Så du ender opp i
på fester og så videre og så videre, så fører det til andre ting. Og så var andre kanskje i samme situasjon som deg selv også? Ja, absolutt. Og det ikke var noen voksne i helvete? Absolutt, så vi bodde i en enemannsledighet. Det var liksom her nede kompisen som han hadde fått en annen mav fordi han hadde sin egen situasjon med sine foreldre og
Vi bodde der, vi var sånn syv stykker som bodde der. Fy faen. Ja, så vi var sånn tre mann på, hva var det da? Tre mann på sengen, tre mann på sofaen, en på golvet, så rolerte vi. Fy faen. Så der var det en fyr som hadde fått leiligheten av, og så hadde han fått inn seks stykker som ikke kunne bo hjemme av ulike årsaker. Ja, ja, ja. Så vi var bare et gjeng med misfits egentlig, liksom.
Shit. Så jeg bare bodde der og tok det dag for dag, egentlig. Men hva gjorde det med... For du sa jo at du ikke følte deg så bra. Det var derfor du ikke gikk på skolen, at du rømte fra noe. Hva gjorde det med deg å bo i et sånt sted? Jeg tror jo at jeg har suppressed mye av de myndene, sant? Og så mye dop var i bildet, sant? Så det har jo en grunn til at man ikke enten vil huske, eller ikke husker det helt, sant? Så...
Jeg husker ikke mye av periodene som jeg var der, for det var veldig blurry. - Det var mye drugs. - Ja, det var mye. Men det var en periode der, takk gud jeg er ute av det nå. Jeg ser meg ikke tilbake, det er ikke noe som påvirker meg nå. Jeg ble ikke trigget av det heller.
Men det tok sin toll, og så skjønte jeg at dette her er ikke noe jeg har lyst til å være med på. Og det var sånn jeg brøt fra den gjengen at jeg bare sa «Dette er ikke for meg». Og det var jo i en rus tilstand der jeg bare fikk en oppenbaring. Hva er det jeg gjør for noe? Hvorfor er jeg her? Hvorfor henger jeg med disse folkene her og driver med dette her? Og så videre.
Musikk var det som redda meg. Jeg sa til mutteren at jeg må bare flytte til Oslo. Hun var fullt supportig på det og betalte de første fem månedene. -Hadde hun god råd? -Nei. Det var mye i kassa også. Nå betaler jeg tilbake hver måned. Så får hun ti tusen av meg.
Så hun er gud. Og nå har vi vokst igjen, sant? Jeg har en stor søster, og jeg har to lillesøstre. Og hun er en lillesøster min. Hun blir 22, og jeg blir 24. Og så er hun storste min. Hun ble nettopp 27. Så hun skiller når hun minster. Hun blir 13, hvis det ikke er feil. Så det går greit nå. Hun har jo grei økonomi nå. Det går fint for henne. Jeg stresser ikke på noen vei, liksom.
- Nei, selvfølgelig ikke. Og det er, man hjelper barna sine. - Er du gal eller? Er du gal eller det uten å nøle, sant? - Ja, man gjør det. Det er sykt fint. Men snakket du med foreldrene dine i det hele tatt, i den perioden hvor du bodde i den leiligheten? - Ja, jeg snakket med moren min ganske mye. Meg og faren min hadde mistet kontakt på den tiden. Men jeg snakket mye med mamma. - Han var veldig sint. - Ja, sånn er det.
- Har dere snakket? - Uten å gå for dypt på det liksom. - Ja, selvfølgelig. Kan jeg spørre om dere har snakket om det etterpå? - Ja, ja. Som jeg sier, vi er jo gud nå. Nå er jo alt gud, sant? Mye meldinger om: "Hvorfor ringer du ikke lenger?" Så det var ikke bare shit make, det var shit for han også, sant? Altså, folk har forskjellige måter å deale på det. Deale med... - Ja, deale med ting på. Selvfølgelig. Det er jo fint at dere har gjort det arbeidet da, at dere har blitt...
Så har vi vokst fra det, sant? Vi har vokst av det. Vi har liksom funnet ut hvem man er for hverandre, og jeg innser at jeg begynner å bli voksen, sant? Og så, jeg kom jo godt ut av det, sant? Og jeg tror også det har gjort ting ganske bra for meg i musikkkarrieren, eller karrieren min generelt, bare for sånn at man er opps på disse her tingene, sant? Om det er dope eller hva det er, men det skal være for noe, sant? Så...
Ja, jeg ser mye positivt av det. Det blir for dumt å legge for mye tenker i det hvis man har kommet seg for videre.
Har du snakket med noen noen gang? Eller har du gått i terapi? Jeg prøvde skolepsykologi, men det funker ikke. Jeg bare gikk ut. Jeg tenkte bare sånn, hvorfor skal jeg sitte her og fortelle noen som ikke vet eller kjenner meg om livet mitt? Og ikke kan skjønne det. Det gir ikke mening på meg. Men nå er det sånn at
Nå har jeg en mental helsetakeover på Instagram. Der kan jeg snakke med folk som sliter. Jeg føler det å gå gjennom det, og å være åpen om det, - - og gjøre det lettere for folk. Det er ikke bare mange som gjør det. Da blir det kanskje lettere for folk.
Åpne seg opp og få orden på ting Ja, det er veldig fint å føle at man ikke er alene Om noe Og det som man selvfølgelig aldri tenker på Når man står i ting Men når du har skikkelig vondt Du har aldri en følelse som ingen noensinne har hatt for deg Riktig Og det er bare så fint å kunne tenke på Men man tenker jo ikke alltid på det Når livet står på som mørkt På 100% Du blir lysere på andre sider Ja
Ja, virkelig. Man går ikke stykker av å kjenne på følelser. Men hvis noen hadde stått i samme situasjon som deg, har du noe du ville sagt til dem? Eller et råd, eller noe du kunne ønske du selv hadde eller gjorde? Vennene er ganske viktig å ha. Og da er det ikke bare venner, for det er fett å ha venner, men venner som sier fra. Folk som sier fra til deg på en ærlig vis, fordi de vil deg det beste, i stedet for at...
