1/28/2021

Episode 319 - Moberg & Valmot: Tre giganter planlegger mega-batterifabrikk i Norge

Teknisk Sett-podkasten diskuterer et stort batterifabrikkprosjekt i Norge, ledet av Hydro, Equinor og Panasonic. Hydro har investert i batterier i flere år og ser på det som en viktig del av det grønne skiftet. Panasonic, en ledende batteriteknologiprodusent, ser Norge som et strategisk sted for sin europeiske satsing. Prosjektet er ambisiøst og krever automatisering og digitalisering på høyt nivå. Batterifabrikken vil skape tusenvis av arbeidsplasser og krever betydelig kompetanseutvikling. Hydro, Equinor og Panasonic er i samtaler med bilprodusenter om potensielle kunder for batteriene. Fabrikken forventes å være i drift i 2025 og vil bidra til å styrke Norges posisjon som en ledende leverandør av bærekraftig energi.

00:00

Podcasten diskuterer Norges muligheter i batteriteknologi gjennom samarbeid mellom Hydro, Equinor og Panasonic for å styrke den grønne omstillingen.

09:19

Europa ønsker å etablere en selvstendig batteriproduksjon for å redusere avhengigheten av asiatiske leveranser og styrke bærekraften.

Transcript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på hjemmekontor med Odd-Rikard Valmot i andre enden. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard.

Du, for det første, vi må skryte av dette systemet vi har funnet oss. Vi håper lytterne hører oss godt, sånn som vi spiller inn her i denne fjerde, femte bølgen av korona. Ja da, nå begynner vi å nærme oss forhåpentligvis det perfekte for hjemmekontor. Ja, men det er en annen teknologi vi skal snakke om i dag. Og jeg tenkte jo, jeg ble veldig glad i den serien som heter Lykkeland og drikkart, da det var snakk om

Hvordan Stavanger ble oljehovedstaden i Norge og hva som skjedde. Ja, det er jo fascinerende. Veldig. Altså, det er noe som fikser seg på null tid. Men nå da, nå skjer jo noe som virkelig er på topp, topp, topplista av dine 687 favoritttemaer. Ja, jeg tror faktisk med hånd opp i hjertet at jeg kan si at det er toppen nå.

Ja, i ettermiddag. Ja, og nå skal det kåres en ny lykkeby. Ja, nå er det snakk om Electric Cities. Ja, det er det. Og det dreier seg om batterifabrikk, og vi har tidligere laget en podcast om Freier, om Orana. Ja, og jeg har skrevet mye om de, og om Morro, og...

Den vi skal snakke om i dag. Ja, målet var NT-Arndal. Og jeg må innrømme at da ble jeg litt imponert. Da synes jeg det var litt godt å kjenne på norsk industri. Da jeg fikk høre at Hydro og Equinor hadde gjort et samarbeid med batterigiganten Panasonic. Og at de skal finne et sted å legge sin fabrikk i Norge. Ja, det her er utrolig spennende.

Ja, og da har vi rett og slett fått tak i en sentral spiller her fra Hydro, nemlig Arvid Moss, som er konserndirektør for Hydroenergi og fungerende konserndirektør for Corporate Development. Hei, Arvid! Hei, god dag!

Du hører at dette er vi opptatt av, og nå er vi veldig ivrig på å få høre hva i alt verden er det som foregår nå. Ja, det er et spennende tema vi tar opp i dag. Det er jo en del av hele det grønne skiftet som vi nå skal gjennom. Verden trenger å bevege seg til dekarbonisering. Da er batterier en av de viktige brikkene i det store bildet.

Og vi som Hydro ønsker absolutt å være med på å dreie dette til en positiv mulighet for Norge. Norge har godt utrustet med grønn kraft fra før, og det å tenke å bygge ut energisystemet videre med grønne batterier, det er noe av det vi synes er spennende.

