Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmoth. Hei Jan. Hei Odd-Rikard, det er godt å være tilbake i studio. Det er det. Nedspritet og sterilisert, holdt jeg på å si. Det er ikke et virus her. Nei.
Du, når vi først møtes igjen etter ukevis på hjemmekontor, så er det jo bra å snakke om noe viktig, tenker jeg. Ja. Og ja, vi har jo vært litt pessimister, både du og jeg, men da snakker jeg om fremtiden og utviklingen innen energi og utslipp. Ja.
Jeg er stillegåvingstrånge som pessimist. Ja, du er det. Du har vært nesten litt oppe i vannskorpa noen ganger da. Vi får høre hvordan det går i dag. Fordi det har kommet en rapport, prosess 21, der en ekspertgruppe har blitt bedt om å komme med strategiske råd og mål. Rett og slett, hvordan kan vi øke verdiskapingen med null utslipp innen 2050? For det er jo det store målet. Ja, det er jo potensial i Norge.
virkelig, hvis vi får det til. Men, da må vi gjøre de riktige tingene. Vi er ikke den soleklare vannkraftnasjonen som vi ofte slår oss på brystet for å være. Det er vi ikke. Vi har mye fornybar strøm, men vi skulle ha hatt så mye mer.
For å snakke om dette, og ikke minst en av delrapportene i prosess 21, den gikk på energi, så har vi med teknologidirektør Håvard Mo fra Elkem. Velkommen tilbake, får vi si. Mange takk. Det er hyggelig å komme her igjen. Ja, nå er vi veldig spent på denne rapporten din om kraft og dette her med verdiskaping og nullutslipp i 2050. Men først to ord om prosess 21.
Prosesskjøen er et forum som ble satt ned av næringsdepartementet i 2018 med ti representanter fra industrien, akademia og partene i arbeidslivet. Vi skulle gi strategiske råd og anbefalinger om hvordan Norge kunne redusere sine utslipp og ha bærekraftig vekst frem mot 2050.
Det er et ganske ambisjøst mandat, så vi valgte å dele opp jobben i flere deler. Vi har satt ned ti forskjellige ekspertgrupper som har gått i dybde på områder som er viktige for Norge og for prosessindustrien i Norge. Det vi skal snakke om i dag er kraftrapporten. Den er ikke min, det er Ole Løfsnes i Alcoa som har vært ekspertgruppeleder og fått den rapporten i hand.
Men kraft og de andre tingene henger jo sammen. Kraft er en forutsetning også for ny prosesseknologi, det henger sammen med biosatsing,
Sånn sett er kraften en av de tingene som knytter hele arbeidet i prosess 21 sammen. Det er fint å snakke om den. Det har jo også vært slik i Norge at vi liker å slå oss på brystet over at vi har så ren kraft, så vi kan ha industri som ikke bør ligge andre steder i verden, for da vil den forurense mer. Dette er en av prillelsene til elkem og aluminiumindustri og annet. Men hvordan henger det egentlig sammen?
Det er riktig at industrien bruker ren fornybar kraft. Ser du på hvor mye vi bruker i industrien, vi bruker mellom 60 og 70 terawattimer energi, både reaktanter og energi til å drive prosessene, og da er det jo mesteparten elektrisk kraft. Sånn sett er industrien i Norge ren. Men ser vi på Norge totalt sett, og sier at vi har et rent energiforbruk i Norge,
så er det å ta det litt langt. Vi har nok ikke mer enn halvparten som er fornybart, og resten er fossilt. Ja, og da går det fossile til typisk transport. Ja, det går til transport. Vi bruker ganske mye på Sokken. Vi bruker ca. 70 terawattimer til å drive oljeplattformene våre. Den energien kommer jo fra fossilt, og så går det mye til transport. Og så er det en del andre områder også, hvor det går...
og det går fossilt oppvarming og sånne ting. Så vi har av de 240 terawattimene vi bruker på land, da ser borti fra sokkelen, så kommer ca. 135 terawattimer fra vannkraftene. Ja, og det er klart mange har pekt på at Norge har veldig mye fornybar vannkraft, og vi har magasiner og veldig mye
er bra i det norske strømnettet, men ambisjonene er jo veldig store for å elektrifisere transport, sokkelen, industrien, etc. Vi er jo langt nær nok til det. Og spesielt når vi skal sende det her ut i Nordsjøen og drive plattformene, da begynner vi virkelig å mangle strøm.
