Visste du at Michael Saylor anbefaler boka? Ja, jeg er ikke overrasket over det, nei. Jeg synes jo det er veldig kult, for det er jo flere av de, jeg hadde ikke sjekket opp det før, men det er flere av de østriske økonomiske bøkene som han har på sin, jeg tror jeg så en liste jeg med 26 bøker han anbefalte, blant annet Misses in Human Action og denne boka her.
Velkommen, Gregor Mikkelborg. Takk for det. Gangen nummer to. Ja, det er supert. Denne gangen skal vi ikke snakke så mye om gull versus bitcoin, men vi skal dykke ned i...
Litteratur som har felles glede blant bitcoinere og gullentusiaster. I dag skal vi snakke om Mary Rothbard's What has government done to our money? Vi har til i dag lest første kapittel i denne boka, og skal gå litt gjennom den, hadde vi tenkt. Og
Så er det sånn da at siden det er bare tre kapitler i boka, så har vi tenkt å dele opp i tre episoder. Og vi inviterer selvfølgelig lytteren til å kjøpe boka og lese det med oss. Så det blir på en måte en slags bokklubb med du, meg og lytteren. Hjempebra. Og hvor kan man få kjøpt denne boka?
Jeg startet jo en såkalt bokhandel på min nettside gullapenger.no her for et halvt år siden, nettopp med det formålet å tilby bøker til en rimelig pris, som jeg selv har lest og som har gitt meg noe, og som har tatt meg ved mail på denne veien. Jeg er helt sikker på at alle de bøkene vil... Jeg skulle ønske at alle bøkene lå under alle norske juletrær denne jula, det gjør det selvfølgelig ikke, men det er litt sånn...
Det håret til målet jeg har. Ja, litt flere bøker under juletreet nå, tenker jeg. Linken til den bokhandelen finner du også i episodebeskrivelsen. Og fordelen med å handle rett fra bokhandelen til Gregor, det er at da slipper du å vente mange uker på frakt. Slipper du å vente tre uker. Tre uker på frakt. Ja, Rothbard. Skulle vi snakke litt om han, Murray Rothbard. Hmm.
Hvordan ser du på han? Hvem er han? Det var jo han jeg leste først, da jeg for fire og et halvt år siden snubla over den østerriske økonomiske skolen. Jeg hadde jo aldri hørt om den skolen engang. Helt tilfellig, og jeg husker ikke hvordan, så snubla jeg over han. Jeg leste den boka, jeg leste The Case Against the Fed, et par historiebøker han har skrevet, som også selvfølgelig handler om penger.
Så han har jo for meg da betydd mye. Og så er det vel, det sies jo det at det er Carl Menger fra Østerrike som på mange måter startet den østerriske skolen tilbake i 1870. Og så kom da han, må jeg se ned her og se at det står Eusjen von Bøhm-Baverk. Han var jo også østerrisk finansminister i en periode. Han kom etter Menger, og etter det så kom Ludvig von Mises.
Som jo da senere måtte rømme til USA, og Mary Rothbard begynte å gå på en del av forelesningene til Mises. Rothbard var jo på søkeren, altså han hadde tatt både matematisk utdannelses og sikkert noe økonomi også, men følte fortsatt at han trengte noen svar på alle funderingene sine, og traff Mises og ble solgt.
Og jeg, og sikkert med mange andre også, plasserer jo Rothbard der oppe sammen med Mises og Karl Menger og de andre. Han er jo en av de virkelig store østerriske filosofene, tenker jeg på han som. Ja, moralfilosof blir han også omtalt som. Ja, nettopp. Ja, og...
Jeg gikk og kikket litt på kritikker av Rothbard på nettet, og da er jo nettopp en av kritikkene at arbeidet hans
bære preg av å ha på ideologiske briller. Og det kan du jo på en måte forstå. Dette er jo egentlig et argument for en slags laissez-faire økonomi. Minst mulig stat, mest mulig fritt marked. Så da er den på en måte plassert, om man skal kalle det politisk, da.
Men det er jo med begrunnelse, kanskje, eller denne boka tar for seg penger spesifikt, om hvorfor det burde overlattes til det frie markedet. Det kommer med en rekke argumenter for det, og så får vi se da om vi blir overbevist. Han var jo...
Etter hva jeg har forstått, så var han en anarkokapitalist på akkurat det samme som Javier Millay sier at han er i, altså presidenten i Argentina. Det stemmer. Anarkokapitalist. Og de vil jo ha, altså jeg kan gå til å ha en viss andel stat, men anarkokapitalismer er jo, de er definitive på at den skal ikke være stor i hvert fall. Ja, jeg kan jo også overfløre at jeg også er tillenger av litt stat, tilfelligvis.
I tillegg til rettsvesenet og politi og militær, så synes jeg at det er noe fint med at alle i alle fall har tilgang til gratis utdanning og helsevesen rett og slett for å skape en viss form for sjanselighet. Uten å bli for politisk, men det kan diskutere på privat noen gang. Ja.
Ok, første kapittel her. Kan jeg bare forlåtte å si noe? Selvfølgelig. Skyte inn, som jeg kanskje skulle gjort i sted, men her på denne, i mått, du og dine lyttere, sikkert de fleste av dine lyttere er bitcoin-kalde folk, så visste du at Michael Saylor anbefalde boka? Ja.
Ja, jeg er ikke overrasket over det, nei. Jeg synes jo det er veldig kult, for det er jo flere av de, jeg hadde ikke sjekket opp det før, men det er flere av de østriske økonomiske bøkene som han har på sin, jeg tror jeg så en liste hjemme, 26 bøker han anbefalte, blant annet Mises sin Human Action og denne boka her da. Ja, Human Action er en hvitt anbefalt bitcoin-bok da, som jeg vil kalle det, men det var det jeg mente sist da, at både bitcoiner og gull folk...
Gullbugs? Nei, jeg vet ikke om det er... Godbugs? Det er noe som heter det, ja. Altså, vi mener, vi er egentlig helt enige om alt, og det er på det samme grunnlaget. Det er bare i løsningen vi er uenige. Og det gjelder også litteraturen som har inspirert bitcoin til nå. Så møtte jeg riktig nok en mann bak gullstandard.no som trakk frem en annen økonom.
som jeg ikke har hørt om før, som han mente hadde alle svarene. Det skal jeg grave litt i, hvem dette er, jeg spurte. Er han fra den østriske skolen? Nei, det var han ikke. Han er ikke egentlig fra noen skoler, så vidt han kunne se. Men det får vi grave inn...
Vi graver litt i når jeg møter han senere. Ja, ok. Det blir skjæring. Ja, og så er det jo du utfordret meg litt her før vi begynte å ta opp om at jeg skulle si noe om hvorfor jeg har invitert deg til denne, dette, ja, hva skal vi si, kallet bokklubben.
Hva er motivasjonen min? Den er jo flerdelt. For det første så ønsket jeg en anledning til å gå litt dypere inn og ikke ha en så overfladisk lesning som man ofte gjør hvis man leser på egenhånd og ikke blir tvunget til å reflektere litt underveis. Men jeg ønsker også at lytterne skal bli inspirert til å plukke opp denne boka og lese den.
På den måten være litt mer på solid grunn når man snakker om bitcoin til andre. Ofte så bør man jo nettopp begynne med problemet. Hva er problemet? Og jeg mener at problemet blir godt skissert i hvert fall fra noen relevante sider i denne boka.
Hvis man klarer å forklare problemet med for eksempel inflasjon eller dagens pengesystem, så er det lettere for folk å forstå hvorfor bitcoin, i mitt tilfelle, er løsningen. Eller Google er løsningen i ditt tilfelle. Det er som du står i foråret til denne boka skrevet av Patrick Newman, som også er en østrykisk økonom tilknyttet Mises-institutt i USA. Han skriver jo under første setningen at
Reading this book will change your life. Og det gjorde det jo for min del. Det var etter at jeg startet den boka der at jeg turte egentlig å ta steg ut i min egen... inn i min egen verden. Starte for meg selv. Og jeg tror mange har følt det sånn. Det er jo sterke ord å påstå at boka vil endre ditt liv. Men jeg tror på det i hvert fall. Jeg har et levende bevis på det. Det er jo...
Jeg holdt på å si en varmere anbefaling av boka, får du vel, Neppe? Nei, ikke sant? Ja, så tenkte jeg at jeg skulle si litt om hvordan denne boka er strukturert. Så det er tre kapitler i boka, og det første kapittelet tar for seg hvordan penger ville fungert i et fritt marked. Og det er da kapittelet vi skal gå litt nærmere inn på i dag. Så er kapittel to, det er...
Hva er det som skjer når myndighetene driver og blander seg inn i pengene med pengepolitikk? Det er kapittel 2. Og så er kapittel 3 en historisk gjennomgang og en slags nedbrekking av den monetære historien i Vesten, sett med amerikanske briller. Og det er boka. Mhm.
Og så er det... 70 sider. Ja, skal vi se. Tror jeg da jeg leste denne, det er mulig det er annerledes i den her da. Ja, her står det 122 sider, men det er en veldig liten... Det er ikke en sånn A4-bok, for å si det sånn. Det er mer en slags... Det er en A3 hvis man bretter den ut. Ja. Nei, A5 mener jeg. A5, altså liten. Og så...
Under hvert kapittel er det en rekke underoverskrifter som er nummererte, så du kan på en måte kalle det underkapittler. Så den er godt strukturert. Ja, skulle vi begynt med første kapittel da? Jeg er klar. Så det første kapittlet heter «The value of exchange». Kapittlet heter altså «Money in a free society».