Men det du må forklare oss, det er jo hvordan i all verden Panasonic, som jo kanskje for mange er ukjent som den store batterigiganten i verden, endte opp med Hydro og Equinor og ville legge sin europeiske satsing til Norge. Dette er jo dimensjoner som ikke alle forstår. Ja, det tror jeg er riktig. Nei, altså bare for å starte med Hydro, vi begynte å jobbe med...

å se på investeringer i batterier for tre-fire år siden, fordi vi så at dette kom til å bli viktig for oss og for Norge og for Europa. Og vi så da på ulike investeringsmuligheter, gikk inn i Orvus, som da var et kanadisk basert selskap, som da vi tok et industriellt eierskap i, og sammen med andre eier,

Eiret som Equinor og BV, så tok vi en beslutning om å flytte det til hovedkontoret til Bergen og bygge opp en automatisert linje der for batterier til maritimsektor. Så begynte vi å jobbe med Nortvolt i Sverige, som jo nå bygger en gigafabrikk der. Vi så også derpå muligheten for å ta et større industrielt eierskap, men vi følte ikke at tiden var riktig inne.

Men vi så jo at dette med celleproduksjon er på en måte navet i en batteriverdikkjede, så vi begynte å tenke hvordan skal vi se for oss å utvikle en cellebatterifabrikktenkning i Norge. Så møtte vi Equinor fortsatt, og vi møtte Equinor gjennom fjoråret, og vi samsnakket oss godt om at jo, dette hadde vi de også ambisjoner om å gjøre.

Men vi så jo begge at vi er jo ikke batteriteknologiselskapet noen av oss, så vi begynte å se litt rundt og sondere hvor kunne vi få inn den teknologiparten fra. Og da var jo Panasonic på topp på listen, fordi de har jo vært hoffleverandør til Tesla nå i årsdagen.

i USA gjennom hele den oppbyggingen av Teslas suksess. De var på vei til Europa, men hadde ikke funnet partnere. Når vi begynte å samsnakke oss, eller sette oss sammen, det var ikke så lett å sette oss sammen, det var jo koronatid i fjor også, men vi begynte å snakke sammen både på Teams og på andre måter, så fant vi ut at de var interessert i å jobbe med selskaper som Hydro og Equinor, og vi syntes at de hadde en veldig riktig tilnærming til Europa.

Så da ble det til at vi løpet av høsten ble vi enige om en intensjonsavtale som vi nå er i feil med å gjennomføre. Det vil ofte være andre.

Ja, for her handler det vel egentlig om å finne og ta i bruk den beste teknologien, og teknologireset er jo formidabelt. Altså, det endrer seg år for år. Ja, det er et formidabelt teknologires, og det er litt viktig å huske at vi i Norge, skal vi lykkes med dette, så må vi...

bygge en fabrikk som har en produktivitet som verden enda ikke har sett. Vi er et høykostland,

Men det må nesten snute en fordel og si at da må vi bare sett sette målet om automatisering og digitalisering og robotisering på et nivå ingen har gjort før. Og det driver noe av diskusjonen oss i Meldom nå. Hvordan skal vi komme et helt nytt sted? Det gjelder på hvordan vi drifter en fabrikk, men så må også Panasonic med sin innsikt i batteri

de er jo i feil med å utvikle neste generasjon og neste generasjon, og det er jo det som blir det spennende nå, og vi forsøker ikke å bygge en kopi av det de har i USA, det er allerede på å si...

Det er den årslagens teknologi. Nå skal vi bygge en fabrikk med det som er fremtidens teknologi. Og så må vi sørge for at vi bygger opp kompetanse i Norge, slik at om en generasjon eller to, så er dette bygget også mye på norsk kompetanse. Så vi må få med oss nå de beste superforskerne i Norge til å tenke videre.