Det er riktig, og det er jo det vi tar for oss i den ekspertgrupperapporten som Ole her ledet utarbeidelsen av. Vi gjorde noen enkle estimater av forbruksveksten fremover, og da var konklusjonen at vi trenger jo mellom 50 og 60 terawattimer ekstra for å dekke opp økt strømforbruk fremover 2050.
Og min personlige oppfatning av det, det er at det høres veldig mye ut av mange som har reagert på det. Men jeg tror det er en nedre skikte av hva det faktisk kommer til å bli. Jeg er tilbydelig til å være enig med. Det blir stort sett mer. Og spørsmålet er, ingen vil jo peke på hvor det skal komme fra, for det er betent. Ja, vi vil i hvert fall ikke bygge ut landbasert vind eller flere vannkraftverk. Så hva gjør vi?
Ja, statsministeren sa det ganske fint på mandag. Det er politisk sprengstoff i denne rapporten. Sånn sett så har jeg mange oppfatninger om det. Ingen vil tenne lønn der. Nei, men jeg synes jo det er et kjempetema og jeg må jo bringe opp i hvert fall dette med elektrifisering av
av produksjonen i Nordsjøen. Det er ganske mange tervattimer, Råd-Rikard. Ja, det er det. Det er jo mye, og når vi nå bruker milliarder på å elektrifisere den produksjonen, da er jo det fordi det teller på det norske utslippsregnskapet. Men det spør seg om ikke det hadde vært en bedre investering å lage ny industri på land, enn å holde liv i en som skal skaleres ned. Jeg er helt enig, og det er helt latterlig. Det er sånn...
nærmest politisk juks å drive og elektrisere plattformene, synes jeg. Bygg heldig på land. Det får være vår kommentar, Håvard. Men hva annet er det i denne rapporten som vi kan merke oss ved? Jeg må jo bare bemerke også at det totale vi produserer i Norge er jo 2500 terawattimer. For da tar vi med eksport av petroleum også.
Det er jo det som er litt morsomt for de som er glad i tall, og jeg er jo en av de. Vi snakker om 2500 terawattimer i energiproduksjon, og vi sender mesteparten ut av landet. Det er klart det er store utslitt forbundet med den energien som vi sender ut av landet i form av oljevass. Så produserer vi 135 terawattimer, altså en
litt over en tyvende del på vår hånd i elektrisk kraft, og så har vi en 100 terawattimer som vi bruker på land av fossilt. Så er det noen som snakker om at skogen skal være den nye oljen, men hvis vi bruker all skog til energiformål, så
da er det ca. 20 terawattimer, altså en hundre del av olje og gassen. Så det er ikke ny olje, det er ikke engang en brøk til den nye oljen. Vi har også skrevet en ekspertgrupperapport på bio, som vi gjerne må ta opp her, for den sier også litt om hva vi vil bruke bioresursene til. Ja, for det du snakker om da, det er oljetilveksten i norske skoger. Ja, det vi kan ta ut bærekraftig. Det er kun en prosent av hva vi produserer på sokkel og olje, altså. Ja. De energier vi brant alt sammen.
Ja, det var lite. Begge deler kommer fra sola, men litt forsøvd i tiden. Ja, det sier jo også hvor stor energitetet vi eksporterer fra Norsjøn. Det er jo ikke rart det blir store verdier av det. Så det som er morsomt når vi ser fremover, hvis vi skal ha tette eksportgapet, vi har et, hvis vi tar bort olje og gass, så har vi et handelsundskudd på ca. 300 milliarder i Norge.
Vi har et godt overskudd, med god oljepris har vi et godt overskudd på anspillansen, men det er ca. 300 milliarder. Norsk prosessindustri eksporterer, vi har en omsetning på 200 milliarder, og vi eksporterer for ca. 160-170 milliarder i året. Her er det mulighet til å hente ganske mye. Vi kan doble vår eksport i løpet av en tiårsperiode. Det forutsetter at man bygger ut industrien, at man gjør kraften tilgjengelig,
Og dette vil være industri som produserer et råd med Parisavtalen og EUs utslippsmål.
