Hallo og velkommen skal dere være tilbake til en splitter ny episode av Skamløs med meg, Sineve. Og i dagens episode har jeg med meg Bettina Klasan, og vi snakker om blant annet, det er jo mai, snart 17. mai. I fjor så hadde hun en kontroversi rundt dette med festdrakt, så vi skal litt inn på det. Vi skal også inn på skam rundt det her med skolegang, og spesielt kanskje det her med å finne ut at man ikke vil studere det man studerer lenger.
Og sist men ikke minst snakker vi om skammen rundt det å være innholdsskaper. Velkommen skal du være hit, Bettina. Tusen takk. Dette er stas, altså. Veldig gøy at du kunne komme. Det første jeg lurer på, det er hva slags forhold du har til skam. Dette har jeg grublet over i hele natten.
Og først så måtte jeg tenke, hva er skam? Og prøvde å tenke, og det er et litt vanskelig tema. Det er så jævlig lite info. Eller det er veldig få som egentlig vet godt hva skam er. Det blir ofte forvekslet med skyldfølelse også. Ja, det var det. For jeg måtte jo ringe mamma,
For eksempel du skal spille inn en podcast i morgen, og vi skal snakke litt om skam. Og så begynte jeg å forklare ting, og hun bare, men jenta min, det der er ikke skam. Nei, ikke sant. Så jeg bare, ok. Og så sier hun sånn,
Jeg tror faktisk ikke, Bettina, at du har så mye skam. Men det inntrykket har jeg også egentlig sittet litt igjen med. For jeg synes jo at du er verdens søteste menneske på TikTok. Jeg blir jo alltid så glad når jeg får deg på Facebook. Jo, for du er en hinged på en veldig nydelig måte. Så jeg opplever jo heller ikke deg som den vi så tidligere.
skamfull, men tror du det er noen grunn til hvorfor du ikke er så skamfull? Tror du kanskje oppvekst? Har du hatt en veldig god oppvekst, kanskje? Hvor du har vært lite skamming, fått lite kritikk på en måte? Ja, veldig. Jeg har hatt veldig trygge folk rundt meg hele tiden. Jeg har hatt rom til å kunne være meg selv. Så jeg tror vel kanskje at man hadde hatt mer skam hvis man ikke hadde kunnet slippe
mer løs, og ikke fått noen rare reaksjoner. Jeg føler jo at skamfulle barn kommer til fra skamfulle foreldre, som oftest, eller at man blir skammet for eksempel, ikke nødvendigvis fra foreldre, men også kanskje folk på skolen sin, når man har hatt erfaring med det. Så om man ikke har hatt erfaring med det, så er det jo obviselig sånn, fordi hvis du ikke vet hva du skal skamme deg over, så er det jo ikke noe å skamme seg for, ikke sant? Nei, det er det. Men du har jo opp
opplevd å bli skammet som influencer. For jeg husker jo, det var liksom første gangen jeg egentlig skjønte hvem du var på TikTok, det var jo når Oscar Westling lagde denne syndsyke videoen, hvor han skulle liksom ta deg for å prøve å vise frem at man kunne bruke festdrakt på 17. mai hvis man ikke hadde råd til bunad. Hvordan var det for deg?
Og jeg synes det var litt skummelt, ja. Ja, men hva skjedde? Nei, altså, hvis vi skal ta det helt fra start, da, så var det jo at jeg og min lillesøster, vi fikk jo arvet en bunad fra min oldemor. Så jeg konfirmerte meg jo rett
etter hun døde. Og da brukte jeg bunnen av den, og nå har jeg den gått i videre arv. Og så går den til kusiner og sånne ting. Det er en veldig fin ting. Men jeg har liksom hele tiden kjent på litt den der depresse på 17. mai og det der. At alle er så fine i de draktene, og det er jo ikke en drakt bare hvem som helst har muligheten til å kjøpe. Jeg har jo aldri ment noe med den tingen at
vi burde kuttet ut. 100%. Det er jo det fineste vi i Norge har. Jeg også kunne jo gjerne tenkt meg å ha en selv. Men når vi har så fine ferdigheter,
festrakter som er så like så tenkte jeg, vet du hva, jeg skjøper det og så kan jeg bare eie det og så ble liksom alt egentlig bare dratt litt ut av kompleks og proporsjoner. Åh, det var så skummelt og det Facebook-kommentarfeltet, wow assa, de eldre folkene der. Ja, for det ble jo gjort en det var det, det ble gjort en nettsak og så
kom brøletroll og skaveslin ut på sosiale medier og var helt fly. Altså, kunne ikke skjønne det. Men det må jo ha blitt gjort for noe like sånn og grei. Men det var jo... Jeg husker selv at det bare var sånn der. Av alle ting, man kan liksom bli så...
