Tekstet av Nicolai Winther
Takk for at du så på.
Du hører på Bitcoins snakk.
Så vil antagelig nå det samme skje. Fordi der er det jo de samme nettverkseffektene, at jo flere land som er med i euro-samarbeidet, jo nyttigere er det for det enkelte land og for innbyggerne i de landene. Ja, det er litt vanskelig å etablere et EU ved siden av EU.
Ja, men man kunne tenke seg at de landene som ikke er nede i euro-området ble enige om å skaffe seg en fellesvalgte, da.
som ikke var euro. Og da vil du på en måte ha to konkurrerende valutaer innenfor EU. For det er jo en god del land i EU som ikke er med i eurosamarbeidet. Absolutt. Men det å koble inflasjon til alle disse ulike andre kryptovalutaene, det er ikke...
Jeg er helt sikker på at mer verdier hadde vært inne i bitcoin om bare bitcoin hadde fantes. Så jeg er helt sikker på at det drar ut noe av verdien som ville endte opp i bitcoin.
Men så er det sånn at jeg tror fra april og en tre måneders periode så ble det skapt en million nye. Som gjør det ganske vanskelig for en vanlig person. Og 99% av det er jo egentlig en sentralisert enhet som skaper en ny valuta og håper at noen vil kjøpe den for så dumt på det. De har skapt penger gratis og så prøver de å bytte det mot ekte. Mer verdi for det penger. Så de fleste...
overveiende flertall går mot null ganske kjapt da.
Nå har jo bitcoin økt veldig i verdi den siste tiden, men jeg så en oversikt over ulike kryptovalutas utvikling. Det var faktisk en eller to andre som hadde økt enda raskere enn bitcoin. Ja, det er sikkert flere enn det også. Det skyldes jo lav volatilitet og at det er veldig lite distribuert. Så det betyr at få aktører og relativt små beløp kan bevege kursen mye da.
Mens bitcoin så var det vel sånn 50 billioner omsetning de siste døgnene på en måte. Kjøper og selger det, så en aktør kan ikke påvirke prisen så mye da. Nei.
Men dette var ikke døgnvariasjoner jeg så på, det var sånn tre måneders varianten. Ja, men det er det samme mekanisme da. Få personer som holder store andeler av valutaen og relativt liten omsetning, da kan et relativt lite beløp bevege prisen ganske mye. Det er nok det som har skjedd med de små valutene.
Hvis du tar og sammenligner med de som har litt volym, som Ethereum og de andre konkurrentene til Bitcoin, så ser du at de taper seg mot Bitcoin over tid. Hvis man tenker på Bitcoin som en teknologi som
skulle være dårligere enn noen andre, så har jo Bitcoin eksistert i 15 år, og konkurrentene begynte vel å eksistere to år etter det. Så de har på en måte hatt 11 år på å demonstrere at de faktisk er bedre. Men markedet synes å konvergere på Bitcoin i alle fall for det use case-et.
bitcoin skal løse, og så kan det hende at Solana eller en av disse andre koinsene løser noen andre problemer. Det gjenstår å se hva jeg sier da. Jeg er ikke overbevist om at det egentlig har gjort noe annet enn å lage kasinor på nett, men det kan jo hende at det er en av disse andre koinene som gjør et eller annet som er nytt igjen en gang. Men i så fall så ser jeg på det som ganske nisje
Jeg har til gode å møte noen som har investert i noe annet som faktisk kan forklare meg verdiforslaget på en måte som gjør at jeg tenker at det er sikkert en god investering. Bare fyrløs hvis det var flere. Jeg tror det var jo det jeg hadde akkurat nå i hvert fall.
