Denne episoden av Bitcoinsnakk er en gjesteepisode fra podcasten Økonomi og Bitcoin enkelt forklart av Ole Emil Augland. Den diskuterer sparing vs. investering i en tid med fiatpenger, og fremhever Bitcoin som en bedre spareteknologi på grunn av sin knapphet og desentralisering. Episoden forklarer pengeillusjonen og risikoen ved tradisjonelle investeringer som bolig og aksjer, og argumenterer for at Bitcoin tilbyr en bedre måte å bevare verdi på.
01:51
Den østriske skolen diskuterer dagens syn på sparing og investering i et fiat-pengesystem preget av inflasjon.
14:23
Bitcoin er den beste spareteknologien, og fungerer som et pålitelig verdilager med absolutt matematisk knapphet.
18:57
Bitcoin gir full eierskap, høy avkastning over tid, men kan være volatilt, noe som krever tålmodighet fra sparerne.
22:42
Bitcoin viser høyere langsiktig verdi og lavere risiko sammenlignet med fiatpenger, til tross for høy volatilitet på kort sikt.
29:14
Bitcoin kan bli en betydelig global spareteknologi, potensielt verdt mellom 1 million og 10,5 millioner dollar, ifølge nyadopsjon.
Transcript
Mentioned in the episode
Bitcoin
Presenteres som en bedre spareteknologi enn tradisjonelle metoder på grunn av knapphet og desentralisering
Fiatpengesystem
Kritikk av systemets inflasjon og usikkerhet for sparing
Økonomi og Bitcoin enkelt forklart
Podcast som episoden er hentet fra
Ole Emil Augland
Programleder for podcasten "Økonomi og Bitcoin enkelt forklart"
Gullstandarden
Nevnt som en kontrast til dagens fiatpengesystem
Pengeillusjonen
Forklares som en tendens til å overse inflasjonens effekt på nominelle verdier
Konsumprisindeksen (KPI)
Kritikk av KPI som mål på inflasjon
M2-pengemengde
Brukes som et mer nøyaktig mål på inflasjon
S&P 500
Nevnt som eksempel på indeksfond i USA
Indeksfond
Diskuteres som et vanlig investeringsalternativ
Bolig
Diskuteres som et vanlig investeringsalternativ
Aksjer
Diskuteres som et vanlig investeringsalternativ
Gull
Nevnt som en tradisjonell måte å spare verdi på
USA
Brukes som eksempel på et land med fiatpengesystem
Norge
Nevnt som et land med fiatpengesystem
LinkedIn
Platform for å følge Ole Emil Augland
X (tidligere Twitter)
Platform for å følge Ole Emil Augland
21 Tanker
Nevnt som en Bitcoin-podcast i Norge
Den østerrikske skolen
Økonomisk skole nevnt i sammenheng med Bitcoin
Participants
Host/Guest
Ole Emil Augland
Host (Bitcoinsnakk)
Ukjent
Points
Sparing har fått et ufortjent dårlig rykte.
Mange anser sparing som gammeldags i dagens inflasjonære klima, men problemet ligger i pengene man sparer i, ikke sparing i seg selv.
Bitcoin er verdens beste spareteknologi.
På grunn av sin absolutte knapphet og desentraliserte natur, beskytter Bitcoin sparepengene mot inflasjon og manipulasjon.
Pengeillusjonen beskriver tendensen folk har til å vurdere verdier i nominelle tall uten å ta hensyn til inflasjon.
Dette fører til at man overvurderer avkastning på investeringer og undervurderer den reelle verdifallet av fiatvaluta.
Realavkastninger på indeksfond og bolig er ofte nær null når man justerer for økninger i pengemengden.
Den nominelle avkastningen følger i stor grad veksten i pengemengden, noe som betyr at man ikke nødvendigvis blir noe rigere.
Bitcoin svinger mens det vokser i verdi, mens andre eiendeler svinger litt mindre, men taper verdi relativt til Bitcoin over tid.
Illustrerer en viktig forskjell i volatilitet og langsiktig verdiøkning.
Claims
Bitcoin er den hareste pengene som noensinne vil eksistere.
Basert på sin absolutte knapphet (21 millioner coins)
Bitcoin har den høyeste Sharpe Ratio av alle eiendeler over tid.
Selv i finansbransjens egne modeller, der volatilitet regnes som risiko, kommer Bitcoin best ut.
Bitcoin kan bli verdt 10,5 millioner dollar per coin.
Basert på et scenario hvor Bitcoin tar over det monetære premiumet som i dag er priset inn i gull og eiendom.
Alternativkostnaden ved å ikke spare langsiktig i Bitcoin er skyhøy.
Dette er basert på antagelsen om at Bitcoin vil fortsette å være verdens beste spareteknologi.
Similar
Loading
Hei, og velkommen til en litt annerledes episode av Bitcoin Snakk. Denne episoden er en gjestepisode fra en av... Det finnes tre Bitcoin-only podcaster i Norge mer bekjent. Det ene er altså Bitcoin Snakk, det andre er 21 tanker, og det tredje er økonomi og bitcoin enkelt forklart. Det er den sistnevnte podcasten vi skal ha en gjestepisode fra, og...
Podcasten er av Ole Mil Augland. Den tar for seg bitcoin for nybegynner egentlig. Det er ikke alle bitcoinere som tar utgangspunkt i den østriske skolen for å forstå økonomien, men mange gjør det. Så for å forstå hvordan mange bitcoinere tenker, så kan det være greit å få med seg alle episodene i økonomi og bitcoin enkelt forklart.
