6/17/2021

Episode 359 - Skal gjøre kullkraftverk CO2-nøytrale

Teknisk Sett-podcasten diskuterer ArbaFlame, et selskap som lager et miljøvennlig kullalternativ fra spon og sagflis for kullkraftverk. Bjørn Halvar Knappskog, administrerende direktør i ArbaFlame, forklarer at de bruker en damp-eksplosjonsprosess for å gjøre biomassen til et brensel med vanntette egenskaper, som gjør det kompatibelt med eksisterende kullkraftverk. Selskapet har allerede en kommersiell fabrikk i Rotterdam og planlegger å bygge flere fabrikker over de neste ti årene. De ser også på muligheten til å bruke andre avfallsstrømmer, som jordbruksavfall, i produksjonen.

00:00

Podcasten diskuterer miljøvennlig kull og bærekraftig energiproduksjon fra bioavfall i treforedlingsindustrien.

03:55

Teknologien bak biobrensel fra stagflis gir kullkraftverk muligheten til å bruke det som alternativt brensel uten store investeringer.

13:21

Selskapet bygger fabrikker for å utnytte tre- og jordbruksavfall til produksjon av bærekraftig energi og kjemikalier.

Transcript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her i studio med Odd-Rikardt Valmott. Hei. Hei, Odd-Rikardt.

I dag skal vi snakke om noe som drar din verden litt sammen, Adrik Hart, fra du i ungdommen lå nede i grunnen i Svalbard og gravde kull. Ja. Visste du da hva du holdt på med, hvor fælt dette er for verden? Nei, vet du hva, det var veldig liten bevissthet om det den gangen der. Jeg hadde bare fått mest mulig kull. Og det var du god på, ja.

Det var vi flinke til å få deg. Det var ikke lønnsomt da, men vi gjorde det likevel. Ja, ja. Vi fikk jo se det hvordan det gikk da. Men de fyrer fortsatt med kull der oppe, det har vi jo vært og selvstått besøkt. Men så nå ganske mange ti år etterpå så er det jo ikke kullgraving du driver med lenger, nå er det motorsaga.

Fyr med tre nå. Ja, men det blir en del avfall av denne hoksen din. Ja, det gjør jo det altså. Det er mye spon. Mye spon tilbake til naturen. Og sånn sett var det jo greit å bruke deg som eksempel, for vi skal nemlig snakke om og med et selskap som lager, det høres litt rart ut, men kaller det miljøvennlig kull. Ja. Og som lager fyrbrensel til kullkraftverk av spon.

Det er jo fantastisk norsk teknologi. Og som dermed blir klassifisert som biodrivstoff for kultkraftverk. Ja, det er jo biogent nettopp. Og nå har vi nesten avslørt alt, men velkommen til deg, administrerende direktør i Arba Flame, Bjørn Halvar Knappskog. Velkommen. Tusen takk. Hyggelig å være her. Jo, takk for at du ville komme. Og nå hører du, vi har introdusert litt her. Er vi inne på konseptet? Ja, det synes jeg absolutt.

CO2-syklusen og hva som er bærekraftig og ikke er jo ekstremt relevante temaer generelt om dagen, men også spesielt for ArpaFlem og det vi driver med. Men da må jeg bare si meg en gang. Det ligger en artikkel på TUNO som beskriver hva dere gjør, og selskapet som Madrikard har skrevet, som jeg fikk leden av å lese før jeg gikk i studio her, og du kan også ha litt voksenopplæring. Men Bjørn Hallar, dere lager...

