Episode 45 - Smarte hjem

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TU. Jeg har med meg Odd-Rikard Valmått. Hei, hei. Også fra TU. Og i dag, Odd-Rikard, har vi fått med oss en gjest. En spennende gjest. Absolutt. Vi har fått med oss... En av favoritene. Hva? En av favoritene. En av favoritene, ja. En av de med 200 favoritene. Kanskje ikke det. Vi har med oss forfatter og astrofysiker Eirik Nutt. Hei, hei. Velkommen, Eirik. Takk for det. Vi skal snakke om smarte hjem i dag. Dette er noe du brenner for. Ja, det er det. Jeg har vært opptatt av dette ganske lenge, og nå begynner det endelig å skje litt. Ja, men for de som ikke helt har tenkt mye på det, hva skal... smart igjen løse, egentlig? Nei, jeg kaller smart igjen og Internet of Things som liksom skal være det som finnes i smart igjen. Et svar som leter litt etter et spørsmål, da. For det er ganske mange teknisk elegante løsninger der ute som Man lurer litt på hva vi skal med dette. I utgangspunktet handler det mye om å automatisere og gjøre hverdagen lettere hjemme. Derfor har mye av denne teknologien fokusert på strømstyring, varme, lys, sikkerhet, brandsikkerhet, overvåkning og slike ting. Alarmer og annet. Alarmer og slike ting, ja. Og velferd som det siste blokket. Ja, og velferdsteknologi. Jeg er jo fremtidstenker også, og jeg er jo veldig glad for at endelig så kommer fremtiden i kapp med det vi har sagt i 20 år. At enkelte grupper, for eksempel eldre, men også funksjonsnevne og andre utsatte grupper, vil ha ekstremt stor nytte av en del av denne smarthus-teknologien, fordi den da for eksempel kan hjelpe demente med å skru av stekeplater og holde orden på hvor de er og slik ting. Og Rikard, du har jo skrevet om mange av disse forskjellige løsningene isolert sett, stykkevis og delt opp gjennom 20-30 år. Nå er det store at disse skal knyttes sammen. Hvilke av de kommer først, tror du? Det som ligger lengst unna teknologisk, tror jeg, det er velferd. Samtidig er det også størst payback på. Sånn at der er veldig mange kommuner ut. veldig interessert. Men det er veldig mange aspekter i det her da. Jeg tror at det er en ordentlig driver. Alarmbransjen er jo der allerede. De har gått fra å være på en måte primitive til å bli mer avanserte, så de er i ferd med sikkerhet, er i ferd med å bli IOT allerede. Og så har du det med energistyring og AMS som vi nå får obligatorisk. Og når vi skrur alt det her sammen, så blir det både sikrere og mindre energikrevende og bedre. Det er helt sant, men problemet er det som du sier, skru det sammen. For en ting jeg har opplevd da som smarthus og IOT-entusiast er jo at det finnes hundre forskjellige løsninger. De snakker stort sett ikke med hverandre. De er ofte vanskelig å få til å funke. Jeg har for eksempel en IoT-kroppsvekt. Jeg er opptatt av å passe vekten min. Det er fra et amerikansk selskap, fra Fitbit. Dere kan godt høre dette Fitbit. Jeg har også en Fitbit på armen, og de som sitter på armen er kjempefine. Vekten deres er helt håpløs. Den er nesten umulig å koble til internett. Den er notorisk for det. Jeg tror jeg har greid å få registrert vekten min automatisk ca. 1. en gang. Men jeg beholder vekten fordi den er god. Det er typisk. Det er så vanskelig å koble opp en del av disse tingene. Og så snakker du ikke med resten av huset ditt, og da forsvinner mye av tanken. Nei, men her kommer jeg, gutter. Her er det dere inne på. Da er mitt største argument til dere. Da kan jeg bare vente. Mm. Da kan jeg bare vente, for her skal dere fiske og styre og rote og koble sammen protokoller og bluetooth og wifi og alt mulig årevis, og så kan jeg vente til dere har uralt jobb, og så kan jeg komme meg på. Men det er vel sånn, Erik, at ... entusiaster som deg og delvis meg gjør det her litt på moro nå, men det er jo en stor... Men for å bli konkret da... Det var deilig for meg å få sagt det, ikke sant? Men for å bli konkret, hvor skal man begynne da? Smart Homes for Dummies, hvor begynner vi? Hva? Du kunne begynne med smarte lyspærer hvis du ikke har tenkt å gjøre noe dramatisk, for de finnes jo, og det er lyspærer du kan styre med en app for eksempel, og da kan du til og med styre ikke bare