Jeg sendte deg en liste, det er en veldig, veldig kort innføring da. Det var jo veldig punktvis. Ja, men det var nyttig for meg, for jeg visste veldig lite fra før. Basert på det jeg hadde sendt deg, har du noen sånne innledende tanker om bitcoin? Nei, jeg tror egentlig, det har jeg allerede sagt, dette med konkurransforholdet mellom ulike kryptovalutaer da.
at verdien av bitcoin vil ikke bare avhengig av hvor mange bitcoins som eksisterer, men også av mengden av annen kryptovaluta. Jeg tenker at det er like relevant å se på mengden av alle andre varer og tjenester i verden, og andre aktive klasser. Så mange bitcoinere ser på bitcoin som en digitalisering av gull, og ser for seg at etter hvert kommer den monetære premiumen som ligger på gull,
Nemlig det gullet har vært over nytteverdien til produksjonen av varer og tjenester som krever gull. At den vil forsvinne. Med andre ord at gull mister 80% av verdien sin herfra, og at de pengene egentlig går inn i bitcoin på grunn av bitcoins åpenbare bedre egenskaper. Som er? Som er knapphet. Det er knappere. Det er mer mobilt. Det var det som felte gullet mot fiat i sin tid.
Det er like fungible på en måte. Det er en rekke monetære egenskaper som på en måte forklarer hvorfor gull vant frem mot alt annet før fiat-valutaen tok over. Og så er det en slags... Inkludert kvinners forkjærlighet for det vakre metallet.
Ja, det kan hende at det er noe å si innledningsvis. Men på et eller annet vis ble menneskene enige om at guld var mer verdt enn noe annet, og at det var det som skulle brukes i transaksjoner. Og selvfølgelig sørge for noen andre metaller til mindre transaksjoner. Det jeg sa, det forutsetter på en måte at verdien til guld skyldes at noen mennesker begynte å oppfatte det som vakkert.
at verdien kom av det estetiske, men det er også mulig at det er motsatt, at fordi det var knapphet, så var det verdifullt, og fordi det var verdifullt, så ville folk gjerne vise det fram på fingrene i form av andre små kirker.
Årsaksligefølgen her, den er ikke opplagt. Den er ikke klar. Nei, jeg får snakke med en... Hva blir det da? Noen som har peiling på Gulls historie. Kanskje det er arkeologi, eller hvem skulle det ha vært? Jeg vet ikke. Det må være noen som er like opptatt av Gull som du er av krypto.
Ja, det må du. Jeg har snakket med en, for det finnes et, så bitcoinere, de er jo egentlig opptatt av at de ser på det nåværende monetære systemet, det gjeldsbaserte systemet som er problematisk, og ønsker å gå over til noe a la guldstandarden, men med bitcoin. Parallelt med bitcoinere som mener det, så er det også mange...
som på en måte har akkurat samme resonemang og sånn, men har landet på gull som løsningen. Så jeg var i en head-to-head-diskusjon med en som eier gull-er-penger.no nå på forrige Bitcoin-snakke-episode, hvor vi diskuterte de monetære egenskapene og forskjellige risikoer med det ene versus det andre, og fordelene gull har over Bitcoin og vice versa. Det er spennende saker. Ja.
Velkommen, Jon Hovey, statsviter og spiltøyerekspert. Takk for det. Jeg har kontaktet deg fordi i bitcoin-miljøet sier man ofte ordet spiltøyere uten at jeg egentlig tror at de som bruker det har så veldig dyp kjennskap til hva det er. Omtrent som når jeg sier bitcoin, altså. Ikke sant? Ja.
Og du har jo, da jeg studerte her på Blinneren, så i politisk teori så hadde jeg spillteori boka di som pensum. Så nå skulle vi være trygge hender. Få en liten innføring. Litt kjøtt på beina. Kan selvfølgelig ikke gå helt i dubben, det er vel spillteorien litt for kompleks, men i alle fall gi oversikt for de som på en måte er på null da. Så har du forstått hva er spillteori?
Spillteori er en teori om interaksjon eller samhandling mellom rasjonelle aktører. Spillteorien forsøker å modellere samhandlingssituasjoner
og si noe om hva slags utfall eller løsninger som er mest sannsynlige i slike situasjoner, gitt at aktørene opptrer rasjonelt.