Bare en liten kommentar til den østryske økonomiskolen. Det er altså en direkte konkurrent til den neoklassiske skolen, og den østryske skolen er altså veldig kritisk til hvor mye innsikt man egentlig kan hente fra makroøkonomien. Det er 80 prosent overlapp, og den neoklassiske skolen har hentet elementer fra den østryske skolen før, så det er en del av den økonomisk
nyklassiske skolen. Men det jeg vil si om den østrigske skolen, det er at som bitcoinere så trenger man ikke være enig i alle konklusjoner den skolen kommer med om hvordan økonomien fungerer. Det holder på en måte å være enig i
Den østriske skolens syn på hva penger er for noe. Du hører på Bitcoins snakk. Så god dag, følger du? Her er altså en knakende bok-episode av Bitcoin og økonomi enkelt forklart. Vær så god.
Verden til folk flest består av å våkne, dra på jobb, jobbe i åtte timer, og så dra hjem igjen fra kvelden til å bruke som man vil. Når man har gjort det her i en måned, så får man udbetalt lønn av arbeidsgiveren sin i norske kroner.
Etter at regninger og faste utgifter er betalt, så har mange litt ekstra å rutte med. Men så kommer spørsmålet. Hva skal du egentlig gjøre med pengene du har til overs? Før i tida var det vanlig å spare. Mange barn vokste opp med en sparegris, og besteforeldre som snakket om viktigheten av å sette av litt penger hver måned. Faktisk så har sparing blitt sett på som gammel visdom og synd fornuft i de fleste kulturer og religioner gjennom historien.
Spoler vi fremtiden, så er det på mange måter motsatt. Sparing har fått et rykte på seg for å være noe dumt og gammeldags. Er det en ting få vil gjøre med pengene sine, så er det faktisk å spare dem. Hvorfor skulle man ønske å spare penger når de blir mindre verdt over tid? Skal folk i dag ha noe håp om å bevare verdiene deres over tid, så må de investere pengene de har til overs. Investering er blitt den nye normalen.
Derfor er det også vanlig å høre om tips til hvor vi bør plassere pengene våre. Fra venner, familie og kollegaer, til media og finansrådgivere. Sparing har i dag fått et ufortjent dårlig rykte. Det er nemlig ikke sparing i seg selv det er noe galt med. Problemet ligger i pengene vi må spare i. Grunnen til at det gir lite mening å spare i dag, er fiatpengensystemet vi lever i. Det nytter ikke å spare i penger som andre kan skabe mer av. Heit du det er ingenting.
Når pengemengden stadig øger, så svekkes kjøbekraften til sparepengene dine. Det er dette som gjør at Ola og Kari må legge hobbyinvestorer ved siden av jobben sin. Ikke for å bli rige, men for å forsøke å holde tritt med inflasjonen skapt av dette pengesystemet. Man skulle kanskje tro at det å jobbe 80 000 timer gjennom livet, for eksempel som en lærer, sykepleier eller ingeniør, bør det være nok til å ha en trygg økonomi. Men det er ikke det.
Fiat-pengesystemet gjør at du i praksis må kjenne pengene dine to ganger. Først så må du jobbe for pengene. Deretter må du investere dem. Bare for å egentlig ende opp med en avkastning som så vidt holder tritt med den faktiske inflasjonen, som er økninger i pengemengden. Dette står i stor kontrast til hvordan livet var under gullstandarden.
Da kunne folk enkelt og så risikofritt som mulig bevare kjøpekraften sin, bare ved å gjøre jobben sin og spare i pengene de fikk utbetalt lønnet sin. Men si da, hvis du skal ha noe som helst sjanse til å bevare verdiene dine over tid, så blir du tvunget til å investere. Selv om flere tenker at det er normalt å måtte investere for å sikre fremtiden sin, så er det egentlig alt annet enn normalt.
Det direkte resultatet av fiatpengesystemet, som på global basis så vidt begynte i 1914, får alvor fra 1971. På samme måte som at det å være en sykepleier er en fulltidsjobb som krever utdanning og fagkunnskap, gjelder det samme på mange måter for det å være en investor.
En dyktig investor må følge med på aksjemarkedet, rentenivåer, boligpriser, valutakurser, inflasjon, geopolitikk og den globale økonomiske utviklingen. I tillegg bør man ha innsikt i porteføljeteori, risikostyring og pengepolitikk. Å investere klokt krever med andre ord både tid, kompetanse og kontinuerlig oppfølging.
Likevel er realiteten at de fleste profesjonelle investorer som jobber med dette på fulltid, for eksempel i et aktivt forvaltet fond, sjelden klarer å slå et helt vanlig indeksfond over tid. Hvor sannsynlig er det egentlig da at sygepleieren Guri på 56 skal klare det noe bedre? Mange i dag bryr seg egentlig ganske lite om økonomi, og til en viss grad er det forståelig.
Vi har alle ting vi vet vi burde prioritere mer, men som vi likevel lar ligge. Men en ting alle bryr seg om, uansett bakgrunn eller interesser, er tid. Alle mennesker har minst to ting til felles. Vi blir født, og vi skal dø. Det som skjer imellom er livet vårt. Og nettopp fordi at livet er begrenset, så er tid det mest verdifulle vi har.
De fleste skulle ønske de hadde mer tid med barna, partner, familie eller venner. Mer tid til å trene, lære, lese, drive med hobbyer, slappe av, eller bare gjøre mer av hva enn som måtte gi livet mening for individer. Gjennom historien har mennesker forsøkt å bevare verdiene av arbeidet sitt inn i fremtiden.
I tusenvis av år har vi brukt penger som en teknologi for å lagre denne verdien, altså kjøpekraften vi fikk i bytte mot tida og innsatsen vår. Når du jobber, gir du fra deg det mest verdifulle du har, tida di, og får lønn tilbake. Når du sparer penger, forsøker du egentlig å ta vare på verdien av den tida og innsatsen du allerede har offret. Det er hele poenget med sparing.
