3/31/2016

Episode 12 - Veivakselen

Teknisk Sett-episoden fokuserer på veivakslingens betydning for samfunnet. Programlederne Odd-Rikard Wallmoth og Jan Moberg diskuterer veivakslingens historie, funksjon og innflytelse på teknologi og industri, fra vannhjul og oppgangssager til dampmaskiner og håndboremaskiner. Veivakslingen har vært en viktig faktor i industrialiseringen og har påvirket en rekke industrier, men har mistet sin betydning med overgangen til el-biler.

00:00

I denne episoden diskuteres veivakslingens betydning for samfunnet, fra historiske perspektiver til moderne teknologi.

04:10

Denne talen diskuterer utviklingen fra tidlige vanndrevne maskiner til moderne elbiler, og betydningen av veivaksler i industrialiseringen.

07:54

Veivakselen har hatt en avgjørende rolle i utviklingen av sykler, dampmaskiner og håndverktøy gjennom historien.

Transcript

Denne ukens utgave av Teknisk Sett er levert til deg av Guldtagen, Nordens ledende konferanse om digital kommunikasjon og markedsføring, som i år blant annet får besøk av Rachel Botsman, ekspert på delingsøkonomi. I tillegg kommer Google, Red Bull og mange flere. Kjøp billetter på guldtagen.no med rabattkoden TU innen mandag kl 11 for å få 10% på din guldtagen-billett.

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV om teknologi, trender og produkter. Vi er to teknologer i TV som deler noen spennende temaer med dere. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth, en mange, mange år i TV-rapporter, og mitt navn er Jan Moberg. Jeg er også sjef her i TV-media.

I dag, Rikard, skal vi snakke om noe som begynte som en spøk. Ja. Jeg skulle fleipe med deg. Ja. Vi synes jo det er hyggelig å lage disse podcastene, og det kommer mye opp. Så tenkte jeg at nå skal jeg teste litt, og si at du må lage en podcast om veivakslingens betydning for samfunnet. Og da hadde jeg regnet med at du sa ha-ha, men du sa yes! Det må vi lage. Så i dag skal vi altså snakke om veivaksling. Ja.

Det er jo en lite... Jeg har fått lite kredd igjen vedvakseren. Ja, det er hjulet som har fått mye kredd. Hjulet har fått jævla mye kredd. Men altså, veivaksel er jo en funksjon av hjulet. Og denne lille tappen vi døpte inn i hjulet, den overser vi. Og den er jo helt vesentlig. Den gjorde hjulet enda viktigere. Men før vi går videre, det er jo viktig at ikke alle kanskje kan se for seg hva en veivaksel er.

Den har mange former, men for de som er interessert kan man gå inn og søke på CRANK eller veivaksel. Hvis noen trenger å få et bilde av hva vi snakker om her, så er det viktig. For å forklare videre, vi tenker ofte på bil når vi snakker om veivaksel.

Det er jo et nyere fenomen da, og VV-aksjelen er veldig, veldig mye eldre enn det. Altså, de fossildrevne bilene eller fordelingsmotorene kom jo forrige år under skiftomtrev, eller på 1800-tallet, men dette stammer jo langt tilbake i tiden. Kan ikke du fortelle litt om historien? Ja, altså, man vet vel ikke helt sikkert når man fant på det her med å sette en tapp inn i et hjul,

og få til den geniale greia at du oversetter lineære bevegelser til roterende eller omvendte. Så hvis du platter deg her, så får du en veldig fin sinuskurve. Men vi har jo muskler som beveger seg linjært.

Naturen har ikke funnet opp rotasjon, eller faktisk så har den det, må ha vært oppdaget nylig. Men i utgangspunktet så har alle dyr og levende organismer muligheten til å bevege i lengderetning.

Når industrien og fremdrift og pumper og mye annet krevde roterende bevegelser, så var dette en genial måte å oversette fra linjære bevegelser til roterende. Og ikke minst også fordi det kombinerte vektsstangprinsippet med kraft og moment, som gjorde at dette ble en veldig enkel måte å overføre kraft på.