Og det siste er naturligvis en forenkling, men en forenkling som gjør det mulig å lage sånne modeller, og ikke minst å analysere dem og si noe om hva som er et sannsynlig utfall. Og empirisk stemmer ofte spillteoretiske analyser?
Der kan du nok få forskjellige svar avhengig av hvem du spør, tror jeg. For eksempel så ser man jo veldig ofte i laboratorieeksperimenter at det er avvik mellom de spiltrioritiske modellene forutsier og det man faktisk observerer i laboratoriet.
For eksempel at det er et skil i mer samarbeid i fangens dilemma-lignende situasjoner enn det modellene skulle tilsi. Nettopp, og da kan vi kanskje komme inn på det med en gang. Fangens dilemma, det mest legendariske eksempelet kanskje på spillteori. Hvordan går det? Ja, fangens dilemma har egentlig to definitoriske kjennetegn.
Det ene er at hver aktør, hver spiller, har en såkalt dominant strategi, det vil si et alternativ som er best, uavhengig av hva motparten gjør. Og samtidig, når hver spiller følger sin dominante strategi, så blir utfallet dårligere for begge,
eller alle spillerne, enn det kunne ha vært hvis alle hadde valgt sin dominerte strategi, som i fangens dilemma er å samarbeide. Ja, og dette dilemmaet blir ofte illustrert med en historie om to fanger som er tatt til fange, satt på hvert sitt forhørsrom, og så kommer politien og sier...
Det blir nok ti års fengsel på deg, men hvis du tyster på motparten, så får du halvparten av straffen, eller en eller annen tilsvarende. Så begge to får dette valget, og det gjør samarbeidet vanskelig, for de kan ikke kommunisere. Hadde de gjort det, så hadde de kanskje ikke stolt på hverandre. De kan avtale på forhånd, at hvis de blir tatt, så skal de ikke tyste.
Men likevel, når de sitter i den situasjonen, og politiet kommer og sier at nå har allerede din med sammensvorene tystet på deg, og hvis ikke du tyster på makkeren din, så får du svi mens makkeren din går fri.
Vil du virkelig at din tystende makker skal gå fri? Ja, og poenget her er vel at samarbeid ville lønt seg, men det... Det er veldig vanskelig, og det er fryktelig... Ja, så uten håndhevingsmuligheter så er det veldig vanskelig å få etablert et troverdig samarbeid i fangestrømmen.
Ja, og så kan vi også si om spiltørien at det er et bredt analyseverktøy som brukes langt utover statsvidenskapen. Det brukes i mange fagdiscipliner, markedsføring, økonomi, psykologi, filosofi. Til og med biologi? Biologi, ja. Jeg så også noe innenfor helse. Så dette er ikke et analyseverktøy som er begrenset til statsvidenskapen? Nei, det er det absolutt ikke.
Ok, så jeg husker tilbake da jeg studerte, da var det ofte sånn at vi hadde et spill med to aktører, som vi kaller det, og så satte vi dem opp i matriser.
En aktør på toppen av en firefeltstabell og en ved siden av, og så hadde de to valg A og B, begge hadde det. Og så var det gjerne noen premisser som gitt at man tror den andre skal gjøre det, var det rasjonelt for meg å gjøre A eller B, og vice versa, og så så man ulike utfall.
Dette her har for eksempel blitt brukt til å analysere forholdet mellom to supermakter i atomvåpenkappløp, hvor hver av spillerne, man kunne sagt USA og Russland i dag, enten kan velge å ruste opp eller ikke ruste opp.
Eller trappe opp en krig, eller ikke eskalere. Ja, eller i markedsføringen, to konkrete selskaper, om de skal reklamere eller ikke for produktet sitt.
