3/22/2018

Episode 115 - De mystiske kvantemaskinene

Denne episoden av Teknisk sett handler om kvanteberegning. Lars Nordbry fra IBM forklarer at kvantekomputere er ekstremt kraftige datamaskiner som bruker kvantemekanikk for å løse komplekse problemer. Teknologien er fortsatt under utvikling, men IBM har laget en 50-kubits maskin og tilbyr en tjeneste for publikum å kjøre algoritmer på. Nordbry mener at kvantekomputere vil ha en stor innvirkning på områder som logistikk, molekylær simulering og kunstig intelligens.

01:59

Teknologiske fremskritt åpner for praktiske bruksområder innen kvantemaskinering, men utfordringer med støy og kontroll må fortsatt løses.

10:38

Podcasten diskuterer hvordan kvantumkomputing kan revolusjonere logistikk og materialteknikk gjennom effektiv simulering og optimalisering av komplekse prosesser.

Transcript

Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan! Hei, og mitt navn er Jan Oberg og jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, det er ikke så ofte du blir taus når jeg spør deg om noe. Nei, det er ikke det, Jan. Jeg må tenke nå. Når jeg spurte deg, du, kan ikke du forklare meg litt, hva er egentlig quantum computing? Ja.

Så skjønte du at det var et eller annet der inne, men det var ikke så lett å få uttrykt det. Det er på lista til å bli et favoritttema, det er det. Men i likhet med veldig mange så forstår jeg bare litt av det. Ja, en ting er å forstå det, en annen ting er å uttrykke det. Å forstå det skal gå til røs, det tror jeg. Skal vi øve oss litt i dag? Ja, jeg synes vi skal gjøre det, og det er jo, husk på at når...

Nils Bohr på en måte skjønte kvantemekanikken, så ville jo ikke Einstein være med på det. Så dette er vanskelig. Så når Einstein og Bohr satt og diskuterte, så gjør det ikke noe om vi sitter og diskuterer det.

Jeg har ikke dårlig samvittighet. Uten sammenligning for øvrige. Nei, men er det forresten mange sånne open coming favoritt-demaer? Ja, det er jo noen, men jeg synes at quantum computing er stort altså. Og håpet mitt er at Yrj skal bli nøyaktig på en månedssikt.

Nå er du inne på et av bruksområdene. Det er også trusler her, skjønt? Det er det. For å hjelpe oss med dette her, så har vi fått inn Lars Nordbry. Velkommen. Takk skal du ha. Lars, du jobber i IBM med dette som tema, og er teknologidirektør for Nordisk... Ja, har det? Skal vi kalle det det? Vi kan kalle det det. Ja, IBM. Og du jobber med dette quantum computing-projektet.

Kan du prøve å forklare oss hva det er?

Ja, det skal vi kjøre et forsøk på. Vi har jo i VM-sammenheng forståelig jobbet innenfor dette fagfeltet en stund, men akkurat nå i løpet av de siste årene så har teknologien gjort noen sprang som gjør at man kanskje kan bringe det ut fra et teoretisk modeller og fysikernes bakgrunn til at vi kan begynne å se at innenfor et realistisk perspektiv så kan du få en praktisk nytte

og en reell business value for kundene. Hva snakker vi om da, praktisk nytte? Vi begynner å se nå at den teknologien som modnes også kan forenes med noen av problemene man har sett for seg at vi skal løse. Hvis man ikke skal være alt for tøff, så innenfor fem års perspektiv kan man se at vi begynner å få en reell nytte hvor det er smart å kjøre ting på kontinukomputere kontra en klassisk skattemaskin.