Her begynner Rothbard med et spørsmål. Hvordan begynte penger? Så refererer han til historien om Robinson Crusoe, som jeg antar har vært kjempepopulær på den tiden, siden han antar at sine lesere kjenner historien godt. Jeg har lest Robinson Crusoe. Har du gjort det? Ja, tilbake for lenge siden. Det er for øvrig en veldig god bok, det også, synes jeg, som kan anbefales.
Og her ser du hvordan penger begynte. Så hvordan begynte penger da? Ja, hvordan det begynte. Det første avsnittet er jo veldig så mye verdien av, eller value of exchange, altså verdien av å bytte, eller å handle med hverandre. Som jeg er inne på helt tidlig, man handler med hverandre fordi begge har en fordel av det.
jeg selger noe til deg fordi jeg trenger det du vil ha så jeg tjener på det og du tar jo kun imot det jeg har, fordi du vil heller ha det enn det du gir fra deg så begge drar nytte av det ja, det stemmer og Rothbard da
skjærer mange filosofer over en kam når han sier at fra Aristoteles til Marx så å kritisere de for å ha tenkt på at det å bytte ting handler om at tingene har lik verdi. Ikke sant? Så hvis jeg har fisk og du har...
noe annet gull. Hvis vi bytter, så vil da alle fra Aristoteles til Marx, ifølge Rothbard, mene at da byttet vi lik verdi, men det er ikke det Rothbard sier. Han sier at vi hadde bare byttet hvis jeg hadde verdsatt det du hadde mer enn det jeg hadde. Så begge
tjene på å bytte, i alle fall tror at det skal tjene på å bytte. Ja, men det følger jo også den østerriske skolen og den filosofien bak human action, at vi er alle små kalkulatorer som fra dag til dag gjør disposisjoner, valg, transaksjoner for å bedre vår egen situasjon, for å gjøre det litt bedre i morgen enn det det var i dag. Du følger jo av det også. Det ligger jo noen insentiver i dette. Det er klart vi er jo, jeg skal ikke bruke ordet egoistisk,
så stert i denne sammenhengen, men vi gjør jo ting for...
for vår egen del, og samtidig når vi gjør det, så vil vi også bidra om for andre. Positivt. Og så sier han videre at grunnen til at det er sånn at man kan bytte ting, er egentlig at alle har forskjellige preferanser, og de kan variere over tid. Når jeg må på do, så er for eksempel ønsket mitt om et toalett veldig mye høyere enn hvis jeg ikke måtte på do.
Og det kan være sånne ting, alle mulige sånne ting varierer om en dag hvor sulten man er, eller at man velger å sette vann høyere når man er i Sahara og så videre. Og det er forskjellen mellom folk som gjør at bytte er nødvendig og til felles glede da.
Og så sier han videre at bytte muliggjør spesialisering. Og at spesialisering er grunnpillaren for et moderne samfunn. Altså at jeg gjør det jeg er best på, og så bytter jeg det jeg produserer. Det er podcastepisoder, eller det er bord. For det kan jeg lage. Det bytter jeg med noen som kan lage noe annet. Og da er jeg ofte med penger som intermediate. Ja.
Ja, da vil penger være imellom når det gjelder arbeidsdeling. Det er enten det, eller at vi alle er selvforsynte, bor på hver vår knaus, vi kan snakke med hverandre, men det foregår ingen handel. Penger er jo det indirekte byttemidlet som gjør det enklere, som gjør det mulig å spesialisere seg. Og der er det jo en annen ting, hvis jeg får lov til å gjøre et lite sidesprang, som jeg ikke lærte om da jeg...
utdannet meg til økonom, og er jeg som jeg heller ikke hørte om før for bare et par år siden, og det er Say's Law. Har du hørt om den? Ikke, sånn at jeg kan resetere den fra hodet. Dette er bare fordi jeg synes det er interessant, og det passer inn i den østerriske skolen. Det fører seg inn i rekken av ting jeg ikke lærte, men som jeg senere har lyttet
Jeg har i nysgjerrighet måttet lære meg, eller ville lære meg, og det var Say's Law, du har ikke en til den effekten, Greshams Law, og så har du Gibsons Paradox, jeg bare nevner de der, for det er mange sånne ting som økonomer i dag, det nevnes ikke engang, men som jeg nå senere har skjønt, det er jo helt sentralt. Say's Law er jo Law of the Market, det vil si at produksjon er kilden til et spørsmål.
Produksjon og salg av varer skaper inntekter, som gjør at du igjen kan gjøre kjøp av andre varer mulig. Mens Keynes har det jo annerledes. De sier at staten kan gripe inn og stimulere etterspørsel. De er ikke så opptatt av produksjon.
Men det bare følger seg inn i produksjon først. Selge, få penger, bruke de pengene på å forbruke det man måtte ønske. Det følger seg da inn i denne spesialiseringen. Jeg hadde bare lyst til å nevne det.
Produksjon er kilden til etterspørsel. Når jeg hører sånne ting, sånn hjernen min fungerer da, da prøver den å teste dette. Ja, det har jeg skjønt. Så da sier jeg liksom, ok, kunne jeg ville ta en iPhone før jeg så en iPhone, eller før den var produsert?
Svaret er på en måte ja, jeg kunne tenke meg en iPhone. Ikke akkurat sånn iPhone ble, men jeg husker da jeg hadde en Nokia 3310, så sa jeg vel at neste gang jeg kjøper en telefon, så skal jeg kunne se TV på den.
Og det var jo 15 år før iPhone kom, tror jeg. I alle fall 10. Men da hadde du sett den først? Jeg hadde sett den i fantasien. Jeg kjente til konseptet lommetelefon, og jeg kjente til konseptet mobiltelefon. Men da var det jo Nokia 3310 som var det ypperste. Så smarttelefonen hadde jo ikke kommet, men jeg kunne tenke meg en smarttelefon-aktig ting.
Så man kan jo si at etterspørselen allerede startet da. Det er ikke helt sant, men det er klart jeg kunne ikke kjøpt den, for den fantes jo ikke. Så man kan ikke ha etterspørsel etter noe som ikke finnes, eller man kan ha det, men det fører ikke til noe handel. Nei.
Nei, men hvis du setter det sånn i den østryske skolen, så er det jo forbrukeren som er stjerna i den østryske skolen. Det er forbrukeren, entreprenøren, bedriftsdegjeren, må serve, det er de som er sjefen. Så da må du produsere et eller annet av verdi da, som du kan selge for penger. For meg så resonerer det, men det er sånne ting som jeg aldri hadde hørt om for et par år siden.
Skal vi se, jeg hadde en annen refleksjon, men nå gikk den ikke dukken. Nei, det er poenget glapp, men da var det sikkert ikke så viktig. Skal vi si at vi har dekket på en måte det første underkapittlet da? Ja. Så går vi videre på underkapittel 2, Barter. Det er altså ikke så veldig langt kapittel. Her går Rothbard egentlig gjennom The Coincidence of Wants,
Altså egentlig tankeeksperimentet som er designet for å bevise at direkte bytte er veldig ineffektivt. Og det tror jeg lytterne våre har hørt så mange ganger, at jeg tror ikke vi skal bruke så lang tid på dette, med mindre du har en kommentar. Vi kunne jo tatt det kjapt da. Nei, den eneste kommentaren utover det, det er...
For øvrig også en bok Michael Saylor anbefaler, det er boka David Graeber, Debt, the first 5000 years. Har du lest den? Nei, men jeg har den på lista. Michael Saylor anbefaler den. Den boka begynner med, jeg husker den jeg leste her for, det begynner å bli mange år siden. Jeg husker ikke så mye av den, men jeg husker jo konseptet. Men han begynner med å si det at selv om alle økonomiske lærebøker nær sagt begynner med å si at først hadde vi direkte byttehandel og så fikk vi penger,
ikke bare den østerriske skolen, men andre også, jeg tror vi hadde om det selv, så sier han at det er ingen historiske bevis for det. Det der er en sånn lærebok greie, fordi det passer inn i oppbygningen, trolig. Så forklaringen er jo at det er jo kredit vi har holdt på med, det er altså direkte
Enten å skrive det ned, eller legge det på minne, eller hva det er for noe, men det er kredit som har vært det sentrale i 5000 år. Ja, kredit og gaveøkonomi. Dette her tok jo i en tidligere episode med døving, sosialantropolog.
Vi hadde en lengre samtale om dette, så vi kom inn på det, og Graeber ble også nevnt i det intervjuet. Ja, men det er helt riktig at dette her er et tankeeksperiment, og antagelig er det da økonomer som ikke har satt seg inn i at dette her er empirisk studert, så de har tenkt seg til hvordan det måtte ha vært i gamle dager, når man ikke hadde penger, og da må det ha vært direkte bytte.
og så har de tenkt at ja, det må ha vært veldig ineffektivt og det har de jo på en måte rett i, men det har jo nesten ikke forekommet men jeg tenker at i seg selv så er ikke det så farlig på en måte tankeeksperiment er nyttig, for det forklarer veldig enkelt og greit hvorfor det riktige byttet er høl i huet ikke sant så da hopper vi til tredje underkapittelet indirect exchange ja, hva skal vi si om dette?
Det er jo også et sånt ord jeg har lest flere skrive om, dette med at bruker penger virker som en litt sånn rotet roundabout operation som han skriver her. Roundabout, at man må gå vei i noen penger.
for å skaffe seg det man vil, men det viser seg jo da at det er jo sånn en sivilisasjon eller en moderne samfunn fungerer uten penger, så da blir alt veldig vanskelig. Ja, og som Rothbard sier det, indirekte bytte det er altså å ha en vare. Altså man bytter... Altså penger er en vare. Penger er en vare, det sier han. Og...