Eller innenfor klima, om man skal redusere utslippene mye, eller begrense sine anstrengelser for å redusere utslippene. Nettopp. Og så er det sånn innenfor hver av disse fire rutene da, som disse to valgene kan gi for hver aktør, så på en måte prøver man å finne ut av hva slags utfall vil man få i disse fire rutene, og så prøver man å tenke seg hva ville hver av aktørene gjort, gitt,
Disse utfallene. Og du nevnte dominant strategi, det er en term som er grei å ha med seg, altså en strategi som man vil valgt uavhengig av hva den andre velger. Ja, som er best uansett om hvilken strategi motparten velger. Det er det også.
Og så har vi for eksempel, jeg husker vagt ordet nærslikvekt. Ja, og en nærslikvekt er en kombinasjon av strategier, en strategi for hver spiller, som er et beste svar mot spillerens strategi.
Går det an å eksemplifisere det, noenvis? Ja, hvis vi går tilbake til fangnes dilemma da, så er den eneste nærselige effekten i fangnes dilemma er at begge tyster. Fordi det å tyste, det er en dominant strategi. Og når begge velger sin dominante strategi, så har begge valgt et beste svar mot motpartens strategi.
Så det betyr også at når de oppdager hva den andre har valgt, så har de ingen grunn til å angre sitt eget valg gitt den andres valg. Men de har grunn til å angre kollektivt hvis de ender opp i denne likevekten der begge tyster. For begge vet at begge hadde kommet bedre ut hvis ingen av dem hadde tystet.
Nettopp. Så det endte opp med et såkalt suboptimalt utfall? Det er nettopp det det kalles, ja. Den eneste narslikevekten i fangende strømmer er suboptimalt i Pareto-forstand.
Og da kommer vi over til noe annet som heter Pareto-optimalt utfall. Ja, og Pareto-optimalt utfall det er et utfall som har den egenskapen at det ikke finnes noe annet utfall som er bedre for en spiller uten å være dårligere for en annen spiller.
som i fangnest dilemma ville vært at begge samarbeidet om å holde tett. Det er et paretooptimalt utfall i fangnest dilemma, men det er også paretooptimalt hvis du tyster og jeg ikke gjør det, eller omvendt. Så det er tre paretooptimale utfall i fangnest dilemma.
Og bare et suboptimalt utfall, og paradoksalt nok så er det eneste utfallet som er suboptimalt, det er nær slikevekten i spillet. Ja, og det er jo selvfølgelig gitt at det ikke finnes andre negative ting med å tyste, som for eksempel at du vet at da blir du...
tatt ut av gjengen din når du kommer ut av fengsel? Ja, det kan gjøre at spillet forandrer karakter, ikke sant? At det ikke lenger er et fangnestrømme. Så den analysen vi nå ga, den gjelder bare under forutsetning av at partners preferanser er sånn at spillet utgjør et fangnestrømme. Så den modifikasjonen som du nå nevner,
Hvis du sitter og vet at du blir tatt liv av når du en gang kommer ut av dette fengselet, eller at familien din blir hardt rammet til og med kanskje lenge før du kommer ut,
så kan det forandre på preferansen og gjøre at det å tyste ikke lenger er en dominant strategi. Og da har vi et annet spill enn fangende strema. Og det er bare greit å understreke, for ofte når man møter litt sånn tankeeksperimenter i både filosofien og i statsvitenskapen og sånn, så er det jo ofte ikke veldig virkelighetsnære, og det er kanskje egentlig ikke hele poenget med disse...
historiene, det er på en måte idealmodeller eller sånne ting og referansepunkter mer enn det er at det finnes masse reelle fangnestilemmer der ute. Ja, jeg tror ikke at det finnes mange reelle fangnestilemmer der ute, men
Men i mange tilfeller hvor du har situasjoner som ligner på fangnest dilemma, så kan du være i tvil om det er et reelt fangnest dilemma. Akkurat hvilke forutsetter du gjør om konsekvensene av å tyste, vil jo ikke påvirke om akkurat den situasjonen tilfredsstiller definisjonen på et fangnest dilemma. Skulle vi tatt et...