Det å prøve å forklare hva en kvantum komputer gjør, så må vi tilbake til Nils Bohr og Albert Einstein og deres uenighet. Men deres uenighet dreide seg blant annet om tilfellighetene av naturen, altså randomness of nature. Det at

Et partikkel kan anta flere statuser samtidig, og dette er jo et paradoks som Hans Schrödinger, han med katten, snakket om. I kvantekomputere bruker vi det til vår fordel, at et partikkel kan ha to forskjellige statuser samtidig. Vi kan da ved å kunne manipulere, håndtere og kontrollere disse statusene og målingene av dem,

så kan vi sette de sammen og bruke det til en bedre parallellitet i kalkuleringer. - Altså en ekstremt kraftig datamaskin? - Det er en ekstremt kraftig datamaskin. Og så er det viktig å tilføye at det ikke er en erstatning for klassiske datamaskiner. Det kommer til å være

Vi kan kanskje populært sett kalle det en coprosessor. Det er en klassisk datamaskin foran og bak, som du forer inn og som gir oppgavene, og så er det en sideprosessor som skal løse spesielle deler av oppgavene, og så presentere dataen igjen gjennom en vanlig datamaskin. Så den vil jo da typen være en komponent som skjuler seg bak en vanlig grensesnitt for oss.

Og det er ikke en komponent du putter inn i en PC på kort sikt? På kort sikt, nei. Vi har i IBM sine labber realisert dette her i Schweiz og i USA, i New York. Og for å få de rette effektene, for å få rett kontroll på disse qubitene, som er da enhetene som vi koder dataen inn i,

så må vi ned på 15 millikelv. Det er ganske kaldt. Det er kaldere enn i det yttre rom. Og da er det klart at du trenger litt spesiell apparatur rundt. Og dette her er jo blant annet for å kunne håndtere partiklene og spinnen i partiklene og ikke la yttre påvirkninger ødelegge de statusene. Ja, det er jo så langt ned mot absolutt nullpunkt det er mulig å komme om. Ja, det er jo det. Sånn at dette her er jo

En av utfordringene i quantum computing, og at det har vært teoretisk så lenge, er at man må lage et miljø rundt disse komponentene slik at vi klarer å kontrollere dem nok til å stole på outputten fra dem.

Det er der utviklingen også skjer. Hvordan skal vi kunne realisere komponenten i første omgang? Hvordan skal vi skalere den? Og hvordan skal vi kunne håndtere støy og signalforholdet, slik at vi får en stabil output? Nå har man klart å skape dette miljøet, så nå kan man begynne å virkelig teste og bruke disse maskinene.

Ja, IBM har jo gått så langt nå at vi har lagt ut på nett, så det er mulig for menigmann å registrere seg og kjøre algoritmer direkte på en ekte kontumaskin.

Det er fem kubitsmaskiner som ligger forløpig, så det virker litt moderat. Vi har skissert et kryssningspunkt på femte kubits, hvor man kan begynne å se nettoverdi, altså mulighet til å kjøre ting på en kvantumkomputer som ikke er realiserbart på, eller ikke praktisk mulig å gjennomføre på verdens største superlatmaskine.

Da snakker vi om en tid før vi kommer til det. Det er et langt svar, men vi har realisert allerede en 50 kubits maskin, men der har man støyforhold som gjør at vi er innenfor en kategori i kvantummaskinen som vi sier er approximate. Det er ikke stor del på utgående. Nei, du legger en del kontroll av støyet, altså kontroll av feilkilder og sånt inn i algoritmen etterpå. Og det er jo i den

modningsprosessen at vi ser at vi kan løse noen oppgaver med approximate quantum computers, og så må vi over i fault tolerant quantum computers for å løse de store gåtene. Vi har snakket om sikkerhetsutfordringer rundt knekking av store krypteringsnøkler og så videre. Da er vi over i det neste segmentet med quantum computere. Det er noe lenger frem i tid, men det er jo på dette roadmapet vi er. Sånn at

Vi opererer mer enn om bare å telle antall kubits i en kvantumkomputer, så ser vi på det vi kaller kvantumvolium, som handler om antall kubits i et system, men også støyaspektet. Så det ser vi på med at NSA er ivrig på å få en sånn dørt? Ja.

Ja, og det vet jo hverken du eller jeg noen ting om, selvfølgelig. Så det forskes sikkert på dette her som ikke publiseres så mye, men innenfor de civile formålene så er det også ganske mange interessante use cases som vi ser for oss å løse. Men det er jo innebående her, at det er jo også en stor trussel hvis de feile menneskene får tak i det. Ja, det er klart det. Men samtidig så er jo dette et motmiddel også. Du kan kanskje kryptere med slike maskiner også på en måte som ikke er mulig i dag.