Ja, det gjorde det. Og det var altså så enkelt at du tok rettsleppet av et hjul og bytta en trep i det, og så kunne du dreie det og få rotasjon. Så når vi snakker om de første typene av veivaksel, så snakker vi egentlig om det vi ofte vil ha tenkt på som en sveiv. Ja. Altså som en sveiv på et kvernehjul eller en slipestein. Det er jo i praksis. Det var veivaksel. Og det åpna jo

Det hadde en veselig råd å åpne for industrialisering, men det kom jo mye senere. Grekerne og romerne brukte jo dette til å drive pumper og mye annet sånt. Man antar vel at romerne og kanskje også grekerne og ikke minst kineserne hadde vannhjul. Vann som flyter av gårde og faller ned en foss, det er jo en linjær bevegelse.

Og når det da kommer litt lengre ut i tid, du nevnte industrialiseringen, så er det jo ingen tvil om at dampmaskinen, veivakslingen var jo viktig for utnyttelsen av dampmaskinen. Ja, men Jan, tenk, før det i Norge, oppgangssaga i Norge, den var jo vanndrevet, ikke sant? Du laget et vannhjul,

og så koblet du på en veivaksel, og så dro du i sag frem og tilbake. Lineær bevegelse. Det var jo den tidlige industrialiseringen av Norge. Vi laget planker i Norge. Og siden har vi veivet rundt. Ja, bokstavlig. Og det er jo superspennende, men det er jo klart at dette har vært med oss lenge, langt opp i tid, og

Som sagt, vi tenker ofte på bilen og vi tenker på veivaksler. Ja, og ikke minst dammpaskiner som du nevnte. Og dammpaskiner var ikke bare til fremdrift. Hvis vi ser på 1800-tallet, og i London, de hadde jo et forferdelig kloakproblem. Da bygde han deres berømte ingeniør Basil Gate kloaksystemet i London.

Også lot de fliten ut langs temsen. Men når den kom langt ut, for å få flow i det systemet her, det rant jo naturlig, så måtte de løfte den opp, slik at den kom på høyde med hav igjen. Og det var jo gigantiske dampmaskiner.

Og som drev pumpene. Da tenkte du virkelig veivaksjøen, altså. Og veiveriene. Og veiveriene, ja, ikke minst. Det må jo ha vært noen... Ja, industrialiseringen egentlig hadde vært umulig uten veivaksjøen. Men nå, dette er jo så interessant. Vi har jo snakket tidligere om dette med overgangen fra

forbrenningsmotorer til elbiler. Og det er jo faktisk noe som skiller da forbrenningsmotoren til elbilen, det er at elbilen den roterer. Der har du en roterende motor. Du har ikke lenger en veivaksel. Nå har jeg godt sett at i bilen så har veivakselen på mange måter utspilt sin rolle når det går over til eldrift. Det gjør det. Det er vel også med på å gjøre elbilen da desto mer virkningsfull. Fordi

Det har jo også vært et energitap på bruk av veivaksler. Ja, det er klart at det har blitt bedre med glidelager, rullelager og sånn, så er jo energitapet blitt relativt lite. De mekaniske tapene. For nå snakker du jo også om at veivakslene har jo virkelig også vært noe av smøreindustriens største kunder. Ja, klart det. Dette skulle smøres. Det er ingen tvil om det.

Så der har de gjort en... Og det har de klart. Det å lage smøreolje for glidelagere har jo vært en utfordring. Presses inn.

Andre spennende ting vi må få med oss om veivakslingen. Tenk på syklerne, Jan. Ja, pedaler. De tidlige syklene, de ble jo skråvåhjul. Man satt oppå to hjul forbundet med en stang, og så sparket man seg av gårde. Og så kom pedalene først på forhjulet, ikke sant?

Rett på forhjulet? Rett på forhjulet. Og det var jo en veivaksel. Altså kranken, som vi ofte kaller det på en sykkel, oversatt fra crankshaft, ikke sant? Det er jo en veivaksel. Så uten veivaksel, ingen sykkel i dag. Da ble vi satt 200 år tilbake og måtte sparke oss frem som et annet trillebrett.