konkrete eksempelting til med dette atomvåpenkappløpet for eksempel hvordan er det du snakker om dette til studentene dine når du skal forklare spillteori? Ja, altså dette er jo det som gjerne kalles sikkerhetstilema og det innebærer eller går ut på at ved å ruste opp selv så kan man forbedre sin egen sikkerhet
Men samtidig vil man da redusere motpartens opplevelse av egensikkerhet, og det vil gi motparten et insentiv til å svare med selv å ruste opp, og kanskje til og med dra om rustningsspiralen enda et takk, altså ruste opp enda mer enn det vi gjorde i første omgang.
Og så vil vi da igjen, da er min sikkerhet eller vår sikkerhet redusert av motpartens strekk, og så får vi et insentiv til ytterligere opprustning. Så på denne måten så skapes det en rustningsspiral, og man ender opp med at begge parter har mye mer våpen enn de hadde i utgangspunktet,
Men ingen av dem er nødvendigvis noe sikrere enn før, fordi motpartene har rustet opp like mye som en selv, eller eventuelt enda mer. Og da ender vi i en suboptimal situasjon, fordi ingen av partene har klart å forbedre sin egen sikkerhet, men opprustningen er naturligvis kostbar. Så når vi tar de økonomiske kostnadene ved dette med i betraktning,
så er det åpenbart at begge parter er dårligere stilt enn det de var i utgangspunktet. Og det samme logikken gjelder for to aktører i den samme bransje som velger å reklamere, for eksempel. At firma A begynner å reklamere,
og for å ta markedsandeler, firma B er nødt til å svare med det samme, og så endre opp med samme markedsandeler, men har brukt ressurser i reklame. Da tror jeg vi har en slags idé om hvordan det funker, kanskje ikke så veldig dypt, men litt sånn hvordan man kan tenke rundt dette også.
Så vet jeg, jeg husker at det sto i denne boka, men jeg tror ikke jeg har kommet så langt, at jeg begynte å analysere spill med flere enn to aktører. Men det går an? Det går absolutt an. Så fagens dilemma finnes også i en-persons-varianten. Altså et en-persons-spill, det er et spill med tre eller flere aktører.
Men da kan vi ikke lenger bruke en matrise, men vi kan for eksempel bruke det som kalles et skjellingdiagram, som ikke er så lett å forklare i en podcast, men som vi kunne ha forklart hvis det hadde vært på video. Hvor mye mer komplisert blir det når det blir for eksempel fire aktører mot to?
Ikke så nødvendig. Det er en kvalitativ forskjell fra 2 til 3, men fra 3 til 4 eller fra 4 til 5, det betyr ikke så veldig mye for kompleksiteten. Og av og til er jo aktører stilt opp mot mer enn to valg. De kan velge mange valg. Absolutt, og det kan også spilturin håndtere, og økonomene er jo veldig glad i å ha til og med kontinuerlige handlingsalternativer.
Som for eksempel at man kan velge en bestemt sum med penger som man skal bruke på et eller annet tiltak. Eller hvor mye man vil redusere utslippene av klimagasser med, for eksempel. Da begynner vi å komme over et territorium jeg ikke har vært i. Har det...
Har det kommet noen nytte innsikter ut av å analysere ting spilteoretisk? Absolutt vil jeg si. Mange av mine kolleger vil sikkert si det stikk motsatte.
Men selve utbredelsen av spillteorien forteller vel at det er mange av oss som tenker at det gir innsikt å bruke spillteori, og at man kan forstå komplekse situasjoner bedre ved å bruke forenklende modeller som spillteoretiske modeller.
Ideen bak det er jo naturligvis at virkeligheten er så komplisert at vi må forenkle den for å få et grep om den. Så en god modell vil alltid forenkle virkeligheten. Hvis du prøver å beskrive virkeligheten i all sin detalj ved hjelp av en modell, da blir modellen egentlig meningsløs.
fordi de har kunnet likevel angrepet virkeligheten direkte. Men de som tror at de kan angripe virkeligheten direkte i all sin kompleksitet, de ønsker det lykke til. Så en modell er alltid en forenkling av virkeligheten, men en modells verdi er vel knyttet til om modellen har prediktiv kraft?