Hvis du vil bytte bort en annen ting, så bytter du det mot denne varen, altså det som etter hvert blir penger, fordi det vet man at andre også vil ha. Og det er sikkert et ord som dere bitcoinere, i hvert fall jeg, leste av Seifu Dinamos, dette med marketability. At gull og sølv på den tiden vokste frem til å bli de pengene som hadde høyest marketability. Det var de pengene
Hvis man skulle gi fra seg noe som man hadde produsert, så var det gull og sølv man hadde mest lyst å få som betaling. Fordi det visste man. Det hadde etter hvert historien befestet at det kunne de få bruk for når de snudde seg rundt. Ja, det kunne de kjøpe alt annet for. Ikke sant? Jeg tror jeg har sett et annet sted også, at penger er den varen som mister minst verdi ved bytte.
Ikke sant? I alle fall den beste pengene er sånn. Så når du selger varene dine for gull, og kjøper gull på en måte, tilbake i tiden, så kunne du ikke ha kjøpt noe annet som bevarte verdien like bra til neste bytte. Nei. Ja. Enig.
Men jeg synes også den evolusjonen der som man beskriver, hvordan penger ble til i det frie markedet, staten er sjansløs på å kalle, de har jo kommet inn i ligningen senere, og det var jo dette som vi fortsatt har vært inne på, men det er jo det frie markedet som ved prøving og feiling helt sikkert fant ut at gull og sølv var det de ville ha som betaling for å gi fra seg noe de hadde produsert av verdi.
Ja, og andre bøker beskriver hvordan den prosessen kan ha sett ut. Han kommer ikke så mye inn på det her. Nei, han gjør ikke det. Karl Menger snakker om det, som jeg nevnte her til å begynne med.
i sin bok The Origins of Money, han snakker mye om det den er faktisk også veldig bra han snakker altså at noen type varer har har vi etterspørsel, det vil si alle vil ha det de er mer delbare inni mindre enheter enn andre uten at det mister verdi så du kunne og da snakker han om at dette er pengers egenskaper da
så her kommer han altså inn på disse varene som etter hvert ble brukt som penger hva slags egenskaper disse hadde øhm
Og jeg tror dette er nøkkel til å forstå verdiene av både gull og bitcoin. Jeg tror i finansverdenen, hvor man driver med nett asset value og har verktøy for å skjønne pengestrømmer og sånn, grunnen til at det er så få innenfor finans som på en måte skjønner
både gul og bitcoin egentlig. Konseptet penger? Konseptet penger er at de skjønner ikke at dette her er varer, og som alle andre varer, så må de verdsettes etter egenskapene varer leverer, så hva er det som gir oljeverdi? Prøv å ta vekk det at du kan brenne det for energi som egenskapen olje har. Hvis du tar vekk den, så har du ikke så mye verdi igjen i olje.
Det er det som gjør olje verdifullt. Det er ikke tilbud og etterspørsel. Tilbud og etterspørsel er bare noe som følger av egenskapene til varen. Og penger er en egen kategori varer som har noen egenskaper, og dette er altså egenskapene. De er mer delbare uten at de mister verdi.
De varer over lang tid. De råtner ikke, for eksempel. De kan transporteres over lange avstander. Ja, noe sånt. Helt enig. Men å tenke på det som en vare, eller i dette tilfellet, da denne boken ble skrevet, som råvare. Ja, en råvare. Det var jo en råvare som utviklet seg til å bli penger. Ja, helt klart. Og
Ja, råvare. Og mens gull er en råvare, så er da bitcoin en syntetisk råvare. Det er en menneskeskapt råvare, på en måte. Den første av sitt slag. Den knappeste av sitt slag. Ja.
Han er inne på noe annet her også, og det er at for at det skulle kunne bli penger guld, så var det innebygd i etterspørselen at det var pengepriser i den umiddelbare fortid, altså det var en kunnskap om pengeprisene i den umiddelbare fortid som gjorde at man kunne danne seg et prissystem.
La oss si det var den dagen som fant ut at nå bruker vi gull. Jo, men da var det etterspørsel, men det var også en pris som gjorde at det lå i boende i råvaren gull før det ble penger, at det var en pris knyttet til det. Og det skriver han, og det er jeg helt enig i at det er
Sentralt for at noe først på et tidspunkt senere da kan bli penger. Jeg synes ikke han er så veldig god til å forklare opp til Gull og Sølv. Det er mer som han postulerer at det ble Gull og Sølv som vant, og det var jo åpenbart på den tiden, for det var jo Gull og Sølv som ble brukt. Ikke på denne tiden, men på delvis denne tiden. Han har jo levd både før og etter Fiat.
Tror jeg. Han ble født på 30-tallet og døde ganske sent egentlig. Sent på 90-tallet. Jeg er født i 26, døde i 95. 1995, ja. Så
Han postulerer egentlig at gull og sølv kom frem på grunn av det frie markedet, og vi som har lest litt humanitære teori kan være tilbøyelige til å være enige med han om det. Husk på at det er et essay dette på mange måter. Han ble bedt om å skrive dette for en foundation i USA, Foundation for Economic Education. Det er jo andre bøker han har skrevet hvor han sikkert går mer i dybden
Det er det jeg også tenker, at hvis man skal kreve at alle går i dybden på alt, da blir bøker veldig lange. Konkluderer mot slutten av dette underkapittlet, at money is a commodity. Altså, penger er en råvare. Learning this simple lesson is one of the world's most important tasks. It differs from other commodities in being demanded mainly as a medium of exchange.
Men i tilfelle også så har det noen andre egenskaper. Dette tilfellet gull, som er både til utsmykting og til, ja, i våre dager industrien da. På den tiden var det til tannlege brukte det, og så videre. Det var vel mer gulltenner den gangen enn det der nå. Han sier en ting som jeg synes er viktig, siste setning i det kapittelet, og det er at husk på at når vi
Jeg var litt inne på det i sted også, men i dette tilfellet med penger, så når vi kjøper en vare, så hvis du skal selge den mikrofonen som du har i hånda, og jeg betaler deg med en gullmynt eller sølvmynt, så selger jeg den sølvmynten, og så kjøper jeg mikrofonen,
Mens du i ditt tilfelle, du kjøper penger og selger en mikrofon. Den dualiteten der, den tror jeg jeg hadde egentlig aldri tenkt så veldig mye på det. Jeg er helt enig, jeg merker meg akkurat det samme. At det der er viktig som konsept. Nettopp.
At hver gang man selger noe for penger, så kjøper man egentlig penger med det du solgte. Nettopp, fordi penger er bare en vare, ikke sant? Det er også på akkurat som alt som du var inne på i sted, som alt annet. Nettopp, det er en vare. Det er en vare som må verdsettes et egenskap nå. Den har på like linje med andre varer. Nettopp, og derfor kan man jo også da, som vi kommer tilbake til etterhvert, snakke om det er et fritt marked i penger også. Hvis det er et fritt marked i alt annet, hvorfor skulle vi ikke kunne ha et fritt marked i penger?
pengevaren, nettopp, og det ønsker jo både vi bitcoinere oss, og dere som har trua på gull, jeg vil si at dere som medler i gull, dere har jo på en måte oppnådd noen seiere, blant annet er det ikke mer verdiavgift på gullmynter, stemmer ikke det?
Det stemmer, ja. Ja, ikke sant? Og det er jo... Da hadde vi jo kommet til en lang vei... Det er det jo for så vidt ikke på bitcoin heller, når jeg tenker meg om. Nei. Man kjøper ikke bitcoin om å betale 25% i staten. Ankepeiling. Nei, ja. Men det der mener jeg også, nå er det jo en digresjon her, men...
Det der står jo i momsloven at det ikke er moms på import av penger til Norge. Det står ikke akkurat på den måten. Men det at det ikke er moms på import av gul og sølvmynter er en innrømmelse av staten om at gul og sølv er penger. Det står ikke noe om det i grunnloven, det står ikke noe om det i sentralbankloven.
Men i månedsloven så er det en indirekte innrømmelse om at gull og sølv er penger, bare som en digresjon. Spørsmål, hvis du kjøper en kilo gull, koster det vel omtrent en million nå? Det gjør det nok, ja. Og så holder du det i ti år, og så blir det hvert to millioner, og så skal du selge det igjen. Da har du på en måte en million i profit. Det må du skatte av, selvfølgelig. Ikke hvis det er mynter?
Nei, ikke hvis det er mynte, men i dette tilfellet så kjøpte du gullbarre. Ok da. Må du da skatte 22% på gevinsten? Da blir det som med hvilken som helst annen investering da? Ikke helt, for på aksjer er det oppi 40% nå, eller 38% gevinstbeskattning. Ok, da.
Men det vet jo ikke vi to, for vi eier jo ikke den eneste aksje, gjør vi det? Nei. Jeg kjøpte en aksje for noen år siden, men det er... Jeg solgte alltid aksjer og kjøpte bitcoin en gang i tiden, siden jeg ikke har fulgt meg på aksjer. Ok, så er vi da over på det fjerde kapittelet som heter The Benefits of Money, altså fordelene ved penger. Er det noe du vil si om dette innledningsvis?
Det er... Jeg husker ikke helt om det kom litt ut i det kapittlet. Jo, det kom litt ut i der, ja. Jo, men det er jo at pengepriser, som man kaller det, money prices, det er jo det som gjør økonomisk kalkulasjon viktig, og det har jo alle disse østerriske økonomene skrevet om. Til og med han. Jeg har boka, men jeg har jo ikke fått lest den enda. Jeg sier litt som Frank Zappa, «So many books, so little time». Ja.