At man kan liksom bæde så hardt over da Så var det ikke en festdrakt Jeg trodde det var det som kom til å liksom bli Nei, det er det, men du har sikkert merket det du også De videoene du tror egentlig ikke
At det skal skje så mye med, det er de som går best. Det er helt sjukt. Jeg vet ikke, jeg lager jo veldig annerledes innhold enn deg. Alle mine videoer er jo som regel jeg som mener noe om noe. Eller snakker om veldig tabubelagt ting. Så for meg at det kommer en eller annen person og sier at folk skal lage en karikatur av meg og drepe karakteren min på nett.
Det er ikke noe nytt for meg. Men jeg kan jo skjønne i din case, hvor du på en måte, dette er ikke noe du har, du har ikke valgt å bli en sånn meningsbærer og en som skal symbolisere festdrakt ved å spare kjøp. Nei. Å, spare kjøp. Ja, det er jo ikke det poenget ditt var. Du var jo egentlig bare sånn, la oss bli litt mer inkluderende og la oss kvitte
oss med skammen rundt det å ikke ha bunad. Og nå som 17. mai er rundt hjørnet, jeg tror det er jævlig mange som skammer seg, ikke bare det over å ikke ha råd til bunad, men også kanskje det å ikke passe inn i bunaden sin. Jeg passer jo ikke inn i bunaden min akkurat nå, så jeg får ikke brukt bunad i år. Og det er det jo, vet jeg jo, at det er jævlig mange som føler
Skam over, og da burde det jo ikke være noe flaut Å gå på sparkjøp og kjøpe seg en festdrag Det ser jo jævlig likt ut Det er jo så fint De har jo så fine utvalg også Og de fleste får jo også denne bunaden I en konfirmasjon Og man tror jo når man konfirmerer seg At nå er jeg voksen du Man tenker jo det Men man vokser så veldig mye Fra man konfirmerer seg til sånn som nå Ja, ja
når man er i sju årene. Wow! Ja, at du ikke har den samme kroppen som når du var 14-
Det er det ingen som er sjokkert over. Og det er helt vanlig. Det er helt normalt. Det går bra. Og du trenger... Det er sånn synd at det skal være så mye skam rundt det. Så jeg synes det var et fint initiativ. Jeg tok jo også deg i forsvar på sosiale medier på den tiden. Jeg husker det. Så det er jo en av de tingene som du har opplevd litt skam over, kanskje. Ikke nødvendigvis at du har tatt til deg skammen, men du har jo blitt skammet for det. Ja. Men igjen så var det liksom...
Om jeg skammer meg, det er litt vanskelig det også. Fordi jeg var på en måte stolt over det jeg hadde gjort også. For jeg hadde jo fått flere meldinger over det. Eller fra folk at de hadde dratt og kjøpt det. Og det er jo veldig stort da.
At man fra en som sier at jeg har gruet meg til konfirmasjonsdagen min fordi at alle kommer til å gå med bunad, men nå synes jeg faktisk det er kult å gå med festdrakt fordi jeg har sett du gå med den. Og da er det sånn, ok, det her er jo ingen skam. Dette er jo dødskult. Så man tenkte at man kanskje kan, eller at man kommer til å skamme seg, men så går jo skammen over til at skammen plutselig blir, fy faen, det er så rått. Ja.
Så det tok liksom en vending. Ja, og det er jo det som er så deilig med det. Det er jo det som er litt av greia med den podden her også. At liksom, the remedy for skam, for å løserive de rundt seg fra å skamme seg, det er jo aktivt. Tørre å være den som tar det der steget mot å gjøre noe som er ansett som flaut. Ikke sant? At du tørre å være den første personen som sier noe flaut høyt, som folk ofte skammes av litt.
det hjelper så sjukt mye. Og så vil det jo alltid være folk som blir trigget. Kanskje du trigger deres skam, og så vil de prøve å skamme deg. Så det vil jo liksom, da veier man jo opp da. Så det er jo fint å høre at du klarte å veie deg opp og tenke at, nei, men her hjelper jeg faktisk folk. Så da har ikke disse brøllappene noe å gjøre i min indre verden da. Ja, absolutt.