Dere lager i praksis drivstoff til eksisterende kullkraftverk. Yes. Jeg synes det er mer interessant å snakke om europeisk energimarked og hvordan vi sammen skal fase ut kull fremover, men jeg kan først starte med å forklare kort hva vi i Arbeiderflamme driver for. Det er at vi tar bioavfall i form av sagsbåen eller andre avfallstrømmer fra treforedlingsindustri.

og gjennom vår produksjonsprosess som vi over de siste ti årene har utviklet og verifisert gjør det om til et biobrensel som har de nødvendige egenskapene som gjør at kullkraftverk eller fjernvareverk i Europa kan fase ut kull som er miljøversting. Kull står for 40% av globale CO2-slipp altså fase ut kull og erstatte med et grønt kullerstatning brensel som vi produserer.

Du kan jo si at det ligner litt på pellets, men det er jo ikke pellets som vi kjenner det i ordets etterforstand, hvor det er sammenpresset kulbrikketter. Det er riktig. Du kan si at det er en type pellets. Den har den samme formen som pellets, og den er tørket og komprimert på samme måte som tradisjonell pellets. Men gjennom dampbehandlingen i prosessen vår, så har den en rekke egenskaper som skiller seg fra vanlige pellets.

som gjør at kullkraftverket kan bruke det på akkurat samme måte som kull, som ikke er tilfelle for vanlig pellets eller vanlig biomasse som er tilgjengelig i dag. Men hvis vi kommer på prosessen da, for det er jo det som er interessant her, hvordan dere har klart å ta stagflis og få det til å bli nærmest kull. Kanskje du forklarer hva som skjer? Yes, jeg skal først starte med å kort fortelle hva pellets er da, for de som ikke vet det fra før.

Det eneste grunnen til at man lager pellets, det er å frakte energien i bioavfall fra et sted, hvor det er et overskudd av bioavfall, til et sted hvor det er behov for energien. Kanskje et annet sted. Og det dreier seg egentlig bare om to ting. Det handler om å tørke, altså fjerne vann og fuktighet fra bioavfallet, og komprimere det, presse det sammen, for å frakte energien veldig mye mer effektivt per kubikkmeter enn hvis du hadde fraktet avfallet sånn som det ligger. Ja.

Det samme gjør vi i fabrikken vår. Vi både tørker, fjerner fuktighet og vann, og vi komprimerer på slutten. Midt i mellom der, derimot, så har vi noen dampereaktorer, hvor vi følger reaktorene med bioavfallet og høytryksdamp, og så vi koker biomasse i en gitt periode.

for det er et å redusere trykket veldig raskt. Det er en såkalt damp-eksplosjonsprosess, som ikke vi har utviklet, men som er en kjent prosessmetode i industrien, og har vært det i mange titallsår. Men vi er det første som benytter det til for dette formålet da.

Ja, vi har jo industri i Norge, sånn som Kambi, som bruker det på kloak, og vi bryter det matavfall med det, og prosessen er, som du sier, kjent. Men nå ble jeg nysgjerrig. Altså, hvis du skal frakte et tonn kull, så kan du frakte det ganske enkelt i åpne vogner, og du er ikke utsatt for vær og vind og sånn. Hvordan er dette med dette produktet?

Det som er fordelen med vårt produkt er at til forskjell fra vanlige woodchips eller sagsbån eller vanlige trepeler som er store globale markeder i dag, så er det slik at for å bruke et eksisterende kullkraftverk og erstatte brenslet fra kull til biobrensel, så er det nødt til å gjøre investeringer i 100-miljonersklassen. Flere milliarder typisk må investeres i å endre logistikken på kullkraftverket, også på havna og logistikken.

Og du må stå ubrukbart i lang tid for å få det til? Ja, typisk en ombygningsperiode på 1-2 år. Et eksempel til at det er nødvendig er for eksempel at vanlig trepellets tåler jo ikke vann. Hvis du utsetter pellets for fuktighet eller vann, så svulmer det opp og går tilbake til sin opprinnelige saksbondform. Og du har et brensel som ikke kan brukes på kultkraftverket.