Men altså uten pengepriser er det ikke mulig å få til økonomiske kalkulasjoner, men når du da får inflasjon i bildet, nå er det en annen diskusjon, men når du får det inn i bildet så forstyrres jo hele det økonomiske kalkulasjonsbildet. Ja, det er jo... Unnskyld. Nei, jeg skulle bare fortsette å si at for en forretningsmann da, som skal sette en pris på det han selger, han vet hvor mye det koster å kjøpe inn, og på den måten så kan han finne ut om han går med gevinst eller tap, og dette er jo enkelt, men
Det er den beste måten å allokere ressurser på ved at du har effektive priser som har den riktige informasjonen i seg, som gjør at entreprenører og andre kan allokere pengene dit de gjør mest nytte for forbrukerne. Ja.
Det jeg vil si om dette kapittlet er at det er ganske basic igjen. Det er det du kan tenke deg står her. Komme et eksempel på hvor slitsomt det er hvis man ikke har penger om å prise alle varer i alle andre varer. For eksempel at dette bordet her blir verdsatt i antall stoler. Det er en pris. En annen pris er i antall julestjerner. Du kan tenke deg at hver eneste vare vil ha hatt
Ja, en milliard priser til slutt da, litt avhengig av hvor mange varer som finnes på markedet, så derfor er penger bra. Og så videre går han... Ja, du har en kommentar? Nei, bare husk på, altså du er nok ikke i... Nå har du lest boka nylig, men denne boka er jo skrevet for sånn at ikke økonomer skal kunne forstå den. Så denne boka, du kan jo stikke opp på kontoret, så kan du kjøpe med et eksemplar og gi til moren din til julen.
Og så forhåpentligvis gjennom en sånn logisk oppbyggende rød tråd, så klarer han å... Han hopper ikke over noe da. Selv om det for deg blir kanskje litt
Ikke banalt, men det blir litt omfattende. Ja, eller man kan si at vi har hørt det før da. Nå er det jo liksom bitcoin bull market. Det kommer jo nye lyttere til som ikke er kjent med dette stoffet, så kanskje jeg skal være litt mer tålmodig med de og ikke hoppe for mye
for mye her da, vet du hva, nå skal jeg prøve det da. Ute i kapittelet så sier han at på en måte det alle økonomer er enige om, det er liksom pengenes funksjon. Og det er tre funksjoner, det er det man kaller medium of exchange, altså at man bruker penger til å bytte varer og tjenester med, og så er det altså unit of account, hvor
Ja, hvordan skulle vi oversette det da? Målenhet, altså. Mål på verdi?
Ja, det er målgjennighet. Ja, ikke sant? Hvor mye koster boka? 200 kroner. Det kan man sammenligne den verdien med andre varer, hvor mye det koster det. Og så measures of value, men ja, unit of account or measures of value, altså det er synonymer, og så er det det siste egenskapen, altså store of value, altså et verdilager, et sted å lagre verdier. Ikke sant?
Og det her kommer litt senere i boka, men jeg har lyst til å hoppe til det nå. Hva er funksjonen med å ha masse penger? Man kan jo ikke spise det eller konsumere det direkte. Hva er det man egentlig kjøper når man kjøper penger? Og det jeg føler Rothbard sier er at man kjøper en mindre usikker fremtid.
Man vet aldri hva som vil skje i fremtiden. Moren min kan bli syk. Det kan hende at jeg er nødt til å ta vare på henne i to år før hun dør på full tid. Da hadde det vært fint nå, selv om jeg ikke vet om hun blir syk i morgen, å ha spart opp til at sånne eventualiteter kan skje, og jeg kan gjøre de tingene jeg ønsker å gjøre for de rundt meg, for eksempel. Du forskutterer jo litt, men
Du var inne på det han kaller cash balance. Hva er det som gjør at noen ønsker å ha en cash balance? Eller kaller det sparing, da? Sette penger til side. Og det legger han jo veldig mye vekk på senere. Det med usikkerhet er jo hele poenget her. Vi har alltid gjort det i en usikker verden. Det har alltid vært usikker i tider. Og da har man behov for å sette penger til side for å...
Ta vare på, jeg husker ikke helt hva du sa, moren din, eller kanskje...
Gi et lån til søsteren din fordi hun skal kjøpe leilighet. Eller ta ny utdanning fordi du ble sparket fra jobben. Ikke sant? Men da er jeg inne på det at uten den usikkerheten, hadde vi ikke hatt usikkerhet, så ville vi ikke hatt et pengesystem. Da hadde vi ikke trengt penger, for da hadde vi nøyaktig visst på et verdt tidspunkt hva vi skulle kjøpt. Det hadde blitt dritkjedelig. Du vet hva det poenget kommer tilbake til, for der mistet han meg litt.
Men vi får komme tilbake når vi kommer dit. Men i alle fall store value, et verdilager, det er et sted hvor pengene din ikke råtner og blir mindre verdt. Her er et sentralt punkt som jeg faktisk, når jeg releste boka nå, eller gjenleste boka nå, så jeg har alltid tenkt at pengene har tre funksjoner, de tre som du sa, altså...
betalingsmiddel, målenhet og verdieoppbevaring. Jeg tenkte at de følger hverandre, de er like stille, tenkte jeg. Så skriver han på neste side at pengenes eneste og egentlige oppgave er bare å være et betalingsmiddel. Hvis jeg vil kjøpe den mikrofonen, så bruker jeg penger. Vanskeligere enn det er det ikke.
Men som man sier, det med at det skal være en målenhet for å kunne sammenligne pris og verdi på andre ting, og det å være en store value, det følger av at den fremste funksjonen er bare å være et betalingsmiddel. Fordi det å være det at pengene bevarer sin verdi gjør at du kan velge å bruke det i dag, eller du kan velge å bruke det senere til en fremtidig handel. Det er opp til deg.
Men det var i hvert fall et nytt perspektiv for min del da. At det var så enkelt. Jeg merket at Rothbard sa det. Jeg er faktisk uenig. Men før det så vil jeg bare reflektere litt over at det står å value. Altså verdilager. Fordi det er jo problemet med pengene vi har i dag.
at det er dårlig store value. Tenker du på fiatpengene? Fiatpenger, tap i kjøpekraft over tid, det gjør at finanssektoren i verden er mye større enn den trenger å være, fordi plutselig trenger masse folk å finne andre steder å putte penger enn i penger, og dermed er 10% av økonomien folk som finner penger
finner papirer du kan investere i, i stedet for å produsere ekte varer og tjenester som folk vil ha. Og i dagens verden da, så er det ikke fiat-pengene som, selv om de brukes som medium of exchange, altså hvis vi går god for Rothbard's
påstand om at det er the ultimate one great function the medium of exchange du innrømmet til sist at det er kofte du bruker gull til exchange men du sa at gull er ekte penger og jeg mener at bitcoin er ekte penger og jeg bruker det jo faktisk til transaksjoner her og der men jeg skal fullt innrømme at det går mest til fiat og likevel
Hvordan kan vi to stå på vårt at vi synes at det vi har er ekte penger, mens Rothbard sier at det er den eneste store funksjonen, «the medium of exchange».
How do we square this? Ok, jeg skjønte ikke helt hva du var uenig i. Det er sånn, men for meg så handler det om at hva er det man kan gjøre med penger da? Jo, du kan enten... Eller penger skal på et eller annet tidspunkt brukes til å gjøre en handel. Ok, du kan spare deg, som du var enig på, men på et eller annet tidspunkt så...
Blir det brukt til en handel? Ja, nettopp ja. Og du tenker at det er likegyldig om man veksler det inn i fiat før man gjør den handelen? Nei, jeg tenker ikke fiat. Jeg tenker bare penger som sånn. Jeg kan komme til det med gull og sølv og bitcoin etterpå, men for meg så ga det mening. Fordi penger har som sitt overordnede mål å være betalingsmidler. Det legger til rette for at vi kan spesialisere oss
og gjøre det vi er gode på, og så kan vi selge det og tjene penger som jeg kan kjøpe melk og brød for. Og de to andre funksjonene følger av det, følger av at det er et betalingsmiddel. Det at jeg kan vente med å bruke den, ja, man bruker gull som eksempel da, den gullmynten, det jeg kan vente ti år med å bruke den. Jeg skal fortsatt bruke den, for jeg sparer til skutter.
Men jeg har tenkt å bruke den. Jeg sparer med et mål. Og det er det jo mange som gjør. Det jeg mener er, når du skal kjøpe denne skutteren, kommer du til å betale guld.
Hvordan skal du betale deg? Ok, nå tenkte jeg mer sånn konseptuelt. Er du fiat versus ekte penger nå? Ja, eller sånn ja, når jeg lever i min verden da. Jeg lever i en verden hvor fiat er the medium of exchange. Ja, ok.
Men med fiatpenger da, som ikke er en store value, det bevarer ikke verdien sin, hva gjør det med samfunnet? Hva har det gjort med vårt samfunn siden i hvert fall 1971? Det gjør at folk generelt vet jo ikke dette. De skjønner det ikke. Det er ikke fordi det er dumme, men det er bare fordi de bare er med og tar pengene våre for gitt. Men de skjønner
et eller annet sted i underbevisstheten, da er jeg helt sikker på at pengene taper seg i verdi, og dermed får du et overforbrukssamfunn. Sparing i dag er jo en umulighet, du var selv inne på det, alle må bli investorer, alle må bli spekulanter for å få en avkastning som forhåpentligvis overstiger inflasjonen. Derfor har du en finanssektor som har blåst ut av alle proporsjoner.