lysstyrke, men du kan faktisk også styre fargen på en del. Jeg har en nabo som har satt opp med en app som heter IFFFT, ikke sant? IFF han har greid å styre han har laget en kobling mellom yr.no og sin smarte lyspære som viser fargen på lyspæret og forteller hva slags vær det er ute før han går ut i entréen det er morsomt, ikke sant? han kan gløtte på et kvart døgn og tenke at nå skal jeg sove videre og alt dette kan du gjøre med noe du får kjøpt på Elkjøp og med iPhone din det er lett å gjøre Hvis du tenker mer avansert, så er vi i Norge enda ikke ferdig med denne AMS-prosessen. Det er der penger kommer til å bety. Altså automatiserte strømmålere. Ja, og det kommer til å bety mye for slutteregninger til mange nordmenn, men der er vi jo ikke enda. Jeg er utrolig spent på den integrasjonsprosessen som nå skjer blant annet i USA, hvor Amazon, netthandelen, har laget et system som heter Amazon Echo, som i praksis er en Bluetooth-høytaler som er i ferd med å bli smart husintegrator. Du snakker til den, og så kan du styre strøm og lyspærer, og de har nå koblet til. Eller handle, eller... Sjoppe, spille musikk, lydbøker, google, du snakker med den. Men det er viktig er at de startet med å tilby 135 tjenester stort sett Amazon-relaterte. Nå tilbyr de over 4000 tjenester, de fleste av dem IoT-relaterte. Dette er interessant, for det betyr at vi som nordmenn antagelig, jeg vil råde de fleste til å vente litt, for det er enda mye som ikke har truffet oss, men begynn med smarte lysperrier, bare unngå smarte overvåkningskamera, for der er det mye rart. Jeg så en film som heter It, med Pierce Brosnan. Den er ganske ny, og hvor han driver et stort selskap, og det blir takeover hjemme av IT-duden i selskapet han leder, utpressing. Han bruker alle kameraer og alt det, ikke sant? Her er det mange med følelser og med nerver som må passe opp. Altså, direktøren i FBI og Mark Zuckerberg har begge klistret over kamera på PC-en og Mac-ene sine. Say no more! Why? Ja, nemlig! Hahaha! Så det er sikkerhet, altså manglende krysskompatibilitet, og sikkerhet er for meg to av de mest tungtveiene argumentene for å vente litt. Så begynner det små som sagt, begyn med lyspærer, begyn kanskje med enkle fjernstyringssystemer, plantesensorer, altså hvis du driver og har en hage, så kan du sette ut små sensorer, så kan de snakke med en app, og så har du orden på når du må vanne for eksempel. Sånne kule ting, men ikke kjør noe stort enda. Og det er jo et kjempepoeng. Det er jo at for noen år siden da vi snakket om smart-tjen, så var det jo sensorer og det var veldig behov for kabling. Nå har vi jo mobil-teknologi med oss. Ja, både og. Er det ikke Bluetooth-gaven for dette? Nei! Bluetooth bør brenne et visst sted, spør du meg. Jeg har brukt for mange timer av livet mitt på å få min plantesensor til å snakke med bluetooth-maskinen inni huset, som dessuten også skulle prøve å snakke med en kattematermaskine jeg har bygd, og de krangler hele tiden, så dette går ikke. Tror du ikke du kjøper en plastplante, Erik? Det var mye planter som døde hos oss i sommer, for jeg husker nemlig ikke. Dette er helt seriøst. Jeg glemmer jo vannet. Jeg husker på matet dyr og barn, og glemmer det vannet planter. Men hva venter vi på da? Blir det for Bluetooth en erstatning? For disse mobile teknologiene og trådløse teknologiene er jo viktig. Ja, det er det. Altså du har jo... Ja, og så håper jeg jo etter hvert at man får liksom bryttet opp nok i det kaoset som tross alt er wifi. Wifi har jo noen problemer. Det er jo blant annet konfigurert slik at hvis du i et hjemmenettverk har masse enheter, så er det ofte den dårligste enheten som styrer hele greia. Altså Da trekker de andre ned. Trekker de andre ned, både i hastighet og dekning. Og det betyr at wifi, slik det er satt opp i de fleste norske hjem i dag, er ikke klart for IoT. For veldig mye IoT bruker wifi. Altså typisk den IoT-vekten min bruker wifi, ikke sant? Jeg prøvde å unngå, jeg prøvde å bruke bluetooth, nettopp fordi jeg visste hva mine, hvis jeg skulle begynne å eksperimentere med IoT og wifi i vårt hjem, så ville jeg veldig snart få sinte meldinger fra min sønn som ser på Netflix. Hvorfor