Har dere da tenkt på spesiell industri, liksom batterier og varier til batterier og sånt? Batterier er det som har kommet opp både fra NO sin analyse og fra prosessfjellet som den største, den desidert største muligheten Norge har de neste fem årene. Ja, det er egentlig jo tre svære prosjekter, og vi har jo snakket med minst to av de, Odd-Rikard, og du har vel skrevet om den tredje? Ja, vi har snakket med alle sammen. Her har du både Freier og Morrow og samarbeidet med Equinor og Panasonic og Hydro. Ja.
Men Håvard, du kan jo kjøpe sertifikater, så når du skal bygge disse fabrikkene, så kan du jo kjøpe sertifikater og legge det et annet sted i verden da, eller i Europa? Det er mange som gjør det. Norske vannkraftene er solgt ut på sertifikatsiden, og det er jo litt interessant, for det går jo ikke 135 terawattimer med strøm i året ut av de kablene som er lagt.
Når oppridelsesgarantiene er solgt, så produsenter i Polen som produserer basert på kull, de kan kjøpe seg et sertifikat og være grønne. Men er det noe som holder i året fremover? Det er en regel, det er en varedeklarasjon. Det er et problem for Norge fordi at industri, altså legger du produksjon på toppen av elektrisk kraft, så har det en veldig stor verdiskapning.
Det gir masse arbeidsplasser. Vi snakker gjerne om at en arbeidsplass i industrien gir fire arbeidsplasser i form av verksteder, service.
De som jobber der bruker penger i lokalsamfunnet. Så de landene som har mye elektrisk kraft, de legger opp og satser virkelig på få industri, få foredling, for det gir kjempe ringer. Og der burde Norge ha en langt mer offensiv holdning, spesielt når vi ser at vi mangler 300 milliarder eksportinntekter i løpet av de neste 10-15 årene. Men er ikke dette en av de store utfordringene våre som nasjon, Håvard, at vi
Vi eksporterer fisken rå, holdt jeg på å si, og vi eksporterer kraften vår, og vi eksporterer petroleumen og gassen, og vi foreder det, og veldig lite selv, uansett nesten hvilke industrier du snakker om. Det er riktig, og prosessindustrien var der også for 25-30 år siden, men den har lagt om og leverer stadig mer spesialiserte produkter med høyere verdi. Da får du i tillegg til produksjonsarbeideren så får du også
Salg, markedsføring, forretningsutvikling, altså andre funksjoner som gir tilleggsverdier som gjør at kundene betaler mer. Det bør vi gjøre med fisk, det bør vi gjøre med andre ting også. Jeg synes et godt eksempel er det som skjer innenfor alle de forslagene til batteriet, hvor dere skal produsere grafitt som norske batterifabrikker igjen skal produsere av noder av.
Og da snakker vi om mye arbeidsplasser. Batterifabrikkene snakker jo om 2000 ansatte, og igjen med ringvirkninger på 8-10 000 mennesker, så du har rett, det er veldig store tall her. Batterisatsning alene vil representere en økning i direkte arbeidsplasser på mellom 25 og 40 prosent i sammenlignet med hva vi har i prosessindustrien i dag, og det er uten ringvirkninger. Og har du 5000 ansatte der, så får du
mellom 15 000 og 25 000 indirekte arbeidsplasser. Så dette er noe vi burde ta tak i i Norge. Dette kan vi rett og slett ikke la gå forbi oss. Og vi er jo i en situasjon også hvor Europa sitter og heier på, de vil jo ha disse fabrikkene i Europa, ikke utenfor.
Tenker jeg på batteri? Ja, absolutt. Og vi ser den regionaliseringen nå med Kina som skal være selvforsynt, USA som satser på å kjøpe amerikansk. Vi kommer til å få tre regioner. Europa har en strategi om å være selvforsynt med kritiske materialer. Og da kommer batterier inn, sirkulær økonomi, fordi at Europa har en utfordring med ressurser. Og her kan Norge ta en viktig posisjon.