Så der vil fiatpenger være diskvalifiserende big time, når det gjelder det der. Det har jo dramatiske effekter på et samfunn. Og Keynes var inne på dette her, han snakket om the paradox of thrift, eller spareparadoxet. Nei, sparing, det fører bare til at folk ikke bruker nok penger, vi må stimulere til å bruke mer penger. Nei, men sparing har en kjempeviktig funksjon i et verdt samfunn.
For min del, reduksjon av usikkerhet om fremtiden. Det er det jeg kjøper. Jeg forgår konsumtion i dag for å ha en mer sikker fremtid. Jeg må minne meg selv på at titlen på kapittlet impliserer at vi nå er i et fritt marked. Det forklarer min utfordring.
ikke sant? Så i et fritt marked så har vi ikke fiatpenger som er tredd ned over 100 år av myndigheter. Så det som ville ha blitt brukt i et fritt marked, og da er jeg enig, da gir alt mening. Og nå er du på neste kapittel, eller? Du hører på bitcoinsnakk. Jeg lurer på om vi er det? The monetary unit, pengeenheten. Pengeenheten.
Skal vi se om jeg bare raskt skal skjessere hva det står her. Her beskriver han egentlig, som jeg leser det, en gullstandard, men så beskriver han at hvert enkelt land er på en gullstandard, men de kaller myntene sine forskjellige ting, så amerikanerne kaller den dollar, brittene kaller den pund, og så videre, men at i virkeligheten bare er forskjellige vekter av gull.
At det er det som på en måte er, egentlig er gull det man bytter og sånn, man kaller det dollar, man kaller det punn, og de har forskjellig gullvekt, så derfor har de forskjellige måter, eller bytteforhold mellom disse valutene, men egentlig så er det hvert det samme, skriver han. Hvis man bruker gull i bunnen, ja. Dette er jo bare forskjellige lands, eller nasjoners navn på pengene sine, og hvor alle pengene opprinnelig er.
var definert i en vekt av gull og sølv. Pound sterling som han er inne på, som var pound of silver weight. Dollar som hadde en definisjon som en vekt av gull. Den norske spesidaleren var jo det samme. Den var jo definert som en vekt i sølv. Han gjør et poeng av at
navn de har satt på det er jo helt irrelevant. En abstraksjon. Nettopp. Og det er jo kun for å vise at her har vi pengemonopol, eller de hadde kanskje ikke fullt pengemonopol, men det var jo på veien. Men opprinnelsen er vekt. Og det er sånn jeg også sier til alle jeg snakker med, at dere må tenke på det dere har kjøpt nå, det er ikke følg gullprisen for
Jeg skjønner at det gjør det, jeg gjør det også. Men tenk på at dere har kjøpt en forsikring, og dere har kjøpt en ounce med guld, det er 31,1 gram. Det er verdien din. Det andre er bare en pris. Din fremtidige kjøpekraft ligger i vekten. Man er jo inne på det også at
Alle andre fysiske varer blir jo handlet i vekt. Hvis jeg går og kjøper kjøtt i butikken, så kjøper jeg en halv kilo kjøtt av, og det koster et eller annet. Nå har ikke jeg kjøpt kjøtt i butikken på lenge, men det er vekt eller volym, og så kan man si at det er noe av det samme som vekt. Hvorfor tenker vi ikke lenger på pengene våre? Der kan vi også komme inn på bitcoin.
Da tenker jeg også det at det viktigste for dere burde jo være, i min verden, skjønner at bitcoinprisen er viktig, men forhåpentligvis ligger den fremtidige verdien og kjøpekraften for dere bitcoinfolk, den ligger i hvor mange bitcoin eier dere, hvor mange satser eier dere, når fjødsystemet er borte. Det skjer. Da er det kjøpekraften til en bitcoin,
som vil være viktig for dere. Ja, det er noen som sier det. Ikke se på prisen, se på hvor mye bitcoin du har. Så jeg sitter bare og preach to the choir her? Ja, det er viktig å få den til å øke. Det er poenget. Så det betyr at når prisen går ned, da får du bitcoin billigere. Da er det mulighet til å øke. Ja.
Ja da, men det er ikke sånn at alle tenker sånn, og spesielt nybegynnerne er jo som ikke på en måte har oversikt over det komplekse universet rundt bitcoin, og hvorfor bitcoin har en verdi som er langt høyere enn dagens pris, egentlig.
Det har man ikke oversikt over, så dermed er det eneste man har å gå etter, er jo fiatprisen. Oi, nå steg det 100%, kanskje jeg burde selge litt, fordi kanskje det faller. Mens de som virkelig har forstått bitcoin, skjønner jo at dette her kommer til å stige for evig.
Selvfølgelig med noen risikoer, og jeg skal ikke si at det kommer til å stige evig. Det er noen risikoer. Gå og hør på argumentet mot bitcoin-episoden, så er det henvist til disse risikoene. Og jeg har fått en artikkel som behandler det, så man kan få oversikt over det.
Og jeg tror, hvis jeg fortsetter litt og drar det litt tilbake, at den historien han forteller her med dette med hvordan vi har vært gjennom pengene oppstå, at vekt er viktig, at dollar, mark, om du har sju kroner og sånn, det er navn som er nasjonens navn på pengene, mens det er vekten eller i bitcoins i tilfelle antall
Bitcoin da, som er det viktige. Når man forteller den historien, hvis folk forstår det, så tror jeg det gjør noe med mindsetet da, og du var jo selv litt inne på det også. Jeg har skrevet til margen her, helt til slutten av kapittlet, fordi boka heter jo «What has government done to our money?» Så jeg har skrevet «Steg 1. Lag navn på ulike penger. Gjør det mer abstrakt enn
ånser av gulv. Nettopp, ikke sant? Ja, det er et godt poeng. Ikke sant? At det her er steg 1 med å gjøre noe mer komplisert så øker du tankekraften som må til for å på en måte tenke rundt penger og da gjør du det lettere å
pull some tricks. Så det er på en måte en foreshadowing. Ikke sant? Og penger er da ikke lenger så nøytralt som det var en gang, for i tilfelle som han skriver om at det er gul og sølv, det er jo nøytrale penger. Det er ingen land som eier de pengene, eller har eierskap til de pengene, mens dollar er den amerikanske valutaen. Kroner er den norske statens valuta.
Der er det jo et nasjonalt eierskap til pengene. Så lenge hele verden brukte gull, så er det ingen grunn til at ikke hele verden skulle bruke den samme gullmynten med den samme vekten. Men likevel oppstod det egne penger rundt om i verden, som var forskjellige nominasjoner eller vekt eller forhold i gull. Ok, har vi sagt det vi trenger å si om det kapittelet da, man tror? Ja. Ja.
Så kommer et kapittel om «The shape of the money», og her sier han egentlig at det spiller ingen rolle hva slags shape eller hva slags form pengene har, men at mynter er praktisk, så derfor ble det mynter. Ja.
Det er rett og slett bare mer praktisk, ja. Og så sier han også at her føler han også postulerer, da, om dette er under det frie markedet, alle bør få lagemynt. Altså, alle bør for eksempel kunne få en gullbare på en kilo, og så lagemynt av dem.
Og så forklarer han også at gullmynter kan være verdt mer enn sin vektig gull i forhold til en gullbare for eksempel. Altså vektig gullbare rett og slett fordi det å lage en mynt krever energi og arbeid.
og at siden en mynt er mer praktisk enn en gullbare til å bytte med så er det faktisk større etterspersel på en måte etter formen mynten tar enn gullbaren tar så han forklarer hvordan
Selv om gull har samme vekt, kan det ha forskjellige etterspørseler. Mer fikk jeg ikke ut av det kapitlet. Det var ikke så mye lenger heller. Har du noe du vil legge til? Ikke på det kapitlet, nei. Neste heter Private Coinage. Har du lyst til å begynne der? Det er for så vidt enkelt og greit. Det har vært mange tilfeller opp igjennom hvor mynten har vært laget av
i det private. Igjen, det frie markedet, det finner du ut av hvordan vil det at myntene skal se ut. Noen begynner å lage mynter, merker at det blir et spørsmål etter det.
Hvis du begynner å tukle med det, så vil det markedes straffe dem hardt. Ja, for eksempel hvis de blander inn andre timmetaller, og klipper av mynter og så videre, da vil utstederen, den private utstederen, miste anseelse ganske fort. Fått fryndsuttrykte, folk slutter å bruke de myntene.
Det er jo det han henviser til, den disiplinerende effekten som det frie markedet har, at det vil ordne opp av seg selv, du trenger ikke, det må ikke en stat inn i bildet som skal lage myntene. Det frie markedet klarer å få det til på en bedre måte, faktisk. Ja, og så kommer den også inn på konsekvensene av når myndighetene på en måte...
tar inn gullmyntene, og så kan du si at hvis det hadde vært et helt fritt marked, hvis det hadde vært en mynt som ble slitt, sånn at 1 gram av 10 gram falt, så det bare var 9 gram gull for eksempel igjen, så i det frie markedet ville ikke folk akseptert
den mynten som er like god som en mynt som er hel, fordi vekten av gull var ned. Men myndigheter kan på en måte kjøre en sånn priskontroll og si at den mynten er like gangbar som alle andre. Og dermed blir den ene overvurdert, den andre undervurdert, kjøps- eller verdimessig. Ja, og her kommer han også inn på Greshams Law-regler,
Som er den vi var inne om det forrige gang. Den har jo blitt til at bad money drives out good money, mens her beskriver han jo egentlig at det er en, det er ikke en feiltåkning, men her bare skriver han, han henviser til hva det virkelige utgangspunktet for Greshams lov var da. Det var jo akkurat det du beskrev.
Skal vi se, hvordan skal vi...