Og ikke minst dampmaskiner. Tenk på juledamperne langs julbåtene. Det var der de virkelig, dampmaskinerne, fikk en marin rolle og driver julbåter. Det var jo en svær, enkel dampmaskin som via veivakseren drev de her svære jula. Det er en fantastisk historie, egentlig. Og det er jo en naturlig overgang til mitt neste spørsmål, fordi

Hva kan vi tenke på som den fysisk minste anvendelsen av veivakselen og opp til den fysisk største? Jeg tror vel kanskje at det har vært laget noen nano-veivakseler med molekylbygging, men det er jo på demo-nivå. Jeg tror kanskje at i fine sveitske ur finner du de minste praktiske veivakselene. Ja, som vi kan se med øya. Ja, som vi kan se med øya.

Og så har du de største, det var vel enda mens skip, du har jo svære dieselmaskiner i skip i dag, men de store kullfyrte damperne som gikk over Atlanten, type Titanic og de, før de ble turbindrevne, de må ha hatt noen av de største veivaksjene i verden, tror jeg.

Så da er vi på marineindustrien igjen. Og jeg nevnte jo blyker, men den var jo turbindrevet, som du sier. Det ligger ikke en superstor veivaksel utenfor drabbet. Det gjør det ikke. Ok, det var veldig interessant å få den oppdateringen ut fra hva som skulle være som en spøk. Vi må bare avslutte med en ting.

Fordi du er jo en ekspert også på hjemmeverktøy, og en av dine favorittoppfinnelse ville heller ikke komme til stand uten veivaksling, nemlig håndboremaskinen. Ja, du tenker på håndboremaskinen. Man hadde veldig behov for å bore hull fra vikingtida og oppover, ikke sant?

Og da var det jo veldig enkelt å la en sånn gammeldags håndboremaskin. Min bestefar, som jeg overtok verktøyet til når han døde, han hadde jo ikke noe eller elverkt i hand. Det var håndboremaskiner. Så vi kan konkludere med at både mitt og spesielt ditt liv ville vært svært fattig uten veivaksling. Absolutt.

Denne ukens utgave av Teknisk Sett er levert til deg av Guldtagen, Nordens ledende konferanse om digital kommunikasjon og markedsføring, som i år blant annet får besøk av Rachel Botsman, ekspert på delingsøkonomi. I tillegg kommer Google, Red Bull og mange flere. Kjøp billetter på guldtagen.no med rabattkoden TU innen mandag kl 11 for å få 10% på din guldtagenbillett.

Mentioned in the episode

Veivaksel

Emnet for podcast-episoden, veivakselen er et viktig element i teknologi og industri.

Guldtagen

Sponsor for podcasten, en konferanse om digital kommunikasjon og markedsføring.

Rachel Botsman

En ekspert på delingsøkonomi som skal delta på Guldtagen-konferansen.

Google

En av deltakerne på Guldtagen-konferansen.

Red Bull

En av deltakerne på Guldtagen-konferansen.

Dampmaskin

En teknologi som ble sterkt påvirket av veivakslingen og som var sentral i industrialiseringen.

Basil Gate

En ingeniør som bygde kloaksystemet i London på 1800-tallet, som brukte dampmaskiner drevet av veivakseler.

Elbil

En teknologi som ikke bruker veivaksel, noe som er en av grunnene til at den er mer effektiv.

Sykkel

En teknologi som bruker veivaksel, som kalles en kranken i dette tilfellet.

Håndboremaskin

Et verktøy som bruker veivaksel og er et eksempel på en vanlig anvendelse av veivakslingen.

Participants

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Host

Jan Moberg

Similar

7/11/2019

Teknisk sett

Episode 203 - Påhengsmotorens utvikling (del 2)

Vi ble ikke helt ferdig med markedssjef hos Yamaha i Norden, Iver Strand, i forrige podcast. Fulle av sommerlig maritim entusiasme og med litt CO2-skam borer vi dypere i påhengsmotorens utvikling. Etter hvert som de har blitt større og sterkere, er de i ferd med å overta rollen som motorene inne i båtene har hatt.

7/25/2019

Teknisk sett

Episode 207 - Fremtiden på sjøen er elektrisk

Volvo Penta lanserer masse nytt, fra motorer via nye drev som både skyver og trekker, til ny elektronikk som skal gjøre livet mye enklere for brukerne. Selvparkerende båter som overtar styring og motorer er innen rekkevidde. De nye dieselmotorene er mer effektive og krever mye mindre vedlikehold, men fremtiden er elektrisk. Det mener Volvo Penta også. Kanskje det krever at brukerne reduserer litt på fart, og heller lar seg frakte fram i et mer bedagelig tempo hvor de heller kan lytte til interaksjonen mellom vannet og båten i stedet for dieselmotoren. Vi snakker med teknologisjef i Volvo Penta Peter Granqvist.