For dette var jo i fjor, så det er snart et år siden dette skjedde. Nå har du snakket litt om hvordan det var der og da, men hvordan opplevde du det i ettertid? Følte du i ettertid at du måtte moderere deg mer, at du må endre deg mer og passe på mer hva du legger ut, for eksempel?
Ja, men jeg har alltid vært veldig skeptisk til hva jeg legger ut. Så nesten alle videoene som jeg legger ut, som er litt sånn, hva skal man si, dratt ut av det vanligvis gjør, for det er jo ofte mye rart egentlig. Det går alltid...
Først til mamma, så pappa Og så kanskje farmor Jeg legger ikke ut før fire folk Har godkjent det Så Da er man jo også litt trygg på at Jeg har noen som backer meg Ja, men det har veldig mye å si Følte du at du fikk noe mer innsikt I hvordan kanskje det er Å bli skammet på sosiale medier Som en influencer Ja, ja, ja
sånn som du da, som også legger ut mer sånne kontroversielt innhold. Det er skummelt, det er jo det, men det er så viktig. Og jeg merker det, sånn som den festrakten, siden jeg vanligvis ikke gjør det, det er jo da det også blir mye sett. Fordi at, oi, det her var litt rart for brottene, dette her var ikke noe vi pleier å gjøre. Men ja, jeg skjønner hvorfor folk er redde for å ikke poste ting. Eller...
skjønner hvorfor folk ikke tør å følge drømmene sine eller skjønner hvorfor folk sletter videoer fordi det er
Folk er veldig fort på å bite på. Jeg tror folk skammer seg ved å få kommentarer hvis de ikke er trygge i seg selv. Selvfølgelig. Jeg har en opplevelse av at nordmenn generelt er et veldig skamfort folk. Vi har så mye strenge sosiale regler at man blir veldig redd for å uttrykke seg. Og at vi er veldig redde for å trå feil, si feil og gjøre feil fordi det er veldig mange her
det som er så teit med og interessant med skam, er jo at vi ofte blir skam i oss hvis vi har blitt skammet for et eller annet når vi var små for eksempel, og så ser vi noen andre gjøre den tingen nå som voksne, så vil det trigge et punkt i oss der vi blir sånn
Oi, men denne tingen ble jo jeg skammet for. Hvordan våger denne personen da å gjøre denne tingen? Som for eksempel å poste bare. Bare det å poste på sosiale medier, for eksempel, det er det jo jævlig mange som skammers av i. Åja. Ja, og du nevnte jo litt det her før vi begynte å spille inn, at når du først skulle begynne å legge ut innhold, så kunne du kjenne veldig mye på sånn nerver og... Ja, ja, ja. 100%. Altså, bare det man trykker på postknappen. Ja. Det er...
Ja, da skammer man seg. Det gjør man, synes jeg. Ja, man gjør det. Blir du flau, er det sånn at du ikke tør å gå inn på videoen og se den på nytt? Ja, og så livrer jeg for å komme i time i dagen etterpå. Hvem har sett
Men det er jo bare tull. Når man er mindre eller yngre, så skammer man. Da skammer man seg over alt. Det er jo typisk som tenåring, for da har man jo ikke noe, man har jo ikke på en måte landet noen sted i seg selv, man er ikke helt sikker på hvem man er. Man blir jo veldig formet av ting rundt seg, spesielt på videregående. Og du er jo ferdig, vent, hvor gammel er du? Jeg er 73.
23. Ok, greit. Ja, du er 23, så du er jo ferdig på videregående. Det jeg merket var jo at når folk begynte å komme ut av videregående, hvor kjapt og hvor mye enkelte folk endret seg. Så jeg kan liksom huske noen av disse kaksete guttene som var på buss. Plutselig så møter jeg dem på løkken, og de har mullet og bart og patchwork tattoos og like brave og techno og sånn. Og er bare liksom superalternativ eller kjempesenn eller hva enn. Og så blir jeg sånn, oi, shit.