Så det vil jo bety at i ditt tilfelle så vil jo den 0,9-ansen, det er den folk bruker, den som er hel og fin, den trekker de tilbake og holder. Hvis man skal spare en av to mynter, så velger man å bruke den mynten som har mindre gull i seg, rett og slett. Man velger å bruke den som har blitt...
Slitt. Slitt, ja. Og så sparer man den andre. Nettopp. Men som du var inne på, i det frie markedet så ville jo ikke det blitt akseptert hvis man fritt kunne velge hva man ville akseptere eller ikke. Ja. Det blir jo litt abstrakt, men hvorfor ikke? Hvorfor vil man bruke den slitte mynten når det er priskontroll? Hva er fordelen med å beholde den som hel? Du får kjøpt mer for den enn det gullvekten skulle tilsi.
Den er overvurdert ut fra hvilken vekt den inneholder. Nettopp, men den mynten som ikke er slitt, den man holder og skal bruke en gang i fremtiden, får man kjøpt mer for den da? En gang i fremtiden, eller mener du nå? For nå gjør man jo ikke det. Det man egentlig burde gjort med den mynten var å skrape av 0,1 ounces
Puttet det i skofunnen, og så brukte den andre 0,9 ounce-en. Ikke sant? Det gir litt sånn perverse insentiver for å ødelegge pengene kanskje, for å hårde deler av... Så hver gang jeg fikk en mynt som var hel, så ville jeg kanskje klippe av litt av den. Myndighetene har sagt at det er like mye verdt, så da går jeg og bruker den, og kanskje veksler den til meg, i en annen hel mynt, hvis noen er villige til å gjøre det. Og så kan jeg klippe hele dagen lang, og til slutt har jeg en liten gullbare
på siden der da, uten at pengene egentlig har blitt mindre verdt. Jeg synes det å tenke ut sånne scenarier er litt nyttig for å teste forståelsen. Ok, har du noe mer? Egentlig er jo dette et ganske langt kapittel, det er ikke veldig lange noen av de, men det var jo et av de lengre tekstene, men jeg har ikke notert meg noe mer enn det som jeg har sagt. Nei, jeg har ikke noe mer å legge til deg nå, annet enn at...
Private coinage, eller privat myntvirksomhet, har fungert og kan fungere igjen.
Ja, det var jo sånn det fungerte før i tiden. Det er jo en interessant sidespår, men den amerikanske dollaren i dag kommer opprinnelig fra privat utsteder, men da heter det Thaler, eller noe sånt? Thaler? Thaler, eller tysk først, da. Joachims Thaler.
Ja, akkurat. Her kommer jeg enda lenger tilbake i historiene. Ja, tilbake. The silver taller, og så i Amerika, så ble det adoptert av statene at det ble dollar til slutt. Ja, men hvis noe, brinnelsen var fra en eller annen greve i Tyskland som bodde i Joachimstall, det står i boka da.
for de som er interessert i historien. Ja, det står i boka også, vet du. Det har allerede jeg glemt det. Det er ikke så rart. Nei. The Proper Supply of Money er navnet på neste underkapittel. Altså, hva er den riktige pengemengden? Dette er et perfekt kapittel for alle bitcoiner. Dette snakker dere om hver eneste gang, gjør dere det?
fikst mengde bitcoin 21 millioner en gang om 100 år. Ja, så lenge det er delbar nok, så skal det ikke ha noe å si. Ja, ikke sant? Du sier at her har vi sikkert mye å si og sånn, men jeg ser at jeg bare forløpig har... Jeg har streket under ett ord i hele underkapittlet, så her har jeg ikke så mye å si. Anten at han sier at... Altså, han argumenterer for at egentlig ikke har noe å si.
eller at markedet vil ta seg av problemet med mer, eller om det er for lite penger eller for mye penger. Og det handler egentlig om at siden penger er en vare som alt annet, så er det sånn at hvis det er større etterspørsel etter varen, så vil flere produsere det. Altså i dette tilfellet gå og grave etter gull, eller produsere gull på andre måter, eller smelte om smykken sine, eller et eller annet. Og når det er mindre supply, ja da...
eller mindre demand, mindre etterspørsel, så vil kanskje folk ønske å lage smykker av det som før var penger, for eksempel. Det er større etterspørsel. Konklusjonen er at det finnes jo ikke optimalt nivå på pengemengden, og ventilen her er jo da hvor mye penger som finnes. Ventilen her er jo den kjøpekraften som pengene gir uttrykk for, som pengene gir uttrykk for.
Så hvis det blir veldig mye mer penger tilbud øker, så vil jo kjøpekraften falle. Hvis etterspørselen øker, så vil jo kjøpekraften øke på pengene. Det er jo den ventilen som alltid er der. Som man sier, det å øke pengemengden, som vi holder på med nå, det har ingen samfunnsmessig nytte.
Kan du huske sånn... Jeg synes ikke at han hadde en som veldig sånn, og derfor er det sånn, men husker du det? Hva som var hovedargumentet mot at myndighetene skal...
Hva skal vi si? Øke pengesuppleien? Jeg vet at han kommer tilbake til det andre stedet, men ikke akkurat til dette kapittelet. Han har vel ikke så mye noe om det med at myndighetene øker pengemengden her, men han er inne på det nettopp sånn at det er den ventilen at kjøpekraften, uansett hvilken pengemengde du har, så vil kjøpekraften tilpasse seg
selvfølgelig, men hvis det er en konstant endring som man ikke har inne på her, så vil jo hele tiden kjøpekraften falle. Og sånn sett, penger har jo, selv om det er en vare som jeg snakket om, så har jo penger en, hvis det blir mer av en, hvis noen produserer en eller annen vare, det blir veldig mye mer av en vare, så er jo det bra. For det må jo bety at etterspørselen er der. Mens penger har jo da en omvendt funksjon, eller omvendt
Hvis det blir mer penger, så får du en mindre verdi. Sånn sett er det en vare som skiller seg fra andre varer. Nei, jeg vil si den er helt i tråd med andre varer. Hvis man lager helt sinnssykt mye apelsiner,
Så du sier at etterspørselen er der? Nei, det føler jeg ikke. Det kan gå til at etterspørselen til den opprinnelige prisen, den er ikke der. Men hvis prisen faller, for eksempel 10 kroner, sånn at en appelsin koster 70 øre, da kan det hende at folk stekker opp appelsiner. Så ja, etterspørselen er der, men til mye lavere pris. Som andre ord, mer produksjon av appelsiner i lavere pris, mer produksjon av penger i lavere pris.
pris på penger jo, men samtidig hvis du produserer noe det er etterspørsel etter så ja, prisen vil jo måtte justere seg etter tilbud og etterspørsel men hvis folk kjøper den varen så er det fordi de ønsker den og deres standard of living deres livskvalitet velferd øker mens det øker pengemengden 7% sånn som vi har på med nå siden 1971 nei, siden år 2000 faktisk
Det er... Ja. Det straffer i hvert fall alle de som sparer i penger, i fiatpenger nå da. Det straffer de på bekostning av... Det straffer lønnstakere, alle de på fast inntekt, pensjonister, de på fast inntekt. I tillegg, sparing er en ting, en annen ting er det løpende inntektene.
Ja, det er en litt mer kompleks diskusjon. Den har vi garantert behandlet på dette showet før. Men det er jo for så vidt riktig, men det er med litt modifikasjoner og sånn. Ok, mer enn det hadde ikke jeg på det kapittlet. Så er det til dette, og dette her vil jeg tenke er kanskje kapittlet som snakker til bitcoinere da. The problem of hoarding.
altså det å på en måte prøve å få seg så mye penger som mulig, og på en måte bare sitte på dem. The problem of hoarding er da en innvending fra alle mainstream-økonomer som tenker at det er på en måte...
Det er på en måte disse problemene som følger av hårding som gjør at mainstreamøkonomer mener at man må utvide pengemengden hele tiden. Så dette her er jo interessant å se han takle dette problemet, the problem of hårding. Og spoiler alert, han mener jo at det ikke er noe problem med det helt tatt. Og det mener jeg faktisk ikke heller. Så får vi se, hva er det Rothbard mener om dette?
Kjør på. Ja, er det jeg som må kjøre på da? Kan ikke du ta ledingen på denne? Du har jo vært inne på det allerede. Vi har alle våre forskjellige preferanser. Hvis noen har lyst til å spare eller hamstre penger, sette de til side, så er det en personlig...
Vurdering og grunnen er jo usikkerhet. Det er alltid usikkerhet i verden, hva noe ender måtte være. Det er ikke, som man konkluderer med, jeg er jo helt enig, ikke et problem, fordi sparing i et verdt sunt samfunn er en viktig del. Sette penger til side, og så kan man også bruke det eller låne ut hvis man ønsker det. Og så kan du si at...
Hvis det er noen som sparer, så gjør det pengene mer verdifulle for de som skal bruke dem. Gitt et system, et fritt marked, eller ekte pengene lignende til grunn? Ja, ekte penger. Helt enig. Ikke i dagens omfunn, men gitt det han beskriver her. Jeg har lyst til å lese opp et avsnitt. Economists err if they believe something is wrong when money is not...
in constant active circulation. Money is only useful for exchange value. True. But it is not only useful at the actual moment of exchange. Og mange bitcoinere blir jo, ikke sant, man får kritikken sånn, ja, hvis bitcoin er penger, hvorfor bare kjøper alle og holder da? Ikke sant? Hva er vitsen med det? Hvordan er det penger? Vel, her har du egentlig svaret da, at
Pengene er ikke bare nyttig når du bruker dem, pengene er også nyttig når du sparer dem. Og der kommer du tilbake til den reduserte usikkerheten. Og i bitcoins tilfelle også en slags spekulasjon på at dette her blir fremtidens penger, så det er enda større insentiv for å spare og vente, fordi ikke bare øker prisen på bitcoin,
noen prosent i året som naturlig deflasjon på en måte, den øker med at flere og flere adopterer bitcoin som penger. Men han er også inne på det senere i samme avsnitt, Håkon, at når man da setter disse pengene til side, så er det jo for å potensielt kunne bruke det i en fremtidig handle, som vi var inne på litt tidligere her også.