Væren på festen liksom Så Jeg tror Bare ha folk som sier ifra Om det er familievenner Hva enn det måtte være for noe Så Så er det Jeg tror det Eneste jeg har å si Også også Være Ærlig med seg selv Og være Ganske realistisk på det At dette her går Scheiss liksom Du er på vei på noe mørkt Fordi for meg så funker ikke Psykologi på denne måten der Å være også psykolog Men
For andre folk gjør det kanskje. Så bare den åpenheten der til å tørre å snakke uten å være redd, tror jeg det er det viktigste. Det er noe veldig skummelt å se seg i speil og kjenne at nå går det nedover. Eller nå er jeg på... Hva er det jeg holder på med nå? Absolutt, men jeg synes... Det hadde ikke vært... Du vokser ikke hvis ting er lett. Absolutt ikke. Nei, så det er nettopp det, sant? Så...
Hvis ting er for lett for deg, så gjør du noe feil, kanskje. Det må ha vært veldig vondt å sitte i den leiligheten og tenke, hva faen er det jeg driver med? Hvorfor er jeg her? Jeg skal til Oslo, ja. Men det tok jo seg sin tid, ikke så lenge, så kunne det enten gått videre derifra, eller så kunne jeg gjort det jo nå. Og med det, med en gang jeg flyttet til Oslo, så var det det eneste. Jeg hadde ikke noe plan B, det var at sko funket, ferdig snakket liksom.
Og det var derfor jeg for så vidt slutta på den jobben på Futlaker. For det var sånn, jeg kommer ikke til Oslo for å jobbe i en skobutikk. Det var ikke derfor jeg flyttet her, liksom. Så det handler om å ta sjanser, og så...
Og for de som ikke vet så hadde du fått en telefon fra Karpe. Ja, riktig, riktig. Da var det ikke spørsmålet. Nei. Da var det ikke noe spørsmål. Ja, den telefonen min smakte jævla godt da. Ja, den smakte jævla rart i husket i begynnelsen. Jeg tenkte sånn, her har de ringt feil. Er det feil Isa liksom? Så...
Man må gøtse litt. Hvis det ikke er så er livet skjedelig. Hva er det du snakker om når du har takeover på mental helse? Jeg bare viser litt av hverdagen min, og så snakker jeg om mine egne erfaringer med mental helse og angst og de type tingene der. Og så har jeg også spørsmålsrunder der folk har muligheten til å spørre meg om diverse ting, om det er musikken, eller at de er i en skipsituasjon, så kan de stille meg spørsmål, så kan jeg svare så godt jeg kan da.
og bare gjøre det så menneskelig som mulig liksom, og jeg har jo heller ikke alle svaret, sant, men jeg tror det er viktig å se i hvert fall som, å se artister eller en profil da, som tar initiativet der, sånn at det ikke blir glemt kanskje, eller oversett, sant, at det er noe som skjer i hverdagen, fordi folk hører jo på profiler mer enn de hører på andre folk, for en eller annen grunn.
Det er folk man ser opp til og kanskje relaterer litt til også. Ja, sant. Men som sagt, jeg liksom, jeg sleit med å høre på psykologen som var peiling på dette her, men jeg hører heller på en kjendis eller whatever det skulle være for noe, så
Hvis det er den situasjonen for folk, så vil jeg være med og gjøre det lettere for folk. Om det er musikk, eller bare sende meg en melding og si Hei du, jeg føler sånn at det er dette. Og jeg får lov til å være med og gjøre det bedre. Det er jo bare et pluss for meg. Det er digg å ha på året kapet sin. Så bra. Hvordan har du det i dag? Jeg har fått det spørsmålet mye. Jeg tror ikke du skjønner hvor bra jeg har det. Er det sånn? Jeg har kanskje det bedre nå enn det jeg har hatt de siste fem årene i denne musikkerien.
Det er så godt å høre Så det er jævlig digg Korona var et helt jævlig år Eller to år For alle
Ja, nå tenkte jeg på deg, selvfølgelig var korona jævlig fra deg, men hadde du akkurat vunnet årets stjerneskudd på Bilarm, det er en høytengende pris, og du hadde liksom hele verden framfor deg, og så skal Norge stenge ned. Så bare shut down alt festivalet ditt, det ene og det tre. Og det var rett etterpå. Ja.
Jeg tror det skjedde to dager etterpå. -Jeg kan se for meg at dere ... -Det var allerede snakk om at det skulle skje. Det kan være du ikke får lov til å spille. Er det særlig? Er det ekte drømming? Eller hva skjer nå? Du har hatt så lyst på dette, du har offret så mye, og så vinner du.
Og så holder det på å skje. Vinner du to dager? Ja. Det er det sitt. Det er ikke... Det er ikke godt du fikk to dager i seg. Ja, ja. Så bare vet du hva? Nå kan alle sammen sette seg i seng og si og grine for to år liksom. Det var nice. Og du kan få spille huskonserte på TikTok og livestreame på Insta. Eller bare Clubhouse. Bare husk, jeg var ikke så involvert i Clubhouse og jeg synes det var bare et absurdt greie. Men...
Jeg bare vet om så mange som var på Clubhausen og bare... Fordi, du vet, det er savnet av mennesker. Ja.
Du kan ikke møte folk, så derfor må du bare lage en gruppe på 70 mann, som snakker oppover hverandre i et clubhouse. Det var helt vilde tider, liksom. Det var helt galskap. Å, fy fader. Men hadde du mange planer som ble avlyst? Jaha! Ja, det var hele det året der. Og så le, ja. Nei, men det er jo lettest nå, da. Nå er det skjedd, så det er ikke vits å bli sur over det. Men ja, alt ble bare raknet.