Arvid, jeg kommer ikke unna temaet, det gjør det sikkert ikke dere heller, men at Hydro har jo vært en betydelig leverandør til bilindustrien i mange ti år, og jeg regner med at mye av batteriproduksjonen skal gå nettopp til bilindustrien. Hvor viktig var den historien? Den var viktig, og det tror jeg vi har, Norge har vært et

veldig viktig leverandørland til bilindustrien i Europa, og særlig Tyskland i mange ti år. Vi som Hydro har jo stått for det i 30-40 år. Vi har aldri stoppet den bilinjen. Stabiliteten i Norge er enormt verdsatt. Så for Panasonic var det viktig at vi hadde den erfaringen, og nå er vi jo i gang med møtene med de største bilfabrikene i Europa. Der sitter Panasonic, Hydro og Equinor sammen og møter historiske

De store bilfabrikkene. Da er det at vi sitter her som Hydro. Vi har vært en trusted partner i alle de siste årene. Det er et viktig element. Batteriproduksjon er enormt kraftkrevende. Vi konkurrerer med andre land i Europa som ikke har den samme grønne kraftmiksen som vi har. Hvordan stiller bilindustrien seg til det? Er det viktig?

Jeg tror det er mer og mer viktig å

Rett før jul så kom jo EU med nye regler for hvordan de skal utvikle batteriproduksjon i Europa. Det går jo både på dette med livsløpsanalyser, livsløpsfotavtrykk, dokumentasjon av resirkulerbarhet og så videre. Så her kommer dette med full tyngde. Da er det at Norge har fornybar kraft å putte inn. Det er et salgsargument. Og så skal vi bare trykke på det hardere og hardere. For dette er også litt som...

Når Panasonic kommer hit også, så er ikke de så klare over hvordan Europa tenker. Så her er det også noe med å kombinere den europeiske politiske agendaen. New Deal, Green Deal, industrialisering og forståelsen av det, det er noe av det som Equinor og Hydro da bringer inn.

Arvid, Odd Rikardt og jeg har snakket om dette tidligere, at dette med batteriproduksjon blir litt sånn Battle of the Continents nå, og at en del av disse produsentene også kvier seg for å kjøpe batterier fra Kina, fordi da kommer de til et punkt hvor de like godt kan tilby hele bilen fra Kina. Men hvordan er det bildet i det dere setter opp nå? Jo, men det er akkurat det som er bildet. EU synes jeg har vært veldig...

De er jo krystallklare. Denne verdikjeden skal være i Europa. Nå har man vært avhengig av oljeimport og gassimport fra Midtøsten og fra Russland og andre steder. Når man nå endelig kommer ut av den kilden for energi, så ønsker man i hvert fall ikke at neste generasjon skal man begynne å kjøpe bærekraft.

battericeller fra Asia og importerer til Europa, puttet inn i bilene. Dette vil ikke Europa, så det synes jeg er flott. Det er jo på en måte et nivå under selve celleproduksjonen også, det er råvareproduksjon.

Det er jo en del norske råvarerproduksenter nå. LKM vil etablere grafittproduksjon. De har allerede senatet som har vedtatt å begynne å lave anodesilisium. Nikkel i Kristiansand. Betyr det mye for etableringen i Norge?

Det har ikke vært så langt kritisk, men dette er noe av det som vi nå jobber med for å tenke det norske kløstret også. Det er å se hvor råvaresituasjonen kommer, og så er det resirkuleringstjenesten som også blir viktig.

Ja, den har jo dere vært inne på med aluminium i årevis, og det er en helt fantastisk resirkuleringsrate. Men Arvid, vi må komme inn på det som skjer nå, nemlig hvor skal denne svære fabrikken, dette store industrikomplekset, ligge?

Ja, og det må jeg bare starte med å si en ting, at dette er et ekstremt konkurranseutsatt område, så skal vi bygge en fabrikk i Norge så må den få de absolutt beste konkurransevilkårene.