Kjøpekraften du legger til siden kan du bruke i fremtiden på det som betyr mest, og kanskje viktigst av alt. Det kan gi deg mer tid til det som virkelig gir livet ditt mening. Når man først innser at penger i bunn og grunn er lagret tid og innsats, så blir det veldig klart hvorfor det er så viktig at vi har penger som ingen kan tukle med.
Et enormt problem med fiatpengsystemet er at de ikke lar folk bevare verdien av tida si på en risikofri måte. Pengene du sparer i mister kjøbekraft for hvert år som går. Ikke fordi du har gjort noe galt, men fordi noen har gitt seg selv makten til å skabe nye penger ut av ingenting, mens de samtidig pålegger alle å måtte bruke disse pengene via lover og reguleringer.
Når kjøbekraften til sparepengene dine svekkes, så svekkes også verdien av tida og innsatsen du allerede har offret for å tjene dem. Pengetrykking er som om noen sakte, men sikkert stjeler uker, måneder og år av livet ditt, uten at folk flest forstår at fiatpengsystemet er en av de grunnleggende årsakerne til at livet deres føles stadig vanskeligere over tid. Men heldigvis er ikke alt bare negativt.
Bitcoin eksisterer, og det tilbyr en løsning på mange av disse problemerne, blant annet ved å være verdens beste spareteknologi. Videre skal vi se nærmere på blant annet den viktige forskjellen mellom sparing og investering, hvorfor bitcoin er verdens beste spareteknologi, og hvordan pengeillusjonen viser at den faktiske avkastningen folk flest får på investeringene sine i dag er langt lavere enn hva de fleste tror at den er.
Som vanlig skal ingenting av det jeg sier ses på som investeringsrådgivning. Målet med episoden er å øke kunnskapen til folk om noe jeg mener flere bør vite mer om og tenke mer på. Det er en stor forskjell på sparing og investering. I dag er skillet mellom begreperen sparing og investering så utvannet at mange bruker ordene om hverandre som om de betyr det samme.
Det er vanlig å høre folk si ting som «Jeg sparer i bolig», «Jeg sparer i aksjer» eller «Jeg sparer i indeksfond». Men dette er ikke sparing, det er investering. Og forskjellen handler ikke bare om ordbruk, den har både praktiske og økonomiske konsekvenser.
Sparing handler om å bevare verdiene sine med lavest mulig risiko, mens investeringer handler blant annet om å ta på seg risiko, i håp om å få en høyere avkastning enn om man bare hadde spart. Det er ingenting galt med å investere, men det er rett og slett noe helt annet enn sparing. Sparing handler om å utsette forbruk i nåtid for å kunne bruke de oppsparte midlene en gang senere. Når man sparer, så setter man til side noe av det man har tjent.
Ikke i håp om gevinst, men for å ha oppsparte midler som man kan bruke en gang i fremtiden, når man trenger det. Hvorfor skulle man ønske å gjøre dette? Det er fordi at fremtiden er alltid usikker. Vi vet ikke hva vi vil trenge, når vi vil trenge det, eller hvor vi vil være når vi trenger det. Og nettopp derfor trenger vi en form for verdi som alltid kan byttes mot hva enn vi måtte trenge. Dette penger kommer inn i bildet.
En av pengers tre funksjoner er at det fungerer som et generelt byttemiddel. Dette gjør penger som en vare fundamentalt forskjellig fra alle andre varer, enten det er forbruksvarer, kapitalvarer eller investeringer. Unikheten til penger går på at mennesker skaffer seg penger kun for å bytte dem mot andre varer og tjenester, enten i dag eller i fremtiden.
Penger er den mest salgbare varen som finnes, som betyr at penger er det du enklest kan selge mot andre varer og tjenester, uansett hvor du er eller når du trenger det. Penger er rett og slett det mest likvide vi har. Når fremtiden er usikker, så trenger vi noe vi vet andre alltid vil ta imot, og det er akkurat det penger er. Det er denne likviditeten som gjør penger til det ultimate sparemiddelet.
og egentlig det eneste som virkelig egner seg til sparing. I dag er det vanlig å bruke for eksempel bolig som en form for sparing, men bolig er langt mindre likvid enn penger. Det kan ta flere måneder å selge en bolig, og i noen tilfeller får du kanskje ikke solgt den i det hele tatt. I tillegg vet du aldri på forhånd hva du faktisk får solgt boligen for. Prisen er usikker, heiter salget er gjennomført.
Penger på den andre siden kan brukes umiddelbart og gi deg tilgang til kjøpekraft akkurat når du trenger det. Videre kan aksjer falle kraftig i verdi og i verste fall gå til null. Selv indeksfond, som mange oppfatter som trygge, opplever med jevne mellomrom krasj og kan ha lange perioder med negative avkastning. Dette er investeringer. De kan gi deg avkastninger og kontantstrøm.
men baksiden er at det alltid vil være en større usikkerhet knyttet til fremtidig verdi. Hvis du faktisk trenger pengene dine når markedet har kollapset, så kan timingen være svært ugunstig. Penger er ikke en investering, og gir heller ingen kontantstrøm. Til gjengjeld gir de umiddelbar tilgang til verdiene dine, med så lav risiko som mulig knyttet til når du trenger dem. Når man investerer, tar man på seg risiko i håp om avkastning.
Når man sparer i penger, er hele målet å bevare kjøpekraften sin inni fremtiden, uten å måtte ta risiko. Sparing skiller seg med andre ord fra investering på flere viktige måter, og det er nettopp derfor investeringer aldri fullt ut kan erstatte sparing i penger. Hvor godt penger fungerer som et langsiktig sparemiddel, avgjøres av pengene hans harhet. Altså hvor vanskelig det er å skape nye enheter av dem.