En etter en festival etter den andre festivalen og det ene av det. Jeg skulle kjøpe leilighet og jeg skulle gjøre ditten og du vet. Jeg skulle til USA og lage musikk der og jeg skulle, det var, det var. Å fy faen. Jeg var med reise til LA husker jeg. Hva tid var det? Det var vel 11. mars eller noe sånn 2020. Og så stenger LA, så stenger fucking hele verden. 12. mars. Da var vi bare, hæ?
er det mulig? Vi ble jo sittende i et, vi hadde leitet sånn daily mansion, og så ble vi sittende der i to uker strekk, liksom. Og det var ikke bare det, men det var sånn, ja, tilfelligheten av at, på, hva da, sju år eller noe sånn, så hadde det ikke regnet i en løy sommertid, men det regnet de to ukene vi var der, sant? Så det var liksom bare sånn, er det kødd, liksom?
Er det mulig at det skjer nå? Hva er tilfelligheten? Det er ingen som blir glad for å oppleve regn i LA heller. Nei, og så er det fuktig regn også, synes jeg er drit. Det er sånn klamt ute. Alt var unødvendig. Jeg satt ikke, jeg bare gjemte meg. Å fy faen din. Ja, så da du vant to dager. Jeg vant to dager, yes.
Det har jeg på kappen i hvert fall. Ja, det er helt sykt. To saftige dager. Og den leiligheten du skulle kjøpe? Den er ut av vinduet. Ja, den er ut av vinduet. Nå skal jeg kjøpe i år da. Jeg skal kjøpe i år, men det hadde vært jævlig digg å ha den i 2020. Det skal ikke ligge. Ja, for jeg kan jo se for meg at det betyr mye for alle, men for deg som har opplevd det med bosituasjoner og...
Bare ha noe på navnet sitt, sant? Ha navnet sitt på døra, dette er mitt. Dette er mitt, og så har du liksom spart deg penger til dette, og så kommer korona, så du må bruke opp alle sparepengene på å overleve, hvis du ikke har lyst på en ny jobb da. På en ny skobutikk, liksom. Det trenger ikke jeg. Så alle sparepengene bare gikk rett ut av vinduet, og må man bygge opp kapital igjen, så det er jo sin egen prosess. Ja, det er jo krevende.
Shit. Covid ass det var. Men du sto aldri på noen terasser og sang? Nei, nei, nei. Jeg vurderte å ta opp en hatt og begynne å synge på Karl Johan liksom. Det hadde egentlig vært litt ikonisk. Oi, er ikke det han som vant to spillemann? To Peter Gull og Bilam som sitter på Karl Johan her.
Ja, det er det. Men ikke kom for nærme deg. Nei, nei, ikke kom for nærme deg. Bare kast myntene. Bare kast vipps, ok? Over 5000 kroner. Men første konserten din, er det riktig at jeg var i Spektrum?
Ja. Og da tenker sikkert alle "Ja, det var sikkert med karpet." Nei, det var ikke det. Det var ikke det. Jeg varmet opp for Lauryn Hill. Det er så sykt! Det var første konserten i Oslo. Hvor lenge etter du hadde flyttet til Oslo var det? Det var ikke sånn tre uker eller noe sånt. Er det bra? Nei, nei, nei. Mer enn det kanskje. To måneder kanskje. En måned. Det er fortsatt helt innsyn da. Ja, det er absurd. Og det som var at...
To låter ute. Jeg hadde den Saint som jeg lagde i Stager, og så hadde jeg en låt som heter Fantasi. Og det som var at jeg hadde kun de to låtene. Og de var på Soundcloud? Nei, begge to hadde vært ute på Spotify på den tiden. Men jeg måtte sende demoene mine til Lauren Hill, teamet hennes, og så måtte hun godkjenne. Så det var bare sånn at jeg...
Jeg kom der i Spektrum, og så kan ingen låtene. Fordi jeg har jo ingen låter. Jeg synger jo ikke, jeg vet ikke hvor mange det var, om det var 8000 eller noe sånt. Jeg bare sitter og synger i en halvtime låter som folk ikke kan. Men det var jo dritkjekt, liksom. Det var jo helt absurd, liksom. Hvor fucka er ikke det, at første konserten din spiller du for Spektrum? Det er sykt rart.
Men jeg var bare så guest, jeg var så klar for alt når jeg flyttet til Oslo. Jeg var sånn bring it on, bare gi meg alt, jeg tar det. Det var meg, og så tok jeg med meg Døtti på to-tre låter, og så hadde jeg med meg Proudy Nag på en låt. Hvordan hadde du møtt Døtti? Ja, jeg hadde møtt Døtti vel året før eller noe sånt. Året før, og så hadde vi snakket mye på Facebook og Instagram.
Hold kontakten derifra. Han er ikke fra Oslo? Jo, han er fra Eidsvoll. Han er ikke fra Eidsvoll, men han bodde der før. Men jeg glemte helt hvor han kom fra. Men det er her i Østlandet. Så spennende. Og så lagde dere hallo. Ja, og alt bare eksploderte. Ja, ja.
Hvor mange millioner streams har den? 35 millioner? Jeg har noe sånn 35-36 Jeg slutter å sjekke Men det er jo helt sykt Tjener man ikke ganske god penger på sånt?
På streams, nei. Nei, nei, nei, ikke det hele tatt. Det er ikke vi som tenker på streams, nei. Det er sånn, hva er det, 0,04 kroner per stream? Er det ikke sånn tre ører eller noe? Jo. Jo, sikkert. Jeg bare gitser. Jeg bare ekskluderer den der tanken. Jeg bare tenker festival, festival, festival, festival, festival. Ja, for det er det man setter penger på. Ja, gigs, gigs. For det meste. Da skjønner jeg jo at ikke det var. Hvis ikke du har...
Mange av disse her 30 millioner sangene, så er det 100% kings, ja. Ja, shit. Hvis det ikke er Balenciaga da, som har "Color of a Chaco" i streams, de har liksom... Jesus Christ, de tjener penger. Dere slipper jo album samme dag.