Så her er det ikke noe sånn snillisme ut og går at noen får noe fordi vi synes de bør ha det. Her må den beste vinne, rett og slett. Vi vinner ikke med fabrikken hvis ikke den tomta vi legger den på er den best konkurransedyktige. Der har vi vært veldig tyde på kriteriene, og det har dere kanskje lyst til å høre om hvordan de kriteriene er? Absolutt! Vi sendte ut det før jul til kommunene som ønsket å få det.

og sa at her er noen av hovedkriteriene, og det er en tomt som må minst 400 mål, som kan økes til 1000 mål. Dette er en fabrikk som vil ha en bemanning på et par tusen stykker. Det må være tilgang på høyt kompetent arbeidskraft innenfor en viss kjøretid for at de kan jobbe på en fabrikk.

Det må være tilgang på kraft til stedet, det må være logistikkløsninger, og det må kunne stå ferdig i 2023. Så var det en del andre kriterier, men dette er på en måte hovedkriteriene. Dette er stort, men heldigvis er det mange kommuner, og også kommuner som har satt seg sammen for å være konkurransediktige. Vi gleder oss til å vurdere hva vi har fått inn.

Ja, når skjer det? Nei, det skjer i disse dager. Det er vel omtrent når dette programmet går på lufta. Så de neste dagene skal vi sprette konflikten. Og så blir det sikkert oppfølging av spørsmål og dialog for å klargjøre. Men vi er veldig glad for den positive inredelsen mange har vist

Industribygging i Norge er ingenting mer hydrobil enn å lykkes med lønnsom industribygging i Norge som er en del av nye grønnere verdiskjeder. Det hadde varmet mitt hjerte og hele Hydros hjerte hvis vi kunne klare å få dette til som lønnsom ny industriutvikling. Dere stammer jo fra samme eide, men dette er jo egentlig større enn det samme eide startet med.

Ja, jeg synes hele tiden, det må bli varm om hjertet når man snakker med dette her, for det er jo Hydro startet i 1905 om å foredele vannkraft til produkter verden den gangen trengte, det var jo da kunstgjørsel. Og nå bruker vi vannkraften til å produsere grønn aluminium som er bra for verden, og så skal vi også transformere kraften inn til batteriproduksjon, slik at det blir en del av å løse et av verdens største problemer i dag, nemlig dekarbonisering.

Jeg må bare spørre, Arvid, du var inne på dette med prosessen, men jeg blir jo nysgjerrig. Når kan vi forvente at dere har et svar på hvor den vil ligge? Denne fabrikken? Nå er det vel prosessen er i to trinn til. Etter noen uker så blir det et finale hit, og vi kanskje er nede på en håndfull steder. Så tror jeg at vi har jo sagt at vi til sommeren skal vi ha ferdig studien med

kundene i Europa, at vi har et bilde av om det er et markedsgrunnlag for en sin fabrikk, for det er punkt 1. Så skal vi også ha en gjortverdig studie på hvordan lønnsomheten ser ut for å bygge en fabrikk i Norge, og da vil vi også se på hvilket sted som er mest konkurransediktig. Så på siden til sommeren, håpenvis, vi har kunder i retning, og vi kan se lønnsomheten.

Dette er etter Norges mesterskap i fabrikketableringen. Jeg synes for mitt vedkommende slår dette langrent ganske mye. Et spørsmål. Når kan vi forvente at de første batteriene ruller ut fra fabrikken? Det sier litt om hvor stort og grevende dette er. Hvis vi nå...

Vi ser i sommer at det er grunnlag for å gå videre. Det blir en dybdelig studie, altså feasibility-studie, investeringsforskytninger, byggeforskytning og bygging. Vi har indikert at produksjonen kan starte i 2025. Dette er landene med størrelse vi ikke har sett før i Norge.