funker ikke Netflix? Fordi du står på vekta? Fordi jeg står på vekta, eller fordi kattene skal ha mat. Det er helt reelt. Det er en del sånne. Det lar seg fikse, men det må ordnes oppi. Så alle de gamle ruterne som står omkring deg med gamle standarder og med dårlige enheter koblet til, en del av det må byttes ut før dette kommer til å funke bra. En annen ting som vi er nødt til å nevne, som du var inne på her, er at det kommer litt an på hva man bor inni også. Du har erfaring med det. Ja, jeg har det. Jeg bor faktisk i Einar Gerhardsens gamle borutslag på Tøyen i Oslo, og det er blokker som er satt opp i 1947-48, i huhast etter krigen, og inni der er det mye rart. Der er det en salig blanding av murstein, murpuss, armeringsjern, avispapir og hestetagel. Det er så mye rart. Det var det vi hadde. Ja, det var det de hadde, og resultatet er at veggene har en veldig inkonsistent struktur. Jeg er jo fysiker selv, så jeg skjønner jo at her er det radiobølger som skal både gå gjennom og reflekteres, og jeg konstaterer at dekningen er helt horribel noen steder. Vi er såpass heldige at vi har et mesh-nettverk satt opp, så vi har en løsning hvor vi har satt opp tre sendere som deler loaden i huset. Og det har hjulpet oss, for den konvensjonelle norske løsningen med én wifi-sender i stua eller på gangen, den vil ofte ikke funke. Og særlig hvis du for eksempel har et bad i en moderne leilighet med armeringsjern i veggene, da får du et såkalt Faraday-bur, og hvis wifien din står bak det buret, og skal du ha noe på den andre siden, så kan du glemme det. Så ja, Mange norske hjem sliter med helt banale ting. Og det lønner seg da ikke å bo i et faradegnbur. Nei. Det er mye av de komponentene som går på andre standarder også. Og det er flere andre standarder som er morsommere når det gjelder å komme frem. Helt klart. Men her kommer det jo til å skje mye. Det er jo superspennende. Du har strømleverandørene, eller nettselskapene, som kommer til å komme inn med AMS. Så har du internettleverandørene, tv-leverandørene, og så har du alarmselskapene, mobilleverandørene og alt dette. Hvor kan vi se de første konkrete trekkene egentlig? De som var først på banen var jo sikkerhetsselskapene. De er jo ferdige med å på en måte veldig sakte, synes jeg, å konvertere gamle alarmsystemer til noe som nærmer seg. Ja, altså hvor brannvarsler og brann og brann og innbrunn. Ja, og hvor det dessuten blir litt mer intelligent, for vi har jo også, vi bor i et område hvor man trenger alarm også, og vi har jo da etterstigende såkalt smart alarm og brandvarsling, men for det er jo muligheten til å kontrollere det veldig liten. Og sant å si, jeg skulle i herren av hatt for eksempel et kamerasystem som gjorde det mulig for meg hvis alarmen gikk å bare sjekke, ikke sant? Å se om det var en falsk alarm eller en ekte alarm, for eksempel. Men der vi er nå, så er fremdeles de faser inn veldig langsomt, det er veldig dyrt, men jeg tror fremdeles, jeg tror du har helt rett, jeg tror det er et av de områdene der folk kommer til å starte først, og kanskje merke det først, og dessuten også være villige til å gjøre noe først. For det handler blant annet om en sånn ting som at det finnes noen million husstander her i Norge som har kjeledyr hjemme når folk er på jobben. Det er noe så enkelt som det, ikke sant? Å vite hvordan det står til med bikkene av kattene når du er ute. Det er faktisk en tjeneste som har blitt populær i USA. Altså, folk kjøper jo systemer bare, det er et firma som heter Canary, som har en veldig smart overvåkningssystem. Og jeg ser at et av innsatspunktet deres er det sjekk hvordan det ser ut hjemme hos deg, hvordan det går og hvordan dyra dine har. Så der er det, jeg tror det kommer til å bli svært i løpet av året. Ikke alle bikker med kippa nå, stort sett. Jo, men altså, du vil jo gjerne se om han er i ferd med å spise opp sofaen i frustrasjon, da. Men dere, vi har på den andre siden da, Simens, som kommer med vaskemaskiner og annet som du har app til, og så har vi diverse annet Du har jo omtalt noe av det. Vi har kjøleskap som kikker inn i seg selv for å gi deg handleliste på det som ikke er der. Du har Tesla som måler