Det sier jo egentlig ganske mye om hvor mye skam kanskje spesielt tenåringer bærer. Og det er det jeg også egentlig opplever at det er jo på sosiale medier de mest aggressive på hetsing og skamming er jo ofte tenåringer eller
Veldig voksne folk Og det er jo de som er mest usikre Det er det jeg tenker Så ja, når man er sånn Nå tør jeg ikke å si noe alder her Men sånn som jeg da, er jo Føler at jeg er ganske trygg i meg selv Og jeg føler liksom Blir du eldre, sånn kanskje Nærmer deg sånn 40
så kanskje du blir mer usikker, samme som du er når du ikke har funnet din plass på ungdomsskolen. Det er jo det man ofte kaller en midtlivskrise, den kommer jo ofte litt senere ut i livet. Og jeg opplever det at de som gir meg mest, hvertfall meg for min del, de som gir meg mest hets er enten Anne Berter eller Torstein på Facebook, eller så er det liksom tenåringsgutter.
veldig ofte på TikTok gutter som jeg går på videregående ungdomsskolen og sånn, så det er jo disse områdene i livet der man kanskje har mest usikkerhet og kanskje mest tvil da på om har jeg tatt riktige valg, er dette riktig for meg, er jeg den jeg burde være og alle disse tingene her da, så
Ja, det er jo ofte de som skammer da, og skammer seg, men man bærer jo fortsatt på skam i 20 år nå da, herregud. Jeg føler jo veldig på det, jeg har følt mye skam rundt det her med å føle at jeg ikke egentlig helt vet hva jeg driver med. Ja, der er jeg jo også. Ja, at jeg liksom er litt sånn,
hvis folk spør meg hva jeg planer om for eksempel, og noen ganger kan jeg kjenne på det sånn, jeg vet ikke helt hva meningen min er, og så blir jeg redd for de å flau, fordi jeg føler at jeg burde hatt en plan by now. Men det er så mange som føler på den følelsen. Ja.
Så det er liksom, man er jo ikke helt alene der heller. Nei. Men jeg også er sånn, altså jeg vet ikke hva jeg gjør. Jeg føler jeg er en sånn vandrende kloven, jeg som ikke har, jeg har ikke noe på stell, føler jeg. Nei, nei. Men, ja, nei, jeg tok en bachelor i verdenpleie også, gikk der tre år. Ja. Klarte å fullføre den, men
Sitter her nå og bare Ja, for du fant ut at det var ikke noe du hadde lyst til å gjøre Ja, jeg gjorde egentlig det fra første året, tror jeg Men så bare klarte jeg ikke å hoppe tilbake For jeg var redd for at det var Ja, det blir jo litt skam da Så skal man bare ikke klare det Hva tenker folk rundt da? Det er jo også noe med skam som er Som jeg synes var sånn det mest interessante aspektet Gjennom å lære om dette fenomenet da Det er jo at det
Det veldig mange ser på som prokrastinering og latskap, kommer ofte fra en frykt for å feile på det man har begynt på, eller det man har lyst til å begynne med. Så jeg kunne kjenne på det før, for eksempel, at jeg er sleit med å komme i gang med ting, men hvis jeg virkelig kjente etter, så var jeg sånn,
ok, men det handler jo ikke egentlig om at jeg ikke gidder, for jeg har jo lyst til å få dette gjort, men det er noe som holder meg igjen, og det er egentlig litt den der følelsen av at jeg får ikke dette til uansett, eller jeg er ikke egnet, for eksempel, hvis det kommer til en jobb man har lyst på, at man fort kan tenke at nei, men jeg er ikke egnet for denne jobben. Og så er det sånn, men det vet du ikke før du har prøvd, ikke sant? Men at man prokrastinerer og kanskje dropper
Hvorfor er du sånn?
at man gjerne kunne tenkt seg å være et annet sted, på en måte. Så man merker veldig fort, oi, dette er vakkert.
ikke helt riktig, tror jeg. Så merker man veldig fort hvis det er riktig. Ja, men det tror jeg er en sånn universal opplevelse omtrent for, eller universal i hvert fall i Norge da, med studier og sånn. Jeg begynte jo å studere klesdesign. Hvordan gikk det da? Nei, jeg droppa ut, det gikk ikke det. Man skal jo ikke skammes over det. Nei, nei, nei, men jeg gjør jo det innimellom, for jeg er litt sånn fortsatt, men jeg er veldig flink til å liksom prøve å endre litt i en narrativ, at det er helt greit å ombestemme seg. Mhm.