Egen skulle jeg slippe av i morgen, og så forsømmer vi det til 31. Og så forsømmer vi det igjen nå, til 21. juni. Ah, ok, men det er jo nice. Så jeg har det ene tid. Ja, ja, ja. Men ja, så har jo jeg den låten Elstegg selv som kom for vel en uke siden. Ja, har du skrevet sammen med Gabrielle? Nei, det var den låten før. Er det bare meg? Ja, ja, ja, sorry. Fantastisk dama!
Hvordan har det vært å jobbe med Gabrielle? Jeg har jo en låt med henne fra før, og den er bare verre i studiet med denne damen. Det er noe av det kjekkeste som finnes. Hun er så allergisk og så jævlig spruddende, og sykt uskyldig. Det var bare dritkost sammen med Emilie Nikola og det er bare sånn wonder ladies, wonder women, begge de to er bare sånn
Nei, jeg synes det var fett å være med de, liksom. Vi må lage noe mer. Gabrielle, Emilie, hvis dere hører på, please, please. Si det i kamera. Hvis dere hører på, Gabrielle og Emilie Nikolai, please. I love the phone, jeg er her still, liksom, jeg er enda. Ja, det er dritbra sanger også. Og så har du jo laget masse musikk med Dutte Dior og med Kvarpe. Ja.
Og så har du mange soloer Hvordan ser albumet ditt ut? Er det? Ti låter Digg Jeg er så lei av disse små EPene Jeg vil liksom tilbake til det klassikk albumgreia Så ti låter Og så bra musikk R'n'B Dansmusikk Det er følelsom musikk Det er Jeg føler folk kan relatere Det blir ikke bare Det blir ikke sånn grine-grine Det blir liksom litt grinning Litt dans Litt
Litt sexiness Hva inspirerte deg? Uff, vanskelig å si Jeg, året så godt kanskje Jeg føler meg litt mer voksen i disse låtene Jeg vet ikke, damer inspirerer meg jo alltid Er det noen damer i bildet akkurat nå? Nei, nei, nei, nei Nei, det er det ikke Men bare å være rundt damer synes jeg er kjekt Og det trenger ikke være noe seksuelt engang Men bare energi inn til damer Man må føle seg varm liksom Komfortabel Elskende rapper sier det
Det er så hyggelig. Det er veldig grønt flagg. Ja, men det er ikke tull engang. Liksom at gutta blir mye til gutta. Sånn en greie, mener jeg. Liksom å ta det ned og bli litt mer sensuelle da. Ikke seksuelle, men sensuelle. Ikke noe skummelt med feminin energi? Nei, absolutt ikke. Jeg synes det er digg, jeg. Så absolutt det. Også...
Følelser bare, jeg vet ikke, albumet heter Instrument, og så har jeg tattuert det på halsen her. Så det er jo bare en måte å si at jeg kan gjøre så mye forskjellig liksom. Kan jeg se tatoveringen? Ser du den? Ja! Når tatoverte du den? Nærmest et år siden, var det i 2022 eller 23?
Nei, 2022 var det. Så det er kanskje et år siden jeg... Jeg tok den og en sommerfull på låret. Det var vel rett før jeg skulle slippe Delilah. Så det er vel rundt. Ja, så da tok jeg en sommerfull på låret. For låten, sant, da jeg sier det. For folk sier sånn, jeg har en sommerfull i magen. Så sier de, nei, dyren vil ned til låret. Hahaha!
Så ja, det var vel da. Og allerede da visste jeg ikke dette. Jeg trodde det albumet skulle hete. Jeg tror det ikke går på dette. Jeg synes det snakker til meg instrument. Det er bare... Jeg spiller alt, liksom. Men har du lært deg mange instrumenter? Nei, jeg kan som sagt. Jeg kan bare saksofon.
Men jeg har sykt lyst til å lære meg piano. Og jeg synes det er et så seks instrument. Ja, det er dritfint. Bare se, fordi det bare kom et keyboard eller et piano, stor piano på scenen, så setter jeg meg ned og så bare synger jeg acapella. Eller det blir ikke acapella, men uten... Akustisk? Akustisk blir det. Akustisk, akustisk. Visste du ordene. Men...
Ja, men du har jo godt gehør også, så det er sikkert lettere for deg å spille piano. Ja, og så jeg husker på hver gang jeg møtte, så lærte Kristian meg akkordene til en natt, fordi han sang jo den på min episode. Så de kan jeg.
Så jeg kan liksom... Det kan jeg. Men nå skal jeg lære meg å lære meg fingerspill og begynne å se vekk. Men det kan du vel lære deg? Ja, absolutt. Det er sikkert rundt mange som kan spille piano. Det er jeg. Jeg tror ikke det har tatt meg så veldig lang tid å lære meg the basics. Og hver gang du lærer deg the basics, så er det bare at jeg eksperimenterer selv, tenker jeg. Og så...
Så kommer du inn i en sånn groove, og så får du oppheng, og så plutselig har du lært de 16 låtene. Er det sånn det er for deg? Ja, som oftest. Oi, så morsomt! Jeg bare får skikkelig oppheng, og hvis det er å lære seg tekster til andre folk, jeg plukker det opp dritfort. Samme dans, jeg bare ser noen danse, så kan jeg gi meg to-tre forsøk, så kan jeg det jo.
Er ikke det interessant at man får sånn sånn, ja, raptuser hvor man bare må sitte og holde på med det hele tiden og så klarer man ikke å slippe det? Er det sånn der for deg? Ja, ja, typ, typ, typ Herregud, så gøy Men det er slitsomt også Ja, ja, men du må jo få veldig mestringsfølelse da når du lærer deg ting fort Ja, ja, ja Veldig stasende, så det skal skje Ja, men da er det mest musikk og er det andre ting også, eller er det? Jeg spiller sykt mye Playstation Jeg spiller sinnssykt mye
Og om jeg spiller et spill for første gang, så kan jeg plukke det opp dritfort. Og som sagt, jeg får en super oppheng. Det blir super fokus, og jeg forsvinner i det jeg driver med. Men det eneste jeg hater, og jeg hater det ikke fordi andre folk gjør det, jeg hater det bare fordi jeg fikk en ulykke med det, og det var skating. Jeg skatet litt når jeg var kid, og jeg kunne olje- og popshowet litt sammen med...