Arved, du nevnte jo Corvus innledningsvis her. Aldrik Art og jeg har også laget podcast med Corvus, og de leverer jo ikke bilbatterier, men vi får også nevnet at dette dere skal bygge også skal være grunnlag for andre markeder enn bilindustrien. For dette blir jo en viktig bestanddel i hele energiforsyningen vår, dette med de nye batteriene. Det er riktig, og vi tror jo det at Norge har gjort en

Det er en fenomenal jobb med å sette krav til elektrisk drift av ferger. Så kommer det på nye båtyper nå, og dette med krusfarten som må bruke batterier på vei inn til havnene, og så videre. Denne skruen skruser bare til. Så det er for å bli batterier en del av løsningen, ikke bare for personbiler, men for store deler av transportsektoren.

Da må jeg avslutningsvis også stille spørsmålet rundt kompetanse, fordi du har nevnt en vanvittig stor tomtestørrelse her og andre ting som er på plass, men hvor viktig er kompetansen? Har vi kompetansen i Norge som dere trenger, eller hvordan stiller det bildet seg? Det er jo en dialog vi kommer til å ha med norske myndigheter fremover. Det er ingen tvil om at skal vi

Vi må bygge opp kompetanse i Norge slik at vi kan ta dette trinn for trinn for trinn videre, slik vi har gjort med andre industrier. Når vi bygde opp oljeindustrien også, det var jo ikke mange oljeingeniører i Norge. Men det er rett og slett det. Hvis vi får til dette, da får vi et partnerskap, og så må vi utvikle spisskompetanse fra mer grunnforskning og videre oppover gjennom NTNU, gjennom Sintef, gjennom ulike institusjoner.

institutter og andre steder, og også gjennom operatører som må utvikles. Dette er en massiv kompetanseutvikling som vi trenger, men det er jo det Norge er veldig god på. Vi skal jo nå også konvertere en del av den kompetansen vi har til å utvikle olje- og gassindustrien, vil jo etter hvert konverteres inn nå mot de grønne industrien. Så jeg er optimistisk at Norge har vist gang på gang at vi klarer disse skiftene.

Dette er et ordentlig glad budskap, jeg må si det. Dette gjør meg glad over et budskap som går hjem hos nordmenn flest, tror jeg. Ja, så tror jeg vi må bare passe på at vi nå får en sammenheng

At vi slår oss sammen, for å si det sånn, det er mellom, som jeg sier, dette gjelder både forskning, utvikling, produksjon, men det gjelder også rammevilkårene i Norge. Altså, norske rammevilkår må også være konkurransediktige i forhold til det vi har i Europa. Det er en dialog som også vi kommer til å ha med regjeringen, hvordan setter man opp et virkemiddelapparat som er på linje med det EU nå stiller opp i sine land. For ellers så taper vi. Så vi må liksom ha rammevilkår. Men det er jeg jo ganske optimistisk på.

Jeg regner med at dette er et prosjekt, men kan du si noe om hvem som blir eier av dette selskapet når det er ferdig bygget? Nei, vi har ikke tatt stilling til hvordan det ser ut, men jeg antar jo at de tre som nå er med har lyst til å være med videre. Det er jo liksom under den paraplyen vi jobber, at dette er et...

Nå er det et prosjekt, men vi jobber jo sammen med felles prosjektgrupper, og etter hvert som COVID forhåpentligvis trekker seg unna, så håper vi å få samlokalisert ressurser fra Equinor, Hydro og Panasonic i Norge, slik at vi får ennå tettere dialog. Men så får vi se ettersutt hvordan selskapsstrukturen blir. Vi får ta ting i riktig rekke for det.

Jeg regner med, Arvid, at du må regne med at Odd Rikard kommer til å være hyppig innom for å sjekke hvordan det går. Det håper i hvert fall jeg. At vi skal følge dette videre. Det kan du skrive opp. Ja, det skal være virkelig. Vi håper å kunne ha god dialog fremover med mange, så det er bare å hende en seg. Tusen takk skal du ha. Takk for strålende innføring i hva vi har å vente oss. Odd Rikard, dette blir jo helt superspennende å følge. Ja, jeg gleder meg. Veldig.