Jo hardere penger, desto bedre bevarer de verdi over tid. Gjennom historien har sivilisasjonen og utviklet seg ved å ta i bruk stadig hardere penger. Nettopp fordi at hardere penger gir en mer pålitelig måte å lagre verdi inn i fremtiden. Når pengene er harde, og de bevarer kjøpekraft over tid, så blir det mulig å spare på en trygg og forutsigbar måte.
som igjen gjorde det lettere å håndtere en alltid usikker fremtid. I 1970, da verden fortsatt var koblet til en form for gullstandard, så sparte folk i snitt over 12 prosent av inntekten sin i de syv største økonomiene. Etter flere ti år med fiatpenger, så hadde den gjennomsnittlige spareraten i de samme landene falt litt over 3 prosent i 2015.
Derfor er hare penger viktig, for det gir individer muligheten til å bevare verdi ved å spare i penger igjen. Og det er her bitcoin kommer inn i bildet, som de hareste pengene som noensinne vil eksistere. Bitcoin er verdens beste spareteknologi. Bitcoin har alle monetære egenskaper som trengs for å oppfylle pengers tre funksjoner.
Selv om mange tror vi enda vil ende opp på en bitcoinstandard, der bitcoin fungerer som globale penger for alle, er det ingen tvil om at vi fortsatt er et godt stykke unna å være der i dag. Og det er heller ikke så rart. I et fritt marked blir ingenting penger over natta. Jevnt over følger utviklingen for hvordan noe blir penger et kjent mønster med tre faser.
Først må varen fungere som et verdilager, altså noe folk bruker som sin primære måte å spare verdi på. Når nok mennesker gjør dette, kan det gradvis tas i bruk som et byttemiddel, hvor folk bruker denne varen til å kjøpe og selge varer og tjenester. Og til slutt, når bruken av varen er utbredt nok som et byttemiddel, vil varen etter hvert også fungere som en regnenhet, der priser på varer og tjenester oppgis i denne enheten.
Selv om fasene ikke er gjensidig utelukkende og kan overlappe hverandre, spesielt på individnivå, er dette den generelle utviklingen for hvordan noe blir penger på et overordnet nivå. I et fritt marked må en vare altså først fungere som et verdilager før den kan utvikle seg til å bli penger. Hvor befinner bitkonset i denne utviklingen i dag? Helt i startgrubber.
Bitcoin er fortsatt tidlig i den første fasen hvor det holder på å bli tatt i bruk som et globalt verdilager. Det betyr at stadig flere begynner å bruke bitcoin som sin primære måte å lagre verdi inni fremtiden på. Folk sparer rett og slett i bitcoin, og det er i mening. For bitcoin er den beste spareteknologien som noensinne har eksistert. Når du skal spare verdiene dine inni fremtiden, bør du gjøre det i noe som er sjeldent og vanskelig å skrabe mer av.
Bitcoin er det sjeldneste som finnes. Uansett hvor stor etterspørselen er, eller hvor høy prisen blir, så vil det aldri finnes mer enn 21 millioner bitcoin. Dette gjør bitcoin til den første og eneste varen i verden, med absolutt matematisk knapphet. Bitcoin løste det tekniske problemet som gjorde det mulig å skabe digital knapphet. Fordi problemet nå er løst, og absolutt knapphet er oppdaget, kan det ikke bli oppdaget på nytt.
På samme måte som at ild eller tyngdekraften bare kunne oppdages en gang. Alt annet som folk bruker i dag for å lagre verdi, enten det er fiatpenger, gull, sølv, aksjer, bolig eller til og med landareal, kan det skabes mer av. Og når noe av dette stiger nok i pris, så vil det bli produsert mer. Dette betyr at alt annet kan devalueres.
Når noen derimot sparer en liten del av det de har igjen for lønnet seg hver måned i bitcoin, så vet de at de eier en fast andel av de totalt 21 millionene som noensinne vil eksistere. Hvis man tenker på kjøbekrafta si, som lagrer tid og innsats, så betyr det at ingen kan devaluere tiden din. Som om ikke det var nok, så kan du oppbevare dine bitcoin helt selv, uten å være avhengig av en bank, stat eller andre tredjeparter.
Det betyr at du er full egnomsrett. Ingen kan ta deg fra deg, fryse midlene dine eller hindre deg fra å bruke dem. Og hvis du vil, eller skulle trenge det, så kan du sende verdiene dine helt selv hvor som helst i verden nesten øyeblikkelig. Uten å være avhengig av noen, uten å be om tilatelse og uten at noen kan stoppe deg fra å gjøre det. Hva har vært resultatene av langsiktig sparing i bitcoin?
Jo, alle som har spart, gjemt og trutt i bitcoin over tid har fått en langt høyere avkastning målt i fiat enn eiendom, indexfond, gull, kunst, obligasjoner og alt mulig annet folk vanligvis sparer og investerer i. Ingenting har gjort det bedre enn langsiktig sparing i bitcoin.
En alternativ måte å se det på er at de som sparer langsiktig i bitcoin opplever at priserne på alle mulige slags varer og tjenester de kan kjøpe blir billigere fordi at kjøbekraften til pengene de sparer i øker over tid.
Noe av det jeg synes er morsomt med bitcoin er tanken på at alle de såkalte økonomi- og finanseksperterne som vi stadig ser i medierne, med fancy titler, kompliserte modeller og bastante meninger om hvorfor bitcoin skal kollapse, gang på gang blir utklasset av helt vanlige folk med helt vanlige liv. Dette er riktig nok folk som har brukt mye tid på å forstå hva penger er, som er tålmodige og som har skjønt det store bildet,
at bitcoin potensielt representerer et paradigmeskifte når det kommer til hvordan vi lager og verdier over tid og får penger. Derfor har de også kommet frem til at det mest fornuftige de kan gjøre for sin egen økonomiske fremtid er å spare langsiktig i bitcoin. Og så lenge bitcoin er i fasen hvor det blir adoptert som et globalt verdilager,
Tenker de at dette vil fortsette å være den beste måten å øke kjøpekraften sin på, sammenlignet med alle andre potensielle spareformer og investeringer? De tenker ganske så logisk at alternativkostnaden ved å ikke spare langsiktig i bitcoin er skyhøy. Hva er ulempen med bitcoin som spareteknologi? Det korte svaret er at prisen, målt i fiatpenger, kan være volatil, spesielt på kort og mellomlang sikt.