4/10/2020

Teknisk sett

Episode 264 - Norske elbåter

Vi vet at norske ferger og en del større båter elektrifiseres i rask takt. Men det store antallet mindre båter fra fritidsbåter til Rib-er, som tar med turister på kortere turer, de er fossile. Dette må vi gjøre noe med tenkte Leif A. Stavøstrand i 2015. Han er sjef for Evoy Med bakgrunn som sjøkaptein, skipsingeniør og en MBA fra Handelshøyskolen på toppen var det ikke noe i veien med båtinteressen, men framdriften måtte bli mer moderne.

5/6/2021

Teknisk sett

Episode 333 – Vi kjører elbåt med Frank Ole Bonsaksen i Green Fjord

5/12/2021

Teknisk sett

Episode 334 - Slik får de båten til å fly

I dag snakker vi med ingeniøren Petter Mørland Pedersen i selskapet Lift Ocean, som har bygget en undervanns-vinge som løfter båten opp fra vannet.

6/30/2016

Teknisk sett

Episode 25 - Påhengsmotoren

For mange er sommer en kombinasjon av sol og båt. Det første er i hendene på yr.no, men det siste er håndfaste greier og noe Jan og Odd Richard gleder seg til året rundt. Ikke minst til lyden av en Seven Marine på tomgang. Ikke av de mest miljøvennlige skyvkreftene du kan ha bak på båten, men definitivt den mest vellåtende. Hvor mange vet at påhengsmotoren oppsto i hodet til den Amerikautvandrede Ole Evinrude? Og at Evinrude fortsatt er det du skal ha hvis du, som Odd Richard, er forelsket i totaktere. Men bensin med marinapris som inkluderer veiavgift er en belastning på feriepengene. Kanskje den neste påhengeren skal være svensk - en kraftbasse med turbodiesel? Da slipper du å bidra til bedre veier der du flyter av gårde i 40 knop.

7/4/2019

Teknisk sett

Episode 202 - Påhengsmotoren

Industrien som bygger påhengsmotoren er overaskende liten. Likevel finner vi mange produsenter med et rikholdig utvalg, fra knøttsmå hjulvisper til enorme kraftpakker som får knoptelleren opp i store tall. I dag har vi en sommerprat med en av de som kan mest om industrien og påhengsmotorene som lages i Norge. Iver Strand er utdannet bilmekaniker, men jobber som markedssjef hos Yamaha i Norden.

12/13/2017

Teknisk sett

Episode 100 - Vi feirer med Napoleonskake!

Det er helt sant, podcasten vår Teknisk Sett har med dette sin episode nummer 100. Odd Richard og Jan tar et tilbakeblikk på noen av spådommene de har kommet med, og hvor veien nå går videre. Hva med oljebransjen? Er stempelmotoren virkelig død? Burde vi være redde for kunstig intelligens, og trenger vi egentlig å dø? For ikke å nevne veivakselen, en av vår tids store oppfinnelser. Takk til alle som henger med oss. Vi er klare for de neste 100!

Episode 12 - Veivakselen

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

Episode 203 - Påhengsmotorens utvikling (del 2)

Episode 207 - Fremtiden på sjøen er elektrisk

Episode 264 - Norske elbåter

Episode 333 – Vi kjører elbåt med Frank Ole Bonsaksen i Green Fjord

Episode 334 - Slik får de båten til å fly

Episode 25 - Påhengsmotoren

Episode 202 - Påhengsmotoren

Episode 100 - Vi feirer med Napoleonskake!

Episode 203 - Påhengsmotorens utvikling (del 2)

Episode 207 - Fremtiden på sjøen er elektrisk

Episode 264 - Norske elbåter

Episode 333 – Vi kjører elbåt med Frank Ole Bonsaksen i Green Fjord

Episode 334 - Slik får de båten til å fly

Episode 25 - Påhengsmotoren

Episode 202 - Påhengsmotoren

Episode 100 - Vi feirer med Napoleonskake!