Så bare gjorde jeg en kickflip og så fikk jeg igjen en plass jeg ikke skulle få brett. Så bare sa jeg: "Det er ikke for meg." Jeg bare slo meg skikkelig, liksom. Jeg fikk brettet en plass jeg ikke burde få brettet.
Så sa jeg, vet du hva? Dette her er ikke for meg. Nei. Så kjenner jeg så mange folk som knokker armen sin og beinet sitt og alt det der. Så tenker jeg, jeg tror ikke jeg har lyst til å krekke over arm og bein. Vinnie var her i episoden og fortalte at han hadde, det var jo beruset tilstand da. Vi kjørte voi og trynet to ganger samme stedet. Å fy faen. Og bruket kragebeinet samme stedet to ganger. Å fy faen.
Men voi har jeg alltid. Denne her, voi går fint. Jeg sitter og kryser litt. Men voi pleier å gå fint så lenge man er liksom... I tilstand, ja. Ikke kjøre om klokka syv på morgenen, liksom. Nei. Når du har vært ute på et sykt narsj. Ikke gjør det. Nei.
Da tar du deg en Uber og så kommer du hjem i en taxi. Pengene er verdt det, for hvis du lander på trynet ditt så... Da er du fucked up. Ja. Den regningen der etterpå er jo... Ja, jeg pleier alltid å tenke sånn at hva kommer jeg til å angre mest på? Hadde jeg blitt 300 spenn eller om jeg... Ja, eller om fjeset ditt ser ut som Two-Face fra Batman liksom.
Siste nutte. Da du ble kåret til årets stjerneskudd, og du vant P etter gull, og spillet med ham og alt sammen, følte du at ting gikk litt for fort? Nei, men jeg følte ikke bare på toppen av bæren, jeg følte at ingen kunne røre meg. Da begynte jeg å bli superkomfortabel og legge beina om på bordet og tenkte sånn, ja...
I did this shit, liksom. Det er en superfarlig tanke å ha, fordi man glemmer at det er andre folk som holder på å jobbe kanskje dobbelt så hardt som du gjør, sant? Når de er på jobb, så er de på jobb, og så sitter du hjemme og tar deg en pils, liksom. Selvfølgelig hos dere, det er viktig det, og man må nyte det, sant? Men...
Folk jobber og jobber og jobber. Man ser jo på tallområden folk gjør det nå. Det går så fort om dagen. At man har ikke tid til å slakke, man har ikke tid til å bare chille. Særlig i musikk og blant annet. Det er en toppidrettssport. Hvis du ikke heter Karpe, så er det ikke så ofte at du kan holde på i 10-15-20 år. Karpe, Bjørn Eids, folk som sier det.
heldige få liksom. De og de og de og... De jobber vel så mange romandager og... Skjønner du, så det er ikke bare bare. Så jeg ble ganske komfortabel og tenkte sånn: "Shit, jeg har gjort noe jeg har gjort, hva mer er det å gjøre?" Men det er alltid nye priser, det er jo alltid nye rekorder, det er alltid nye tall og det er alltid nye ting å gjøre, reise til utlandet, hva enn det skulle være for noe å lage musikk med folk du ikke trodde du kunne lage musikk med. Så...
Jeg vil si det, ja. Jeg vil si det er konkludert svar mitt. Ja, ja, ja. 100%. Men det må være så sykt å nå målene sine så tidlig. Og sånn rett etter du hadde bestemt deg, så bare... Var det enige. Og da... Ja, ja. Og det var ganske vilt også. Jeg husker... Hvem var de satt på bord med når de vant Petri Gull? Det var jo en sinnssyk gjeng. Girl on Bread og Emma Steimbakken og Skår og det ene og det andre. Liksom at...
Jeg hadde fått den responsen, spesielt med den typen musikk i laget. Norge er et pop-orientert land.
Så at det funket, at folk hadde digget det, var jo ganske vilt for meg. Og så kom jeg der med dialekten min og det ene og det andre.
Alle sanger jo på din dialekt da. Eller alle synger jo på. Ja, det er ganske vilt altså. Det er ganske vilt altså å se. Spesielt til og med når jeg er med karp, og så tar det rolig. Det er bare blodhånd i liksom. Det er jeg som sier det liksom. Jeg husker alle venner mine med Stavanger-dialekt var så innmari stolte. Han synger på dialekten. Så gjør jeg. Nei, nei. Det er en...
Det har vært en bilkarriere til nå. Jeg gleder meg sånn, faen, til det albumet kommer. Ja, det skjønner jeg. Men er du mer motivert nå? Eller det var ikke motivasjonen du snakket om, det var jo... Ja, jeg vil si at jeg er mer motivert nå, og så tror jeg også at med en gang musikken kommer ut, så kommer det til enda mer, det kommer til å eskalere enda mer, ja, sant? Og da kommer det...
For nå er jeg veldig sånn som dette her. Hvis jeg har laget prosjektet, så er det gjort, og bla bla bla, så pleier jeg å chille litt. Når ting kommer ut, og folk får hørt, så kommer jeg kanskje med mer ideer. For nå sitter jeg bare og tenker på de låtene som er laget, som skal komme ut.
Så det kan bli litt vanskelig for meg å lage nye ting. Man må rendere hodet litt. Ja, det må bare ut av hodet, så får vi plass til noe nytt. Du har en sånn kreativ boble. Selvfølgelig må man ha en liten pause, så ikke blir man jo... Utbrent, sant? Sånn faen. Noen klarer det jo, men jeg klarer det ikke på den måten. Jeg lager låter ganske fort, det er en ting og de type tingene der, men...