Du skal jo alltid utstyre deg med større maskin enn motstanderen din, selvfølgelig. Og det er jo det vi selvfølgelig alltid jobber med for å være et takk for ham. Ja, og det er jo masse sånne morsomme kvanteffekter som du kanskje i 50-årene har utnyttet, slik som

Entanglement, det er vel ikke en del av quantum computing i dag? Jo da, entanglement er en vesentlig del av det. Er det det? Hva snakker vi om da? Nei, det snakker vi om to partikler som er avhengig av hverandre, selv om de ene er på månen og andre er på jorda, så vil de speile hverandre. Spooky actions at a distance, som det så teknisk heter. Ja.

Ja, vi er på gudenivå, altså gudeforskning. I hvilken grad kommunikasjon kan opptre over lysets hastighet mellom to partikler med lang avstand? For det er jo akkurat det de gjør. Min hjerne er for liten til å forstå det her. Det er jo noe vi egentlig har bare observert, så ingen egentlig forstår mekanismen bak.

Nei, enten aksepterer du det eller aksepterer du det ikke. Og her er jo litt tilbake til uenigheten med Albert Einstein også. Han aksepterte det jo ikke. Så han hadde en annen forklaring på utfallet enn det vi har prøvd.

eksperimentelt påvist. Men vi får jo være åpne for at det finnes ting vi ikke forstår i dag uten å måtte tro på i omfrufødsel, liksom. Ja, altså dette er jo et godt eksempel på det. Uten at jeg skal sidestille meg med Einstein av en grunn. Men det høres jo ekstremt spennende ut da. Hvor langt unna er vi kommersiell bruk? Vi er i...

Jeg tror vi opererer med et femårsperspektiv før vi begynner å se noen realisering av systemet for praktisk nytte, kanskje kortere. Men det det handler om nå er forskning og tett dialog med industrien og de som eier casene. Sånn at vi har nå i slutten av fjoråret lansert det som heter Quantum Experience, som er et...

et industrigrentesnitt hvor vi nå også har signet opp med flere kommersielle aktører som har forsket sammen med oss. Det er for å være i takt med fronten av teknologien for å bygge usecasene, bygge matteapparater, algoritmene, kodesystemene, alt mulig rart, skal jo gå i takt med utviklingen av teknologien slik at når vi har en maskin som er feiltolerant nok, så klarer vi å realisere verdien.

Og da spesielt så ser vi på oppgaver innenfor logistikk, hvor vi er innenfor fagområdet optimalisering, det å kunne finne mest mulig optimale kombinasjoner av mange faktorer, det er jo der vi trenger stor parallelitet på beregning.

Da kan store logistikkoppgaver for eksempel løses on the fly og ikke kjøre... Du trenger ikke å regne deg gjennom hver enkel kombinasjon, men du kan regne flere kombinasjoner samtidig. Hver qubit kan ha flere verdier samtidig. På den andre siden kan vi se på rene...

analoge betraktninger, altså partikkelbetraktninger. Du skal jo ikke lenger opp enn 40-50 elementærpartikler i et molekyl før du ikke praktisk klarer å simulere det.

Og da er jo kvantumkomputere i all hovedsak en analogmaskin. Du gjør en utlesing og innlesing binært, men du har en analog representering innenfor hver enkelt qubit. Noen av disse grunnleggerne av kvantumkomputing som fag så spesielt dette med molekylær simulering som en vesentlig del av det.

Vi ser jo en eksperimentel påvisning i dag at vi ikke klarer å regne riktig. Så dette kan bli en revolusjon for materialteknikk og kjemi? Ja, altså det er mange gode use cases på dette her. Vi kan jo se hvor mye krever ikke produksjon av flytende ammoniak av elektrisk kraft på jorda i dag. Og det er en prosess vi ikke forstår.