Ja, eller mer generelt om den gir innsikt. Så hvis en modell kan generere interessante nye hypoteser, gjerne hypoteser som kan testes ut empirisk,
så har modellen gjort jobben selv. Er det noe du vil trekke fram fra din egen forskning som er interessant? Ja, nå har vi jo snakket om spillteoretiske matriser som jo to ganger to spiller, som kanskje er det folk som ikke vet så mye om spillteori i første frønst forbinder det med.
Men spekterolettiske modeller brukes jo ofte i andre varianter også. Såkalt ekstensive spill, hvor modellen fremstilles som et spilltrev.
Og så analyserer man, ja, man beskriver den situasjonen man er ute etter å analysere ved hjelp av spillernes handlingsalternativer, hvilken rekkefølge de foretar sine valg i, hvilke utfall som hver kombinasjon av trekk vil lede til, og de preferansene som aktørene har over spillets mulige utfall.
Så da vil modellen se helt annerledes ut enn disse spillmatrisene som vi var inne på tidligere. Vi har blant annet brukt slike spilltrær til å analysere under hvilke omstendigheter økonomiske sanksjoner kan lykkes i å få målnasjonen til å endre atferd. Tenk for eksempel på
på sanksjonene nå mot Russland, som kan ha mange formål, men det aller viktigste formålet, det er liksom den ultimate kriteriet for om sanksjonene lykkes, det er jo om vi lykkes med å få Russland til å stå hos kriget i Ukraina.
Sammen med noen gode kolleger laget jeg for noen år siden en modell som sier noe om dette.
Hvor en av de viktige konklusjonene er at for at sanksjoner skal lykkes etter at de er innført, er det viktig å trekke skiller mellom hvorvidt trusselen om sanksjoner virker på den ene siden, og om sanksjoner virker etter at de er innført på den andre siden.
Så før invasjonen av Ukraina så fremførte jo vestlige ledere gang på gang trusselen om «unprecedented sanctions». Hvis Russland gikk til det skritt å invadere Ukraina, den trusselen virket åpenbart ikke, og det førte da til at sanksjoner ble innført etter invasjonen.
Men så langt så ser det ikke ut til at vi har hatt noen vesentlige innvirkninger på Putins politikk og for Ukraina.
Og det indikerer at han før invasjonen vurderte trusselen selv om unprecedented sanctions som utilstrikkelig. Med andre ord at han vurderte det slik at det ville vært til å leve med de sanksjonene som Vesten truet med. Det var en liten tvil om at de kom til å bli innført hvis han ikke bøyde seg. Så troverdigheten var det ikke noe i veien med.
Så konklusjonen på dette er at vår modell sier at for at sanksjonene skal virke etter at de er innført, så må effekten være hardere enn målnasjonen, leser Putin, forventet på trusselstadiet. Og en av de sanksjonene var jo å kaste Russland av Swift-nettverket. Ja.
Altså av det internasjonale dollarsystemet. I alle fall mange russiske banker av dette systemet. For en uke eller to siden løftet regimen sin, altså bitcoin var ulovlig i Russland.
Nå er det jo blitt lovlig. Interessant. Og det er diskusjoner om handel skal skje i bitcoin, og selvfølgelig en del spekulasjoner om det, får vi se på. De har også begynt å utvikle sitt eget system for internasjonale valutatransaksjoner. Og det samme har jo Kina gjort, og russerne, ja, begge de to systemene har også hjulpet russerne til å
fortsette å handle internasjonalt til tross for sanksjonene. Ja, og dette er jo villet av flere enn Russland og Kina. Jeg tror det er mange land som så litt skjevt på at Russland ble kappet av svift.