Altså, det man må ikke, men man har muligheten til det. Ja, og jeg vil si til forskjell fra alle andre varer, ikke sant? For alle andre varer kjøper man for å bruke dem umiddelbart ofte. TV vil man se på, stol vil man sitte på, penger kjøper man for fordi en eller annen gang i fremtiden så skal man kjøpe en vare eller tjeneste. Ja.
Alt dette her er jo egentlig stikk i strid med Keynesianismen som vi har i dag, hvor de ønsker minst mulig sparing, mens i en østerrisk tilnærming så er sparing et gode, det tilfører samfunnet en positiv effekt.
Han skriver selv med at holding, altså hodling som jeg har skrevet da, i stedet for holding. Hodling is necessary. Det er helt nødvendig nettopp for å redusere denne usikkerheten. Og så kommer vi til dette spørsmålstegnet. Jeg har klart ikke å rappe hodet helt rundt. Han skriver at en verden uten usikkerhet ville ikke noen vært villige til å holde på penger.
Ikke sant? Det var det du var inne på i sted, at hvis man kjente fremtiden og så videre, så hadde ikke sparing vært nødvendig. Men det får jeg bare ikke helt til å stemme da. Følger du meg? Ja, jeg følger deg, og så prøver jeg å tenke hvordan jeg kan se det. Men hvis du alltid vet, du må jo få noen penger inn.
Du må jo skaffe til veiepenger, så da får du de pengene på det tidspunktet du trenger noe, eller du vet du trenger noe. Eller for å si det sånn, la oss tenke en situasjon hvor jeg kjente min fremtid, så vet jeg at huset mitt kommer til å brenne om fem år. Ja, vi må... Det er en helt sikker verden, og jeg vet også at jeg ikke kjøper den brannforsikringen. Det er litt rart at jeg både kjenner fremtiden, men i det man kjenner fremtiden kan man på en måte ikke endre den i dette tilfellet.
bortsett fra hvor mye penger man har på et eller annet magisk vis da vet jeg jo at jeg må spare opp til en ny bolig i løpet av de neste fem årene men da må jeg jo holde på å ha en cash balance jeg tror ikke det er det han mener jeg tror han jeg vet ikke hvor viktig dette er men på en måte så er det det fordi han beskriver en helt sikker verden en helt kjent verden sammenlignet med en usikker verden
Så hvis verden ikke hadde vært usikker, så skriver han at da hadde vi ikke trengt et monetært system. Det hadde ikke vært noe ønske om å holde cash eller drive med sparing. Men her er det jo også, tror jeg han må beskrive en overgang fra et system hvor vi hadde usikkerhet, så blir det helt sikkert. Fordi han skriver at
Etterspørselen etter penger ville falle uendelig. Det må jo bety at da hadde man jo penger fra før av, og så bare kastet man de pengene ut av vinduet, for det er ikke noe vits å sitte på dem. Da får du skyhøye priser, hyperinflasjon, og pengesystemet vil jo av den grunnen kollapse. I en situasjon med 100% sikkerhet. Ja.
Jeg får det fortsatt ikke helt til å stemme, men jeg er litt enig med deg. Det er ikke sikkert at dette poenget er veldig viktig å bruke lang tid på. Nei, det er ikke jeg som har skrevet det. Jeg prøver å tolke det. Jeg får lese det nøyere ved en annen anledning. Neste heter altså, det er stilt som et spørsmål, stabilize the price level, på den sånn norske måten å stille spørsmål på. Altså stabilisere prisnivå.
her har jeg ingenting skrevet antagelig, jeg tolker det som at jeg synes at innholdet var ganske selvforklarende kan ikke du si hva du har notert der? ja, jeg tror notatene mine var litt sånn på digresjoner der, men jeg tror folk snakker om bruker ikke av ordet stabilisere noen teoretikere snakker om at det hadde ikke vært noe lurt med et fritt pengesystem
fordi vi kunne ikke få et stabilt prisnivå. Og så sier de samme teoretikerne at penger her skal være en
fast målestokk som aldri endrer seg. Og derfor burde kjøpekraften bli stabilisert sikkert sentralt. Jeg bare tenker på dette her sånn at vi vil aldri kunne ha helt konstante priser. Jeg er litt usikker på om det er det han mener. Men jeg liker jo å lage grafer, og så ser jeg det at tilbake 200 år, som er de tallene jeg bruker,
så får jeg at hvis man priser noe i, og dere gjør sikkert akkurat det samme i bitcoin-miljø, så får jeg at prisnivået er ikke konstant eller fast, men prisnivået er relativt stabilt. Det er noen år med inflasjon, det er noen år med deflasjon, noen år med mye inflasjon, noen år med litt mer deflasjon, men over tid har pengene en relativt stabil verdikraft.
stabil kjøpekraft. Det må være noe sånt han mener her. Det du mener er at du kunne for den samme mengden gull så kunne du kjøpt en dress i 1900 som i år 2000 på en måte. Ja, cirka. Kanskje litt mer, litt mindre. Det beholder kjøpekraften. Du får et
Du får ikke et stabilt prisnivå, men du får et mer stabilt prisnivå. I bitcoin snakker vi på en måte om det, men siden det er under adopsjon, så er det mer sånn at... Det blir alt billigere. Ja, man måler for eksempel hvor mange hus kan du få for én bitcoin, eller hvor mange bitcoin kostet et hus da, og da snakker vi veldig korte tidshorisanter, de siste 15 årene, så kan du hvert år se hvor mye kostet et hus...
Hvor mange bitcoin koster et hus over tid, da? Og så ser du at det går nedover og nedover og nedover, ikke sant? Og nå kan du jo få et hus til fem bitcoin, mens for ti år siden så måtte du ut med ti tusen bitcoin, kanskje, da? Men tanken er jo at etter hvert som bitcoin blir penger, at selvfølgelig har jo ikke...
bitcoin en så syk avkastning for evig. Når på en måte alle har kjøpt opp coins og er distribuert, og det ikke er på en måte flere kjøpere, så vil jo dette stabilisere seg antagelig være svagt deflasjonært over tid. Du får økt kjøpkraft, men den er ikke så stor at du nødvendigvis er villig til å holde den. Da kan det bli interessant å se på andre investeringer og sånn.
For mange sikkert. Det kan hende at det kapittelet er et svar på en debatt som pågikk, som jeg ikke er helt klar over. Jeg har i alle fall ikke mer å si om det. Det neste kapittelet handler om det frie markedet, og om hvordan et fritt marked vil...
Hvordan penger vil se ut i et fritt marked, om man kommer å agere mot en eller om det kommer til å være flere penger. Og han argumenterer overvisende, synes jeg, om at flere penger kan leve side om side. For eksempel, gull får større transaksjoner, sølv får mindre transaksjoner. Og mer fikk jeg ikke egentlig ut av det under kapittelet. Nei, men han argumenterer bare for at det frie markedet bruker det de mener er best.
Men så kommer han også inn på det der med at i det øyeblikket staten begynner å tukle med det og skal... Man brukte jo gul og sølv parallelt for mange år siden.
Så sa staten på et eller annet tidspunkt at nå setter vi bytteforholdet mellom gull og sølv, 15 sølvmynter mot en gullmynt. Ja, det stemmer. Da får du egentlig litt de samme problemene som Greshams lov. I alle fall ville jeg tenkt det da, hvis det bytteforholdet er konstant i Norge,
at jeg kan bytte 15 mot 1, og det er konstant, så vil jeg jo sette på hva er markedet i utlandet. I det ekte markedet? Ja, og så vil jeg jo solgt det som er overpriset i et sånt fastprissystem, og så vil jeg kjøpt
det som var underpriset internasjonalt, skjønner du hva jeg mener? Ja, absolutt. Og så ville jeg på en måte prøvd å få laget mynter av hvis det var sølve som var overvurdert i Norge da. Og dette har mange land opplevd, empirisk, at med en gang man har laget sånne priskontroller så forsvinner det som er overvurdert, nei undervurdert i landet, det forsvinner ut av landet, og
Og så importeres det som er overvurdert, fordi det får man kjøpt mer for. Ja, så med en gang de begynner å sette sånne ting, og sette en standard som ikke markerer det som du mener, så får du følgeeffekter som er feil. Neste kapittel, det var underholdende. Det heter «Monetary warehouses».
Og på veldig underholdende vis så snakker han om egentlig hvordan banker oppstår. Men jeg føler at i det jeg har avslørt det, så avslørte jeg på en måte punchline litt i dette underkapittlet, for han snakker om varehus for gul. Hvordan banker oppstår. Og
Så hvordan oppstår dette her i et fritt marked? Jo, mange har gull. De har kanskje et behov for å lagre større mengder trygt. Så da får de et varehus på like linje som for eksempel epler må innom et varehus på veien til butikken. Så er gull og sølv, eller penger, de må oppbevares i varehuset.
Som gjerne har litt sikkerhet og div, men det er bare det. Et varehus. Og så muliggjør det, det gir noen fordeler. Hvis man for eksempel har gull i et varehus, og kompisen din også har det, og du kjøper noe av ham, av kompisen din, så har begge pengene sine i samme varehus, og man slipper å frakte gullet ved en transaksjon.