Den kreativiteten dør ut den også, ikke sant? Så må du liksom ta litt tid til å hente deg inn igjen. La folk få høre de låtene du har laget, sant? Og ikke tenke på det. Det neste, det neste, det neste, det neste, liksom. Det skjer jo, men la det jeg har laget nå marinere litt, ikke sant? Har du lyst til å gi en smakebit av noe fra albumet? Skal jeg det? Ja. Skal jeg det? Skal jeg bare legge det inn til mikken her? Ja. Jeg kan bare ta opp. Jeg vil bare danse etter denne. Å, shit!
Ok, den slapper jeg. Det er noe jeg liker å få. Det blir kjekt å spille den på festivaler når folk har lært seg. Du slipper den rett før sommerferien? Yes. Jeg slipper den når barneskolen tar siste skoledag. Så kommer albumet mitt. Det er en gang sommerferien begynner for folk. Den der kommer til å gå veldig bra.
Ja, hva faen jeg vil høre mer. Ja, det er kjekt det. Jeg gleder meg skikkelig. Det var jævlig lett i småten vi laget denne låten her. Det var liksom den og de tre andre låtene på albumet. Ellers hadde jeg selv også for så vidt. Ellers hadde jeg selv denne her og en låt som heter Slow Jam. Jeg var i København med to produsenter, og jeg synes de er så lett. De er stridskjekke å jobbe med. Han ene heter Lukas B.L. og han andre heter Fredrik Bubukard. Eller Bubukard. Det heter han litt navn, men han kaller seg selv Bubu eller Bubukard.
Og så satt de med disse her og så lagte vi bare en låt. Vi lagde tre låter, og alle de tre låtene ble vi med på albumet. Så det var en helt vild sesj, og vi satt bare det hele natten og bare jobba det inn.
Sånn som du hørte nå på denne beat-droppen, sant? Vi, meg og han, Lucas var ute og drev med på et eller annet. Så vi satt der bare, oi, vi satt bare der foran den PC-en hans og bare choppet vokaler etter vokaler og jeg bare sang og sang sånn at han skulle klippe de for å lage liksom de dropperne. Så det var helt sinnsprosesser. Plutselig var klokka 12 på morgenen.
Jeg hadde suttet der fra åtte på kveld til tolv på morgenen og bare jobbet og pumpet liksom. Så jeg lagde fem låter den kvelden der, og tre av de ble min ball med. Å shit. Å jeg gleder meg til å høre det. Det ble jævlig kjekt altså. Jeg gleder meg selv. At det var bare sånn kreativ mindset som bare funket. Ja, og så tror jeg det var digg fordi at jeg sitter i et annet land, og produsentene har ikke samme forventninger til meg som kanskje de produsentene her har. Jeg føler kanskje de her tenker sånn, ok...
Jeg lagde R&B, og kidder lagde R&B-beats. Men når jeg kommer der, så har de ikke den forventningen, så de bare spiller alle slags type beats, og så kan jeg bare si, du, jeg likte dette her. Så kan jeg hoppe på det, så blir det liksom det minst forventet av meg. Det er veldig deilig. Kjenner du noen gang på imposter-syndrom? Er du gal hele tiden? Gjør du det? Ja, hele tiden.
Jeg føler nå catchen noen vekster at du skjønner at jeg ikke slik kan dette jeg driver med. Er det sant? Ja, ja, ja, hele tiden. Hver gang jeg, spesielt hver gang jeg lager, hver gang jeg går inn i studio, og jeg ikke får til en låt, spesielt hvis det er med en ny produsent, så tenker jeg, shit, nå dreiter jeg han liksom. Nå går sikkert han her produsent, noe som aldri skjer da, men nå går sikkert han her produsenten her til...
Folk kan jobbe med å si at han er ikke helt den han trodde han var. Og så beder jeg, så blir jeg sur, så lukker jeg meg selv inn, og så bare spiral nedover. Men for det første er det helt normalt å ha en dårlig dag, da. Sånn.
Uansett hva du driver med Men Det er jo helt fuck at du tenker sånn Ja, er du gal da? Jeg skal ikke ha noen dårlige dager Men tror du ikke alle kjenner litt på en sånn I passet sin? Absolutt Og jeg tror kanskje det er rart at du ikke gjør det Men tenkte du på det Unnskyld at jeg avbryter nå Men tenkte du på det da du Sa du slangbeina på bordet Og følte deg på toppen av verden? Da hadde jeg ikke det Da hadde du ikke det? Nei Da var jeg the shit Ja Hadde du dårlige dager da? Nei, som regelvis ikke Fordi at
Jeg var ganske fersk, sant? Og alt det der, og på den tiden der så var ikke... Jeg tenkte ikke så mye på hvordan jeg skrev og bla bla bla. Jeg bare skrev for å lage... Eller laget musikk for å lage musikk, sant? Så jeg tenkte, hvis det er så lett, så er dette piece of cake. Men så vokser du, så kommer du inn i denne her bransjen, og så begynner du å ta ting seriøst, og det er da ting begynner å bli vanskelig. Ja. For da er det ikke bare å gå i studio og begynne å si sjoe og hei og hitte hår, liksom, og så er låta ferdig.
Eller så Kanye West gjorde poptisk opp liksom Men Da begynner du å bli litt mer oppspå Ok, kanskje jeg ikke er så god Kanskje jeg ikke Kanskje jeg ikke lager fløtter Kanskje ikke jeg skal lage musikk Sånn det kan være noen ganger tar det lengre tid enn andre Men det går som regelvis over Har du snakket med mange andre artister Om de føler på det samme? Ja, ja, ja, jeg har det Men jeg har aldri snakket med dem mye
Vi har jo på basicly samperson Vi har bortsteg en dag på hverandre Er det sånn? Når er det børsta? 16. juli, så har vi 15. juli Så vi møtes i hver bortsteg Så er vi alltid rundt hverandre Vi er ganske like Hvor følelse har vi med oss Samtidig er vi veldig målrette Så når ting ikke går veien Så kan det Trigger Jeg tror det er viktig å ha det Og jeg tror man holder seg på tål
Hvis man har det at noen går jo rett i hulene og bare lukker seg. Det er greit å trekke seg litt, og så få evaluert hva du vil gjøre, og så går du ut når du er klar. Det er ikke rush, sant? Selv om det er en toppidrettssport, så er det et marathon. Det er tøft, og vanskelig å finne hvordan man skal deale med de tankene. For det påvirker jo så mye om hvordan man jobber også. Sånn som du sa, at det blir en negativ spiral. Ja, ja.