Alle som sparer langsiktig i bitcoin må tåle at verdien på sparepengene deres kan svinge. Bitcoin kan stige rast i pris, men det kan også falle ganske brått. Det er forståelig at dette kan føles ubehagelig, særlig hvis man ikke har brukt så mye tid på å sette seg inn i hva bitcoin egentlig er. Men her er det viktig å zoome ut litt, både i perspektiv og tidshorisont.
I praksis er det kun prisen målt i fiat som er volatil, for 0,1 bitcoin vil alltid være 0,1 bitcoin av totalt 21 millioner. Denne andelen er konstant uansett hva fiatmarkedet sier fra dag til dag. Hvis man er tålmodig, bruker tid på å lære, og etter hvert skjønner at bitcoin er absolutt knappt, at ingen kan kontrollere det, og at ingen kan stoppe bitcoin-nettverket, så vil de kortsiktige prissvingningene gradvis bety mindre og mindre.
Da går du fra å tenke på hva som vil skje det neste måneden til å begynne å tenke på hva som vil skje det neste tiåret. Bitcoin er volatilt. Men den langsiktige trenden er veldig klar. Bitcoin er volatilt i riktig retning over tid. Opp mot høyre på grafen. De som har spart jevnt og trutt i bitcoin over en lengre periode har blitt belønnet med en større vekst i kjøpekraft enn hva noen annen form for sparing eller investering har kunnet tilby.
Bitcoin, sin langsiktige trend i volatilitet, står i sterk kontrast til fiatpenger, som over tid bare beveger seg en vei, nedover mot høyre på grafen. Med fiat er du garantert å ta bekjøpekraft. Det er også viktig å huske på at hverken aksjer, fond, obligasjoner, gull eller bolig er immune mot prissvingninger. Alt har potensiale til å være volatilt. Forskjellen er at bitcoin svinger mens det vokser i verdi.
mens alt annet svinger litt mindre, men taper verdi relativt til bitcoin over tid. Finanseksperter evner ofte at bitcoin er ekstremt risikabelt, hovedsakelig fordi at prisen svinger mye. I modellene deres så betyr høy volatilitet automatisk høy risiko, men det er viktig å forstå at disse modellene ikke nødvendigvis speiler virkeligheten. Faktisk så handler det i stor grad om å forsøke å presse verden inn i et Excel-ark.
Volatilitet betyr bare at prisen går mye opp og ned på kort sikt. Det sier ingenting om hvorvidt en eiendel faktisk bevarer eller øker verdien sin over tid. Og det er jo nettopp det folk flest egentlig bryr seg om når de snakker om risiko. Jeg mener finansfolk bommer når de påstår at volatilitet og risiko er det samme. Ekte risiko handler ikke om svingninger fra uke til uke, men om hvorvidt verdiene dine bevares over lang tid eller ikke.
Med linsen som mange finansfolk ser verden gjennom, så vil fiatpenger være ekstremt liderisikabelt. Men tenk på det selv. Hva høres mest risikabelt ut? At noe er relativt stabil på kort sikt som fiatpengene vi bruker i dag, men garantert taber masse kjøbekraft over tid? Eller at noe svinger mer i verdi underveis, men at det over tid på lite liv har økt mer i kjøbekraft enn alt annet som i bitcoins i tilfelle?
Bitcoin lar alle som vil lagre verdiene sine i noe som er absolutt knappt, som ingen kan ta fra deg, og som ingen kan stoppe. Rent logisk så høres ikke det særlig risikabelt ut. Tvert imot, det høres ut som det tryggeste stedet å lagre verdi over tid. På den andre siden, så virker noe som er garantert å tabe kjøbekraft over tid, som noe av det mest risikable stedet å lagre verdi.
Innfinans er sharp ratio et av de mest brukte målene for å vurdere hvor god en investering er. Den måler hvor mye avkastning du får i forhold til hvor mye prisen svinger. Jo høyere sharp ratio, desto bedre vurderes eiendelen. Og her er det mest ironiske. Selv i finansbransjens egne modeller, der volatilitet regnes som risiko, så kommer bitcoin best ut.
Over tid har bitcoin hatt den høyeste sharp rate i ånd av alle eiendeler. Selv i Excel-arket til finansfolka, der volatilitet regnes som risiko, binder bitcoin. Det har også vært å nevne at en grunn til at bitcoin er såpass volatil, er fordi at bitcoin er den mest likvide eiendelen i verden. Den handler støyende rundt, året rundt, uten pauser. Til sammenligning stenger aksjebørser hver ettermiddag, og holder stengt i helger og på helgedag.
Når det oppstår panikk i markedet, så må mange skaffe seg penger rast for å dekke tap, betale regninger eller møte det som kalles margin calls. Da selger ikke folk nødvendigvis det de helst vil kvitte seg med, men det de får solgt rast. Og siden bitcoin alltid er tilgjengelig for disse folkene, så blir det ofte det første som ryger.
Selv om volatiliteten kan oppleves som en svaghet, er den i praksis en styrke. Bitcoin er alltid tilgjengelig. Hvem som helst, når som helst, hvor som helst, kan kjøpe og selge. Dette gjør bitcoin til et globalt, fritt og sensurfritt marked, alltid i drift. Hvor mye kan bitcoin bli verdt som global spareteknologi? Det korte svaret er veldig, veldig mye.
I dag er den samle verdien av alle fysiske og finansielle eiendeler i verden anslått til å være rundt 900 billioner dollar. Av dette utgjør bitcoin bare 1,7 billioner, altså 0,2 prosent av totalen.