Ja, og takk til deg. Du får følge opp. Og takk til vår produsent, Sebastian Hagemo, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kyndige redaksjon.

Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.

Mentioned in the episode

Panasonic

Et japansk selskap som er en ledende leverandør av batteriteknologi, de er på vei til Europa og ser Norge som et strategisk sted for sin satsing.

Hydro

Et norsk selskap som har investert i batterier i flere år og ser på det som en viktig del av det grønne skiftet.

Equinor

Et norsk selskap som jobber med olje og gass, men som også har ambisjoner om å være med på det grønne skiftet.

Tesla

Et amerikansk selskap som produserer elektriske biler, Panasonic har vært en viktig leverandør av batterier til Tesla.

Orvus

Et kanadisk selskap som Hydro tok en industriell eierandel i, selskapet ble flyttet til Bergen og driver med batterier til maritim sektor.

Nortvolt

Et svensk selskap som bygger en gigafabrikk for batterier i Sverige, Hydro vurderte å ta en større eierandel i selskapet.

Den Europeiske Union, de har satt nye regler for batteriproduksjon i Europa som fokuserer på bærekraft og resirkulering.

Green Deal

EUs politikk for å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050.

New Deal

EUs politikk for å stimulere den europeiske økonomien og skape arbeidsplasser.

LKM

Et norsk selskap som vil etablere produksjon av grafitt, en råvare som brukes i batterier.

Corvus

Et norsk selskap som produserer batterier til maritim sektor, de er ikke en del av det store batterifabrikkprosjektet, men er nevnt som et eksempel på norsk batteriteknologi.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, en viktig institusjon for forskning og utvikling innen batteriteknologi.

Sintef

En forskningsinstitusjon som jobber med å utvikle og overføre teknologi til industrien.

Teknisk Sett

En podcast fra TU (Teknisk Ukeblad) som diskuterer teknologi og industri.

Teknisk Ukeblad, et norsk magasin om teknologi og industri.

DIGI.no

En norsk nettavis om teknologi og digitalisering.

NITO

Norsk Ingeniør- og Teknologiorganisasjon, en fagforening for ingeniører og teknologer.

Tekna

Teknisk Naturvitenskapelig Forening, en fagforening for ingeniører og teknologer.

Bergen

En by i Norge, Orvus har hovedkontor i Bergen.

Kristiansand

En by i Norge, det er produksjon av nikkel, en råvare som brukes i batterier, i Kristiansand.

Stavanger

En by i Norge, Stavanger ble oljehovedstaden i Norge, det var en serie om dette på TV.

NT-Arndal

En fabrikk som Hydro vurderte å bygge, men som ikke ble valgt.

Meldom

En plass i Norge, det er en diskusjon om batterifabrikken i Meldom.

USA

Et land i Nord-Amerika, Panasonic har et stort batteriproduksjonsanlegg i USA.

Europa

Et kontinent, Panasonic vil etablere seg i Europa og ser på Norge som et strategisk sted.

Asia

Et kontinent, EU ønsker ikke å bli avhengig av battericeller fra Asia.

Kina

Et land i Asia, det er bekymring for at EU blir avhengig av battericeller fra Kina.

Midtøsten

En region i verden, EU har vært avhengig av oljeimport fra Midtøsten.

Russland

Et land i Europa, EU har vært avhengig av gassimport fra Russland.

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmot

Guest

Arvid Moss

Similar

9/30/2021

Teknisk sett

Episode 382 – Bodø-spesial III: Lavkarbon aluminium – Hydro

12/17/2020

Teknisk sett

I dag snakker vi med Tom Einar Jensen i Freyr om det som kanskje er Norges største industrielle mulighet på mange årtier: batterier.