Det er årsaken til at når det kommer et skip fra USA til Drax for eksempel i UK med pellets, og det regner så må skipet stå der og vente til det ikke regner. Alternativt så må du bygge unloading utstyr som er helt lukket, som gjør at pelletsen ikke ser dagens lys fra det er produsert et sted til det er inne i forbindingskameraet for kraftverket. I tillegg så må du bygge ny silo, indørslagring og en dekke andre tilpassninger.

Mens vårt produkt har vanntette egenskaper, og det er også mer hardfør som gjør at det kan håndteres akkurat på samme måte som kull. Gjennom hele verdikjeden. Nå slapper vi litt forklaringen etter at i det det eksploderte, de små trefiberne blir da varmet opp og utsatt for høy varme og trykkfall, og så eksploderer de og blir til et pulver, ikke sant? Riktig, ja.

Og så? Det er riktig. Og en konsekvens av den prosessen er nettopp at det pulveret ligniner i trefibrinene, mykner og coater alle disse partiklene som resulterer i en pellet som er ikke, jeg kan ikke si at den er vanntett, men den har vanntettets egenskaper, sier vi. Jeg får vanntett nok til å kunne lage sånn test utendørs på samme måte som kul, som vi

som vi har demonstrert på ti ulike kullkraftverk i Europa over de siste årene. Men det betyr at kullkraftverken også kan gjøre det om til støv før forbrenning? Ja, og det typisk kullkraftverket gjør, det er at de kverner kullet ned til et veldig fint pulver, før det blåser sine forbrenningskamere. Og dette er store kraftverk med forbrenningskamere som er, ja, kunden vår, Powerplant Rotterdam, har forbrenningskamere som er på størrelse med DNB-bygget i Bjørvika.

Nærmest du kommer helvete, vil jeg tro. Da har de åtte store kverner, kvernekulverpulveret, ned til pulver. Det ser ut som oboy. Hvis du tar det til med grillkul og kverner, kan du se for at du får et fint pulver. For effektiv forbrenning. Det blåses inn i to ulike etasjer i dette forbrenningskameraet. 16 lyser. 16 flammekaster inn i den ovnen.

Og vi har da lykkes å simulere tilsvarende fint pulver inni vår pelles. Vi har en tid i egenskap som kraftverkene krever da. For å kunne bruke det eksisterende møllene og eksisterende kraftverket. Ja, for her må vi legge til at dette er ikke bare et prosjekt som skal komme i gang. Dere har allerede leveranser. Ja, vi er veldig stolte av først og fremst at det tar tid til å starte en helt ny industri. Og vi selger jo produkter vårt inn til

kraftbransjen som er en konservativ bransje. De leverer et viktig produkt og det er strøm og varme til hele byer. Eller faktisk forsyningssikkerhet til hele landet. Så det å få adgang til disse store kullkraftverkene tar tid. Så vi er veldig stolte etter ti år med utvikling, testing og forbedring at vi har den første kommersielle fabrikken under oppstart som skal levere på kontrakt til et kullkraftverk i Rotterdam. De har et ønske om å bytte ut miljøversning kull til et grønnere brensel.

Veldig spennende, men da må vi spørre, hvorfor pellets i miksen i Europa? Er det ikke vind og sol som gjelder der nede nå? Jo, vind og sol er det det investeres mest i, og det applauderer vi. Det er vi store tilhengere av, og det kommer bare til å fortsette. Det kommer bare til å fortsette, og det er helt supert. En av ulempene til sol og vind er at det er kraft som du får når det blåser og når det er sol. Ikke nødvendigvis akkurat når du trenger kraften.

Det er årsaken til at til tross for en vanvittig investering og økt vekst i installert sol- og vindkapasitet i Europa, så har faktisk installert kapasitet fra kullkraft dobblet seg de siste 15 årene. Bruken av hull har gått ned, erstattet med sol- og vindkraft, men installert kapasitet har dobblet seg. Nettopp fordi du trenger den samme effekten, om ikke mer effekt fra fleksibel kraft.