Til sammenligning er verdien av kunst anslått til å være rundt 18 billioner dollar. Gull 22 billioner, aksjer 115 billioner, fiatvaluta 120 billioner, obligasjoner 300 billioner og eiendom omtrent 330 billioner dollar.
En viktig grunn til at mange av disse eiendelene har blitt så verdifulle, er fordi at de da brukes som verdilagere, siden fiatpenger ikke kan oppfylle denne funksjonen på en god måte. Dette har gitt mange eiendeler det som kalles et monetært premium, som er den delen av eiendelens markedsverdi som overstiger den faktiske bruksverdien til eiendelen. Et godt eksempel på dette er eiendom.
Bruksverdien til en bolig er i hovedsak at den gir deg et tak over hodet og et sted å bo. Likevel kjøper mange da bolig først og fremst som et verktøy for sparing, mens bruksverdien av bojeren kommer gjerne i andre rekke. Den delen som handler om at boligen brukes som et verdilager er boligens monetære premium, og det er i dette at den største delen av verdien til eiendom i dag ligger.
Bitcoin konkurrerer, først og fremst som et verdilager, men på sikt også som globale penger mot mye av verdens samlet verdi på 900 billioner dollar. Når mennesker har tilgang på et bedre og mer politelig verdilager, trenger vi ikke lenger bruke lite ene eiendeler til å gjøre jobben som penger egentlig skal gjøre.
Og det er nettopp det bitcoin tilbyr. En digital, absolutt knapp, sikker, grenseløs og desentralisert måde å bevare verdi over tid. På lang sikt er det derfor logisk å anta at bitcoin, som verdens beste verdilager, gradvis vil overta en stadig større og større andel av det monetære premiumet som i dag er priset inn i andre eiendeler.
og at disse eiendelene etter hvert vil bli verdsatt primært basert på sin faktiske bruksverdi. Hvilken betydning vil dette kunne ha for prisen på bitcoin? La oss se for oss et scenario hvor mange av de som i dag bruker gull som verdilager, i stedet velger å plassere verdiene sine i bitcoin. Hvis bitcoin da når samme markedsverdi som gull har i dag, altså rundt 22 billioner dollar, så vil prisen på en bitcoin være litt over 1 million dollar.
Og hvis vi, med et fornuftig estimat, antar at omtrent to tredjedeler av dagens eiendomsverdi, altså rundt 220 billioner dollar, i realiteten skyldes at eiendom i dag brukes som et verdilager, og at bitcoin på sikt tar over dette monetære premiumet, da snakker vi om en bitcoinpris på rett under 10,5 millioner dollar.
Når en bitcoin i skriven stund koster litt over 87 000 dollar, vil kanskje noen tenke «Disse priserne er noe av det dummeste jeg har hørt». Men hvis vi zoomer litt ut og ser det i et større perspektiv, er dette egentlig noe mer sprøtt enn at noe som startet som et ni-siders dokument på en e-postliste for kryptografi-interesserte i 2008,
og som ble solgt for 1 dollar i 2011, nå i 2025, selges for 87 000 dollar. Å gå fra 1 til 87 000 dollar betyr at prisen har økt med en faktor på 87 000, altså 87 000 ganger, og går fra 87 000 til 10,5 millioner dollar. Det er bare en økning med en faktor på 121.
Og når man tenker på at bitcoin ikke kan stoppes, at tilbudet halveres hvert fjerde år, og at stadig flere aktører, fra enkeltpersoner og selskaber til fondsforvaltere, banker og til og med nasjoner, begynner å kjøpe bitcoin og dermed øger etter spørselen, så virker det i hvert fall for meg som langt mer sannsynlig at bitcoin er en dag minimum når 10,5 millioner dollar, enn at det nå skulle gå til null.
Det er også greit å nevne at disse enkle estimatene egentlig er ganske konservative. Det er nemlig ikke sånn at bitcoinprisen settes ved å fordele dagens markedsverdi til for eksempel gull utover de 21 millioner bitcoin som noensinne vil eksistere. Prisen på bitcoin settes i møte mellom marginale kjøpere og selgere, altså de som faktisk er villige til å kjøpe og selge akkurat nå.
Det betyr at selv små endringer i etterspørsel kan gi store utslag i pris hvis det er færre og færre som ønsker å selge. Derfor er også alle kvantitative modeller som prøver å forutsi hva bitcoinprisen vil være i fremtiden feil. I beste fall kan disse modellene tegne et grovt bilde av mulighetsrommet, men i praksis er de svært upresise og som oftest ganske ubrugelige.
Det er nemlig umulig å presse beslutningene og handlingene til 8 milliarder mennesker inn i en modell. Derfor er det ofte mer verdifullt å gå tilbake til det kvalitative svaret jeg startet denne delen med. Bitcoin, som en global spareteknologi, kan bli verdt veldig, veldig mye. Det som er viktig er å forstå hvorfor dette er tilfelle. Og det er i stor grad en kvalitativ øvelse.
Så lenge bitcoin er i fasen der det blir adoptert som et globalt verdilager, så tror jeg at det vil bli stadig tydeligere for flere og flere at alternativkostnaden ved å ikke spare langsiktig i bitcoin er veldig høy. I denne fasen fungerer bitcoin i praksis som målestokken alt annet måles opp mot. Enten det er eiendom, fond, obligasjoner, gull eller alt mulig annet.
Menneskers valg er subjektive, men økonomisk virkelighet er reell. Man kan velge å fortsette å ignorere bitcoin som en spareteknologi, men over tid kan ingen ignorere de økonomiske konsekvensene av å ignorere bitcoin som en spareteknologi. Med bitcoin har mennesker igjen muligheten til å spare i penger, noe som over tid vil føre til en definansialisering av økonomien, både i Norge og i resten av verden.