Det er en teknologi som er lagt opp på gull, på en måte, som gjør gull mer brukbart. Og så snakket de om at det kommer til å være mange sånne varehus rundt om, og at i de tilfellene hvor jeg kjøper noe av noen som har gull i et annet varehus, ja, da må gullet transporteres mellom varehusene. Ja.
Og at når jeg leverer en gull i varehuset, da får jeg en kvittering på at jeg har det gullet. At jeg godt kan bruke det som penger, på en måte. Uten at pengemengden øker. Det er litt sånn fra husken. Bare husk på at det som jeg synes er viktig å tenke på, er at dette er et varelager for pengene. Og da betaler man jo for det. På akkurat sånn måte som mange nå benytter dekkhotell.
Det er jo dine dekk du legger der, og du betaler jo vilde vekk for det. Det er riktig. For at noen tilbyr den tjenesten. Det var jo sånn den gangen også. Du vet hva, det er veldig nyttig å ha det dekkhotell som en sammenligningsgrunnlag. Fordi han beskriver videre, han beskriver noe som heter fractional reserve banking, og det er når banken blir fristet til å bruke kundenes midler,
til å låne det ut til for eksempel en bedrift i håp om å få mer penger enn det lånte ut. Altså de trykker flere kvitteringer enn det de har gull for, fordi de ser at de som har lagret gullet sitt der, de kommer jo veldig sjelden og ber om det. Altså de kommer ikke for å bruke det
Det er bare en viss prosentandel som er i sirkulasjon, og dermed kan du trykke ekstra akvitteringer. Det var jo sånn fractional reserve banking oppstod. Helt riktig. Og her går Rothbard, her blir han moralfilosof da. Fordi han sier jo at det man gjør er å ta en annens manns eiendom og låne det ut uten å på en måte hvis det blir et bankrun da,
Hvis alle begynner å skal komme og ta ut gullet på en gang, så er det ikke nok gull til alle. Så man har på en måte stjålet fra noen, vil Rothbard hevde.
Og det er jo så langt jeg kan se riktig. Man kan jo dra parallellen til dette dekkhotellet da. At hvis jeg drev dekkhotell og så tok jeg dekkene dine som du har blitt overlatt i min custody og sikkert har betalt fys for også. Så på en måte låner jeg det ut til noen andre i håp om å få det tilbake like hele og fine. Og helst før jeg kommer for å hente dem ut med min kvittering. Ja, det er
Men det er en risiko som du løper. Ja, det er noe uetisk ved det. Ja, det er en risiko, men det er også for å behandle dette moralske spørsmålet. Det er jo uetisk. Det er uetisk. Også, han har noen
For å komme litt tilbake til dette med pengemengde, så sier han at disse varehusene, nå legger vi til grunn av at de ikke driver med fractional og reserve banking, nå bare tar de vare på pengene for folk, så sier han at det er tre limits
Ja, det hadde vel å gjøre med hvor mange kunder denne banken har, hvor langt unna hverandre de bor, og den siste husker jeg ikke, men den ser jo kanskje du nå? Ja, altså, nå glapper jeg helt hva dette her skulle... Ja, ikke sant? Hvor nyttige disse varehusene er, tenker jeg.
Det handler om hvor mange som bruker varehuset, hvor mange av de som har penger bruker disse varehusene, det er det ene. Og så er det hvor stor klientelle til hvert varehus er, og så er det det tredje, hvor stor tillit kundene har til varehuset. Disse tre faktorene avgjør på en måte nytten til varehuset, eller?
Jeg lurer på om vi må kutte ut denne delen av diskusjonen. Ja, akkurat der, ja. Jeg tror vi gjør det. Jeg synes du kan dra det litt videre, for dette er jo viktig med tanke på at du sier at det er umoralsk det der med å trykke flere kvitteringer enn det det finnes. Hva nå enn som at det være i varehuset, enten det er gull eller dekk, så er det umoralsk, men så kommer han jo senere inn på at
Og som jeg er helt enig i, det at fractional reserve banking er jo bedrageri. Fordi den dagen, i vårt tilfelle i dag, så har folk innskudd, så det blir jo ikke et varelage på samme måte som det var den gangen. Den dagen man kommer for å hente pengene sine. Og kanskje det er mange som gjør det samtidig, fordi de har mistet tillit til kanskje en bank eller flere banker, så er plutselig ikke pengene dine der. Du skal tross alt hente din personlige eiendom.
og da får du bankrun, og det er ingen andre virksomheter som driver. Så er det jo teknisk konkurs eller insolvente alltid og hele tiden. Alle banker i Norge er jo det i dag. DNB er teknisk konkurs, as we speak, men det er jo bare tilliten som holder det flytende. Og det beskriver han da som debuttbedrageriet, det er mot de personene som har gitt sin tillit til banken, gitt...
Folk tror jo i dag at innskudd er en form for varelager. De vet ikke at de har gitt lån til banken. Blir det bankrun, så har bankene bare 3-4%, 5% kanskje, av pengene tilgjengelig til å dele ut. Og så må de stenge, og så blir det bankholdet det, og så videre. Det er jo det problemet med matching av balansen. At våre...
Jeg får bruke innskudd igjen da, at de innskuddene vi har i banken, det er jo lån til banken som er en gjeld som de har til oss. Det kan vi trekke ut norsk som helst. Det er et veldig, veldig kort lån. Mens banken har jo lånt ut de pengene en gang i et eller annet på lange kontrakter, fem år, ti år, noen ganger tredje år. Og den maturity, det heter tidsmismatchen der da. Det er jo ingen som gjør det sånn annet enn i bank, fordi det er til at
av staten med sentralbanken som vaktbikke og gjøre det på den måten. Ja, det er noen problemer der. Rottepald skriver, så man snakker om kvitteringer på gull her, og så snakker han om disse ekstra kvitteringene, disse falske kvitteringene som pseudo-receipts. Og så har jeg lyst til å lese opp et sitat her.
«Issue of pseudo receipts, like counterfeiting of coin, is an example of inflation, which will be studied further below. Inflation may be defined as any increase in the economy's supply of money not consisting of an increase in the stock of the money metal.» Og poenget her er jo da at det å utstette pseudo kvitteringer,
det er egentlig en økning i pengemengden. Absolutt. Og det fører til inflasjon, altså at alle andres penger får mindre kjøpekraft. Pluss at når du kommer for å rente pengene din, så er det ikke sikkert du får de ut avhengig av hvordan situasjonen er der og da. At det blir bankcrime for eksempel. Mm.
Så bankene er jo iboende inflatoriske, det vet vi jo. Ja, og så skriver han videre, «Defenders of banks reply as follows. The bank are simply functioning like any other business. They take risks.»
Nei, for der er det en mismatch.
Vi er jo inne på det som er, og dette er jo sentralt i den østerriske skolen, at i dag så har vi jo innskudd, og jeg tror de fleste folk rundt forbi tenker på det som et varelager, at de har pengene parkert hos banken, men banken har jo ikke dekning, og de låner ut pengene på landkontrakter. Men det er der østerrikerne snakker om at, og som jeg også tror er lurt, det er det som heter deposit banking og loan banking.
Deposit banking er jo at det du leverer, enten det er gull eller fiatpenger i vårt tilfelle, og du leverer det til oppbevaring, og så betaler du en fii for det.
Det er dette varehuset. Det er deposit banking. Og så har du loan banking, som burde vært en annen gren, hvor bankene låner ut penger som de har lånt inn fra ulike investorer, som vet at denne banken driver med utland, og så sier de, ja, vi tror på dere, vi tror dere er flinke, har pengene våre, og gjør kreditfordering, og så kan dere låne det ut igjen. Det er det skilde der da. Dagens banker er en sånn mix av alt mulig rart.
Mens det egentlig burde vært skilt i rene, ordentlige innskuddsbanker og utlandsbanker. Ja, problemet er at pengemengden øker fortsatt, så det er ikke attraktivt å spare. I dagens samfunn, ja. I dagens samfunn. Nettopp. Ja, pluss at det gjør hele systemet fullt av risikofaktorer, da. Ja.
Så skriver faktisk Rothbard at jo større enheten er, vi snakker om banker som er too big to fail i dag, men han foreshadower litt at jo større enheten er, jo mindre, på en måte lenger, kan denne insolvensen og disse pseudo-kvitteringene skrives ut uten at det får noen konsekvenser. Og da var vi egentlig gjennom kapittelet.
Kan jeg be deg se over notatene dine, tilfelle vi har gått glipp av noe gulv? Eller noe bitcoin, da? Noe gulvkorn tenker du på? Ja, noe bitcoin-gulv. Noen bitcoinsats? Nei, vet du hva? Jeg tror ikke det. Jeg tror vi har...
vært igjennom det meste for min del. Jeg fikk sagt de tingene om fractional reserve banking på slutten, og da tror jeg at jeg var happy. Det siste jeg kan si, forresten, det er, kommer jeg på nå, Rothbard var jo tilgjengelig av 100% reserve banking. Vi kan ikke holde på med fractional reserve banking. Alle østerrikere mener jo egentlig det. Og det skal vi få noe orden på pengesystemet, så må vi dit.
Du var litt engstelig for at denne episoden skulle bli for lang. Den ble en time og 36 minutter. Vi får se om litterne våre har holdt ut til nå.
Tusen takk for at du hørte på, og så er vi tilbake om to eller tre uker med neste kapittel. Inntil da anbefaler jeg selvfølgelig å kjøpe boka. Se linken i episodebeskrivelsen, så kommer du til bokhandelen til Gregar, hvor fordelen er at du slipper å vente tre uker på levering av boka. Takk for tiden din, Gregar. Takk for meg.