Den ene timen det ikke er sol fordi det er natt og det ikke blåser. I løpet av de neste ti årene så har de fleste EU-landene etablert, lovpålagt at kull skal ut. Da er spørsmålet hva er det som skal dekke den fleksible kapasiteten når kull ikke er et alternativ? Der har vi da et spesialutviklet pensel som kan bruke eksisterende kullkraftverk i Europa.

som det er flere enn 300 av. En annen årsak til at biomasset fortjener en rett i energimiksen, er i forhold til varmeproduksjon. Våre kjernekunder er såkalt CHP'er, altså kraftvarmeverk, altså kraftverk som ikke bare produserer strøm, men de produserer også varme, fjernvarme,

70% av Oslo for eksempel er jo varmet opp med fjernvarme utenfor byen her, og det er også tilfall i veldig mange fyske byer. Disse kraftverkene er der på grunn av varmeproduksjon og ikke kraftproduksjon, og da finnes det veldig få alternativer når de skal erstatte kul. Veldig uvanlig å produsere fjernvarme med sol- og vindkraft for eksempel.

Ja, og det tar vel tid før vi får opp energilagere som kan ta unna det behovet som kommer når det mørkner og vinden stiller. Men et par spørsmål. Det første er, dere skal jo bygge fabrikker da. Dette selskapet ArbaFle skal bygge fabrikker for å ta unna dette forventede behovet. Hva snakker vi om? Antall og geografi? Vi har...

Vi har en ganske konkret, men konservativ plan om å bygge opp produksjonskapasitet på 3 millioner tonn over de neste ti årene. Da skal vi bygge fem litt større fabrikker, både i Europa, USA og Kanada. Vi jobber intensivt med å identifisere både sider vi skal utvikle på, men også potensielle partnere, lokale partnere.

Da skal det investeres betydelig både kapital og tid. Da skal det investeres 6 milliarder kroner i ny produksjonskapasitet over de neste ti årene. Jeg vil si at den planen er konservativ, at det er planen utenfor vår egen organisatoriske kapasitet akkurat nå, ikke begrenset av potensiale letespørsel for kullerstatning. Da snakker vi 10, 20, 30, 40, 50 ganger.

Selvfølgelig skal vi prøve å gi bedre også. Men det dere er i gang med å gjøre er å bygge disse fabrikkene og det skal baseres på sagflis eller skogs hogs.

I første omgang, så det er det vi har verifisert 100% at vi kan benytte ulike avfallsstrømmer fra det vanlige trevirket. Men vi har også et R&D-program som går på å verifisere og bruke jordbruksavfall og annen lagkvalitetsvirke. Det er et

avfallsortement som ikke er så stort problem i Norge, men i Sør-Amerika så er det for eksempel et 100 millioner tons problem, hvor man skal bli kvitt de enorme mengdene med avfall fra sukker- og kornproduksjon, som i dag brennes på åkrene, fordi man ikke har noe bedre. Og da vil du jo faktisk få en umiddelbar effekt, fordi det likevel brennes, så vil det nå gå inn i energi. Ja, og erstatte kull. Så da vil du jo få

virkelig et godt regnestykke. Da vil du få en veldig momentan effekt på CO2-reduksjon, og det er egentlig CO2-reduksjon vi driver med. Ja, pluss at omløpstiden og sånt er jo ett år.

Avlingene kommer en år etter år etter år. Noen av disse kanskje avlinger to ganger i år, jeg vet ikke. Ja, hvis det er markedet, så gjør du kanskje det. Da vil du få en enorm effekt. Så det betyr at du kan putte mye mer inn i denne prosessen enn sakfliss? Ja, det er riktig. Vi har testet både mange ulike treskjorter,

både nordiske og mer eksotiske arter, og vi kan bruke det aller meste, og vi kan produsere pelletsalene aller meste. Men det er en ting vi har lært av å ha tette samarbeid med europeiske kultrafark, er at det er visse egenskaper som blir med gjennom prosessen og i pelletsen.

og kulkraftverkene har veldig strenge krav til kulspekken de kan akseptere og ikke. Så det er et par utfordringer som må løses før vi kan si at vi faktisk kan ta i bruk den type sportimangene. Nå får de heldigvis enda større krav til utslipp også. Ja, og det er bare bra. Du sa før sendingen at med beskattningen av kulkraft nå, så er det lønnsomt for de å bruke ARPA-flem i dag.