Jeg ble redd for å gå i studio nesten. Jeg hadde skrivspar, så jeg kom ikke på noe. Jeg tenkte, er dette slutt? Da hadde jeg skrivspar i en måned. Jeg får ikke til å skrive, og så kom hallo. Da er det sant. Det er sykt.
En måte er jo ikke veldig lenge, eller er det det? Å ha skrivespæret? Jeg vet ikke, jeg vet om folk senere, jeg vet om folk, liksom større artister i USA har hatt det i flere år, sånn. Du hadde en måte, og så kom hallo. Men bare den måneden, det er kanskje den verste måneden jeg har hatt musikkmessig med tanke på. Du blir boka til sessions og sånn, så er du ganske bæren på den tiden. Så plutselig så stopper det opp, og så sitter du der bare sånn, ok, nå har jeg vært i studio tre ganger i uka en måned nå, og jeg får ikke tillagt en låt.
Og så kan du gå i studio en gang og lage fem. Sånn er det vel. Man får jo ikke betalt for hver time du er i studio. Du får jo betalt for låtene du lager, og noen ganger, det er jo en prosess liksom. Men, nå misste jeg det jeg skulle si, men tror du ikke også noen produsenter tenker sånn, hvis liksom ikke dere får til å jobbe sammen,
Tenker han jo ikke sånn: "Isa suger." Han tenker jo sikkert, eller han eller hun tenker: "Vi får det ikke til å funke." Eller, kanskje det er jeg som er problemet. Ja, det går jo begge veier. Hadde jeg vært produsent hadde jeg tenkt: "Faen, Isa får det til med alle andre, men ikke meg." Da hadde det vært jævlig kjid. Ja, sant. Men man er jo litt egoistisk på det, tenker bare på seg selv. "Shit, jeg faktisk, det er fordi jeg, jeg, jeg, jeg..." Det er jo kanskje ikke bare riktig i matchen, sant?
Det er det man lærer hver dag.
Ja, hundre prosent. Tenk hvordan det hadde vært å være i hodene til alle andre. Jeg dugger det, jeg har ikke lyst til å være der. Jeg klarer ikke å bære mitt eget hod en gang, så skal jeg være i andre folks hud. Det trenger jeg ikke. Går det fort? Ja, det går fort, og det går sakte. Jeg kan på en måte se for meg hva du mener. Jeg skjønner ikke hva jeg vil. Ja, jeg kan relatere til det. Det er mye rot. Det er mye bokser som har ruddast i. Ja, jeg relaterer til det selv.
Må du ha det ryddig hjemme hos deg? Nei. Jeg burde ha det, men man ser ikke gulvet på soverommet. Det er spennende, egentlig. Det er sånn jeg har det i hodet. Det er bare like hultet til bultet. Men jeg har hørt at hvis du er hjemme hos folk og du ser at de er sånn jævlig rydde og alt er sortert, så er det fordi de har kaos i hjernen. Og folk som har litt kaos, de har det ganske rydde i topplokket. Jeg er ganske chill. Så om jeg ser en tallerken der, det driter jeg liksom. Den plager ikke meg.
Men jeg blir jo sånn at når folk kommer på besøk så rydder jeg opp. Jeg regner ikke med at folk skal inn på soverommet, så jeg tenker "fuck it". Jeg skal uansett bare sove der.
For meg så er det et lagerom og seng. Men hvis du har med en personlig spørsmål da, du velger selv om du vil svare på det, men hvis du har med en jente hjem og det er skikkelig rotete, blir du sånn, ah, sorry, jeg skal bare rydde. Jeg har ikke med jenter hjem. Men du har ikke det? Nei. Jeg boker enten hotell eller sånn jeg går hjem til ditt. Er det sant? Jeg kødder ikke. Hvorfor det? Jeg gidder ikke rydde. Jeg har ikke kjøddet.
Jeg gleder meg ikke. Jeg synes det er så stressende. Jeg har så mye klær, og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Men du har jo vaskehjelp til og med. Ja, men de går ikke på rommet mitt. Åja. Jeg må jo vaske klær og alt det der greiene der også, ikke sant? Å vaske går fint, men jeg bruker som regelvis de klær jeg vasker.
Så det blir bare sånn Så du bare lar de ligge der sånn at du kan For det er jo waste å måtte brette det og sette det i hylla når det likevel skal ut igjen Skjønner du? Skjønner du
Så jeg bare er on the go, det er bare et lager. Dusjer du med klærne på også? Nei, det har jeg ikke gjort det. Jeg begynner å ta litt sånn OMO på klemete i dusjen der. Effective living. Ja, alt går sånn. Og bare rett inn i en tørkemaskin. Er du gal? Jeg går rett inn i steameren litt på sats. Jeg bare går i båteklær, så går jeg på sats, blir jeg tørre, så går jeg...
Ja, men det hørtes veldig bra ut. For å kjøpe, jeg er så dum, jeg kjøper bokser og sokker hele tiden. For å slippe å vaske dem?
Jeg er en lasserån av et menneske. Hvordan er det til å lage mat og sånn? Det kan jeg. Det kan du? Det kan jeg. Å lage mat, det har jeg lært meg nå skikkelig. Så jeg lager mat hver dag. Nice. Samme oppvaskmaskin. Men du setter inn og tar ut? Ja, ja, ja. Er du gal eller? Det kan jeg. Ja. Det kan jeg, folkens. Er du klar på spørsmålsrunde? Let's go! Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde.