alt og som sender informasjon. Ja, både til deg og til fellesskapet. Og til fellesskapet, ja. Så det er jo ingen tvil om at her kommer det store ting. Men går det an dere som har så utrolig klare krystallkluler som dere to, hva Hvor overvurderer vi effekten mest nå, og hvor undervurderer vi den mest nå? Det er jo sånn du ikke vet svaret på før om 20 år, men har dere noen syn på det? Jeg mistenker, basert på det vi ser i USA nå, men også det vi ser her, jeg tror energidelen kommer til å bli mindre viktig for folk. De kommer til å spare noen kroner, men jeg tror det blir mye mindre. Man har sett for seg at folk skal være veldig engasjert i å styre energien sin og følge med. Jeg tror ikke det. Fordi det er så billig? Fordi det er billig, og dessuten det er bare strøm. Jeg tror et av de områdene som kommer i enda større grad er det som har med personlig helse og velvære å gjøre. Jeg tror det er et gigantområde. Vi har så vidt begynt å tappe inn i det. Og vi ser det nå på velferdsteknologi allerede hvor mye vi kan vinne på å bruke velferdsteknologi. Og det kommer til å bli sånn trickle-down-effekt gjennom hele systemet. Så ja, jeg tror det er det vi undervurderer mest akkurat. For folk er litt sånn «Ja, men trenger jeg en Fitbit?» Nå er vi to oss og har en Fitbit. Du har det vel ikke enda? Jeg har diverse andre. Han har diverse andre, ikke sant? Men vi har så vidt begynt å se effekten av det og veldig mange er litt sånn «Her trenger jeg det». vi kommer til å se mer av det. Jo, jeg er helt enig, Erik, men jeg tror også at det med energistyring kommer til å ordne seg selv. Ja, det har du på. Jeg tror det er sånn at du bare krysser av, og så ordner huset seg selv. Du gidder ikke å gå og programmere hver ovn. Nei, ikke sant? Akkurat det. For det er en sånn ting som jeg har sett, det er mange som har snakket om, for eksempel som jeg snakket om lyspæra, du kan styre med en app. Jeg mener, ok, jeg har en ekstremt nervet nabo, og jeg beundrer han for det. Jeg gir han high five for å ha den lyspæret som forteller om hva slags vær det er ute. Men hvor mange av oss gjør det da? Møtes jeg i hele bordeslaget? Og noen av de viktigste IoT-applikasjonene kommer til å være nettopp det som du sier, systemer som tar vare på seg selv. Altså som lærer ut av dine vaner, og som passer på hva som skjer, og som stille og rolig sørger for at du får et bedre liv. Ikke interaktive grensesnitt, altså sånn buzzword der ute. Alle de tingene du slipper å ta på og trykke på og ta en avgjørelse på, fordi det bare har skjedd. Ja, og så har vi jo, dette gjelder jo de private hjemmene, men så har vi jo da både offentlige bygg og annet, kanskje spesielt sykehus. Der må jo denne teknologien være helt fantastisk. Ja. Nei, ja. Ja, på sykehus ja, men sykehuset for lenge det har hjem til deg enda mer. Så du ikke havner der? Ja. Eller kan sendes hjem til deg? Begge deler. Pluss at vi ser en forskjell mellom private hjem og institusjoner. Altså i USA så har man lenge hatt en smarthus-trend i forhold til velferdsteknologi, som på ingen måte har slått inn i sykehusene. Sykehusene er store, tomdrevne konservative offentlige institusjoner, de kommer til å faste inn, men de kommer til å bare se på sykehusens IT-satsing. Jeg mener, hallo, ikke sant? Altså, 40 år etter... Den dreier seg ikke om dette. Nei, ikke sant? De har ikke engang fått på plass en sånn ordentlig gjennomført IT for pasientsjournaler. De er på ingen måte klare for denne revolusjonen, og det er synd. Jeg tror det kommer til å koste liv i løpet av noen ti år at vi ikke har det på plass. Men det kommer jo til slutt. Men så kan vi stille spørsmålet, alzheimer, skal det løses av elektronikk? Eller løses det bioveien? Jeg tror faktisk at biologien kommer før elektronikken her. Dette er jo tema for en egen podcast. Ja, definitivt. Jeg må bare avslutte med å si at det er en konferanse 1. desember som heter SmartyM, og der du, Eirik, er konferansier. Det er bare å hive seg på. Det er et superspennende tema. Jeg er helt sikker på at vi kommer tilbake til mye av det. Men Fitbit må altså fikse vekta si. De må fikse vekta si, som for så vidt vi alle må fikse vekta. Det gjelder også.