Men der og da så var det en passion, og så fant jeg veldig fort ut at
Det å skulle jobbe med noe som er en passion kverka litt den gleden jeg hadde for det. Den kunstneriske friheten blir jo tatt vekk fra deg. Det er jo det som er vanskelig med å studere ting som du er glad i. Fordi for eksempel også det å hjelpe mennesker, dritvanskelig. Så forbanna vanskelig. Og det er så mye teori og regler som du må følge, som ikke nødvendigvis er løgnet med hvordan du kan...
kan hjelpe andre. Det er ikke nødvendigvis der du er best på å hjelpe andre da. Nei, jeg tror kanskje det var mye derfor jeg også valgte å ta en helt annen retning nå. For nå har jeg begynt på en ny bachelor på digital markedsføring. Men jeg var så lei å komme hjem hver kveld eller etter en dagvakt
å skamme seg da. Over at man ikke har klart å strekke til. Så nei, det var en forferdelig følelse. Så kanskje jeg rett og slett har fryktet fra den skammen jeg tok med meg hjem. Ja, men hva var det, så verneplei, hva var det du liksom gjorde? Hvilken brukergruppe var det du jobbet med, typ? Når jeg startet så tenkte jeg, jeg skal jobbe med eldre. Jeg elsker eldre mennesker. Ja, så du jobbet eldreomsorg da? Nei, fordi jeg klarte ikke det etter første praksis.
For jeg synes det var forferdelig å være på sykehjem og se alle de som var der. Og jeg tror jeg har litt sånn små tremer fra veien der. For det er ikke nok folk til å ta godt nok vare på det. Nå snakker jeg bare på veien der jeg var. Men jeg vet jo at det er så mange steder. Jeg kjenner meg igjen i den følelsen av en hjelpesløshet fordi man ikke har ressurser til å kunne hjelpe alle på den måten som hadde vært best for dem.
for dem, og det tror jeg egentlig gjelder i synssykt mange yrker som har noe med mennesker å gjøre, enten om du er lærer for eksempel, om du er vernepleier, sykepleier, om du er miljøterapaut for eksempel, enten om du jobber i barnevern, rus, hva enn, at det er så jævlig lite man føler man får gjort for så mange av de som, du vet hvordan du kunne kanskje potensielt hjulpet dem, men så er det ikke alltid man har tid til det, eller overskuddet,
Åh nei, det er helt forferdelig Men det er jo det vi ser er problemet I helsevesenet nå da At det er liksom ikke nok ressurser til å hjelpe til Så det skjønner jeg jo Gir deg jo masse skam Men digital markedsføring, hva var det som gjorde at du kom inn på det da? Er det et problem med TikTok kanskje? Ja det er kanskje det da Er det kanskje litt skam også? Neida herregud Dette skal gå bra Nei jeg synes det er kjempegøy Nå føler jeg at jeg har funnet min plass På studiet i hvert fall Men jeg tror jeg er litt
veldig overgira. Jeg skjønner, vi har om reklame i forelesningen og sånt, ikke sant? Og så sier jeg, dette er kjempeinteressant, og det ender jeg med sånn, nå må du roe deg. Ja, men det er dritnice. Her er good good for you. Ja, faktisk. Jeg sliter masse med det. Jeg synes det er helt jævlig. Det er også en ting jeg er skam over, at jeg synes de læringsformene som blir tatt i bruk på studier og sånt, som er for alle,
de synes jeg er vanskelige, fordi jeg lærer ikke ved å se på ting. Jeg må lære dem ved å gjøre. Så hvis jeg liksom skal sitte
i et rom og følge med på noe så blir jeg bare sånn og det husker jeg var skikkelig problematisk på skolen og sånn, spesielt når jeg gikk på videregående at jeg følte meg ofte så jævlig dum fordi at jeg jeg følte at jeg kunne mye og at jeg hadde mye i meg, men så når jeg da liksom skulle sitte der og følge med og prøve å lære så var det akkurat som at ingenting gikk inn og jeg hadde så lett for å stryke og sånn men med en gang jeg fikk muligheten til å lære på egenhånd, på min måte da
Så var det jo kjempe lett å ta til seg ting. Det er noe jeg har kjent mye på. Det er dritbra at du faktisk klarer å få glede ut av å sitte der. Ja, veldig. Men jeg har jo aldri vært skoleflink. Det er det som er litt morsomt. For når jeg gikk ut av ungdomsskolen, så hadde jeg vel et snitt på 2,6.
Og så skulle jeg søke meg inn på en... Eller jeg søkte på drømmevideregående som var på strømmen. Kom ikke inn. Alle vennene mine begynte der, eller begynte i nærområdet der, fra ungdomsskolen. Og jeg ble flyttet til Gjessheim. Det er derfor jeg bor der nå da. Og fant kjæreste der. Så det er jo noe av det beste som har skjedd med meg. Fordi du fikk kjæreste? Nei, men sånn... Jeg husker jeg kom...