Det er en game changer for biomasse generelt, men spesielt spesifikt for oss også. Jeg synes det er ekstremt kult at det endelig er knyttet til en vesentlig kostnad ved å slippe ut CO2. For det har det ikke vært tidligere. Men det som er, er at CO2-skatten i Europa har skutt i været de siste seks månedene. Så det gjør at det nå endelig faktisk koster vesentlig å slippe ut CO2. Nå koster det over 50 euro per tonn CO2 du slipper ut.

som gjør at det å brenne kull er dyrere enn å brenne biomasse eller vår Arbacore-pellet. Ja, det er jammen godt dere er en stykke ikke får tilbakevirkende kraft, Andrik Hart. Men vi må spørre deg også, fordi nå har vi vært inne på dette kjerneproduktet, får vi kalle det. Men i den prosessen dere gjør, så er jo utgjøret disse pelletsene hoveddelen, men dere...

Det er altså en sidebusiness som ikke er dom på denne prosessen. Ja, vi hadde nesten si at vi hadde litt flaks, men vi har også vært litt flinke, eller ikke jeg, men vårt tekniske team. Det er at ute fra prosessen vår, så får vi et kondensat som tidligere var en rensekostnad knyttet til. Hvordan skal vi rense det før vi kan slippe det ut? Mens vi jobber med å finne ut hvordan man skal rense det, så identifiserte vi en rekke interessante, høyverdig grønne kjemikaler.

Så nå på ArboOne, den kommersielle fabrikken vår, så utgjør disse kjemikaliene over en tredje av verdiskapningen. Og vi har en videreforeningsplan som gjør at bidraget av disse kjemikaliene kan bli betydelig høyere enn Arbacore-pellesen i seg selv. Så det kan godt være at om få år at vi er mer et bio-kjemikaleselskap enn et pelleselskap,

Veldig spennende, og nå må vi på tampene her bare bringe opp et helt annet tema, men vi må jo spørre deg, for vi har fått vite at du har vært verdensmester i monopolsbil. Yes, det er riktig. Jeg representerte Norge i 2009, hvor jeg vant VM-guld på vegne av...

Annars Hohmen. Da var hun 19 år. Da var jeg 19 år, ja. Og du tok selv noen år etterpå. Yes. Hvordan bruker du dette i jobben din?

Dette er jo litt monopol det dere holder på med. Ja, man kan spøke mye frem og tilbake med det jeg holder på å si, men en ting jeg faktisk brukte ofte i monopolturneringene, som jeg gjør i business dag i dag, er at jeg er sabla flink til å identifisere vinn-vinn-muligheter. Jeg prøver å forhandle på en måte som ikke nødvendigvis kun skviser ut det beste for oss. Ja.

men jeg finner av erfaring nå, så finner jeg at det er oftere mer effektivt å konstruere en avtale så mye at begge parter ganger på det. Da kommer du raskere til mål, og så er jo livet og business et repetitivt spill. Så vi er opptatt på den måten også, så føler jeg at man får mye igjen på sikt også. Det er læring å ta med oss videre, Andrik Art. Hvis du vil ha et eksempel på hvordan man kan bruke det i monopols spill, så er det typisk tidlig spillet.