Vi realiserer dette her på 400 grader, og jeg husker ikke hvor mange atmosfæres trykk, men naturen gjør det i romtemperatur på vanlig...

vanlig miljø, ikke sant? Hvorfor? Nei, vi er litt usikre på hvordan man naturlig klare dette. Dette er jo direkte nyttig i økonomisk sammenheng å forstå sånne prosesser bedre. Så nå har vi to igjen. Vi har entanglement og så har vi ammoniaproduksjon av naturen. Så nå har vi to godlige

- Det med jordfrufødsel, det tar vi en annen gang. - Vi jobber med det, men det er på det tiårsperspektivet. - Det er ekstremt spennende, og det er imponerende også, vi har jo vært på et av disse IBM-forskningssenterne i Anverden, hvor bredt det er på forskningen som foregår på disse senterne. Her er jo IBM 1 inne på quantum computing.

Hva tror du, Odd-Rikard, om fremtiden for dette? Jeg tror at dette er noe som kommer i tillegg til vanlig datavandring i løpet av en femårsperiode. Og så vil det gå sakte i begynnelsen, og så vil det bli veldig mainstream i løpet av 10-15 år. Hvor viktig er det for fremveksten av augmented reality og Watson og kognitive systemer og sånt?

Jeg tror jo at på samme måte som vi har gode historier på hvordan vi kan utfordre logistikkoppgaver og molekylær simulering, så vil også dette her med å

kommer raskere til mer presisjon på deep learning algoritmer og modeller, nevran nettverk, vil jo dette være en effektiv akselerator på den siden. Ja, det er vel kanskje det, og hvis vi noen gang skal klare å lage en ekte kunstig intelligens, så tror jeg at dette kan bli et måneds, ikke, men det blir lettere.

Naturen er jo kvantemekanisk, sånn at du må kanskje være kvantemekanisk for å lage en ordentlig simulering av naturen. Utrolig spennende. Jeg tror, som vi ofte gjør, vi får bare invitere Lars tilbake for en ny oppdatering. Når tror du det bør være, Lars? Satser vi på et år, eller må det være lenger til? Jeg tror det skjer nok ganske mye i løpet av det siste året, gitt hvor mye som har skjedd det siste året. Og når får værmeldingen kvantemekanisk beregning i bånd?

Det tør jeg ikke å svare på. Men jeg tror vi har kanskje noe lenger perspektiv. Har du hatt dårlig vær i det siste, Rikard? Jeg må jo svare ja på det. Det snødde i Barcelona i forrige uke. Vet du hva? Tusen takk, Lars Nordbrynd. Dette var superspennende. Og Rikard, vi får plukke opp et par av disse temaene videre. Det må vi gjøre. Takk for nå.

Mentioned in the episode

Quantum computing

Dette er et av temaene som diskuteres i podcasten. Det handler om en ny teknologi som bruker kvantemekanikk for å løse komplekse problemer.

IBM

Et selskap som jobber med kvanteberegning og har laget en 50-kubits maskin.

Quantum Experience

En tjeneste fra IBM som gir brukere tilgang til å kjøre algoritmer på en kvantekomputer.

Nils Bohr

En fysiker som var en av grunnleggerne av kvantemekanikk. Han diskuterte kvantemekanikk med Albert Einstein.

Albert Einstein

En berømt fysiker som var uenig med Nils Bohr om kvantemekanikk.

Schrödinger's cat

Et berømt tankeeksperiment som illustrerer paradoksene i kvantemekanikk.

Entanglement

Et kvantefenomen hvor to partikler er forbundet, selv over lange avstander.

NSA

Den amerikanske etterretningsorganisasjonen som er interessert i kvanteberegning.

Augmented reality

En teknologi som legger et digitalt lag over den virkelige verden.

Watson

En kunstig intelligens-plattform utviklet av IBM.

Kognitive systemer

Systemer som bruker kunstig intelligens for å imitere menneskelig kognisjon.

Deep learning

En type kunstig intelligens som lærer fra store mengder data.

Nevrale nettverk

En type maskinlæringsmodell som er inspirert av den menneskelige hjernen.