Hvis man i dag har 0% av verdiene sine i bitcoin, så kan det være verdt å stille seg selv to enkle spørsmål. Hvor smart har det vært til nå, og hvor smart tror man det vil være i fremtiden? Fremtiden er alltid usikker. Derfor er det selvfølgelig en mulighet for at det jeg sier i denne podcasten viser seg å være feil, og at alle som mener at bitcoin vil fortsette å være verdens beste spareteknologi også tar feil.
Men sånn ting ser ut i dag, så er det veldig lite som tyder på det. Snarere tvert imot. Investeringer og pengeillusjonen Siden fiatpengene vi bruker i dag kan skabes ut av ingenting, og er designet for å miste verdi over tid, så klarer de ikke å oppfylle en av pengens tre funksjoner som er å være et verdilager. Alle som sparer i fiatpenger vil før eller siden se kjøpekraften sin forvitre.
Dette har gjort at mennesker i et fiat-pengesystem må bruke andre eiendeler som deres primære verdilager. I Norge har særlig bolig, men også indexfond, blitt de vanligste alternativene folk tyr til når de ønsker å sikre verdiene sine inn i fremtiden. Og når man hører nordmenn snakke om investeringene sine, skulle man nesten tro at vi er en nasjon av finansgenier.
Hvor ofte har dere hørt noen si noe sånn som «Jeg kjøpte leiligheten for 3 millioner og solgte den for 4. 1 millioner gevinst på 5 år. Helt fantastisk!» Eller «Indeksfondet mitt har steget 10% i år i de siste 3 årene. Det er jo ganske bra!» Men det ligger en stor logisk feil i slike utsagn, og den har et navn. Pengeillusjonen.
Pengeillusjonen beskriver tendensen folk har til å vurdere verdier i nominelle tall, altså beløp i kroner og øre, uten å ta hensyn til at inflasjon gjør pengene våre mindre verdt over tid. La oss si at du kjøper en bolig for 3 millioner, og selger den for 4 millioner 5 år senere. På papiret så ser det ut som en gevinst på 33%, og det er lett å tenke at du har gjort en god investering.
Men her er det viktig å skille mellom nominell verdi og faktisk kjøbekraft. Nominell verdi viser bare beløpet i kroner, ikke hvor mye du kan kjøpe for det. I løpet av de fem årene har priserne på varer, tjenester og andre boliger også steget. Det kan være at 3 millioner kroner for fem år siden hadde mer kjøbekraft enn hva 4 millioner har i dag.
Så selv om du sitter igjen med en million mer på papiret, så betyr ikke det nødvendigvis at du har blitt noe rigere. I hvert fall ikke det som betyr noe. Kjøbekraft. I praksis kan du ha gått i null, eller til og med tapt kjøbekraft på boligsalget, uten å være klar over det. Fordi du, som veldig mange andre, ser deg blind på de nominelle tallene. Dette er også før vi hensyn tar eventuelle salgskostnader til megler, potensielle skatt på gevinst, og så videre.
For enkeltpersoner så viser pengeillusjonen seg ofte når man ser på lønnsvekst, boligpriser og investeringer. For selskaber kommer det gjerne til uttrykk når de ser på driftsresultatet eller avkastningen på overskuddet de har spart eller investert. Den tradisjonelle løsningen på pengeillusjonen i dag er å justere den nominelle avkastningen opp mot konsumprisindeksen.
Når man gjør det, får man det som kalles realavkastning, altså hvor god avkastningen er etter at prisveksten er tatt med i beregninger. Dette høres kanskje fornuftig ut på papiret, men problemet med denne løsningen er at konsumprisindeksen er et elendig mål på den faktiske prisveksten. KPI gir folk inntrykk av at inflasjonen er langt lavere enn den egentlig er, og dermed virker avkastningen til investeringene bedre enn de faktiske.
En mye mer precis og fornuftig måte å løse pengeillusjonen på er å justere nominelle avkastninger opp mot økninger i pengemengden, som er den faktiske inflasjonen. I dag er indeksfond og bolig blant eiendelerne med høyest nominelle avkastning. Men når man justerer denne avkastningen for økninger i pengemengden, målt i det som kalles M2-pengemengde, ser bildet plutselig helt annerledes ut.
Da viser det seg at realavkastninger ofte er nær null. Grunnen til det er enkel. Den nominelle avkastningen følger over 10 i stor grad veksten i pengemengden. Det betyr at du i praksis ikke nødvendigvis blir noe rigere. Du går i null hvis du er heldig. I mange tilfeller er realavkastninger faktisk negativ.
Og ja, tar man med eventuelle utbytter som selskaper betaler, vil realavkastninger til et indeksfond blitt noe bedre. Men ikke nok til at det endrer helheten nevneverdig. Eller poenget jeg prøver å få fram. Det som på papiret ser ut som en god investering, er over tid ofte bare et resultat av at valutaen du måler den i, altså fiatpenger, taper verdi.
Den viktigste grunnen til at boligen og indeksfondet ditt stiger i pris, er fordi at det over tid skapes mer og mer penger ut av ingenting. Den brutale realiteten er at det er ikke boligen din som stiger i verdi, det er verdien til de norske kronene den måler seg som forvitrer over tid. Og alt dette er også før vi tenker på blant annet skatt på gevinst, forvaltningskostnader og andre utgifter.
Dette gjelder ikke bare i Norge. Ta USA som eksempel, S&P-indeksen, som består av de 500 største børsnoterte selskapene i landet. Den nominelle avkastningen har i snitt over lang tid ligget på rundt 8 prosent i året, noe de fleste oppfatter som et veldig godt resultat. Men ser du det opp mot hvor mye nye dollar som blir skapt hvert år, altså veksten i pengemengden, så ligger den også på omtrent 8 prosent i snitt.