Hvem er din drømme... Drømme? Drømme. Hvem er din drømmekollab? Amerika eller Norge? Drømmekollab. Michael Jackson, det er jo sinnssykt galt. Hvis de kunne bare fått han opp fra de døde en dag, han lagde den største låten i verden, så kunne han lagt seg inn, det hadde vært fint det. Men finnes det ikke sånn arkiv med masse ting han ikke har fullført som noen kunne... Drake gjorde det for eksempel på det Scorpio-albumet, så hadde hun den låten med Michael Jackson, det var en...
Men det er ganske dyrt. Jeg har ikke Drake-penger, det svarer jeg. Jeg har ikke leilighet engang. Ikke enda. Men Michael Jackson da? Ja, hun bor sammen. Hvorfor signerte du ikke med Universal? Hilsen Bjørn Rokstad. Business. Det er business av business. Det snakker vi ikke om. Jeg elsker ikke Bjørn. Har du noen i kikkerten?
Nei, det har jeg ikke. Det kan ikke jeg si. Men du har noen du snakker kanskje litt mer med enn andre? Det har jeg. Ja. Men som sagt, jeg vasker ikke skikkerten heller, så det er ganske dobbelt hvis jeg ser på skikkerten. Jeg hører bare på hvordan man snakker. Dette var interessant. Dette var interessant, ja. Så det er noe der. Vibber. Det er noen vibber. Er det en, eller er det... Ok, jeg vil ikke snakke om det. Ja.
Kan du droppe cover av Nioh? Hvilken da? Jeg stod bare drop cover av Nioh. Åh, er det sikkert den So Sick-a jeg gjorde? Jeg gjorde en So Sick-cover for Lettis. Jeg var i studio og så hadde jeg lagt en låt, og så hadde Pluto, han hadde lagt en So Sick-cover. Så var jeg bare i studio og så sang jeg bare på låten den.
Jeg kan se for at du synger den så bra. Jeg tror det var den de snakket om. Det må være den. Hvis ikke, så husker jeg ikke. Da vet jeg ikke hvilken låt de snakket om. Vil du synge den? Nei. Hvem er det mest kjente som har slaget inn i DM'en din?
Som har sleit i litt hjem, men jeg vet ikke, Sofia Lisa kanskje? Oi! Men det var ikke noe sånn skikkelig, det var litt sånn søtt, men det var ikke... Det var skrevet? Hæ? Det var skrevet? Nei, kanskje sa hun det? Nei, men det var ikke noe spesielt, det var ikke sånn skikkelig, det var bare sånn... Jo, hva var det? Hun var på Palmeshus, og så spilte de der, så sa hun sånn, ja, la oss henge opp på Palmeshus. Å, det var jo koselig. Ja, så hun sa ikke noe sånn skikkelig.
Hvilken videregående gikk du på? Sola. Sola Vegas. Isevanger. Siden du er Norges Tory Lanez, kunne du please laget en variant av Alone to Prom? Åh, det! Det kan jeg gjøre. Det hadde vært jævlig fett å gjøre. Det liker jeg. Bra. Kommer Isa Dutty til å collabe igjen? Absolutt.
Absolutt, det er no questions asked liksom. Det er ikke vitsen jeg har spørt. Er du med på albumet? Nei. Jeg har bare en feature da. Bare gå og se, se snart. Skal du spille kommende konserter i Haugesund snart? Hilsen stor fan. Ja, i Haugesund, la meg sjekke her når jeg spiller det. Ja, jeg mener jeg skal det.
Googler du deg selv nå? Nei, nei, nei. Jeg har bare sjekket på festival. Det er bare for vilt å sortere kugler av meg selv. Skal vi sjekke hva jeg skal? Jeg skal spille Høggesund 15. juli. Dagen for bostad, faktisk. Oi! Det heter Bølgeskvulp, heter det vel.
Quality Hotel Maritim skal jeg spille da. Da må publikum ha med bursdagaven. Ja, det må dere. Det ønsker jeg. Jeg ønsker masse penger. For du sparer til leilighet. Når kommer "Jeg vil bare danse ut"? Det var det vi hørte på nå. Vi snakket om å spare den til albumet og gjøre den som fokuslåt. Eller så kan jeg slippe den tidligere. En uke før eller noe.
Sånn fett. Den gleder jeg meg skikkelig til. Jeg er ikke høflig nå. Jeg gleder meg skikkelig til den. Så skjekt. Bra. Hva gleder du deg mest til i år? Album. Hva brukte du fritiden din på på ungdomsskole slash videregående? Jeg spilte mye fotball. Det var vel det jeg hengte med kompis og spilte fotball, liksom.
Hva andre ting var det jeg gjorde? Jeg husker ikke liksom. Jeg begynner å bli gammel nå, vet du. Nei, det gjør du ikke. Ja, så er det en som spør, kommer du med album snart? Yes, det gjør jeg 21. juni. Hva er dine, og det her er siste. Hva er dine tips til meg som skal begynne på videregående? Hilsen jente 16.
Vær deg selv Vær åpen for å snakke med folk Og så putt deg selv litt ut der Ikke bli en annen person Men vær litt ute der Altså videregående har mye å si For resten av livet ditt vil jeg si Så hvis du klarer å gjøre deg komfortabel I situasjoner som du kanskje ikke hadde vært komfortabel i før Så prøv å begynne å gjøre det nå Ja, det er en fin tid å øve seg på Litt skumle ting Det var godt
Da avslutter vi på det Isar. Tusen takk for at du ville komme. Takk for at dere ville ha meg. Eller at du ville ha meg. Of course. Det har vært stor etterspørsel. Selvfølgelig ville vi at du skulle komme, men folk har mass. Så jævlig kjekt. Jeg setter pris for det. I love you guys. Ha det bra. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekunde de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!