Kunstig intelligens

Et område som fokuserer på å skape intelligente maskiner.

En norsk teknologi- og næringslivsavis som lager podcasten Teknisk sett.

Teknisk sett

En podcast fra TU som diskuterer teknologi og vitenskap.

Barcelona

En by i Spania som opplevde snøfall.

IBM-forskningssenter

Et forskningssenter drevet av IBM som forsker på kvanteberegning og andre teknologier.

Anverden

En ubestemt region i verden.

Ammoniaproduksjon

En prosess som brukes til å produsere ammoniakk, som er viktig for gjødselproduksjon.

Logistikk

Området som handler om å planlegge og styre flyt av varer og tjenester.

Molekylær simulering

En type simulering som brukes for å studere molekyler og kjemiske reaksjoner.

Materialteknikk

Området som fokuserer på å utvikle nye materialer.

Kjemi

Et fagfelt som studerer stoffer og deres egenskaper.

Flytende ammoniak

En væskeform av ammoniakk som brukes i gjødselproduksjon.

Optimalisering

En prosess for å finne den beste løsningen på et problem.

Kvantevolium

En måling av kapasiteten til en kvantekomputer.

Superdatamaskin

En kraftig datamaskin som brukes for komplekse beregninger.

Schweiz

En land i Europa hvor IBM har et forskningssenter for kvanteberegning.

USA

Et land i Nord-Amerika hvor IBM har et forskningssenter for kvanteberegning.

New York

En by i USA hvor IBM har et forskningssenter for kvanteberegning.

Participants

Host

Jan Oberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Lars Nordbry

Similar

8/22/2019

Teknisk sett

Episode 216 - Sesam med samlemani

Konsulentselskapet Bouvet har gjennom mange år utviklet en dataplattform for å samle inn, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre data. Å gjøre dette med ekstremt store datamengder er ikke en jobb for mennesker lenger. Det trengs kunstig intelligens (AI) og maskinlæring, og begge må være av den smarte sorten. Dette er en formidabel ryddejobb. Dette er oppgaver som løser oppgaver for flere enn Bouvet. Derfor har de skilt ut plattformen i selskapet Sesam. Dette selskapet har oppgaver for Hafslund, Avinor, Aker Solution og andre. I dag snakker vi med Sesamsjef Axel Borge.

5/17/2018

Teknisk sett

Episode 123 - Informasjonsteknologien vil omslutte oss gjennom livet

Teknologisjef Loek Vredenberg i IBM tror at fremtidens informasjonsteknologi vil omslutte oss gjennom livet. Det har vært en gradvis utvikling siden 50-tallet, men med noen skikkelige hopp underveis. Fra å være noe som hjalp oss i hverdagen, er dette nå selve grunnmuren i veldig mye ny virksomhet. Mens jern, kull, olje brakte oss veldig langt, er IT nå den motoren som i rasende takt gir oss nye virksomheter, forretningsmodeller og som gir og tar arbeidsplasser. Mange synes IT spiller en veldig stor rolle i dag, men det er bare barnemat i forhold til det som kommer. Ikke alt vil være positivt, tror Vredenberg, som tror Science Fiction-forfattere kommer til å få problemer med å tenke ut fremtiden raskere enn den kommer.

3/25/2021

Teknisk sett

Episode 327 - Moberg & Valmot: Hvem vinner prosessorkampen? Her er de viktigste trendene

Apples nye M1 prosessor bygget på ARMs design har høstet masse skryt. Andre prosessorprodusenter som Qualcomm jobber hardt for å tilby et alternativ til de andre PC-produsentene. Det kan se ut som Intel er den store taperen, men de har ennå langt den største markedsandelen. Intel er fortsatt selve standarden selv om AMD gjør en veldig god jobb i å utfordre dem.En som har fulgt alle prosessortrendene i veldig mange år er ukens gjest, professor i nanoelektronikksystemer ved UiO, Dag T. Wisland.