På jeg sa en første skoledag Og så Det var ingen som visste hvem jeg var Og det var så deilig For jeg har jo aldri vært en som rekker opp hånda i timen Og så husker jeg at nå skal jeg bare late som At jeg er en annen person Jeg skal være den personen jeg egentlig ikke er Bare for å utfordre meg selv litt Så jeg husker det var et spørsmål læreren sa I den første timen Og da
tok jeg opp hånda og svarte. Jeg husker ikke akkurat hva det var for et spørsmål. Men da var det liksom sånn at ingen snudde seg og bare rekker hu opp hånda, for ingen vet jo hvordan jeg har vært de andre årene. Og sånn følte jeg jo når jeg gikk på ungdomsskolen med de jeg hadde gått med i flere år, at hvis jeg rekker opp hånda, så blir det sånn skal hu prate? Da føler man jo en skam, ikke sant? Men da var det sånn, ingen brydde seg at jeg svarte, så da kunne jeg bare fortsette, og da gikk karakterene opp. Så det var jo skikkelig
virkelig bra. Og så du følte du fikk blanke arken og at du kunne starte på nytt. Ja, så jeg prøvde egentlig å være en person jeg ikke er, og det er jo det man ikke skal gjøre. Men jeg prøvde å være en person, en bedre person enn meg selv som jeg ønsker å være, på en måte. Så det ble litt sånn
Så jeg tror det var bra Det var veldig fint Så ungdomsskolen I hvert fall for meg, det har vært mye rart Ja, synes jeg Så nå har jeg funnet litt bedre min plass på ESM Ja, men det er dritbra å høre Det går jo også litt tilbake til det jeg snakket om Det er med prokrastinering Det er jævlig mange som føler seg teite eller dumme For å prokrastinere noe de vet de burde gjøre Noe som kanskje hadde vært bra for dem Men så gjør det de ikke Fordi at de har et eller annet sted inni dem Så tenker de at
hvis jeg gjør det her, så kommer jeg til å drite meg ut, jeg kommer ikke til å få det til, jeg kommer til å feile. Og det er jo litt sånn som det her med å rekke opp hånda i timen, at man tenker at, nei, men jeg kan ikke svare på dette spørsmålet, fordi jeg er ikke smart nok, og da kommer de rundt meg til å legge merke til at jeg ikke er det. Og da er det jo at man skaper seg en historie, et narrativ for hvem man er, uten at
man kan egentlig ikke gjøre det. Og det beste man kan gjøre er jo egentlig sånn som du endte opp med å få gjort. At du får bestemme litt narrativet da, uten påvirkning fra noen andre. Og det sleit jo jeg masse med på ungdomsskolen. Jeg ble jo kjempe med å være på ungdomsskolen, så jeg også var jo... Jeg tror ikke jeg hadde så dårlig snitt, men jeg gjorde det fortsatt ikke noe bra. For at jeg... Man får jo ofte lærevansker også om man blir veldig påvirket av studentene rundt seg, eller barna...
Eller hva man skal si, tennåringene rundt seg da. Om det blir et annet fokus. Men det er i hvert fall dritbra at du fant deg til på Gjessheim og sånn, men bor du fortsatt på Gjessheim nå da, med kjæresten og sånn? Ja, og nå sikter vi oss egentlig innover igjen, ja. Til Oslo? Ja, jeg er så lei av den toget. Ja, det skjønner jeg. Forsynka hit i dag også, ja. Det skjønner jeg. Jeg merker at det er langt, sånn som nå er jo egentlig mestpart av jobben min er jo her. Ja, det er det jeg også tenker. Du bor i Oslo. Ja, ja, ja. Du liker det? Ja.