Håvard, vi kan jo ikke ha deg her uten at du også forteller litt om hva dere gjør i Elkem på disse områdene. Tenker du på batterisatsingen eller klima generelt? Det gjelder jo, dere har jo ting gående innenfor både bio og batteri og forskjellige ting. Vi var inne på det med å bruke karbonne flere ganger.
Ja, vi har mange prosjekter, og det er mye som er på forskningsstadiet. Jeg har vært her tidligere og snakket om batterisatsningen vår, så jeg skal ikke si så mye om den i dag. Jeg kan si litt om det vi gjør på bio. Vi har jobbet lenge med å konvertere effektivt, altså finne en prosess som kan konvertere biomasse til biokarbonforbruk i produksjon på en kostnadseffektiv og ressurseffektiv måte.
Nå har vi en teknologi som gjør at vi kan ta sagbruksavfall og konvertere til metallurgisk biokarbon med 50% høyere virkningsgrad på karbon fra råvaret inn i vår prosess. 50% høyere enn samling med tilsvarende eller kjente prosesser. Så har vi et prosjekt nå, det er helt forskningsstadig, hvor vi ser på karbonfangst, både for å trekke CO2 ut fra atmosfæren, det vil si at du
Hvis vi bruker bio hos oss, og vi fanger den CO2-en, og den går i langskip, så vil jo den gå ned i bakken, så da fjerner vi CO2 fra atmosfæren. Alternativt kan vi ta hele eller deler av den CO2-en og konvertere videre til metanol eller andre flytende produkter.
Da kan det gå ut som drivstoff, og da slippes det ut igjen som naturlig CO2 i kretsløpet. Dette er veldig tidlig, og det vi ser er at det er veldig kapitalintensivt, men teknologisk mulig. Men det vil kreve store mengder fornybar kraft, og det vil kreve mye kapitalforkommelse. Ja, for det er jo visse ting, sånn som lange flyruter, vil jo være vanskelig å gjøre på noen måte enn med hydrokarboner i dag.
Da er det jo egentlig hydrokarboner. Metanol er ikke så aktuelt der, og selvfølgelig har hydrogen også veldig høy energitet. Ja, men et problem med lagring. Avslutningsvis, Håvard, må vi også inn på det er 30 år igjen til 2050. Vi har ikke så lang tid. Hva er de store perspektivene på dette? Vi har veldig dårlig tid.
Det er 150 år siden olje og gass kom. Det er omtrent like lenge siden man fikk ordentlig kraftig distribusjon. Og det er enda lenger siden kull kom. Da skal vi fase ut både måten vi agerer og teknologien i løpet av en 30-årsperiode. Fase ut noe som har blitt utviklet fra 150 til 250 årsperiode, og så skal det fase ut på 30 år.
Å tro at det ikke skjer uten et tett samarbeid mellom myndigheter i form av politikk, i form av teknologiutvikling og med en finansieringsform som må være mye mer oppfangsiv enn det vi har i dag, det vil være naivt. Vi må ha de tre tingene til å spille sammen, og man må jobbe virkelig målrettet. Og for industrien så må vi faktisk ha løsningene på plass i løpet av 15-20 år for at vi skal kunne klare å bygge dette her fra 2040 til 2050 og ha null utslipp.
Her har vi store og veldig spennende oppgaver foran oss de neste 30 årene. Det blir flere podcaster, ja, Rikard. Det blir flere podcaster og ganske mye ingeniørerarbeid. Ja, her er det mye veldig interessant jobb for framtidsingeniøret. Ja, det høres veldig spennende ut. Helt på tampen, Håvard, hva skjer videre med prosess 21-prosjektet?
Nå tenkte vi at vi skulle la prosjektlederen få vile en dag til. Han leverte jo dette på mandag, så han må få slappe av litt. Og så er det viktig nå at vi får fram hele bredden i arbeidet. Vi hadde en god diskusjon og litt prat om kraft nå, men det er jo mye mer. Så det vi kommer til nå er å prøve å få ut det kunnskapsgrunnlaget her til de som skal bruke det i politikkutformingen.
Takk skal du ha for at du kom til oss, Håvard Mo, teknologidirektør i Elke. Takk til Ådreikard Valmot og vår produsent Sebastian Hagemo. Og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kyndige redaksjon.
Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.