Og det er jo litt sånn budskapet er at hvis du gjør noe som USA ikke liker, så kan det bli konsekvensen. Så det er nok mange land som ønsker seg litt mer visshet, litt flere bein å stå på. Jeg tror det er helt riktig, og det ser man jo også på kuen av land som ønsker å være med i BRICS-samarbeidet. Har du fulgt med på BRICS nok til å ville si noe mer om det?
Nei, jeg tror ikke vi drar dem så veldig langt. Det måtte være om du har noen konkrete spørsmål, så kan jeg prøve å svare. Det har vært diskusjoner i BRICS om å prøve å opprette sin egen valuta mellom BRICS-landene, og min forløpige konklusjon er at det finnes ikke tillit nok mellom landene. Hvem skulle så få administrere og vil...
De andre landene har hatt tillit til at dette landet ikke...
økte pengemengden, eller på andre måter beriket seg på de andres vegne. Nei, der er jeg helt enig. Men en ting er en felles valuta, og noe annet er å ha alternative betalingssystemer til svift. Jeg er helt enig. To separate ting der. Så la oss tenke litt høyt og skyte litt fra hofta om dette nye bitcoin-forslaget som ligger på bordet i USA.
Og det er jo særlig denne forbindelse at ordet spillteori nå flyr i anveisetning omtrent. Nå overdriver jeg selvfølgelig, men...
Og det har vært oppe før. Har vært oppe før også. Så jeg har forklart deg litt sånn punktvis hva bitcoin er. Og jeg tror at du nå har en grei forståelse av hva det er for noe. Og så har jeg sagt litt om hva dette lovforslaget innebærer. Så bare for å minne lytteren på det, så er det et forslag som ligger på bordet, som handler om å adoptere bitcoin som en
valutareserve mer eller mindre strategisk valutareserve i tillegg til å beholde den beslaglagte bitcoin myndigheten allerede har, ca. 200 000 bitcoin så innebærer forslaget at USA skal kjøpe 5% av bitcoin på markedet, det vil si 1 million bitcoin omdrent over 5 år
så er spørsmålet, er det mulig å tenke noe rundt dette lovforslaget, både før det blir vedtatt og etter egentlig, å anvende spillteori til å tenke noe rundt dette forslaget? Jeg holder det åpent. Det er sikkert mulig, men det er ikke det samme som at jeg har gode ideer til hvordan de spillteoretiske modeller skulle utformes for å kunne kaste lys over spørsmålet.
Men en nærliggende tanke er jo at hvis USA går til dette skrittet, så er det et veldig signal til markedet om at en svært viktig aktør har tro på bitcoins fremtid. Og det vil jo da i sin tur bety at mange investorer i hvert fall vil altagelig prøve å kaste seg på
Og det vil jo bare rykte muligheten for at det vil skje, altså at USA vil gå til dette skrittet.
Det vil jo være et sterkt insentiv for investorer til å begynne å kjøpe bitcoin, selv om de ikke er helt sikre på at det faktisk kommer til å skje. Ja, nettopp, og det tror jeg vi kan se nå, selv om markedet mener at det er 30% sannsynlig at denne bitcoin-reserven vil innføres i 2025, riktig nok, så ...
Sannsynligheten er nok noe større over lengre tid. Så har jo bitcoinprisen gått voldsomt siden valget, og det er vel mye spekulasjon rundt dette forslaget, vil jeg tro. Ja, ikke sant. Og da er det jo et stort spørsmål da, hvis det ikke blir noe, så vil man antagelig se et kraftig fall i verdien på bitcoin.
Men blir det noe av, så vil oppturen fortsette. For det vil jo være en enorm intervensjon i markedet naturligvis hvis amerikanske myndigheter skal kjøpe opp en såpass betydelig post.
Så det vil jo bety et stort tillegg til etterspørselen etter bitcoin og opplagt drive opp kursen ytterligere. Hvis jeg skal prøve å anvende denne matrisen jeg lærte boka deg, så får du heller si frem at jeg tar feil, så vil jeg på den ene siden sagt USA-kursen.