7/29/2021

Teknisk sett

Episode 365 - Slik blir det nye digitale Norge

I dag snakker vi med Asbjørn Rolstadås, professor emeritus ved NTNU på Institutt for maskinteknikk og produksjon. Få mennesker i Norge har så lang fartstid i det digitale domene som han.

9/4/2018

Teknisk sett

Episode 140 - SPESIAL: Nå må du ha ny TV – igjen!

Den internasjonale radioutstillingen IFA i Berlin burde kanskje byttet navn. Da første utgave gikk av stabelen i 1924, dreide det seg bare om radioapparater. Det er en ufattelig liten del av det som årlig utspiller seg i slutten av august hvert år. Hit kommer alle med ambisjoner om å vinne gehør for sine innovasjoner, og som alltid er det de store teknologiaktørene som dominerer. I år var racet om å bli den foretrukne leverandøren på smarte stemmetjenester påtakelig, og både Google og Amazon var sterkt tilstede. Det var de vanlige forbrukerelektronikkgigantene også, og det lå vel i kortene at de nå vil at vi skal skifte ut TV-en igjen. Budskapet er at den bør være svær og ha 8K oppløsning. Kort sagt er det mange trender og et mylder av produktlanseringer. Jan og Odd Richard oppsummerer inntrykkene etter sistnevntes teknologi-pilegrimsreise reise Berlin.

1/29/2019

Teknisk sett

Episode 175 - Slik fungerer virtualisering

Uten det som kalles virtualisering hadde verden sett helt annerledes ut. Det vi opplever av tjenester på nettet fungerer ikke lenger som i gamle dager, da de kjørte på en prosessor i en server. I dag «tror» programvaren at den fremdeles gjør det, men i virkeligheten forholder den seg til nok et lag av programvare som later som det er en prosessor. Det gjør at én prosessor kan gjøre jobben til mange. Dermed blir prisen, strømforbruket og mulighetene til å forenkle administrasjon deretter. Det samme gjelder for lagring og nettverk. I dag snakker vi med Angeliqua Ramming-Gaden i VMware. Selskapet hun jobber i var de som for alvor fikk fart på teknologien som i dag er så utrolig viktig.

1/10/2019

Teknisk sett

Episode 170 - Høydepunktene fra CES 2019

Ikke noe kan måle seg mot det teknologislippet som finner sted på CES-messen i Las Vegas tidlig i januar hvert år. Her finner vi alt fra deksler til mobiltelefoner til droneliknende farkoster med plass til fem personer. Her er det nye biler, autonomi, AI, det som kommer på TV-fronten om et halvår, og uendelig mange små og store dingser. Likevel: Mer enn 4000 utstillere gjør at man alltid drar fra messen med en følelse av å ha gått glipp av mye. I dagens podcast summerer Jan og Odd Richard opp inntrykk sammen med redaktør for tu.no, Svein-Erik Hole.

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.

Episode 115 - De mystiske kvantemaskinene

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Similar

Episode 216 - Sesam med samlemani

Episode 123 - Informasjonsteknologien vil omslutte oss gjennom livet

Episode 327 - Moberg & Valmot: Hvem vinner prosessor­kampen? Her er de viktigste trendene

Episode 365 - Slik blir det nye digitale Norge

Episode 140 - SPESIAL: Nå må du ha ny TV – igjen!

Episode 175 - Slik fungerer virtualisering

Episode 170 - Høydepunktene fra CES 2019

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

Episode 216 - Sesam med samlemani

Episode 123 - Informasjonsteknologien vil omslutte oss gjennom livet

Episode 327 - Moberg & Valmot: Hvem vinner prosessor­kampen? Her er de viktigste trendene

Episode 365 - Slik blir det nye digitale Norge

Episode 140 - SPESIAL: Nå må du ha ny TV – igjen!

Episode 175 - Slik fungerer virtualisering

Episode 170 - Høydepunktene fra CES 2019

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

Episode 327 - Moberg & Valmot: Hvem vinner prosessorkampen? Her er de viktigste trendene

Episode 327 - Moberg & Valmot: Hvem vinner prosessorkampen? Her er de viktigste trendene