si til en av spillerne hvis det er muligheter å gjøre en deal da så sier du det at hvis vi bare ikke bør så mye om å gjøre den beste dealen men hvis vi gjør en deal så er vi to de to første spillerne som kan bygge hus og det er en fordel over de to andre og om noe da så blir det en av oss som vinner men har vi bedre muligheter i forhold til de andre bra triks

Dere har sikkert i Arbeiderpartiet en egen monopolbrett hvor kultrafverkene og bygningene og de kultrafverkene de faller og faller i verdi år for år for produkter vårt. Veldig bra, vi må bare ønske lykke til og som vi ofte sier Bjørn Halvar Knappskog, vi hører gjerne mer av deg når dere har kommet litt i gang. Det blir spennende. Det gjør det virkelig.

Takk til deg, takk til Odd-Rikard Valmått, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjøndige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd-Rikard skriver om sine 687 favorittområder.

Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.

Mentioned in the episode

ArbaFlame

Selskapet som lager et miljøvennlig kullalternativ fra spon og sagflis

CO2

Et viktig tema for ArbaFlame og det de driver med

Kull

Et miljøversting som ArbaFlame ønsker å erstatte med et grønnere brensel

Biobrensel

Et grønt alternativ til kull som ArbaFlame produserer

Damp-eksplosjonsprosess

En prosess som brukes for å gjøre biomassen til et brensel med vanntette egenskaper

Pellets

En type brensel som ArbaFlame produserer, men som har ulike egenskaper enn tradisjonelle pellets

Rotterdam

Sted hvor ArbaFlame har sin første kommersielle fabrikk

Sol- og vindkraft

En viktig del av energimiksen i Europa, men som ikke alltid kan levere strøm når det er behov for det

Organisasjon som har etablert lovpålagte mål for utphasing av kull

CHP

Kraftvarmeverk som produserer både strøm og varme

Fjernvarme

En viktig kilde til oppvarming i mange byer

USA

Sted hvor ArbaFlame planlegger å bygge fabrikker

Kanada

Sted hvor ArbaFlame planlegger å bygge fabrikker

Jordbruksavfall

En potensiell avfallsstrøm som ArbaFlame kan bruke i produksjonen

Sukker- og kornproduksjon

En kilde til avfall som ofte brennes på åkrene, noe ArbaFlame ønsker å erstatte med sin produksjon

CO2-skatt

En avgift på CO2-utslipp som gjør det mer lønnsomt å bruke ArbaFlame's produkt

Arbacore-pellet

Navnet på ArbaFlame's produkt

Monopol

Et brettspill som Bjørn Halvar Knappskog bruker som en analogi for å finne vinn-vinn-muligheter

VM-guld

Bjørn Halvar Knappskog vant VM-guld i monopolsbil i 2009

DNB-bygget

Et bygg i Bjørvika som brukes som en størrelsesreferanse for forbrenningskamrene i kullkraftverkene

Powerplant Rotterdam

Et kullkraftverk i Rotterdam som bruker ArbaFlame's produkt

Et norsk teknologi- og næringslivsmagasin

DIGI.no

Et norsk nettsted for teknologi og næringsliv

NITO

Norsk ingeniør- og teknologiorganisasjon

Tekna

Norsk forening for teknologi og naturvitenskap

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikardt Valmott

Guest

Bjørn Halvar Knappskog

Sivilingeniør Gry Johanne Åmodt i Statskraft leder Statkrafts strategienhet Global Drivers. De analyserer og overvåker kreftene som driver markedene for fornybar energi og hun mener bestemt at det er mulig å nå målene vi har satt oss med den teknologiske utviklingen som pågår. Vi kan til og med nå 1,5 gradersmålet om vi samarbeider litt. For i Statskrafts lavutslippsscenario ser de mye teknologiutvikling, prisfall på fornybar kraft, og få hindringer. Hun mener den offentlige debatten er for pessimistisk. Vi trenger å se lyset, for dette kan gå, sier Gry Johanne Åmodt i dagens Teknisk Sett.