Og de har to valg, enten å gjennomføre denne policyn eller å ikke gjøre det. Og så har alle andre land, det blir den andre aktøren, alle andre land. Og de har også et valg, nemlig skal vi, eller de har flere valg egentlig, skal vi komme dem i forkjøpet? Det er jo relevant hvis det vetes, og så sier de at de skal kjøpe det over fem år. Skal vi gå inn og kjøpe det før USA har forsynt seg?
Eller skal vi la være å kjøpe, for eksempel? Eller skal vi vente og kjøpe det etterpå? Og her virker det på meg at dersom det blir vedtatt, så har vel alle insentiver for å komme inn før USA. Men det gjelder vel også USA, at de vil også ha et insentiv til å komme tidlig inn i markedet, hvis du bruker den formuleringen i stedet.
Så det kan fort bli et skikkelig rally når det gjelder kursen hvis den situasjonen skulle oppstå. Men det gjelder jo ikke bare andre lands myndigheter, det gjelder jo ikke minst private investorer. Ja, egentlig alle andre. Alle andre, ja. Både organisasjoner og personer. Men det er jo litt det med den demokratiske prosessen da, at
demokratier er litt sånn sårbare for sånne ting som det her da at det skal være, det må gjennom lovforslag og det tar sin tid og det skal være transparant og så videre så man er kortene man spiller jo med åpne kort og det gjør demokratier sårbare, bare en refleksjon fra Hofta her, fordi det gir jo virkelig ikke mening egentlig å veta denne loven i sin nåværende form, rett og slett fordi det er så åpenbart
gir alle andre insentiver for det man kaller å frontrunne dem. Så derfor tror heller ikke jeg at i den nåværende form at det blir vedtatt. Kanskje er det mer snikken som så, at hvis du virkelig har trua på bitcoin, at de sier nei, vi går ikke for dette lovforslaget, og så i markedsfallet så klarer de å finne en måte å akkumulere bitcoin på uten
uten at noen vet det. Det kan hende. Det vil jeg ha fått være til smarte. Men så er det jo også den tingen her, at ting tar tid, som du sier, i demokratier. Hvis andre land kommer med forkjøpet, driver opp kursen, så vil dette tiltaket bli mye dyrere enn det planleggerne så for seg når de begynte å lage et forslag i.
og da er det naturligvis også mulig å ombestemme seg og det er et argument nå lyttre, ikke kjøp mer bitcoin nå hold det nede, selg litt reserver noe for podcast produsenten det er klart det skal doneres til underteider det
Ja, da fikk vi snakket litt om det. Det jeg tror er langt mer sannsynlig er at de går for en bitcoinreserve som bare ombefatter den beholdningen de allerede har. Det er ingen nedside for dem å gjøre det.
Det vil fortsatt påvirke markedet positivt, men selvfølgelig ikke for policy nå er at de selger litt og litt, så det vil bli større knapphet til markedet, og også å gjøre det, USA som en så dominerende økonomisk aktør, vil også være et signal til andre om å vurdere å gjøre det samme, men selvfølgelig langt fra et så sterkt signal som lovforslaget som ligger på bordet nå er.
Det høres plausibelt ut. Ja, da har vi egentlig mål med å analysere det. Ok. Jeg får legge til deg at jeg skikket appen Bookis, som er en app hvor man kan kjøpe brukt bøker, og der går det an å finne din bok til en femtelapp. Ellers så finnes den sikkert fortsatt i butikken denne.
Det gjør det helt sikkert. Den er fortsatt i bruk ved noen læresteder i hvert fall. Den finnes nok i halve fortsatt. Jeg skal legge til link til boka i episodebeskrivelsen for de som ønsker å fordype seg. Noe du vil legge til før vi sier takk for i dag? Nei, takk for invitasjonen. Veldig hyggelig at du kom. Tusen takk.