Realavkastninger målt opp mot økninger i pengemengden er derfor 0%. Og igjen, selv om man skulle inkludert utbytter og reinvestering av disse, så havner realavkastninger likevel gjerne bare på 2-3%. Så neste gang du er fornøyd med avkastninger på indexfondet ditt eller boligen din, spør deg selv, har kjøbekraften min egentlig økt? Eller har jeg bare så vidt klart å holde tritt med pengetrykkingene?
Poenget mitt er ikke at det var dumt å investere i bolig eller indexfond. Å få 7-10% nominelle avkastning i året er tross alt langt smartere enn å la pengene råtne bort på en sparekonto. I slutten av det 20. århundre og i starten av det 21. har bolig og indexfond vært blant de beste alternativene folk hadde. Men dette er ikke fordi at disse er så fryktelig gode alternativer.
Det er først og fremst fordi at det ikke fantes så mange andre gode måter å bevare verdi over tid på. Poenget jeg prøver å få fram er at den faktiske avkastningen til disse, altså realavkastninger, ofte ikke er i nærheden av så god som mange tror. Grunnen til det er at folk flest lever i en pengeillusjon. De ser tallene vokse, men glemmer at det er høyde for at kjøbekraften til valutaen de måler verdiene i svekkes over tid.
Vi har jo i denne episoden også snakket mye om risiko, og opp mot det er det veldig interessant hvor sjelden folk reflekterer over alle de skjulte risikoene knyttet til eiendeler de fleste i dag bruker for å lagre verdier, som for eksempel bolig og aksjer. Det virker nesten som om disse risikoene er ukjent for veldig mange. En bolig slites ned, krever jevn livet likehold, og kan rammes av alt fra vannlekarst til brann eller naturkatastrofer.
I mange kommuner må du betale eiendomsskatt hvert år, og uforutsette utgifter er mer reglen enn unntaget. Boligen er heller ikke fleksibel. Den er fysisk låst til et sted. Hvis nabolaget forfaller, eller området utvikler seg negativt, så kan du ikke flytte den med deg. Skulle du plutselig trenge penger, så kan det som nevnt dessuten ta lang tid å selge en bolig, og det koster både tid og penger. Du eier heller ikke boligen din helt fritt.
I ytterste konsekvens kan staten ta boligen din fra deg gjennom det som kalles ekspropriasjon, hvis de for eksempel vil bruke tomt av deg til noe annet. Selskaper og aksjer er nok nødvendigvis tryggere. Et selskap kan feile av mange grunner. Dårlig ledelse, sviktige systemer, økt konkurranse, teknologiske endringer, nye lover eller raske skifter i markedet.
Du har heller ingen reell kontroll. Ledelsen kan ta dårlige beslutninger, ta opp ny gjeld eller trykke flere aksjer, noe som svekker verdien av det du eier. Og det stopper ikke der. Søksmål, skandaler, datainbrudd og økonomiske kriser kan ramme hardt og plutselig. Selv solide selskaper kan falle kraftig verdi eller gå konkurs, slik de aller fleste selskaper gjør over lang tid. Dette er bare noen av risikoene.
Poenget er ikke å svartmale, men å vise at eiendeler som mange i dag oppfatter som trygge og stabile, i realiteten kommer med langt flere og større risikoer enn folk flest er klare over. Bitcoin derimot har som en digital eiendel i stor grad veldig få av disse risikoene. Det forfaller ikke, det trenger ikke vedlikehold, og det kan ikke ødelegge seg brann, vann eller naturkatastrofer.
Det er ikke avhengig av en selskapledelse, ansatte eller økonomiske resultater neste kvartal. Ingen politiske beslutninger kan stanse bitcoin-nettverket. Og så lenge du oppbevarer dine bitcoin trygt selv, så er det ingen som kan ta de fra deg. Det er bolig og selskaper. Kommer det mange risikoer du ikke har kontroll over, så gir bitcoin deg muligheten til å eie noe helt selv, uten å være avhengig av banker, myndigheter eller tredjeparter.
Det er fullt mulig å oppbevare bitcoin hos en tredjepart, som for eksempel en børs, men hvis du vil, så kan du fjerne disse tredjeparterne helt ved å ta kontroll på bitcoinerne dine selv. Det alene fjerner mange av de største skildrene til risiko, men nettopp fordi du ikke lenger overlater ansvaret til noen andre, så flyttes også mer av ansvaret og risikoen over på deg selv.
Det gjør det ekstra viktig å lære om og forstå hva du faktisk eier, slik at du kan beskytte det du har spart opp. Bitcoin er absolutt ikke risikofritt. Ingenting er det. Men den har et annet type eiendel, men annen og etter mitt syn langt lavere risikoprofil enn alt annet som brukes til å lagre verdi i dag. Som nevnt innledningsvis skal ingenting i denne episoden ses på som investeringsrådgivning.
Målet mitt med episoden og podcasten som en helhet er å øke kunnskapen til folk om noe jeg mener flere burde vite mer om og tenke mer på. Min eneste anbefaling er å bruke tid på å studere bitcoin og relevante emner. Start gjerne med noen av de bøgerne som jeg nevnte i de tidligere episoderne. Det verste som kan skje er at du lærer noe nytt.
Hvis du likte denne episoden, så håper jeg at du vil dele den og andre episoder av podcasten videre til familie og venner som du mener bør lære mer om disse emnene. Det er uten tvil den beste måten du kan støtte denne podcasten på. Gi gjerne podcasten også en 5-stærnere review der du hører på den. Hvis du vil, så er det også mulig å støtte podcasten med bitkondonasjoner, og du finner mer info om dette i episodebeskrivelsen.
For å få en oppdatering på når neste episode kommer, kan du enten følge podcasten der du hører på, eller søke opp og følge Ole Emil Laugland på enten LinkedIn eller X. Tusen takk for at du hørte på.