Jeg bor ikke i sentrum. Det hadde jeg ikke taklet. Men du bor nærmere enn Gjessheim? Jeg bor nærmere enn Gjessheim. Å, så teiler. Jeg vet ikke. Gjessheim er utrolig fint. Jeg tror jeg vil tilbake dit når man har blitt skikkelig voksen og kanskje barn og sånne ting. Da vil man kanskje ikke bo i Oslo. Jeg vet ikke, mange trives, men jeg tror da vil man tilbake. Jeg tror de aller fleste har det
Den feelingen av at Oslo er ikke et sted du nødvendigvis blir for resten av livet Men så vet man jo heller aldri hvordan livet blir da Og så plutselig så skjer livet Plutselig så Herregud, tenk om du blir skuespiller eller noe sånt Ja, da blir det London da Eller London, kanskje Eller så blir du støk Eller kanskje så er det noe som gjør at du faktisk blir her Kanskje du får the dream job her Så er det liksom sånn, som man vet jo ikke Men jeg tror de aller fleste har det inntrykket Når jeg blir voksen
som er jævlig rart å si, for vi er jo egentlig to voksne, men når man blir etablert voksne, så har jeg også lyst til å flytte. Jeg har helst lyst til å flytte langt ut i skogen. Hver for seg selv. Ha alle dyr jeg kan ha. Jeg vil ha kuer, kyllinger, hest, hund, katt. Jeg skal ha alt. Jeg skal bo så langt unna sivilisasjonen som overhodet mulig. Jeg skal seriøst bo i en bitterliten. Jeg kunne bo i et telt i skogen, jeg hadde vært fornøyd. Men det må komme en tid for det.
Ja, jeg har en liten overraskelse til deg. Oi, ok. Har du med noe til meg? Ja, du vet første gang jeg skulka på skolen, da skammet jeg meg. Det var første gangen, og det var siste gangen. Jeg så videoen din. Oh my god! Jeg var skikkelig dårlig i magen. Den gangen jeg...
Skulka. Den ønsker jeg visste om det lifehacken. Den lifehacken, til dere som ikke skjønner, nå tok Bettina med seg en kokt skinke til meg, og det er fordi jeg laget en video på TikTok der jeg sa at hvis du føler deg jævlig gasser og du er out in public, så er det din jobb å ha med kokt skinke i veska, og så skreller du den
kokte skinka, så kan du skylle på skinkeprompen i stedet. Fantastisk tilskudd, tusen takk. Den burde jo egentlig du ha da. Du er veganer, eller? Nei, jeg bare tenkte sånn, eller jeg kan ta den, herregud, jeg er en gassy bitch, så kokt skinke kommer godt med. Nei, det var litt morsomt, nei, for det, ja, nei, gud av meg, det var for sent jeg skulle ikke ha...
Jeg hadde så mye luft i magen. Du vet, man har jo sånne dager. Så jeg burde bare... Jeg burde bare skrelt opp den kokte skinka. Men det synes jeg var flott. Tusen takk, Bettina. Nå må jeg liksom bare sirkulere litt tilbake her. Fordi at jeg har et lite spørsmål. Et spørsmål som kanskje gjør litt vondt å svare på. Å nei. Men det er, har du noen gang slettet videoer fra TikTok'en din?
Ja, jeg har det. Ja. Og man skal jo ikke gjøre det. Nei. Vet du hvorfor? Nei.
Det er kjempekleint, men det er jo visninger. Ja, det er det. Og det er jo... Men hva er det du har slett av deg? Er det en video som popper opp i hodet som du kommer på? Hvor du bare kjente at du fikk sånn... Ja, vet du hva? En dansevideo. Jeg følte meg så fin. Du våkner opp i dag og er sånn... I dag føler jeg meg deilig. Og så lærer du deg en dans. Bruker kanskje hele helgen på det. Poster den på mandagen.
skikkelig sving i hoften og sånn, og så bare, ja, 500 views, ikke at det er dårlig, men... Jo, men det er skjønnelig. Men det har mye med algoritme å si. Ja, men så er det, hvis ingen engasjerer seg med, jeg også har opplevd det, og det er det...
Jeg får fryser å snakke om det jeg også Jeg synes det er så flaut Men samtidig er det jo egentlig ikke flaut For det er jo egentlig ingen som bryr seg andre enn oss på en måte Sånn, om jeg hadde sett at du hadde lagt ut en dansevideo Så hadde ikke jeg tenkt over Oi, her var det lite views Jeg hadde ikke gått inn der og sett på det, ikke sant? Men det er jo vi som opplever den flausa Men jeg også har jo lagt ut sånn Før at jeg liksom kunne legge ut noen sånne thirst traps Og sånn, jeg føler det bare fint Og da...
når det da ikke gjør det bra, så blir man litt sånn det spiste ikke. Folk spiste det ikke opp. Da sletter man
Sletter man det da? Ja, og så gå tilbake og slette gamle videoer. Ja, men det har jeg også gjort. Og så er det jo også innimellom sånn at hvis man sier noe som man kanskje innser var feil, så fjerner man det jo også. Jeg husker jeg lagde en video som gikk ganske viralt, der jeg siterte egentlig en studie, men så viste det at den studien var over 10 år gammel. Men da ble jeg ganske flau, for det betydde at jeg hadde spredt i misinformasjon. Og det skal man jo egentlig ikke gjøre. Og da sletter jeg den fint bort, altså. Og så er det innimellom også at jeg har
Det vet jeg ikke om du har gjort, men noen ganger kan jeg være veldig impulsiv. At jeg har en dag hvor jeg føler meg jævlig kokke. At jeg føler meg litt ekstra selvsikker. At jeg legger ut noe som kanskje er litt kjepphøyt. Hvor jeg kan komme med en mening eller si et eller annet som er litt sånn brandfakkel, som er veldig out of character. Bare fordi jeg føler for å være litt sånn...
Ja, kjepphøyene er litt breie. Nei, jeg har veldig ofte veldig mye energi. Så det er liksom de dagene hvor jeg er sånn ekstra. Jeg kjenner på det i dag, sånn at det er gøy å være her. Og når jeg kommer hjem, så er det en kortel å være sånn, du, noen, og du. Og da merker jeg at han gjør det, fordi jeg er apegatt i huset. Det er ikke noe verre enn det. Jeg får lov til å være med kjærligheten. Men de gangene jeg er sånn, shit.
i videoen min, da tenker jeg sånn, nå må du ro deg ned. Så da begynner jeg ofte å klippe det bort
Og så kanskje jeg poster den Ellers så passer jeg den, og så går det dårlig Så støter jeg den igjen Hvis jeg legger ut en video der jeg kanskje er litt sånn Så er jeg litt redd for at folk skal tenke at Nå har jeg en psykose At jeg er redd for at folk faktisk skal tenke At jeg liksom har klikket for meg Ja, og er du full? Det fikk jeg på ungdomsskolen hele tiden Fordi jeg også var sånn helt sånn Jeg kunne komme inn på bussen og liksom Bare satt meg ned med folk Bare sånn, hvordan går det med dere? Da kunne de bli helt sånn, er du full liksom Ja
Men det er jo veldig gøy, for jeg drikker veldig sjeldent. Det er for at jeg, jeg vet ikke, jeg har sjeldent hatt noen glede av å gjøre det. Jeg blir bare dårlig. Det er ikke så gøy å være ute på byen heller, det er min mening. Men det er sånn når folk sier sånn, er du full? Det er sånn, yes.
Yes, det ser du. Det går an å være full uten å drikke. Man kan ha det gøy uten å... Absolutt. Jeg er full av energi, men... Du er full av energi, du er full av kjærlighet. Ja, bare happy. Du er full av gas. Ja, nok. Å faen meg, en tid lang det der, ja. Jeg kjenner meg igjen i det du sier. Det er ikke noe lett å være en innholdskaper alltid heller. Det går mye på bekostning av selvfølelse og...
og sånne type ting da så jeg kjenner meg igjen i det men det er jo noen som sier at de aldri sletter noe
Det tror jeg ikke på. Det tror ikke jeg heller på. Men det er kanskje noen der ute som er så... En person som jeg kan se for meg ikke sletter noen ting, er jo typ sånn Oscar Westling. Det er liksom de jeg kan se for meg ikke sletter ting. Men da skal du være ganske unhinged, tror jeg. Fordi det å leve i en kultur hvor alle ser deg hele tiden og mener noe om deg, det er jævlig skummelt å tro feil. Og jeg husker jeg gjorde en video om...
Eller ja, nå gjør jeg ikke det lenger Men før så kunne jeg fått opphengig av å skulle moderere kommentarene mine og sånn Og passe på at hvis det var skikkelig ille kommentarer at jeg fjernet de Og det der stresset du sitter med når alt er utenfor din kontroll Og du ser plutselig mer at de har plaster i rena en sånn psykosak Det er jo bare sånn
alt oppslukende og skummelt men for noen mennesker så er jo det bra det er bare sånn, åh Per love that for me ja, absolutt, nei det er skummelt man skal tro forsiktig man må det da runder vi av her tusen takk til alle dere som har hørt på dagens episode og tusen takk til deg Bettina for at du kunne komme takk for at jeg fikk komme du har vært en veldig god gjest å ha her
Vi høres neste onsdag. Hvis dere har noe tilbakemelding i spørsmål, hvis det er noe, whatever it is, så kan dere sende det til meg på Instagram, eller på Instagramen til podcasten skamløs.pod. Vi høres.